Vis kilden til Arbeidstjenesteleir i Andebu 1940-45

'''[[Arbeidstjenesteleir i Andebu 1940-45]]'''

[[Arbeidstjenesten]] (A.T.) hadde en leir i [[Andebu kommune]] i [[Vestfold]]. I Vestfold ble det bygget opp leire for A.T. i og utenfor de fleste byer.

Med hjemmel i Lov om nasjonal arbeidsinnsats ble alle menn født i 1921, 1922 og 1923 som ikke tidligere hadde gjort innsats i [[Arbeidstjenesten]], pålagt å melde seg til registrering på landets arbeidskontorer – med unntak av de tre nordligste fylkene.

Hensikten var, etter loven, å skaffe arbeidskraft til jordbruk og skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet og andre viktige bedrifter. Tjenestetiden var 6 måneder.
Unnlatelse av registrering var straffbart, men det er tvilsomt om påleggene ble etterkommet i noe særlig grad.
Allerede i 1943 hadde ryktene begynt å svirre om at ungdom som hadde latt seg registrere risikerte å bli sendt til Tyskland for krigstjeneste, [[Hjemmefronten]]s ledelse besluttet derfor å aksjonere, og arbeidskontoret i [[Oslo]] ble sprengt 20. april 1943 av sabotører i [[Osvald-gruppa]]. Alle arkivkort ble ødelagt.

16. mai 1944 ble det aksjonert mot arbeidskontoret i [[Tønsberg]] av Osvald-gruppas avdeling [[Saborg/Vestfold|Saborg]] i [[Vestfold]], ledet av [[Harry Sønsterød]] (dekknavn «Anna»). 
Arbeidstjenesten (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-årene. Under [[okkupasjonen i 1940|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]], men virksomhet her ble ikke ansett for straffbart etter krigen.

Arbeidstjenesten var inndelt i 5 arbeidsdistrikter.

2. arbeidsdistrikt: [[Opland fylke|Opland]], [[Buskerud]], Vestfold og [[Telemark]]; 20 arbeidsleire.

Den tyske arbeidstjenesten AT skulle gjøres obligatorisk fra våren 1941. Vestfold lå organisert under "2. arbeidsdistrikt".

2. Vestfold sveit, Andebu.

Kjærås i Andebu ble stedet for en ny AT-leir. Mannskapene som ble kalt inn til tjeneste den 1. juni kom stort sett fra den nordre delen av Vestfold. Arbeidet besto hovedsakelig av senkningen av Kjæråselva, men på grunn av det store arbeidet dette krevde kom arbeidet ikke i gang i 1943. Oppgavene ble da vesentlig bestående av rydding av kulturbeiter og grøfting. Det ble også anlagt et nytt vannbasseng, samt nye veier. I Ramnes ble det også forlagt en tropp, og denne skulle ta fatt der hvor arbeidet ble avsluttet året før. Et lag ble satt inn i ved- og tømmerhogst ved Dalsroa. I [[Hvarnes sogn|Hvarnes]] i [[Lardal kommune|Lardal]] ble det forlagt et arbeidslag for vedhogst i 1943.

=== '''Kjærås''' ===
{{thumb|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.|Bjørn Marum Olsen|2024}}
Ca. 25 km nord for [[Sandefjord]] ligger Andebu. På Kjærås ca. et par kilometer sør for Andebu sentrum, i retning mot Kodal langs fylkesvei 305 [[Kodalveien (Sandefjord)|Kodalveien]], lå det en tysk arbeidsleir, såkalt A.T. 

Man kan fremdeles om våren tydelig se på jordets østside vendt vest mot jordet – trinn innhugget i selve skråningen (se bilde). Dette er en tribune hugget i sten. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på apellplassen. 

En av brakkene fra leiren ble flyttet til Åsen hyttefelt ved Askjemvannet. 



=== Tidsvitner: ===
Intervju med '''Oddvar Myhre''' (1923–2023) foretatt av Ragnar Berg (1918–1989):

Under okkupasjonen ble det innført ordning med pliktig arbeidstjeneste for menn og oppretting av flere såkalte AT-leirer der som ble innkalt til denne tjenesten var de som normalt skulle vært inne til militærtjeneste- En leir ble opprettet på Kjærås i Andebu våren 1943. Her ble det oppført flere brakker og det hele var organisert etter militært mønster med leirsjef og befal.

