Vis kilden til Apokope

'''[[Apokope]]''' er et språklig fenomen, der lyder eller stavelser i slutten av ord bortfaller. Dette skyldes ofte at den siste stavelsen var trykksvak. I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope, nemlig [[Trøndelag]] og [[Nordland]]. I Nordland har så godt som alle trykksvake -e-er bortfalt, mens det i Trøndelag ikke er apokope i [[jamvektsord]].

Eksempelvis blir norrønt ''å lika'' og ''å kasta'' til ''å lik'' og ''å kast'' både i Nordland og Trøndelag. I jamvektsord utjevner man i Trøndelag ved å forlenge rotstavelsen, mens man i Nordland har apokope. Dermed blir norrønt ''å bera'' og ''å vera'' til ''å bærra/bårrå'' og ''å værra/vårrå'' i Trøndelag, og til ''å bær'' og ''å vær'', i Nordland. Merk at dette er hovedregelen; særlig i byene og blant yngre personer i Trøndelag kan man finne apokope også i jamvektsord.

Det finnes også apokope enkelte andre steder, men da gjerne bare i stavelser lenger vekk fra den trykksterke stavelsen, f.eks. at ''båtane'' blir ''båtan''. 

Navnet på fenomenet kommer fra gresk ἀποκοπή, som betyr 'avkutting'.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Apokope|nb}}.

[[Kategori:Norsk språk]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
{{bm}}