Vis kilden til Bruker:Axel Scheel/Rosenkrantz (utdypende artikkel)

'''[[Rosenkrantz (utdypende artikkel)|Rosenkrantz]]''' er en dansk adelsslekt med en rekke grener, hvorav flere ble etablert i Norge. ''Eldste stamfar'' som er kjent er ''ridder'' Niels '''Iversen''' (nevnt 1341–1355). Om ''linjeinndelingen'': se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Rosenkrantz»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rosenkrantz </ref>'''!''' Her står det dessuten i ''ingressen:'' «Ældste kendte medlem af slægten var en Niels Iversen (nævnes [[1308]]). I sagnhistorien går slægte tilbage til 600-tallet, men den træder frem av historiens tågeslør som en stormandsslægt, der har sit udspring i den [[norddjurske herregård Hevringholm»]]: se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Hevringholm»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hevringholm </ref>'''!'''

Blant eiendommer som har vært i slektens eie i Norge er '''[[Nesøygodset]]''', '''[[Rosendal baroni]]''', dette det éneste baroni i Norge, '''[[Hafslund hovedgård]]''' og '''[[Borregaard]]''' hovedgård.

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Rosenkrantz. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen '''[[Rosenkrantz]]'''. Se dessuten ''norsk Wikipedia'' '''«Kategori: Rosenkrantz-slekten»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kategori:Rosenkrantz-slekten </ref>'''!''' (Og nyttig å vite for ''smarttelefon-brukere'' [som ikke vet dette allerede], er den praktiske funksjon til ''referansene:'' at man etter å ha lest disse kan ''klikke på '''pilen som peker oppover''''', så kommer man straks tilbake til ''det sted i teksten'', som man har forlatt - eller hvor man var: da man først ''klikket på referansen!'' '''''Tilføyelse''' av 3. sept. 2023'' til denne opplysning: I løpet av sommeren har visst denne funksjonen blitt enda bedre: Klikker man nå på en ''referanse'', kommer '''''tekst''''' frem på det aktuelle klikkested, som viser selve referansens navn/tittel, og trykker man atter på denne tekst, åpnes selve referansen/lenken. Når man så lukker lenken igjen, er man straks tilbake tii ''utgangspunktet'' [og ''ikke'' i referanselisten nederst]'''!''' [[Men man kan jo stadig skrolle seg ned til REFERANSELISTEN og bruke denne som en slags INNHOLDSFORTEGNELSE]] - og ved hjelp av de omtalte '''[[PILER]]''' komme seg raskt opp til det ettersøkte sted i den lange ''stamtavle- og litteraturliste''-teksten'''!''' Forøvrig kan et lite, rent teknisk problem, nevnes her: ''Rød skrift'' brukes av og til for å ''fremheve'' spesielt viktig informasjon og visse overskrifter. Denne røde skrift kan - med visse unntak - ''ikke'' kursiveres.)

==Kjente medlemmer av slekten==

* Niels Iversen<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1383&tree=2 </ref> (Rosenkrantz, hvilket ''etternavn'' jo [i dette tilfelle dannet på grunnlag av en våpenfigur] ikke kom i bruk før under kong '''[[Frederik I]]''' i '''1526''': jfr. ''Wikipedia-artikkelen'' om ''slekten '''Huitfeldt''''' og dannelsen av ''slektsnavnet'' under overskriften '''«Navn og våpenskjold»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt </ref>) (+ før 7. sept. 1355), 1341/55 ''ridder''. Gift med Susanne '''[[Nielsdatter Gyldenstierne]]''', datter av Niels I. GYLDENSTIERNE (+ etter 1310)<ref> https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=3142 </ref> og NN '''[[Nielsdatter Panter]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73028&tree=2 </ref>.
** Hr. Erik Nielsen (Rosenkrantz) til Hevringholm, er kanskje den ''yngste sønn'', men settes her allikevel først - av praktiske grunner - for å gjøre den ''hele'' oversikt mere oversiktlig - og fordi det ikke vil bli lagt så stor vekt på denne snart  [[«Sønderjyske linjes»]] genealogi gjennom flere ledd (''før'' visse ekteskap på 1600-tallet); ~ '''NN'''. 
*** Johannes Eriksen (R.) (+ etter 1363); gift med Hyelmsith '''NN''' (+ før 1390). 
**** Erik Nielsen (R.) (+ etter 1412), ''som var den første ridder på '''Kogsbøl'''''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kogsb%C3%B8l,_S%C3%B8ndergaarde_og_Kogsb%C3%B8l_Ladeg%C3%A5rd </ref>. '''[[«Den sønderjyske linje til Kogsbøl» (Cuxbyl)]]''' - ''IKKE'' å forveksle med Klixbüll = Klægsbøl<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6gsb%C3%B8l </ref>, som ligger i Nordfriesland i Schleswig-Holstein - i '''[[Emmerlev sogn]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Emmerlev_Sogn </ref> - utgikk fra ham; ~ '''NN'''. 
***** Peder Eriksen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ '''NN'''.
****** Claus Pedersen (Rosenkrantz) til Kogsbøl (+ etter 1436)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37804&tree=2 </ref>, som så sent som i ''Danmarks Adels Aarbog'' av '''[[1985-87]]''' (s. 784, 5 a.) '''[[ble angitt å være faren til Ludvig Clausen i Hviding, skjønt denne var av en annen slekt:]]''' se ''Henrik Fangel:'' '''[[«Vesterbæk - en forsvunder hovedgård i Vestslesvig.]] Et bidrag til belysning af lavadelens krise i 1400- og 1500-årene»''', som står oppført - med ''ref.'' til ''SLÆGTSBIBLIOTEK'' - i ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Fangel:1985]]'''; ~ NN '''[[Jonsdatter Skram]]''', datter av hr. Jon JONSEN LILLE SKRAM (+ etter 1426) og Bege '''[[Albertsdatter Everstein]] ''til Tovskov''''', hvis ''mor'' var Elsebe '''[[Henningsdatter Podebusk]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22026&tree=2 </ref> fra Stralsund'''!''' - '''•••#NB:''' Som det fremgår av ''Fangels stamtavle'' på s. 217 i ''ovennevnte artikkel'', var Ludvig '''Klaussøn i Hvidings''' ''søster'', NN '''Klausdatter''', gift med Christiern '''[[Stygge]]''' (1443-86), ''fogd på Trøjborg'', og hans egen ''sønnesønn'', Ludvig '''Nielsen ''1578-87 til Høgsbro''''', ble gift med Johanne '''Pedersdatter Galskyt''', som siden ble gift med Christoffer '''[[Rosenkrantz]]'''. «Høgsbro solgt 1613»: se nærværende ''stamtavle'' her nedenfor under '''[[«Christoffer Rosenkrantz til Kogsbøl, Høgsbro og Hundsbæk (+ 24. mars 1610 i Kbh.»!]]''' 
****** Iver Pedersen (Rosenkrantz) til Kogsbøl<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37805&tree=2 </ref>; ~ Anne '''Sivertsdatter (Lauerhoch?<ref> https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,335778,349747,quote=1#REPLY </ref>)'''. 
******* Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ Dorothea '''Bertelsdatter Holck''', hvis ''mor'' var Karen '''Henriksdatter Lund'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12188&tree=2 </ref>, ''som hadde vært '''hoffjomfru hos dronning Dorothea''' (ca. 1430-1495)''<ref> https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495/ </ref>, født som '''''fyrstedatter''''' '''av Brandenburg''' (datter av Johann '''[[genannt der Alchimist]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_(Brandenburg-Kulmbach)</ref> og Elisabeth '''av Bayern''', hvis ''mor'' var Maddalena '''Visconti'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maddalena_Visconti </ref>), men som ''tenåring'' '''[[«Erkedronning av de nordiske riker»]]''' som Christoffer '''av Bayerns''' ''gemalinne'' óg 1448 ''atter dronning'' som gift ''2. gang'' med '''[[Christian I]]  [[av Oldenburg, konge av Danmark, Norge og Sverige]]''' (1426-1481)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_I_av_Danmark,_Norge_og_Sverige </ref>, og '''[[•••NB 1:]]''' hvis ''søster'', Lene '''Henriksdatter Lund''' (+ etter 1506), ble gift med Jep '''Magnussen ''til Blansgaard''''' (+ etter 1530)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49515&tree=2 </ref>, hvis ''sønn'', Poul '''[[Magnussen (Mangelsen)]]''' ''til Blansgaard og Melvitgaard'' (1505/15-1596)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31704&tree=2 </ref>, ble gift med Anna '''Ottesdatter Blome''' (+ 1596) (mor: Dorothea '''Røllike''', hvis ''BROR'', Anders '''Røllike''' [+ 1551]<ref> https://www.geni.com/people/Anders-R%C3%B8llike/6000000038458421209 </ref>, ble gift med Eline '''Jacobsdatter Ravensberg''', hvis ''søster'', Anne '''Jacobsdatter Ravensberg ~''' Joacim '''Larsen [Lassen] [[Bech/BECK]] ''til Førslevgaard'''''<ref> https://da.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Førslevgaard&diffonly=true </ref> [ca. 1500-72], ''RENTEMESTER'''''[[!!]]''': se ''dansk Wikipedia'' «'''Beck (slægter)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Beck_(slægter) </ref>), hvis ''datter'', Elisabeth '''Magnussen''', ble gift med Achim '''[[Reventlow]]''' ''til Fahren og Goldebeck'' (+ etter 1637), hvis ''sønn'', Hartwig '''Reventlow''' (+ 1668), i ekteskap med Clara Mette '''v. Behr''' (+ 1668), ''datter'' av ''hertugelig mecklenburgsk landråd'' v. BEHR ''til Greese'' og Anna Dorothea '''v. Vieregg''', fikk ''7 barn'''''!''' Hvorav det ''5. barnet, sønnen'' Engel Christoph v. '''Reventlow''', '''''hoffmester på Glücksborg''''', ble gift med Anna Leveke '''[[v. Grävenitz]]''' (+ etter 1741) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Graevenitz (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Graevenitz_(Adelsgeschlecht) </ref>), hvis ''datter'', Sophie Margrethe '''v. Reventlow''', ble gift i 1741 med Claus '''[[JørgenSEN Schnell]]''' (1702-1831) (se ''dansk Wikipedia'' '''«Claus Jørgen Schnell»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Claus_J%C3%B8rgen_Schnell </ref>), ''offiser'', som ble gift ''2. gang'' i 1750 med Hedevig Margrethe '''Müller''' (1722-79), datter av Christian Carl MÜLLER ''til Tyrrestrup'' (1685-1732) (en '''''sønnesønns sønn''''' av '''''rentemester''''' Heinrich MÜLLER og Cathrine '''Loren(t)zen!''') og Anne '''Bendixdatter Lassen'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Lassen-sl%C3%A5et-til-ridder-i-1731/6000000011577471923 </ref>, datter av ''etatsråd'' '''[[Bendix JENSEN LASSON til Åkjær (Aakær) (1663 Aarhus-1717 Kbh.)]]''' (og Hedevig Margrethe '''[[Bornemann]]''' ''til Aakær & Damsgaard, datter'' av ''biskop'' Henrik PHILIPSEN BORNEMANN og Johanne (Anne) '''Henriksdatter [[Würger]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Ramsing:1962]]''', både '''''hovedtekst''''' og det '''[[1. NB]]'''), som var en ''bror'' av Anne '''[[Jensdatter Lassen]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Lassen/6000000002728175655 </ref>, som i ekteskap med Mads '''Nielsen Rosenlund''' ble ''mor'' til Anne '''Madsdatter Rosenlund''', som ble gift med Fr. '''[[v. Buchwald]]''' '''''til Gudumlund''':'' se den ''genealogiske oversikt'' '''[[«ROSENBERG» I]]'''<ref> https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg </ref> samt ''BUCHWALD/RÖMELING/SCHEEL-genealogi'' i nærværende ''litteraturliste'' - eller egentlig straks ''ETTER'' denne - her nedenfor under REFERANSER, det '''1. NB''', og i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Hans Scheel (1631-1681)»''' (med ''henvisning'' videre til Marg. Dor. '''Römeling''', hvis ''mor'' var Edele Dorothea '''de Scheel''')'''!''' '''[[•••#NB 2:]]''' Og Claus JØRGENSEN SCHNELL var en ''sønn'' av Jørgen '''Johansen Schnell''' (ca. 1645 Buskerud—) (og Magdalene '''Matthisdatter'''), som var en ''sønn'' av Johan JOHANSEN SCHNELL (1610-65)<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000024305392281 </ref> og Mette '''Jørgensdatter Sommer''' (ca. 1620-etter ca. 1676), som ble gift ''2. gang'' med Jørgen '''Lauritsen (Larsen/Hønen)''' (21. okt. 1638 «Schodborrig», Haderslev-8. april 1716 på Hønen), som selv ble gift ''2. gang'' med Dorothea '''Trulsdatter Stranger''' (10. jan. 1661-1. jan. 1720 Hønen, Norderhov)<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-Stranger/6000000002237948955 </ref>: se ''IKKE GENi-nettsidene av 2016'' videre (mot ''nyere tid''), da disse leder galt avsted, men se heller ''ROBARTH-genealogi'' her nedenfor i det ''nedre parti'' av nærværende ''stamtavle''; og se den ''genealogiske oversikt'' '''[[«STRANGER» A1]]'''<ref> https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/15FEB8FC-0612-4D41-B184-41B769E24000.jpeg </ref> - dog helst ''i sammenheng'' med den ''genealogiske oversikt'' '''[[STRANGER» A2]]'''<ref> https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/B4119EA4-2F61-427B-8BF1-021DBCE9D0B1.jpeg </ref>'''!''' (Disse to oversiktene løper jo til og fra hverandre på begge sider! '''[[Merk SÆRLIG:]]''' at Anna REIMERS’ ''sønn'', ''dr. jur.'' Johan '''Schnell''' (1570-)<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Schnell/6000000002339495360 </ref>, bl.a. var gift med Anna '''[[Esich]]''', som hadde vært ''forlovet'' med Gert '''van Mehrfeldt d.y.''' og også hadde vært gift med ''borgermester'' Berend '''Münden''', og som var en '''''søster''''' av Margarethe '''[[Esich]]''' (1578 Hamburg-1640 sst.), som altså ''også'' var en ''datter'' av Eberhard (Evert) ESICH og Anna '''Delmenhorst''', og som i 1598 ble gift med den ''3. ganger gifte'' Caspar '''[[Anckelmann]]''' (1548 Hbg.-1615), som nemlig i 1580 ble gift med Alheit '''v. Bergen''' og i 1582 med Katharina '''Moller (vom Hirsch)''' (1564-96): se '''[[«Dat Slechtbok»]]'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref> på '''s. 7''' og se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Volkart:1970-82]]''', det '''[[7. NB]]''', som bl.a. viser hvorfor det er nærliggende å anta, '''[[at den tyske gren av slekten Scheel (v. Scheele) må ha kjent sine «aner fra Leipzig» godt!]]''' - Under '''NB 10''' på ''nettsiden'' '''[[«Var fru Brüggemann egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref> er disse oversiktene også blitt gjengitt «3 på rad», slik at det skulle være lettest mulig å kunne se sammenhengen fremstå på papiret, det éne etter det andre, hvor det bare er å ''skrolle'' opp og ned uten å miste noe av syne!) - Og denne omkring 1610 fødte Johan JOHANSEN SCHNELLS ''søster'', Magdalene Margrethe '''Johansdatter Schnell''' (ca. 1610-74), ble gift med Henning '''[[Stockfleth]]''' (ca. 1610-5. feb. 1666 Cha.)<ref> https://nbl.snl.no/Henning_Stockfleth </ref> fra Haderslev, '''''biskop i Christiania'''''. Videre var han ''fogd i Follo 1642-43'', og her melder da dette spørsmålet seg: Var han en ''sønn'' av Johann '''Schnell''' (1570-) (mor: Anna '''Reimers'''), ''april 1593 stud. i Rostock, 23. juni 1600 i Wittenberg, 1602 i Basel, 13. des. 1602 dr. jur., gottorpsk land- og hoffrettsadvokat'', og dennes ''1. hustru'' Mette '''Jørgensdatter''' (neppe «Sommer»)'''[[?]]''' Se ''NERMO.ORG.'' under '''«Johan Schnell»'''<ref> https://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000033.html#I24142 </ref>. Ja, det synes nemlig å være slik, at han var gift '''''1. gang''''' med en ''ellers ukjent'' Mette '''Jørgensdatter''', før han ble gift ''2. gang'' med en ''datter'' av Paul '''v. Eitzen den yngre''' og Gesa '''Münden''' og ''3. gang'' med Anna '''Esichs (Esig)''' (28. juni 1581 Hamburg-25. juni 1645 Schleswig), datter av Eberhart (Evert) ESICH (1546 Hbg.-23. aug. 1616 Bergedorf) (og Anna '''Delmenhorst''', ''datter'' av Geberhard DELMENHORST [+ 1586], ''rådsherre i Hbg. 1578''), som var en ''sønn'' av ''borgermester'' Johann Hesychius ESICH (1518 BREMEN-1578 Brunswick) (mor: Wommele '''Kind''', hvis ''mor'' igjen var '''[[Hille GRUND:]]''' jfr. det ''sannsynlige medlem av samme slekt'', Georg '''[[Grund]]''', død 1729, ''svigersønn'' av '''[[Ulrik Christian Mese]]''') og Gesche (Gese) '''[[Speckhan]]''' (1572 Bremen-28. nov. 1581 Brunswich)<ref> https://www.geni.com/people/Gesche-Speckhan/6000000021730198269 </ref>: jfr. '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', hvor ''DEICHMANN/SPECKHAN-etc.-genealogi'' nesten på slutten dér - nemlig under '''«Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740)»''' (~ '''Hjorth'''), det '''[[1. NB]]!''' (Interessant er det også, at '''[[Wommele KINDS]] ''ektemann''''', Arend '''[[Esich]]''' [1575 Bremen-25. juli 1533], var en ''dattersønn'' av Hermann '''Tocke [Toke]''', ''rådsherre i Bremen 1462'' [og Metje '''Zierenberg!'''], hvis '''''bror''''', ''dr. theol.'' Heinrich '''[[Tocke]]''' [ca. 1399 Bremen-27. juni 1454<ref> https://lccn.loc.gov/no98132745 </ref>]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Tocke </ref>, ''var professor i Erfurt, '''1424 rektor på universitetet i Rostock, 1432 sendemann til konsilet i Basel''''', - '''[[hvor lederen for «de tyske»]]''' var ''biskop'' Johann[es] '''[[Schele av Lübeck]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele </ref>, - ''og i Prag, domherre i Magdeburg:'' se mere om både ham og ''bispen'' under den ''kommende genealogi'' '''«Schele ''til Herrenhausen''»''' i et foreløpig (sensommeren 2024) uskrevet NB - som den naturlige avslutning på ''«SCHELE i KIEL-genealogien samme sted'' - i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Fester:1933!]]''' [[BEMERK at ovennevnte Metje ZIERENBERG]] var en ''datter'' av Hinrich V '''Zierenberg''' [ca. 1405 Bremen-1501] [hvis '''''oldemor''''' var Hildegard '''[[Scheele]]'''] og Catharina '''Duckel''' [1401 Bremen-57 sst.]<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-Duckel/6000000021729383427 </ref>, ''datter'' av Herbord [Herbert] '''Duckel''' [1365 Bremen-1433 Stade], ''borgermester i Bremen 1419-24'' [og Bartke/Berta '''v. der Hude''', datter av Detward v. der HUDE<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detward_von_der_Hude </ref>], som var en ''sønnesønn'' av Johann '''Duckel jr.''', ''rådsherre i Bremen 1330, 1339, som «Casalbruder» fordrevet fra byen'', og Hildegunde '''Scheele''', datter av Ditmar '''[[Scheele/Schele]]''' og NN '''v. Stade!''') - ''ELLER'' hadde Johann '''Schnell''' (1545–1595) og Anna '''Reimers''' (ca. 1545-) '''''to sønner''''', som fikk navnet Johan(n)? P.g.a. ''barnedødeligheten'' skjedde dette nå og da, at man for å kunne sikre et navns beståen døpte ''TO'' av sine barn med det ''samme navn'': for at i hvert fall ett av dem forhåpentligvis ville komme til å vokse opp - og bringe med seg det ''ønskede NAVNET''. Ja, kanskje dette er løsningen på problemet med de mange ''varianter i litteraturen'' av ''aktuelle genealogi'''''[[?]]''' I så tilfelle ble den éne Johan '''Schnell''' gift med Mette '''Jørgensdatter''' og den ''annen'' med ''bare'' NN '''Eitzen''' og Anna '''Esich'''. Men det synes uansett å være enighet i ''litteraturen'' om: at ''«begges» mor'' var Anna '''REIMERS (Reiminchs?)!''' Forøvrig hadde ovennevnte Johan SCHNELL (1545-95) og Anna '''Reimers''' (ca. 1545-) en ''datter'', Margaretha '''[[Johansdatter Schnell]]''' (15. juni 1574 Haderslev-1. mai 1674 Christiania), som ble gift med Niels '''Tolder d.e.''' (se ''norsk Wikipedia'' '''[[«Toller (slekt)»]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt) </ref>), Carsten '''Olufsen Mechlenburg'''<ref> https://www.geni.com/people/Carsten-Mechlenburg/6000000007329764847 </ref> og Lorentz '''Boyesen!'''
******** Iver Eriksen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ Agnete '''Poulsdatter Abildgaard'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41416&tree=2 </ref>. 
********* Carsten Rosenkrantz '''[[til Kogsbøl, Gribsgaard og Kambo]]'''; ~ Karen '''[[Joachimsdatter Breide]]''' (mor: Emerentze '''Emmiksen'''), hvis ''søster'' Margrethe '''Joachimsdatter Breide''' ~ 1579 med Peder '''Iversen Baden ''til Fritzø'''''<ref> https://www.geni.com/people/Peder-Iversen-Baden-til-Frits%C3%B8/6000000001652906154 </ref>: se nedenfor'''[[!!]]'''
********* Bendix Iversen Rosenkrantz '''[[til Kogsbøl og Gribsgaard i Emmerlev sogn]]'''; ~ Anne '''[[Carstensdatter Grib til Gribsgaard]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Grib-til-Gribsg%C3%A5rd/6000000000130517141 </ref>. 
********** '''[[Christoffer Rosenkrantz til Kogsbøl, Høgsbro og Hundsbæk (+ 24. mars 1610 i Kbh.)]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41787&tree=2 </ref>; ~ ''1. gang'' med Appolonia '''v. Karberg''' (+ før 1594); ~ ''2. gang'' den 19. okt. med ovennevnte Johanne '''[[Pedersdatter Galskyt]]''' (+ 17. feb. 1607), datter av Peder GALSKYT ''til Øland og Sønderskov'' (+ ca. 1554) og Bege '''Clausdatter Emmiksen''' ''til Hundsbæk'' og ''enke'' etter Luvig '''Nielsen''', som altså ''IKKE'' var en '''Rosenkrantz!'''
********** Anne Bendixdatter Rosenkrantz; ~ Benedict '''[[von Andersen til Klægsbøl (tysk: KLIXBÜLL]])''', '''''som han i 1609 solgte til stattholderen Gert RANTZAU''!''' Han var en ''sønn'' av Magnus v. ANDERSEN ''til Klægsbøl'' og Margrethe '''[[Benedictsdatter Pogwisch]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41406&tree=2 </ref>. '''[[•••#NB:]]''' Denne Magnus v. ANDERSEN (~ Marg. POGWISCH) var en ''sønn'' av Hans '''v. Andersen ''til Klægsbøl''''' (ca. 1480 Klægsbøl-ca. 1543) (og Mette [Metta] '''Magnusdatter Lowsen''' [ca. 1500 Schleswig-før 1553 sst.]<ref> https://www.geni.com/people/Mette-Lowsen/6000000014824614173 </ref>), som var en ''sønn'' av ''herredsfogd i Kær 1450-73'', Anders '''Sønnichsen ''til Klægsbøl''''' (ca. 1430 '''Klixbüll'''-ca. 84 sst.) og Catherine '''Jensen''' (ca. 1440 Holt-før 1530 Klægsbøl) og altså en ''eldre bror'' av Momme '''v. Andersen''' (1484 Tønder-1546), som i ekteskap med '''NN''' ble ''far'' til '''[[A)]]''' ''rådmann'' Anders '''[[Mommesen von Andersen]]''' (ca. 1512 Klægsbøl-etter 1559 Tønder), som i ekteskap med Margrethe '''Thomasdatter''' (ca. 1505 Flensborg-etter 1554 Tønder) ble ''far'' til bl.a. Herrlich '''v. Andersen ~''' Adolph (Edlef) '''Christiansen''' (ca. 1530-ca. 1575), hvis ''datter'', Monica '''Adolphsdatter v. Andersen ~''' Martin '''[[Jessen]]''' (1564 '''Bredstedt'''-1626 Flb.)<ref> https://www.geni.com/people/Martin-Jessen/6000000001504580929 </ref>, ''kjøpmann og deputert, sønn'' av Jes LORENTZEN og Ingeborg '''[[Paysen]]'''; og til '''[[B)]]''' Marina '''[[Andersdatter Mommsen]]''' (ca. 1543 Tönder-4/4 1628 sst.), som ble gift med Henrich '''Willems (Willemsen)''' (+ 16. mars 1601 i Tønder [Tondern {Tönder}], ''rådmann i Tønder'', hvis ''datter'', Marina (Maria) '''Hinrichsdatter Willems''' (1555 Tønder-ca. 1657 Sønderborg), ble gift med Boy '''[[v. der Wettering]]''' (ca. 1553 Flb.-1628 Sønderborg sogn, Als), ''skipsreder, rådmann i Flb.'', hvis ''SØNN'', Hinrich '''v. der Wettering''' (ca. 1601-27 Flb.), ble gift med Elsebe '''Olufsen''', datter av Anders OELEFFSEN (ca. 1550-5. feb. 1625 Flb.), ''rådmann i Flb.'', og Elisabeth '''Jacobsen''' (ca. 1565 Flb.-) (mor: Mette '''Hansdatter Lange''' '''[[besvogret med Reinhold Thomassen Tor Smede]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Reinhold-Tor-Smede-i-Flensborg/6000000007132683382 </ref>'''!'''); og hvis ''DATTER'', Catharina '''v. der Wettering''' (1595 Flb.-1668 SØNDERBORG), ble gift i 1613 med Hans '''Jebsen''' (23. april 1579 Blansgård-2/2 1650 Sønderborg), ''amtsforvalter på Als'', hvis ''datter'', Marine '''Jebsen''' (ca. 1615-87 Flb.), ble gift med Joachim '''Mancinus''' (1591 Bützow-14. april 1654 Flb.)<ref> https://www.geni.com/people/Joachim-Mancinus-Dr-phil-et-med/6000000018301018622 </ref>, ''dr. phil. et med., '''livlege for hertug Hans d.y.''''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Johann (Schleswig-Holstein-Sonderburg)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_(Schleswig-Holstein-Sonderburg) </ref> og ''enkemann'' etter Mette '''Andresdatter Oeleffsen''' (ca. 1590-ca 1626) (''søster'' av ovennevnte Elsebe OLUFSEN!), med hvem han var blitt ''far'' til Catharina '''Joachimsdatter «Trinick» Mancinus''', som ble gift med Hinrich II '''Eckleff''' (ca. 1637 Tønder herred-1695 Tønder sogn) (mor: Dorothea '''[[Preuß]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Dorotheen-Preu%C3%9F/6000000017817982380 </ref>'''!'''), hvis ''sønn'', Georg Henning II '''Eckleff''' (3. okt. 1671 Tønder herred-4. des. 1732 Friedrichsberg «Gemeinde, Schleswig»), '''''kammer- og regnskapsfører for den görtzske''''' (se ''engelsk Wikipedia'' '''[[«Georg Heinrich von Görtz»]]'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Heinrich_von_G%C3%B6rtz </ref>, hvis ''svigersønn'' Hieronymus '''Wigand v. Lafferts''' ''RIKTIGE PERSONALIA:'' se her nedenfor ''straks ETTER litteraturlisten'' under '''[[REFERANSER]]''', det '''[[2. NB]]''')''''', svenske finansforvaltning, justisråd i Schleswig-Holstein''''', ble gift med Engelborg (Inga) '''von Stenhagen''' (27. okt. 1688 Stockholm-2. juni 1764), hvis ''sønn'', Carl Friedrich (von) '''[[Eckleff]]''' (1723 Stockholm-1786)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Friedrich_Eckleff </ref>, ble det ''svenske frimureris «far», altså grunnlegger:'' se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Daniel Hausmann (omkr. 1651-1688 eller før)»''' (~ Marg. '''Uthermark''', som ~ 2° Andreas '''Günther''', ''tolldir. i Helsingør'')'''[[!!]]'''
*********** Dorothea v. Andersen til Bækmark (1622-1701); ~ 1655 med ''bispen i Skåne'' Peder '''[[Pedersen Winstrup]]''' (30. april 1605-28. des. 1679)<ref> https://www.geni.com/people/Biskop-Peder-Winstrup/6000000003421222325 </ref> '''adlet Himmelstierna''' (men se ''DBL'' '''«Peder Winstrup»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Winstrup </ref> og bemerk dér ''kommentaren av 11. juni 2024'' om at hans ''2. hustru'' skulle ha vært en datter av Magnus v. ANDERSEN - og Anne «Rantzau»'''!''' Forøvrig var ''biskop'' WINSTRUPS ''1. hustru'' Anna Maria (Maren) '''v. Baden''' en ''datter'' av ''borgermester i Horsens'' Ernst Ernstsen BADEN og Anne '''[[Hansdatter (Svane)]]'''<ref> http://klarskov.org/svane/hans-olufsen-riber.htm </ref>. - Se denne ''v. ANDERSEN-genealogi'' i ''A. Schmidt:''  '''«Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m. m.»''' (1986)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2024/904318.pdf </ref>, '''s. 198''' (i kapittelet'''[[«Den adelige familie Juel i Flensborg og nogle af dens efterkommere»]]''')'''!''' '''[[NB:]]''' Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»''' (født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud '''Hansen Krag''' [1649 Mesinge-1707]), det '''[[4. NB!]]'''
*********** Cathrine v. Andersen (1626-1700); ~ med ''oberst'' Morten (Martin) '''Barthold (Bertelsen)''' ''til Bækmark'' (1617-93 Bækmark i Ribe stift), ''dansk offiser og amtmann:'' se ''dansk Wikipedia'' '''«Martin Barthold»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Barthold </ref>: «Han skrev sig til Golcken i Mecklenburg. Der vides ikke noget om hans ungdom, men han er rimeligvis tidlig kommet i svensk krigstjeneste, derefter i dansk. 1656 blev han gift med Cathrine von Andersen (f. 1626), en datter af adelsmanden Claus von Andersen og Cathrine von Kahlen; med hende fik han Ulfsund i Ribe Amt.» (''Nettsiden'' - som bygger på en ''eldre og tydeligvis foreldet biografi'' av ''P. F. Rist'' i ''DBL''<ref> https://runeberg.org/dbl/1/0566.html </ref> - er besøkt den 11. juni 2024.) Men ifølge den nå avdøde ''overlege og genealog'' ''A. Schmidt'' var denne Cathrine von KAHLENS ''ektemann'' ''Claus'' '''von Andersen''' (+ 20. juli 1632), ''som i 1620 bodde i Haderslev og i 1621 ble kaptein, før han i 1624 kjøpte Ulfsund i Ribe amt''. Og hán var en ''sønn'' av Andreas v. ANDERSEN ''til Klægsbøl og Boversted'' i Ladelund sogn (og Dorothea '''von Mohlen Hansdatter'''), '''''som var en yngre bror av ovennevnte Magnus v. Andersen''''' (~ Marg. '''Pogwisch'''). Så ''slik'' henger det hele antagelig sammen'''[[!!]]''' Men også ''Finn Holbek'' feiler vel derfor (eller viderebringer - som vanlig - ''eldre feil''): se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41420&tree=2 </ref>: Men hos ''ham'' er Benedict v. ANDERSEN og Anne '''Bendixdatter Rosenkrantz''' (mor: Anne '''Carstensdatter Grib''') ''foreldrene'' til ''ett anført barn, datteren'' Cathrine '''v. Andersen''' ~ Jacob '''Nielsen ''til Restrup:''''' Jfr. dog atter '''Schmidt:1986''', denne gang på '''s. 199:''' Denne Cathrine v. ANDERSEN var en ''datter'' av '''''CLAUS''''' '''v. Andersen''' og Cathrine '''v. Kahlen!'''
** Hr. Jens Nielsen (Rosenkrantz) til Hevringholm (ca. 1320-etter 77)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1379&tree=2 </ref>, ''1341 forlover for kong Valdemar ved forliket med kong Magnus, 1355 ridder''. Gift med Margrethe '''Timmesdatter Krummedige (Krummendiek)''' ''til Tange''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Krummedige </ref>'''!'''
*** Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) ''til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup sogn innløste fra Otte '''Strangesen Bild'''. Beseglet 1391 til vitterlighet med Albert '''Andersen Eberstein''' og var da '''ridder'''''. Nevnes ennå i ''holstenernes klageskrift ved prosessen 1424''. Gift ''1. gang'' med Anne '''Ottesdatter Skinkel''', antagelig en datter av '''[[Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel)]]''', altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe heller en datter av Otto ''Tinhuus''-Skinkel (jfr. ''Woldemar Freiherrn Weber von Rosencrantz:'' '''«Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel»''', i: ''Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte'', 36. bind (1908), s. 1-78); gift ''2. gang'' med Birgitte '''Limbek'''; gift ''3. gang'' med NN '''Rantzau'''. Men ifølge ''DAA(?)/'''Finn Holbek''''' skal det her egentlig ha dreid seg om en Anne '''Ottesdatter BILD ''til Tange'''''<ref> Anne '''Ottesdatter Bild''' ''til Tange:'' https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6297&tree=2 </ref>'''! (?)''' Og ''isåfall'' var ''hun'' en ''søster'' av Jacob '''Ottesen Bild''' ''til Ravnholt og Hesselager'' (+ etter 1419), som i ekteskap med NN '''Lindenov''' ble mor til '''A)''' Maren '''Jacobsdatter Bild''' ''til Hesselager og Ravnholt'' (~ Henrik '''Friis''' «af Hesselager», hvem også '''de Friis’er''' ''TIL Hesselager nedstammet!''); og til '''B)''' Tove '''Jacobsdatter Bild''' ''til Ravnholt'', som ble gift med Johan '''Brockenhuus''' ''til Vollerslev'' (mor: Anne '''v. Ahlefeldt'''), som ''2. gang'' ble gift med Birthe '''Clausdatter v. Rantzau av Aagaard''' (mor: NN '''Skarpenberg'''), hvis ''sønn'', Henrik '''Brockenhuus''' ''til Søndergaarde'' ble gift med Margrethe '''Jepsdatter Bild''', datter av Jakob (Jep) BILD (+ før 1489) og Kirsten '''Johansdatter Skinkel (sjøblader)''' ''til Fjellebro'' (+ etter 1489) (også gift med Oluf '''Bonde''' ''til Opager og Fjellbro'' [+ etter 1465]<ref> Oluf '''Bonde''' ''til Fjellebro:'' https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F29657&tree=2 </ref>), hvis ''søster'', NN '''Johansdatter Skinkel''', ble gift med Hans '''Jensen (Skinkel med liljen!)''', og hvis ''bror'', Otte '''Skinkel''' ''til Egeskov og Skovgaarde'', ble gift ''1. gang'' med Regitze '''Hardenberg''' og ''2. gang'' før 1486 med Johanne '''Mortensdatter Tinhuus (Skinkel)!''' '''[[Se Dansk biografisk leksikons SKINKEL-TAVLER]]'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Skinkel </ref>'''[[!]]''' (Fra Regitze HARDENBERGS ''bror'', Eiler '''HARDENBERG''' <ref> Regitze HARDENBERGS ''bror'' Eiler '''''Hardenberg''':'' se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I19447&tree=2 </ref> '''''nedstammet''''' — gjennom ''slektene Tinhuus [Skinkel], Rønnow [hvis mor var en '''Vasa'''], Bille [ved Mette '''Steensdatter Bille''', som nedstammet fra Valdemar '''Sappi''' gjennom sin mor, Helvig '''Hartvigsdatter Ulfeldt''', og dennes ''mor'', Margrethe '''Thomesdatter Lange {3 roser}'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2106&tree=2 </ref>, Skinkel [med liljen] og Vind'' — '''''Helvig v. der KUHLA''''', som i 1668 ble gift med Mogens '''Krag ''til Kaas''''', ''enkemann'' etter Dorthe '''[[Jørgensdatter ROSENKRANTZ]]''': se nedenfor'''!''') Og denne ''søskenflokk Skinkel (sjøblader)'' var født av NN '''Bøistrup''' (mor: NN '''Schwerin!''') i hennes ekteskap med Johan '''SKINKEL (sjøblader)''' ''til Egeskov og Fjellebro'' (+ før 14. sept. 1489), sønn av Otto '''van Schinkele anders gen. Scheele (Skinkel [sjøblader])''' (+ før 1410)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3957&tree=2 </ref>  og '''NN''', som ''også'' hadde en ''sønn'' ved navn Lydeke '''Skinkel ''til Egeskov slott''''' (+ etter 1412 på [[Egeskov slott, Kværndrup, Sunds, Svendborg]]) (se ''norsk Wikipedia'' '''«Egeskov slott»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Egeskov_slott </ref>; se også her nedenfor i ''stamtavlen'' under '''[[«Frederik Rosenkrantz til Rosenvold]]'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/rosenvold </ref> '''[[og Stjernholm]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stjernholm </ref> '''[[(1571-1602)»]]''', ''som måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer'', Rigborg '''Lauridsdatter Brockenhuus ''til Nybøllegård''''', hvis '''''farfar, riksmarsken''''' '''[[Frands BROCKENHUUS (1517-69)]]<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frands_Brockenhuus </ref>[[, bygget (nye) Egeskov SLOTT av 1554, som ble arvet av Rigborgs far Laurids]]'''), som - altså ''Lydeke Skinkel''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?tng_extras=1&personID=I4748&tree=2 </ref> - var gift med NN '''Walkendorff!''' (Se ''norsk Wikipedia'' '''«Skinkel (adelsslekter)»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Skinkel_(adelsslekter) </ref>; se dessuten ''DBL'' '''«Skinkel»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Skinkel </ref>; og senere i nærværende ''stamtavle'' kan man med fordel ha '''''denne''' nettside in mente:'' ''SOLHELLINGADATA''<ref> http://www.solhellingadata.no/Rune/Slekt/html/fam/fam17434.html </ref> - som dessverre ser ut til å ha blitt fjernet (?)/er forsvunnet fra ''nettet''. Og da gjerne i kombinasjon med ''følgende GENi-nettside'' '''«Niels Skinkel»'''<ref> https://www.geni.com/people/Niels-Skinkel/6000000001504846102 </ref>, som viser til ''flere nettsider/forfedre'', om enn også: en ''mangelfull ZUHM-genealogi'''!''''' Og se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2801&tree=2 </ref>: at NN WALKENDORFF ikke bare var ''mor'' til Johan '''Skinkel ''til Egeskov og Fjellebro''''' [~ NN '''Philippusdatter Bøistrup''', hvis ''mor'' var en '''Schwerin'''], men også til Jørgen '''Skinkel ''til Egeskov''''', som i ekteskap med Anne '''Present''' fikk ''datteren'' Sophie '''Jørgensdatter Skinkel''', som ble gift med Anders '''[[Christiernsen Sandberg]] ''til Egum''''' (+ etter 15. sept. 1505 på [[KVELSTRUP]], Tved, Mors, Randers), hvis sønn Christiern '''Andersen Sandberg ''til Kvelstrup og Løjstrup''''' ~ Anne '''Olufsdatter Sommer''' (mor: Anne '''Timmesdatter''' ['''[[ROSENKRANTZ]]''']<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5544&tree=2 </ref>), hvis sønn Anders '''Christiernsen Sandberg''' ''til Kvelstrup, Løjstrup og Isgaard'' (+ 1567) ~ Gertrud '''Tygesdatter Krabbe''' ''til Vrede'' (mor: Anne '''[[Nielsdatter Rosenkrantz]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I203&tree=2 </ref>), hvis '''''sønnesønn''''', Anders '''Sandberg''' (ca. 1621-77)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47347&tree=2 </ref> '''[[(]]'''mor: Anne '''Mogensdatter Gyldenstierne''', hvis ''søster'', Lene '''Mogensdatter Gyldenstierne''' [1588-1639], ble gift i 1614 med Holger '''[[Axelsen «Den Rige» Rosenkrantz]]''' [1586-1647]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11866&tree=2 </ref>, som ble gift ''2. gang'' i 1641 med Karen '''Tagesdatter Krabbe av Østergaard''' ''til Vemmestofte'''''[[)]]''', '''''1675 generalmajor, suspendert etter slaget ved Lund og - «offisielt» - død som sin slekts siste mann:''''' se mere om ham her nedenfor'''!''' - '''[[•••#NB 1:]]''' Og ovennevnte Margrethe Jepsdatter BILD ble ''mor'' til Jacob '''Brockenhuus ''til TI(D)SELHOLT''''' (+ før 26. nov. 1546): se ''DANSKE HERREGAARDE'' '''«Tiselholt»'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/tiselholt </ref> og bemerk denne senere ''eierrekke'' til denne ''hovedgård'': «(1649-1675) Axel Valkendorff / [[(1675-1690) Wellendorfs]] ['''sic!'''] [[umyndige børn]] / (1690-1719) Henning Hansen Scheel» osv., hvilke formørkende - i beste fall: høyst uvanlige! - «opplysninger» tåkelegges ytterligere i den amputerte ''hovedtekst:'' «I 1649 blev Tiselholt købt af Axel Valkendorff, der samlede hele gården på sine egne hænder og opførte en - nu forsvunden - hovedbygning i bindingsværk. Han døde i 1675, [[hvorefter Jørgen Valkendorff, som var formynder for]] [[Axel Wellendorfs børn, solgte gården i 1690.»]] (Nemlig ''til'' Henning Scheel, denne samlede gård.) Klar tale finnes dog ved ''Elith Olesen'' i '''«3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt»''', [[s. 44, hvor han viser til note 43:]] [[«RA DK C 10. Fyenske og Smaalandske Registre 1690 17/6 nr. 29.»]] Og skriver: «På Tidselholt må fru Helle Sophie Schinkel<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47983&tree=2 </ref> være død ved denne tid, efterladende sig 2 umyndige børn, ''Anna Catharina'' og ''Lauritz Valchendorph''. [[Som formynder for disse næstsøskendebørn fik Jørgen Henning Valchendorph 17. juni 1690 kongelig tilladelse til at sælge Tidselholt]]43. Gården blev derefter udbudt til auktion 19. august samme år, og på 3. bud [[købt af Jørgen]] [s. 45:] [[Henning Valchendorph selv, som straks efter]] [[afhændede den til sin forpagter, Henning Scheel, til overtagelse pr. 1. maj 1691.]] Salgssummen er ikke oplyst, men intet tyder på, at arvingerne er blevet snydt, selvom fremgangsmåden ved handelen virker som aftalt spil. / Hermed havde Henning Scheel opnået, hvad der formodentlig altid havde været faderens drøm: at blive herregårdsbedidder! Han var ubestridt indehaver af Tidselholt til sin død 1717, afbetalte punktlig den betydelige gæld, han havde pådraget sig ved overtagelsen [her følger en ''note 45'', hvor ''prest og genealog Olesen'' avslører ''manglende overensstemmelse'' i sin olesenske eller smålige argumentasjon, nemlig med ''egen bemerkning'' om borgerstandens rett til å kjøpe og besitte adelig jordegods år '''1682''', én av hans mange ''umåtelig selvsikkert formulerte feilslutninger'', hvorfor hans malplasserte utrykk «ufri» i denne noten - dog fremført mellom anførselstegn - vedrørende transaksjon av 1691 - '''''uansett''''' - er irrelevant, meningsløst: et ''rent privat synspunkt'', dessverre, hos denne ''«ironiske» teolog, hvis MANGLENDE KUNNSKAP om '''tysk''' adelsgenealogi'' er blitt omtalt på ''annet sted'' i forbindelse med ''biskop'' Johann '''Schele av Lübeck''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Olesen:1978'''], [[og havde fra tid til anden andre af egnens herregårde]] [[i forpagtning, således Vejstrupgaard og Klingstrup]]46.» Se '''Olesen''', Elith: '''«3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt»'''<ref> https://www.genealogi.dk/images/pht/1978_1/1978_1.pdf </ref>, ''Første del'', i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1978, 1. hefte, s. 19-. Og ditto ''fortsatt''/del II, ''PT'', 2. hefte, s. 151-: se ''SLÆGTSBIBLIOTEK''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/900382.pdf </ref>), '''''som 1526-31 tjente hos den svenske hoffmester hr.''''' Thure '''[[Jönsson (3 roser)]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Ture-Jönsson-Tre-rosor/6000000001230082152 </ref> (hvor også ''henvisninger'' til ''tabell 7'' i '''«Roos af Hjelmsäter»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Roos_af_Hjelms%C3%A4ter_nr_51 </ref> og ''to andre nettsteder'', som begge handler om ''opprørslederen hr.'' Ture '''Jönsson''', ''som til slutt gikk i dansk sold - men snart ble drept:'' antagelig halshugget i 1532 av den stadig blodtørstige, nå styrtede kong '''[[Christian II]]''', evt. av Gustav '''Vasa'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Gustav_Vasa </ref>) ''og 1535-46 var forlent med '''Vejstrupgaard''', og som 1537 var landsdommer i Fyn''. Og hvis ''hustru'', Dorothea (Dorthe) '''Mikkelsdatter Akeleye'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I70447&tree=2 </ref>, i sitt ekteskap med Kjeld '''Hansen'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F30861&tree=2 </ref> ''til Tiselholt''<ref> https://fynhistorie.dk/node/14462 </ref> ble ''mor'' til Karen '''Kjeldsdatter''' ''til Tiselholt'' (+ etter 1588), som ble gift med Jens '''Baad (av Fyn)''' ''til Tiselholt'' (+ 1586), hvis ''datter'', Inger '''Jensdatter Baad (av Fyn)''' ''til Tiselholt'', ble gift med Hans '''Urne''' ''til Tiselholt'' (+ før 6. okt. 1626) (mor: Marg. '''Hansdatter Tinhuus [Skinkel]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38493&tree=2 </ref>'''!'''), som hadde ''to døtre:'' '''A)''' Margrethe '''Hansdatter Urne''' '''''til Tiselholt''''' (+ før 1641), som ble gift før den 6. okt. 1626 med Jørgen '''Mund''' ''til Serridslevgaard'' (+ 7. juni 1640), ''enkemann'' etter Anne '''Christensdatter Munk (vinranke)''' (+ før 1626); og '''B)''' Karen '''Hansdatter Urne''' '''''til Tiselholt''''' (+ 1651), som ble gift '''''1. gang''''' med Isak '''Pedersen Maaneskiold''' ''til Agervik'' (+ før 30. mars 1632)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48168&tree=2 </ref>; - og se dessuten i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Grinder-Hansen:2017''' samt under '''Larsen:1965''', det '''8, 12. og 13. NB!'''; se endelig også ''Wikipedia'' '''«Oluf Kalips»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips </ref>; og '''''2. gang''''' med Niels '''Harbou''' ''til Holris, Nygaard og Egelykke'', som ''3. gang'' ble gift i 1653 med Elisabeth '''Ottosdatter v. Thermo''', og som ''1. gang'' hadde vært gift med Birgitte '''Axelsdatter Galt''' (+ 1630), datter av Axel GALT ''til Tyrrestrup'' og Mette '''Bendixdatter v. Rantzau''' (+ 1627)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17588&tree=2 </ref>'''!''' '''[[•••#NB 2:]]''' Isak Pedersen MAANESKIOLDS ''datter'', Margrethe '''Isaksdatter Måneskiold''' (+ 1661), ble gift ca. 1637 med Christen '''Harbou''' ''til Østergaard og Holris'' (+ før 18. aug. 1675 (~ ''2. gang'' med Marg. '''Vincentsdatter Steensen!'''), en sønn av Niels HARBOU og Mette '''Jensdatter Munk (Vinranke)''' og altså en ''bror'' av Enevold '''Harbou''' ''til Østergaard'' (+ før 19. feb. 1655) <ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F21509&tree=2 </ref>, som var gift med Anne '''Nielsdatter Krag av Trinderup''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Og Isak MÅNESKIOLD var en ''sønn'' av Peder '''Knudsen Måneskiold''' (mor: Anne '''Pedersdatter Romel''') og Bodil '''Green av Sundsby''', og denne Peder KNUDSENS  '''''søster''''', Sigrid '''Knudsdatter Måneskiöld'''<ref> https://www.geni.com/people/Sigrid-Kalips/6000000007980333061 </ref>, var gift med ''lagmannen'' Peder '''[[Herlogson Kalips]]''', hvis ''datter'', Anne '''Pedersdatter Kalips''' (1543-ca. 1641 Oslo), i sitt ''2. ekteskap'' med Svein (Svend) '''Nilsson''' ble ''mor'' til Eline '''[[Sven(d)sdatter]]''' (ca. 1583 '''Stavanger'''-okt. 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel '''[[Christensen Trane]]''' (ca. 1578 Stavanger-1647 Nes): se '''[[Thrane]]!''' Og dennes ''sønnedatter'', Anne Catharina '''Samuelsdatter Trane''' (+ 1712), ble gift med Jacob '''[[v. Bülow]]''' ''til Aker'' (1636-86), ''svoger'' av '''[[Giord Andersen (1651-1720)]]''' og ''sønn'' av Christian v. BÜLOW av Wedendorf ''til Engelstad og Smistrup'' (1607-1643) (mor: Else '''[[Eilersdatter Grubbe!]]'''), ''befalingsmann på Smistrup, rittmester'', og ''admiralsdatteren'' Anne '''[[Beck]]''' (1607 Varberg-etter 1664 Engelstad), datter av Jacob LAVESEN BECK ''til Gladsaxe'' (1563-1622) (og den ''3 ganger'' gifte Helle '''[[Jørgensdatter Marsvin]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2 </ref>, og denne ''admiral'' Jacob BECKS ''foreldre'' var Lave '''Beck''' ''til Førslev og Beldringe samt Havrelykke og Olstrup'' (1530-1607)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2631&tree=2 </ref> (~ 2° Agathe '''Sivertsdatter Grubbe''' [1533-1623]) og ''1. hustru'' Kirstine '''Christoffersdatter Huitfeldt''' (1544 Bergenhus-63), ''søster'' av den kjente ''rikskansler og historiker'' Arild '''Huitfeldt''' (1546-1609)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arild_Huitfeldt_(rikskansler) </ref>, og av Lisbeth '''Christoffersdatter Huitfeldt''' (1551 Bergenhus-før 8. april 1609), som ble gift i 1580 med Niels '''Pedersen Galt''' ''til Ingelstad'' (1538-før 30. nov. 1608) (mor: Ingeborg GJORDSDATTER '''Drefeld!'''), hvis ''sønn'', Peder '''Galt''' (1584-1644), ''admiral'', ble gift etter 1610 med Birgitte '''Jensdatter Baad (av Fyn) ''til TIDSELHOLT''''' (+ 18. mai 1630), ''enke'' etter Frederik '''Godske (Bielke)''' ''til Lidemark'' (+ 1610), sønn av Mogens '''Godske (Bielke)''' ''til Hørbygaard'' og Margrethe '''Thorbernsdatter [[Sparre (i Sjælland)!]]''' ''Fru'' Anne '''Bülow født BECKS''' ''bror'', Jochum '''Beck''' ''til Gladsaxe'' (ca. 1604-etter 5. mai 1682) (~ 1° 1629 i Malmø med Else '''Sivertsdatter Grubbe''' ''til Hofdal''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7409&tree=2 </ref>), ble gift ''2. gang'' i 1633 med ''kanslerdatteren'' Else '''Christiansdatter Friis av Haraldskær'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7425&tree=2 </ref>, hvis ''mor'' var Barbara '''[[Wittorp]]''', med hvis ''slekt'' - skjønt ''IKKE'' slik ''DAA'' fremstiller dette - genealogien kommer i berøring med '''''slekten Schele i Kiel''''', - men se m.h.t. '''''kansleren''''' Christian FRIIS<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5089&tree=2 </ref>, ''som '''1605/06''' var den fremste av den «tyske nasjon» ved universitetet i '''Padua/Padova''''' (før en stor karriere hjemme i Danmark); se også ''dansk Wikipedia'' '''[[«Christian Friis til Kragerup»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friis_til_Kragerup </ref>'''!''' Og Barbara WITTORPS ''yngre datter'', Elisabeth '''Friis av Haraldsjær''' (1619-77), ble gift med Axel '''Juul av Villestrup ''til Volstrup''''' (1606-71), hvis ''datter'', Ingeborg '''Axelsdatter Juul''' (+ 23. des. 1702), ble gift i 1655 med Tyge '''Below''' (etter 1610-etter 1668), sønn av '''[[Claus BELOW til Spøttrup]]''' (1585 Hastrup-'''1620 Spøttrup borg''': se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Spøttrup»]]'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/spoettrup </ref> '''[[og bemerk de Kohlblatts i eierrekken]]'''; ja, se også ''BELOW-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Carlsen:1876''' - og se ''mere om de KOHLBLATTS'' her nedenfor i nærværende ''stamtavle'') (og [~ 13. mai 1610] Karen '''Hansdatter Lange (3 roser)''' [etter 1575-1644]), hvis '''''søstersønn''''', Henrik '''Thott''' (1606-76)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Thott </ref>, ble gift ''1. gang'' i 1631 med Lisbeth '''Huitfeldt''', som var en ''datter'' av '''[[Henrik HUITFELDT (1583-1652)]]'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Huitfeldt </ref>, '''''bl.a. immatrikulert 24. sept. 1601 i Padua, før han ble''''' '''[[hoffjunker hos kurfürst Fr. IV. av Pfalz (1574-1610)]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_IV._(Pfalz) </ref> [[- hvis eldste sønn var VINTERKONGEN Fr. V av Pfalz! -]] [[og 1609-11 ditto hos]]''' '''[[Christian IV]]''', og Margrethe '''[[ROSENKRANTZ]]''' (1593-1644); og ''2. gang'' med Beate '''[[Holgersdatter Rosenkrantz]]''' (1608-47), datter av H. ROSENKRANTZ (1574-1642) og Sophie '''Axelsdatter Brahe''' (1578-1646)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Axelsdatter_Brahe </ref>'''[[!!]]''' Og av en ''helt spesiell interesse'' i '''dette NB''', er det, at ovennevnte ''admiral'' BECKS ''søster'', Kirsten '''Joachimsdatter Beck''' (1537-98), ble gift med Jørgen '''Eriksen Daa''' ''til Snedinge og Vollerup'' (1532 Vollerup-98 Snedinge), som nemlig var en ''sønn'' av Erik DAA ''til Snedinge'' (+ før 1539) (mor: Karen '''[[Nielsdatter Grubbe!]]''') og Inger '''Torbensdatter Present ''til Villerup''''' (+ etter 1546)<ref> https://www.geni.com/people/Inger-Present-til-Vollerup/6000000001615198273 </ref> og altså var en '''''bror''''' av Karen '''Eriksdatter Daa''' ''til Jonstrup'' (+ 1557), som i ekteskap med Jørgen '''Nielsen Basse (Nye)''' ''til Jonstrup'' (+ 12. juli 1577) ble ''mor'' til Inger '''[[Jørgensdatter Basse (Nye) (også kalt «Litle»)]]''', som ble gift med '''''Norges rikes kansler''''' Oluf '''[[Kalips]]''' '''''til Kjølberg og Tose, enkemann''''' etter Birgitte '''[[Ivarsdatter Baden av FRITZØ]]''': se ovenfor samt ''HOLBEK'' '''«Oluf Kalips»'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94140&tree=2 </ref>'''!''' Se dessuten ''MAANESKIOLD-genealogi'' i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Scheel:1963!''' (Se også ''norsk Wikipedia'' '''«Thrane»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane </ref>'''!''') '''[[•••#NB 3:]]''' Helle '''Marsvin''' (1566-1637) (~ 1578 Axel '''Urup''' ''til Vapnö'' [1564 Akershus-1601]; ~ 1625 Mathias '''v. der Recke''') ble altså gift i 1603 med ''admiral'' '''Beck'''; og hun var en datter av Jørgen MARSVIN og Karen '''Olufsdatter Gyldenstierne''', som til sammen hadde hele ''10 barn''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F196&tree=2 </ref>'''!''' Bl. a. den fra historien om '''[[Christian IV]]s''' ''brogede kjærlighetsliv'' så kjente '''[[Ellen Marsvin]]''' (1572 Landskrone-1649)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin </ref> og Otte '''Marsvin''' (1573-1647), som i 1604 ble gift med Mette '''Brahe''', en datter av Peder BRAHE (+ 1610) og Margrethe (Agnete) '''Albrechtsdatter Gøye av Krenkerup''' (+ 1594), hvis ''mor'' var Anne ROSENKRANTZ, datter av ''riksråd'' Otte '''Rosenkrantz''' (mor: Marg. '''Bosdatter Flemming!''') og Marg. '''Gans v. Putlitz''': se her nedenfor samt HOLBEK<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6187&tree=2 </ref>'''!''' Og denne Otte MARSVINS ''hustru'', Mette '''Brahe''' ''til Clausholm'' (1579-1641), var en ''søster'' av Jens '''Brahe''' (før 1578-98)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11683&tree=2 </ref>, ''som den '''12. juli 1597''' ble innskrevet på universitetet i '''Orleans''''' (se ''kildebelegg og utdypende opplysninger'' om de danske studenter her på denne tid i '''''FORORD''''' til '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>) ''den samme dag som '''hertug/prins Ulrich av Danmark''' (1578-1624) ble innskrevet samme sted under navnet'' '''[[Uldaricus Schele]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) </ref>'''!''' Og endatil var Karen Olufsdatter GYLDENSTIERNE '''''også''' mor'' til Helvig '''Marsvin''' (1580-1648), som ble gift med Gude (Gaute) '''Galde''' ''til Thom, Ryomgaard og Gunderupgaard'' (+ 1626), som var en ''sønn'' av ingen andre, enn Oluf GALDE ''til Thom'' (+ 1622) og Dorte '''Mouridsdatter Skovgaard''' ''til Egebjerg:''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40460&tree=2 </ref>'''!''' Og Oluf GALDES ''far'' var Svend '''Olufsen Galde''' (etter 1500-), levde stadig i 1577 (~ Anne '''Pedersdatter'''), hvis ''mor'' var Ulvhild '''Henriksdatter Friis af Haraldskær'''<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Friis_af_Haraldskær-3 </ref> og hvis ''SØSTER'' var Karine (Karen) '''Olufsdatter Galle (Galde)''' (+ Fresje 12. april 1565)<ref> https://www.geni.com/people/Karen-Galde/6000000001652930136 </ref>, som altså ble gift med Iver '''Jenssøn Baden''' ''til Fritzø (Fresje)'' (ca. 1500-79) i 1534 på Thom i Smålenene, og hvis ''datter'', Birgitte '''Ivarsdatter Baden''' (1536-66), ble gift med Oluf '''Kalips''' ''til Kjølberg og Tose, Norges rikes kansler'', i dennes ''1. ekteskap'' - se det '''2. NB''' her ovenfor'''!''' - Se ''OGSÅ nærværende stamtavle'' her nedenfor under '''«Gunde Lange til Søfde (Søvde i Skåne) (+ 10. april 1647)»!''' 
**** Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) ''til Bjørnholm'' (omkr. 1395–1477), '''''rikshovmester'''''. ''Hadde nok '''en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger''', som han dessuten i 1449  fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning''. Gift før 1426 med Else '''Holgersdatter Krognos''' (ca. 1380-1470) (g. ''1. gang'' med hr. Anders '''Ovesen Hvide''' ''til Bjørnholm'' [+ ca. 1420]), datter av Holger Gregersen KROGNOS ''til Hejreholm'' og Karen '''Eriksdatter Saltensee'''. '''''Stamfar til Bjørnholm-linjen''.'''
***** Erik Ottesen (Rosenkrantz) ''til Bjørnholm etc.'' (ca. 1427-1503)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Ottesen_Rosenkrantz_(1427-1503) </ref>, ''ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som '''rikshoffmester'''''. Gift før 1456 med Sophie '''Henriksdatter Gyldenstierne''' ''til Boller'' (+ 1477), datter av ''riksråd'' Gamle Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE ''til Restrup'' (+ 28. mai 1456)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1951&tree=2 </ref> og Anne '''Mogensdatter Munk (Bjelke)''' «den hovmodige» ''til Boller'' (+ før 1462) (mor: Kirsten '''Pedersdatter Thott'''). ('''''17 barn.''''')
****** Niels Eriksen (Rosenkrantz) ''til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø'' (+ 1516)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Eriksen_Rosenkrantz </ref>, ''1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. '''1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen'''''. Gift 1483/85 med Birgitte '''Olufsdatter Thott''' ''til Vallø'' (+ 1528), datter av ''riksmarsk'' Oluf '''Axelsen Thott''' ''til Vallø''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Axelsen_Thott </ref> og Anne '''Jensdatter Present'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Present/6000000002814030892 </ref>.
******* Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik '''Eriksen Banner''' (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe '''Henriksdatter Gyldenstierne''' [1490-1554], datter av Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE ''den yngre til Restrup og Iversnæs'' og Karen '''Bentsdatter Bille''').
******** Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift  med Iver '''Krabbe ''til Østergård''''' (+ 1561), ''lensmann på Koldinghus, riksråd:'' se '''[[Krabbe (slekter)]]''' av Østergård. 
******* Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med ''riksmarsk'' Tyge '''Krabbe''' ''til Bustrup og Vegholm'' (1474-1541), sønn av ''hr''. Mogens KRABBE og Lisbeth '''Tygesdatter Lunge''': se atter '''[[Krabbe (slekter)]]''' av Østergård. 
******** Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen '''Sandb(j)erg ''til Qvelstrup''''' på Mols, ''Løistrup og Isgård (Mols hd.)'' (ca. 1520 Qvelstrup [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), ''som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere''. 
********* Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636)<ref> http://runeberg.org/dbl/14/0597.html </ref> ''til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten '''av Sachsen''', før han ble «kammerdreng» hos '''pfalzgreve Johan Casimir'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Kasimir_(Pfalz-Simmern) </ref>, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98'' (se ''Wikipedia'' '''«Senjen og Tromsø len»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Senjen_og_Tromsø_len </ref>), ''1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm''. Gift ''1. gang'' i 1584 i Viborg med Birgitte '''Maltesdatter Sehested''' (1560-1594) (hvis ''søster'' Maren '''Maltesdatter Sehested ~''' Iver '''Juul'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4706&tree=2 </ref>, som var en sønn av Axel JUUL ''til Villestrup:'' se ''Wikipedia'' '''«Juul»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul </ref>'''!'''), og ''hvis familie bl.a. eide '''Højriis'''''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hoejris </ref>. Hennes ''brordatter'', Sophie '''Clausdatter Sehested''', ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik '''Pedersen Juel''' ''1636 til '''HØJRIIS''''', med hvem hun bl.a. hadde ''datteren'' Karen '''Juel ~''' Thyge '''Ulriksen Sandberg''', en ''helbror'' av nedennevnte Anders, og ''sønnen'' Jens '''''lensbaron'' Juel'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16031&tree=2 </ref>, som ble '''''3. gang''''' gift i 1694 med DOROTHEA '''KRAG''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' - Og hr. Ulrik SANDBERG ble gift ''2. gang'' i 1601 på Biersgård med Anne '''Mogensdatter Gyldenstierne''' (før 1585-1657 Kbh.), datter av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne '''Mouridsdatter Sparre''') og Helle (Hedvig) '''Ebbesdatter Ulfeldt''' ''til Svenstorp''. - Poul '''Klingenberg''' ''1670 til '''Højris''''' (1615 Hamburg-1690 Højris slott) ble gift i 1654 på Wandsbek med Elisabeth '''Berns''' (1637 Hbg.-63), hvis '''''HALVSØSTER''''', Anna Constantia '''[[v. Brockdorff]]''' (1680 Depenau-1765 Stolpen) (mor: Anna Margrethe '''[[Marselis]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32792&tree=2 </ref>), var ''elskerinnen til kong'' '''[[Augustus II den Sterke av Polen:]]''' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''', både ''hovedteksten'' og det '''[[6. NB]]'''; og se om ''generalpostmester'' P. v. KLINGENBERG [1605-90] i '''''DBL'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Poul_v._Klingenberg </ref>; men se ''også GENi-nettsiden'' '''«Povl I von Klingenberg Adlet 1699/1669-1685 til Ørumgaard i Thy»'''<ref> https://www.geni.com/people/Povl-I-von-Klingenberg-Adlet-1669-1679-1685-til-Ørumgaard-i-Thy/6000000009831307256 </ref>'''!''' Hos dennes ''sønn'' av ''samme navn, '''etatsråd''''' Poul '''[[Klingenberg]]''' på '''[[Højris]]''' (eller snarere hos ''dennes '''enke''''' Ulrica Augusta '''[[v. Speckhahn]]''' [1667-1757] '''''til Højriis slott og Dueholm kloster:''''' se '''«Dueholm»'''<ref>https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dueholm </ref>; se dessuten ''GENi-nettsiden'' '''«Anders Christensen Tøttrup til Dueholm Kloster»'''<ref> https://www.geni.com/people/Anders-Christensen-T%C3%B8ttrup-til-Dueholm-Kloster/6000000024088992751 </ref>'''!'''), ble den ca. '''1722''' fødte Andreas Rudin '''von Sandberg ''oppdratt:''''' se nedenfor snart under omtale av dennes ''høyst sannsynlige '''farfar''''' Anders SANDBERG'''!''' (Andreas Rudin '''v. Sandberg''' omtales i 1782 som 60 år gammel - se det ''kommende sitat'' fra ''Danmarks Adels Aarbog'' - og må derfor ha blitt født ca. 1722, og [[da han dessuten mistet «i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge»]], kan det ikke være hos ''den i '''1723''' avdøde etatsråd'' Poul v. KLINGENBERG, '''men hos ''dennes enke på Højris'', at han ble ''oppdratt!''''') Se ''John T. Lauridsen<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/John_T._Lauridsen </ref>:'' '''«Fra ‘spekulation’ til konkurs • En studie i Poul Klingenbergs økonomiske kollaps»''' (trykt i ''Historie'' 1999:1; også gjengitt i ''artikkelsamlingen'' '''«Krig, købmænd og kongemakt - og andre 1600-tals studier»'''<ref> https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/download/37877/40387 </ref>). Herfra kan siteres '''s. 3:''' «Stort set hele den kreds af storkøbmænd, der var fødselshjælpere ['''!'''] for enevælden, er siden blevet påhæftet betegnelsen spekulanter eller det, der er værre, og deres klager over dårlige konjunkturer og vilkår under den tidlige enevælde er af samme grund ofte blevet overhørt.»  Og '''s. 12f:''' «I 1680 overgik Klingenbergs andel i Mariager Kloster til svogeren Frands Ludwig van de Wiele. Ikke desto mindre solgte han ikke yderligere ud af sit godskompleks, der i 1680 bestod af følgende: […; s. 13:] - Højris fra 1670. 2117 td. htk. [tønner hartkorn] Afstået til sønnen 1683/85. / - Strøgods i Dronningborg og Havreballe amter. Afstået til Regitze Sophie Vind [som qua ''enke'' etter Wilhelm '''Marselis lensbaron Gyldenkrone''' ''til baroniet Vilhelmsborg'' ble gift ''2. gang'' i 1686 med Jens lensbaron '''Juel''' ''til baroniet Juellinge, enkemann'' etter Vibeke '''Ottesdatter Skeel''' og gift ''3. gang'' i 1694 med den '''44 år''' yngre {'''!'''} Dorothea '''Krag'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5891&tree=2  </ref>, som etter hans død ble gift straks etter, at det obligatoriske sørgeår var omme, med den ''jevnaldrende'' '''[[Christian Gyldenløve]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1989&tree=2 </ref>] 1686. / Hanerau fra 1664. Overtaget af kronen 1689/90.» S. 24: «Det forslag blev straks accepteret, og allerede 12. marts 1685 konfirmerede kongen en kontrakt med sønnen [[Christian Gyldenløve]] om overtagelse af postvæsenet tilbage fra 1. januar.»''')'''
********** Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) '''~''' ca. 17. aug. 1646 med Sivert '''Brockenhuus ''til Ullerup i Galtrup sogn''''' (+ 1685)<ref> Helvig '''Ulriksdatter Sandberg ~''' Sivert '''Brockenhuus ''til Ullerup:''''' se https://www.geni.com/people/Sivert-Brockenhuus-til-Ullerup-i-Galtrup-sogn/6000000014713351244 </ref> (se '''[[Brockenhuus]]'''), hvis ''bror'', '''[[Johan Brockenhuus]]''' '''''til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg''''', ble gift ca. 1640 med Anne '''Rantzau av Estvadgård''', hvis ''brorsønn'' Frantz '''Rantzau''' ble drept i duell i '''juli 1702 i Mantua''' i Italia av '''[[Joachim Ernst Scheel]]'''. 
*********** Helvig Sivertsdatter Brockenhuus til Glomstrup (1647 Ullerup-1728); ~ ''1. gang'' med Erik '''Høeg Banner''' (1604 Bjørnsholm-73 sst.)<ref> Helvig Sivertsdatter Brockenhuus ~ 1° den '''''5 X gifte''''' Erik '''Høeg Banner''' (hvis ''mor'' var Anna '''Frantzdatter v. Rantzau!''') i dennes ''3. ekteskap'' osv.: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15481&tree=2 </ref> (~ 1° Beate '''Ottesdatter Skeel'''; ~ 2° i 1644 med Sophie '''Jørgensdatter Lunge (Dyre)'''; ~ 4° med Regitze '''Vernersdatter Parsberg''' [også ~ Jørgen '''Høeg {Banner}''' {+ 1656}, som ble gift ''2. gang'' ca. 1633 med Margrethe '''Mogensdatter Gøye''']); '''''~ 2. gang''''' med Claus '''Beenfeldt adlet Løvenkrone''' (1643-76) (mor: Margrethe '''Fischer!'''); '''''~ 3. gang''''' med Georg Arnold '''von Post ''til Glomstrup i Hvidbjerg sogn på Mors''''' (1638 Rodinger-1705) (mor: Marie '''v. Kanne'''); ~ 5° i 1649 med Dorte '''Iversdatter Juul''' (~ ''1. gang'' i 1631 med Iver '''Krabbe av Østergaard ''til Albæk''''')'''!''' Denne ''5 ganger gifte mann'' var en ''sønn'' av Just HØEG BANNER (1578-1649) (mor: Elisabeth '''Maltesdatter Sehested!''') og Anna '''Frantsdatter v. Rantzau''' (1586 Taarnborg/Korsør slott, Slagelse, Sorø-1656), datter av Frantz RANTZAU av BREITENBURG og Anne '''Eriksdatter baronesse Rosenkrantz!'''
*********** Margrethe Cathrine Sivertsdatter Brockenhuus (1649 Ullerup gods, Morsø Nørre, Thisted-); gift med Laurids '''Jørgensen Seefeld ''til Øland i Harring sogn!''''' (Mange av de ovennevnte - óg i det straks følgende - personer omtales nærmere i ''stamtavlen'' her enda lenger nedenfor!)
************ Jørgen Ulrich Seefeld (1676 Galtrup, Morsø Nørre, Thisted-1745 Kbh.); gift med Christiane Marie '''Ulfeldt''' (1677-1745), ''datter'' av Frederik Ulrik FREDERIKSEN ULFELDT ''til Hammergaard'' (1650-99) (mor: Anna Elisabeth '''Christophersdatter v. der Groeben av Vietzeband ''til Orebygaard og Gunderslevholm''''', hvis ''mor'' var Jytte '''Henriksdatter Gyldenstierne''' ''til Totterupholm [nå Rosendal]'') (og Anne '''Eriksdatter Grubbe av Tjele''' [1630-78] [Holbek: død 1679{, hvis ''halvsøster'' Marie [Maren] '''Grubbe''' [1643 Havreballegaard-1717 Ugledige, Allerslev] [Holbek: 1643 Tjele Herregård, Sønderlyng, Viborg-16. des. 1718 Borrehuset ved Grønsund, Stubbekøbing, Falsters Nørre, Maribo] '''[[ble gift i 1660 med Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' [20. juli 1638 Bremen-17. april 1704 i Hamburg] og ''2. gang'' før 1691 med Palle '''Clausen Dyre ''til Sindinggaard og TRINDERUP i Hvornum sogn''''' [etter 1639-18. feb. 1707]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22797&tree=2 </ref> [~ ''2. gang'' i 1693 med Margrethe '''Jensdatter Rodsteen''' {+ 1747}, som ble gift ''2. gang'' etter 1707 med Frantz '''v. Rantzau ''til Bratskov''''' {1683-1738}, hvis ''datter'', Elisabeth Margrethe '''v. Rantzau''' {etter 1707-1745} ~ 1733 Hans Rudolph '''v. Grabow''' {'''!'''}, som ble gift ''2. gang'' i 1747 med Margrethe Öllegaard '''v. Rantzau''' {1705-72}: se ''A. Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref> om ''disse ekteskapene'''''!''']). Palle DYRE ''døde som sin slekts siste mann.'' Her kan det ha en oppklarende verdi å være oppmerksom på visse opplysninger, som er blitt fjernet i ''lokalhistoriewiki.no-biografien'' over denne eldre U. F. GYLDENLØVE<ref>Fjernede opplysninger fra ''biografien'' over U. F. '''Gyldenløve''': https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ulrik_Frederik_Gyldenløve&diff=1264519&oldid=1081427 </ref>; se forøvrig nedenfor'''!''' Og 3. gang - i 1689 - innledet Marie GRUBBE et forhold til Søren '''Sørensen Møller''' (ca. 1660-før 6. jan. 1736 Ugledige), ''ladefogd på Tjele, 1696 på Møn, 1706 skogfogd i Borrehuset ved Grønsund Fergested på Falster''. Men tilbake til ovennevnte Jørhen Ulrich SEEFELD, hvis ''hustru'', Christiane Marie '''Ulfeldt''' (1677-1745), var en datter av Frederik Ulrik ULFELDT ''til Hamnergaard'' (1650-før 8. april 1699) og ''1. hustru'' (~ ca. 1674 antagelsesvis) ovennevnte Anne '''Eriksdatter Grubbe''' (+ 1679). Men denne ULFELDT<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I23293&tree=2 </ref> ble gift ''2. GANG'' den 9. mars 1681 med Anne Magdalene '''Tygesdatter Kruse ''til Holris''''' (etter 1647-aug. 1730) hvis ''datter'', Anne '''Ulfeldt''' (etter 1681-1744), '''[[som først var i huset hos storkansler Reventlow, og så ble hoffdame hos dennes datter, dronning Anne Sophie]]''', ble gift med Frederik Vilhelm '''v. Schindel''' (1690-1755), ''enkemann'' etter (~ 1748) Anna Dorothea (Dorthea) '''Friboe født Wildenrath''' (1712-54): se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Bischoff:1996''', det '''4. NB!''' Han var en ''sønn'' av '''''stallmester''''' Viglas v. SCHINDEL og Anna Helene '''v. Horn''' og altså en ''bror'' av Charlotte Helene grevinne '''v. Schindel''' (1699-1752 Flensburg)<ref> Charlotte Helene grevinne '''v. Schindel''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81651&tree=2 </ref>, '''[[Frederik IV]]s ''elskerinne''''' og senere gift i 1715 med Ernst Gottschalck '''v. Bülow av WEDENDORF''' (1674-1721)'''!'''
********** '''[[Anders Sandberg]]''' ''til Kvelstrup og Bøgested'' (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann «her i landet», Danmark), ''1641 fanejunker i Hans Schacks<ref> Hans greve '''Schack''', ''feltmarskalk:'' se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12213&tree=2  </ref> kompani, '''1657 major til hest ved Friedrich v. Buchwaldts<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32409&tree=2 </ref> reg.''''' - denne Fr. v. BUCHWALDT '''''til Bülk''', offiser'', i hvis regiment Anders '''Sandberg''' var ''major i 1657''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32409&tree=2 </ref>, ble i sitt ''første ekteskap far'' til Wolf '''v. Buchwald ''til Bülk'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92095&tree=2 </ref>, som 1684 ble gift med Sophie Augusta '''Kielman baronesse v. Kielmansegg''', hvis ''mor'' var Margarethe '''v. Hatten''', og hvis ''bror'', Hans Heinrich friherre '''Kielman v. Kielmansegg''' ''til Quarnbek''<ref> Familien Hans Heinrich friherre '''Kielmann v. Kielmannsegg ''til Quarnbek''''' (~ 2° i 1675 med Dorothea '''Reventlow''') og ''1. hustru'' (~ 1663)  Mette '''Wolfsdatter v der Wisch''': se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F462&tree=2 </ref>, ble gift ''1. gang'' i 1663 med Mette '''Wolfsdatter v. der Wisch''' og ''2. gang'' i 1675 med Dorothea '''Reventlow!''' -  ''og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, '''førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund:''''' se '''''Dansk bio. lex.'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Anders_Sandberg </ref> om hvordan han urettferdig fikk skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget'''[[!!]]''' - '''''Danmarks Adels Aarbog''''' 1901, s. 447f, '''note:''' «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri '''[[Andreas Rudin von Sandberg]]''', 60 Aar gl., der angiver sig at være '''[[født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg ... Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris]]''' [VEL: altså snarere hos ''dennes '''enke''''', Ulrica Augusta '''v. Speckhan ''til Højriis Slot og Dueholm Kloster'''''<ref> https://www.geni.com/people/Ulrica-Augusta-von-Speckhahn-til-Højriis-Slot-og-Dueholm-Kloster/6000000011514253469 </ref> {''datter'' av Frantz Eberhard von SPECKHAHN og - etter å ha blitt gift ''2. gang'' som ''enkemann'' i 1668 etter Birgitte '''Deichmann!''' - Elisabeth '''von Raben''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen nesten '''på slutten''''' - da hun var en ''datter'' av den i ''Scheel-tavlen sist oppførte'' av de «3 brødre Scheel», Marcus SCHEEL og dennes ''hustru'' Susanna '''v. Holten''' født ca. 1645 i Altona}, under '''«Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)»''', som nemlig ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i ''barnløst ekteskap'' med '''''presten til Källstorp''''' Hans '''Dominici''' {o. 1648-1706}, ''enkemann'' etter Margrethe '''Andersdatter''' {+ 1694}, hvis ''1. ektemann'' {~ 1645 i Malmø?} Hans '''Pedersen''' {ant. + 1673} var en ''sønn'' - ikke overraskende '''''utelatt''''' på ''Finn Holbeks nettsider'' - av Peder BERTELSEN, ''borgermester i Malmø'', og {~ 14. juni med [[Christian IV]] tilstede} Engelke '''Hansdatter Hansen/Hansteen''', hvis ''DATTER'', Karine '''Pedersdatter Hansteen''' {ca. 1607 Malmø-mars 1647 sst.}, ble gift med Willum '''Efversen Deichmann''' {ca. 1605 Malmø-aug. 1648 sst.} {se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Isberg:1897''' - og se ''også'' den '''''ufullstendige barneflokken''' Finn Holbek presenterer'' hér under ''denne'' '''referanse:'''<ref> Se den '''''ufullstendige barneflokken''' Finn Holbek presenterer'' hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3882&tree=2 </ref>}, ''rådmann, borgermester i Malmø'' {mor: '''''borgermesterdatteren''' av Malmø'' Maren '''Jacobsdatter Fectil'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3883&tree=2 </ref>}, '''''som var 3 ganger gift - også med to søstre, som begge het Margaretha Rosenmeyer!''''' Og denne Willum DEICHMANNS '''''søster''''' var Birgitte '''Deichmann''' {~ 1° ''borgermester i Kbh.'' Reinhold '''Hansen'''; ~ 2° Johan Wilhelm '''Edinger'''; og ~ 3° ''major'' '''[[Frantz Eberhardt Speckhan]]'''}'''!'''  - Skjønt ''etatsråd'' Poul v. KLINGENBERG d. y. hadde ''også'' i sitt ''1. ekteskap'' med Edel Elisabeth '''Henriksdatter Bielke''' en ''sønn'', Frederik Christian '''v. Klingenberg''' ''til Lund, Blidstrup og Glomstrup'', som var født på '''Højris''' i 1704, og som døde i 1750 etter i 1726 å ha blitt ''kammerjunker hos dronningen - og som i 1742 var blitt '''virkelig etatsråd!''''' Og hvis ''hustru'' var Anna Cathrine '''v. Bülow!''' Se ovenfor om U. A. v. SPECKHAN etc.; og i forbindelse med ''slekten Klingenberg'' og ikke minst i forbindelse med ''de v. BÜLOWS:'' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''''DAA'':1963''' {altså nettopp ''stamtavlen'' '''«Bülow»'''}''']''', tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows ['''!'''] Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. [altså hos Henning Friedrich '''v. Bülow''': se nettopp ''nevnte sted i litteraturlisten'', det '''4. NB''', samt ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81946&tree=2 </ref>] og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme ['''!'''], antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» (Mere presist: se ''litteraturlisten'' her nedenfor under ''Danmarks Adels Aarbog'' 1963, altså '''''DAA'':1963''', ''stamtavlen'' '''«Bülow»''', s. 33f: '''«Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring»''', det '''4. NB!''') - I 1654 ble han gift i ''barnløst ekteskap'' med Ingeborg '''[[Krabbe]]''' (se '''[[Krabbe (slekter)]]''' av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat til å være ''mor'' til ''én eller flere av hans utenomekteskapelige barn'' synes Anne eller dennes ''søster'' Regitze '''Galt''' å kunne peke seg passende ut: ''Begge søstrene'' «skikkede sig ilde» ifølge '''''Danmarks Adels Aarbog''''', og Anne var gift med Sivert '''Friis ''til Trinderup''''' (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F21608&tree=2 </ref>), som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og - han «holdt sig ikke til adelsstanden (mor: '''NN''')'''!''' ''Søstrene'' GALTS ''foreldre'' var Knud '''Galt''' ''til Sønderbygård'' og Birgitte (Berete) '''Juul''' ''1664 til «Sønderskou (Vor H.?)»'' (hvis ''bror'', Axel '''JUUL''' ''til Bjørnsholm'' '''~''' ca. 1632 med Rigborg '''Hansdatter Arenfeldt''' ''til Gunderup'', hvis ''mor'' var Anne '''Jørgensdatter Marsvin'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F10754&tree=2 </ref>), ''som i 1655 solgte '''Viumgård''' til Gjord '''Galt'''''. Og Knud GALT var en ''bror'' av Axel '''Galt''' ''til Tyrrestrup'' (som ble gift med Mette '''Bendixdatter v. Rantzau'''), ''sønner'' av ''GJORD'' '''Pedersen Galt''' ''til Palsgård og Tyrrestrup'' og (~ 1576) Regitze '''Folmersdatter ROSENKRANTZ''': se nedenfor (nesten nederst). '''[[•••#NB 1:]]''' Ingeborg KRABBE var en ''søster'' av Helvig '''Krabbe''', som i 1664 ble gift med Mogens '''Kruse''' (1629-1678) (gift 1653 med Else '''Vind!''' Se slutten av ''stamtavlen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]'''); - og denne Helvig '''Krabbe'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21076&tree=2 </ref> ble så ''forlovet'' med Hans '''Arenfeldt''' ''til Høigaard (Høygård) (Nørvang herred)'' (etter 1640-28. mai 1660)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18263&tree=2 </ref>, som altså døde før bryllupet, en ''sønn'' av Jørgen ARENFELDT ''til Rugaard og Voergaard'' (1589-1658) (og Riborg '''Hansdatter Lindenov''' [1601 Gavnø slott-61]'''!'''), som atter var en ''sønn'' av Hans '''Axelsen Arenfeldt''' og (~ 1588) Anne '''Jørgensdatter Marsvin''' - og altså en ''eldre bror'' av Mogens '''Arenfeldt''' ''til Rugaard og Skaarupgaard'' (1694-71), som i 1633 ble gift med Else '''von Bülow av Wedendorf''' (1611-35), hvis ''sønn'', Hans '''Arenfeldt''' ''til Rugaard, Aggersborg og Lyngbygaard'' (etter 1633-89)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I55077&tree=2rantzau </ref> ''til Estvadgaard'' (født 1620/25; d. 1676) (~ 1649 Lisbet '''Pallesdatter ROSENKRANTZ ''til Bramsløkke''''' og ''2. gang'' med Morten '''Skinkel''' og ''3. gang'' i 1680/81 med Helle '''Jørgensdatter Urne''' (ca. 1639-88)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5265&tree=2 </ref>'''!''' (Her bør vel også nevnes ''atter en Rosenkrantz:'' For ovennevnte Hans ARENFELDT ''til Høigaards '''søster''''', Anne Sofie '''Arenfeldt''' [etter 1640-etter 23. juni 1706], var ''forlovet'' med Børge ROSENKRANTZ ''til Ørup'' [1618-79], ''men hun forlot landet med en svenske, Christoffer Frederik '''Buck''', '''svensk kammerherre''', og giftet seg med ham.'' Det ''Finn Holbek'' ikke vet å fortelle, er at Anne Sofie ARENFELDT fikk en ''sønn'' med sin ''svenske mann og kammerherre'', Friderich Casimir '''Buch''' [ca. 1657-ca. 1729]<ref> Anne Sofie v. ARENFELDTS sønn Friderich Casimir '''Buch''' ''med etterslekt i Norge:'' se https://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I106947&tree=Hemne </ref>, som ca. 1695 ble gift med Margrethe Elisabeth '''v. Hirschen''' [ca. 1676-1748 '''Kongsberg'''] og med henne fikk en ''interessant etterslekt i NORGE!'' (Men da denne lenken - med de ''dertil tillnyttede lenker!'' - synes å være blitt ''fjernet fra nettet'', kan det fra og med den 10. sept. 2023 istedenfor vises til denne ''EFFEKTIVE LENKE, en '''GENi-nettside'''''<ref> https://www.geni.com/people/Friderich-Casimirus-Buch/6000000003737382558 </ref>, som en god erstatning og vel så det'''!''') - Vel, denne Børge ROSENKRANTZ var en ''sønn'' av Holger '''Rosenkrantz''' ''til Ørup og Rosenlund'' [etter 1584-før 21. feb. 1658] og Vibeke '''Corfitsdatter Thott''' [etter 1584-1669] og i 1647 ble han [skikkelig] gift ''2. gang'' med Maren '''Jensdatter Bielke''' ''til Hovindsholm og Kanestrøm'' [1624 Elingård, Fredrikstad-1652 Hovindsholm, Eide], etter hvis død han giftet seg ''3. gang'' - etter 1656 - med Karen '''Gudesdatter Galde''' ''til Nørlund og Rødslet'' [1601-71], hvis ''søster'' Kirsten Ellen '''Olufsdatter Galde''' '''til Thom''' [1618-68] '''~''' Knud '''Skinkel [med liljen]'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16626&tree=2 </ref>'''!''' Og ''4. gang'' giftet Børge ROSENKRANTZ seg med Sophie Elisabeth '''Pedersdatter Bille''' [mor: Margrethe Cathrine '''Knudsdatter Akeleye!''']<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I55077&tree=2 </ref>.) '''[[•••#NB 2:]]''' Den nettopp i parentes omtalte '''Sophie Elisabeth Pedersdatter BILLES ''søster''''', Margrethe '''Pedersdatter Bille''', ble gift med Daniel '''Bonge''' ''adlet i Sverige'' '''Bongenhielm''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor etter ''stamtavlen'' under avdeling '''I''': '''Elgentierna!''' (Daniel BONGENHIELMS ''2. hustru'' [~ 1698], Anna '''Baumgart''' [1673-1704 Kalmar], var en ''kusine'' av Hans '''Baumgart d.y.''' [1659 Kalmar-1719], som ble gift ''2. gang'' med Elisabet '''Pincier''' [1663-1710], hvis ''søster'', Catharina '''Pincier''' [1668-1745] '''~''' Johan '''v. Horn''' [1662 Stockholm-1724] [se '''«von Horn», ''tabell 3'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn </ref>], ''arkiater, livmedicus'', '''''sønnesønn''''' av Paridon v. HORN og Ester '''Riegel''' [''ikke'' «Ringels»]'''!''' ''Søstrene'' PINCIERS ''foreldre'' var Aegidius '''Hermansson Pincier''' [1628 Lübeck-97 Stockholm] [hvis bror, Ludwig '''Pincier''', ''dekanus Lübeck domkapitel etc.'' og gift med Christina '''Langia Hudemann''': se '''«Pincier»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109 </ref>] og Catharina '''Isaksdatter Voigt''' [1640-1719].) - Altså kan Anders SANDBERG, endog ifølge ''Danmarks Adels Aarbog'', ha hatt en sønn Ulrik '''Sandberg'''; - og kanskje også, spørres det om hér i ''nærværende artikkel'', en '''''annen''' utenomekteskapelig sønn:'' Gjord '''Andersen'''? 