Sommeren 1943 var det visstnok et belegg på ca. 150 mann fordelt på tre tropper. Hver tropp var igjen inndelt i 3 lag med lagfører og nestlagfører. Leirlege var dr. Scott, Sem.

En av dem som var innkalt og deltok i denne tjenesten var Oddvar Myhre, Kodal. Vi lar Myhre selv fortelle fra denne tjenesten:

"Det vi fikk utlevert var arbeidsuniform og trebunnstøvler. I stedet for gevær fikk hver av oss en spade og den skulle være blankpusset. VI hadde en god del sluttet orden og vanlig eksersis. Etter tur hadde vi kjøkkentjeneste og leirtjeneste. Melkeforsyningen til leiren måtte vi hente hos Kolbj. Hotvedt, Åsgård. Så vidt jeg husker var leirsjefen en ved navn Åserud (visstnok motstandsmann?)".

Aktiviteter og underholdning i leiren?"

Ja, vi hadde flere ganger tilstelninger i leiren og også forskjellig underholdning, bl.a. sankthansaften. Ellers var det som navnet sier forskjellig arbeid vi skulle utføre. Det var grøfting og nydyrking, ved siden av skogsarbeide, særlig vedhugging. Vi var en tid oppe ved Åletjønn og en tid ved Ødegården i Hvarnes."

Noen politisk påvirkning?

"Nei, jeg tror ikke jeg kan si det. Jeg tror nok de fleste av befalet var N.S., men i den daglige tjenesten kunne en ikke merke særlig til dette".

Arbeidstjenesten var likevel et omstridt tema og ble også bekjempet fra patriotisk hold.

Arbeidstjenesten på Kjærås, av Oddvar Myhre (1923–2023):

Når en kjører til Andebu fra Kodal og kommer til Kjærås, ser en på høyre siden (øst for veien) noen trappelignende steinsettinger i lia. Hva dette er skal jeg komme tilbake til. Vil først fortelle hva Arbeidstjenesten var. Det var gutter i 19–20-årsalderen som ble innkalt til «samfunnsnyttig» arbeid. Hele systemet var lagt opp etter militært mønster. Vi fikk utdelt arbeidsuniform, perm-uniform, skjorte, lue, sokker, forkluter, støvler med trebunn og spade.

Alle klær måtte ligge nøyaktig ordnet i skapet, det samme med sengen. Ble det en liten skrukk, så var detpå’n igjen til de var fornøyd. Tjenesten varte 6 måneder.

Skal nå fortelle litt om leiren på Kjærås. Den bestod av:

En mannskapsbrakke (senere flyttet til Åsen hyttefelt).

En brakke som bestod av spisesal, kjøkken, kontorer og rom for befal.

Et hus hvor det ble oppbevart mat.

En brakke som var depot for utstyr.

En latrinebrakke med jerndunker og vaskeplass.

Vi ble innkalt og møtte våren 1943 og ble inndelt i tre tropper. En tropp bestod av tre lag (et lag ca. 10–12 mann). Befalet bestod av leirsjef, nestsjef, 3 troppsjefer, 9 lagledere, kjøkkensjef, forsyningssjef, helseassistent og en del andre stillinger. I alt var vi ca. 150 stykker.
Arbeidet inne i leiren var kjøkkentjeneste som stort sett var å skrelle poteter, vaske opp og vaske gulver i spisesal og kjøkken. Leirtjeneste var å vaske gulver hos befal og vaske latriner. De som hadde gjort eller sagt noe som ikke passet ble satt til å vaske latrinedunkene eller utendørs arbeid i leirområdet. Utetjenesten bestod av kulturarbeid, Der Torbjørn Kjærås har bygger og videre oppover i daln var det skog og villniss. Dette området ble hogd og ryddet. Vi hadde stubbebryter til å dra opp røtter med.

Så tilbake til trappene i lia. Nedenfor disse ble det satt opp scene for opptreden. Trappene fungerte som sitteplasser. Jeg var med og bygdfe dette amfiet.

