Vis kilden til Lokalhistoriewiki-samtale:Hovedside

Det er ikke opplagt hva en skal bruke som underportaler på den her siden. Hvis en bruker det opplagte førstenivået så er dette allerede lenket i venstremargen. Hvis en hopper over et nivå så blir antall oppføringer alt for stort. Jeg heller til å bruke en [[Special:Allpages]] og la denne liste alle portaler, eller å bruke strukturerte oversikter. — ''[[Bruker:Jeblad|Jeblad]]'' 12. jan 2008 kl. 16:58 (CET)

== Sparbu Handelslag x 2 ==

Hei. Ser at Sparbu Handleslag nå er to steder på hovedsida![[Bruker:Kallrustad|Kallrustad]] 19. okt 2010 kl. 09:43 (CEST)

== Søkefelt utanfor skjermbiletet ==

... er nok ein dårleg idé. I alle fall mitt oppsett får søkefeltet i venstre spalte under bolkane ''navnerom, innganger, seksjoner, i fokus, landsdeler, emner (utvalg)'', og då er vi, sjølv på min relativt romslege skjerm, allereie utanfor synsfeltet. Sida er låst så eg kan ikkje rette, men det kan sikkert ein administrator. [[Bruker:Trondtr|Trondtr]] 5. feb 2012 kl. 14:59 (CET).

:Dette er ikke ideelt, nei. Vi skal notere oss at vi får fikset det ifbm neste oppgradering som er rett rundt hjørnet. Takk for at du sa fra! [[Bruker:Marianne Wiig|Marianne Wiig]] 27. feb 2012 kl. 16:49 (CET)

== Eldre fotografier ==
Hei, jeg er interessert i eldre fotografier, som kan lastes ned uten copyrightheftelser. Digitalt Museum, hvordan stiller det seg? [[Bruker:Mbakkel2|Mbakkel2]] 2. feb 2014 kl. 12:27 (CET)

:Du må se under hvert enkelt bilde om det står en fri lisens der. I en del tilfeller kan det også hende at det mangler lisensmerking, men at bildet er gammelt nok til å være fritt allikevel. Du kan også ta en titt på [[Hjelp:Bilderessursar]], hvor det er en del lenker. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukerdiskusjon:Cnyborg|diskusjon]]) 2. feb 2014 kl. 12:36 (CET)

:Her er en side fra Digitalt Museum. [http://digitaltmuseum.no/search?query=larvik&search_context=1&page=2&count=5419&pos=28] Hvor finner jeg lisensene der? Takknemlig for svar! [[Bruker:Mbakkel2|Mbakkel2]] 2. feb 2014 kl. 21:27 (CET)

::Du må gå inn på hvert enkelt bilde. F.eks. på [http://digitaltmuseum.no/things/larvik-bad-236-1915/TEM/BKM.F.001259?query=larvik&search_context=1&page=2&count=5419&pos=24 dette] er det ikke angitt noen lisens, men bildet er tatt i 1915 og skal derfor være fritt. På [http://digitaltmuseum.no/things/redningskyte-33-larvik-oljemaleri/NSM/NSM.NSSR.K15547?query=larvik&search_context=1&page=2&count=5419&pos=32 dette] står det heller ikke noen lisens, men det ble malt i 1952 og er ikke fritt. På [http://digitaltmuseum.no/things/larvik-larvik-bad-gamle-hedrum-herredshus/NF/NF.01002-493 dette bildet] finner du lisensmerket Public domain under bildet, så det er fritt. Det er mulig å gjøre avanserte søk i Digitalt Museum - med [http://digitaltmuseum.no/search?advanced_search=1&query=Larvik&place=&from_year=&to_year=&id=&name=&title=&classification=&producer=&depicted_person=&material=&technique=&event_desc=&license=CC+pdm&license=CC+by&license=CC+by-sa&license=CC+by-nd&license=CC+by-nc&license=CC+by-nc-sa&license=CC+by-nc-nd&js=1 dette søket] får du bare opp frie bilder. Det fanger ikke opp de som er gamle nok til å være frie, men som ikke er merka, men det er et rimelig godt utvalg (3765 bilder) hvor det står lisens på hvert enkelt. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukerdiskusjon:Cnyborg|diskusjon]]) 3. feb 2014 kl. 08:29 (CET)


== Digitalisering av aviser ==
Hei, er det noen som vet hvor langt de er kommet med digitaliseringen av norske aviser, å gjøre dem tilgjengelige på nettet? Jeg er særs opptatt av larviksavisene. Er kopier av avisheadinger ulovlige å presentere i artikler? Takk! Mvh. [[Bruker:Mbakkel2|Mbakkel2]] 3. feb 2014 kl. 17:54 (CET)

:Avisheadinger går stort sett greit, vi har mange av dem inne i wikien. Digitalisering av aviser er det Nasjonalbiblioteket som står for. De har fått gjort mye, men det gjenstår også et enormt materiale - man må nesten henvende seg til dem for å få vite noe om status. [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] ([[Brukerdiskusjon:Cnyborg|diskusjon]]) 4. feb 2014 kl. 08:19 (CET)

::Hei. Sist gang jeg kontakta Nasjonalbiblioteket om dette, var det Stig Bang som svarte. E-post: stig.bang@nb.no Helsing --[[Bruker:Kallrustad|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad|diskusjon]]) 4. feb 2014 kl. 09:29 (CET)

== Trondhjems Borgervæbning ==

Borgervæpningen eller borgerkorpset i Trondhjem var en del av hæren og det militæret forsvaret av byene samtidig som de hadde sivile oppgaver i fredstid. Det var folk blant byens borgere som ble utvalgt. I Trondhjem eksisterte borgervæpningen fra 1659-1881. Den var delt i to grupper, Borgerkorpset, som besto av utskrevne mannskaper blant borgerne i byens fire kvartaler og inndelt i fire kompanier, og Borgergarden, som besto av frivillige fra byens rikere familier. Borgergarden var ridende, og medlemmene måtte selv holde uniform og hest. Især hesten krevde store utlegg, men så var det også med stolthet at familiens gardehest ble vist for besøkende. For og forstå størrelsen på Borgervæpningen så viser en rulle fra 1799 at i det i bare ett av de fire kompaniene nemlig 2'de Tronhiemske Borgercompanie så var det 117 borgere. En kaptein, to løytnanter, en fenrik, sju underoffiserer og 106 menige. De hadde ulike uniformer og farver på disse. Det finnes bilder og uniformer som viser noe av dette. 

Det var magistraten som ga Borgervæpningen sivile oppgaver i fredstid og de måtte delta i byens forsvar ved krig. Stadshauptmannen eller kapteinen var sjef og kommandant for borgervæpningen. Stadshauptmannens uniform var mørkeblå med lyseblå krage, oppslag og rabatter. Nicolay Lysholm ble stadshauptmann i 1788. Hans sønn Jørgen B Lysholm ble også stadshauptmann. Den første borgercapitain som nevnes fra starten i Trondhjem i 1659 er en Giert Hanekam el Bonenkamp av Hollandsk opprinnelse. Kompaniene ble ledet etter militær rangordning. De sivile oppgavene kunne være å holde havna isfri om vinteren, holde ordensvakt og brannvakt. De passet på at vekterne var på plass. De paraderte i byen og holdt eksersis og ga saluttsalver ved høytideligheter. Sånn som garden gjør i dag. De hadde sine egne uniformer og var nok et velkjent og populært innslag i byen i så måte. De hadde en fast paraderute fra Rådstuen, via Torvet til Kalvskinnet. I lov av 28. mai 1881 ble det fastsatt at borgerbevæpningen skulle opphøre.