Abinaya Philip

{{Infoboks kjelde|tittel=Jacolyn Edirmanasinghams minne om Antony Rajendram|type=Minnefortelling|forfatter=Jacolyn Edirmanasingham|beskrivelse=Artikkelen er en del av minneinnsamlingen i forbindelse med 90-årsdagen for [[Antony Rajendram|Antony Rajendrams]] fødsel på nettstedet [[Diaspora Tamil Archives|DiasporA Tamil Archives]]. Minnesamlingen er også en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur|Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie]] på Lokalhistoriewiki.}}

Jeg møtte «Kutty uncle» (Antony Rajendram) første gang det året da jeg kom til Norge, på Fana folkehøyskole i 1986. Kumar, Kutty uncles kusine sin sønn, gikk også på folkehøyskolen dette året. Av den grunn var han på besøk på skolen. Jeg fikk derfor muligheten til å hilse og snakke sammen med uncle.

Noen år senere, da jeg giftet meg med sønnen til Kutty uncles kusine, fikk vi et tettere familieforhold til uncle og aunty. De var viktige støttespillere i vårt kjærlighets- og senere ekteskapsliv.

Da vår datter ble født i 1989, valgte vi å spørre uncle og aunty til å være gudfar og gudmor (faddere) til vår datter. Til tross for at uncle svarte «hvorfor velger dere å spørre oss gamle, det er usikkert hvor lenge vi kommer til å leve», gikk vårt ønske i oppfyllelse.

Uncle gikk bort da vår datter var 1 år. I løpet av det året, kom han alltid på besøk når han hadde tid. Han hadde alltid med frukt, da han kom på besøk. Selv om uncle ikke er iblant oss i dag, har aunty alltid fullført pliktene sine som en gudmor. Vi er glade for at vi fortsatt har et nært forhold til aunty.

Det tamilske ordtaket «அகத்தின் அழகு முகத்தில் தெரியும்», som direkte oversatt blir «det fine som er i sjelen, skinner/synes i ansiktet» er et fint ordtak som representerer uncle. Uncle kan ikke beskrives med et ord, men han var en snill, tålmodig, en mann som respekterte alle, en som ikke snakket veldig mye, men når han først valgte å si noe var det meningsfullt, en mann med gode karaktertrekk, spesielt karakteristikken/tanken om ønsket å hjelpe andre mennesker. Han hadde en tiltrekningskraft (வசீகரம்) som ikke kan beskrives, men som kan forstås av de heldige som fikk møte ham. புன்னகை, (smil) blir ofte brukt for å beskrive kvinner etter det jeg vet. Men smilet du hadde om munnen har jeg aldri sett noen gang. Da jeg tok mitt siste farvel med deg var du ikke i live, men smilet ditt var der.

Vi er takknemlige for at vi fikk leve noen av våre leveårene våre sammen med deg, uncle. Selv om reisen vår kun varte 4 år sammen med deg, vil vi leve med minnene.

Ordet «takk» holder ikke for å uttrykke vår takknemlighet for all hjelpen som vi fikk fra uncle og aunty. Du er savnet uncle.

Vennlig hilsen
Jacolyn Edirmanasingham (Mathi Kumar)

Skrevet: 12. juli 2022

Lagt ut på DiasporA Tamil Archives: 17. mars 2023

==Kilde==
<ref>https://diasporatamil.no/2023/03/17/jacolyn-edirmanasinghams-memory-of-antony-rajendram/</ref>