Vis kilden til Blindern Studenterhjem

<onlyinclude>{{thumb|Blindern studenthjem Oslo 2012.jpg|Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra [[Blindernveien]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}</onlyinclude>
{{thumb|Blindern studenterhjem Oslo 2013.jpg|Inngangsportalen fra [[Problemveien]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
<onlyinclude>'''[[Blindern Studenterhjem]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Blindernveien]] 41 og ble oppført i [[nyklassisisme]] i årene 1923 til 1925, arkitekt [[Nicolai Beer]]. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. </onlyinclude> 

== Bakgrunn ==
Den vanskelige økonomiske situasjonen under [[første verdenskrig]], både varepriser og boligforholdene i hovedstaden, gjorde situasjonen særlig vanskelig for studenter, og de dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig var det enkelte skipsredere og aksjespekulanter som skapte seg store formuer i denne urolige tiden.

== Finansiering ==
{{thumb|Studenterhjemmet Blinderen - no-nb digifoto 20160419 00224 NB NS NM 10183.jpg|Omgivelsene til studenthjemmet under byggingen, sett sørover. [[Blindernveien]] krysser bildet og bebyggelsen i [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] i bakgrunnen. [[Sognsvannsbanen]] med [[Blindern stasjon|Blindernveien stasjon]] kom i 1934 i kløften med [[Gaustadbekken]] til høyre i bildet, og er idag traséen til [[T-banen]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1922-1926}}
I denne situasjonen tok medisineren og filantropen [[Alette Schreiner (1873–1951)|Alette Schreiner]] i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter, og argumenterte med at de mange løse pengene som ble skapt under verdenskrigen dannet bakgrunnen for initiativet. 

I mai 1918 kom det et opprop fra arbeidsgruppen Schreiner hadde satt ned og hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag, og fikk reist en kapital på rundt 1,8 millioner kroner (tilsvarende 2019: rundt 62,5 millioner), herunder også betydelige bidrag fra staten og kommunene [[Oslo kommune|Oslo]] og [[Aker herred|Aker]].

== Lokalisering ==
{{thumb|Studenterhjemmet Blinderen - no-nb digifoto 20160419 00227 NB NS NM 10186.jpg|Hjemmet under bygging.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1922-1925}}
Det var ingen universitetsvirksomhet på Blindern på den tiden og lenge før det ble besluttet å bygge ut dette området til universitet, en utbygging som hadde en begynnelse på 1930-tallet, men først ble omfattende på 1950- og 1960-tallet. 

Området var stort sett ubebygd og [[Sognsvannsbanen]] kom først i 1934. Byggekomiteen vurderte også tomter på [[Bygdøy]], [[Smestad (strøk)|Smestad]] og [[Tøyen (strøk)|Tøyen]], men valget falt på Blindern og arkitekt [[Nicolai Beer]] fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet. 

Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.

== Motkrefter ==
{{thumb|8462 Oslo. Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00182 bldsa PK10066.jpg|Anlegget sett fra luften mot øst med alléen ned mot [[Blindernveien]] og [[Villa Eika]] øverst til høyre. Dagens universitetsområde på jordene bak.|[[Karl Harstad]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Studenthjemmet hadde sine motkrefter, særlig knyttet til de høye pensjonsprisene. Målsetningen hadde vært at det skulle være for alle, «enten deres kaar var slik eller slik» som Alette Schreiner formulerte det i 1927. Imidlertid ble byggekostnadene mye høyere enn forutsatt, og hjemmet startet med en høy gjeld som gjorde pensjonsprisen rundt 2,5 ganger enn hva som var planlagt. Dagen etter innvielsesfesten 5. september 1926 ble hjemmmet angrepet av et innlegg i ''[[Dagbladet]]'' og det ble kalt «Studenter-paladset» og det ble framført at: «Pensjonsprisene på dette hjem som har kostet stat og kommune hundretusener, er så høi at ikke en eneste fattig student har råd til å bo der.» 

De høye leieprisene medførte en skjev sosial rekruttering av beboerne, noe som var i strid med hensikten. Beboerne de første årene var hovedsaklig de privilegerte blant studentene, som kom fra velstående hjem og studerte jus eller medisin.

Den sosiale rekrutteringen var med på å skape et konservativt miljø og det ble tidlig innarbeidet en rekke tradisjoner med et press om å følges. Eksempelvis ble det en sterk strid under de politisk radikale 1960-årene da en beborer uten slips under en søndagsmiddag i 1969 ble bedt om å forlate matsalen og nektet dette. 

Pensjonsprisene var en bekymring også for husets ledelse og i 1938 beklaget husfar Sigmund Mowinkel at studenthjemmet ikke «er blitt et billig hjem», og han ønsket at «vi alle sammen [må] samarbeide om å få det ned i pris snarest mulig». 

Strategien ble å få betalt ned gjelden så snart som mulig, og etter krigen kom prisene ned på et moderat nivå. Prisene for kost og losji for høsten 2019/vår 2020 er på mellom kr 7000 og kr 8000 pr. måned, avhengig av romstørrelse og type rom.

