Tollforordninger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Historiske toll- og skipsanløpslister
Globalisering i det lange 1700-tallet
Norsk handel med utlandet på 1700-tallet
Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet
Tollmaterialet som kilde
Tollforordninger
Tollvesenet

Tollbeskyttelse av landområder har røtter tilbake til middelalderen i Norge og Danmark, og var tidlig en kilde til inntekter for kongen ved siden av skattene. Her skal vi konsentrere oss om utviklingen på tollområdet og tollforordningene som kom gjennom 1600- og 1700-tallet.

Tollforordningene var uttrykk for en politikk som hadde flere målsettinger, men kan i stort deles opp i to typer toll.

  • Finans- eller fiskaltoll: De skulle sørge for inntekter til statskassen.
  • Beskyttelsestoll: De skulle beskytte og stimulere innenlands industri

Til en viss grad ble også tollen brukt som virkemiddel til å sørge for matsikkerhet i rikets enkelte deler. Grunnprinsippet for beskyttelsestollen på tidlig 1600-tallet skulle også bestå gjennom hele 1700-tallet; Ubearbeidede varer og råvarer fikk utførselsforbud eller høy toll, mens bearbeidede varer og industriprodukter som man selv kunne produsere i Danmark-Norge fikk innførselsforbud eller høy toll. Dette var i stor grad for å skåne og styrke innenlands industri og produksjon. Det var også i tråd med merkantilistiske prinsipper som i økende grad skulle styre samfunnsøkonomien i perioden.

Videre gikk det også et skille mellom det som ble oppfattet som nødvendighetsvarer (som korn, byggematerialer, trelast.) og mer luksuspregete varer (som krydder, finere tekstiler, tobakk og sukker). Nødvendighetsvarer hadde en langt lavere tollsats, og det var luksusvarene – og spesielt varene som etter hvert fikk betegnelsen «de fire species» (tobakk, salt, vin og brennevin) – som skulle utgjøre hovedtyngden av inntektene fra finanstollen.

Tolladministrasjonen og lovgiverne satt i København og forordningene og lovene ble på et vis preget av dette. Det var utviklingen og samfunnssituasjonen i Danmark som ble hensyntatt da tollpolitikken ble utformet. Eksempel på vareslag hvor Norge ble skadelidende. Det ble allikevel sørget for enkelte unntak hva angikk viktige varegrupper for Norge, slik som trelasthandelen. Man fikk også et forbud på import av tørrfisk, for eksempel. På andre områder ble den norske riksdelen styrt slik at det styrket den danske og københavnske delen av riket, som jern- og kornmonopolene (se under).

Ordforklaring: Tollforordning - en lov som justerte hvilke varer og hva slags toll som skulle pålegges. Tollrull – tariffen. Altså nivået på tollen.


Tollover

1611: Det ble innført 20 % toll på varer av gull, messing og jern.

1615-1620: Forbud mot innførsel av bearbeidede huder og utførsel av ubearbeidede huder.

1623: Forbud mot import av silkestoffer.

1625: Den første samlede tollforordning/tollrull. Denne samlet de tidligere forbudene og tollsatsene i en samlet forordning. Bakgrunn i forhøyede krigsutgifter. Generelt lave tollsatser. Bortsett fra krydder var alle fødevarer tollfrie.

1643: Tollforordning. Innførte toll på import av fødevarer.

1651: Tollforordning. Både denne og tollforordningen av 1683 har blitt kalt merkantilismens startpunkt i Danmark/Norge. I denne blir tollen på ferdigvarer hevet.

1655: Ny tollrull. Her fikk utenlandske ferdigvarer høyere toll, mens råvarer fikk lavere toll. Klart merkantilistiske hensyn tatt.

1662: Ny tollrull for Norge

1672: Tollforordning. Ytterligere økning av tollsatsen på luksusvarer (vin, salt og tekstiler). For eksempel fikk fremmede frukter 20 %, mens trelast lå omkring 1 ½ %.

1683: Tollforordning. Her innføres en rekke (ca. 200) import- og eksportforbud, i tillegg til økning i importtollen på luksusvarer. Utførselsforbud på bl.a. gull og sølv, gammelt kobber, eiketømmer, hamp, blår, rå huder, skinn og ull. Innførselsforbud på bl.a. silketøy, isenkram, bearbeidede metaller, klær og lær, i tillegg til en rekke landbruksprodukter. Egen skipsfart skulle styrkes; import av hør, hamp, frø, bly, tinn, jern og stål, bek, tjære, tømmer vin og salt fikk firedobbel toll dersom den ikke var fraktet på et av rikets egne skip. I tillegg ble det innstrammet på straffene for smugling.

1683-rullen skulle føre til diplomatiske problemer for Danmark-Norge. Mange land og spesielt Holland, protesterte kraftig mot forhøyelsestollen på varer fraktet på utenlandske skip. De truet blant annet med importboikott av danske okser.

1686: Opphevelse av 1683-forordningen for hollendernes vedkommende. Aage Rasch skriver: «Resultatet av 1686-rullens ophævelse blev en frygtelig forvirring i hele toldsystemet, idet ingen var klar over, hvilke regler der skulle følges.»

1691: Tollforordning. Full retrett. Her oppheves alle forbudene fra 1683, samt at forhøyelsestollen på varer ført på utenlandske skip senkes fra 400 % til 25 %.

1726: Det innføres monopol for København på import av «de fire species» - vin, brennevin, tobakk og salt». Dette for å gavne Københavns handelsstand, samt bekjempelse av smugling. Også utvidet opplagsfrihet for Københavns borgere.

1730: Jernmonopolet. Forbud mot import av utenlandsk (svensk) jern. Etter ønske fra norske jernverkseiere.

1732: Tollforordning.

1735: Kornmonopolet.

1742:

1745

1752

1762: Behov for å «rydde opp» i alle forbud osv.

1797:

Litteratur

  • Rasch, Aage: Dansk toldpolitik, 1760-1797