Oppholdet i leiren var til tider både godt og vondt. En måtte lære seg å godta orden og hard disiplin. De som ikke klarte dette, hadde det ikke lett. Det ble straff og arrest, for det var en arrest i leiren. Alt befal var sikkert nazister, men det var sjelden at dette kunne merkes. Det var ingen vits å gi seg i diskusjon med befalet. Vi måtte finne oss i alt. Vi var underlagt systemet.

Det gikk også rykter i leiren om at vi skulle bytte spaden med gevær og bli sendt til fronten.

Det var også snakk om at vi skulle rømme til skogs, men Milorg hadde sine komtakter innad i leieren. Vi fikk beskjed om å holde oss i ro, da de ikke kunne ta imot oss. Ingen visste og ingen spurte hvor disse beskjedene kom fra. Etter ca. en måned ble 10–12 stykker – jeg var blant disse – flyttet til Åletjern på skogsarbeid under ledelse av en lagfører som hette Skedsmo.

Vårt første oppdrag var skogplanting i området rundt Åletjern og Trollsvann. Jeg mener å huske at vi plantet mange tusen planter. Siden ble det til å hugge tømmer og ved. Vi hadde det rimelig greit ved Åletjern, fritt og fint. Vi kunne også skaffe oss en panne ørret når vi hadde lyst på forandringer i kosten. Det ble gjort på den måten at vi slapp på litt vann fra dammen slik at det ble mer vannføring i elva. Da nappet ørreten villig. Dette var jo ikke helt lovlig, men skogsjefen i Einarsrød var grei med oss, bare vi ikke dreiv rovfiske.

Når det gjaldt permisjon i helgene, fikk vi akkord av lagfører. Da fikk vi perm, kanskje allerede torsdag.

Alt har en ende, også oppholdet ved Åletjern. Noen av oss ble sendt til Ødegården i Hvarnes, også der på hogst. Jeg husker at tiden i Hvarnes var en hard tid. Snøen kom tidlig og dårlige klær hadde vi også. Maten var ikke mye å skryte av, uten at kokken kunne lastes for dette.

Trebunnstøvler i snø og i skogsarbeid var ikke greit, men det gikk det også – hadde jo ikke noe valg. Huset i Ødegården var dårlig, og snøen føyk inn når det blåste. Vi måtte ofte måke ut snø om morgenen. Vaske oss måtte vi gjøre i en bekk. Det var til tider kaldt, men friskt.
Utover høsten ble det mye sykdom. Det var gulsott som herjet. Jeg og noen andre gikk klar av denne sykdommen. De av oss som holdt seg friske, måtte til slutt gjøre reint utstyret. Det foregikk i bekken med striefille og sand fra bekken. Det ble etter forholdene bra, men en tøff jobb var det.
Dette var det siste vi gjorde før vi ble dimmitert ca. 1. november. Jeg husker sykkelturen over Støvland, Rennesik til Kodal. Det var en gledens dag.
[[Fil:Skisse.jpeg|miniatyr]]


Arbeidstjenesten i Andebu, av '''Sebjørn Nilsen''' (1923–2014)

<nowiki>:</nowiki>
I Norge satte Administrasjonsrådet i gang frivillig Arbeidstjeneste sommeren 1940 for å hjelpe til i skog og jordbruk. Etter 25. oktober 1940 ble den gradvis nazifisert. Det ble pålagt å bruke tysk hilsen med oppstrakt arm. Mange gikk ut av Arbeidstjenesten. Motstandsbevegelsen fryktet for at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskriving for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i gang store aksjoner.

I april 1943 kom jeg til Solhaug i Andebu hvot jeg skulle «koke» for ca. 30 mann som var innkalt. I februar 1943 var jeg ferdig med stuertskolen i Tønsberg, og kunne risikere å bli tvangssendt om bord i et eller annet fartøy. Imidlertid søkte Arbeidstjenesten etter kokepersonale, og jeg var heldig å få en jobb der. Fordi jeg samtidig også var innkalt til Arbeidstjeneste slo jeg derfor to fluer i en smekk.

Jeg hadde vært ca. en måned i Svarstad. Her var forlegningen på Ungdomslokalet, hvor vi kokte, og hvor folkene spiste. Vi bodde privat, og hadde det fint etter forholdene den gangen. Vi hadde folk til kjøkkentjeneste, som det het, hadde i grunn gode dager. Det var bare å «kommandere».
Kjøkkenet på Solhaug bestod av en gammel vedovn, og et lite kott med skap og hyller. Då var det heldigvis ikke så mye vi hadde å lage av. En kan nå i ettertid undre seg på hvordan man i det hele tatt overlevde. Jeg antar at mannskapene sov på madrasser i den store salen, og spiste vel der et sted. Scenen var i motsatt side av det som er nå. Kjøkkenet lå ved siden av scenene, og hit var det smal trapp opp.
Imidlertid, leiren på Kjærås var under oppbygging, og vi syklet dit for å følge med på hva som foregikk. Det var der alle skulle være, og omsider, muligens i mai engang var det klart til innflytting. Det var vel minst tre kjempesvære brakker, som inneholdt et stort kjøkken. Videre innover var det kontorer og spiserom for, jeg tror det var sveitfører som muligens het Kaasa. Her var også soverommene for resten av befalet som troppsførere, lagførere, osv.
Vi var fire mann som arbeidet på kjøkkenet. Noen store bryggepanner, og en slags vedovn var utstyret. Det var ikke akkurat noe luksus over dette. Jeg kan tenke meg at det var bortimot ca. 70 til 80 mann her, men er ikke sikker. Etter så mange år blir jo hukommelsen svekket.
Noe som mange har lurt på ifølge Oddvar Myhre, er de trappelignende innhoggene oppe i lia. Her var det stort amfi med en scene med tak over. Her var det leiraftener med opptreden og sang og musikk. Det var mange talenter som samlet, både musikere, tryllekunstnere, skuespillere og amatører, og de hadde øvelser og treningskvelder. Det gikk stort sett på engelske og amerikanske sanger. Det var litt underlig å sitte oppe i lia der på fine sommerkvelder når en tenker på all den elendighet av krig og galskap som foregikk både her hjemme og i verden ellers. Husker spesielt en som spilte Ghandi, den indiske politikeren. Det var en Per Bredesen fra Horten, vissnok en fetter av fotballspilleren.
Kanskje det kan være en ide å sette i stand «amfiet», selv om det ikke er av de beste minnene fra en trist tid.

Våren 1944 startet også innkalling av kvinner til Arbeidstjeneste (annonse i Sandefjords Presse 21.02.1944).

=== Etter krigen/gjenbruk ===
Leirens bygninger ble i årene 1945–1946 revet eller auksjonert bort. Dette i en tid hvor trematerialer var en ettertraktet mangelvare.
Annet, som uniformer, arbeidsklær, redskaper og annet utstyr ble solgt eller auksjonert bort. Størstedelen av dette ble overført til millitæret og fengselsesvesenet.
Meningen var at landsvikfanger skulle reparere A.T.-uniformene og ta disse i bruk.
Det som lå tilbake i leirene ble solgt på lokale auksjoner eller solgt til skraphandlere og andre interesserte. 

Ser annonse i Tønsbergs Blad 20.03.1946
Auksjon 25.03.1946


I avisen [[Tønsbergs Blad]] 26.03.1946 kan man lese følgende om brakke-auksjon i Andebu:

I går var det et ganske livlig folkelliv på Kjærås i Andebu. Det var tillyst auksjon på de to resterende brakker på den tidligere A.T.-leir der oppe.

Tidligere er solgt en brakke, nemlig fra leiren til speiderpikene i Sem og Slagen, tre brakker – en depotbrakke, et skur og en vaskeribygning, er før solgt til Andebu Idrettslag. Det som nu stod igjen å avhende var en mannskapsbrakke og en kjellerbrakke. 

Avviklingsstyret for A.T. stod som selger. Det var lensmann Bakkeland som var auksjonarius.

Mannskapsbrakken kom opp i 7400 kroner og kjøperen var Norsk Motorklubb, Horten-avdelingen.

Kjellerbrakken, som ikke egner sig til flytning, blev solgt til Kåre Kjærås for 145 kroner. Den er av betong og sten.

Og til slutt blev A.T.-leirens flaggstang bortauksjonert. Den gikk til en andebusokning for 15 kroner.

Se artikkel i Tønsbergs Blad 12.07.1946
Nøtterøs og Slagens K.F.U.K.-speidere innvier stor ny hytte i Andebu. Hvad kvinnelig pågangsmot og arbeidslyst kan føre til.