*********** ? '''[[Ulrik Sandberg]]''', ''major'', '''vel = «W[elbyrdig] Ulrich Sandberg», [[«ob.lieutenant og commissarius», som 1670 sto fadder sammen med Henrich Rantzau til Rantzau og Schöneweide (1599-1674)]]'''<ref> Heinrich '''Rantzau''' (1599-1674), som i 1670 sto fadder for en datter av ''gartneren (!)'' Joachim '''Scheels''' ''datter'' Abel Catharin sammen med Ulrik '''Sandberg''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48761&tree=2 </ref> (mor: Anne '''Eriksdatter ROSENKRANTZ ''til Søholm!''''') '''[[for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin!]]''' (Bemerk at disse ''høye offiserer'' ikke sto faddere for en '''''offiserkollegas''' barn'', men for en ''gartners'', Joachim '''Scheels''' ''datter ['''!''']:'' se ''kildeangivelser etc.'' i selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''.) Gift med Birgitte '''v. Ascheberg''', - sannsynligvis ('''[[se dog NB 1]]''' her nedenfor snart'''!''') en datter av den berømte '''''feltmarskalk''''' (1678) Rutger 1687 greve v. ASCHEBERG (1621-93)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rutger_von_Ascheberg </ref>) (mor: Marg. '''v. der Osten gen. Sacken''', datter av Didrik v. der OSTEN gen. SACKEN, ''høvedsmann til Grobin'', og Margareta '''v. Rappe'''<ref> Rutger v. ASCHEBERGS ''mormor:'' Margareta '''v. Rappe''', datter av '''NN''': se https://gen-db.heuser.pro.br/de/familygroup.php?familyID=F702&tree=heusers </ref>) og Maria Eleonora '''v. Busseck gen. München (Münch!)''' (1632 Busseck slott-90 Malmø) (se '''«BUSECK STAMMTAFELN»'''<ref> http://www.buseckertal.de/buseck/stammtafeln/4c.htm </ref>), datter av Johann Filip «v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN» (v. BUSECK gen. '''MÜNCH'''<ref> '''v. Busseck gen. v. Münch:''' se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Buseck_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') og Clara Sabina '''«v. Oijenhausen»''' eller Clara Sabine '''v. Oeynhausen!''' (ca. 1605-2. jan. 1670)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oeynhausen_(Adelsgeschlecht) </ref>, hvis ''mor'' var Anna Rebecca '''Schutzbar gen. Milchling!''' Se noen meget gode ''nettsider med kildeangivelser etc.'' om ''slekten v. Buseck gen. Münch'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''5. NB''', hvor det bl.a. kommer frem, at Rutger v. ASCHEBERGS '''''svigerforeldre''''' ble gift den 3. mars 1622 i '''Gießen[[!!]]''' - ''Elgenstierna'' (se ''litteraturliste''): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en ''svensk biografisk art.'' av ''Åberg''). '''[[•••NB 1:]]''' Eller kanskje det her ''ikke'' dreier seg om en ''datter'' av den ''berømte - og tilsvarende godt utforskede - og barnerike hærfører'' Rutger v. ASCHEBERG, '''men OM EN SLEKTNING av ''dennes hustru'', Maria Eleonora v. Buseck gt. MÜNCHS ''FASTER'' Agnes Dorothea v. Buseck gen. Münch (+ 1666)<ref> Se atter ''Schenk zu Schweinsberg-genealogi'' i ''v. Buseck gen. Münch-tavlen'' hér: http://www.buseckertal.de/buseck/stammtafeln/4c.htm </ref> og ''nemlig dennes ektemann'' Reinhard Schenk zu Schweinsberg (+ 1638)?''' SKJØNT: Som allerede bemerket, og som ''Finn Holbek'' påpeker i et - denne gang - svært interessant ''notat''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47347&tree=2 </ref> (med rot i ''DAA''): I [[«Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782)]] findes en ansøgning fra en afsk. vagtmester af det jyske reg. rytteri [[Andreas Rudin von Sandberg, 60 år gl.]], der angiver sig at være [[født i Norge af adelige forældre, major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg»]] - altså må denne Andreas Rudin von SANDBERG '''[[ha blitt født ca. 1722]]''', og da synes '''[[kronologien og et visst - antagelig NAVNEOPPKALL]]''' å lede tankene hen til '''[[denne mulighet]]''', at ''fru'' Birgitte '''Sandberg født v. Ascheberg''' kan ha vært en '''''ENDA NÆRMERE SLEKTNING''', ENN NETTOPP ANTYDET'', nemlig en ''datter'' av Gustaf Adolf v. ASCHEBERG (31. juni 1661-5. nov. 91) ('''[[mor:]]''' Maria/Magdalena Eleonora '''v. Buseck gen. Münch[[!!]])''', ''översteltn. og greve'', og (~ 1690 i Stockholm) grevinne ''Beata'' '''Torstenson''' (1667-91), en datter av ''general og greve'' Anders TORSTENSSON (1641 '''Stralsund'''-86)<ref> http://historiska-personer.nu/min-s/p35738114.html </ref> (se også ''svensk Wikipedia'' '''[[«Anders Torstenson»]]'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Torstenson </ref>), ''generalguvernør i Estland og statholder på Revals slott etc.'', og (~ 10. okt. 1665) Christina Catharina '''Stenbock''' (1649-1719), som var en datter av ''greve, generalguvernør, riksadmiral, feltmarskalk'' Gustav Otto STENBOCK (1614-85)<ref> http://bwalters.se/Hem/slekt/sv/Html/0001/412.htm </ref> (se også ''tabell '''9''''' i ''genealogi'' '''«Stenbock nr 12»'''<ref>https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stenbock_nr_12 </ref>) og '''[[Brita]]''' '''Horn (Claesdotter) af Åminne''' (+ 1654) (se ''tabell 3'' i ''genealogi'' '''«Horn af Åminne nr 2»''' <ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Horn_af_Åminne_nr_2 </ref>), for '''Brita = Birgitte<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Birgitta </ref>[[!!]]''' (FORTSETTES/STADIG UNDER ARBEID'''[[!!]]''' Men se allerede ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Adelheim:1935]]''', det '''[[4. og 5. NB]]''' ['''!'''], og bemerk dessuten, at det gikk dårlig med ''generalguvernørens økonomi'', og Andreas Rudin v. SANDBERGS ''foreldre'' døde unge i Norge og selv ble han ''oppdratt'' hos de Klingenbergs…) - Se forøvrig ''stamtavlen'' her nedenfor under omtale av disse personer i forbindelse med Knud '''v. Hadeln''', ''ob.ltn.'' (~ ca. '''1650''' Anna Zitlow '''Schenk zu Schweinsberg''', ''datter'' av nettopp '''Reinhard!''' (og med ''to sønner'' - og ''én datter!'' - av ''ukjent navn'')<ref> https://www.geni.com/people/Reinhard-Schenk-zu-Schweinsberg/6000000003264512446 </ref>) under '''«Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)»''' (~ Fr. '''Lange [3 roser]''')'''! [[•••#NB 2:]]''' ''Feltmarskalk'' v. ASCHEBERGS ''datter'', Margareta '''v. Ascheberg'''  (1671 Holma, Brastad, Lysekil, Bohuslän-1753 Vittskövle), ble gift med Kjell Christoffer '''Barnekow ''til Ralsvik''''' (1663 Vittskövle slott, Kristianstad, Skåne-19. des. 1700 Kalmar) (se '''«Barnekow», ''tabell 2'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Barnekow_nr_23 </ref>), sønn av Christian BARNEKOW ''til Ralsvik'' (1626 Vittskövle-66 sst.)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15702&tree=2 </ref>) (mor: Lisbet '''Clausdatter Bille''': se her nedenfor under «Axel '''Nielsen Rosenkrantz ''til Halkær''''' [1552 Rydhave slott-1623 Buderupsholm, Aalborg]»'''!''') (~ 1° Elsa '''Ramel''' [1633 Bäckaskog, Skåne-58 Malmö]) og ''2. hustru'' Birgitte '''Skeel''' ''«till Gamla Kjögegård»'' (1638 Holbäkgård, Randers-99 Kbh.) (~ 2° Christoffer '''Parsberg''' [1632 Trondheimsgaard-71 Kbh.]; ~ 3° Knud '''Ottesen Thott''' ''til Gavnö'' [1639-1702], ''enkemann'' etter Sophie '''Steensdatter Brahe''' [1648-71])'''!''' Og Margareta v. ASCHEBERGS ''sønn'', Christian ''baron'' '''Barnekow''' (1694-1762), ble gift i 1728 med Eva Charlotte '''Stenbock''' (1610-85) (mor: Eva Magdalena '''Oxenstierna af Korsholm och Wasa!'''): se '''«Barnekow nr 128»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Barnekow_nr_128 </ref>'''!''' Og se '''«Stenbock», ''tabell 15'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stenbock_nr_12 </ref>'''!''' - '''[[NB 3:]]''' Se dessuten ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Zdrenka:2002!]]''' Men se også ''GENi-nettsiden'' '''«grevinna Magdalena Stenbock»'''<ref> https://www.geni.com/people/Grevinna-Magdalena-Stenbock/6000000003726754346 </ref>'''!''' Og se denne Magdalena grevinne STENBOCKS ''mor'' ('''!'''), Catharina '''[[v. Schwerin]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-von-Schwerin/6000000006127255857 </ref>'''!''' Se så atter ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', men denne gang under '''[[Larsen:1965]]''' - nærmere bestemt ''etter'' de 18 NB’er under ''TILLEGG LARSEN'' '''B''', 2. bd.'''!''' Og endelig: se ''litteraturlisten'' her nedenfor til ''nærværende artikkel'' under '''[[Adelheim:1935]]''', det '''[[4. NB!]]'''
*********** ? '''[[Gjord]]''' eller '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]''' (født den 5. mars 1651 på ''ukjent sted'' - kanskje «på Jylland»?) '''''til [[Nordmarksgodset]] osv., generaltollforvalter Sønnafjells og skipsreder etc.''''' Gift i 1678 med Elisabeth '''Trane''' (Cha. 23. jan. 1650-13. nov. 1713 på Berg i Aker) ('''''farmor:''''' Elin '''Svendsdatter''' [ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes] [se ovenfor samt '''[[Thrane]]''']), hvis ''søster'', Anna Catharina '''Samuelsdatter Trane''' (+ 1712 Vang) (mor: Bente '''Jacobsdatter Hiort''' [1621-91]), ble gift med Jacob '''v. Bülow av Wedendorff ''til Aker''''' (1636-1686) (se '''[[Åker (Vang på Hedmarken)]]'''), hvis ''yngre bror'', Joachim Christopher '''v. Bülow av Wedendorff ''til Rosenlund i Skåne, 1673 HOFFMARSKALK''''' (1637-89)<ref> https://www.swedenmark.dk/getperson.php?personID=I24959&tree=swedenmark </ref> (han «var 1671 i en lønnet Stilling ved Hoffet, blev endnu samme Aar Ridder af Dannebrog og avancerede 1673 til Hofmarskal under Overhofmarskal O. Winterfeldt», opplyser ''Fr. Krarup'' i '''''DBL'''''<ref> http://runeberg.org/dbl/3/0291.html </ref>), ble gift i '''1681 på Frederiksborg''' med Anna Cathrine '''Walkendorff av Glorup''' og var en ''yngre bror'' av Jacob '''v. Bülow ''til Aker''''', som ble gift med Anna Catharina '''Samuelsdatter Trane''' (+ 1712), hvis ''søster'', Elisabeth '''Trane''' (1650-1713), var blitt gift i '''1678''' med Giord '''Andersen''' (1651-1720) - '''''uansett''''' hvor dårlig stell det er med ''Finn Holbeks kunnskap'' om ''denne genealogi:''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I835&tree=2 </ref>'''[[!!]]''' Se ''v. BÜLOW-genealogi'' i sin tilknytning til ''v. SCHEELE-på Rügen-genealogi'' i ''litterauturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hvass:1864!'''
************ Benedicte Dorothea Giords (28. okt. 1684 Cha.-22. des. 1752 Rendsburg, begr. i Kbh., Frue Kirke) gift den 18. sept. 1704 i Cha. (dit ''brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her'') med Hans Heinrich '''v. Scheel''' (1668-1738) ''1723 til Holmelund''; før han ble ''gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn'', kjøpte han nemlig '''Holmelund kalt Lunden''' av Alexander Fr. '''v. Mösting''': Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''. 
************ Dorte Gjords (Giordsdatter) (1686-1742) gift i 1728 (forlover i 1727?) med ''daværende oberstløytnant'' Friderich eller '''[[Frederik Otto von Rappe]]''' (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), '''''1740 stiftbefalingsmann på Akershus, Norges øverste embedsmann''',  1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh.'', sønn av '''[[Joachim Caspar von Rappe]]''', ''kommandant på [[Fredriksten]] festning'', og NN '''von WINTERFELDT'''. De '''''eldre ledd''''' av ''slekten v. Rappe:'' se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]'''. Montro hun var en ''datter'' av ovennevnte '''«O. Winterfeldt»[[?]]''' Dennes fulle navn var Helmuth Otto '''v. Winterfeld''' (1617-94 Odense)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Otto_von_Winterfeld </ref>, som var en sønn av Caspar (Casper) v. WINTERFELD ''til Wardow og Cobrow'' (mor: Meta '''v. Wenckstern!''') og Sophie '''v. Leisten'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lehsten_(Adelsgeschlecht) </ref> '''[[(]]'''jfr. også ''denne'' hennes ''MULIGE far:'' Joachim '''Leist(en)''', '''''lensmann på Frederiksborg 1584-89'''<ref> https://www.roskildehistorie.dk/gods/adelsgods/Lynge/Frederiksborg.htm </ref>, som også sto for den geistlige jurisdiksjon i lenet''; se også følgende '''BREV'''<ref> https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=22879986#485421,86088492 </ref>, hvor det på '''''bilde 17''''' fremgår, at han dessuten kalles '''«Welbyrdig Jochim Leisten»!''', interessant med tanke på den ''egentlig '''sannsynlige''' datter'' Sophie v. LEISTEN'''[[)]]''', og ''som 1664 ble dansk overskjenk, '''1669 amtmann over Frederiksborg og Esrom amter''', 1672 også over Kronborg amt, og så, i 1678, ble denne Helmuth Otto v. WINTERFELD stiftamtmann over Fyn og Langeland samt amtmann over Odense, Dalum og Skt. Knuds amter; '''og i juli 1670 (-79) ble han overhoffmarskalk og i 1671 friherre til Wintersborg, 1679 geheimeråd!''''' Han ble ''1. gang'' gift i 1647 med Gertrud Anne '''v. Schult''' (1628-51), datter av Didrik v. SCHULT - dvs. Dietrich '''Schulte''' (1564-1616) ''til '''Esteburg'''''<ref> https://www.hollerweg.info/esteburg/ </ref> ''til Esteburg'' - og Anna (også født) '''v. Schult(e)'''; og ''2. gang'' ble han gift i 1652 med Helene Juliane friherreinne '''Ulfsparre''' (1638-83), datter av ''svensk guvernør'' Erik friherre ULFSPARRE<ref> https://www.geni.com/people/Erik-Ulfsparre-af-Broxvik/6000000001504997558 </ref> (mor: Elina '''Claesdotter Tott''') og Sophie '''v. Budde!''' Jfr. ''ULFSPARRE-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''1. NB[[!!]]''' '''[[MEN NB: VISSE VESENTLIGE KORREKSJONER på GENi-nettsteder ved Cecilie Nygård og Søren Wendt:]]''' Det ser ut til, at det i den ''gamle artikkelen'' i ''DBL'' ved ''Fr. Krarup'' (se '''''PT'', s. «9 av 19»'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79851/114975/166502 </ref>; se også ''GENi-nettsiden'' '''«Janus Frederik Krarup»'''<ref> https://www.geni.com/people/Janus-Frederik-Krarup-R/6000000036764502700 </ref>) og på '''''Esteburg'''-nettsiden'' er blitt ''HOPPET OVER ET LEDD'' i aktuelle genealogi'''!''' ''Kronologien'' støtter også opp om disse to nevnte ''nettside-skribenters fremstilling:'' At den omtalte Dietrich '''Schulte''' ('''1564'''-1616) må være identisk med Dietrich Theodor '''Schulte von der Lüh ''zu Horneburg''''' ('''1563'''-1616), som i ekteskap med Gertrud '''Marschalck''' ('''!''') ble ''far'' til Jürgen eller Jørgen '''v. Schult (Schulte von der Lüh) ''til Finstrup''''' (1593 '''Horneburg''', Stade, Hannover-1652 Holstenshus)<ref> https://www.geni.com/people/Jørgen-von-Schult-zu-Finstrup/6000000001504921085 </ref>, '''''hoffråd, lensmann på Abrahamstrup'''''<ref> https://www.roskildehistorie.dk/gods/adelsgods/Horns/Abrahamstrup.htm </ref>, som i ekteskap med Anna Margarethe '''v. Götzen''' ('''1611 Holstenshus''', Diernnaes, Svendborg-1684 sst.) ble ''far'' til '''''fru'' Winterfeld(t)''' - og til Anna Cathrine '''Jørgensdatter Schulte''' (15. nov. 1631 Rødkilde-jan. 1675), som ble gift med Niels '''Ottesen Banner ''til Ringstedgaard''''' (1622 Gjesingholm-70 Hagenskov) (mor: Jytte '''Nielsdatter Bild!'''), ''amtmann i Hagenskov, geheimeråd''; og til Diederich '''von Schult ''til Findstrup og Christiansdal''''' (1644-1719), som ble gift med Irmgard (Ermegard) Sophie '''v. Gabel''' (ca. 1655-1719), hvis ''mor'' var Irmgard '''Johansdatter v. Badenhaupt<ref> https://www.geni.com/people/Irmgard-Ermegard-von-Badenhaupt/6000000001504343769 </ref>!'''
********** Elsebe Sandberg ''til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder '''Harbou''', som med hustruen Anne '''Pedersdatter Bille til Bjørnemose'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18113&tree=2 </ref>) solgte 2 gårder til Hans '''Scheel''' i 1664'' (se '''Olesen:1978''', 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else '''Hartmann''' i 1650. Hans Scheel var en ''bror'' av ovennevnte ''vollmester i Kbh''. Joachim SCHEEL, hvis ''sønn'', den senere ''Über-Generaldirektør for Fortifikationen'' (se ''kommentar'' av 12. sept. 2015 i '''''SNL'''''<ref> https://snl.no/Hans_Heinrich_Scheel </ref> Hans Heinrich '''v. Scheel''', i 1704 ble Gjord '''Andersens''' ''svigersønn''. 
****** Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), ''1492 riksråd''. Gift ''1. gang'' med Margrethe '''Bosdatter Flemming''', datter av ''ridder og norsk riksråd'' Bo FLEMMING ''til Næsøen i Aker'' og Sigrid '''Erlandsdatter (av Losneætten)''', ''ætling av kong Haakon V''; gift ''2. gang'' ca. 1491 med Anne '''Henriksdatter Meinstorf''' (ca. 1474-myrdet 1535), ''hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck'' (gift ''2. gang'' med Jørgen '''v. Ahlefeldt''' ''til Søgård'', som ''falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500'', altså i den for den danske adel så dødelige kamp under '''kong Hans''' ''mot bondehæren i  Ditmarsken''<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt#Slaget</ref>). 
******* Av I: '''[[Otte Holgersen (Rosenkrantz)]]''' (1488–1525), ''høvedsmann på Akershus''. Gift ca. 1516 med Margrethe '''Jespersdatter Ganz von Putlitz''' (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av ''brandenburgsk hoffmarskalk'' Jesper GANZ v. PUTLITZ og Anna '''Maltzan''', hvis ''søster'' Katharine '''v. Maltzahn''' var gift med Peter '''v. Podewils''', ''herre til Crangen og huset Demmin'', hvis ''søster'', '''[[Appolonia v. Podewils (1450-)]]''', var gift med '''''hertug Bogislaus X av Pommerns kansler 1493/98''''', '''[[Martin v. Scheele]] ''til Güstelitz''''' (Güstelitz, '''Rügen''' 1455-1500 sst.), ''fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten '''v. Sche(e)le''' nedstammer (i Sverige: '''v. Schéele<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schéele_nr_2059 </ref>''')'''!''''' Jfr. dog ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Severin:2007''' - om ikke det første ledd av de ''svenske v. Schéele'' - og de ''(v.) Scheele på Rügen'' - må settes én generasjon senere? (hva gjelder '''''sikker''''' genealogi)'''!'''
******** Hr. Holger Rosenkrantz ''til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens'' (1517-1575), ''1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til Sachsen, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s kroning. '''1573 riksmarsk.''''' Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette '''Mouridsdatter Krognos''' (+ 1558); gift ''2. gang'' i 1568 med Karen '''Christophersdatter Gyldenstierne''' (1544-1613), datter av Christopher GYLDENSTIERNE ''til Iversnæs''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10950&tree=2 </ref> og Anne '''Tønnesdatter Parsberg'''. Karen GYLDENSTIERNES ''søster'', Vibeke '''Christophersdatter Gyldenstierne''' (1549-1613 Hesselager), ble i 1574 gift med Niels '''Friis av Hesselager ''til Ørbæklunde og Hesselager''''' (1544-1610 Odense), hvis sønn, Tønne '''Friis ''til Hesselager''''' (1584-1642) (~ ''1. gang'' i 1617 med Anna '''Clausdatter Podebusk''' [1601-26]), ble gift ''2. gang'' i 1629 med Lene '''Christiansdatter Barnekow''' (1603 Landskrona slott-1658), hvis ''datter'', Anne '''Tønnesdatter Friis''' av Hesselager (1630-65), ble gift - ifølge ''DAA/Finn Holbek''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47983&tree=2 </ref> - den '''3. juli 1650 i Skt. Nikolaj kirke, Køge''', Ramsø, Roskilde, med Axel '''Walkendorff ''til Tidselholt''''' (1616-75), hvilket ''ikke'' stemmer med ''historiker Fussings angivelse:'' at bryllupet skjedde den '''30. juni 1650''' (bare ''dagen før'' Hans '''Scheel''' og Else '''Hartmann''' giftet seg '''''samme [fjerne!] sted'' den 1. juli 1650'''): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Fussing:1945]]''' og '''[[Larsen:1965]]''', det '''[[18. NB!]]''' Forøvrig giftet Axel WALKENDORFF seg ''2. gang'' med Helvig Sophie '''[[Skinkel (med liljen)]]''' (+ 1683); og den ''adelige herregård Tiselholt'' ble etter hans død solgt av ''hans barns formynder'', Jørgen Henning '''[[Walkendorff]]''', i 1690 til Henning '''[[Scheel]]''' (mor: Else '''[[HARTMANN]]''')'''!'''
********* Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til Boller og Stjernholm (1569-1621 utenlands), ''var 1582-4 i huset hos lektor Peder Hegelund i Ribe, tjente så hertug Georg av Liegnitz og kurfyrsten av Sachsen og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til [[Braunschweig]], men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler.'' Gift i 1592 i Odense med Gisele '''Mouridsdatter Podebusk''' ''til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604)'', datter av Mourids PODEBUSK ''til Kørup og Lerbæk''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2601&tree=2 </ref> og Magdalene '''Clausdatter Seested''' ''til Spandet''. 
********** Lisbeth Rosenkrantz til Hasmark i Lunde herred (hvis ''søsken'' sees hér på ''HOLBEKS'' '''«Familygroup»'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7836&tree=2 </ref>), levde 1657, ble ''1. gang'' gift i 1619 med Hans '''Pogwisch''' ''til Damsbo i Salling herred 1602-24 og Kjærstrup i Fuglse herred 1602-22 (omkr. 1580-1630), som 1611 tjente under krigen ved Korfitz Ruds fane og '''1612 førte kommandoen på Fyn og 1615-18 hadde «Assens Provsti»''' og 1621-27 var forlent med Hindsgavl'', men døde forgjeldet før den 8. juli. Han inngikk dette ekteskap som ''enkemann'' etter (~ 1616) Karen '''Brockenhuus''' ''til Kjærstrup'' (+ 1618), datter av Laurids BROCKENHUUS ''til Egeskov'' og Karen '''Skram''', og hun ble gift ''2. gang'' i 1643 med Otte '''Kaas''' ''til Nandrup'' (+ 1647). Og selv var Hans POGWISCH en sønn av Henning '''Pogwisch ''til Farve''''' (+ 1607 i Plön) og Margrethe '''Rantzau''', datter av '''Claus RANTZAU gen. SCHEELE ''til Neverstorf''''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''' og ''samme sted'' i selve ''stamtavlen'' under '''«Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup» (+ 1641)»''' nesten på ''slutten av tavlen'''!''''' (Karen BROCKENHUUS var ''mor'' til alle de ''5 barna'' til Hans POGWISCH; men se omtale av den ''eldste sønnen'', Laurids '''Pogwisch''' ''til Skrumsager'', og noen av hans etterkommere i ''KRAG-artikkelen'', skjønt det hér kan nevnes kort, at hans ''sønn'' med Kirsten '''Lange''', Henning '''Pogwisch''' ''til Skrumsager, '''1670 var sognerytter i Anders SANDBERGS reg.''''' samt ble gift med Birte Marie '''Gjordsdatter Galt!''')
*********** Henning Pogwisch til Hollufgaard og Billeshave (1611 Damsbo-64 Kbh.)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I25295&tree=2 </ref> '''''1635-37 sekretær i Danske Kancelli''', avhentet 1637 «selvanden» hertug Hans’ lik fra Narva og '''fikk 1643 «Assens Provsti»''', 1646 landsdommer på Fyn, '''1658-59 krigskommissær, 1660 lensmann på Stjernholm og riksråd og samme år viseskattmester og assessor i «Skatkammerkollegiet»''', 1662 amtmann i Holbæk og Ringsted amter og assessor i høyesterett'', men døde 5. mars 1664 i Kbh. insolvent. Gift ''1. gang'' i 1638 med Karen '''Marsvin''' (1614 på Aunsbjerg-1649), datter av Peder MARSVIN og Mette '''Brahe''' og ''enke'' etter (~ 1635) Erik '''Pors''' ''til Øllingsø''; og gift ''2. gang'' med Helvig '''Bille ''til Billeshave''''' (1610 Kjærsgaard-74), ''som 1600 bodde på Hollufgaard, datter'' av Erik BILLE ''til Kjærsgaard'' og Mette '''Beck'''<ref> https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Beck/Beck.htm </ref> (jfr. ''BÜLOW/TRANE-genealogi'') og ''enke'' etter (~ 1637) Johan '''Brockenhuus''' ''til Lerbæk'' (1588-1648)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19177&tree=2 </ref> (og bemerk ikke minst dennes ''datter'', Edele '''Johansdatter Brockenhuus''', som den 13. feb. 1661 ble gift med Knud '''Sivertsen Urne ''til Juulskov'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I283&tree=2 </ref>, '''[[som ifølge Elith Olsen sto på «god fot» med Hans Scheel]]''' [~ Else '''Hartmann'''])'''!''' 
*********** Frantz Pogwisch til Ravnholt i Vindinge herred (o. 1612-53), ''1639-41 skjenk, 1641 forlent med Marie kirkes Provsti i Oslo og Rækkestads len, '''1643 marskalk ved gesandtskapet i Osnabrück, 1644 generalproviantmester''', 1646 forlent med Bygholm og 1648 med Hald''. Gift i 1641 på Egholm med Hilleborg '''Krafse''' ''til Egholm og Ravnholt'' (+ 1661), datter av Christoffer KRAFSE ''til Ravnholt og Egholm'' og Dorthe '''Banner''' og ''enke'' etter (~ 22. juni '''1628''') ''riksgreve'' Henrik '''Holck''' (1599-1633)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Holck </ref>. Se også ''DBL'' '''«Henrik Holck»'''<ref> http://runeberg.org/dbl/7/0554.html </ref>'''[[!!]]''' Og ''riksgreven og '''feltmarskalk''''' HOLCKS ''helsøster'', Anne '''Ditlevsdatter Holck''', ble gift med Vincents '''Steensen ''til Steensgaard''''', ''landsdommer på Langeland'', med hvem hun fikk ''15 barn:''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3979&tree=2 </ref>'''!''' ''Datteren'' Margrethe '''Vincentsdatter Steensen''' (1625 Steensgaard-78 Viffertsholm), ble gift etter 1661 med Christen '''Harbou''' ''til Østergaard og Holris'' (+ før 18. aug. 1675), ''enkemann'' etter (~ ca. 1637) Margrethe '''Isaksdatter Måneskiold''' (+ 1661), datter av Isak Pedersen MÅNESKIOLD ''til Agervig'' og Karen '''Hansdatter Urne ''til TIDSELHOLT''''' (+ 1651): se ''URNE/MAANESKIOLD/KALIPS-genealogi'' her ovenfor tidlig i ''stamtavlen'' under '''«Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) ''til Hevringholm og Tange (Gudme H.)'', 1391/1424''', det '''1. og 2. NB''', samt ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Grinder-Hansen:2013''' («Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» av 2013)'''!'''
********** Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik '''Banner''' ''til Oregård (Skovby h.) mm.'' (1618-1687), sønn av Otte Andersen BANNER ''til Gjesingholm mm.'' og Jytte '''Nielsdatter Bild''' og gift ''2. gang'' i 1672 i Odense med Kirsten '''Henriksdatter Lindenov''' ''til Oregård'' (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup), som var en datter av Henrik LINDENOV ''til Övedskloster'' og (~ 1630 i Kbh.) Beate '''Christophersdatter Ulfeldt''' (+ 1676)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1816&tree=2 </ref> ('''!'''), hvis ''bror'', ''hr''. Ebbe '''Ulfeldt''' ''til Ovesholm'' (1616 Råbelöf i Sverige-82 Stockholm), ble gift i 1642 på slottet i Kbh. med Hedevig grevinne '''av Slesvig-Holsten'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hedevig_Ulfeldt </ref>; se dessuten ''grevinnens svigersønn'' Johan '''Halfast adlet Ridderschantz''' [mor: Anna Catharina '''von der Osten'''] under '''«Ridderschantz», ''tabell 1'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ridderschantz_nr_1008 </ref> ('''!'''); og hvis ''eldre bror, hr.'' Knud '''Ulfeld''' ''til Svenstorp og Skedal'' (1609-57), ble gift ''1. gang'' i 1639 med Vibeke '''Clausdatter Podebusk''' ''til Barsebæk, Krapperup og Markie''<ref> Knud '''Ulfeld''' ~ ''1. gang'' i 1639 med Vibeke '''Clausdatter Podebusk''': se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4426&tree=2 </ref> og ''2. gang'' etter 30. juni 1646 med Edel Jacobsdatter ROSENKRANTZ ''til Totterupholm'' (~ 1° Gabriel '''Laxmand''' ''til Frøslev:''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2600&tree=2 </ref>), hvis ''mor'' var Pernille '''Henriksdatter Gyldenstierne''' ''til Rudbjerggaard'''!''''' Og denne ''søskenflokk'' ULFELDT var ''barn'' av ''hr''. Christopher '''Ulfeldt''' ''til Svenstorp, Råbelöf, Hanenskog, Ugerup og Vankiva'' (mor: Beate '''Christoffersdatter Huitfeldt''' ''til Mölleröd'' [1554 Kbh.-1626 Lund]) og (~ 1605) Maren '''Ovesdatter Urup''' (e. 1586-e. 1651), datter av Ove URUP (og [~ 1586] Kirsten '''Bjørnsdatter Kaas [Sparre]'''), sønn av Ove '''Urup''' (og Maren '''Jørgensdatter Skovgaard'''), sønn av Axel '''Eriksen Urup''' og Anne '''Arvidsdatter Trolle!''' Maren URUPS ''sønn'' Ebbe '''Ulfeld''' ble altså gift i 1642 med Hedevig grevinne '''av Slesvig-Holsten'''; og hennes '''''søster''''', Kirsten '''Ovesdatter Urup''' ''til Bjäresjöholm i Bjäresjö socken'' (1594-1620), ble gift i 1615 med Tage '''Ottesen Thott ''til Näs och Eriksholm''''' (1580-1658)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10104&tree=2 </ref>, som ble gift ''1. gang'' i 1606 med Helvig '''Breidesdatter v. Rantzau'''; ~ ''3. gang'' i 1623 med Karen '''Knudsdatter Gyldenstierne ''til Irup'''''; ~ ''4. gang'' i 1633 med Jytte '''Laxmandsdatter Gyldenstierne''')'''!''' - Denne Tage '''Thott''' ble altså gift ''1. gang'' den 26. okt. 1606 i København med Helvig '''v. Rantzau''' (1589-1611), datter av Breide v. RANTZAU '''''til Rantzausholm''''' (1556 Segeberg-1618 Kbh.) og (~ 1579 på Koldinghus slott) med Sophie '''Eriksdatter ROSENKRANTZ''' (1560 Bergen-93), ja, se også den av ''HOLBEK nevnte'' '''''1. hustru'' født v. RANTZAU'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I13970&tree=2 </ref> samt her nedenfor'''!'''
********* '''[[Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602)]]''', ''1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Hegelund </ref> og 1584 utenlands med '''[[preseptor Hans Poulsen Resen]]''''' <ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Poulsen_Resen </ref> (se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Giessing:1779-86!]]'''), ''1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. '''[[Lucas Bacmeister]]''''' (se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]'''), ''86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer'', Rigborg '''Lauridsdatter Brockenhuus''' ''til Nybøllegård''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nyboellegaard </ref> (1580 Nyborg slott-1641), datter av Laurids Frandsen BROCKENHUUS ''til Bramstrup og '''Egeskov slott''' (se stamtavlen her ovenfor '''innledningsvis''') mm.'' (se '''[[Brockenhuus]]'''; se også ''GRAVSTEN & EPITAFIER'' '''«Kværndrup kirke»'''<ref> http://www.gravstenogepitafier.dk/kvaerndrup4.htm </ref>: - hans ''eldre datter'' ''Birgitte'' '''Lauridsdatter Brockenhuus''' ble ''mor'' til ''rikshoffmester'' Corfitz riksgreve '''Ulfeldt''', som i 1636 ble gift med Leonora Christina grevinne '''av Slesvig og Holsten''', ''som havnet i '''Blåtårn''' i nesten 22 lange år''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5t%C3%A5rn </ref>) og Karen '''Pedersdatter Skram'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5080&tree=2 </ref>, skjønt han var ''forlovet'' med Henrik '''Billes''' ''enke'', Christence '''Viffert'''. - Karen SKRAMS ''søster'', Johanne '''Pedersdatter Skram''' ''til Hersomgaard'', ble gift i 1575 i Kbh. med Hans '''Lange (3 roser)''' (mor: Karen '''[[Hansdatter Breide!]]'''), hvis '''''sønnesønn''''', Niels '''Gundesen Lange''' ''til Kjølbygaard'', ble gift i 1671 med Anne Cathrine '''[[Wen(t)zelsdatter Rotkirch]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Cathrine-Rothkirch/6000000002818498804 </ref> (mor: Kirsten '''Fr.dtr. Reedtz'''), hvis ''datter'' Anne Kristine '''Lange''' (1677-1750) ~ ''1. gang'' i 1706 med Malte '''Jensen Sehested''' ''til Hessel'' og ~ ''2. gang'' i 1714 med Henrik '''[[von Hoff]]''' ''til Hessel'' (1675-1749) (mor: Cathrine '''von Horn!'''), ''1711 major'', hvis '''''brorsønnesønn''''' Christian Henrik '''Hoff baron Hoff-Rosencrone ''til Rosendal''''' ~ ''1. gang'' med Dor. Elis. Sophie '''Schow''', hvis ''mor'' var Anne Sophie '''[[v. Scheel]]''' født i 1747 i Rendsborg: se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen''; og se utdypende '''''REEDTZ/ROTKIRCH-genealogi (3 søstre Reedtz og ektemenn)''''' her nedenfor under '''«Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov)»''', ''1656 dronningens hoffjomfru'', som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med ''amtmann'' Hugo '''[[Lützow]]''' ''til Bachendorf etc.'' (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (~ ''2. gang'' i 1672 på Lundsgård med Karen '''[[Ovesdatter Juul]]''' [1642-1689])'''[[!!]]''' Men tilbake til Frederik ROSENKRANTZ: ''Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne '''og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV.''' Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård.'' '''[[•••#NB:]]''' Rigborg Lauridsdatter BROCKENHUUS’ ''eldste søster'', Anne '''[[Lauridsdatter Brockenhuus]] ''til Bramstrup''''' (23. juni 1575 Egeskov slott-før 5. jan. 1658 Glorup slott) (~ 1592 Henning '''[[Walkendorff]] ''til Glorup''''' [ca. 1560-mars 1626 Glorup slott]), sto den '''29. august 1651''' ''fadder'' for Hans '''[[Scheel]]''' og Else '''[[Hartmanns]]''' ''førstefødte (felles!) barn, datteren'' Anna Margrethe '''Scheel''', da hun ble døpt i Sct. Hans kirke i Odense, som er bygget sammen med Odensegård, nå Odense slott: se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Larsen:1965!'''
********** Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), ''gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht.'' Gift med Justina Ursula '''Maximiliansdatter [!] van der Lauwick'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I67614&tree=2 </ref>, datter av ''drost'' Goosen (?) van der LAUWICK samt gift ''1. gang'' med Johann '''Thuring baron von Hallweil'''. Jevnfør denne ''nederlandske Wikipedia-liste'' '''«Lijst van drosten van Bredevoort»'''<ref> https://nl.m.wikipedia.org/wiki/Lijst_van_drosten_van_Bredevoort </ref>'''!''' (Samme '''«Goossen» van der Lauwick''' omtales på ''BOKside'' 20 i denne interessante ''kildesamling'' på nederlandsk av ''Mr. J. van Doorninck'' av 1869, '''«GESLACHTKUNDIGE AANTEEKENINGEN»'''<ref> Se ''Mr. J. van Doorninck:'' «GESLACHTKUNDIGE AANTEEKENINGEN» av 1869, ''BOKsidene'' 17-20, hér: https://www.vorg.nl/wp-content/uploads/2021/03/Geslachtkundige_aanteekeningen_ten_aanzi.pdf  </ref>, hvor ''aktuelle familie v. SCHELE'' omtales rett i forkant på s. 17 og 18'''!''') Og ''jevnfør også'' GENEAGRAPHIE<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I703546&tree=1 </ref>'''!''' - Montro om ikke ''DAA'' roter en smule her og trekker inn baron Ludvig ROSENKRANTZ’ ''bror Maximilian'' '''Rosenkrantz''' i sammenhengen på en ''forvirrende'' måte? I ''DBL'' ved ''Bricka'', XIV. bind, s. 262f i ''H. W. Harbous biografi'' over Maximilian '''Rosenkrantz''' ''til Nybøllegård'' (''yngre bror'' av Ludvig baron '''Rosenkrantz ''til Rosendal''''' og gift den 4. okt. 1664 på Bulkenstijn i Holland med Elisabeth '''van Tuyll av Bulkenstijn''', datter av Jacob v. TUYLL), står det om dennes ''far'' Holger ROSENKRANTZ: '''~''' «Josina van der Lauwick, enke efter Johann Thuring Baron v. Hallweill og Datter af Goosen v. d. L., Drost i Buren i Gelderland» '''- og altså intet om at hun var en «Maximiliansdatter»:'''<ref> http://runeberg.org/dbl/14/0264.html </ref>'''!''' På ''følgende nettside'' finnes ingen ''korreksjon'' i ''DAA'' m.h.t. denne tvilsomme «Maximiliansdatter»; - men det ser dessverre ut til, at Clara Catharina '''von Stockhausen''' ''feilaktig'' er blitt kalt «Clara Cathrine von Stockholm» ('''sic!'''): se ''RETTELSER'' '''«Rosenkrantz»'''<ref> http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/Rosenkrantz_Rettelser.htm </ref>'''!'''
*********** Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holgersen_Rosenkrantz </ref>, ''1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, '''1673 amtmann i Stavanger.1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem)''', 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift.'' Gift ''1. gang'' ca. 1657 med Karen '''Axelsdatter Movat''' (+ 1657 Kra.), datter av ''skipsløytnant'' Axel MOVAT ''til Hovland mm.''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Mowat </ref> og Karen '''Knudsdatter Bildt'''; og gift ''2. gang'' i 1679 på Kbh.s slott med ''dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen'', Clara Catharina '''von Stockhausen''' (+ 1689), datter av Hans Friedrich v. STOCKHAUSEN (ca. 1607-82) og Anna '''v. der Lippe''' (+ 1676) (datter av Franz Simon v. der LIPPE [1575-1650] og Elisabeth '''v. Eppe''') - og altså en ''søster'' av Johann Eckbrecht '''v. Stockhausen''' (1648-1720) ('''=''' [i den om litt følgende, '''''ikke helt oppdaterte WIKITREE-stamtavle''' med tilknyttede nettsider''] '''[[«Johann v. Stockhausen»]]''' født '''''før''''' 1661 av ''ukjente foreldre!'' [men se ''GENEANET'' '''«Stockhausen/Dincklage»'''<ref> https://gw.geneanet.org/hboehl?lang=en&iz=3576&p=hans+friedrich&n=von+stockhausen </ref>'''!''']), som i 1681 ble gift med Agnes Beate '''v. Dincklage''' (1661-88)<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Stockhausen-41 </ref>, datter av Hermann Eberhard (v.) DINCKLAGE (1616-84)<ref> https://www.geni.com/people/Hermann-Eberhard-von-Dincklage/6000000050932800833 </ref> (~ ''1. gang'' i 1645 med Judith Sybille '''Schele [v. Schele]''' [1610-89]) og ''2. hustru'' (~ 1660) Anna Sophie '''v. Dincklage''', datter av Gerhard v. DINCKLAGE ''til Loxten og Quakenbrück'' og Anna Sophie '''v. Nagel'''. Bemerk i denne snart følgende ''tyske Wikipedia-artikkel'' '''[[«Schele»]]''' det '''''FORVANSKEDE''' VÅPEN'' ('''[[korset med turnérkrage]]''' ''omgjort'' til et '''[[heraldisk VILL-LEDENDE «fallgitter»]]''') - men ''samtidig'' - ganske forvirrende, dessverre! - med den ''KORREKTE VÅPEN'''BESKRIVELSE'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele </ref> ('''[[!!]]'''), datter av Daniel v. SCHELE (1574-1653) (mor: Judith '''Ripperda''': se ''SCHELE/KLENCKE-genealogi'' her nedenfor avslutningsvis'''!''') og (~ 1610) Agnes '''v. Heiden''' (1594 Astrup-1627 Kuhof): se '''''Genealogi'' v. HEIDEN (HEYDEN)''' i ''ARCHIEVEN.NL''<ref> https://www.archieven.nl/nl/zoeken?mivast=0&mizig=210&miadt=34&miaet=1&micode=0185&minr=1003364&miview=inv2&milang=nl </ref>'''!''' Altså ble Daniel '''v. Schele''' ''til Sudena og Kuhof'' gift i 1610 med Agnes '''v. Heiden''' ''til Astrup'', datter av Menso v. HEIDEN (før 1551-1613)<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Heiden-97 </ref> og (~ 1584) Sibille '''v. Westerholt av Lembeck'''. Han var en ''sønn'' av Wennemar HEIDEN (vil bli undersøkt nærmere, men ''antagelig'' ~ 1° Elisabeth '''v. Plettenberg''', ''arvefrue til Schönrath'' [her foreligger noe divergerende opplysninger]) og ''2. hustru'' (~ 1538) Agnes '''v. Reede'''; og hun var en ''datter'' av Bernhard v. WESTERHOLT (se under '''«Ältere Linie nach Bernt (Bernhard) von Westerholt»''' i ''tysk Wikipedia'' '''«Westerholt (Adelsgeschlecht)»'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht) </ref>) og Anna '''v. Altenbockum!''' Og Daniel v. SCHELES ''foreldre'' var Christopher '''v. Schele''' ''til Welveld'' (1529 '''Schelenburg'''-1606 Welveld) og Judith '''v. Ripperda''' ''til Buxbergen''. '''[[•••#NB:]]''' Videre var denne Christopher v. SCHELES '''''eldre bror''''' Caspar '''v. Schele ''til Schelenburg''''' (1525-78), og hán ble gift med Adelheid '''v. Ripperda''' ('''Judiths''' ''søster!''), hvis ''datter'', '''[[Elisabeth v. Schele]]''', ble gift i '''1601''' med '''[[Ernst v. Klencke]] ''til Renckhausen''''', en ''sønn'' av Dietrich v. KLENCKE og Anna '''v. Hadewich''': se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Hadewig (Adelsgeschlecht»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hadewig_(Adelsgeschlecht) </ref> Men merk at denne ''nettsiden IKKE'' er i ''full overensstemmelse'' med '''v. der Horsts''' opplysninger, dog ca. 5 år senere ''korrigerte slike:'' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''v.derHorst:1894''', hvor det fremgår ''definitivt'', at Dietrich '''v. Klenke''' og Anna '''v. Hadewigs ''sønn''''' het Ernst '''v. Klen(c)ke''' (som ble gift i '''1601''' med Elisabeth '''v. Schele'''), hvis ''SØNNER ('''!''')'' var Ernst Hieronymus '''óg''' Herbert (Herbord) Balthasar '''v. Klencke'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I616056.php </ref> - og som sagt: se ''etterslekten'' i ''nærværende stamtavle'' her nedenfor nesten på slutten'''!''' Se dessuten ''A. Fahne:'' '''«Geschichte der Westphälischen Geschlechter»''', ''Stammtafel Schele'', s. 348f ''FAHNE''<ref> https://books.google.no/books?id=Q4hMAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA348#v=onepage&q&f=true </ref>. Her finnes forøvrig en ''forvirrende '''TRYKKFEIL''''', som det er blitt gjort oppmerksom på i ''litteraturlisten'' til artikkelen '''«Christian Kruse»''' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> under '''Zimmermann:1969''', det '''6. NB''' (straks etter gjengivelse av ''FAHNE-tavlene''): «Som det fremgår av det øverste utklippet av FAHNES ''stamtavle''<ref> '''FAHNES ''SCHELE-tavler''''' er gjenitt også hér, men bemerk '''1)''', at ''feil'', som egentlig stammer fra friherrene v. SCHELES gamle ''stamtavle'', hvor det i ''selve teksten'' stilles ''et berettiget spørsmål ved '''om''''' ''biskop'' Johann '''Schele av Lübeck''' og ''dennes '''søster''''' Elzeke '''Schele''' (~ '''v. Rhaden''') ''hører hjemme'' her i denne ''osnabrückiske gren av slekten'', for så - som i et plutselig anfall av tapt korttidshukommelse - å bli '''oppført''' - disse i virkeligheten '''hannoveranske''' medlemmer av slekten! - som slike '''''osnabrückiske''' medlemmer'', men altså nå ''fullstendig blottet for spørsmålstegn'' eller det minste forbehold, SOM OM en udokumentert ('''!''') antagelse, hokus pokus, var blitt et historisk faktum, i ''selve STAMTAVLEN'', denne grovt villedende ''spekulasjon, ja, feil'' (med beklagelige følger i ''litteraturen'' generelt og på diverse ''nettsider''), er dessverre blitt '''overtatt ukritisk''' av FAHNE; og '''2)'''  ''korreksjonen'' av en ''trykkfeil'' - at Johanna '''Schele''' døde i '''1585''' og ikke - naturligvis -  i «1686»! - i selve ''hovedteksten'' her ovenfor (klikk på den ''oppadvendte pilen'' for å komme tilbake dit): https://books.google.no/books?id=Q4hMAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA348#v=onepage&q&f=true </ref>, var Johanna '''Schele''' (+ «1686» - må være nettopp en '''''trykkfeil'''''; - hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i '''1585''', ''55 år gammel'', så hun var ''født'' i 1530) (''mor:'' Anna '''v. Welveld!'''), og hun var altså gift med Hermann '''de Valcke zu Venhaus'''.» Osv.! (Se '''«Genealogionline»'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/stamboom-van-der-galien-bootsman/I10459.php </ref>. Vel, ''denne nettsiden er blitt fjernet'' [oppdaget den 17. okt. 2023], men som erstatning får da denne ''GENi-nettside'' fungere [om enn med det ''gale fødselsår'' gjengitt]: '''«Johanna von Schele»'''<ref>https://www.geni.com/people/Johanna-von-Schele/6000000027533977685</ref>.) Men se først og fremst ''KLENCKE/SCHELE-genealogi'' i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''v.derHorst:1864!''' Men hér kan også nevnes, at ovennevnte Judith Sybille '''v. Schele''' i sitt ekteskap av 1645 med Hermann Eberhard '''v. Dincklage''' (~ 1660 Anna Sophie '''v. Dincklage''') ble ''mor'' til ''2 sønner:'' 1) Hermann '''v. Dincklage ''til Schulenburg''''' ~ Alma Sybille '''v. Brawe'''; og 2) Gerhard Daniel '''v. Dincklage''' (1648-7. feb. 1702), som ble gift med Mechtild Christine '''[[v. Schele]]''' (1657-93), datter av Jobst Kaspar v. SCHELE og Agnes Catrin Sophie '''v. Gaugreben''' og ''mor'' til Judith Agnesa '''v. Dincklage''' (1684-1737), som ble gift med Johann Wilhelm '''v. Münnich''' (1669-1731), ''sønnesønn'' av Rudolph '''Grypen''' ifølge denne ''GENi-nettside''<ref> https://www.geni.com/people/Rudolph-Grypen/6000000021928695714 </ref> ('''!'''), ''som arvet godset Nutzhorn'', og Elsabe Eve '''von Nutzhorn''' (1611-79). Men mere pålitelig er nok den grundige ''genealogiske artikkel'' til ''Gustav Nutzhorn'' i '''[[«Oldenburgische Familienkunde»]]''', Heft 1, Januar 1974, '''[[«Genealogie der Familie der Generalfeldmarschalls Burchard Cristoph von Münnich»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burkhard_Christoph_von_Münnich </ref>, hvor ''Rudolf'' '''Münnich''' (21. aug. 1608-18. sept. 1667) (~ 25. aug. 1635 med Elsabe Eva '''von Nutzhorn''' (1611-79), datter av Heineke v. NUTZHORN og Elisabeth '''v. Dorgelo'''), sies å ha vært en sønn av II 1 ([[«Sohn v. II 1»]])<ref>https://digital.lb-oldenburg.de/ihd/periodical/pageview/994599</ref>, altså en sønn av Johann MÖNNICH (1567-1645) og Lucke '''Schmiet''', [[«Tochter des Vogts im Wüstenland und in Hatten Dietrich Schmiet»]] og ''mor'' til Johann Dietrich '''v. Münnich''' (1638-1718), som ble gift i 1664 med Anna Sophie '''von Munsbrok''' (1646-1718), datter av Konrad MEYER von MUNSBROK (''fete typer'' ved ''likalhistoriewiki.no-skribenten:'') '''[[«Vicedrost zu Wittlage, Grönenburg und Hunteburg, Oberrentmeister des Stifts Osnabrück und Anna Clara von Quernheim.»]]''' (Se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Horst:1894]]''', det '''[[2. NB!]]''') Og denne Anna Sophie von MUNSBROK var altså ''mor'' til ovennevnte Johann Wilhelm '''v. Münnich''' (~ Mechtild Christine '''v. Scheles''' ''datter'' Judith Agnesa '''v. Dincklage''') - og til Eberhard Hermann Jobst '''v. Dincklage''' (1680-1755), som ble gift med Charlotte Amalie '''v. Witzleben''' (17. juni 1692 Delmenhorst-), datter av Kurt Veit v. WITZLEBEN (1644-1719) (mor: Agnes '''v. Wangenheim''') og Eleonora Margrethe '''v. Knuth''' (1658-1707), datter av Jacob Ernst v. KNUTH (1609 Melz, Mecklenburg-Vorpommern-75 sst.)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1386&tree=2 </ref> og Elisabeth '''Morin''' (1612 Ludorf-89), hvis ''mor'' var Catharina '''von Wolde''' og som ble ~ ''2. gang'' med Eggert Lütke '''[[Hahn!]]''', som ''Finn Holbek'' enten «ikke kjenner» eller hvis herkomst han ikke ønsker å komme nærmere inn på, skjønt denne HAHN er viet et eget ''kapittel'' i ''hovedverket om slekten Hahn'' av '''Lisch''', '''[[s. 351f]]''', '''«105. Eckhard Lüdeke. † 1638. §. 118.»'''<ref> https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5Qacm-YUQJeZjj3se30PK0jQ-xZSuMa1haG6VO0LiJD1wTtIcfCg3yR_xbQVQDLic0mKqiVrM6w8bf1LYrfrdOlpAyU-jPvIV3GT5AkkWFUrhktdKkuYGdkdFTlbE4k7XrNI5njKJZfuWv5ySM4dDuslzqD_B2l3TvGImoCicP2rQEGuofLD956nQMN0HARgHyEkZTejT5gz2jKDAp7I9b9m652rijfgISrf8jl0DYeu72XUMBT4luxvGb70UDN7eCWMRkutlJJdQo_cXHsgpP_Z8NUjG8IrPdeHsZxS7Y9BX8YOF1Fs </ref>'''!''' Han var en ''sønn'' av Sebastian II HAHN ''til Gneve (som han overtok)'' og Ursula '''[[v. Wangelin]] Clemensdatter av Velist'''. 
************ Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), ''1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen''. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (sic'''!''' dvs. '''[[GODTZEN]]''') (1669 Stavanger-1750 sst.), datter av Jens '''Søfrensen Godtzen''' (1637-1713), ''sogneprest og prost i Stavanger'' (mor: Elisabeth '''Christensdatter Trane'''), og ''2. hustru'' Anne '''Jensdatter Hiermann''' (+ 1733 Stavanger): Se ''slektsartikkelen'' '''[[«Thrane»]]!''' ''2. gang'' ble denne Anne Christine (eller Kristine) GODTZEN gift med Lorentz Henrik '''Petersen Müller''' (ca. 1691 Danmark-aug. 1741 Sandviken, Kvinnherad, Hordaland)<ref> https://www.geni.com/people/Lorentz-Henrik-Müller/6000000014120172213 </ref>, ''major i gården Sandvigen'', hvis ''datter'', Anna Cecilia '''Grubbe Møller''' (1726 Sandvig-1808 Kvinnherad), ble gift ''1. gang'' med Severin Vincens '''Segelcke''' (1722-55), hvis ''sønn'' (av mange barn!), Aksel '''Rosenkrantz Segelcke''' (1752 Sandviggaard, Bergen-1826 Vrensted sogn), ''sogneprest til Vrensted'' (se '''''Wiberg-net'''''<ref> https://wiberg-net.dk/1369-Vrensted.htm </ref>), ble gift med Ida Hedvig '''Bruun Lassen''' (1753-1734) (mor: Margrethe '''Grotum Werchmeister!'''); og ''2. gang'' ble ''fru'' '''Segelcke født Grubbe Møller''' gift med Jørgen Wilhelm '''Westerberg''' (1729 Lom-96 Sandvig), ''kaptein, sjef for «søndhordlenske komp.'', hvis ''mor'' var Olive Sophie '''v. Paselich''' (1690 Sarpsborg-1763 Vang, Hedmark), datter av Fr. v. PASELICH og Margaretha Catharina «Sivertsdatter» (skal være: Ovesdatter'''!''') '''Brockenhuus'''<ref> https://www.geni.com/people/Margaretha-Catharina-Brockenhuus/6000000017525230023 </ref>'''!''' Men se også '''[[Brockenhuus]]''', da nemlig ovennevnte Sophie SPANG (ca. 1630-) også var mor til '''A)''' Jørgen Otto '''Brockenhuus''' ''til Aker og Disen mm.'' (1664-1726), som i sitt ''2. ekteskap'' av 1711 med Birgitte Magdalene '''Brockenhuus''' ble ''far'' til ''høygradsfrimureren'' Ove Frederik '''Brockenhuus''' (1717-95), '''''gen.ltn., 1757 vikarierende styrende mester for St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard'''''; og '''B)''' Anna Georgine Sophia '''Brockenhuus''' (1716 Aker-81 Cha.), som ble gift i 1733 på Aker med Christoph Friedrich '''Rømeling''' (1700-60), hvis ''bror'', ''admiral og geheimestatsminister'' Hans Heinrich '''Rømeling''' (også ''besvogret'' '''de Ulrichsdal''': se ''norsk Wikipedia'' '''[[«Rømeling»]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling </ref>) ble gift med Edele Dorothea '''de Scheel''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!''' Men endelig var Sophie SPANG '''''også''' mor'' til Sophie Amalie OVESDATTER '''Brockenhus''' (+ 22. april 1681 i Hamburg), som var forlovet med Christian '''Kruse ''til Hjermeslevgaard''''' (1636-99), ''amtmann over Nordlandene'', som ble gift ''2. gang'' med Anne Sophie Sivertsdatter ('''!''') '''Brockenhuus''' (1652 Ullerup-etter 25. okt. 1690) (mor: Helvig '''Ulriksdatter Sandberg!''') - men se en ''grundig gjennomgang'' av Ch. KRUSES ''ekteskap'' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»''' av ''A. Scheel'' i nettopp ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''[[!!]]''' Det viktige hér - i nærværende sammenheng - er dog dette: at Ch. KRUSE var en ''sønn'' av Jørgen '''Kruse''' (+ 1666) og (~ 1626) Beate '''v. Bülow''' (mor: Else '''Eilersdatter Grubbe''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''8. NB!'''), hvis ''bror'', Christian '''v. Bülow''', i ekteskap med Anne '''Beck''' ble ''far'' til bl.a. ('''!''') Jacob '''v. Bülow ''til Aker''''', som ble gift med Anne Catharina '''Samuelsdatter Trane''': se '''[[Thrane]]!''' Dessuten at denne Anne Sophie SIVERTSDATTER BROCKENHUUS (hvis ''mor'' var Helvig '''Sandberg''') var en ''yngre søster'' av Helvig '''Sivertsdatter Brockenhuus''' (1646-1728), som ble gift senest i 1673 med den ''5 ganger'' gifte Erik '''Høeg (Banner)''' i dennes ''siste ekteskap''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15481&tree=2 </ref> ('''!'''), en ''sønn'' av Just HØEG (BANNER) og (~ 1603), Anna '''Rantzau''' (1586-1656), som kan sees oppført her like nedenfor i ''stamtavlen!'' Erik HØEGS ''3. hustru'' var Dorte '''Iversdatter Juul av Willestrup''', ''enke'' etter Iver '''Krabbe''' av Østergaard ''til Albæk''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21082&tree=2 </ref>'''!''' '''[[Dessuten kan det hér nevnes:]]''' At ovennevnte ''sogneprest'' Aksel '''Rosenkrantz Segelckes ''søster''''', Abel Catharine '''Segelcke''' (1747 Sandvig-1808 Vigedal), ble gift i 1777 med Bernhard Wilhelm Gustav '''v. Krogh''' (1731-1807), hvis ''eldre søster'', Abel Catharina '''v. Krogh''' (1727-), ble gift i 1760 med ''sogneprest i Øjestad, prost'' Hans '''[[Arentz]]''' (1713-90), ''enkemann'' etter Anna Maria '''Brarup født Krog''' (+ 1758), fra hvem den ''yngre gren Scheel'' nedstammer: se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Dam:1986!'''
************ Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), ''nevnt som enke 1729''. Gift med ''oberstltn''. Iver '''Coucheron''' (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen)<ref> https://www.geni.com/people/Iver-Coucheron/6000000005486687018 </ref> (gift ''1. gang'' med Cathrine Dorothea '''v. Schlanbusch'''). 
******** [[Erik Ottesen Rosenkrantz]] til Arreskov (1519–1575) ''ble etter foreldrenes død av pest '''oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av Sachsen og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg''', 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved Fr. II’s kroning (evt. like etterpå), lensmann på Bergenhus 1559-68, '''ervervet 1573 Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge. Stamfar til Arreskov-linjen''', utdødd 1626.'' Gift i 1558 i Kbh. med Helvig '''Jacobsdatter Hardenberg''' ''til Arreskov'' (1540 Hvedholm-1599 Odense), ''sin tids rikeste frue i Danmark'' (se '''[[Helvig Hardenberg]]'''), datter av Jacob Eriksen HARDENBERG ''til Hvedholm'' og ''2. hustru'' (~ ca. 1534) Sophie '''Pedersdatter Lykke'''. Denne Jacob HARDENBERGS ''1. hustru'', som han var blitt gift med på Sandholm slott, var Edel '''Torbernsdatter Bille''' (etter 1502-27), den ''tidlig avdøde datter'' av Torbern BILLE ''til Sandholt'' (etter 1466-før 7. april 1513) og (~ 1502) Edel '''Mikkelsdatter Jernskæg''' (+ ca. 1511), som var kjæresten til kong Hans '''av Danmark og Norge''' (1455-1513)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4258&tree=2 </ref>'''!''' Kong HANS var i 1478 blitt gift med hertuginne Christine '''av Sachsen''' (1461 Torgau-1521 Odense), hvis ''Pige'' Citze (Tzitze, Zitzæ) '''[[Skeels]]''' nevnes ofte i ''dronning Christines hoffholdningsregnskaper:'' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Christensen:1904!]]''' Og Edel JERNSKÆGS ''foreldre'' var Mikkel '''Andersen Jernskjæg''' i Ellinge (+ etter 1502) (mor: Edel '''Neb''') og Margrethe '''Andersdatter Grubbe av Særslev''', hvis ''mor'', Margrethe '''[[Pedersdatter Flemming]]''', var en ''søster'' av ovennevnte Bo '''Flemming ''til Næsøen i Asker''''' (+ etter 1491), som ble gift med Sigrid '''[[Erlandsdatter av Losna-ætten]]'''<ref> https://snl.no/Losnaætten </ref>'''[[!!]]'''
********* Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med '''''riksråd og statholder i Kbh.''''' Breide '''Rantzau''' ''til Rantzausholm etc.'' (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen '''Absalonsdatter Gøye''' [+ 1588]; gift ''3. gang'' på Kronborg i 1601 med Christence '''Corfitzdatter Viffert''' ''til Næs'' [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik '''Bille ''til Mogenstrup''''']), sønn av ''statholder i Hertugdømmene'' Henrik RANTZAU '''''til Breitenburg osv.''''' og Christina '''[[von Halle]] ''til Drakenburg og Rinteln''!'''
********** Hedvig Rantzau (1588 Rantzauholm-1611); ~ 1606 i Kbh. med Tage '''Thott ''til Näs og Eriksholm''''' (1580 Eriksholm-1658) (se ''genealogi'' '''TOTT''' ''TABELL 1 (og 2 og 3)''<ref>Se '''''T(H)OTT-tabell 1''' (og 2 og 3)'' hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Tott_nr_26</ref>, '''''riksråd''''' (~ 2° i 1615 i Malmö rådhus med Kerstin '''[[Urup]]''' [1584 Ovesholm-1620 Sölvesborgs slott], ''datter'' av Ove URUP ''til Ovesholm'' og Kerstin '''Bjørnsdatter Kaas [Sparre]'''<ref> Ove '''Urup''' ~ Kerstin (Kirsten) '''Bjørnsdatter Kaas (Sparre)''': https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1221&tree=2</ref>; ~ 3° i 1623 med Carin '''[[Gyldenstierne]]''' [1605-28], ''datter'' av Knud GYLDENSTIERNE og Öllegaard '''Huitfeldt'''; ~ 4° i 1633 med Jutta '''[[Gyldenstierne]]''' [1613-50], ''datter'' av Laxmand GYLDENSTIERNE og Margarete '''Friis''')'''!''' Kirsten OVESDATTER URUPS ''søster'', Maren '''Ovesdatter Urup''', ble gift i 1605  med Christopher '''Ulfeldt''' ''til Svenstorp, Råbelöf, Hanenskog, Ugerup og Vankiva'', hvis ''mor'' var Beate '''Christoffersdatter Huitfeldt''' ''til Mölleröd:'' se ovenfor'''!''' 
*********** Av I: Otto Thott (1607-56) (se ''svensk Wikipedia'' '''[[«Tott»]]'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Tott </ref>), ''riksråd''; ~ ''1. gang'' i 1634 på København slott med sin ''2. stemors søster'' Jutta '''Gyldenstierne''' (mor: Øllegaard '''Huitfeldt'''); ~ ''2. gang'' i 1642 i Malmö med Dorotea '''Rosenkrantz''' (1613-), ''levde 1666, datter'' av '''''riksråd''''' Holger ROSENKRANTZ og Sofia '''Brahe''': se nedenfor'''!'''
************ Knud Thott naturalisert - i Sverige - «Tott» ''til Näs'' (1639-1702) (~ ''1. gang'' i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] '''[[Steensdatter Brahe]]''' ''til Knudstrup'' [1648-71]; ~ ''3. gang'' i 1701 med friherreinne Ursula Marie '''[[Putbus]]''' ''til Hagested'' [1668-1734 Stralsund], som ble gift ''2. gang'' i 1718 med Anselm riksgreve '''[[v. Promnitz]]''' ''til Lübben'' [1673-1726]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73535&tree=2 </ref>, som ifølge ''tysk Wikipedia'' var født i '''1678'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Hipparchos_von_Promnitz </ref>), som ble gift '''''2. gang''''' i 1682 med Birgitte '''Skeel til ''Gl. Køgegaard''''' (1638 Holbækgaard hovedgård, Rougsø, Randers-Kbh. 1699), ''datter'' av Christen ALBRETSSON SKEEL og ''1. hustru'' Birgitte '''Corfitzdatter Rud''' (og ~ ''3 ganger'', nemlig ''2. gang'' i 1669 med Christoffer greve '''Parsberg''' ''til Jernit'' [1632-71] og ''2. gang'' i 1660 med Christian '''[[Barnekow]]''' (1626-66)<ref> Se Christian BARNEKOWS ''svigerdatter'' i ekteskapet med Birgitte '''Skeel ''til Gl. Køgegaard:''''' Margrethe grevinne '''v. Ascheberg''' - nemlig gift med ''dette ekteparets éneste sønn'' hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15702&tree=2 </ref>, som ''1. gang'' (~ 1651) hadde vært gift med Else '''Henriksdatter Ramel''' (1633-58), men som i sitt ekteskap med Birgitte SKEEL ble ''far'' til Kjeld Christoffer '''Barnekow''' (1663 Vittsköfle slott, Kristianstad, Skåne-19. des. 1700 Kalmar) ''til Gl. Køge osv., '''1687 rittmester ved det pommerske Kav., 1694, oberst for et kav.reg. i engelsk sold''', 1700 oberst for Skaanske Dragoner'', som den 26. jan. 1691 ble gift med Margrethe grevinne '''v. Ascheberg''' (1671 Holma, Barhus len-1653 Vittskövle slott) ''til Tostrup og Søfdeborg, kjøpte Ellinge, datter'' av ''hærføreren'' Rutger v. ASCHEBERG, ''friherre og greve v. Ascheberg'' (1621 Kurland, Latvia [Letland]-1693 Göteborg) og (~ 1650) Maria Eleonora '''v. Buseck gen. «München»''' (1632-90 Malmö), ''som fikk 25 barn, hvorav 9 var dødfødte''. Deres ''sønn'', Christian baron '''Barnekow''' (1694-1762), ble i ekteskap (~ 1728) med Eva Charlotta '''Stenbock''' (1610-75) (som '''''allerede nevnt''''' i ''stamtavlen'' ovenfor under '''«? [[Ulrik Sandberg]]»''', det '''2. NB''') '''''far til friherrene Barnekow'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Barnekow_nr_128 </ref>'''!''' Og ''datteren'' Brigitte (Brita) '''v. Barnekow''' (1700-1771) ble i 1717 gift med Johan August '''[[Meijerfeldt d. Ä.]]''' (1666 Oberpahlen, '''Livland'''-1749 Sövde, Sverige), '''''generalguvernør over svensk Pommern''''', sønn av Andreas MEYER og Katharina Wolf og enkemann etter Anna Maria Törnflycht (1685-1710): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[JuelHansen:1929]]''', det '''[[7. NB]]''' (i ''kjølvannet'' av ''VÖLCKERSAHM/LUHR-genealogi'' det '''6. NB''')'''[[!!]]'''  I '''''NEUE FOLGE''''' Tafel 161 '''«Die Freiherren, 1652 REICHSGRAFEN von PROMNITZ, seit 1561 HERREN von SORAU und TRIEBEL/OL, seit 1613 HERREN zu PLESS, und 1668/1726 HERREN zu PFÖRTEN/NL»''' kalles Knud THOTT for «Kurd» '''Thott''', nemlig i forbindelse med Anselm Reichsgraf '''v. Promnitz''' (Pförten 31. mars '''1678'''-sst. 18. '''juli''' 1726), ''1685 imm. i Frankfurt/O, '''1685 herre til Pförten, 1717/26 overamtsregjeringspresident i Niederlausitz, preussisk kammerherre og råd''''', som ble gift ''1. gang'' i 1703 med Alexandrine Rosine Freiin '''v. Bibran u. Modlau''' (1708 +) og ''2. gang'' i 1708 med Ursula Marie Freiin '''zu Putbus''' (1688-1734), altså ''enke'' etter Knud '''Thott'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Thott </ref> og ''datter'' av lensbaron Moritz (Maurids) v. PUTBUS ''til baroniet Einsiedelborg'' (1633 Kørup-98 Odense) og Margrethe '''Maltesdatter Juul ''til Gjessinggaard''''' (etter 1635-etter 88), datter av Malte JUUL<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul</ref> og<ref> http://www.gravstenogepitafier.dk/faerloev5.htm </ref> Anne '''Ramel<ref> https://www.geni.com/people/Anne-til-Maltesholm/6000000029209647844 </ref>!''' (Altså var riksgreve Anselm v. PROMNITZ’ ''2. hustru'' en ''helsøster'' av nedennevnte Malte I 1727 greve '''til Putbus''', som i ekteskap med Anselms ''eldre helsøster'' Magdalene Juliane grevinne '''v. Promnitz''' ble ''far'' til nedennevnte Moritz Ulrich riksgreve '''v. Putbus''' ''friherre til Einsiedelsborg og Kørup'', som i 1724 ble gift med Wilhelmine grevinne '''v. Lynar''', hvis ''bror'', Moritz Karl Graf '''zu Lynar''' [1702-68] ~ grevinne Christiane Friederike Henriette '''v. Flemming''' [1709-30], datter av riksgreve Joachim Friedrich v. FLEMMING [1665 Hoff-1740 Leipzig], ''guvernør i Leipzig etc.''; og hvis ''bror'', Rochus Friedrich Graf '''zu Lynar'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rochus_Friedrich_zu_Lynar_(Diplomat) </ref> [1708-81], '''''dansk diplomat etc.''''', ble gift i 1635 med grevinne Sophie Marie Helene '''v. Reuß''' [1712-81] [mor: Anne Elisabeth grevinne '''v. Zinzendorf''']'''!''') Og denne Anselm riksgreve v. PROMNIZ - som var en ''sønn'' av grev Ulrich Hipparchos '''v. Promnitz''' (1636-95)<ref> Se atter: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Hipparchos_von_Promnitz </ref> og ''1. hustru'' (~ 1663) Magdalena Sidonia Freiin '''v. Putbus''' (1645-84) - døde den 18. juli 1637, ikke den «18. juni», og han hadde - som nettopp nevnt i en parentes - en ''eldre helsøster'', Magdalene Juliane riksgrevinne '''v. Promnitz''' (Pförten 16. des. 1666-14. des. 1728), som ble gift den 4. aug. 1697 med Malte I '''1727 Graf zu Putbus in Einsiedelsborg''', 1702 Hr. zu Putbus (hvor + den 7. feb. 1750), hvis '''''FARBROR''''', Rudolph Abraham '''Putbus ~''' 1662 Anna Kath. '''Krag''', ''søster'' av Mogens '''Krag ''til Kaas:''''' se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Og desto mere skremmende eller irriterende interessant synes ''flere feil - og ikke minst '''mangler!''''' - i ''DAA og hos Finn Holbek'' å være i lys av ''SØNNEN'', Moritz Ulrich '''riksgreve v. Putbus friherre ''til Einsidelsborg og Kørup''''' (1699-1769)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moritz_Ulrich_I. </ref> og dennes ''hustru og svigerdatter født '''v. Schwartzers''' genealogi!'' ''Riksgreven'' ble nemlig gift i 1724 med Wilhelmine grevinne '''v. Lynar''' (1704-52), hvis ''sønn'', Friedrich Ulrich greve '''v. Putbus''' (1732 Putbus, Rügen-64 Stralsund), ble gift i 1761 med Hedevig Beata '''v. Schwartzer'''<ref>https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwartzer_nr_1742</ref> (ikke født den «14. mars», som ''Finn Holbek'' hevder [bl.a. på grunnlag av en ''gammel '''NF'''-utgave''], men den '''28. mars''' 1735), hvis familie det har eksistert god og rikholdig ''litteratur'' om i Sverige og Tyskland i hundrevis av år, og som det nå - ''etter'' at ''Internett'' har sprengt enhver «kontroll gjennom forlagsbransjen», for å si det mildt eller slik forsiktig her og nå - finnes STORE MENGDER '''''OPPLYSNINGER OM''''', vet ikke ''Finn Holbek'' engang hvem ''foreldrene'' til Hedevig Beata '''v. Schwartzer''' er, skjønt '''''hennes''' datter'', Ulrike Wilhelmine grevinne '''v. Putbus''' (1762-1843), ble gift i 1780 med Curt Philip Carl greve '''[[Schwerin]] ''til Husby'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwerin_nr_94 </ref>'''!''' Vel, det trengs fx. bare noen sekunders ''søk på nettet'' for å se, at hun var en ''datter'' av ''oberstløytnant'' Johan Georg Frans Fredrik v. SCHWARTZER<ref> https://www.geni.com/people/Lt-Col-Johan-Georg-von-Schwartzer/6000000019686150012 </ref> (mor: Anna Catharina '''v. Bauman'''; og ''farmor:'' Margaretha '''v. Braun''', datter av Peter v. BRAUN ''til Lückewitz'' [+ 1657 Stralsund] [mor: Gertrud '''Hagemeister!'''] [~ 2° Barbara '''Bück'''; ~ 3° i 1628 med Anna '''v. Kahlden''' {~ 1° Lukas '''Hagemeister''', hvilket ''1. ekteskap'' dessverre nevnes på ''nettsider'', som utelater Anna v. KAHLDENS ''2. ekteskap'' av 1628}] og ''1. hustru'' Margareta '''Spengemann''') og Christina Maria '''Wolf(f)''' (11. juli 1710-13. feb. 1775) (mor: Elis. '''Paulsson'''), som ble gift ''2. gang'' med Jonas '''Alstrin Adlerstråhle''' (1684-)<ref>Her også lenke til den aktuelle ''von SCHWARTZER-genealogi:''  https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerstråhle_nr_1765 </ref> (mor: Maria '''Borman''')'''!''' Se ''BRAUN-genealogi'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' ''flere steder'', men særlig under '''Hopf:1866''', det '''2. NB''' og under '''Larsen:1965''', det '''3. og 6. NB!''' Og se '''''v. LYNAR-genealogi''''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bülau:1858]]''', det '''[[2. NB!!]]'''
*********** Av III: Ove T(h)ott (1626-66); gift i 1653 i Kbh. med Margareta '''Rantzau''' (~ 2° Enevold '''Parsberg'''), datter av Fr. RANTZAU og ''2. hustru'' Ida '''Skeel'''. '''•••#NB 1:''' 1636-38 var Jacob '''Lauritsson (Laursen) Korsör''' (1612 Danmark-1650 Västra Tommarp) ''(fra 1638 prest til nettopp Västra Tommarp) '''informator for lensmannen på Malmöhus, riksrådet Tage Thotts sønn Ove!''''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Carlquist:1951!!''' Og se også selve ''SCHEEL-stamtavlen nesten avslutningsvis'' under Marcus SCHEEL og Susanna '''v. Holtens''' ''datter'' '''«Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm»''', som ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i ''barnløst ekteskap'' med ''presten til Källstorp'' Hans '''Dominici''' (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706)'''!''' Men '''•••#NB 2:''' se også her ovenfor i nærværende ''stamtavle'' under ingen andre, enn '''«Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)»''' - for dér omtales ''presten'' Hans '''Dominici''' og ''HANSTEEN/DEICHMANN-genealogi'' - gjennom hans ''1. hustru'' (som nemlig var ''enke'' etter Hans PEDERSEN [mor: Engelke '''Hansdatter''', '''''slekten HANSTEENS<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hansteen_(slekt) </ref> stammor!''''']) - og hans ''2. hustru'', Anne Petronelle '''Marcusdatter Scheel'''; - og denne DOMINICIS ''mor'', Boel '''Hansdatter''' fra Malmö, var en ''søster'' av '''Laurs Hansen HIORT''', ''som hadde vært '''formynder''' for en datter av presten Jacob '''Laursen (Lauritsson) Korsör''''' (1612 Danmark-1650 Västra Tommarp) (en ''sannsynlig slektning!''), hvis ''datter'', Ursula '''Jacobsdotter Korsoer''' (1640 Västra Tommarp-89 Husie), ble gift med Jens '''Jensen Aars Arsenius''' (1619 Aars-3. sept. 1692 Husie), hvis ''bror'', Niels '''Jensen Aars''' (+ 16. mai 1672 i Viborg), ''rektor i Viborg etc.'', ble gift ''1. gang'' med Dorthe '''Andersdatter Schytte''' og ''2. gang'' med '''''bispedatteren'''''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Wandal </ref> Susanne '''Hansdatter Wandal''', hvis ''mor'' var Margrethe '''Burchardsen''' - osv.'''!'''
********* Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breide RANTZAUS ''bror'', Frands (Franz/Frantz) '''Rantzau''' ''til Rantzau, Schönweide osv.'' (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). - ''Brødrene RANTZAUS besteforeldre'' var ''feltherren og statholder i hertugdømmene'', Johann Rantzau<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt)</ref>, '''''som bygget Breitenburg''''', og Anna '''Walstorp'''. ''Feltherrens eldre bror'' var Cai '''Rantzau''' ''til Kletkamp og Hanerau'', hvis ''svigersønn'' '''[[Clement v. der Wisch til Hanerau]]''' omtales nærmere under '''[[Mogens Krag til Kaas]]''' (1625-76) (se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]'''), ''enkemann'' etter Dorte '''Rosenkrantz''' her nedenfor og gift ''2. gang'' med Helvig '''v. der Kuhla''', som var en ''datterdatters datter'' av nettopp Clement '''v. der Wisch!'''
********** Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just '''Høeg (Banner)''' ''til Bjørnholm'' (+ 1649), hvis ''sønn'' Erik '''Høeg (Banner)''' (etter 1604-73) ble gift ''5 ganger'' og senest i 1673 med Helvig '''Sivertsdatter''' [[Brockenhuus]] (1646-1728) (se [[Brockenhuus]], hvor lenke til '''Høeg''' ''med ektefeller!''), datter av Sivert BROCKENHUUS ''til Ullerup'' og Helvig '''Ulriksdatter Sandberg''' (1617-1700), ''søster'' av ovennevnte ANDERS '''SANDBERG''' ''TIL KVELSTRUP'' (1620-77), ''den siste (adelige) mann av sin slekt''. (Erik '''Høegs''' ''3. hustru'', Dorte '''Iversdatter Juul''' [1609-64], ble mor til Iver '''Juul baron Høeg af Høegholm''' [1652-83] '''~''' 1672 Helle [Hille] '''Nielsdatter Trolle''' [1657-1722], hvis ''mor'' var Helle '''Holgersdatter ROSENKRANTZ''' [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]'''!''' Se [[Krag på Jylland (slekt)]] samt nedenfor.)
********** Christine (Kirsten) Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med FALK '''LYKKE''' ''til Skovgård, Bollerup og Gersnes'' (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis ''søster'' Anne '''Lykke''' (gift med Frederik '''Qvitzow''' ''til Sandager'' [~ 1° i 1589 med Pernille '''Ottesdatter Rud'''], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. ''Denne Anne LYKKE hadde '''1629-32''' vært HOFFMESTERINNE for '''[[Christian IV]]s''' døtre med fru [[Kirsten Munk]]''. - Falk - eller Falck '''Lücke''' på tysk - ''var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble i 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden ('''1627''') var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)<ref> https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271 </ref>) '''sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett'''.'' (I 1631 giftet Heinrich '''Reimers''' seg i Kiel med Anna '''Hannemann''', og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige ''søster'' Magdalene '''Reimers''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!''')
********** Johann Rantzau (1597-1614) ''til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg''. Gift o. 1620 med Dorthe '''Gersdorff''', datter av Christopher GERSDORFF ''til Tandrup, Palstrup og Sæbygård''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I416&tree=2 </ref> og Else '''Munk'''. 
