Vis kilden til Adams-Sønju 1723-1929

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Sønju
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = [[Bingen (Buskerud)|Bingen]]
| sokn          = [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke]]
| kommune       = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke         = [[Buskerud]]
| gnr           = 180
| bnr           = 
| folketellinger=
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = Gårdsbruk
| gateadr       = 
| postnr        = 3330 Skotselv
}}
'''[[Adams-Sønju 1723-1929|Adams-Sønju]]''' var i mer enn 200 år ett av brukene under matrikkelgården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Det er i dag sammenføyd med nabobruket Sønjuhaugen, og gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønjuhaugen med Adams-Sønju]]. Sønjuhaugens historie før 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønjuhaugen 1801-1929]].



===Delingen av Fremmere Sønju i 1723===
Ved et skifte i 1723 ble gården [[Fremmere Sønju 1686-1723|«Fremmere Sønju»]] delt mellom tre brødre - Ole, Anders og Peder Anderssønner. Denne delingen er opprinnelsen til de tre moderne [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]] (også kalt Østre Sønju), [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]] (også kalt Vestre Sønju) og Sønjuhagen, som også omfattet det bruket som i mange år var kjent som Adams-Sønju. Denne gårdparten tilfalt Peder Andersen.



===Ca.1723-ca.1764: Peder Andersen Sønju===
Det er mye som er uklart rundt hva som egentlig skjedde med Peder Andersens gårdpart i løpet av de 30 årene han var eier. I kirkebøkene fra Eiker er han verken registrert med vielse eller barn, så mye tyder på at han har bodd utenfor Eiker det meste av denne perioden. Det er derfor ikke sikkert at det ble satt opp hus på dette bruket i hans tid. 



===Ca.1756-1781: Jacob Adamsen===
En del av Peder Andersens gårdpart må på et tidspunkt blitt overdratt til Jacob Adamsen, som var Peders svigersønn.<ref>Foreløpig har det ikke lykkes å finne noen dokumentasjon verken på eiendomsoverdragelsen eller slektskapet. Kirkebøkene for den aktuelle perioden mangler.</ref>

Jacob Adamsen (ca.1694-1783)<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 9/2-1783</ref> var eier av en gårdpart av Sønju ved skattemanntallet i 1765. Han var blitt viet til Sidsel Persdatter i 1756<ref>Kirkebok for Eiker, trolovelse 12/9-1756, vielse 1/11-1756</ref> (oppgitt uten gårdsnavn i kirkeboka) og Sidsel Persdatter. Det er sannsynlig at hun var datter av Peder Andersen. Ved skattemanntallet i 1765 heter Jacob Adamsens kone Live Pedersdatter. Dette er muligens en feilskrift, eller det kan tenkes at Live er en annen av Peder Andersens døtre.<ref>Det er vanskelig å finne ut av dette, i og med at kirkebøkene fra Eiker mangler for den aktuelle perioden</ref>

Jacob Adamsen hadde tidligere vært husmann under [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], og han hadde to barn fra et tidligere ekteskap, som begge bodde på Sønju sammen med faren og hans nye kone. 
Beboere i 1765 var:
*Jacob Adamsen (A)
*Live Pedersd. (A) (hustru)
*Lars Jacobsen (E) (søn)
*Ingeborg Jacobsd. (E) (datter)
*Ingeborg Syversd. (E) (gl.)

Jacob Adamsen og hans nye kone (enten hun het Sissel eller Live), fikk også barn sammen:
* Ingeborg Jacobsdatter, konfirmert konfirmert 1767<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 26/4-1767</ref> - gift med Lars Torkildsen Myhreeie
*Adam Jacobsen, født ca.1761, konfirmert 1781<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 29/4-1780</ref>
*Søren Jacobsen, født ca.1763, konfirmert 1780<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 30/4-1780</ref>

===1781-1834: Adam Jacobsen===
Adam Jacobsen (ca.1761-1835) overtok gården etter faren straks etter at han var blitt konfirmert, 20 år gammel.<ref>Jordbrukstellingen i 1802: Adam Jacobsen eier efter Skiøde af 8de November 1781 for 380rd</ref>

