Laurvig middelskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Laurvig middelskole er en tidligere skole i Larvik kommune. Skolen startet sin virksomhet 1. juli 1824 med 30 elever. Skolens nærmeste øvrighet var forstanderskapet («Inspectionen») bestående av byfogden, sognepresten, overlæreren og én av de eligerende menn, i de første årene Fr. H. Falkenberg. Forstanderskapet hadde vesentlig med skolelokalene og økonomien å gjøre. Mellom forstanderskapet og departementet sto det såkalte «Ephorat», bestående av amtmannen i Jarlsberg og Larvik amt samt biskopen i Tunsberg. De ansatte timelærere og førte tilsyn med undervisningen. Skolens øvrige lærerpersonale, overlæreren og en adjunkt ble beskikket av kongen.

Skolen fikk lokaler i Herregården, hvor det også ble innredet leilighet til overlæreren. Leiligheten var på seks rom, kjøkken og spiserom, dessuten stallrom til en hest og to kuer samt en fuktig kjeller.

I begynnelsen hadde Laurvig middelskole to hovedklasser, men den nederste var delt i to avdelinger. Disse to avdelingene hadde felles undervisning i religion, historie, aritmetikk og skjønnskrift, men atskilt undervisning i latin. Norsk og gresk startet først i øverste avdeling. I øverste klasse var fagene de samme, men tysk og fransk tilkom.

For å bli opptatt måtte de mannlige elevene ha visse forkunnskaper, tilegnet i hjemmet eller ved én av de mange små «privatskolene» i Larvik og være minst ni år gamle. De gikk på skolen det antall år hver enkelt trengte, og det varierte med forkunnskapene, alderen samt evnene.

I starten var det fem timers daglig undervisning i nederste klasse og seks i øverste, fordelt på formiddag og ettermiddag, men fra 1829 ble det fem timer for begge klasser, fra klokka 08:00 til 11:00 (i vintertiden 09:00-12:00) om formiddagen og fra klokka 14:00-16:00 om ettermiddagen, med fri lørdag ettermiddag.

Helt fra begynnelsen av vakte det misnøye at Laurvig middelskole forberedte ungdommene til embetsveien og ikke til borgerlige yrker. Som et forsøk på å bøte på dette ble det utvirket en kongelig resulusjon av 1. september 1829 om at skolen skulle ha tre atskilte klasser og at det skulle igangsettes en særskilt handelsklasse for de elevene som ikke skulle studere. Da handelsklassen kom i gang økte elevtallet fra 40 til 50, men etter et par år sank det brått til under 30. Handelsskolen opphørte i 1834.

Elevtallet varierte kraftig. Ifølge planen skulle skolen ha 40 elever (med handelsklassen 1829-1833 50 elever) og i de første årene var den omtrent sprengt. Høsten 1829 og våren 1830 gikk det 48 elever ved skolen, men neste vinter var tallet nede i 40 og sank så høsten 1831 til 26. De neste årene holdt tallet seg mellom 25 og 28, økte i 1835 til 31, men sank igjen til 25 i 1840.

I 1842 kom det i gang en forberedende borgerskole i samband med middelskolen. Den ble innredet i Herregårdens østre fløy med fire nye pulter, hver til fem elever. Cand. theol. Johs. Berg ble ansatt som lærer ved forberedelsesskolen. Det var stor søkning til den, cirka 25 elever.

En ny plan ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 9. august 1849. Den trådte i kraft 1. september samme år. Ifølge den skulle det tilknyttes en realskole til middelskolen, slik at også matematikk og moderne språk skulle komme på fagplanen. Istedenfor forberedelsskolen ble det to fellesklasser, og på dem skulle det bygge to latinklasser og en realklasse. Alle klassene varte i to år.

Omorganiseringen førte til en utvidelse av personalet, fra tre til seks. Overlæreren fikk tittelen rektor. Elevtallet økte noe: Ved utgangen av 1850 lå det på 53.

Den nye loven om høyere almenskoler av 1869 resulterte i en hel omdannelse av den gamle skolen. Middelskolen og gymnaset ble fra nå av to atskilte skoler, om enn gymnaset skulle bygge på middelskolen. Den nye middelskolen ble bygd opp med seks ettårige klasser som omfattet skolealderen 9-15 år. De tre øverste klassene var i en latinlinje og en engelsklinje, med felles undervisning i alle fag med unntak av latin og engelsk. Realfagene fikk en sterkere stilling enn tidligere.

Da borgerskolen ble avviklet sommeren 1875 gikk storparten av elevene over til middelskolen, som vokste voldomt. Fra 63 i 1870 økte antallet til 98 i 1875. Forberedelsesklassen hadde 35 elever. Skolen avholdt i 1874 for første gang middelskoleeksamen, hvor fire kandidater bestod.

Elevene ved Laurvig middelskole måtte betale for seg.

Den skiftet i 1875 navn til Laurvigs offentlige høiere almenskole.

Rektorer (1824-1849: Overlærer)

Navn Periode
Ahlert Hysing 1824-1867
Nicolai Otto Knudtzon[1] 1867-1875


Herregården

Fotnoter

  1. Knudtzon var rektor ved Laurvig kommunale høiere almenskole til sin død i 1892

Kilder

  • Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 193-196