*********** Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676). Gift ''1. gang'' i 1649 med Lisbet '''ROSENKRANTZ ''til Bramslykke''''' (1631-1657), datter av Palle RANTZAU ''til Krenkerup'' og Lisbet '''Lunge''': se nedenfor; gift ''2. gang'' i 1660 med Helle '''Jørgensdatter Urne''' (+ 1688) (gift ''2. gang'' med Morten '''Skinkel''' ''til Brejninggård og Østergård''; gift ''3. gang'' i 1685 med ''hoffjegermester'' Hans '''Arenfeldt''' ''til Rugård''), datter av Jørgen URNE og Margrethe '''Ottesdatter Marsvin!'''
************ Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), ''1676 i Just Høegs suite i Nijmegen.'' Gift i 1678 med Ingeborg '''Seefeld''' (1654-95) (gift i 1691 med ''justisråd'' Diderik Christian '''Braës''' [1668-1748]), datter av Peder SEEFELD ''til Dalsgård'' og Margrethe '''ROSENKRANTZ av Ørup-linjen''': se nedenfor. 
************* Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), ''rittmester''. Gift med Margethe '''Rodsteen''' ''til Bratskov'' (+ 1747), datter av ''viseadmiral'' Jens RODSTEEN og Sophie Amalie '''Gersdorff''' samt gift ''1. gang'' med Palle '''Dyre''' ''til Trinderup'' (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie '''Eriksdatter Grubbe''' [1643 Tjele-1718], ''skilt fra '''Dyre''' i 1691 og skilt i 1670 fra '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.'' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Bülau:1858''', det '''1. NB!''' Se også her ovenfor'''!'''
************ Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. ''DAA'' 1930, s. 61, og se ''litteraturlisten'' nedenfor), ''tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg. og i juli 1702 under '''[[Christian Gyldenløve]]s kommando i Mantua''', hvor han utfordret til duell sin '''medoffiser''', overkvartermester '''[[Joachim Ernst Scheel]]''', en yngre bror'' av nedennevnte ''dåpsbarn'' Abel Cathrine (og av den senere ''generalløytnant'' '''[[Hans Heinrich Scheel]]''', ''som ofte i litteraturen, helt feilaktig, er blitt utlagt som duellanten''). De ble begge såret av pistolskudd, ''forsonte seg med hverandre'', men Rantzau motsatte seg dessverre amputasjon av sitt éne ben og døde.
********** Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schönweide og Aagaard osv. (1599-1674), ''1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over Dronningborg len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd, sto den '''6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich Sandberg''' for Joachim SCHEEL og Margrethe Catharina '''Folckersahms''' datter Abel Cathrine '''Scheel''' (søster av den ovennevnte duellant), 1671 geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc.'' Gift med Sophie '''Lindenov''' ''til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt'' (1589-1666), ''datter'' av Hans JOHANSEN LINDENOV og Margrethe '''ROSENKRANTZ''': se nedenfor. 
********** Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle '''ROSENKRANTZ''' ''til Krenkerup'' (1587-1642), '''''1616 lensmann på Vordingborg:''''' se nedenfor.  
********* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup etc. (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), ''1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og '''1610 med Kjeld Krabbe til Sachsen og Brandenburg''' for å megle i suksesjonsstridigheter''. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille '''Henriksdatter Gyldenstierne''' ''til Rudbjerggård'' (1576-1622), datter av Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE og Mette '''Ottesdatter Rud''' ''til Møgelkær''. Denne Pernille GYLDENSTIERNES ''søster'', Jytte '''Henriksdatter Gyldenstierne''' ''til Søllestedgaard'' (1582-1642)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2150&tree=2 </ref> (~ ''2. gang'' i 1622 med Eiler '''Urne''' ''til Rudbjerggaard''), ble ''1. gang'' gift før 1612 med Christopher '''v. der Groeben''' ''til Vietzeband og Gunderslevholm'' (+ 1617), '''''jegermester''''' (se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', men ''etter'' de dertil knyttede 18 NB’er, nemlig under ''TILLEGG LARSEN'' '''B''', 2. bd.'''!'''), hvis ''datter'', Anna Elisabeth '''v. der Groeben''' (1612 Orebygaard-90), ble gift ''1. gang'' - evt. bare «partner» (?) - med Hans '''Urne''' (+ 1626) og ''2. gang'' med ''hr''. Flemming '''Ulfeldt''' ''til Orebygaard'' (1607-57), hvis sønn, Frederik Ulrik '''Ulfeldt''' ''til Hammergaard'' (1650-før 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene '''Kruse''' ''til Holris og Grevensvænge''), ble gift omtrent i 1674 med Anne '''Eriksdatter Grubbe''', hvis ''halvsøster'' '''~''' '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''': se atter ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', men denne gang under '''Bülau:1858''', det '''1. NB!'''
********** Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med ''riksråd'' Gunde '''ROSENKRANTZ''' ''til Vindinge'' (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor. 
******** Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), ''riksråd''. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe '''Gundesdatter Lange''' (1541-1613), datter av Gunde LANGE ''til Brejninge og Holmegård'' og Karen '''Hansdatter Breide''' ''til Keldet. '''Stamfar til Rosenholm-linjen.''''' Se ''LANGE (3 roser)-genealogi'' nedenfor'''!'''
********* Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642), studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin ''preseptor'' Daniel '''Cramer''' og ''historikeren'' David '''Chytræus'''. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og ''arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av Sorø akademi og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde''. Gift i 1598 i Malmø med Sophie '''Axelsdatter Brahe''' (1578-1646), datter av Axel Ottesen BRAHE ''til Elvedgård etc.'' og Mette '''Falksdatter Gøye'''. '''''Stamfar til Villestrup-linjen.''''' - Holger ROSENKRANTZ var årsak til, at Thomas '''Brodersen''' kom til Odense, sønnen til Broder '''Thadersen av Risbrich''' og Sille '''Diderichsdatter av Spielbeck'''. ''I 1624 forlot han Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods:'' se ''litteraturlisten'' nedenfor under '''[[Larsen:1965!]]'''
********** Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen '''Thomesen Sehested''' (1590-1657), ''1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, '''1630 rikskansler'''.'' 
*********** Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe '''[[Henriksdatter Ramel]]''' (1639-99), som først hadde vært ''forlovet'' med Corfitz '''Rosenkrantz ''til Demmestrup og Flenstofte''''' (1628-24. aug. 1663 i Madrid, hvorfor bryllupet ikke ble noe av). Han var en sønn av Holger '''Axelsen kalt Den rike Rosenkrantz''' (1586 Gimminge, Skåne-1647 Odense) og ''1. hustru'' (~ 1614) Lene '''Mogensdatter Gyldenstierne''' (1588-1639): se nedenfor'''!'''
************ Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) '''v. Winterfeld(t)''' ''til HOLMELUND'' (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. '''v. Mösting''' ''1735 til Birkholm'' [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán, som ovenfor nevnt, Holmelund til Hans Heinrich '''[[Scheel!]]''' Denne MØSTING var i 1714 blitt gift med Christine Elisabeth '''Knuth''', ''enke'' etter Knud '''Juel''' ''til Valdemars slott [Tåsinge]'' og ''søster'' av Eggert Ch. '''[[Knuth]]''', som var gift med Cath. '''[[SOHN]]'''). ''Løytnant'' Jørgen '''v. Winterfelds''' ''søster'', Anna Barbara Dorothea '''[[v. Winterfeld]]''' (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), ''hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor'', ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl hertug '''av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller -Sønderborg) ''1707 til Franzhagen''''' (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. Lauenburg Stadtkirche), ''sønn'' av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne '''av Sachsen-Lauenburg'''. Se ''G. C. Friedrich Lisch:'' '''[[«Über die letzten Herzoge von Holstein-Sonderburg von der Linie Franzhagen»]]'''<ref> https://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00002101 </ref>'''!''' - Ch. Adolfs ''grandonkler'' '''hertugene Christian og Philipp''' omtales under ''stamtavlen'' '''[[Løwencron (Piper)]]!'''
********** Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), ''mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik, som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø, 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige''. Gift i 1632 med Pernille '''Jacobsdatter ROSENKRANTZ fra Arreskov''' (+ 1685): se ovenfor. 
*********** Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger '''ROSENKRANTZ ''til Glimminge''''' (1652-1715): se nedenfor. 
********** Jørgen Holgersen Rosenkrantz til Kjeldgaard (1607–1675), '''''1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 rentemester, øverste rentemester''', hoffmester for Sorø akademi, 1653 også forstander for Herlufsholm''. Gift i 1637 med Christence '''Jensdatter Juel''' ''til Kjeldgård'' (1612 Kbh.-1680 Sorø), en ''datter'' av '''''statholder i Norge''''' Jens JUEL ''til Kjeldgård'' (1580-1634) og Ide '''Hansdatter Lange (3 roser)''' ''til Vosborg'' (1584-1649) (mor: Johanne '''Pedersdatter Skram av Urup'''), hvis '''''brorsønn''''', Niels '''Lange ''til Kjølbygaard''''' (1623 Koldinghus slott-97 Skårup) (mor: Anne '''Nielsdatter Krabbe av Østergaard ''til Kølbygaard''!'''), ble gift i 1671 med Anna Cathrine '''Wenselsdatter Rotkirch (Wentzelsdatter Rothkirck)''' (1636 Antvorskov, Slagelse-78), hvis ''datter'' Anne Kirstine '''Lange ~''' i 1706 med Malte '''Jensen Sehested''' og i 1714 med Henrik '''v. Hoff''', hvis '''''brorsønnesønn''''' Christian Henrik '''[[Hoff baron Hoff-Rosencrone]] ''til Rosendal'' ~ 1°''' Dor. Elis. Sophie '''[[Schow]]''', hvis ''mor'' var Anne Sophie '''[[v. Scheel]]''' født 1747 i Rendsburg'''!'''
*********** Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), ''1656 dronningens hoffjomfru''. Gift i 1656 på Kbh.s slott med ''amtmann'' Hugo '''Lützow''' ''til Bachendorf etc.'' (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. ''2. gang'' i 1672 på Lundsgård med Karen '''Ovesdatter Juul''' [1642-1689])<ref> Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8643&tree=2; se dessuten https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4322&tree=2.</ref> Altså var Karen JUULS ''farbror'', Hans '''Juul''' (1612-97), i ekteskap (~ 1646) med Elisabeth (Lisbet) '''Nielsdatter Krag''' (1631-etter 1690) (mor: Jytte '''Styggesdatter Høeg [Banner]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6944&tree=2 </ref> ('''!''') ''far'' til Frands '''Juul''' ''til Staarupgaard og Frøstrup'' (ca. 1646-1732 Neuenburg, Oldenburg; begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland): se (ja, se dér: også de ''mange '''kommentarene''''') ''DBL'' '''«Frands Juul»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands_Juul </ref>'''!''' ''Han var '''kommandant på Akershus etc., og 1. mars 1690 ble han qua oberst utnevnt av kong Ludvig XIV til chef for regimentet «Youl [Juul!] Danois», som i 1692 ble overdratt til '''[[Christian Gyldenløve]]''' under navnet «Royal Danois»!''''' Og denne Hans JUUL ble ca. 1689 gift med Johanne Sofie '''Kaas (Sparre)''' (+ tidligst 1718), datter av Jens KAAS (SPARRE) (etter 1627 Krabbesholm-før 10. april 1662) og (~ 1653) Karen '''Frederiksdatter Reedtz''' ''til Krabbesholm'' (1616-1709)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39490&tree=2 </ref>, som først hadde vært ''forlovet'' med Christian ROSENKRANTZ ''til Landting'' (1614-48), som dessverre hadde falt innen bryllupet. Hennes ''søster'' var Beate '''Frederiksdatter Reedtz''' (før 1627-1703), som i 1652 ble gift med Erik '''Kaas (Sparre)''' ''til Restrup og Bremersvold'' (1611-69), ''enkemann'' etter (~ 1642) Susanne '''Jensdatter Sparre (i Sjælland)''' (1624 Bohus-1650 Bremersvold), med hvem han hadde fått datteren Sidsel '''[[Eriksdatter Kaas (Sparre)]]''' (1645 Jomfruens Egede herregård, Fakse, Præstø-67 Kbh.), som den 22. mai 1642 ble gift med Vincens (Vincentz) Joachim '''[[v. Hahn]]''' ''til Hjortespring'' (1632 Hinrichshagen, Mecklenburg-Vorpommern-80 Kbh.)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn </ref>, '''''som i januar 1661 - da han nylig var blitt 28 år gammel - ble utnevnt til OVERJEGERMESTER I DANMARK''''', '''[[«fra 1663 tillige i Slesvig og Holsten»!]]''' Og '''[[LEGG SÆRLIG MERKE TIL:]]''' At den senere ''keiserlige generalfelttøymester'' Christoph '''[[v. Barner]]''' i sin ungdom dro til Kbh. til sin ''morbror'' Hugo '''v. Lützow''' og ble Ulrik Christian '''Gyldenløves''' [[«Edelknabe»]], senere ''det samme'' hos ''kong'' '''[[Frederik III]]''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Orleans:19XX(1927?)]]''', både ''hovedteksten'' og det '''1. NB''', men særlig under det '''[[2. NB!]]''' Og '''[[•••#NB 1:]]''' Ovennevnte Erik KAAS ''til Restrup og Bremersvold'' var en sønn av Sidsel '''Jørgensdatter Friis (av Haraldskær)''' (1588-1646) og ''riksråden'' Mogens '''Kaas''' ''til Støvringgaard, Restrup og Gudumlund etc.'' (1576-1656)<ref> https://www.geni.com/people/Mogens-Kaas-af-Sparre-til-Støvringgaard/6000000001504612488 </ref>, som var en ''bror'' av Claus '''Kaas''' ''til Sø'', som før den 26. mars 1610 ble gift med Margrethe '''Prip Christensdatter ''til Øland''''', hvis ''datter'', Dorte '''Clausdatter Kaas (Sparre)''', ble gift med Henrik '''Rot''' ''til Kongensgaard i Skodborg herred 1. des. 1646 adlet '''Linderot''''', [[«Søn af Hieronymus Rot, Kommandant eller Præsident i Danzig»]] ifølge ''DAA'' av 1902 '''«Linderot»''', s. 290, hvis ''bror'', Reinhold '''Roth''' (1623 Königsberg-87), ''1659 kaptein ved Güldenlöwes Dragonreg.'', var - skjønt han ''selv'' var gift med Maria '''Saulmont''' - '''''RENTEMESTER''''' HENRIK '''MÜLLERS ''S V O G E R''''', hvilket ''svogerskap'' må ha innebåret, at Heinrich '''Müller''' (1609 Itzehoe-92), som ble adlet i 1674 og i 1663 var blitt gift med Sophie '''Hansdatter adlet Rosenstiern''' (1616-69)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35573&tree=2 </ref>, datter av Hans '''Jensen''' (ca. 1580-1647), ''rådmann i Varberg'', og Drude '''«Root»''' ('''!''') (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651), altså ''SLIK ble besvogret'' med den mektige '''''rentemester!''''' (Men '''[[VIKTIG tilføyelse av 28. juli 2023:]]''' se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Hostrup-Schultz:1900''', hvor det fremgår, at Hieronymus ROTH [1578-1631] [~ 17. okt. 1603 med Adelgunde '''Remse''' {1583-1646}] HADDE EN ''SØSTER'' MARIA '''ROTH''', som ble gift i 1602 med Abraham '''Memmius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Memmius </ref>, hvis ''STESØSTER'' Johanna '''Longolia ~''' Wilhelm '''Lauremberg''', hvis ''svigerdatter'' var Maria '''Lilia [Lillie]''' og dette innenfor en ''genealogisk sammenheng'', hvor Catharina '''Antoniusdatter Bathe''' - jfr. '''[[Løwencron (Piper)]]''' - og snart også Henning '''Scheel ''til Tidselholt''''' dukker opp'''[[!!]]''') Av ''kronologiske grunner'' var nok Drude ROOTS '''''bror''''' Hieronymus '''Roth''' (26. sept. 1578-27. des. 1631), og denne hennes ''bror'' var så i ekteskap med Adelgunde '''Remse''' (ca. 1583-20. sept. 1646 Kaliningrad [altså Königsberg<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/K%C3%B6nigsberg </ref>]) (datter av Jacob REMSE og Debora '''Schellinger [Schellingen]'''<ref>Se Debora '''Schellingen ~''' Jacob '''Remse''' hér: https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I440604&tree=1 </ref>) blitt den i ''Danmarks Adels Aarbog'' aldri klart identifiserte ''far'' til de ''3 brødre'' 1) Reinhold '''Roth''', '''[[MÜLLERS «svoger»]]''', 2) Henrik '''Linderot''' og 3) Hieronymus '''Roth''' (1606-78) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Hieronymus Roth (Politiker, 1606)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Roth_(Politiker,_1606)%20 </ref>), som var gift med Barbara '''Büttner''' (også gift med Friedrich '''Fahrenheit''')<ref> https://www.geni.com/people/Barbara-Büttner/6000000018130495770<nowiki/> </ref>)'''!''' Interessant er det også, at Henrik LINDEROTH, ''som falt den 30. okt. 1657 under slaget ved Fredericia'', med Dorte '''Kaas''' ble ''far'' til Henrik '''Linderot''' (1646-1713), ''rittmester'', som ble gift på Rydhave med Kirstine '''Wentzelsdatter Rotkirch''', som var en ''søster'' av Sofie '''Rotkirch''' (1644 Korsør-1719), som i 1668 ble gift med Hartvig '''Kaas (mur)''' ''til Ulstrup og Faddersbøl'' (~ 1663 med Anne Helvig '''Skinkel [med liljen]'''), hvis ''mor'' var Sofie '''Krag av Jylland''' og hvis ''sønn'' var Wentzel '''Rotkirch Kaas (mur)''', som ble gift i 1693 med Gertrud '''de Crequii de la Roche''', datter av Ahasverus de CREQUI de la ROCHE og Mette '''Volquardsdatter Riisbrich'''<ref> https://www.geni.com/people/Mette-Riisbrich/6000000006163022301 </ref>'''!''' - Og de ''tre her nevnte søstre'' REEDTZ, Kirsten R. (~ 1633 Wentzel '''Rotkirch'''), Beate R. (~ 1652 Erik '''Kaas [Sparre]''', som med sin ''1. hustru'', Susanne '''Sparre''', ble ''svigerfar'' til ''jegermester'' '''Hahn''') og Karen '''Reedtz''' (''svigermor'' til Frands '''Juul'''), var ''søstre'' av Peder '''Reedtz''', '''''rentemester, så kansler''''' før '''Griffenfeld''' vant frem (og svigerfar til Axel '''Mogensen Rosenkrantz''' ''til Landting, Damsbo - og '''Spøttrup''''', '''[[som ble kjøpt i 1702 av Paul KOHLBLATT: se nedenfor]]'''; og se ''Wikipedia'' '''«Peder Reedtz»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Reedtz </ref>'''!''') og altså ''døtre'' av '''''stallmester''''' Frederik REEDTZ<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Reedtz </ref> og ''1. hustru'' (~ 1609)  Birgitte '''Steensdatter Brahe'''; - og ''2. gang'' ble denne Frederik '''Reedtz''' (1586 Antvorskov-1659), ''1644 riksråd'', gift i 1634 med Sophie '''Styggesdatter Høeg (Banner)''', hvis ''søster'' Anne Styggesdatter '''Høeg (Banner) ~''' Axel '''Nielsen Rosenkrantz''' (se nedenfor'''!''') og hvis '''''søster''''' Jytte '''Styggesdatter Høeg (Banner)''' (1589-1659) '''~''' 1610 Niels '''Krag ''til Kaas etc.''''', hvis ''sønn'', Mogens '''Krag ''til Kaas'' ~''' 1° Dorthe '''Jørgensdatter Rosenkrantz''' og '''~''' 2° i 1668 med Helvig '''v. der Kuhla''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Men også: '''[[•••#NB 2:]]''' Se ''denne referanse'' til '''''ROTH'''/LINDEROT-genealogi'' hér: <ref> Se '''''ROTH'''/LINDEROT-genealogi'' hér: http://de-wit.net/genovz/deroth.html </ref>'''!!''' Denne ''ref.'' til en ''nettside med oversikt over den '''Roth’ske/Linderotske genealogi''''' er hentet fra nærværende ''stamtavle'' et godt stykke her nedenfor under '''«Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)»''' (~ Fr. '''Lange [3 roser]!''') avslutningsvis, hvor den også hører godt hjemme'''!''' Men hér kan særlig bemerkes kort med denne anmodning: se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Carøe:1912]]''', det '''[[3. NB]]''' - samt ''hovedteksten'' dér'''[[!!]]'''
*********** Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), ''utenlands med preseptoren Christen '''Lodberg''', 1660 i legismatrikkelen i '''Padua''', 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn''. Gift ''1. gang'' (bev. av 22. mars 1671) med Dorte komtesse '''Friis-Frijsenborg''' ''til Favrskov'' (etter 1652-1681 Odense); gift ''2. gang'' med Beate '''Nielsdatter Sehested av Mullerup''' (+ 1696) (mor: Christence '''Henriksdatter Lindenov'''). 
************ Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), ''deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd''. Gift ''1. gang'' o. 1703 med Øllegaard '''Nielsdatter Sehested''' (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence '''Lindenov''') (gift ''1. gang'' med Erik '''Lykke''' ''til Skovsbo'' [1651-1701]); gift ''2. gang'' i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise '''Nielsdatter Krag''' (1696-1766 Skovsbo): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' 
************* Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve '''Danneskiold-Samsøe''' (1722-78), ''generalpostdir''. (gift ''2. gang'' i 1773 på Gisselfeld med sin ''første hustrus søsterdatter'' Frederikke Louise '''von Kleist''' (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor. 
************* Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med ''geh.råd, amtmann over Kalø amt'', Christian Rudolph Philip baron '''Gersdorff''' ''til friherreskapet Marselisborg'' (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore '''von Glaubitz''') og Louise baronesse '''von Boineburg gen. Hohenstein''' (1684-1765), ''hoffdame hos dronning Louise (1712)'', datter av ''generalmajor'' H. Fr. v. BOINEBURG og Judithe Augusta '''von Marschalck'''. GERSDORFFS ''yngre bror'', friherre Nicolaus Maximilian '''v. Gersdorff''' ''til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee'', ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse  '''Reventlow''', datter av ''stiftamtmann'' Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse '''av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn''' (''barn''), hvis ''eldre genealogi'' sees her ''avslutningsvis!''
************* Sophie Rosenkrantz (1724-70), ''hoffdame hos dronning Sophie Magdalene''. Gift i 1741 med ''geh.råd, landfogd i Bredsted'' Christian Adam '''v. Kleist''' (1705-78). 
************** Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha '''v. Schubarth''' (1753-1842), datter av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie '''v. Waldenberg'''. 
*************** Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med ''gen.major'' Nicolai Wilhelm '''Gedde''' (1779-1833) (se [[Gedde (borgerlig slekt)]]), ''sjef for Ingeniørbrigaden i Norge''. 
************** Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. '''Danneskiold-Samsøe''': se ovenfor. 
************ Av I: Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754)<ref> Se ''ROSENKRANTZ/de ROKLENGE-genealogi'' hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9847&tree=2 </ref>; gift med Marie Elisabeth '''de Roklenge''' (1675-1715), datter av Werner Jacob de ROKLENGE (1643-81) (mor: Cathrine '''v. der Brincken!''') (og Anna Elisabeth '''v. Sudermann''' [+ mai 1711]), hvis ''bror'', Martin Jürgen '''de Roklenge''' (1631 Kurland-91), ble gift ''1. gang'' med Jytte '''Eilertsdatter Banner''' og ''2. gang'' i 1682 med Margrete Lisken '''NN''' - montro ''enke'' etter ''den adelige prest'' Christen '''[[Spend?]]''' '''[[Skjønt: Sannsynligvis var «Lisken» en datter av Ul. Fr. Gyldenløve:]]''' se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715)»!'''
************* Leopoldine Cathrine Rosenkrantz (1710 Hofmansgave-1768); gift med Theodor '''Lente af Adeler ''til Lykkesholm''''' (1702-67) (mor: Henriette Marg. '''v. Lente''', datter av Johan Hugo v. LENTE ''til Fresenburg'' og Margrethe Mathiasdatter '''von Bornefeldt''')'''!'''
************** Henriette Margrethe Lente af Adeler (1731 Lykkesholm slott-1786); ~ i 1760 med Helmuth (Helm) Gotthardt '''von Barner'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Gotthardt_von_Barner </ref> ''til Algestrup, Egemarke og stamhuset Barnersborg'' (~ i 1758 med Louise Christiane Magdalene Charlotte '''Adeler''' [1730-59]), sønn av Hans Gottfried v. BARNER ''til Gross-Welzin'' (1689-1753) og (~ 1709) Dorothea Maria '''v. Lützow''' (1682-1764), datter av August Barthold v. LÜTZOW ''til Seedorf'' (mor: Dorothea Marie '''v. Bülow av Wedendorf''' [hvor også født]'''!''') '''[[(~ 2° Charlotte Amalie Reventlow, en BRORDATTER av STORKANSLER Conrad Reventlow!)]]''' og ''1. hustru'' Magdalene Catharine '''von Thienen''', datter av Godske v. THIENEN og Catharine '''Meinstorp!''' Se ''BARNER-genealogi'' - og om den senere ''generalfelttøymester'' Christoph '''v. Barner''' (1633 Bülow-1711 Speyer)<ref> ''Edelknabe hos Ul. Ch. '''Gyldenløve''' 1652 i Nederlandene, senere ditto hos dennes halvbror kong '''Fr. III''', endelig keiserlig generalfelttøymester'' Christoph '''v. Barner''': se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner </ref> (~ Elisabeth Euphrosyne '''v. Klencke''', hvis ''farmor'' var Elisabeth '''v. Schele''') som '''«Edelknabe bei» Vibeke KRUSES ''sønn''''', '''[[Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58)]]''', i Nederlandene i 1652, da den ''unge kongesønn allerede var blitt spansk generalvaktmester'' - og '''senere også ''Edelknabe'' hos ''den samme GYLDENLØVES halvbror'', kong [[Frederik III]]''' - i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[5. NB!]]'''
*********** Sophie Jørgensdatter Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte '''Skeel''' ''til Birkelse mm.'' (1636-96). 
************ Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift ''1. gang'' i 1789 med Charlotte Frederikke '''Trautenberg''' (1677-1711) (se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Skeel:1871'''); gift 2° i 1714 med Sophie Hedevig '''v. Rantzau av Asdal''' (1690-1775) (mor: Sophie Amalie '''Krag!''') (~ 2° i 1736 med Christian Frederik 1751 greve '''Levetzau''' [1682-1756], ''enkemann'' etter [~ 1705] Christence '''Lindenov Rantzau''' [1686-1734], datter av ''oberst, senere gen.maj.'' Johan RANTZAU ''til Bramminge'' [1650-1708] og ''2. hustru'' Sophia Amalie '''Friis''' [1651-96]. Johann RANTZAU var en ''helbror'' av Jørgen '''Rantzau ~''' Marsille '''Gabel''' [hvis ''sønnesønn'' Christian Emil ''riksgreve'' '''Rantzau'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Emil_Rantzau%20 </ref> overtok som «Stormester» i '''Zorobabel''' etter ''bibliotekar'' '''Nielsen''' i '''1749''': se nedenfor] og en ''halvbror'' av den Franz '''Rantzau''', som omtales her ovenfor som '''''drept i Mantua i duell''''' av [[Joachim Ernst Scheel]] i '''juli 1702'''). 
*********** Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens '''Krag''' ''til Trudsholm og Kås'' (1625 Viborg-1676) (g. ''2. gang'' i 1668 på Løjtved med Helvig '''von der Kuhla''' [+ 1676]), ''datter'' av '''[[Arent von der Kuhla]] ''til Løjtved'' [1599 Kuhla-1658 Kronborg]''', '''''[[Christian IV]]s stallmester''''', og Anne '''Iversdatter Vind'''): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!'''
*********** Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), ''1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens '''Krag''' og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten''. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne '''Steensdatter Brahe''' ''til Brahesborg og Brusgård'' (1650-1722), datter av ''oberst'' Steen BRAHE ''til Knudstrup'' og Sophie '''Holgersdatter ROSENKRANTZ''' (mor: Sophie '''Axelsdatter Brahe'''): se nedenfor. 
************ Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), ''fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte,1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning''. Gift i 1709 med Cathrine Mette '''Holgersdatter PAX ''til SÆBYGARD og Stenshede''''' (Dronninglund h.), datter av Holger PAX ''til Torup etc.'' og Lisbet '''Knudsdatter Bille''': se nedenfor'''!'''
************* [[Otto Christian Rosenkrantz]] (1727–1785), ''kommandant på [[Vardøhus festning]]''. Gift ''1. gang'' i Sverige  med Johanne Eusebia '''Schmidt''' (+ 1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne '''Rønning''' (1719-1779 Bergen). Ifølge ''Fredrikke Waaler født Rynning:'' '''«Slegten Rynning og dens sidelinjer»''' (1918), s. 23, var '''''fru'' Rosenkrantz født «Rønning»''' antagelig en datter av Bersvend '''Olsen (Olufsen) RYNNING''' (+ 1716 Trondheim), ''gårdeier i Trondheim og antagelig høker'' (mor: Karen '''Hansdatter''' [+ 1712 Trondheim]) (~ 2° Wibecke '''Edvardsdatter Vael''', datter av ''kannestøper i Bergen'' E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke '''Fridrichsdatter von Mes[s]el''' [+ 1746]). En ''bror'' av ''høkeren'' Bersvend RYNNING var Oluf '''Bersvendsen Rynning''' (1690-1741), ''1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus'', som ble gift med (qua kapellan) Mille '''Pedersdatter Mentzonia''' ([[Darre]]), datter av Peder '''Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre)''', hvis ''mor'' var Maren '''Pedersdatter''' '''[[Schjelderup]]''': se først og fremst '''[[Darre]]''' - men da denne artikkelen er blitt sterkt forkortet, er det egentlig bare ''relevant'' å se på denne ''eldre versjonen:''<ref> '''Genealogi DARRE''', ''eldre versjon:'' https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Darre&oldid=1081164 </ref>'''!'''
************** [[Niels Rosenkrantz (1757–1824)|Niels Rosenkrantz]] (1757–1824), '''''1810 utenriksminister'''''. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) '''Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja''' (1744-1849) (en datter + som spebarn). 
************** Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), ''kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24''. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie [[Kaas]] '''(Mur-K.)''' (1760-1789), datter av Malte KAAS og Caroline '''[[Dørcker]]'''; gift ''2. gang'' med Johanne Sophie KAAS’ ''søster'', Frederikke Christiane Ulrikke '''Kaas''' (1762-1836). Caroline DØRCKER het visst egentlig ''Karen Dørcker'' og sannsynligvis var hun en ''søster eller svært nær slektning'' av den Karen ('''!''') '''[[Dørcker]]''', som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) '''[[Bremer]]''' (1693-1774), ''kommandant på Akerøya'', hvis ''sønnedatter'' Barbara Christiane '''Bremer''' (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils '''QVIST LASSON''' (1762-1853), '''''forvalter ved [[Nordmarksgodset]]''''', i dennes ''1. av 3 ekteskap:'' se '''[[Lasson]]!''' 
*************** Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), ''hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel''). Gift i 1825 med ''kontreadmiral'' Jørgen Conrad '''de [[Falsen]] ''til Søby Søgård''''' (1785 Cha.-1849) (gift ''1. gang'' i 1811 med Cecilie Cathrine '''Høyer''' (1784-1816)): se '''''norsk Wikipedia'' «Falsen»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Falsen </ref>'''!'''
************** [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838), ''stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel,18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815''. Se ''litteraturlisten'' nedenfor under '''Kullerud:2014!''' Gift ''1. gang'' i 1791 med Amalie Tugendreich '''von Barner''', hvis ''mor'' var Henriette Margrethe '''Lente Adeler'''. 
*************** [[Karen Rosenkrantz (1792–1837)|Karen Rosenkrantz]] (1792–1837), gift ''1. gang'' i 1810 med amtmann '''[[Eggert Christopher Knuth]] ''til grevskapet Knuthenborg''''' (mor: Juliane Marie '''[[von Møsting]]'''); gift ''2. gang'' i 1815 med ''norsk generalmajor'' Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht '''[[von Kaltenborn]]''' (1785 Drammen-1832 Kra.). 
********** Erik Holgersen Rosenkrantz (1612 Rosenholm-81 sst.) (~ 1° Mette '''Pallesdatter Rosenkrantz''' [1632-65]; ~ 2° Margrethe '''Iversdatter Krabbe ''til Vemmetofte''''' [1640 Varberg slott-1716 Rosenholm slott]); gift ''3. gang'' med Margrethe '''Albretsdatter Skeel''' (1646-1730).
*********** Av III: Mette Eriksdatter Rosenkrantz til Borre (1646 Halsted Kloster-1730 Holckenhavn, Nyborg); gift med ''etatsråd'' Ove '''Henriksen Ramel ''til Borreby''''' (1637-85), sønn av Henrik RAMEL '''''til Bäckaskog<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ramel_(1601-1653) </ref>, riksråd i Danmark, hoffmester''''', og Margrethe '''Ottesdatter Skeel''', hvis ''mor'' var Birgitte '''Hansdatter Lindenov'''<ref>https://www.geni.com/people/Birgitte-Lindenov/6000000002961835163</ref>: se nedenfor'''!''' Hun var en ''yngre søster'' av Hans '''Johansen «den rige» Lindenov ''til Gavnø, Fovslet med mere''''' (1573-1642), som ble gift ''1. gang'' med Sophie '''Jacobsdatter Seefeld''' (1582-1601) og ''2. gang'' med Lisbet Sophie '''Breidesdatter Rantzau ''til Lindholm''''' (1587 Rantzauholm-1652)'''!'''
************ Margrethe Sophie Ramel (1664-1728)<ref> https://www.geni.com/people/Margrethe-Sophie-Ramel/6000000003525479365 </ref>; gift med Jens '''Maltesen Sehested''' (1651-1730), ''enkemann'' etter Else '''Albretsdatter Skeel''' (ca. 1665 Katholm-aug. 1682), datter av Albret SKEEL ''til Katholm'' og Anne '''Henriksdatter Ramel!''' 
************ Mette Ovesdatter Ramel (1665 Leergrav, Ringkøbing amt-1714 Kbh.); gift med Fabian '''v. Eppingen''' (1646 Schreitlacken, Prøyssen (Preußen)-1703) (''enkemann'' etter Christine Elisabeth '''[[Geveke]]''' [+ 15. juli 1695], datter av Jacob GEVEKE [også ~ med Elisabeth Cathrine '''[[Daldorff]]''' {før 1629-98}: se [kommer]'''!''') og Johanne [Jeanne Marie] '''Sathlerin [Stenier]''', også ~ ''licentiat'' '''[[Walraven]]''')'''!''' (Denne genealogi vil bli presisert. Men se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Volkart:1970-82''', det '''1. NB!''')
************* Reinhard v. Eppingen (1702 Sorø-68 Fredriksten festning) (mor: Mette RAMEL), '''''gen.ltn.'''''; gift med Anna '''Holck Steensen''' (1715-85 Fr.hald), datter av ''ob.ltn.'' Hans Gotfred STEENSEN '''''til Steensgaard''''' og Anne Sophie '''Ottesdatter Kaas (Sparre)'''.
************** Hilleborg v. Eppingen (ca. 25. aug. 1758 Aunemo, Hemne, Sør-Trøndelag-1822 Kbh.); gift med Georg Wilhelm '''v. Hedwiger Reichsgraf v. Sponneck''' (1741-1801), sønn av Andreas Eberhard v. HEDWIGER riksgreve v. SPONNECK (1713-66)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Sponeck </ref> (og Hedevig Elizabeth Helen '''v. Donop''' [1713 Slagelse-50]), hvis ''far'', riksgreve Georg Wilhelm '''Hedwiger v. Sponneck, ''kommandant i København''''', ''på kongens ordre tok seg av '''kommandanten på Kastellet og den høyeste chef for fortifikasjonen i tvillingrikene og hertugdømmene''', gen.ltn.'' Hans Heinrich '''v. Scheels ''begravelse''''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936, det 14. NB]]''', hvor der bl.a. kommer frem, at ''Københavnkommandanten'' G. W. HEDWIGER riksgreve v. SPONNECKS ''søster'', Anna Sabine '''v. Hedwiger (som gift:) grevinne v. Sponeck''' (1676-1735), var gift med hertug Leopold Eberhard '''av Württemberg-Mömpelgard/Montbéliard''' (1670-1723)<ref> I følgende ''tyske Wikipedia-artikkel'' sies hertugens ''1. hustru'', Anna Sabine '''Hedwiger (senere Gräfin v. Sponeck)''' å ha vært en datter av Johann Georg HEDWIGER og dennes ''1. hustru'' Katharina '''Clos''' - med ''henvisning'' til '''''NEUE FOLGE''''', men ''ifølge andre'' var ''2. hustru'', Anna Rosina '''v. Pogrell''' (1641-1700) (se derfor ''OGSÅ'' https://www.geni.com/people/Anna-von-Hedwiger/6000000016383438040 ) '''''mor til ALLE J. G. HEDWIGERS barn:''''' se derfor ''Wikipedia-artikkelen'' med denne ''GENi-nettside-opplysning in mente:'' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leopold_Eberhard_(Württemberg-Mömpelgard) </ref>. 
************ Margrethe Skeel Ramel (1668-1721 Kbh.); gift med Vilhelm Carl '''Vind''' (1671 Kbh.-1732 sst.) (mor: Margrethe '''[[Ovesdatter Giedde!]]'''), hvis ''sønn'', Holger '''Vind''' (1709-57), ''major'', ble gift med Christiane Amalie Frederikke '''Rampe''' (1724-20. feb. 1762), datter av Eggert Christopher RAMPE (1672-april 1757, begr. Munke Bjergby kirke), ''oberst'', og Gisela (Gesila) Amalie '''Brügmann''' (ca. 1700-), datter av Daniel '''v. Brügg(e)mann''' (ca. 1668-ca. des. 1702 Itzehoe) (mor: Gesilla '''Hausmann''' [ca. 1650-13. nov. 1672]: se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' og Anna Christina '''[[Andreasdatter Günther]]''' (1674-1748/50), ''datter'' av '''''tolldirektør i Helsingør''''' A. GÜNTHER (30. nov. 1635 Halle-29. des. 1698) (~ ''2. gang'' den 12. des. 1688 med Margrethe '''Uthermark''', hvis ''sønn'', Daniel Andreas '''Günther''' [1690-], ''generalmajor'', ble gift den 15. januar med Margr. Soph. '''Huitfeldt!''') og ''1. hustru'' (~ 1669) Magdalena Margrethe '''Hausmann''' (1653-17. nov. 1687)'''[[!!]]''' (Her kommer visse presiseringer - og et spørsmål.)
********** Dorothea (Dorthe) Rosenkrantz (ca. 1613-ca. 66)<ref> https://www.geni.com/people/Dorthe-Rosenkrantz-10/6000000004380062520 </ref>, levde 1666 (mor: Sofia '''Brahe'''); gift i Malmö i 1642 med Otto '''T(h)ott''' (1607-56), '''''riksråd''''' (~ ''1. gang'' i 1634 på Kbh. slott med sin ''2. stemors søster'' Jutta '''Gyldenstierne'''), ''sønn'' av den ''4 ganger gifte'' Tage THOTT ''til Näs og Eriksholm'' og ''1. hustru'' (~ 1606 i Kbh.) Hedvig '''Rantzau''' (1589 Rantzauholm-1611), datter av Breide RANTZAU og Sofia '''Rosenkrantz''': se ovenfor'''!'''
********** Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), ''den yngste av Holger «den lærde»s døtre som ble gift'', nemlig i 1646 i Odense med ''oberst'' Steen '''Brahe''' ''til Knudstrup'' (1623 Hagenskov-1677), sønn av ''riksråd'' Jørgen Steensen BRAHE ''til Engelsholm, Bratskov mm''. og Anne '''Predbjørnsdatter Gyldenstierne''' og ''bror'' av Preben '''Brahe''' ''til Hvedholm'' (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne '''Falksdatter Gøye''' (1634-83). '''•••#NB:''' ''Sistnevnte ektepars sønn'', Henrik '''Brahe''' ''til Hvedholm og Engelsholm'' (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie '''Bille''' (etter 1653-1731) (1676 ''svigerinne'' av HOLGER '''PAX''' ''TIL TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD'' og 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING '''WALKENDORFF''' ''til KLINGSTRUP'') ''far'' til Susanne '''BRAHE''' ''til ØSTRUPGÅRD'' (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich '''JENSEN HEIN''' ''til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM'', sønn av Jens '''Christensen Hein''' og Anna Katrine '''Lund''' (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var ''enke'' etter ''rittmester og tollinspektør i Ribe'', Friedrich (Johann) '''v. HAUSMANN''' (ca. 1649-89): se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!''' 
*********** Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722) som i 1678 ble gift med Holger '''ROSENKRANTZ''' ''til Brusgård og Enggård'' (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor. 
********* Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), ''deltok i brudetoget til Sachsen''. Gift ca. 1550 med Ide '''Mogensdatter Gøye''' ''til Skarvad'' (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av ''rikshoffmester'' Mogens '''Gøye''' ''til Krenkerup osv.'' (se '''«Danske rigshofmestre»'''<ref> https://archive.ph/wrRw6 </ref>) og Margrethe '''Clausdatter Daa'''. 
********** Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med ''riksråd'' Hans '''Johansen Lindenov''' ''til Hundslund (DAA: «til Fovslet, Gavnø, Borreby m. m.»)'' (1542-96), sønn av Hans JOHANSEN LINDENOV '''''til Fovslet''''' (+ 1568)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Lindenov </ref> og Rigborg '''Lauridsdatter Tinhuus''' ''til Juulskov'' (+ 1572): se ''ribewiki.dk''/'''«Hundsbæk Len»'''<ref> http://ribewiki.dk/da/Hundsbæk_Len </ref>. I 1584 solgte ''riksråd'' LINDENOV '''slektens stamsete [[Fovslet]]''' til kong '''[[Frederik II]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''  under '''Lund:1893''', hvor også ''lenke'' finnes til ''dansk Wikipedia-artikkel'' om Hans LINDENOV. '''(I 1635 bodde ''sølvpop''<ref> https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=sølvpop </ref> Herman SCHEEL på '''Fovslet'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/fovslet </ref>. Det finnes ''fire forskjellige'' - dog ''nært beslektetede'' - medlemmer av slekten ''Schele i Hamburg'', som alle het Hermann, og som kronologisk betraktet kunne være identiske med sølvpopen. Men noen sikker kunnskap om dette foreligger antagelig [!] ikke.)'''
