Vis kilden til Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)

<onlyinclude>'''[[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]''' var en kirke på [[Christiania torg]] i [[Oslo|Christiania]]. Den ble innviet i [[1639]] som ny [[domkirke]], og brant allerede i [[1686]]. 

==Historie==
{{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV]] beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.}}
Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble Oslo flyttet til vestsiden av [[Bjørvika]] og fikk navnet Christiania. [[Hallvardskatedralen]] hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente [[Christian IV]] man måtte gjøre noe med, og i [[1632]] befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og de allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. 

Den [[10. mars]] 1639 kunne kirken innvies. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til [[1642]]. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20&nbsp;000 [[riksdaler]], men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.</onlyinclude>

==Bygningen==

Kirken var et [[renessanse]]byggverk. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød nederlandsk stein. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i [[1635]]. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren. 

Kirken hadde et firkantet tårn med spir, som ikke ble ferdigstilt før i [[1660-åra]]. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne. 

Tomta var liten, antagelig bare omkring 40 meter i utstrekning. For å få plass til størst mulig del av befolkninga ble kirken derfor bygd med fire like store korsarmer omkring et sentralt rom. Dette var den første [[sentralkirke]] i Norden. 

==Interiør==

Interiøret var rikt dekorert.  [[Altertavle]]n var en gave fra stattholder [[Christoffer Urne]], mens en av borgermestrene ga [[prekestol]]en og den andre en [[døpefont]] av marmor. Senere kom det også til et sølvfat til døpefonten. 

Av andre gjenstander som er kjent fra kirken er tre forgylte [[kalk (liturgi)|kalker]] med disker, [[pyxis]]er, ei sølvkanne, to par messinglysestaker og et par store tinnalterstaker på føtter formet som løver. Gravmonumentene i kirken skal ha vært rikt utsmykket. Flere av lysekronene brukes fortsatt i [[Oslo domkirke]]. 

==Kirkegården==

Det ble anlagt kirkegård rundt kirken. Et område på kirkegården ble kalt Rosengården, og var forbeholdt byens beste borgere. Personer av høy stand ble gravlagt under kirkegulvet. Det ser ikke ut til at det var noen gravkrypt under kirken. 

==Brannen==

Den [[21. april]] 1686 brøt den første store [[Bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i Christiania ut da lynet slo ned i tårnet på Hellig Trefoldighet kirke. Klokkene skal ha smeltet og kirkeskipet ble antent. Brannen spredte seg raskt til husene vedsiden av, og omkring en tredjedel av byens hus ble flammenes rov. Den nordligste delen, som var den fattigste og dermed hadde fleste [[bindingsverk]]shus, ble hardest rammet. 

Man forsøkte å redde kirken ved å sprenge [[Latinskolen (Oslo)|Latinskolen]]. Det er usikkert hva resultatet av dette ble, men det store antall gjenstander som er bevart tyder på at brannen i kirken ble slukket før kirken var overtent. Den fikk antagelig ikke større skader enn at den kunne blitt restaurert. 

Det som beseglet kirkens skjebne var et ønske fra [[Akershus festning]] om å få et åpent felt i området. Bebyggelsen tett innpå festningen blokkerte nemlig festningens skytefelt, slik at den ble vanskeligere å forsvare. Det ble derfor bestemt å rive kirken. Den nye domkirken ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] sto ikke ferdig før i [[1697]].

Tomta ble etter rivingen stående ubrukt, men etter midten av [[1700-tallet]] hadde festningen ikke lenger det samme behov for en åpen plass der. [[Prinsestallen]] ble da reist der, og tomta har derfor til tider blitt omtalt som ''prinsestalltomta''. 

==Johanneskirken==

I [[1878]] ble en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)|Johanneskirken]], innviet på samme tomt. Den ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1940|jordskjelvet]] i [[1904]], og ble revet i [[1928]].

==Litteratur==

* Gausdal, Ranveig: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4983.htm «Kirkene på Kristiania torv»] på Byarkivets hjemmeside

[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Etableringer i 1639]]
[[Kategori:Opphør i 1686]]
{{F1}}