I avisen [[Østlands-Posten]], Larvik, 04.07.1945 kan man lese om planer for videre bruk av leiren:

Tyske krigsfanger i arbeid.Vestfold fylkesarbeidsnemnd sender Statens Arbeidsdirektorat omfattende forslag.

Skogsarbeider i distriktet og utbedring av veien Ausrød–Nalum og veien til Ula med i forslaget.

Fra flere kanter av landet er det rettet henstilling til myndighetene om å sette de tyske krigsfangene i arbeide mens de oppholder seg her, og det pekes på at de med fordel må kunne anbringes i skog- og jordbruk, de næringsgrener hvor mangelen på arbeidshjelp er størst. 
Det har under arbeidet med innstillingen vært konferert med den allierte militærkommisjon som ikke har noe å innvende mot forslaget så sant det ikke tar arbeidet fra nortske arbeidere, og nemnda har også vært i forbindelse med Distriktskommandø Østlandet, vegdirekirektøren og fylkesagronomen.
For å høre hva forslaget går ut på, har Østlands-Posten henvendt seg til overing. Thor Larsen som er fylkesarbeidsnemnds formann. Han foteller at forslaget er meget omfattende, men tar i første rekke sikte på skogsarbeid og utbedring av veinettet. Skogsbestyrer Thorstad har foreslått en forlegning av 150 mann til Dalsroa, den tidligere russerleiren. 50 mann kunne her brukes til skogsarbeid, 50 til senkning av Lakssjø og 50 til nybrottsarbeider.
Godseier Treschow og skogsjef Aasåren har pekt på vedhugst i Lardalskogene hvor tyskerne måtte anbringes i teltleir. Så er det forslag om å anbringe tyskerne i de tidligere AT-leirene Kjærås og Trollsvann i Andebu, hvor de kunne settes inn i skogarbeid. Fylkesagronom Nordbø foreslår senkning av en bekk i Tjølling.
Ved siden av dette har Vestfold fylkes veivesen overfor veidirektøren pekt på ønskelighetem av at tyskerne anbringes i veiarbeid på den Sørlandske hovedvei og på veistrekningen Ausrød–Nalum og veien til Ula.
Når det gjelder disse veiarbeidene har en pekt på at tyskerne kunne kjørs til og fra arbeidsstedet, men en ønsker ikke kjøring over 40 km. Det er jo adskillige vanskeligheter med transportforholdene enda.
Ved de brakke- og telt leirene som tyskerne eventuelt anbringes i må en selvsagt sørge for vakthold, og en hadde her tenkt på karer fra byene som kunne overta dette arbeid.

Pr. juli 1946 orienterte major Erichsen, sjefen for avviklingsstyret, at over 500 av Arbeidstjenestens eiendommer i Norge var avviklet. En stor del av brakkeleirene er solgt til nedrivning og overtatt av Gjenreisningsdepartementet.
Forsvarsdepertementet og fengselsstyret har også sikret seg atskillige leire til militærforelegninger eller til landssvikere.
Da avviklingsstyret trådet i virksomhet 8. mai 1945 hadde det ikke mindre enn 660 forskjellige eiendommer å forvalte. Pr. juli 1946 står det igjen ca. 150 eiendommer, hvorav mange store.

==Kilder==
*Berg, Ragnar, Grytnes, Nils; Andebu Kommunes historie 1837-1991, Andebu Kommune 1994, side 115-116: “Arbeidsleiren på Kjærås”.
*Aamodt, Bjørn: Andebu kommunes historie 1992-2016, utgitt 2020, ISBN-978-82-994005-3-4
*Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 20-21, Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen.
*Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 22-25, Arbeidstjenesten på Kjærås, av Oddvar Myhre.
*Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45. Krigsårene skildret i tekst og bilder. Side 165. Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
*Sunde, Lars: Aksjonen mot arbeidstjenestens kontor i Tønsberg 16. mai 1944. 
*Berget, historisk årbok for Tønsberg 2022, s. 185-191. ISBN 978-82-9998408-9.
*Olsen, Bjørn Marum https://www.slektsdata.no/Kjaeraas.htm 
*Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad
*https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten

{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
[[Kategori:Andebu]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
{{bm}}