*********** Hr. Hans Johansen «den rige» Lindenov til Gavnø (1573 Fovslet, Ødis, Nørre Tyrstrup, Vejle-1642); ~ ''1. gang'' i 1599 med Sophie '''Jacobsdatter Seefeld''' (+ 15. feb. 1601) (mor: Sophie '''Pedersdatter Bille'''), hvis ''datter'', Riborg '''Hansdatter Lindenov''' (1601 Gavnø slott-61) ~ 1599 i Kbh. med Jørgen '''Arenfeldt ''til Rugaard og Voergaard''''' (1589-1658), hvis ''mor'' var Anne '''Jørgensdatter Marsvin'''; ~ ''2. gang'' i 1605 med Lisbeth Sophie '''von Rantzau''' (1587 Brahetrolleborg slott [Rantzausholm]-1652 Wedellsborg slott), ''som ble mor til '''12 barn''', hvorav det 3., 6. og 9. var:''
************ Christence Hansdatter Lindenov til Ørslev kloster og Strandet (1615-81) (~ 2° i 1643 med Claus '''von Sested''' ''til Højgaard''), som ble gift ''1. gang'' i 1633 med Axel '''Gyldenstierne''' ''til Ljungby og Bidstrup'' (1604-37).
************* Øllegaard Axelsdatter Gyldenstierne (1637-97) (~ ''2. gang'' i 1660 med Kaj '''Lykke [Munk] ''til Gisselfeld og Rantzausholm''''' [1625-99 Bramminge hovedgård, Gørding, Ribe]<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kai_Lykke </ref>'''!'''), som hadde blitt gift ''1. gang'' i 1649 med Christian '''Friis af Haraldskær ''til Ljungbygaard og Vaar''''' (1617 Skanderborg slott-57 Kbh.), hvis ''datter'', Sophie Amalie '''Friis af Haraldskær ''til Ørslev kloster''''' (1651 Kbh.-96), ble gift etter 2. aug. 1682 med ''general'' Johan '''v. Rantzau ''til Bramminge og Frydendal''''' (1650-1708) (~ ''1. gang'' i 1678 med Barbara '''Friis af Haraldskær ''til Clausholm''''', hvis ''mor'' var Helvig '''Ottesdatter Marsvin!'''), ''sønn'' av Frantz v. RANTZAU '''''til Estvadgaard''''' (1620/25 Estvadgaard-76 sst.) (~ ''2. gang'' i 1660 med Helle '''Urne'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5265&tree=2 </ref>; og se '''''duellanten''''' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' (1675-1707)'''[[!!]]'''
************ Ida Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejslet (etter 1605-1674); gift med '''''rentemester''''' Steen '''Beck ''til Førslev, Vibygaard, TAAGERØD (1623) og Vandås''''', hvis hustru - sammen med mange andre av adel - '''skyldte penger til et bo i Køge''' etter ''borgermester'' Hans '''Christensen''' i Køges ''datter'', Sara '''Hansdatter''' (+ 1693), som hadde vært gift ''1. gang'' (~ 1647 i Køge) med Jens '''Hansen Riiber''' (1622 Slesvig-56), ''1649 rådmann i Køge''; og ''2. gang'' (~ 1660) med Johan '''Kohl (Kaal)''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''Jørgensen:1969!''' I en på mange måter interessant sammenheng er det ''særlig bemerkelsesverdig'', at Sara HANSDATTERS ''datter'', Abigael '''Ribbers (Riber)''' (1. mars 1651 Køge-4. juni 1740) ble gift ''1. gang'' den 28. mars 1677 med Hans '''Mortensen ''til Tågerød på Sjælland''''' (1618-92)'''!''' (''Bobé'' skriver på tysk: «Togerød».) Og ''2. gang'' ble så Abigael RIBER gift den 30. juni 1696 i Køge med Andreas '''Kellingusen''' (1635-1719), ''1666 borger i Kbh., konditor og «Konfiturier», 1685 medlem av de 32’s råd, 1700 en av de 4 slottsdeputerte og 1711 pestkommissær, og han var også '''kirkeeldste til St. Petri kirke i Kbh.''''' (~ 1° NN '''Westphalen''' [+ 1677] og ~ 2° i 1678 med Sophie Amalie '''Söbötker''' [+ 1694], hvis ''sønn'', Daniel '''Kellinghusen''' [1688-1750], ble eier av '''Tidselholt''' gjennom sin ''hustru'' Anna Kirstine '''Trochmann''' [1684-1756], som var ''enke'' etter [~ 1701] Henning '''Scheel ''til Tidselholt''''' [1648-1717])'''!''' Forøvrig var A. K. TROCHMANNS ''søster'', Elisabeth Sophie '''Trochmann''', gift med Hans '''Kellinghusen''', ''eier av Vejstrupgaard (1722-48)'', som døde den 19. jan. 1770, en ''yngre bror'' av Daniel - og av Peter '''Kellinghusen''' (ca. 1634-1764), ''krydderihandler, kirkeforstander'', som den 28. juli 1723 ble gift med Anna Catharine '''Hartmann''' (ca. 1707-71), en ''datter'' av '''''STALLMESTER''''' Hans HARTMANN og Margrethe Helene '''Brandt''' - og ''meget mulig en slektning'' av Else '''[[Hartmann]]''', som i ekteskap med ''jegermester'' Hans '''[[Scheel]]''' (disse ble jo gift i '''Køge''' den '''1. juli 1650!''') ble ''mor'' til nettopp Henning '''Scheel''' ''til Tidselholt!'' Her kan også nevnes, at Peter KELLINGHUSENS ''datter'', Karen '''Kellinghusen''' (ca. 1727-1801), ble gift med Mathias '''de Place''' (1719-93), ''assessor og apoteker'' (mor: Dorothea '''v. Lengerken''', datter av Hermann II LENGERKE [1639-Kbh. 1702], ''skipsreder og kjøpmann i Kbh.'', og [~ 1685] Elisabeth '''Eduardsdatter Holst''' [mor: Maria '''Dreyer'''] og ''søster'' av bl.a. Anna Margarethe '''Lengerke''', som ble gift i 1719 med Jens '''Adtzlew''' [1685 Aarhus-1757 Kbh.), ''konf.-, etats-, justis- og kammerråd, kgl. Zahlkassekasserer og finansdeputert'', som ble gift ''2. gang'' med Catharine '''HARTMANN''' [+ 1757]: se ''nettside'' '''6''' av 10 sider i STAMMFOLGE «von Lengerke aus Osnabrück»<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf#page9 </ref>'''!'''), hvis ''datter'' Mette Christine '''de Place''' (1757-87) ble gift med Johannes '''Rosenqvist''' (1750-1812), som ''2. gang'' ble gift med Friedrike Sophie Catrina '''Eilerts''' (1766-)'''!''' 
************ Hr. Hans Hansen Lindenov til Iversnæs (1616 Gavnø slott-59 Kbh.), som ble gift den 27. okt. 1639 på slottet i Kbh. med Elisabeth Augusta grevinne '''av Slesvig og Holsten''' (1623 Kronborg slott-77)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9341&tree=2 </ref> ''til Boller og Rosenvold, som døde forgjeldet etter å ha solgt begge sine hovedgårder'''''!''' Se også ''engelsk Wikipedia'' '''«Elisabeth Augusta Lindenov»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Augusta_Lindenov </ref>. (Det  ''5. barnet'' i ''søskenflokken på 12 barn'', Helvig '''Hansdatter Lindenov''' [~ ''Hr.'' Sigvard '''Knudsen Urne''' ''til Rårup''], omtales her nedenfor'''!''')
*********** Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift med Henrik '''v. RANTZAU ''til SCHÖNWEIDE''''' (1599-1674): se ''ovenfor'' - og se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48761&tree=2 </ref> (han sto i 1670 ''fadder'' for en ''datter'' av Joachim '''[[Scheel]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bohlen:1853]]'''); gift ''2. gang'' i 1608 med Knud '''Gyldenstierne ''til Aagaard''''' (1575-1627 Bergenhus, Bergen). - Sophie LINDENOVS ''eldre bror'' var:
*********** Laurids Hansen Lindenov ''til OREGÅRD'' (1583 Hindsgavl Gods-1635 Oregård), som ~ 1° i 1613 med Sidsel '''Ovesdatter Lunge''' (1586-1614) og ~ 2° i 1620 med Anne '''Jørgensdatter Friis''' (1587-1657). ''I 1620 fikk han også Århusgård i forlening (til sin død)''. '''•••#NB:''' Anne Jørgensdatter FRIIS av Haraldskærs ''søster'' var Sidsel '''Jørgensdatter Friis''' (1588-1646), som i Halmstad Kyrka ble gift i 1606 med Mogens '''Kaas (Sparre)''' ''til Støvringgård Kloster'', hvis ''sønn'', Erik '''Kaas (Sparre)''' ''til Restrup og Bremersvold'' (1611-69)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6681&tree=2 </ref>) i ''1. ekteskap'' med Susanne '''[[Jensdatter Sparre (Sparre i Sjælland)]]''' (1624-50) ble ''far'' til Sidsel '''Eriksdatter Kaas (Sparre)''' (1645-67) ''til Jomfruens Egede''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/jomfruens-egede </ref>, som i 1642 i Nyborg ble gift med Vincentz Joachim '''von HAHN''' ''til Hjortespring'' (1632-80); og som i ''2. ekteskap'' i 1652 med Beate '''Frederiksdatter Reedtz''' (før 1627-1703) ble ''far'' til Else '''Kaas''' (+ 1729), som ble gift med Franz Vilhelm '''von Fölckersam''' ''til Evje'' (1649-1713), ''generalmajor'' (~ 1° Edel Sybille Marie '''von Marschalck''' [1663-94]): se mere om disse ekteskap i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!'''
*********** Birgitte Hansdatter Lindenov (1581 Middelfart-1648 Bangsbo) (mor: Margarethe Ottesdatter ROSENKRANTZ); gift med Otte '''Christensen Skeel''' (1576 Fussingø-1634 Aalborg), hvis datter Marg. '''Ottesdatter Skeel ~''' Henrik '''Ramel ''til Bäckaskog''', riksråd i Danmark og hoffmester:'' se ovenfor'''!''' (''Sønnedatteren'' Mette '''Ovesdatter Ramel''' ble gift med Fabian '''v. Eppingen''' [hvis '''''grandtante''''' - altså ''farfars søster'', Anna Dorothea '''v. Eppingen'''<ref> '''[[NB:]]''' Anna Dorothea '''v. Eppingen ~''' Heinrich Graf '''v. der Groeben''': se https://www.geni.com/people/Anna-Dorothea-von-Eppingen/6000000029532109346 </ref>, ble gift med med Heinrich Graf '''[[v. der Groeben!!]]'''], ''enkemann'' etter Christine Elisabeth '''Geveke!''')
****** Elsebe Eriksdatter (Rosenkrantz) (etter 1456-ca. 1492) (mor: Sophie '''Henriksdatter Gyldenstierne ''til Boller'''''); gift i 1476 med Hans '''v. Ahlefeldt ''til Tørning og Haseldorf''''' (ca. 1440 Tørning-X under slaget ved Hemmingstedt, Schleswig-Holstein den 17. feb. 1500) (~ før 1490 med Alheid '''v. Bülow av Wehningen''' [1470 Wehningen-1502 i Russland]), sønn av Benedict v. AHLEFELDT ''til Tørning'' og Dorothea '''[[Lorentzdatter Heesten]]''', hvis ''mor'' var Elsabe '''Hummersbüttel!'''
****** Vibeke Eriksdatter (Rosenkrantz) til Bidstrup (etter 1456-1506, begr. Korsbrødre Kloster, Odense); gift før 1491 med ''Hr.'' Predbjørn '''Podebusk''' ''til Vosborg og KØRUP'' (1460 Egholm herregård-11. des. 1541 Gammel Estrup herregård)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I13110&tree=2 </ref> (mor: Jytte '''Conradsdatter Moltke'''). 
******* Av I: Claus Podebusk til Kørup og Krapperup (etter 1491-7. nov. 1540 Markie, Vemmenhög); gift 20. juli 1517 på Riberhus i Ribe med Anna '''Olufsdatter Krognos''' (7. okt. 1497 Krabberup, Luggude, Skåne-etter 1571), datter av Hr. Oluf STIGSEN KROGNOS ''til Krapperup og Bollerup'' (ca. 1450-før 19. mai 1507) og (~ etter 5. nov. 1489) Anne '''Mouridsdatter Gyldenstierne''' ''til Aagaard, Bregentved og Stora Markie'' (etter 1468 Aagaard, Kettrup, Vester Han, Thisted-1545).
******** Mourids Podebusk til Kørup og Lerbæk (etter 1517-18. seit. 1593); gift med Magdalene '''Clausdatter von Sested ''til Spandet''''' (+ 2. des. 1511). (Fortsettes!)
******** Gissel Clausdatter Podebusk (etter 1517-16. des. 1557 Slangerup Kloster); gift den 8. aug. 1557 med Arild '''Urup ''til Ugerup''''' (1528 Sølvitsborg, Blekinge-5. feb. 1587 Helsingborg), datter av Axel ERIKSEN URUP (ca. 1490 Ugerup-7. aug. 2540 sst.) og (~ 23. nov. 1523 Ugerup) Anne '''[[Arvidsdatter Trolle]]''' (etter 1488-1560)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2291&tree=2 </ref>: se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under (kommer)'''!'''
****** Mette Eriksdatter (Rosenkrantz) til Skærsø (etter 1456-1503); gift med Eskild '''Mogensen Gøye''' (ant. ca. 1425-20. april 1506 Torsjö [Torsø], Skåne) '' til Krenkerup, Gisselfeld og Tundbyholm, enkemann'' etter den ''barnløse'' Cecilie '''Axelsdatter Brahe''' (etter 1461-etter 1533). 
******* Hr. Mogens Gøye til Krenkerup (ant. ca. 1470-6. apr. 1544 Skanderborg Købstad)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I427&tree=2 </ref>, '''''sluttet seg 1523 «kun nødig» til kong [[Frederik I]], som straks utnevnte ham til rikshoffmester. Hans egen kapellan var Svend Mogensen, som var hovedmannen ved Graabrødremunkenes fordrivelse fra Flensborg Kloster 1527, og prost i Vestervig Kloster fra 1530 til 47 - og dennes SØSTERDATTER, Karine Lauritsdatter, ble gift med biskop [[Frands Berg]] i Oslo:''''' se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen innledningsvis'''''[[!!]]''' (Fortsettes!)
**** Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) (hvis påståtte ''1. ekteskap'' er blitt tilbakevist av ''Knud Prange:'' se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11156&tree=2 </ref>, «- hans mor var iflg. ''sønnesønnen'' Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se ''litteraturlisten''), ''nevnt 1433 og '''beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland''', 1447 ridder, 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd''. (Gift ''1. gang'' i 1437 med Birgitte '''Pedersdotter''' ''til Stensballegård''); gift ''2. gang'' (egentlig '''''1. gang!''''') med Abel '''Mattisdatter (Madsdatter)''' (mor: Johanne '''Hansdatter Podebusk''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Prange:1984!'''); gift ''3. gang'' (altså '''''2. gang''''') med Karen '''Eilersdatter Rønnow''', 1457/63, datter av ''riksråd'' Eiler RØNNOW og Birgitte '''Limbek'''. 
***** Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift ''1. gang'' med Helvig '''Eriksdatter Banner''', ''levde 1469, datter'' av ''riksråd'' Brune Erik ERIKSEN ''til Vinstrup og Hedegård''; gift ''2. gang'' før 1480 med Margrethe '''Bosdatter Høg''', ''levde 1523, datter'' av Bo HØG ''til Tanderup og Astrup'' og gift ''1. gang'' med hr. Christoffer '''Lykke''' ''til Stadsgård'' (var + 1480). 
****** Av II: Bege Eriksdatter (Rosenkrantz) ''tii Engelsholm'' (som sin ''søster'' født etter 1480); gift ''1. gang'' med Erik '''Nielsen Lange (3 roser) ''til Engelsholm''''' (+ 1519) og ''2. gang'' med Anders '''Skeel ''til Hegnet, Raastrup og Jungetgård''''' (+ 1558), ''enkemann'' etter Karen '''Hermansdatter Flemming''' (+ før 1537), med hvem han, SKEEL<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F671&tree=2 </ref>, fikk ''6 barn'', bl.a. Sophie '''Skeel ''til Lunderup''''', som i ekteskap med Johan '''Brockenhuus ''til Lerbæk''''' ble ''mor'' til Karen '''Johansdatter Brockenhuus''', som ble gift med Otte '''Krag''', hvis ''helbror'', Niels '''Krag ''til Agerkrog osv.''''' ble gift med Jytte '''Styggesdatter Høeg (Banner)''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' - ''også'' tidlig i ''stamtavlen'' under '''«Erik Krag ''til Kjellingberg og Lydom'' (+ 1606)»[[!!]]'''
****** Av II: Karen Rosenkrantz gift med ''riksråd'' Ove '''Vincentsen Lunge (Dyre)''' ''til Tirsbæk og Kragerup'' (+1540), sønn av Vincents Iversen LUNGE (DYRE)) og Kirsten '''Tygesdatter Lunge''' ''til Asserstrup'') (gift ''2. gang'' før 1514 med Anne '''Henriksdatter Friis (av Haraldskær)''' ''til Odden'' (+ 1452). ''Datteren'' Christence '''Ovesdatter Lunge (Dyre)''' (1506 Tirsbæk gods-før 1583) ble gift ''1. gang'' med Peder '''Skram (Fasti)''' og ''2. gang'' med Niels '''Enevoldsen Juel''' ''til Aabjerg'', hvis ''datter'', Sophie '''Nielsdatter Juel''' (1544-83), ble gift i 1572 med Mogens '''Krag''' (1544-1622), hvis ''sønnesønns sønn'' var '''[[Arent Krag]]'''. 
***** Av I: Anne Timmesdatter Rosenkrantz (før 1440-etter 1514) '''~''' før 1471 med Oluf '''Sommer''' ''til Gjandrupgård og Løjstrup'' (+ før 1492) (~ 2° med Kirsten '''Christiernsdatter Skram''', ''enke'' etter Peder '''Eriksen Lykke [Munk]''', hvis ''2. hustru'', Johanne '''Nielsdatter Bild''', døde etter 1. april 1466: se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2829&tree=2 </ref>'''!'''
****** Anne Olufsdatter Sommer til Løjstrup (+ etter 1544)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4619&tree=2 </ref>; gift med Christiern '''Andersen Sandberg ''til Kvelstrup og Løjstrup''''' (+ etter 3. aug. Quelstrup, Tved, Mols, Randers), ''1515 og 1522 landsdommer i Nørrejylland, levde 3. aug. 1523 da han beseglet kong [[Frederik I]]s håndfestning!'' - ''Sønnen'' Anders Christiernsen '''Sandberg''' ''til Kvelstrup, Løjstrup og Isgaard'' (+ 1567) '''~''' Gertrud '''Tygesdatter Krabbe af Østergaard''' ''til Vedø:'' se ovenfor'''!'''
***** Av I (''ikke'' II): Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (ca. 1440 [tidligere angivelse, men skal visst være:] 1443 Engelsholm-2. juli 1485)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11380&tree=2 </ref>, ''1465 ridder og riksråd.'' Gift i 1470 med Inger '''Nielsdatter Gyldenstierne''' ''til '''Landting''''' (neppe til «Langtind»: se nemlig nettopp «Landting»<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/landting </ref>) (+ 1525 eller 26), datter av ''kammermester'' Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette '''Jensdatter Banner''' ''til Landting'' (1 sønn - men også en ''gift datter''!)
****** Abel Nielsdatter Rosenkrantz (+ ca. 1520); gift med Niels '''Munk''' (+ ca. 1520), som ''ikke'' står oppført i ''DAA''. 
******* Jens Munch (ca. 1475 Skouløse, V. Goinge, Kristianstad, Sverige-ca. 1531), ''eier av Skovløse samt lensmann på Lykaa slott 1508-10''; gift med Bente '''Steensdatter Laxmand''' (mor: Bente '''Poulsdatter Ribbing'''): se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''Olden-Jørgensen:1999''', det '''1. NB!''' (Bente POULSDATTER RIBBINGS ''bror'', Jens '''Poulsen Ribbing av Boserup''', ble i ekteskap med Signe '''Jeppesdatter Lang [Lange]''' ''far'' tii bl.a. Karen '''Jensdatter Ribbing''' [ca. 1455 Skåne-], som ble gift med Henrich '''Måneskiöld''', fra hvem Anne '''Pedersdatter Kalips''' nedstammet'''!''' Og hún ble gift ''1. gang'' med Svein/Svend '''Nilsson''', hvis ''svigersønn'' Povel '''Christensen Trane''': se norsk Wikipedia «Thrane»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane </ref>'''!''') 
****** Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte '''Lauridsdatter [[Knob]]''' (1490-1551), datter av Laurids KNOB ''til Gyllebo'' og Tale '''Arvidsdatter Baad (av Halland)''' ''til Vadsted''<ref> http://www.hollstedt.net/tng/getperson.php?personID=I6796&tree=Hollstedt </ref>. 
******* Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren '''Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk''' (mor: Anne '''Henriksdatter Friis [af Haraldskær]''' ''til Odden'') og '''''stamfar til Rydhave-linjen.''''' 
******** Axel Nielsen Rosenkrantz til Halkær (1552 Rydhave slott-1623 Buderupsholm, Aalborg) (~ 2° i 1608 med Anne '''Styggesdatter Høeg [Banner]''' [1583-etter 1655], ''hvis søstre:'' se ovenfor ['''[[bl.a. ble Jytte Styggesdatter Høeg ~ Niels Krag til Agerkrog og Kaas osv.!]]'''] - samt ''HOLBEK'' '''«Familygroup»''', dvs. Stygge '''Høeg [Banner]''' og Anne '''Gregersdatter Ulfstands ''familie'''''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3701&tree=2 </ref>'''!'''), som ble gift ''1. gang'' i 1588 med Ellen '''Jensdatter Juel''' (+ 1603) (mor: Anne '''Pedersdatter Skram'''), hvis ''sønn'', Niels '''Axelsen Rosenkrantz''' ''til Buderupholm'' (etter 1588-1626), ''skips- óg landkaptein, døde i en brann under krigen i Tyskland i 1626''. Han var ''forlovet'' med Rigborg '''Hansdatter Arenfeldt''' ''til Gunderup'' (1600 Rugård-1655), som ca. 1632 ble gift med Axel '''Juul''' ''til Bjørnsholm'' (1596 Kongstedlund-1664), sønn av Niels JUUL '''''til Kongstedlund''''' (1557 Willestrup slott-1600) og (~ 1584) Anne '''Thomesdatter Stygge''' (+ etter 1624)'''!''' Rigborg ARENSFELDT var en datter av Hans '''Axelsen Arenfeldt''' ''til Palsgård '''osv.''''' (+ 1611) (mor: Ane '''Hansdatter Skeel''') og Anne '''Jørgensdatter Marsvin''' (1569 Landskrona slott-11. des. 1610), som fikk ''12 barn:'' se ''HOLBEK'' '''[[«Arenfeldt-genealogi»]]'''<ref> '''[[ARENFELDT-genealogi:]]''' se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12630&tree=2 </ref> ('''!''') og altså en '''''søster''''' av bl.a. '''[[A)]]''' Mogens '''Arenfeldt''' ''til «Rugaard og Skaarupgaard»'' (1604-71), som i 1633 ble gift med '''[[Else v. Bülow av Wedendorf]]''' (1611-35), datter av Joachim v. BÜLOW og (~ 1605) Else '''[[Eilersdatter Grubbe]]''' og ''enke'' etter Hans '''Barnekow ''til Vidskøfle og Birkholm''''' (1601 Malmøhus slott-1630) (~ 1624 Lisbet '''Clausdatter Bille''': se her ovenfor under '''[[«? Ulrik Sandberg»]]''', Giord '''Andersens'''<ref> https://nbl.snl.no/Gjord_Andersen </ref> ''mulige bror''; og se ''HOLBEK'' '''[[«Hans Barnekow»]] gift i 1624 med Lisbet Bille (1608-28) og i 1630 med [[Else v. Bülow]], som ble gift i 1633 med Mogens Arenfeldt'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31191&tree=2 </ref>): ja, se ''diverse steder'' (særlig under ''BÜLOW/TRANE-genealogi'') i både ''litteraturlisten'' til og i ''selve stamtavlen'' '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' - men se også ''nærværende stamtavle'' her ovenfor under '''«Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702)»''', hvis ''2. hustru'', Birgitte '''Skeel ''til Gamle Køgegaard''''' (1638-99) i sitt ''1. ekteskap'' med Christian '''Barnekow''' ble ''svigermor i 1691'' til '''[[Marg. grevinne v. Ascheberg]]'''; og av '''[[B)]]''' Ingeborg '''Arenfeldt''' ''til Palsgård'' (1594 Rugård-1658), som ble gift på København slott i 1615 med Ernst '''von Normann ''til Selsø''''' (1579 Tribbevitz på '''Rügen'''-1645) (mor: Catharina '''v. Kalden'''), som kom 13 år gammel til sin frende, '''''jegermester''''' Adam '''«Normand»''' i Danmark<ref> http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Norman/Tribbewitz.htm </ref>, ''og med dennes hjelp ble antatt som edelknabe hos den unge kong '''[[Christian IV]]''', som etter sin hylling gjorde ham til sin livtjener osv. - inntil han '''i 1631-43 var lensmann på Koldinghus''':'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hopf:1866''' - og se ''dansk Wikipedia'' '''«Ernst Normand»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Normand# </ref>'''!'''
******* Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), ''tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av Sachsen og hans sønn Johan Frederik '''av Sachsen''', deretter hos hertug Ernst '''av Braunschweig-Lüneburg''' og så atter hos Johan Fr. '''av Sachsen'''. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg.'' Gift ''1. gang'' i 1551 med Margrethe '''Børgesdatter Ulfstand''' ''til Assertorp, Glimminge og Ørup'' (+ før 14. juni 1582), datter av Børge Jensen ULFSTAND og Margrethe '''Tygesdatter Krabbe'''; gift ''2. gang'' i 1583 med Maren '''Iversdatter Juel''' ''til Rybjerg etc.'' (+ 1624), datter av Iver Kjeldsen JUEL ''til Stubbergård mm.'' og Mette '''Hansdatter Munk'''. '''''Stamfar Glimminge- og Øruplinjen''''', men hadde også ''datteren'' Berete '''Rosenkrantz''', som ble gift med Mogens '''Juel''' ''til Strandet''. 
******** Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette '''Pallesdatter Grubbe''' ''til Høgested'' (+ 1638/før 12/9 40), datter av Palle GRUBBE og Margrethe '''Corfitzdatter Hardenberg''' ''til Skjoldemose''. 
********* Holger Rosenkrantz «den Rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647)<ref> Holger '''Axelsen «DEN RIKE» Rosenkrantz’ familie''': se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2009&tree=2 </ref>. Gift ''1. gang'' i 1614 med Lene '''Mogensdatter Gyldenstierne''' (1588-1639), ''som ble mor til '''9 barn'''''; gift ''2. gang'' i 1641 i Odense med Karen '''Tagesdatter Krabbe af Østergaard''' ''til Vemmetofte'' (1597-1622 Køge) (gift i 1614 med Johan '''Friis af Hesselager''' ''til Ørridslevgård og '''Løjtved''''' [1585-1635]): se '''[[Krabbe (slekter)]] av Østergård'''. 
********** Av I (som også ''alle'' de øvrige barn): Christian Rosenkrantz til Landting, Gimminge og Egholm (1614-8. aug. 1648 i Bützbach, Oberpfalz, Bayern, hvor han dessverre falt under en fektning før bryllupet); altså '''''forlovet''''' med Karen '''Frederiksdatter Reedtz ''til Krabbesholm''''' (1616-1709), som ble gift den 5. mai 1653 i Sct. Nikolaj kirke, Køge, Ramsø, Roskilde, med Jens '''Kaas (Sparre)''' (etter 1627 Krabbesholm gods, Gershøj, Voldborg, Roskilde-før 10. april 1662), hvis éneste barn, Johanne Sofie '''Kaas (Sparre)''', ble gift med Frands '''Juul ''til Stårupgård og Frøstrup''''' (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg), '''''oberst, som den 1. mars 1690 ble utnevnt av kong Ludwig XIV av Frankrike til chef for regimentet «Youl Danois»''''' (og etter at dette ble overtatt av Christian '''Gyldenløve''', fortsatte han som ''dennes nestkommanderende''), en sønn av Hans JUUL og Elisabeth '''Nielsdatter Krag''' (1621 Admild kloster-etter 1690): se mere om '''«Youl Danois»''' osv. under henne i selve ''stamtavlen'' i ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]][[!!]]'''
********** Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med ''riksråd'' Otte '''Krag''' (1611-1666) (mor: Jytte '''Styggesdatter Høeg [Banner]'''): se [[Krag på Jylland (slekt)]]. 
********** Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), ''underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt''. Gift i 1651 i Odense med Sophie '''Andersdatter Bille''' ''til Damsbo'' (1634-1693) (12 barn).
*********** Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), ''1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker''. Gift i 1683 med Mette '''Gundesdatter ROSENKRANTZ''' (1647-1696): se ovenfor. 
************ Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels '''Trolle''' (1599-1667), Gregers '''Krabbes''' ''etterfølger som stattholder i Norge'' og gift ''1. gang'' i 1626 med Mette '''Corfitsdatter Rud''', hvis ''søster'' Helvig '''Rud''' ble gift med nettopp Gregers '''Krabbe''' i dennes ''første ekteskap:'' se nedenfor! 
************* Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver '''Juul baron Høeg af Høegholm''' (1652-83): se ovenfor.  
*********** Axel Rosenkrantz ''til Landting, '''Spøttrup''''' (som han kjøpte i 1702 av Paul '''[[Kohlblatt]]''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Molbech:1840]]'''; og se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Becker-Christensen:1988]]''', det '''[[3. NB!]]''') ''og Damsbo'' (1654 [evt. født etter 1657]-1724)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F265&tree=2 </ref>), ''solgte 1724 '''Damsbo''' til ''etatsråd'' Hans '''Nobel'''''. Gift i 1698 i Viborg med Karen '''Pedersdatter Reedtz''' (+ 1721), datter av ''kansler'' Peder REEDTZ og Sophie '''Sehested'''. 
************ Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i '''1732 på Spøttrup''' med Mads '''Lasson''' ''til Bjørnholm osv.'' (1705 Rødslet-1756), sønn av Peder Thøgersen de LASSON ''til Vesløsgård og Rødslet'' (1667-1737)<ref> https://www.geni.com/people/Peder-de-Lasson-til-Vesløsgaard-og-Rødslet-i-Vadum/361597005810012830 </ref>) og Anne '''Jensdatter Lassen ''til Gudumlund mm.''''' (1665 Århus-1747 Rødslet), som i ''1. ekteskap'' inngått i 1686 med ''kongens fogd på Aakjær gods i Odder'', Mads '''Nielsen''', '''''som eide Dybvad og ble adlet v. Rosenlund''''' (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble ''mor'' til Anne '''Rosenlund''' ''til Dybvad'' (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias '''v. Buchwaldt ''til Gudumlund''''' (1717-1753). Dette ''ekteparets sønn'', Fr. '''v. Buchwaldt''' ''til Gudumlund'' (1747-1814), ble gift i 1779 med Marg. Dor. '''Römeling''' (1751-1802), datter av ''admiral og geheimestatsminister'' Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dorothea '''[[de Scheel]]''', en ('''[[NB:]]''') '''''brordatter''''' av ''duellanten'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]'''. Og ''samme ektepars datter'', Anna Sabina '''[[v. Buchwaldt]]''' (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil '''v. Rantzau ''til Rastorf''''' (1716-1777)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7765&tree=2 </ref>), ''gen.major av inf. 1759, avskjed, '''1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene''' og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han '''[[''etterfulgt'' Georg Nielsen]]''' (1710 Nordborg på Als-1797) som '''[[«Stormester»]]''' (denne prestesønn '''[[Nielsen fra Nordborg]]''' - se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen '''[[Løwencron (Piper)]]''' - [[hadde STIFTET Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass).]]'' Ch. Emil RANTZAUS ''farbror'' var den Frantz '''Rantzau''' født den 11. november 1673, om hvem ''Danmarks Adels Aarbog'' vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700» '''[[Generaladjutant hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Wilhelm_(Württemberg-Neuenstadt) </ref>, «1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! '''Dette er antagelig den FØRSTE av de ''to dueller (minst)'', som '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' var delaktig i, begge med dødelig utfall - og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse.''' Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller...) '''[[•••#NB 1:]]''' Ovennevnte Anna Sabine v. BUCHWALDT av GUDUMLUND ble ''mor'' til grev Christian Detlev Karl '''zu Rantzau''' (1772-1812), kurator ved Kiel Universitet og overpresident i Kiel, hvis hustru, Charlotte '''Diede zum Fürstenstein''' (3. mars 1773 London-30. mai 1846 Seeburg), var en datter av Wilhelm Christoph DIEDE zum FÜRSTENSTEIN (31. jan. 1732 Madelungen-1. des. 1807 Hannover) (og [~ 10. jan. 1772] riksgrevinne Ursula Margaretha Constantia Louisa '''v. Callenberg''' [25. aug. 1752 Schloss Muskau-1803]), som var en sønn av Hans Eitel '''von Diede zum Fürstenstein''' (1697-) og '''v. Schele av Schelenburg-''ætlingen''''' Euphrosyne Susanne '''v. Degenfeld''' (1707-), datter av Christof Ferdinand v. DEGENFELD (1677-1733)<ref>Se under '''«Linie Eybach»''' hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) </ref> (~ 2° i 1719 med Sofie Luise '''v. Degenfeld!''') og ''1. hustru'' Sofie Charlotte '''v. Barner''', datter av ''generalfelttøymesteren'' Christoph v. BARNER<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner </ref>, som i sin ungdom hadde vært Vibeke KRUSE-''sønnen'' Christian Ulrik '''Gyldenløves''' «Edelknabe» (og senere ''det samme'' hos ''dennes halvbror'' kong '''[[Frederik III]]'''), en sønn av Christof v. DEGENFELD (og Juliane Susanne '''v. Neideck'''), hvis ''bror'', Hannibal '''v. Degenfeld ~''' Anna Maria '''v. Gersdorf''': se under '''«Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz»''' her nedenfor snart'''[[!!]]''' '''[[•••#NB 2:]]''' Wilhelm Christoph '''Diede zum Fürstensteins''' ''høye stilling'' - også som ''kgl. dansk embedsmann'' kjenner ''Finn Holbek'' grundig til<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I109327&tree=2 </ref> , men '''''intet''''' om denne ''historisk interessante'' skikkelses ''foreldre'', det være seg ''far'' - eller ''MOR'' født '''Degenfeld!''' Det er adelshistorisk en skuffelse og også ''historisk miserabelt'', at det forholder seg slik. Og ''slektene v. Degenfeld, v. Barner, v. Klen(c)ke og (v.) Schele'' er ''godt dokumenterte'', også ''sistnevnte!'' Ja, nettopp disse ''slektsmedlemmene på Schelenburg med avgreninger'' er særdeles grundig beskrevet med ''kildebelegg'', ikke bare i ''friherrene v. Scheles slektshistoriske avhandlinger'' (med flittig bruk av ''«Urkunde»-samlinger'' fra Osnabrück og Minden), men også gjennom Sweder '''Schele''' (1569-1639) '''''til Weleveld og Welbergen''''', «Rittergutbesitzer, Landtagsmitglied», '''''kronikør:''''' «Verfasser eines bedeutenden Hausbuchs» - se nemlig ''Gunnar Teske:'' '''«Das Hausbuch des Sweder Schele zu Weleveld und Welbergen, Erbkastellan zu Vennebrügge (1569-1639) - ein selbstzeugnis zur westfälischen Landesgeschichte»'''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/wz-8880.pdf </ref> '''Se også:''' ''WESTFAELISCHE GESCHICHTE'' '''[[«Die Chronik des Sweder von Schele»]]''' - og klikk med fordel på '''[[«Hintergrund»]]'''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=866&url_tabelle=tab_websegmente </ref>'''[[!!]]''' Og '''[[•••#NB 3:]]''' Ovennevnte Hannibal DEGENFELDS ''bror'', Maximilian '''Degenfeld''', ble i sitt ''2. ekteskap'' med Catharina Helene friherreinne '''v. Canstein''' ''far'' til ''(1716) RIKSGREVE'' Christof Martin '''v. Degenfeld-Schonburg''' (1689-1762)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Martin_von_Degenfeld-Schonburg </ref>, ''kgl. prøyssisk, virkelig geheimestats- og krigsråd og generalløytnant av kavalleriet'', som den 16. feb. 1717 ble gift med hertuginne Marie '''av Schonburg-Leinster''' (1692-1762), '''''fra hvem riksgrevene av Degenfeld-Schonburg nedstammer:''''' Ja, disse etterkommerne heter frem til idag '''«grevene av Degenfeld-Schonburg»'''. Og Meinhard '''von Schomberg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Meinhard_von_Schomberg </ref> «gehört darüber hinaus zu den direkten Vorfahren» til prinsesse Lady Diana '''Spencer''' (1961–1997). '''[[•••#NB 4:]]''' Og Christoph Martin riksgreve v. DEGENFELD- SCHONBURGS sønn, riksgreve August Christof (i '''''NF''''' '''«Tafel 25. Die Grafen von Erbach-Fürstenau»''' kalles han «Graf August Christian»!) '''v. Degenfeld-Schönburg''' (1689-1762) (mor: [Catharina] Helene Freiin '''v. Kanstein [Canstein]'''), ble gift ''2. gang'' med Friederike Helene Elisabeth Freiin '''v. Riedesel zu Eisenach''' (1742-1811), hvis datter, Dorothea Luise grevinne '''v. Degenfeld-Schonburg''' (1765-1827) (i '''''NF''''' kalles hun v. Degenfeld-''Schomburg''!), ble gift i 1786 med Christian Karl (1784) Graf '''zu Erbach-Fürstenau''' (1757-1803), ''herre til Breuberg og Rothenberg'', hvis '''''sønnesønns datter''''', Therese grevinne '''v. Erbach-Fürstenau''' (1869-1927), ble gift i 1889 med Friedrich Karl Fürst '''zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst''' (+ 1924), hvis ''svigerdatter'', fyrstinne Mechtild '''av Urach''' (1912-2001), var en ''sønnesønns datter'' av kong Friedrich '''av Württembergs ''bror''''', grev Wilhelm Friedrich Philipp '''v. Württemberg''' (1761-1830), og Wilhelmine Freiin '''v. Tunderfeld-Rodhis''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''5. og 12. NB[[!!]]'''
********** Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) ''til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen)''<ref> Oluf 1671 baron '''Rosenkrantz ~''' 1652 Birgitte '''Gregersdatter Krabbe''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15806&tree=2 </ref>. Gift i 1652 med Birgitte '''Gregersdatter Krabbe''' ''til Enggård'' (1634-85), datter av Gregers KRABBE, '''''stattholder i Norge''''', og ''1. hustru'' Helvig '''Corfitzdatter Rud''' (1613-38), hvis ''søster'' Mette '''Rud''' var blitt gift i 1626 med Niels '''Trolle''' (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), KRABBES ''etterfølger som stattholder i Norge:'' se ovenfor samt [[Krabbe (slekter)]] av Østergård.
*********** Helle Helene baronesse Rosenkrantz til Bodum Bisgaard (1658-98); gift i 1679 med Mogens '''Skeel''' ''til stamhuset Fusingø'' (1650-94). 
************ Charlotte Amalie Skeel til stamhusene Fusingø og Holbækgaard (1676-1729); gift i 1702 med Christian Ludwig '''Scheel v. Plessen til Glorup''' (1676-1752)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ludwig_Scheel_von_Plessen </ref>, ''som hun skjenket 18 barn!''
********** Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) '''''til Nakkebølle''''', ''som ridefogd på Taasinge, Jochum Ernst '''Baltzarn (Balthazar/Baltzern)''' (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), '''forpaktet'''.'' (Sammen med Hans '''[[Scheel]]''' ''signerte'' '''Baltzarn''' ''et brev til kongen'' '''«Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657»''', men se nærmere om dette - og om ''BALTZARNS familiære forhold'' i ''artikkelen'' '''[[Løwencron (Piper)]]!'''). Gift ''1. gang'' i Køge i 1642 med Niels '''Vind''' ''til Grundet'' (1615-1646); gift ''2. gang'' i Kbh. i 1653 med Erik '''Bille''' ''til Løgismose'' (1629 Damsbo-1656); gift ''3. gang'' i Kbh. i 1660 med hr. Niels '''Krabbe''' ''til Skellinge'' (1603-1663) (gift ''1. gang'' i 1635 med Lisbet '''Rud'''; gift ''2. gang'' i 1652 med Mette '''Bille''', Erik BILLE ''til Løgismoses søster''): se atter '''[[Krabbe (slekter)]] av Østergård'''. 
*********** Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med ''bispesønnen'' Johan '''[[Monrad]]''' (ca. 1638-1709)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Monrad </ref>, ''som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte '''Krag''''' (~ Anne '''Rosenkrantz''')'''!''' 
********** Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid), som altså - se ovenfor! - var ''forlovet'' med Margrethe '''Henriksdatter Ramel''' (1639-99), som ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik '''Sehested ''til Lykkesholm''''' (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis ''eldste datter'', Anne Dorte '''Sehested''' (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen '''[[v. Winterfeldt]]''' (1658-10. april 1714) '''''TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm''''', hvis ''foreldre Finn '''Holbek''''' utrolig nok ''ikke'' kjennner<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20642&tree=2 </ref> - eller ønsker å nevne - skønt ''Louis Bobe'' har skrevet en fortettet ''artikkel'' '''«Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt»'''<ref>''Bobé:'' '''v. Winterfeldt''': se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78462/113586/165113</ref>, hvor det nederst på '''s. 152''' fremgår, at disse foreldre er godt kjent - nemlig som Barthold Didrik '''v. Winterfeld ''til Tüzen''''' (1633 på Tüzen-92), ''1649 page på Gottorp'', og Sophie Margrethe '''v. Warnstedt''', som ''OGSÅ'' hadde en ''datter'', Barbara Dorothea '''v. Winterfeld''' (1670 Tüzen-1739), ''hoff-frøken'', som ble gift den 20. desember 1705 med Ludwig Carl hertug '''av Schleswig-Holstein-Franzhagen''' (1684-1708): se her ovenfor i nærværende ''stamtavle'' under '''«Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707)»[[!!]]''' Men hér kan tilføyes, at Jørgen v. WINTERFELDT og Anne Dorte SEHESTED bl.a. hadde en ''datter'', Sophie Margrethe '''v. Winterfeldt''' ((1695-1754 Vang, Sulsted), som ble gift i 1718 med Jacob '''Høeg (Banner)''' ''til Vang'' (1683-1752), hvis ''sønn'', Ludvig Wilhelm '''Høeg (Banner)''' (1727-84), ''major'', ble gift i 1766 med Hedevig Cathrine '''v. Zütphen''' (1735-87), ''enke'' etter ''sognepresten til Rudjøbing'' Adam Frederik '''Grib''' (se denne '''''sogneprest til Rudkjøbing''''' under '''# 11''' på ''WIBERG-net''<ref> https://wiberg-net.dk/949-51-Rudkobing.htm </ref>. '''Se dessuten:''' FORUM.SLÆGT<ref> https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=150126.0%20 </ref> om samme Adam Frederik GRIB (1720-61). Og Jørgen v. WINTERFELDT og Anne Dorte SEHESTED hadde også en ''yngre datter'', Margrethe '''Ramel v. Winterfeldt''' (1701-59)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20629&tree=2 </ref>, som i ekteskap med Christian Hugo '''v. Lützau''' (1704-41 Assens) fikk en ''sønn'', Frederik Hans '''v. Lützau''' (1740 Nyborg-89 Korsør), som ble gift i 1764 med Frederikke Cathrine '''de Hansen''' (1748-1822), en ''utenomekteskapelig datter'' av kong '''[[Frederik V]]''' '''av Danmark!''' Og dessuten kan nevnes Anne Dorte SEHESTEDS '''''bror''''', Otto '''Sehested ''til Lykkesholm''''' (1678-1718), som ble gift med Christiane Augusta '''v. Haugwitz''' (1678 Boller-1712 Lykkesholm)'''!''' - Men nå hadde Jørgen v. WINTERFELDT ''flere barn'', enn de ''to døtre'', som ''Finn Holbek'' presenterer på sin ''nettside''<ref> ''Finn Holbeks mangelfulle presentasjon'' av Jørgen '''v. Winterfeldts''' ''familie:'' https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20642&tree=2 </ref>, fx. ''sønnen'' Erik '''v. Winterfeld''' (1697-1741), som ble gift i 1728 med Nille '''Dalhof''' (1701-52), hvis ''sønn'', Jørgen Balthasar '''Winterfeldt''' (1732-1821)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Balthazar_Winterfeldt </ref>, ''ble admiral og filantrop, og startet sin karriere som '''page i 1742 hos prinsessen av Plön født grevinne v. Reventlow'''''; og ''samme Holbek'' anfører Otto SEHESTED ''til Lykkesholms hustru som '''ukjent''''' - på tross av '''«Nogle Gravskrifter over Sehested'erne til Lykkesholm.»''' Ved ''P. C. B. Bondesen''. I ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 6 IV (1913), s. 84-7. '''S. 87:''' «Da Gud havde skildt det Himelske fra det Jordiske, blev det Jordiske herunder henlagt af den Høiædle og velbaarne Frue, Fru Christiane Angnete [altså ''IKKE'' «Augusta»'''!'''] von Haugewitz som var fød paa Boller udi Jylland Aar 1678 den 15. Juni af fornem Højadelig Herkomst; Hendes Fader, den høiædle og velbaarne Herre Peter Ferdinant von Haugewitz, hendes Moder, den høiædle og velbaarne Frue, Fru Elfana1) [Note 1: ‘Skal være Deliana’] von Offenberg; Christelig opdraget udi Guds sande Kundskab og Frygt, til Ægteskab føiet med høiædle og velbaarne Herre Otto Sehestedt til Lykkesholm udi 5 Aar ringere end 6 Uger uden Livs Arvinger, derefter henkaldet ved en salig Død den 30. Octob. 1712 efter lidende Levnetsløb 34 Aar 4 Maaneder 14 Dage.»<ref> Se '''«Nogle Gravskrifter over Sehested'erne til Lykkesholm.»''' Ved ''P. C. B. Bondesen:'' https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78641/113765/165292! </ref> Så vet ''Finn Holbek'' plutselig, at Peter Ferdinand '''v. Haugwitz''' (1633-95)<ref> Peter Ferdinand '''v. Haugwitz''' (1633-95) ~ 1° Deliane (Deliana) '''v. Offenberg'''; ~ 2° Dorte '''Ovesdatter Juul''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I71594&tree=2 </ref> ble gift ''1. gang'' med Deliane '''v. Offenberg''' og ''2. gang'' med ingen andre, enn Dorte '''Ovesdatter Juul''' (1640-1707), som ble gift etter 24. okt. 1664 med Rudolph '''v. Offenberg!''' Altså presenterer ''Finn Holbek'' nå en allerede ''velkjent familie JUUL'' i den aktuelle sammenheng, men fatter allikevel eller stadig ''ikke'' Christiane ''Agnete'' («Augusta») '''v. Haugwitz’''' identitet - at hennes ''MOR'' var Deliane von OFFENBERG'''!''' Men det egentlig forunderlige er, at han intet vet - på tross av, at han vet dette viktige: at hun ble født på '''Boller!''' (''Genealogen'' C. E. A. '''Schøller''' KJENNER DENNE '''SANNE''' SAMMENHENG og har endog '''publisert''' en artikkel om '''''slekten v. Offenberg''''' i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' av '''1898'''<ref> SCHØLLERS ''artikkel'' i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' av 1898 '''«v. Offenberg»''': se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78469/113593 </ref>, som på '''s. 274''' - dvs. på ''nettside'' «6 av 19» sider - tydelig viser frem denne sammenheng, altså også i en '''''lett tilgjengelig''' artikkel'' fra '''''før''' Finn Holbek'' selv ble født - som han i år etter år må ha '''«oversett»?''') '''•••#NB 1:''' Deliane von OFFENBERGS ''søskenflokk'' er interessant - bl.a. ble Deliana v. OFFENBERGS ''søster'', Sophie '''v. Offenberg''' ('''Nordborg''' 1648-Berritsgaard 1724), gift i 1681 med '''''overstallmester''''' Chr. Ulrich '''Harstall ''til Berritsgaard''''' ('''Nykjøbing-Falster 1645'''-1719 Berritsgaard) (~ 1° i 1669 med Marie Cathrine '''Einsidel'''; ~ 2° i 1673 med Eleonore Helene '''Pfuel'''), hvis ''datter'' av dette ''3. ekteskap'', Dorothea Magdalene '''von Harstall'''<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-Magdalene-von-Harstall/6000000009116146827 </ref>, ble gift med Frederik (Fridrich) '''von Lützau ''1697-1710 til Lundsgård''''' (1657-25 okt. 1610), ''oberstløytnant ved det keiserlige Feltartilleri'', hvis ''mor'' var Ide Margrethe '''Rosenkrantz''' (1639 Kjeldgaard-), datter av Jørgen HOLGERSEN ROSENKRANTZ ''til Kjeldgaard'' og Christence '''Jensdatter Juel[[!!]]''' '''•••#NB 2:''' Og kanskje ''enda'' mere bemerkelsesverdig, enn denne ''v. LÜTZOW-genealogi'', er genealogien forbundet med Deliana v. OFFENBERGS ''søster'', Christine '''v. Offenberg''' (1650-87), som i ekteskap med Christian August friherre '''von Friesen''' (1646-81) ble ''mor'' til Christian August friherre '''v. Friesen''' (4. mars 1675-24. sept. 1737 Belgrado), som ble gift den 16. okt. 1708 i Rötha med Marie Charlotte '''v. Meysenbug''' (1688-1753), som var en datter av Johann v. MEYSENBUG (1653-1917 Xanten) og (~ 1682) Luise Henriette '''v. Canstein''' ''Reichsfreiin v. Canstein'' (1663-28. mai 1730 Rötha), som var en datter av Raban friherre v. CANSTEIN (10. aug. 1617 på slottet Canstein, Marsberg, Arnsberg-1680) (~ 1° Lucia '''v. Oppershausen''' [+ 26. des. 1660]) og ''2. hustru'' Hedwig Sophie '''v. Kracht''' (17. mars 1633 Küstrin-12. okt. 1694 Berlin), datter av Hildebrand v. KRACHT og gift ''2. gang'' med Jobst Mauritz '''v. Offen''' (1635-92), ''kurbraunschweigsk generalløytnant, arveherre til Entrup og enkemann'' etter Anna Sabina '''von Schilder av huset Himmighausen''' (1650-80) - og altså en ''SØSTER'' av Margarethe Helene '''v. Canstein''' (1665-1746), som ble gift med friherre Maximillian '''v. Degenfeld''' (1645-97)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_von_Degenfeld </ref>, ''enkemann'' etter Amalia '''v. Landes''' (+ 1673): se her nedenfor ganske snart i ''stamtavlen'' under '''«Edel Margrethe Krag til Kær(s)gaard (1663 Kær[s]gaard-1739)»''' (~ i 1739 med Frederik '''v. Gersdorff av Malschwitz''' ''til Bramstrup osv.'' (1651-1724)'''[[!!]]''' - Friherre Maximillian v. DEGENFELDS ''sønn'', Christoph Martin '''[[v. Degenfeld-Schomberg (-Schonburg)]]''' (1689-1662), ble gift med Lady Maria '''[[v. Schomberg]]''' (1691-1762)<ref> https://www.thepeerage.com/p2802.htm#i28012 </ref>, datter av Meinhardt '''[[Schomberg den 3. hertug av Schomberg]]''' og Karoline Elisabeth '''[[von der Pfalz, Raugräfin]]''', ''grevinne v. Schomberg'''!''''' Men Christoph Martin v. DEGENFELD-SCHOMBERG hadde også en ''søster'', Reichsfreiin Maria (Marianne) Luise Amalie '''v. Degenfeld''' (1692 Heidelberg-1761 Ober-Reinsberg), som ble gift med Adolph Ferdinand '''v. Schönberg''' ''til Ober- und Niederreinsberg'' (1685 Nieder-Reinsberg-1758 Ober-R.)<ref> Han kan gjenfinnes i selve ''stamtavlen'' hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schönberg_(Adelsgeschlecht) </ref>; og også en ''storesøster'', Sophie Luise Reichsfreiin '''v. Degenfeld''' (1690-1737), som ble gift ''1. gang'' med Carl '''v. Venningen''' (1684-1718), hvis ''datter'', Helena Elisabetha Juliana Elizabeth (!) '''v. Vennigen''' (1714-77), ble gift med friherre Christoph Friedrich '''v. der Tann''' (1697-1784); og gift '''''2. gang''''' med Christoph Ferdinand '''v. Degenfeld''' (1677-1733) (~ ''1. gang'' den 18. juli 1703 med Sophie Charlotte '''v. Barner''' [1684-1713]), ''datter'' av ovennevnte [hvor også ''lenke'' til ''tysk Wikipedia-biografi''] ''generalfelttøymester'' Christoph v. BARNER [1633 Bülow-1711 Speyer]: se ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'' (og mere ''presise henvisninger'' her nedenfor snart)'''!''' Se dessuten '''[[mere om Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen, om HOLMELUND og Frederik Otto von Rappes mor født v. Winterfeld(t)]]''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Winterfeld:1863!]]'''
********* Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), ''1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder''. Gift i 1616 med Helvig '''Frantzdatter RANTZAU''' ''til Fævejle'' (1600-1618), datter av Frantz RANTZAU ''til Schönweide mm.'' og Anne '''ROSENKRANTZ''': se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth '''Olufsdatter Rosensparre''' ''til Skarholt'' (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet '''Henriksdatter Gyldenstierne'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2150&tree=2 </ref> (gift i 1610 med Axel '''Brahe''' ''til Krenkerup'' [1582-1613]); gift ''3. gang'' i 1629 i Køge med Lisbet '''Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden''' (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie '''Steensdatter Brahe''' ''til Bodum Bisgård'').  
********** Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var ''forlovet'' med Niels '''Krabbe''' (se '''[[Krabbe (slekter)]] (af Østergård)!'''
********** Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz '''Rantzau''' ''til Estvadgård'' (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle '''Urne''' [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor'''!''' 
********** Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik '''ROSENKRANTZ''' ''til Rosenholm'' (1612-1681), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den lærde» og Sophie '''Axelsdatter Brahe''': se ovenfor.
********** Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen '''Skeel «den rige»''' ''til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc.'' (1623-1688). 
******** Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe '''Pallesdatter Juel''', datter av Palle JUEL ''til Pallisbjerg'' og Anna '''Lykke'''.
********* Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), ''1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs.'' Gift ''1. gang'' med Kirsten '''Eggertsdatter Abildgaard''', datter av Eggert ABILDGAARD ''til Skodborg mm.'' og Mette '''Christoffersdatter Juel'''; gift ''2. gang'' med Ingeborg '''Nielsdatter Krabbe''' ''til Vesløsgård'' (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), datter av Niels KRABBE ''til Vesløsgård og Torstedlund'' og Ingeborg '''Juel''' «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel ''sistnevnte?''). 
********** Av I: Margrethe Rosenkrantz, ''fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren [[Orning]], levde 1681.'' Gift o. 23. feb. 1641 med Peder '''Seefeld''' ''til Dalsgård og Havnø'' (+ 1674) (mor: Helleborg '''Olufsdatter Daa'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12228&tree=2 </ref>). 
*********** Ingeborg Seefeld (1654-95)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11857&tree=2 </ref> gift ''1. gang'' i 1678 med Palle '''ROSENKRANTZ''' ''til Bratskov og Kokkedal'' (1654-91): se ovenfor; gift ''2. gang'' i 1691 med Diderik Ch. '''Braës'''<ref> https://www.geni.com/people/Diderik-Christian-Braës-til-Kokkedal/6000000015690372180 </ref>'''!'''
********** Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, ''som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann '''og høsten 1657 var viseadmiral''', fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine [[Krag]] (1616-1687), skjønt de var ''beslektet i 3. ledd'', men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet''. (Hun var en ''søster'' av ''oberst'' Mogens '''Krag ''til Kås''''', som ''1. gang'' ble gift med Dorte '''[[Rosenkrantz Jørgensdatter]]''' [se ovenfor], og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre '''[[av Putbus!]]''' Se atter ovenfor, denne gang under '''«Knud Thott nat. Tott til Näs (1639-1702)»!''')
********** Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik [[Krag]] 1660. Gift i 1662 med Ebbe '''ROSENKRANTZ''' ''til Bramstrup'' (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene '''Mogensdatter Gyldenstierne''': se ovenfor!
********** Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik '''Krag''' ''til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm.'' (1620-1672) (mor: Ellen '''Christensdatter Vind'''): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Men merk her straks:
*********** Edel Margrethe Krag til Kær(s)gaard (1663 Kær[s]gaard-1739); gift i 1739 med Frederik '''v. Gersdorff av Malschwitz ''til Bramstrup osv.''''' (1651-1724) (mor: Dorthe '''Giedde''' [1625 Tomarp Kungsgård, Tommerup, Skåne-etter 1651], datter av ''admiral'' Ove GIEDDE og Dorthe '''[[Knudsdatter Urne!]]''') (~ 2° Ide Sophie baronesse '''Juel''' [1663-85], hvis ''far'', Jens baron '''Juel''', ble gift ''3. gang'' med den ''ca. 44 år ['''!'''] yngre'' '''[[Dorothea Krag]]''', som etter baronens død ble gift med den ''jevnaldrende'' Christian '''[[Gyldenløve!]]'''), hvis ''helsøster'', Anna Maria '''v. Gersdorff''', ble gift med Hannibal friherre '''[[von Degenfeld]]''' (1648-12. okt. 1691) (se '''''stamtavle'' DEGENFELD''' under '''«Linie Eybach»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) </ref> - og merk særlig ekteskapet '''v. Bärner (v. Barner)/v. Degenfeld''', hvor atter '''[[v. Schele/v. Klencke-genealogi gjør seg gjeldende — blandt v. BARNER-forfedre!]]'''), ''bl.a. feltmarskalk i venetiansk tjeneste'', hvis ''storesøster'', Maria Louise baronesse '''v. Degenfeld''' (fra den 31. des. 1667 titulert '''«Raugräfin»'''), ble gift den 6. jan. 1658 med '''«Vinterkongens»''' ''nesteldste sønn'', Karl I Ludwig '''[[«Churfürst» zu Pfalz]]''' (1617-80): se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''13. NB!''' (Se også, naturligvis - eller gjerne om igjen - ''v. DEGENFELD-genealogi'' her like ovenfor under '''[[«Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)»!]]''')
********* Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), ''1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen '''Daa''' etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder''. Gift med Vibeke '''Corfitzdatter Thott''' (+ 1669), hvis ''sønnesønns sønn'', Holger '''ROSENCRANTZ ''til Ørup''''' (1688-1758 Ørup), ''ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det svenske ridderhus under navnet '''Rosencrantz'''.'' Se ''ROSENKRANTZ, tabell 4''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosencrantz_nr_1967 </ref>'''!'''
******* Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte [[Knob]]), ''1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift''. Gift i 1552 med Margrethe '''Knudsdatter Gyldenstierne''' (+ 1581), datter av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE ''til Tim og Ljungby'' og Sidsel '''Jensdatter Ulfstand''' ''til Ljungby og Bønnet''. 
******** Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus '''Glambek''' ''til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.)'' (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK ''til Starup'' og Maren '''Sørensdatter GJØDESEN''' ''til Rask'' (som ''DAA'' - i den nye ''Rosenkrantz-tavlen'' av 1985-87 - bare kaller Sørensdatter «Rask»)'''!'''
********* Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) gift i 1609 i Horsens med Mogens '''Pax''' ''til Torup'' (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie '''Pedersdatter GALT!'''), '''''1584-90 oppdratt sammen med hertug Ulrik (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow)'''''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) </ref>, ''bror'' av kong [[Christian IV]] ''og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands''. - ''Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester Christopher '''von Festenberg kalt Pachs''', i 1568, og etter Mogens PAX’ søster Karen '''Pax’''' død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver'' Hans '''Wedsell (Wessling)''': se '''[[Hans Mortensen Wesling]]''' (men da: gå inn i '''«Historikken»''' og velg ut en ''eldre versjon'' ved ''Axel Scheel'', hvor '''''eiendomsoverdragelser i Kbh. [som omtalt av RAMSING]''''' ennå finnes omtalt!) - og i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''14. NB''', for mere informasjon om ''denne transaksjon!''
********** Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), ''hoffjunker, var 1613 [[korporal]] under rittmester Mogens '''Arenfeldt''', ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen''. Gift med Hilleborg '''Holgersdatter Bille''', som stadig levde 16. feb. 1660. 
*********** Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), ''bortbyttet 1683 Torup og Eriksholm til Niels '''Juel''' mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann.'' Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet '''Knudsdatter Bille''' (1655 på Skjerrildgård-1723), som 1698 fikk skjøte på Bonderup. (3 døtre ble gift, hvorav:)
************ Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med ''kaptein'' Niels '''ROSENKRANTZ''' ''til Brusgård'' (1684-1746) (mor: Anne '''Brahe''', datter av ''oberst'' Steen BRAHE og Sophie '''Holgersdatter Rosenkrantz'''): se ovenfor'''!''' 
******** Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD '''Pedersen GALT ''til Tyrrestrup''''' (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av ''riksråd'' Peder Ebbesen GALT ''til Tyrrestrup mm.'' og Ingeborg '''GJORDSDATTER Drefeld'''. '''[[•••#NB 1:]]''' Denne Gjord '''Pedersen''' var en ''bror'' av Niels '''Pedersen''' ''til Ingelstad'' (1538-1608), ''som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans '''Lindenov'''''. 1580 var han blitt gift med Lisbet '''Huitfeldt Christoffersdatter''' (1551 Bergenhus-1609), ''og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene.'' Denne sønn var Peder '''Galt''' (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), ''kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget!'' Eller som ''svensk Wikipedia'' vet å fortelle om Peder '''Galt ''til Tidselholt''''', så  «gjorde han en tid tjänst i kansliet och var 1621-1625 danskt sändebud i Stockholm og var den förste fast ackrediterade diplomaten i Sverige. År 1627 gick han i sjötänst… [osv.!] … Trots riksrådets vädjande till Christian IV om nåd blev Galt den 31 augusti avrättad på platsen utanför Christiansborg.»<ref> Peder '''Galt ''til Tidselholt''':'' se https://sv.wikipedia.org/wiki/Peder_Galt </ref> (Se mere om denne '''''første danske sendemann i Stockholm''''' her nedenfor i ''litteraturlisten'' under '''Ahnlund:1920!''' Hans frue var Birgitte '''Baad (fra Fyn) Jensdatter ''til TISELHOLT'''''<ref> https://www.danskeaner.dk/wiki/index.php/Tiselholt_Gods </ref> (Gudme herred) ('''!'''), ''som jo senere skulle komme i Hans '''Scheel''' og Else '''Hartmanns''' sønn, Henning SCHEELS eie''. '''[[•••#NB 2:]]''' Gjord og Niels PEDERSEN (GALT) hadde også en ''søster'', Kirsten '''Galt''' ''til Hemmestrup'' (1536-1616), som i ekteskap med Erik '''Kaas (Sparre-K.)''' ''til Støvringgård'' ble ''farmor'' til Jørgen '''Mogensen Kaas ''til GUDUMLUND og Støvringgaard''''' (~ Margrethe Cathrine '''Detlevsdatter von Buchwald''') og til Erik '''Mogensen Kaas (Sparre)''', som i ''1. ekteskap'' med Susanne '''Sparre (Sparre i Sjælland)''' ble ''far'' til Sidsel '''Kaas'''. Og hun, Sidsel KAAS, ble gift den 19. jan. 1662 med ''jegermester på Fyn Hans '''Scheels''' overordnede, overjegermester'' Vincents Joachim '''[[v. Hahn]]''' (1632 Hinrichshagen-80 Kbh.) (~ ''2. gang'' den 14. april 1674 med Ida Hedevig '''[[Rumohr]]''' [ca.  1648-13. sept. 1681], hvis '''''eldre bror''''', Cay '''[[von Rumohr]]''' [1635-22. juni 1714 Lichtenberg] [~ ''2. gang'' o. 1671» (?) - må vel være '''''ETTER 1. hustrus død''' den 30 juli '''1673!?''''' - med Margrethe Maria '''Schwartzen født v. Haase''' {+ omkr. 2. des. 1684}], ble gift ''1. gang'' i 1669 med Sophie Elisabeth '''[[v. Haxthausen]]''' [som altså døde den 30. juli 1673], hvis ''datter'', Anna Sophia '''[[v. Rumohr]]''' [1671 Dresden-1725 sst.], ble gift i 1689 med Hans Haubold Graf '''[[von Einsiedel]]''' [1654-1700], ''herre til Wolkenburg, Seidenberg og Ehrenberg:'' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''', ''hovedteksten'' - altså til denne ''på grundige og ugjendrivelige, kildebaserte opplysninger VELSKREVNE artikkel''  '''[[«Møntergaarden»]]''', som tydeligvis både ''Danmarks Adels Aarbog'' og ''adelsgenealogen Finn Holbek'' skyr som pesten eller bevisst har valgt å neglisjere på skammelig vis: hvis det da ikke er så, at de - kanskje vel så pinlig berørende - «ikke kjenner til» LARSENS ''artikkel'')'''[[!! •••#NB 3:]]''' Ifølge ''genealogen'' Cornelius S. '''Schilbred''' var ''fornavnet Gjord svært uvanlig''. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, '''Galt og Drefeld'''.
********* Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette '''Rantzau Bendixdatter''' (+ 1614), begr. i Haderslev, datter av Bendix v. RANTZAU ''til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel '''Galt'''.'' Denne Bendix v. RANTZAU<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7561&tree=2 </ref> ''skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev.'' Gift med Anna '''v. Ahlefeldt''' (+ før 1610), datter av Gregers v. AHLEFELDT '''''til Søgård''''' og Anna '''v. Ahlefeldt!'''
********* Margrethe Gjordsdatter Galt (etter 1576-etter 1647) '''~''' '''[[Styring Bohl]]''' (+ 1618): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Hopf:1866]]''', selve '''[[hovedteksten]]''' samt det '''[[1. NB!]]'''
********* Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), ''tjente 1611 i Kalmarkrigen''. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte '''Juul Nielsdatter''', ''som 1655 solgte Viumgård til sønnen'' Gjord '''Galt''' (1622-84)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41688&tree=2 </ref>, hvis ''3. hustru'', Eva '''Unger''', i ''første ekteskap'' hadde vært gift med Henrik '''Krabbe''' ''til Damsgård'' (hvis ''sønn'', Ole '''Krabbe''', se ''DBL'' '''«Ole Krabbe»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Krabbe </ref>), som var blitt oppkalt etter sin ''morfar'' Henrik '''[[KRAG til Trinderup]]'''<ref> ''DANSKE HERREGAARDE'' '''[[«Trinderup»:]]''' se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/trinderup </ref>. (Se dog også ''DBL'' '''«Erik Grubbe»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Erik_Grubbe </ref>. Han, Erik '''Grubbe''' ''til Tjele etc.,  '''utvidet''''' sitt gods ved i 1656 å kjøpe nettopp '''Trinderup'''. Se dessuten '''«Viumgaard»'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/viumgaard </ref>. På dette sted kan også nevnes, at '''[[1730-1745]]''' eide Frederik Christian '''[[v. Muderspach til Trinderup]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Frederik-Christian-von-Muderspach-til-Trinderup/6000000005735787000 </ref> nettopp '''herregården Trinderup!''')
********** Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert '''Friis''' ''til Trinderup'' (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og '''NN'''. '''''Mulig mor til [[Giord Andersen (1651–1720)]].''''' Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
*********** Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (en '''Trützschler?'''). 
*********** Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. '''v. Ellebrecht?'''). 
********** Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. '''''MULIG mor''''' til '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]'''. 
******** Gert Folmersen Rosenkrantz (ca. 1561-15. jan. 1600); gift Anne '''Albrechtsdatter Gyldenstjerne Friis''' (1580 Haraldskjær, Søndre Jylland-1564 Tingsaker, Vestre Moland, Aust-Agder)<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Gyldenstjerne-Friis/6000000007710170743 </ref>, som ble gift ''2. gang'' med Lauritz (Laurits) '''Nielsen Holck''' (ca. 1564 Tønsberg-1624 sst.)'''!'''
********* Av II: Agnete Lauritzdatter Holck (1607 Vestre Moland-1689 Lillesand); gift ''2. gang'' med ''gjestgiver'' Børge '''Truelsøn Sanden''' (født på Tingsaker, Lillesand, Aust-Agder), hvis ''datter'', Else '''Børgesdatter''' ('''1640'''-1700), ble gift med Lauritz '''Lauritzen Thurmann'''; og '''''1. gang''''' ble hun gift med Jacob '''Justsen Wolf (Ulf)''' (ca. 1600 Fredrikstad-22. juli 1640 Lillesand), ''gjestgiver i Lillesand (og kanskje byens grunnlegger)'''''!'''
********** Av I: Elchen Jacobsdatter Wulf (+ etter 1669); gift med Johan '''[[Riis]]''', [[«Stiftskriver på Agdersiden»]] (se ''GENi-nettside'' '''«Johan Riis»'''<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Riis/6000000035723004709 </ref> ved ''Jacob Kooter Laading'' av 4. mai 2022) og gift med Lauritz '''Lauritssøn Thurmand (Thurmann)''' (ca. 1625 Arendal-): Men denne '''[[Johan RIIS]]''' var en ''bror'' av Jacob '''Paulsen Riis''' i Kristiansand; og ''disse brødrenes SØSTER'', Cathrine '''Poulsdatter Riis (Riese)''' (+ 31. juli 1712), ble gift ''1. gang'' med Claus '''Ravn''' (+ 1660), ''byfogd og rådmann i Kbh.'', og ''2. gang'' i 1672 med '''[[Claus Sohn]]''' (begr. 24. sept. 1688), ''1681-88 rådmann i Kbh'', hvis mor var '''[[Anna MULE]]''' [[(+ «1687 i en Alder af 83 Aar»]]: se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Catharine Hedevig [[Compoteller]] (1672 Tyskland-1725 Toten)»''', det '''[[1. og 2. NB!]]''' Hun ble nemlig gift med Hans '''Bertelsen Holst''' (1662-1725), '''''1694 sogneprest på Toten''''', en ''sønn'' av Bertel PEDERSEN HOLST og Kristine '''Hansdatter''', som ble gift ''2. gang'' med nettopp ovennevnte Jacob '''[[Paulsen Riis!]]'''
**** Av II (med Birgitte '''Limbek'''): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), ''1447 ridder''. Gift med Berete '''Eilersdatter Rønnow''', datter av ''riksråd'' Eiler RØNNOW og og Birgitte '''Limbek'''. 
***** Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), ''beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerene kong Fr. I’s håndfestning''. Gift før 1447 med Kirsten '''Nielsdatter Skram''' ''til Mattrup og Frøslevgård på Mors'' (mor: Cecilie '''Jensdatter Frost [Bild]'''). 
****** Karen Eriksdatter Rosenkrantz til Mattrup (+ 1549 Gulland [Gotland, Sverige]), vel ''yngre søster'' av Berete her nedenfor, men oppført først hér). Gift før 1529 med Eiler '''Eriksen Hardenberg''' ''til Vedtofte'' (ca. 1505-65) (mor: Anne '''Corfitzdatter Rønnow''' ''til Faarevejle'' [+ 1543]), '''''1547 riksråd, 1551 hoffmester hos prins Frederik''''' og '''''farbror''''' til Anne '''Hardenberg''' (ca. 1539-89)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Hardenberg# </ref>, ''som var nettopp kong '''[[Frederik II]]s''' ungdomsforelskelse'', om enn ''hun'' ble gift i 1573 med Oluf '''Mouridsen Krognos''' ''til Bollerup, Bregentved, Clausholm og Lerbek'' (1535-73). 
******* Erik Hardenberg til Vedtofte, Mattrup og Skovsbo (1529 Dragsholm-Skovsbo 1604), ''student i Wittenberg, '''hvor han var i huset hos Philip Melanchton'''.'' Gift i 1561 med Anne '''Eilersdatter Rønnow''' (1541-1609) ''til Faarevejle og Hvidkilde'' (mor: Anne '''Tygesdatter Krabbe af Østergaard''' [se '''[[Krabbe (slekter)]]'''] [1509-43]). Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Lausten:2010''', altså ''Martin Schwarz Lausten:'' '''[[«Philipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark»]]''' (Forlaget ANIS København 2010). (Se ''dansk Wikipedia'' '''«Philipp Melanchton»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon </ref>.) Hér kan også siteres én megetsigende setning fra '''s. 301:''' [[«Foruden disse kontakter mellem Melanchthon og hertugerne af Slesvig og Holsten var det af stor betydning, at landsdelens ledende statsmand i sidste halvdel af 1500-tallet, Heinrich Rantzau (1526-98)]]<ref> http://runeberg.org/dbl/13/0439.html </ref>[[, stod hele den filippistiske retning nær.»]]
******** Kirsten Eriksdatter Hardenberg til Mattrup (etter 1570-1639, begr. 3. des. 1639 Sct. Knuds kirke i Odense); gift i 1589 med Axel '''Brahe''' ''til Elvedgaard og Orebygaard'' (1550–1616) (mor: Beate '''Clausdatter Bille'''), ''enkemann'' etter (~ 1575) Mette '''Falksdatter Gøye''' (+ 1584), hvis datter, Sophie '''Axelsdatter Brahe''' (1578-1646), ble gift i 1598 med Holger '''«den lærde» Rosenkrantz ''til Rosenholm og Øster Vallø''''' (1574-1642): se her ovenfor'''!'''
********* Av II: Mette Brahe (1590-1622); gift i 1608 med Peder '''Marsvin''' ''til Hollufgaard og Aunsbjerg'' (1578-1614) (mor: Karen '''Ottesdatter Gyldenstierne!'''), hvis ''søster'' '''[[Ellen Jørgensdatter Marsvin]]''' ''til Lundegaard'' (1572-1649)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin </ref> ~ 1° Ludvig '''Munk (Lange)'''; ~ 2° Store Knud '''Rud!''' 
********* Av II: Birgitte Axelsdatter Brahe til Bækmark (1591 Skt. Hans kloster, Odense slott-1653 Viborg); gift ''1. gang'' i 1623 med Niels '''Clausen Sehested''' (Arensburg-1627), ''rittmester i dansk tjeneste, major'', hvis ''bror'', Hannibal greve '''Sehested''' (1609 Arensburg-66 Passy, Paris)<ref> https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested </ref>, '''''stattholder i Norge''''', ble gift i 1642 med Christiane grevinne '''av Slesvig og Holsten''' (1626 Haderslev-70)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?tng_extras=1&personID=I6100&tree=2 </ref> Christiane grevinne '''av Slesvig og Holsten''' (~ Hannibal '''Sehested''')'''!''' ''2. gang'' ble Birgitte BRAHE gift i 1630 med Hans Caspar '''v. Reibnitz''' ''til Alterfürst og Kongensgaard'' (1596-1635): se '''«Maktens Genealogi»''' under '''''FORORD''''', '''NB E6'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!'''
********* Av II: Karen Axelsdatter Brahe (1598 Helsingborg slott-1631 Odense); gift i Odense i 1618 med Henning '''Walkendorff''' (1595 Glorup slott-1658 sst.)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31682&tree=2 </ref>, som ble gift ''3 ganger'', nemlig ''2. gang'' i 1633 med Anne '''Barnekow''' (1606-48) og ''3. gang'' med Margrethe '''Blome''' ''til Bjørnemose'' (1616-79). Med Karen '''Brahe''' ble Henning WALKENDORFF ''far'' til bl.a. Axel '''Walkendorff ''til Tidselholt''''' ('''1616'''-1675 «Tiselholt Gods, Vejstrup, Gudme, Svendborg), '''[[som ble gift ''omtrent samtidig'' (på ''samme sted'' - fjernt fra Odense) med Hans Scheel og Else Hartmann den 30. juni 1650 i KØGE med Anne Tønnesdatter Friis]]''' (som ifølge ''DAA/Finn Holbek'' - som ikke tar hensyn til ''omregning av gammel til ny tidsregning!'' - ble gift den «3. juli 1650»): se her ovenfor under '''«Hr. Holger Rosenkrantz ''til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens'' (1517-1575)»''', '''[[''1573 Riksmarsk'']]'''; og se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Fussing:1945!]]''' (2. gang ble Axel WALKENDORFF ''til Tidselholt'' gift med Helvig Sophie '''Lauridsdatter Skinkel [Lilje-Skinkel]''' [+ 1683], hvis ''datter'', Anna Catharine '''Walkendorff''' [1672-1719], ble gift i 1696 med Frederik baron '''Trolle!''') Og '''[[•••#NB 1:]]''' Som også ''Finn Holbek'' påpeker, er det merkelig: at Henning WALKENDORFF og Karen '''Axelsdatter Brahe''', som giftet seg den 23. august '''1618''', fikk deres ''eldste sønn FØR de giftet seg'', da han nemlig ble '''[[født på ukjent sted i 1616!]]''' Og vel så ineressant er da dette, at den «for tidlig fødte» Axel WALKENFORFFS ''sønn'' med Anne '''Tønnesdatter Friis''' var Henning Christopher '''Walkendorff''' (1664-1714)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31686&tree=2 </ref>, [[1700 med Batailonen til Sachsen, 1702 til Italien i keiserlig Sold, afg. 1703, Major»]]'''!''' Denne H. C. '''v. Walkendorff''' må altså ha vært én av '''[[Christian Gyldenløve]]s''' ''offiserer, men i rang under duellanten'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]!''' Og '''[[•••#NB 2:]]''' Axel WALKENDORFFS '''[[''yngre bror arvet Glorup'']]'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/glorup </ref>, og denne Christopher '''Walkendorff ''til Glorup''''' (1. sept. 1621 Glorup slott-19. jan. 1690 Ellinge slott, Västra Sallerups socken, Malmöhus), ble gift ''1. gang'' med Margrethe '''Barnekow''' (25. juli 1625 Vittskövle slott-1645), datter av Hans BARNEKOW og Lisbet '''Clausdatter Bille'''; og ~ ''2. gang'' den 28. mai 1650 med Anne '''Jørgensdatter Vind''' (1628 Kbh.-), hvis ''datter'', Anne Cathrine '''Walkendorff''' (1662-97) (~ ''2. gang'' i 1694 med Christian '''Vind ''til Vrejlev Kloster'''''), ble gift '''''1. gang''''' med Joachim Christopher '''[[v. Bülow av Wedendorf ''til Rosenlund i Skåne'']]''' (1637-1689 Frederiksborg slott), '''[[''1637 HOFFMARSKALK'']]''', hvis ''bror'', Jacob '''[[v. Bülow ''til Aker og Diesen'']]''' (1636-66), ble gift med en '''[[''prestedatter'', Anne Catharina SAMUELSDATTER TRANE]]''' (se '''[[Thrane]][[!!]]'''), hvis ''søster'', Elisabeth '''Trane''' (1650-1713), ble gift med '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]''', ''generaltollforvalter'', hvis ''datter'', Bente '''Giords''', ble gift i 1704 i Cha. med ''offiseren'' Hans Heinrich '''de Scheel''', senere ''generalløytnant'', som var en ''eldre bror'' av ovennevnte ''duellant'''''!''' 
****** Berete Rosenkrantz, som var ''enke'' 7. feb. 1536, men var død den 15. okt. 1537. Gift med Hans '''[[Johansen Lindenov ''til Fovslet'']]'''<ref> '''[[Hans Johansen Lindenov til Fovslet ~ Berete Rosenkrantz]]''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5496&tree=2 </ref> (mor: Margrethe '''Emmikesdatter Emmiksen'''), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin ''svoger, rikshoffmester'' Eiler '''Hardenberg''' for sin del i Tranholm. 
******* Hans Johansen Lindenov (+ 1568 Kbh.); gift før 1542 med Riborg '''Lauridsdatter Tinhuus (Skinkel) ''til Julskov''''' (+ 1572 Kbh.), datter av ''Hr''. Laurids TINHUUS (SKINKEL) ''til Egeskov'' (+ 1533) (mor: Margrethe '''Henriksdatter Friis af Hesselager!''') og Hilleborg '''Pedersdatter Bille''' (+ 1515).
******** Hans Johansen Lindenov (1542 Fovslet-96 Oregaard, Ore, Skovby, Odense) ''til Hundslund, riksråd''; gift i 1571 med Margrethe '''Ottesdatter ROSENKRANTZ''' (1552 Næsbyholm slott-1635 Dronninglund slott): se ovenfor, ''hvor omtale av '''sølvpopen Hermann Scheel på Fovslet 1635!''''' Og av ''datteren'' Sophie LINDENOV (1589-1666) ''til Aagaard mm.'', hvis ''ektemann'', Henrik '''v. Rantzau ''til Schönweide''''' (1599-1664), ''i '''1670 sto fadder''' for en ''datter'' av Joachim '''Scheel!'''''
********* Hr. Hans Johansen «den rige» Lindenov til Gavnø (1573 Fovslet, Ødis, Nørre Tyrstrup, Vejle-1642)<ref> Hr. Hans '''Johansen «den rige» Lindenovs''' ''familie:'' se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F295&tree=2 </ref>; gift ''1. gang'' i 1599 med Sophie '''Jacobsdatter Seefeld''' (1582-1601) (mor: Sophie '''Pedersdatter Bille'''); gift ''2. gang'' med Lisbet Sophie '''v. Rantzau Breidesdatter av Rantzausholm''' (1587 Brahetrolleborg slott [Rantzausholm]-1652) (mor: Sophie '''Eriksdatter Rosenkrantz!''' Se her ovenfor.) Og ''3. gang'' ble LINDENOV gift med Anne '''Johansdatter Bjørn''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Eliassen:1910!'''
********** Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46) ('''''11 barn!'''''); gift (1629) med hr. Sigvard '''Knudsen Urne ''til Rårup''''' (1603 Halsted kloster [Juellinge], Lollands Nørre, Maribo-1661 Vindekilde, Faarevejle, Ods, Holbæk)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12897&tree=2 </ref>, som ble gift ''2. gang'' med Catharine '''Se(he)sted''' (1625-70 Kbh.), ''som 1644 var hoffrøken hos hertuginnen av Holstein-Gottorf'', og som i 1661 ble gift ''2. gang'' med Hans '''v. Ahlefeldt''' ''til Glorup, Anhof og Cathrinbjerg'' (1620 Flensburg-94)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Ahlefeldt_-_officer </ref> (~ 1672 Anna '''v. Rumohr''')'''!''' '''•••#NB 1:''' Sigvard URNES ''eldre bror'', Hans '''Urne''' (etter 1588-1626 Kbh.), ble gift med Elisabeth '''v. der Groeben''' ''til Gunderslevholm''; og hans ''storesøster'', Else '''Knudsdatter Urne''' (1584/97-)<ref> Else '''Knudsdatter Urne ~''' 1° Christian '''v. Hadeln''' og ~ 2° Preben '''v. AHNEN:''' se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36048&tree=2 </ref>, ble gift ''1. gang'' ca. 1623 med Christian '''v. Hadeln'''; og ''2. gang'' ble hun gift med Preben '''v. Ahnen''' ''til Fossum:'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under ''TILLEGG LARSEN'' '''B''', 2. bd. med hensyn til ''begge hennes ektemenn'''!''''' Se også den samme ''litteraturliste'' under '''Severin:2007''', hvor den • r i k t i g e • ''AHNEN/ZUHM/SCHEELE-genealogi'', som ''Finn Holbek'' dessverre ikke kjenner, fremstilles'''! •••#NB 2:''' Sigvard URNES ''2. hustru'', Catharine '''v. Sehested(t) (Sested)''' ''til Mönchneverstorf'' var en ''søster'' av Eleonore Marie '''v. Sehested(t)''' (1630 Mecklenburg, Vorpommern-96)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32757&tree=2 </ref>, som ble gift med Frederik baron '''Vietinghoff kalt Scheel''' (1624 Autzen, Kurland, Latvia-91 Kbh.) ''til Scheelenborg osv.'' (hvis ''fullmektig'' en tid var Hans '''Scheel'''); og av Magdalene Christine '''v. Sehestedt''' (1637-88), som ca. 1660 ble gift med Hildebrand Christoph '''v. Hardenberg''' (1621-82)<ref> ''STAMFAR'' '''v. Hardenberg:''' se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hildebrand_Christoph_von_Hardenberg '''[[!!]]'''</ref>, ''enkemann'' etter Sabine '''von Hahn'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hahn_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht) </ref> født '''Aus dem Winkel'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Aus_dem_Winckel </ref> og med sin ''2. hustru far'' til Anna Magdalene '''v. Hardenberg''' (1671-1730), som i 1693 ble gift med Henning Ulrik '''v. Lützow''' (1649-1722) (~ 1681 med Eleonore Cathrine '''v. Schagen''' [1650-92]), hvis ''mor'' var Clara Magdalene '''v. der Asseburg''' og hvis '''''eldre bror''''' var Bernhard (Bernt) Valentin '''v. Lützow''' (1643-falt 1700 ved Tønningen), som den 1. okt. 1676 ble «Oberstlieutenant og Kommandant i Kristianopel, som han overgav 1677, 22 Febr., dømt 27 Nov. s. A. ved en Krigsret at have sit Liv forbrudt, men benaadedes og landsforvist» (''Danmarks Adels Aarbog'' av 1928, ''stamtavlen'' '''«v. Lützow»''', s. 74). Han ''var'' 1677 gift med Catharine Elisabeth '''v. Staffhorst''', hvis ''sønn'', Frederik Vilhelm '''v. Lützow''' ''«til Devle i Norge» (1674-1732 Hedemark), 1696 «Page hos Kronprins Frederik» osv., 1728 oberst'', ble gift o. 1710 med Elisabeth '''von Engel''' (mor: Anna Sabine '''Schenck zu Schweinsberg!'''), hvis ''svigersønn'' fra 6. jan. 1745 (ekteskapet ble inngått i Glückstadt): ''oberst'' Georg (skal antagelig være: '''Giord''', nemlig som ''oppkall'' etter ''morfaren'' Giord '''Andersen!''') Heinrich '''v. Scheel''' (1796-57 Glückstadt), ''gen.ltn.'' Hans Heinrich de SCHEELS ''eldste sønn:'' se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen!''