== Arkitektur ==
{{thumb|3583 Blindern Studenterhjem - no-nb digifoto 20151203 00179 bldsa PK10051.jpg|Studenthjemmet sett fra [[Blindernveien]], av kritikerne kalt «Studenter-paladset».|[[J.H. Küenholdt AS]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Ankomsten er opp alléen langs midtaksen fra Blindernveien eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene fra Problemveien.

=== Eksteriør ===
Studenthjemmets bygninger er anlagt i U-form med en hovedbygning og to lange, frittliggende internatfløyer, alt i et [[Nyklassisisme|nyklassisistisk formspråk]]. Forbindelsen mellom internatfløyene og hovedbygningen går gjennom underjordiske ganger. Bygningene er i gult, pusset tegl med hvite vinduer, takene er [[Valmtak|valmet]] og har sortglasserte takstein. Bygningsmassen er på rundt 9000 m².

=== Interiør ===
<onlyinclude>Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler. 

I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.</onlyinclude>

=== Parkanlegget ===
Hage- og parkanlegget rundt er opparbeidet av hagearkitekten [[Ellef Grobstok]], og eiendommen er totalt på rundt 30 [[dekar]]. På vestsiden og nordsiden av hovedbygningen er det slakt hellende gressbakker og slyngete veier i engelsk stil. Her finnes det også fotballøkke, sandvolleyballbane og to tennisbaner. Tidligere var det også friidrettsanlegg med fotballbane nord for hovedbygget, men denne ble gjort om til parkeringsplass for universitetet på 1960-tallet, etter å ha huset Blindernleiren for [[Organisation Todt]] under krigen.

== Rommene ==
Hjemmet har 168 enkeltrom, 30 kombinasjonsrom og seks dobbeltrom. Enkelterommene er på mellom 10 og 15 m², mens de seks dobbelrommene er ofte for nye beboere uten boansiennitet og da 
som regel bare for et semester. 

Kombinasjonsrom er hvor det er et rom innenfor et annet rom, slik at beboeren i det innerste rommet må gå igjennom det andre rommet. Disse rommene er imidlertid svært populære for par, som slik kan få adskilt stue og soverom.

== Andre verdenskrig ==
{{thumb|Blindern 1951.jpg|Flyfoto seks år etter krigen, med Blindernleiren som hadde tilhørt [[Organisation Todt]] fortsatt sto bak studenthjemmet. [[Meteorologisk institutt]] bak.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
Få dager etter invasjonen i 1940 krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet [[Gestapo]] inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. 

[[Organisation Todt]] etablerte seg etter hvert på området under [[Andre verdenskrig|okkupasjonen]] og dette var organisasjonens hovedleir. Det ble anlagt en bunker på 1200 m² under vestfløyen og parkområdene rundt denne og denne ble benyttet som en kommandosentral, og var særlig tenkt brukt om okkupasjonsmakten måtte trekke seg ut av Oslo sentrum.

Bunkeren er sprengt ut i fjell nedover mot Blindernveien med operasjonsrom, radiorom, spiserom, kjøkken og soverom. Anlegget har vegger, gulv og tak som tønnehvelvkonstruksjon støpt i armert betong, gulv med linoleumsbelegg, skillevegger av teglmur, lettbetong eller platet stenderverk. De fleste interiørene har panelte vegger og himling.

Bunkeren har en hovedinngang og to rømningsutganger. Nedgangen til bunkeren skjer fra trappehuset i Vestflløyen, den ene rømningsveien var mot Blindern stasjon. Bunkeranlegget er i dag stengt for allmenheten på grunn av soppfare.

Organisation Todt bygget brakkeleiren '''Blindernleiren''' på den tidligere idrettsplassen på nordsiden av Studenterhjemmet. Denne besto av seks mannskapsbrakker hver på 278 m² lagt rektangulært rundt idrettsplassen og to like inntil studenthjemmet. I dag blir dette området brukt som parkeringsplass.

== Fredning ==
Anlegget, det vil si både eksteriør, interiør og parkanlegg ble vedtaksfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] av [[Riksantikvaren]] 24. mars 1997.

== Kilder ==
* [https://www.blindern-studenterhjem.no/ Blindern Studenterhjem] nettside
* [https://www.blindern-studenterhjem.no/om/historie/ Historie], fra studenthjemmets nettside
* [https://www.blindern-studenterhjem.no/om/digitalt-arkiv/ Digitalt arkiv], digitaliserte jubileumsbøker, m.m.
* Jens Johan Hyvik: [https://www.dagbladet.no/kultur/blindern-studenterhjem-75-ar/65625102 Blindern Studenterhjem 75 år], ''[[Dagbladet]]'', 30. juli 2000
* {{kulturminne|86175}}

{{Artikkelkoord|59.94100|N|10.71924|Ø}}
[[Kategori:Studentheimer]]
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Nyklassisisme]]
[[Kategori:Stiftelser]]
[[Kategori:Organisation Todt]]
[[Kategori:Etableringer i 1925]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
{{bm}}{{F2}}