Vis kilden til Alette Busch Beyer (1726–1810)

'''[[Alette Busch Beyer (1726–1810)|Alette Busch Beyer]]''' var gårdeier og næringsdrivende i [[Trondheim]]. Hun var født inn i slekta [[Busch]], og ble gift med handelsmann [[Otto Beyer (1711–1778)|Otto Beyer]] (1711–1778). I Chr. Thaulows ''Personalhistorie for Trondhjem og omegn'' fra 1919 er det en frodig beskrivelse av henne: «Denne enke var det største Fruentimmer i Trondhjem saavel af Høide som af Korpulence, og siden hiin tid har ingen viist sig i saae stort Format».<ref>Sitert fra Mona 2004: 33.</ref> Fokuset her er på fysisk størrelse, men det er ingen tvil om at Alette Beyer også var en størrelse i byens næringsliv som en av Trondheims mektige kjøpmannsenker.

Hun var datter av auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] (1692–1777) og [[Margrethe Bukhof]]. De fikk ti barn, hvorav to døde i ung alder. Da Alette var ni år gammel døde mora, og faren satt igjen alene med åtte unger. Etter fem år som enkemann fikk ungene ei stemor, [[Stinken Krenkel]]. 

Den 18. januar 1758 ble Alette Busch gift med Otto Beyer fra [[Flensburg]]. Hun var 32 år gammel, mens han var en enkemann på 47. Det ble ingen barn i ekteskapet, og han hadde heller ikke barn fra sitt første ekteskap. De adopterte hennes brorsønn Otto Busch, som tok navnet [[Otto Beyer d.y.]] etter sin adoptivfar. Etter tjue års ekteskap ble hun enke, og hun arva da parter i [[Røros kobberverk]], [[Selbu kobberverk]] og gården [[Halset (gård i Trondheim)|Halset]] på [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]]. Som enke tok hun selv kontroll over forretningene, framfor å finne en mann til å bestyre dem slik mange enker gjorde. Først i 1801, som 74-åring, overdro hun eiendommene til adoptivsønnen.

Hun beholdt bygården hun bodde i, [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] 8. Der hadde hun i 1801 hele sju tjenere: [[Inger Schmidt]] var personlig oppvarter for henne, og tillegg var det ei husholderske, to tjenestejenter, en kusk, ein tjener og en gårdsgutt.<ref>{{folketelling|pf01058434004564|Alettha Busch|1801|Trondheim kjøpstad}}.</ref>

Alette Beyer ga flere store gaver til institusjoner i byen, blant annet 500 [[riksdaler]] til [[Trondhjems borgerlige Realskole]] og 2000 riksdaler til [[Domsognets friskole]]. Hun ga også en [[messehakel]] til [[Klæbu kirke]].

Hennes fysiske størrelse er ikke til å komme bort fra, og da Otto Beyer d.y. fikk bygd ei stor brygge, [[Beyerbrygga (Trondheim)|Beyerbrygga]], ble den på grunn av omfanget hetende «Madam Beyer» på folkemunne. 

[[Alette Beyers veg (Trondheim)|Alette Beyers veg]] på [[Halset (Trondheim)|Halset]] fikk navn etter henne i 1957.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01058434004564|Alette Busch Beyer}}.
* Mona, Marte: ''Berømte og gløymde trondheimskvinner''. Utg. Samlaget. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032908028}}.
* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}..

{{DEFAULTSORT:Beyer, Alette Busch}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Gårdeiere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1726]]
[[Kategori:Dødsfall i 1810]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}