Vis kilden til Andreas Olai Jensen

[[Fil:Andreas Olai Jensen 1960.png|alt=|miniatyr|Andreas Olai Jensen, fra 1960{{byline|Digitalt fargelagt fra original}}]]
[[Fil:Andreas Olai Jensen 1936.png|alt=|miniatyr|Andreas Olai Jensen, bryllupsportrett, [[25. juli]] [[1936]]{{byline|Digitalt fargelagt fra original}}]]
'''[[Andreas Olai Jensen]]'''<ref>{{hbr1-1|pv00000007430933|Andreas Olai Jensen}}</ref> (født [[10. august]] [[1908]] i [[Hamarøy]], død [[30. mars]] [[1975]] i [[Bodø]]) var smed, sveiser, gårdbruker og lokalt samfunnsengasjert som skapte seg bosetning og familie på gården Fjelltun ved Sandnesvatnet i [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] fra sent 1930-tallet

==Oppvekst==
Født på [[Hoffmannselv]] gård ved [[Sandnesvatnet]] i [[Sagvassdalen]] i Hamarøy i [[1908]] av foreldrene [[Ole Martin Jensen]] og [[Anna Karoline Olsen]]. Ole Martin  hadde flyttet ut av barndomshjemmet og nabogården [[Kirkfjell]] i [[1906]] på grunn av plassmangel, og leid gården [[Hoffmannselv]] som da stod tom. Andreas var 7. barn som var født i familien siden foreldrene giftet seg 10 år tidligere, bare 20 og 18 år gamle. Ole Martin levde av skogen og fiske, og forsøkte seg med sagbruk ved elva i nærheten, men selv om de var nøysomme, var det stor fattigdom hos dem, og de måtte ha hjelp av fattigkassa for å overleve. 3 av søsknene til Andreas overlevde ikke barndommen, og når Andreas var 18 måneder døde også moren hans. Anna døde da hun bare var 30 år, som også hennes mor og mormor før henne hadde gjort. Det var langt og uframkommelig, til myndigheter fra Hoffmannselv på den tiden, og prest og kirke kunne ikke involveres i begravelse før 2 måneder etter dødsfallet.

Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1|pf01074272000920|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann|kb20060828070185|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården. 

Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant [[Johan Hoff Ellingsen]] eide. Han så at Andreas var nevenyttig og flink, og sa til Andreas at han kunne låne penger av ham for å utdanne seg til ingeniør. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.

==Arbeidsliv==
På [[1930-tallet]] begynte byggingen av riksveien igjennom fylket og kommunen, og det var arbeid å få blant de lokale unge menn. Det var tungt manuelt arbeid med rydding av skog, jord og fjell, men Andreas tok det arbeidet han kunne og fikk, og viste seg som en flittig og iherdig arbeidsmann. Hans arbeidsinnsats ble lagt merke til, og i [[1934]] fikk han fast arbeid i [[Statens vegvesen|Statens Vegvesen]], som borsmed (bygging og vedlikehold av fjellrydningsredskap). Andreas var eneste i familien som da hadde fast arbeid, og det gjorde hans situasjon langt bedre. Andreas ble etter hvert en dyktig borsmed og reparatør som alle arbeidslag gjerne ville ha. Han ble da også av oppsynsmannen satt på de plasser hvor fjellet var mest vrient. Etter at veganlegget var ferdig, arbeidet han som vegvokter i noen år, men sluttet med det og begynte som smed og sveiser da vegvesenet bygde verksted på [[Kråkmo]], i nærheten av hans barndomssted ved Sandnesvatnet. Han ble også en dyktig sveiser som sjelden så noe umulig når det gjaldt sveising. Av Vegvesenet ble han sendt til større og mindre oppdrag både i [[Salten|Saltens]] og [[Ofoten|Ofotens]] distrikt, og bygde opp og sveiset sammen bl.a. jernkonstruksjonene til 20 ferjeleier rundt om i fylket. De senere årene i arbeidslivet hans trakk han seg tilbake fra kommunale gjøremål da hans arbeidsplass var på to steder. I vinterhalvåret arbeider han ved vegsentralens verksted i Bodø, og sommerhalvåret ved Kråkmo brøytestasjon.

==Hell i uhell==
Ikke lenge etter at han hadde begynt arbeidet hos Vegvesenet i [[1934]] fikk han [[tuberkulose]]. Denne folkesykdommen var ikke enkelt å få bukt med, og et alvorlig tilbakeslag for Andreas. Han ble sendt til [[Vensmoen Sanatorium]] for behandling. Der traff han en annen pasient, [[Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen|Jensine Strømnes]], som ble hans livsledsager. Jensine var fra [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] i Lofoten, og flyttet til broren sin i [[Harstad kommune|Harstad]] for rekonvalesens etter behandlingen av sykdommen. Andreas dro dit til henne, og de giftet seg der i [[Trondenes kirke]] [[25. juli]] [[1936]].

