Borgestad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Borgestad «set fra syd», her med Gunnar Knudsens buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.
Foto: Gjerpen bygdebok bind 1 (1921).
Borgestad er en gammel herregård i Gjerpen i Skien kommune. Gården ligger mellom bysentrene Skien og Porsgrunn. Hele gårdsanlegget ble fredet i 1985. Borgestad har blant annet vært statsminister Gunnar Knudsens eiendom (1881-1928) og han ervervet den gjennom ektefellen Sofie født Cappelen. Knudsens hovedvirksomhet var skipsrederi, industri og politikk, men han var også aktivt interessert i jord- og skogbruksdriften.

Gården har gitt navn til industriområdet og jernbanestasjonen Borgestad. I 1904 ble Borgestad kapell oppført.

Gårdsnavnet

Borgestad er først nevnt i skriftlige kilder i 1333, som «a Borgastadum». Gammel uttale er /bå:r`sta/. I Norsk stadnamnleksikon drøftes to mulige forklaringer på navnets opphav. Den ene rimelige teorien er at Borgestad er satt sammen av gårdsnavnet Borge, altså nabogården, og -stad. Samtidig er slike sammensetninger med -stad helt uvanlige. Det er derfor like sannsynlig at sisteleddet er gammelnorsk stod (båtstø), eventuelt at førsteleddet er et eldre naturnavn Borg, den nåværende Borgåsen.

Gårdsanlegget

Borgestad
Foto: Lund, Carl: Porsgrund 1807-1907, 1907
Gården består av et lukket gårdsanlegg med hovedbygning, fløyer og store uthusbygninger, parklignende hageanlegg med en gammel nøtteallé, jordbruk og noe skog. Opprinnelig gikk bygdeveien gjennom gårdsanlegget.

Den nåværende hovedbygningen er fra sist på 1600-tallet. Gunnar Knudsen (1848-1928) fikk foretatt en omfattende modernisering med ombygging innvendig og utvendig.

Gården er omtalt og avbildet i flere bøker om norske storgårder.

Eiere

  • Middelalderen: Kirken
  • Fra reformasjonen: Kronen
  • 1638 - ca 1650 - Christen Andersen og enken Anne Gundersdatter. Han var borger i Skien.
  • ca 1650-1691 - Gjert Clausen og enken Anne Gundersdatter som 1. gang var gift med forrige eier. Han var borger i Skien
  • 1692-1695 - Halvor og Søren Borse (svigersønn og dattersønn til Anne Gundersdatter). De var borgere i Skien
  • ca 1695-1719 - Anne Clausdatter (datterdatter til Anne Gundersdatter i hennes 1. ekteskap) og gift med den tyskfødte generalen Johan Arnold. Hun er kjent fra visen «Stolt Anne» skrevet av presten Hans Paus i Kviteseid på stedets bygdemål. Malte portretter av Anne og Johan Arnold har fulgt gården og henger der idag
  • 1719-1731 - Hans Holmboe, major og gift med Marie Amdal (hennes fars 1. ektefelle var søster til Anne Clausdatter)
  • 1731-1760 - Herman Leopoldus Løvenskiold (søstersønn til Søren Borse), kanselliråd og gift med Margrethe Deichman. Hennes mor Else født Rosenmeyer, ble boende på gården da hun ble enke etter biskop Bartholomæus Deichman i Christiania. Etter henne kalles en stue på gården for «Bispinnens», og der er det fortsatt malte veggtapeter fra 1700-tallet.
  • 1760-1787 - Bartholomæus Herman von Løvenskiold (sønn til forrige eier). Han var kanselliråd og forfatter av boken «Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheen Bye med sine Forstæder», Christiania 1784.
  • 1787-1822 - Jacob Aall (død 1826) (onkel til eidsvollsmannen Jacob Aall). Han var i 1. ekteskap gift med Edel Margrethe Løvenskiold, datter til forrige eier. Jacob Aalls 2. ekteskap var med Christiane Elisabeth Boyesen (Ording) (død 1833), i hennes 2. ekteskap. Hun var gift 1. gang med Diderich von Cappelen (død 1794), Skien
  • 1823-1853 - Realf von Cappelen (halvbror til forrige eier)
  • 1853-1881 - Erik Johan Cappelen (sønn til forrige eier), sakfører
  • 1881-1928 - Sofie Knudsen født Cappelen (datter til forrige eier) og ektefellen Gunnar Knudsen
  • 1928-1953 - Erik Cappelen Knudsen (sønn til foregående eiere), ingeniør og skipsreder
  • 1953-1975 - Gunnar Knudsen Borgestad (sønn til forrige eier), skipsreder
  • 1975-2003 - Erik Robert Borgestad (sønn til forrige eier), bonde
  • 2003 - Stiftelsen Borgestad Gård. Styreleder og daglig leder er Petter Borgestad som er sønn til forrige eier. Han bor på og driver gården.


Kilder og litteratur