I 1788 bygslet han bort en plass til den eldre halvbroren Lars, med rett til hustømmer, gjerdefang og sommerhave. Han skulle betale en årlig avgift på 1 riksdaler det første året og seinere 3 riksdaler årlig.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref> Navnet på plassen er ikke nevnt, men trolig dreier det seg om [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]], i og med at Adam solgte denne plassen til Lars Jacobsens sønn, Gullich Larsen, i 1801.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Mastebraaten af denne gd overdraget af Adam Jacobsen til Gullich Larssen med Myrebraaten 1/5 lpT og mellemlaug 120 rd.  Mageskifteskjøde. Dat.30.6.1801. Thl 1.7.1801</ref>

Adam Jacobsen ble gift i 1788 med Gunild Hansdatter (ca.1760-1812) fra Ødegården.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 16/3-1788</ref> De hadde barna:<ref>Folketellingen 1801 + dataregistrertekirkebøker</ref>
* Peder Adamsen, født 1788 - gift med Ragne Larsdatter
* Berthe Adamsdatter, født 1791, konfirmert 1806 - gift med Helge Olsen Berganplassen fra Modum
* Hans Adamsen (1793-1810)
* Jacob Adamsen, født 1795
* Anders Adamsen, (1798-1799)
* Anne Adamsdatter (død 25.05.1800)
* Ingeborg Adamsdatter, født 1800 (død før 1801?)
* Torger Adamsen, født 1801

Husene på gården skal ha blitt satt opp i 1798.

I 1802 hadde gården en utsæd på 3 tønner, og buskapen besto av 1 hest, 3 kuer og 3 sauer. Det var skog til gjerdefang og brendeved, samt noe til salg. Gården hadde ei kvern i Bingselva som ble ansett for å være så betydelig at det ble verdsatt til 100 riksdaler.

I 1804 ble plassen [[Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)|Myrbråtan]], skyldsatt til 1/3 lispund, solgt til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Skjøte datert 30.06.1804, tinglyst 29.07.1804</ref>

I 1807 ble den øvre delen av plassen [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]] solgt til Ole Jørgensen, men ifølge skjøtet skulle plassen fortsatt svare en årlig avgift på 1 riksdaler til gården.<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet dat.29.6.1807, tinglyst 30.6.1808.</ref>

Ved skiftet etter Gunnild Hansdatter i 1812 ble enkemannen Adam Jacobsen overdratt gården, med landskyld 2 1/2 lispund, for 1500 riksdaler. <ref>Panteregister III-1, fol.66b: Datert 4.8.1812, tinglyst 26.10.1812.</ref> Ved en skyldsetningsforretning to år seinere ble imidlertid gårdens skyld redusert til 2 1/10 lispund, i forbindelse med at 1/5 lispund av skatteskylden ble overført til Kinnes.<ref>Panteregister V-12, pag.45: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>

I 1817 giftet Adam Jacobsen seg på nytt, med Marthe Torgersdatter Borge.

===1834-1853: Helge Olsen Berganplassen===

I 1834 solgte Adam Jacobsen gården til svigersønnen Helge Olsen Berganpladsen for 850 spesidaler. Samtidig fikk han og Marthe Torgersdatter et årlig livøre av gården. <ref>Panteregister III-1, fol.70b: Skjøte og livørekontrakt datert 6.5.1834, tinglyst 22.5.1834.
</ref> Adam døde alt i 1835, mens Marthe levde til 1862.