==Tilbake i Hamarøy==
Paret bosatte seg i Hamarøy i [[1936]], og fikk husvære i Steinbakken ved [[Innhavet]], og [[10. mars]] [[1938]] ble sønnen Audun født. 2 år senere, [[14. mars]] [[1940]] ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for verten, og paret fikk leiekontrakten oppsagt. 

Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et rasområde på nordsiden av sjøen. Andreas slo til. 

For bosted i mellomtiden åpnet yngste søster til Jensine, Nikoline i Lofoten, huset sitt for familien, og gav beskjed om at de kunne bo hos dem. Andreas hadde jo arbeid, og flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt i Hoffmannselv, mens resten av familien dro til Lofoten. Datter Gulla ble således født der [[17. desember]] [[1941]]. Sommeren [[1942]] reiste Jensine og barna tilbake til Hamarøy, og flyttet inn på Hoffmannselv med Andreas.

==Fjelltun==
Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag [[17. desember]] [[1942]] lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans Asbjørn, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i [[1951]].

Andreas og Jensine startet på samme tid [[Fjelltun camping]], både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.

== Lokalt engasjement==
Andreas var engasjert i det som skjedde i lokalmiljøet, og var opptatt av rettighetene til hvermannsen. Han var medlem av kommunestyret i 12 år, og skolestyret i 25 år. Han var også medlem av likningsnemnda og likningsrådet, medlem av småbruk- og bustadnemnda, nestformann i arbeidsformidlingen, formann for arbeidstilsynet, formann i sosialstyret, og nestformann for krigsskadenemnda 1945-47. I tillegg var han domsmann i [[Hålogaland lagmannsrett]], og hadde ellers en rekke viktige tillitsverv innen kommunen. Han var tilsluttet [[Arbeiderpartiet|Det Norske Arbeiderparti]] siden [[1933]]. Han stiftet også Innhavet vegarbeiderforening i [[1936]], og var dens formann i ca. 20 år. 

== Familieliv ==
Andreas og Jensine fikk 3 barn, Audun (1938), Frøydis (1940) og Gulla (1941), som alle fikk god utdannelse som Andreas ønsket. Selv var Andreas var en stille, kjærlig og sindig person, som lot handling tale for hvem han var. Han snakket aldri om sin barndom, og de vanskeligheter han måtte overvinne gjennom fattigdommen og hardt arbeid for å skape livsgrunnlag for familien sin. På [[1950-årene|1950-tallet]], hadde han arbeidsdag fra 08 til 16:30 (kl 14 på lørdager), til/fra han kjørte med sin motorsykkel fra Fjelltun. Når han kom hjem spiste han middag, og sov en halv time på kjøkkengulvet med kjeledressen under hodet, og deretter jobbet han til 21-22 tiden på Fjelltun med utvidelse av gården, og senere med bygging av campinghytter for campingplassen. Familien fikk beskjed om at han kunne hentes til våningshuset når det var skøyteløp på radioen og [[Hjalmar Andersen|Hjallis]] skulle gå, samt senere, på [[1970-årene|1970-tallet]], de ganger TV-serien [https://no.wikipedia.org/wiki/Onedinlinjen Onedinlinjen] gikk. Unntakene for kveldene var de gangene han skulle møte i en av de mange kommunale nemndene, hvor kommunen sendte taxi ned til Sandnesvatnet for å hente ham. På søndager hadde på sin pen-skjorte, leste bøker, og tok en lang middagshvil.  

==De siste årene==
På slutten av [[1974]] begynte Andreas å føle seg skrall. Han ble innlagt på sykehus i Bodø, hvor de etter hvert oppdaget at Andreas hadde kreft. Han døde [[30. mars]] [[1975]], 66 år gammel.

==Bilder==
<gallery>
Fil:Andreas Jensen 1929 (ca).png|Andreas Jensen, ca 21 år. 
Fil:Arbeidslag bygging av Riksvei 50 - 1936 Hamarøy.png|Arbeidslag for bygging av riksvei 50. Sommeren [[1936]]
Fil:Arbeidslag Riksvei 50 - 1938 (ca) Hamarøy.png|Arbiedslag for riksvei 50. [[1938]]
</gallery>
==Referanser==
<references />
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
[[Kategori:Sveisere]]
[[Kategori:Smeder]]
{{bm}}
{{DEFAULTSORT:Jensen, Andreas Olai}}
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]