Helge Olsen (ca.1788-1853) og Berthe Adamsdatter (1791-1861) hadde alt mange barn da de tok over gården:
*Helene Helgesdatter (1812<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010070037 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 18/10-1812. NB. Farens navn er her oppgitt til John Helgesen Berganeie. Dette må være en feilskrift, siden det ikke er noe som tyder på at Birthe hadde vært gift tidligere (hun er oppført som "Pige" ved bryllupet i juni 1812 eller at Helene skulle være "uekte barn", det vil si at andre enn Helge Olsen skulle være faren.</ref>-1862) - gift 1845 med Helge Didriksen Sønju
*Gunnhild Helgesdatter, født 1815<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010072582 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 9/3-1815.</ref> - død i 1816. 
*Ole Helgesen, født 1816 <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010074180 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 12/8-1816]</ref>
*[[Anders Helgesen (1820-1893)|Anders Helgesen]] (1820-1893) - gift første gang med i 1846 med Marthe Christendatter Klægstad og andre gang i 1886 med Anne Olsdatter Ingebu
*Gunnhild Helgesdatter, født 1823 - gift 1856 med Christian Andreassen Reiersrud. 
*Torger Helgesen, født 1825 - gift 1853 med Dortea Andersdatter Borge
*Hans Helgesen, født 1831

===Delingen av gården i 1853/54===

Etter Helge Olsens død, solgte Berthe Adamsdatter gården til sønnen Ole for 1556 spesidaler. <ref>Panteregister III-3, fol.18a: Skjøte datert 18.08.1853, tinglyst 13.09.1853 - henv. til panteboka fol.628.</ref> Samtidig ble imidlertid gården delt i to, da Ole solgte den søndre halvdelen til broren Torger Helgesen for 603 spesidaler. <ref>Panteregister III-3, fol.18a: Skjøte datert 24.08.1853, tinglyst 14.09.1853 - henv. til panteboka fol.629.</ref>

Den nordre delen, med plassen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad]], tilfalt Ole Helgesen og fikk løpenummer 592a (seinere bnr.12) med en landskyld på 4 ort og 17 skilling. Dette ble seinere bruksnummer 12. Den søndre delen, som tilfalt Torger, fikk løpenummer 592b (seinere bnr.13), med en landskyld på 4 ort og 16 skilling. <ref>Panteregister III-2, s.18: Delingsforretning, avholdt 18.4.1854 og avhjemlet 19.6.1854</ref> Det gamle gårdstunet lå på den søndre halvdelen, og dette bruket beholdt navnet «Adams-Sønju». I 1929 ble den kjøpt av eieren av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). Husene ble deretter revet, og Adams-Sønju forsvant som eget bruk, men ved en sammenføyning av bruksnumre i 1951 fikk hele gården Adams-Sønjus gamle bruksnummer, altså bnr.13. 



===1855-1893: Anders Helgesen===
Alt året etter at gården var blitt delt tok Torger Helgesens eldre bror, [[Anders Helgesen (1820-1893)|Anders Helgesen]], gården på odel for 140 spesidaler.<ref>Panteregister III-3, s.401: Odelsskjøte datert 11.8.1855, tinglyst 18.8.1855</ref>

Anders ble gift i 1846 med Marthe Kristensdatter Klægstad (1823-1884).<ref>Født på Lie 27.7.1823 og død på Sønju 16.7.1884, ifølge Sidsel Sønju.</ref> De hadde barna:
*Hans Andersen, født 1847.
*Christian Andersen, født 1849<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/9-1849</ref>
*Johannes Andersen, født 1853 <ref>Kirkebok for Eiker, dåp 8/5-1853</ref>
*Marthinus Andersen, født 1855<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/4-1855</ref>
*Anders	Andersen, født 1859<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 25/2-1860</ref>

Ved folketellingen i 1865 ble det dyrket 3/16 tønner rug, 1/4 tønner bygg, 4 tønner havre og 1 tønne poteter på gården, og den hadde 1 hest, 3 kuer og 1 sau.

Ved folketellingen i 1875 bodde fortsatt de to yngste sønnene hjemme på gården.

Anders Helgesen ble enkemann 1884, og han giftet seg på nytt i 1886, med Anne Olsdatter Ingebu.

I 1887 ble det tinglyst en festeseddel på skoletomt til Øvre Eiker skolekommune på 10 år. <ref>Panteregister III-3, s.401: Festeseddel datert 22.3.1887, tinglyst 19.4.1887</ref>

I 1891 ble parsellen [[Tyvesnaret og Hauganruta (Øvre Eiker, 180/33)|Tyvesnaret]] skilt ut fra gården, men den ble ikke frasolgt.<ref>Delingsforretning hvorved en fraskilt Parcel Tyvesnaret m.m er skyldsat for 90 øre afh 17 thl 20 okt 1891</ref>

Folketellingen 1891:
*Anders Helgesen f. 1820 (Modum) (m/hf/g)
*Anne Olsd. f. 1863 (Nore) (k/h/g)
*Olava f. 1886 (Eiker) (k/d/ug)
*Andreas f. 1890 (Eiker) (m/s/ug)

*Johannes Andersen f. 1853 (Eiker) (m/hf/g)
*Eline Tomasd. F. 1850 (Modum) (k/h/g)
*Tomas Kristian f. 1876 (Skauger) (m/s/ug)
*Anders Kornelius f. 1878 (Drammen) (m/s/ug)
*Georg Martinius f. 1880 (Drammen) (m/s/ug)
*Jørgen Herman f. 1886 (Drammen) (m/s/ug)

===1893-1923: Johannes A. Sønju===
Da Anders Helgesen døde i 1893, overtok sønnen [[Johannes A. Sønju (1853-1923)|Johannes Sønju]] som eier. Han var blitt enkemann to år tidligere, da hans første kone, Eline Thomasdatter, døde. Da Johannes giftet seg på nytt i 1894, med Hanna Mathea Magnusdatter Sætre<ref>gift i Haug kirke 28. januar i 1894</ref>), ble det holdt skifte etter Eline. Det ble gitt panterettsutlegg til de fire sønnene på til sammen 5.276 kroner.<ref>Panteregister III-3, fol.401: Ved skifte efter Elvine Thomasen og gj mand udlagt Enkemanden Johnnes Andersen m.fl.e for kr 5206,76 - thl 16 Jan 1894</ref>

Ved folketellingen i 1900 bodde Johannes og familien fortsatt på [[Bergan (Modum)|Bergan]] på [[odum kommune|Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037118001328 Folketellingen 1900: Modum herred - krets 25, liste 8: Bergan]</ref> Noen år etter etablerte han [[Holtefjeld sanatorium]] ved [[Smedstjern (Flesberg)|Smedstjern]] i [[Flesberg kommune|Flesberg]] og flyttet dit. Adams-Sønju ble dermed stående ubebodd i flere år.

I 1901 ble det holdt en utskiftningsforretning over skogen, der rettighetene til [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]], [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] og [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]] ble avløst.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udskiftning hvorved bno 7, 15 og 31s skogrettigheder i d.E er afløste - thl 12 Jan 1901</ref>

I 1920 ble det tinglyst en uthogstkontrakt fra Johannes Sønju til Nils Nilsen Klægstad på skog under gården til en verdi av 160 000 kroner.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udhugstkontrakt fra Joh Sønju til Nils Nilsen Klægstad paa skog av d.e.m.fl for 160 000 kr, dat 2 tgl 22 novbr 1920</ref>

Johannes Sønju eide også flere skogeiendommer i [[Eiker]], [[Sigdal]] og [[Flesberg]], samt [[Blårud flusspattgruve]] i [[Sandsvær]] og et par bygårder i [[Oslo]]: [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 15 og [[Rosteds gate]] 16. Alle eiendommene var imidlertid sterkt belånte, slik at boet var insolvent.



===1923-1929: Johannes Sønjus konkursbo===
Da Johannes Andersen Sønju døde i 1923, viste det seg at han hadde tatt opp lån i en rekke banker, til sammen over 1 million kroner. Etter at boet var gjort opp, var nettogjelden på kr.511 518,19. En av de største kreditorene begjærte boet konkurs, og bobehandlingen ble fullført først i 1929. Da ble Adams-Sønju solgt til Hans E. Østerud, som var eier av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]].<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929</ref>

Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13,  som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju.



==Kildehenvisninger:==
<references/>

[[Kategori:Garder]]{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]