*********** Knud Sivertsen Urne til Julskov (1634-1705), som sto på «god fot» med Hans '''Scheel''' (ifølge ''Elith Olesen'', som for én gangs skyld kommer med en hyggelig opplysning om denne ''eldste'' av «de 3 brødre Scheel»'''!''') Han ble gift ''1. gang'' i 1661 med Edele '''Johansdatter Brockenhuus''' ''til Billeshave og Moesgaard''; ''2. gang'' i 1664 med Lisbet Sophie '''Urne'''; og ''3. gang'' i 1701 med Anna Beate '''Henningsdatter Walkendorff!''' Se her ovenfor under '''«Av II: Karen Axelsdatter Brahe (1598 Helsingborg slott-1631 Odense»''', som ble gift i 1618 med den ''3 ganger gifte''  Henning '''Walkendorf''' (1595-1658) i dennes ''første ekteskap'''''[[!!]]'''
*********** Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-), som ble gift med en forøvrig - for ''Finn Holbek!'' - fullstendig ''ukjent - eller ihvertfall av ukjent herkomst'' - men dog en '''''oberst''''' Ulrik '''v. Dewitz''' (se [denne ''nettside er besøkt'' den 1. oktober 2022] ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48127&tree=2 </ref>), men se '''''allikevel oberstens''' FORELDRE'' omtalt: i ''selve stamtavlen'' '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)»''', ''som nemlig lenge var kammerpike - antagelig fra 1680: det år fru Dewitz ble '''enke''', til 1692 - hos '''overjegermester''' Vincentz Joachim v. HAHNS '''søster''' Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''' (og kanskje også en tid hos '''storkanslerinnen''')'', som i 1675 var blitt gift med sin ''fetter'' Ulrich '''v. Dewitz''', '''''samme år kommandant på Kronborg''''' og altså død i 1680, nærmere bestemt den 28. februar. Og han var '''''enkemann''''' etter nettopp Magdalene Sibylle '''Urne!''' Da ''kommandant'' v. DEWITZ døde - i 1680 - var Magdalene '''Scheel''' 15 år gammel og hennes frue ca. 50 år gammel. Og ''hennes frues '''søster''''', Hippolytha '''Lange født v. Hahn''', ble født ca. 1631; og ''broren'', den ''senere overjegermester'', i 1632; og '''''faren''''', Christoph '''v. Hahn''', døde i 1635: så Birgitte Elsebeth v. HAHN (+1692) må følgelig ha blitt født ihvertfall '''''før'' 1635'''. Og de to bodde i '''[[Møntergården i Odense]]''' inntil ''enkefruen'' døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». (Se ''litteraturlisten'' nedenfor under '''Larsen:1942!''') Og Ulrich v. DEWITZ’ '''''foreldre''''' var Friedrich '''v. Dewitz ''til Cölpin''''' (+ 1636) (''sønn'' av Henning v. DEWITZ [1557-1625] og Ilsabe '''v. Arenstorff''' [+ 1601]'''!''') og Dorothea '''v. Hahn av Hinrichshagen''', levde 1646, en ''søster'' av Christoph '''v. Hahn ''1623 til Hinrichshagen''''' (1596-1635) (mor: Brigitte '''v. Trotha!'''), som i ekteskap med Catharina '''v. Blücher''' ble ''far'' til ''overjegermester og kongens nære venn'' Vincen(t)z (Vincens) Joachim '''v. Hahn''' og Birg. Elsebeth '''v. Hahn''' (~ Ulrich '''v. Dewitz!''') - og også til Hippolytha '''v. Hahn''' (1631-93), som ''Holbek'' kjenner til, og som ble gift med Henrik '''Lange''' ''til Fuglsig og Rygaard'' (1611-71)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45646&tree=2 </ref>, ''enkemann'' etter (~ 1635 i Odense) Anne '''Asmusdatter v. Ahlefeldt''' (1611 Ravnholt-55 Odense). Og dessuten hadde Dorothea og Christoph '''v. Hahn''' en ''søster'' Katharina '''v. Hahn''' (~ ''2. gang'' i 1625 med Nikolaus Hermann '''v. Niedrum''', ''1634 oberstløytnant ved Reg. Schaffgotsch, keiserlig «Hauptmann», ellers ukjent'') , som ''første gang'' - antagelig til fyrstens «venstre hånd» - ble gift med '''hertug Ulrik''' (Ulrich) prins '''av Danmark''' (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) </ref>, ''biskop av Schwerin'' og ''bror'' av kong '''[[Christian IV]]''' - og som ham en sønn av kong '''[[Frederik II]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Dänemark_und_Norwegen) </ref>'''!''' (Utfyllende og interessante opplysninger om '''hertug Ulrik''' finnes forresten i den ''engelske Wikipedia-artikkelen''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_of_Denmark_(1578–1624) </ref> om ham'''[[!!]]''') '''•••# NB 1:''' Ovennevnte Catharina v. BLÜCHER (1608-etter 1638) (~ Christoph '''v. Hahn''' ''til Hinrichshagen'') var en datter av Vincenz '''v. Blücher''' (+ 1616) og Hipolyde '''v. Behr''' (22. jan. 1585-1629), datter av Hans d. Ä. v. BEHR (1. april 1529-98) og (~ 4. mars 1563) Anna '''v. Levetzow''' (1546-1637) (mor: Adelheid '''v. Smecker!'''). Og Vincenz v. BLÜCHERS foreldre var Ulrich '''v. Blücher''' (+ før 29. juni 1600) (og Ilsabe '''v. Wussow'''), sønn av Vinzenz (Venz) v. BLÜCHER (+ 1576) og Anna '''v. Wakenitz''' (+ 1576/77), datter av Franz v. WAKENITZ (se ''tysk Wikipedia'' '''«Wakenitz»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wackenitz  </ref>) og Katharina '''v. Steinberg''' - som sistnevnte også var ''mor'' til Catharina '''v. Blücher ~''' Hans '''v. Bonow''' (+ etter 1550), hvis datter Ingelburg '''v. Bonow (v. Bünau!)''' (før 1515 Tyskland-etter 1535 sst.), ble gift i 1530 med Jürgen (Georg) '''von Oldenburg''' (før 1504 Tyskland-etter 1565 sst.), hvis datter, Catharina '''v. Oldenburg''' (ca. 1530-50), ble gift ca. 1545 med Henning '''v. Wenckstern''' (før 1521-52), hvis datter Anna '''v. Wenckstern''' ~ 1° Kaspar '''v. Mellenthin''' (+ 1577); ~ 2° Christoph '''v. Pancker''' (+ 1626 i Tyskland) (mor: Anna '''v. Schmatzhagen''', datter av Hinrich v. SCHMATZHAGEN og Anna '''von der Lancken!'''), hvis ''eldste datter'' '''A)''', Catharina '''v. Pancker''' (før 1586-etter 1610), ble gift i 1601 med Günther '''v. Fineke'''<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523190&tree=1 </ref> ('''!'''); og hvis ''yngste datter'', '''B)''' Sophie '''v. Pancker''' (ca. 1600 Torgau, Sachsen-16. april 1669 Lauenbrück, Hannover), ble gift i 1619 med Rudolf Herr '''von Bothmer''' (1592 Lauenbrück-1628 Wolfenbüttel, Braunschweig) (mor: Metta '''v. Frese'''), hvis sønn, Julius August 1696 riksfriherre '''v. Bothmer''' (1620 Lauenbrück-1703 sst.), ''kurfyrstelig hoffrettspresident og landdrost'' («Geheimer Rat des Herzogs Georg Wilhelm von Celle<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Wilhelm_(Braunschweig-Lüneburg) </ref>, später Hofgerichtspräsident, Landdrost des Herzogtums Lauenburg und Ratzeburg»), ble gift ''2. gang'' den 2. juli 1655 i Witzun, Mecklenburg-Vorpommern,  med Margarethe Eleonore '''v. Petersdorff''' (1638 Harburg, Hamburg-1705), hvis ''2. barn (av 5)'', Johan Frederik riksfriherre '''von Bothmer ''til Lauenbrück''''' (1658 Lauenbrück-1729 Kbh.), ble gift ''3. gang'' i 1716 med Sophie Hedwig '''v. Holstein''' (1697 Neuenburg, Oldenburg-1720 Kbh.)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12544&tree=2 </ref>, datter av Johan Georg v. HOLSTEIN (1662 Möllenhagen-1739 Kbh.) og (~ 1683) Ide Friederica Joachima '''von Bülow av Wedendorf''' (1677 Rudbjerggaard gods, Tillitse, Lollands Sønder, Maribo-1725 Kbh.) (mor: Øllegard '''v. Barnewitz'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12601&tree=2 </ref>; se dessuten ''selve stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[«Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)»]]''' (ja, ''selve navnet'' til denne ''nøkkelperson'' for utredning av ''slekten Scheels genealogi'' [så lite påaktet av ''Elith Olesen''] er også i selve ''stamtavlen'' satt med ''røde, fete typer'')'''!''' Og '''NB 2:''' Ovennevnte Adelheid '''v. Smecker''' (''mor'' til Anna v. LEVETSOW '''~ 1563''' Hans d. Ä. v. BEHR omtalt i NB 1), var en ''datter'' av Joachim '''v. Levetzow''' og Adelheid (Anna) '''v. Smecker''' - og altså en ''søster'' av Adelheit '''v. Levetsow''' (ca. 1535 Pinnow-ca. 1600), som ble gift med Matthias '''v. Vieregge''' (+ 1599), sønn av Vicke d. J. v. VIEREGGE og Anna '''v. Schwerin''', datter av Dietrich '''v. SCHWERIN-Spantekow''' og Barbara '''v. Dewitz zu Cölpin!''' Og Matthias v. VIEREGGES ''datter'' med Adelh. '''v. Levetzow''', Ilse '''v. Vieregge''' (+ ca. 1590), ble gift før 1580 med Günther '''v. Fineke''' (1545 Karow-des. 1624 sst.), som ble gift ''2. gang'' i 1601 med ovennevnte Catharina '''v. Pancker''' (merket '''A)''')'''!''' Og med denne ''sistnevnte, 2. hustru'' fikk Günther v. FINEKE ''sønnen'' Christoph '''v. Fineke''' (før 1643-), som før 1653 ble gift med Dorothea '''v. Lützow''' (+ etter 1660) (mor: Cath. '''v. Negendank'''), hvis datter, Catharina Dorothea '''v. Finecke''' (før 1658-etter 1673), ble gift før 1672 med Joachim Friedrich '''v. Grabow''' (mor: Sophie '''v. Restorff!'''), hvis sønn, Rudolph Günther '''v. Grabow''' (1663-1716)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41520&tree=2 </ref>, ble gift med Helvig Barbara '''v. Rantzau''' (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''''Danmarks Adels Aarbog'':1930!''' [= ''DAA'' '''«Rantzau»''']), hvis datter, Marsilia (Marsille) '''v. Grabow''' (1699-), '''''kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow''''', ble gift i 1724 med Christian Albrecht '''v. Massau''' (ca. 1696-1752) (mor: ''legedatteren fra Hamburg'' Anna Cathrine '''Bartels!'''), hvis ''søster'', Anna Dorothea '''«v. Massow»''', ble gift i 1713 med Mogens '''Krag''', ''kommandant i Wismar etc.'' og en ''bror'' av Dorothea '''Krag''' ('''~''' '''[[Christian Gyldenløve]]''') og '''[[Arent Krag]]''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' - og se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''8. og 10. NB!''' Hvilke henvisninger også gjelder for den ''følgende genealogi:'' Og Christoph v. FINEKES ''sønn'' med Dor. v. LÜTZOW, Ernst Friedrich '''v. Fineke''' (før 1650-ca. 1710), ble i 1674 gift med Ursula '''v. Stralendorff''', en datter av Joachim v. STRALENDORFF (13. mai 1633 Greven, Westfalen-73 sst.) og (~ ca. 6. mai 1655 på Toitenwinkel) Dorothea '''v. Blücher''' (begr. 29. mai 1690) (mor: Anna '''v. Lützow!'''), hvis ''søster'', Margarethe '''v. Blücher''' (+ etter 1655), ble gift med Günther Ernst '''v. Fineke''' (+ 1642) (en ''sønn'' av ovennevnte Günther v. FINEKE og dennes ''1. hustru'' Ilse '''v. Vieregge!''') samt ''far'' til bl.a. Jürgen Christoph '''v. Fineke''' (1633-97)<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I618628&tree=1 </ref>, som '''''3. gang''''' ble gift med Helene (Lene) Margarethe (v.) BECK (etter 1650-etter 1686), hvis ''sønn'', Christian Heinrich '''v. Fineke''' (24. juni 1686 '''Greifswald'''-) i ekteskap med Christine Sophia '''v. Soltow''' ('''!''') ble ''far'' til Margarethe Catharina '''v. Fineke''' (1724 Passow-81 Näsbyholm), som ble gift i 1743 med Conrad Christoph '''v. Blixen''' (1716 Kl. Sastrow-87 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Christoph_von_Blixen </ref>, ''general'''''!''' Og Lene Marg. BECKS ''foreldre'' var Lave (Lowe) '''(v.) Beck''' og (~ 1647 i Kbh.) Margarethe '''Jørgensdatter Grubbe''' (1629-96) ('''!'''), og denne Lave BECK ''til Førslev og Herlufstrup'' (+ 1659 Kbh.), var en sønn av Sievert '''Beck''' (mor: Agathe '''Sivertsdatter Grubbe''') (og Liesbeth '''Steensdatter Bille'''), hvis ''eldre halvbror'', ''admiral'' Jacob '''Lavesen Beck''' (mor: Kirstine '''Christoffersdatter Huitfeldt''' fra Bergen i Norge), ble gift i 1603 med Helle '''Jørgensdatter Marsvin''' (1566-1637) (~ 1° Axel '''Urup''' '''''til Vapnö!'''''), hvis ''datter'', Anne '''Beck''' ''til Vapnö'' (1607 Varberg-etter 64 Engelstad, Ystad), ble gift i 1633 med Christian '''v. Bülow''' (1607-43), hvis ''sønn'', Christian '''v. Bülow ''til Aker, IKKE''''' ble gift med Cathrine '''Trane''' (~ 2° Giord '''Andersen'''), slik ''Finn Holbek'' i år etter år med ''Danmarks Adels Aarbog'' i ryggen feilaktig har hevdet (og fremdeles - i oktober 2022 - påstår på bedrøvelig vis (altså fullstendig uten støtte i den ''norske genealogiske litteratur:'' se denne '''''tragikomiske nettside'' besøkt den 3. okt. 2022'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2 </ref>), men med Anna Catharina '''Samuelsdatter Trane''' (+ 1712), HVIS ''SØSTER'', Elisabeth '''Trane''' (1650-1713), ble gift med '''''generaltollforvalter'' [[Giord Andersen (1651-1720)]]''': se ''norsk Wikipedia'' '''«Thrane»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane </ref>'''!''' Og '''•••# NB 3:''' Den i det 1. NB omtalte Sophie Hedwig v. HOLSTEINS ''datter'', Johanne Sophie Frederikke friherreinne '''v. Bothmer''' (1718 Kbh.-54 Plön), ble gift i 1737 i Kbh. med Christian Detlev greve '''Reventlow''' ''til grevskapene Christianssæde og Reventlow samt baroniet Brahetrolleborg'' (1710-75) (~ 1762 med Charlotte Amalie komtesse '''Holstein-Ledreborg!'''), datter av Christian Detlev greve REVENTLOW (1671 Haderslev-1738 Tølløse slott, Merløse, Holbæk) (mor: Anna Margrethe '''Gabel''' [1651-78], datter av Christopher GABEL ''til Bavelse'' og Ermegaard '''Johansdatter Badenhaupt!''') (~ 1° [forlovet] med Anna Christiane '''Gyldenløve''' ''grevinne til Samsøe'' [1676-89]) og ''2. hustru'' (~ 1700) Benedicte Margrethe '''von Brockdorff''' ''til Viskumgaard'' (1678- 1739), ''enke'' etter (~ 1691) Jørgen '''Skeel''' ''til Sostrup, Skærvad, '''Gl. Estrup''', Ulstrup, Ørbækgaard, Skjern, Krenkerup, Rosenlund og Nørregaard'' (1656-95)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1869&tree=2 </ref>), sønn av Christen «den rige» SKEEL (1623-) og (~ 1652) Birgitte '''Pallesdatter Rosenkrantz''' ''til Krenkerup'' (1633-)'''!''' Og bortsett fra ovennevnte Christian Detlev greve REVENTLOW (~ ''1. gang'' i 1737 med Johanne Sophie Frederikke '''v. Bothmer'''), hadde Benedicte Marg. '''v. Brockdorff''' yterligere ''2 barn'', ''SOM BLE GIFT'', nemlig Conrad Detlev greve '''Reventlow''' (1704-50), som ble gift i 1731 i Altona med prinsesse Wilhelmine Augusta '''av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön''': se nedenfor; og det ''9. barnet'', Christine Armgard komtesse '''Reventlow''' (1711-79), som ble gift i 1730 med Frederik Carl hertug '''av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön''': se atter nedenfor'''!''' Og ovennevnte Johanne Sophie Frederikke friherreinne v. BOTHMER ble ''mor'' til bl.a. (se ''Finn HOLBEKS nettside''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7328&tree=2 </ref>) Conrad Georg greve '''Reventlow''' ''til grevskapet Sandberg'' (1749 Kbh.-1815 Sandbjerg slott), ''kommandørkaptein'', som ble gift i 1783 med Friderica Sophia '''von Rømeling''' (1759 Kbh.-1843 Frankrike [hos sin ''datter'' ~ Felix Clair '''de Mont''' {ifølge ''DAA!''} ''til Gellenoy og Marcotte]:'' se atter nedenfor'''!'''), datter av Hans Hinrich von RØMELING (1797 Brügge, Flandern-1775 Kbh.) og ('''~ 23. des. 1743 i Kbh.''') Edele Dorothea '''de Scheel(e)''' (1718 Cha.-82 Kbh.), datter av Hans Heinrich v. SCHEEL (1686 Kolding-1738 Kbh.), ''gen.ltn., chef for fortifikasjonen og kommandant på Kastellet i Kbh.'', og (~ 18. sept. 1704 i Cha.) Benedicte Dorothea '''Giords''' (1624 Cha.-1752): se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' ''diverse steder'' - og se atter ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F30245&tree=2 </ref>'''!'''
*********** Sigvard Urne til Billeshave (1636-1712) ~ (ant. 1629) Agathe '''Knudsdatter Rodsteen''' (1641-96) (mor: Elsa '''Jacobsdatter Vind'''). 
************ Sigvard Urne til Billeshave (1668 Fyn-1728 Billeshave) ~ (ant. ca. 1706) Else Sophie '''Trolle''' (1686 Billeshave-1725 sst.), datter av Herluf NIELSEN TROLLE ''til Snedinge og Vognserup'' og (ekteskapsbrevet er av juni 1667) Elisabeth '''Nielsdatter Krabbe af Østergaard''' ''til Hersomgård'' (etter 1652-før 4. april 1667) og altså en ''søster'' av bl.a. Børge '''Trolle''' ''til NAKKEBØLLE'' (1675 Snedinge-1739 Antwerpen), som i 1708 ble gift med Charlotte Amalie '''Rosenkrantz''' ''til Lungholm'' (1688-'''1722 NAKKEBØLLE''')<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11951&tree=2 </ref>, datter av Holger ERIKSEN ROSENKRANTZ ''til Lungholm'' og (~ 1687) Margrethe '''Markorsdatter Rodsteen!'''
************* Helle Trolle Urne (1709 Billeshave-1764) ~ 1728 med Christian Ditlev '''v. Lüttichau''' ''til Tjele og Vingegaard:'' se selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Engel Arentz Scheel (1801-1866)»''' (~ 1827 i Moss med Edvard '''Christie Heiberg''')'''!'''
********** Hr.'' Hans '''Hansen Lindenov''' ''til Iversnes'' (1616-59), ble gift i 1639 med [[Christian IV]]s ''datter'' med Kirsten '''Munk''', Elisabeth Augusta grevinne '''av Slesvig og Holsten''' ''til Boller og Rosenvold'' (1623-77)'''!'''
******* Christen (eller ''Christoffer''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30632&tree=2 </ref> Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift ''1. gang'' med Margrethe '''Clausdatter Bille''' (1525 Lyngsgård [Luggude], Skåne-) (mor: Lisbeth '''Jensdatter Ulfstand''' [ca. 1505-40], ''datter'' av Hr. Jens HOLGERSEN ULFSTAND og Margrethe '''Arvidsdatter Trolle'''), hvis '''''søster''''', Sidsel '''Clausdatter Bille''', ble gift etter 1547 med Just '''Høeg (Banner)''' ''til Vang og Leergrav'' (mor: Johanne '''Jørgensdatter Krumpen''', hvis ''mor'' var Anne STYGGESDATTER ROSENKRANTZ) (~ ''1. gang'' i 1544 med Mette '''Mogensdatter Gøye)''', hvis ''sønn'' av dette ''2. ekteskap'', ''Stygge'' '''Høeg (Banner)''' ''til Vang og Kærgaardsholm'' i ekteskap med Anne '''Gregersdatter Ulfstand''' ble ''far'' til Jytte '''Styggesdatter Høeg (Banner)''', som i 1610 ble gift med Niels '''Krag''' ''til Agerkrog, Trudsholm, KAAS, Voldbjerg og Hessel, 1649 riksråd:'' se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Gift ''2. gang'' med Ide '''Rantzow (v. Rantzau)''', datter av '''NN!''' 
******** Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.); gift med Frederik '''Lange (3 roser) ''til Tornumgaard''''' (+ før 19. april 1612, 70 år gammel), ''sønn'' av Gunde LANGE (med 3 roser i våpenet) (mor: Maren '''Christensdatter Spend!''') og Karen '''Hansdatter Breide''' (ca. 1515-50 Kjeldet, '''Haderslev''') Familien Hans '''Lange (3 roser)''' (mor: Anne '''Nielsdatter [Rosenkrantz]''') og Maren '''[[Christensdatter Spend]]'''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1588&tree=2 </ref>'''!''' '''''Søsteren''''' Dorthe '''Gundesdatter Lange''' (1541-1613), ble i ekteskap (~ 1559 Høneborg, Taulov, Elbo, Vejle) med Jørgen '''Ottesen Rosenkrantz ''til Rosenholm''''' (1523-96) (mor: Margrethe '''Gans Edle Herrin zu Putlitz!''') ''mor'' til bl.a. '''[[Holger ‘den lærde’ Rosenkrantz ''til Rosenholm og Øster Vallø]]''''' (1574-1642), som ble gift i 1598 med Sophie '''Axelsdatter Brahe''': se her ovenfor'''!''' Og '''''broren''''', Hans '''Lange ''til Brejning''''' (1542-1609), ble i 1575 gift med Johanne '''Pederdatter Skram av Urup''' (mor: Elsebeth '''Tygesdatter Krabbe av Østergaard ''til Skedala'''''), hvis ''sønn'', Gunde '''Lange ''til Brejning''''' (1578-1652), ble gift i 1616 med Anne '''Nielsdatter Krabbe av Østergaard ''til Kølbygaard''''' (1590/95-før 18. mars 1658), hvis ''sønn'', Niels '''Lange ''til Kjølbygaard''''' (1625 Koldinghus slott-97 Skårup, Ringkøbing), ble gift i 1671 med Anna Cathrine '''[[Wenzelsdatter Rotkirch]]''' (1636 Antvorskov, Slagelse-78), hvis ''datter'', Anne Kirstine '''Lange (3 roser)''' (1677-1750 Hessel), ble gift ''1. gang'' i 1706 med Malte '''[[Jensen Sehested ''til Hessel'']]''' (1682-1712)<ref> https://finnholbek.dk/parental_line.php?personID=I30246&tree=2 </ref> , det ''éneste barnet'' til '''''generalløytnant''''' Jens SEHESTED (1651 '''Stavanger'''-1730) av dennes ''1. ekteskap'' (~ '''1681''') med Else '''Skeel ''til Katholm og Hessel''''' (etter 1662-'''82'''), men hvis '''''halvbror''''' (og et av ''flere barn'', som faren fikk i sitt ''andre ekteskap'' inngått i 1684 med Margrethe Sophie '''Ovesdatter Ramel''' [1664-1728 Hessel]), Knud '''Gyldenstierne Sehested ''til [[TOSE]] og Næs''''' (1690 Katholm gods, Randers—1758 '''[[Torsø herregård]]'''), først var ''forlovet'' med ''prestedatteren'' Anna Margrethe '''Gram''', som han også fikk en ''datter'' med, Karen Sophie '''Sehested''', ''om enn han ''kjøpte seg fri fra forlovelsen'' i 1713'' og giftet seg ca. 1716 med Frederikke Augusta '''Heuser'''<ref> Knud '''Gyldenstierne Sehested ''til [[Tose]] og Næs (Borge prestegjeld)''''' (mor: Margrethe Sophie '''Ovesdatter Ramel''') var forlovet med Anna Margrethe '''Gram''' (''1 datter'', som ble gift 2X), ''men kjøpte seg fri fra løftet'' og giftet seg med Frederikke Augusta '''Heusner''': se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5584&tree=2 </ref>'''!''' Men denne ''sviktede, farløse datter'' ble allikevel gift godt ''to ganger'', ja, etter å ha blitt ''enke'' etter sin ''1. ektemann'', Nils '''Holgersen Arctander''' (hvis ''mor'', Regine '''Colstrup''', var en ''datter'' av '''Ul. Fr. Gyldenløves''' ''nyttige informant'' under '''[[Gyldenløvefeiden]]''' Jens '''COLSTRUP'''<ref> https://nbl.snl.no/Jens_Colstrup </ref>), ble hun gift i 1744 med Jørgen '''Andersen Nachschow''' ([1701]-78), ''prokurator i Hole og '''enkemann''''' etter (~ 1729) sin ''første hustru og '''kusine''''', Anna Dorothea '''Luth''', hvis ''farfars mor'', Magdalene '''Müller''', var en ''søster'' av '''''rentemester''''' Heinrich '''Müller''' fra Itzehoe'''!''' (Anna Dor. LUTHS ''morbror'', Anders '''Christensen''' (1673-1747), ''også prokurator'', var en ''sønn'' av Christen '''Christensen''', ''kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal'', og Dorte '''Olsdatter [[Coldewin]]''' [hvis ''mor'' var Kirsten '''Stranger!'''], og i sitt ''1. ekteskap'' med Tabitha '''Thomesdatter''' [begr. i Hole i 1718, 50 år gammel] var han blitt ''far'' til Jørgen '''Andersen Nachschow'''. Den i 1747 avdøde ''prokurator'' Anders CHRISTENSENS ''hustru'', Tabitha '''Thomesdatter''', hadde nemlig blitt gift en ''2. gang'' med Jørgen '''HANSEN Nachschow''', som hadde ''etterfulgt'' sin ''far'', Thomas THOMESEN, ''som sorenskriver på Modum''; og hán ble også '''''stesønnens NAVNEFAR''''', denne '''''stefar''''' til Jørgen '''[[ANDERSEN Nachschow!]]''') Og denne Jørgen ANDERSEN NACHSCHOW og Anna Dor. LUTHS ''éne datter'', Karen '''Nachschow''' (1735 Frøshaug i Hole-1810 på gården «Sanscouei» i Eker), ble gift i 1762 med sin ''nære slektning'' Jørgen '''Walter''' (Dramdal 1729-1802), ''sagfogd på Eker'' (og en ''fetter'' av Anna Dorothea LUTH, hvis ''far'', Henrik '''Jacobsen Luth''' [1681 Helgeland-1736], nemlig var en ''eldre bror'' av Jørgen WALTERS ''far'', Fr. '''Jacobsen Walter''' [1688 Helgeland-1737]'''!'''), hvis ''datter'', Helle Kirstine '''Walter''' (1774 Dramdal-1827 i Danmark), ble gift i 1811 med Peter '''Wittrup''' (Trondheim 1775-Kjøge 1829), ''postmester i Kjøge, sønn'' av ''prost og sogneprest til Stjørdalen'' Lorentz WITTRUP og Birgitte Lucia '''[[Bull]]''' (BULL av Trøndelag) - et ekteskap ''frimurerprest og genealog '''Sveaas''' med særlig interesse for nettopp '''Modum''''' beklageligvis har «hoppet over» på sin ''nettside''<ref> https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I40807&tree=tree1 </ref> med ''aktuelle barneflokk - bortsett fra den helt utelatte sønn''. Men han ble døpt den 16. juni 1775<ref> https://www.geni.com/profile/6000000062452166945/events/6000000097617840016 </ref>, og - antagelig i Kjøge, hvor han var blitt postmester - han ble ''KRIGSRÅD'''!''''' Denne siste opplyningen er fra ''Anders Petersen:'' '''«Kjøge Byes Historie»''' (Kbh. 1888)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909089.pdf </ref>, s. 259'''!''' (Der skriver forøvrig ''forfatteren'' hans ''fornavn '''Peter'''''.) Og han var altså en ''sønn'' av Lorents WITTRUP<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lorents_Wittrup </ref>, som var en ''sønn'' av Lars '''Stabell''' og Anna '''Wittrup''', men som ble ''tidlig foreldreløs'' - og tatt hånd om av sin ''morbror'', ''proprietær'' PEDER '''Wittrup''', hvorfor det også skulle ha vært naturlig å finne denne omsorgsfulle mann ''oppkalt'' i ''etterslekten'''!''''' Forøvrig er det interessant, at ovennevnte ''brødre'', Fr. og Henrik JACOBSEN LUTHS '''''helsøster''''', Rebekka '''Jacobsdatter Walters''' (ca. 1679- 1751 Kongsberg), ble gift i 1720 med Hans '''Hansen Meyer''' (+ 1734), ''prem.ltn.'', hvis ''mor'' var Anne Cath. '''v. Hadeln''', ''datter'' av Knud v. HADELN<ref> http://slekt.bknilssen.no/tng/familygroup.php?familyID=F1828&tree=Tre1 </ref>, ''ob.ltn.'', og (~ ca. 1650) Anna Zitlow '''v. Schencken «av Schweinsburg»''' (mor: Agnes Dor. '''Busch gen. Myntest''': ''skal være:'' '''v. Buseck gen. Münch''' [+ 1666] ~ Reinhard '''Schenk zu Schweinsberg''' [+ 1638]<ref> http://www.buseckertal.de/buseck/stammtafeln/4c.htm </ref> - og '''''søster''''' av Johann Philipp '''v. Buseck gen. Munch''' [+ 1666], som i ekteskap med Clara Sabina '''v. Oynhausen''' [+ 1670]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oeynhausen_(Adelsgeschlecht) </ref>, ble ''far'' til Maria Eleonora '''v. Buseck gen. Münch''' ~ ''hærføreren'' Rutger '''v. Ascheberg''': se her ovenfor under Anders SANDBERGS endog etter '''''Danmarks Adels Aarbogs''''' oppfatning sannsynlige ''sønn'' Andreas Rudin '''v. Sandberg!!''') og altså en ''søster'' av Eilert (Christoff) '''v. Hadeln''' (ca. 1652-1714), ''1679 ltn. i «Oplandske» nat. inf. reg., hedemarkske og ringerikske komp.'', som ble gift i 1683 på Toten med Margrethe '''Brockenhuus ''til Svansø'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39597&tree=2 </ref> (~ 1° Hans Christian '''v. Meding''', ''oberstløytnant''), hvis datter, Anna '''v. Hadeln''' (+ 1742 Høland), ble gift med Joh. Henrik '''Ramm! •••#NB1:''' Nettopp brukte ''REF.'' til en ''nettside'' av ''Finn Holbek'' - fører til '''''utdatert/foreldet''' v. Hadeln/'''Preben v. AHNEN'''-genealogi'' i de ''tilknyttede nettsider;'' jfr. den '''''nye forståelse''''' av '''''Scheele/ZUHM-genealogi''''' som fremstilt i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Severin:2007''' = ''Lars A.Severin:'' '''«Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’».''' I: ''Pommerscher Greif e. V.'', Band 12, Jg 53-55 (2006-2009) - ja, jfr. også dét NB her ovenfor, som er tilknyttet '''«Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46)»''', hvor nettopp denne ''korrekte genealogi'' allerede dér er blitt omtalt'''!''' - Tilbake til ''WALTER/LUTH/NACHSCHOW-genealogi (også med en nær forbindelse til slekten '''COLDEWEY/COLDEVIN'''<ref> SE Ole '''Robarths''' forhold til ''slekten'' '''Coldevin''' hér: http://www.tuxen.info/coldevin/dorothea_coldevey.htm </ref> ):'' Og hvis ''andre datter'', Henrikka '''Nachschow''' (1729 Hole-72 sst.), ble gift i Hole i 1747 med «Sr. Ole '''[[Robarth]]''' (1702-72 Hole), ''sønn'' av Andreas ROBARTH på '''Bragernes''' og ''stamfar for bl.a. kobber- og blikkenslager-familien ROBARTH på Sinsen'' (jfr. ''ROBARTH-genealogi:'' se ''lenke'' her nedenfor snart)'''!''' Og ''2. gang'' ble Malte JENSEN SEHESTEDS ''enke'', Anne Kirstine LANGE (3 ROSER) (1677-1750 Hessel) gift i 1714 med Henrik '''[[v. Hoff ''til Hessel'']]''' (1675-1749), en ''sønn'' av Hans Wentzel HOFF (1636 Böhmen-1713 Danmark), '''''som ankom Danmark med de keiserlige hjelpetropper - ifølge naturalisasjonspatentet - og den 14. nov. 1659 deltok i slaget ved Nyborg, major''''', og Cathrine '''v. Horn''' - og altså en ''bror'' av Henrik Christian '''v. Hoff''' (1690-1746), som fikk sin avskjed som ''oberstløytnant'', og som ble gift med Maria Margrethe '''Londeman af Rosencrone''' (1711-62), hvis ''sønn'', Hans Edward '''v. Hoff''', ''sekondløytnant'', i ekteskap med Cathrine '''Koppe''' ble ''far'' til Christian Heinrich '''Hoff''' (1768-1837), '''[[''baron Hoff-Rosencrone til Rosendal, Norges éneste baroni'']]''', som ble gift ''1.gang'' med Dorothea Elisabeth Sophie '''Schow''' (1774-1806), en ''datter'' av ''offiseren'' Jørgen v. SCHOW og Anne Sophie '''[[v. Scheel]]''' (1747 Rendsburg-1818)'''!''' (Fortsettes; men se '''''denne''' referanse:''<ref> Se atter '''''ROTH'''/LINDEROT-genealogi'' hér: http://de-wit.net/genovz/deroth.html </ref>, som viser til en ''nettside'' med '''''ROTH'''|LINDEROT-genealogi'', og som også - med god grunn - finnes her ovenfor i ''stamtavlen'' under '''«Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), ''1656 dronningens hoffjomfru»''''', ''datter'' av Jørgen ROSENKRANTZ (1607–75)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Rosenkrantz_(1607-1675) </ref>, '''''1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 rentemester, øverste rentemester''''', og gift i 1656 på Kbh. slott med Hugo '''v. Lützow ''til Bachendorf etc.''''' (~ 2° i 1672 med Karen '''Ovesdatter Juul'''), det '''2. NB'''; og se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under både Anne Sophie '''v. Scheel''' og '''«Dorothea Sophie Schow (1774-1806)»'''; men også - i forbindelse med omtalte ''ROBARTH-genealogi'' - under '''«Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)»''' (~ 1743 H. H. '''Römeling'''), altså under det '''2. NB''' tilknyttet henne'''!''' Kanskje er det spesielt viktig, at Henrik '''Rot 1646 adlet Linderot''' (falt 30. okt. 1657 Fredericia), i ekteskap med Dorte '''Clausdatter Kaas''' ble ''svigerfar'' til Kirstine (Kirsten) '''Wentzelsdatter Rothkirck'''; og at denne ROTS ''far'', Hieronymus '''Roth''' (1678-1631) må ha vært en ''BROR'' av Drude '''Root''' (ca. 1599-1651), hvis ''datter'', Sophie '''Hansdatter posthumt adlet Rosenstiern''' (1616-19), ble gift i 1663 med Henrik '''Müller''' (1609 Itzehoe-92), '''''rentemester adlet 1674!''''' Og ikke mindre viktig er dette, at Dorte KAAS var en ''datter'' av Claus '''Kaas ''til Sø (Nørre herred, Mors) og Villestrup''''' (og [~ 1610] Margrethe '''Prip Christensdatter ''til Øland'''''), hvis ''bror'', Mogens '''Kaas ''til Gudumlund etc.''''' (1576-1656), ''1624 riksråd, 1631-56 lensmann Nyborg'', ble gift i 1606 med Sidsel '''Jørgensdatter Friis av Haraldskær''' (1588-1646), hvis ''sønn'', Erik '''Kaas ''til Restrup og Bremersvold''''' (1611-69), ble gift ''1. gang'' i 1642 i Nyborg med Susanne '''Sparre Jensdatter ''til Sparresholm og Egede (Faxe h.)''''', hvis ''datter'', Sidsel '''Kaas''' (1645-66), ble gift i 1662 med Vincentz Joachim '''v. Hahn ''til Hjortespring''''' (1632 Hinrichshagen-80 Kbh.) (~ 1674 Ida Hedevig '''Rumohr''' [+ 1681])'''!'''  Og at Erik KAAS ble gift ''2. gang'' i 1652 med Beate '''Frederiksdatter Reedtz''', hvis ''datter'', Else '''Kaas''' (+ 1729), ble gift før 1694 med Franz Wilhelm '''v. Fölckersahm ''til Evje''''' (1649-1713)<ref> Se ''stamtavle V'' med Franz Wilhelm '''v. Fölckersahm''' på s. 262 i '''«Gen. Handbuch der balt. Ritterschaft»''' https://www.digitale-sammlungen.de/en/view/bsb00000602?page=262 </ref> (~ 1° Edel Sybille Marie '''v. Marschalck''' [1663-94])'''! •••#NB 2:''' Enda et viktig ekteskap kan trekkes frem her, nemlig at ''SØSKENFLOKKEN LUTH/WALTER(S)'' (''barna'' til Jacob '''Luth''' [ca 1632-1702], ''kgl. fogd på Ro'', og ''2. hustru'' (~ ca. 1672) Anna '''Christensdatter''', også besto av Dorte '''Jacobsdatter Walter''' (ca. 1678 Helgeland-1760), som i 1707 ble gift med Morten '''Lerche''' (Trondheim ca. 1669-1738 Bragernes), en ''sønn'' av Lars MORTENSEN LERCHE (mor: Maren '''Eilertsdatter [[Schøller]]!''') og Maren (Malene) '''Johannesdatter Mechlenburg''', en '''''faster'' til '''[[Tordenskiold]]s''' ''mor!''''' Dessuten hadde Jacob LUTH (hvis ''mor'' altså var ''rentemester'' Heinrich MÜLLERS ''søster'' Magdalene '''Müller''') i sitt ''1. ekteskap'' med Gunhild '''Eskesdatter''' en ''datter'', Edel Malene '''Jacobsdatter Walter''' (Hole 1663-gården Hafnor i Hole 1720), som ble gift med Torkild '''Olsen Hafnor''' (også kalt HØNEN) (1659 Hønen, Norderhov-1722), ''lensmann i Norderhov'', hvis ''datter'', Maria '''Walter''' (Hole 1702-68 på gården Rød i Strømsgodset ved Drammen), ble gift i Cha. i 1723 med Johan Fredrik '''Clausen (Clasen)''' (Sønderborg 1697-1775 Rød), ''organist og cantor, sønn'' av Johan '''Clausen''' (1674-14. mars 1755 Sønderborg, Als)<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Classen/6000000019751306245 </ref> og Margrethe Cathrine '''Sachmann''' (1671 Sønderborg-1719) og altså en ''bror'' av Nicolai '''Clausen''' (1699-1767 Kongsberg), ''organist'', som i ekteskap med Anne Cathrine '''Olsdatter Falchenberg''' ble far til Magdalene Marie '''Classen''' (1760-1838), som ble gift med Hans '''Smith''', ''eier av'' '''[[Frolands jernverk]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Froland_verk </ref>, hvis ''sønn'', Hans '''Smith''' (1784-1850), ''skipsfører, losoldermann'', ble gift i 1813 med Anne Margrethe '''Fürst''' (1783-1868) (''farmor:'' Dorthe '''Isaksdatter Falck!'''), hvis ''sønn'', Christopher '''Fürst Smith''' (1815-), ''skipsfører'', ble gift i 1841 med Nancy Christine '''Jensen''' (Rævesand, Arendal 1821-), hvis ''sønn, trelasthandler i Paris'' Christopher '''Smith''', i ekteskap med Mélanie Berthe '''Carroy''' ble ''far'' til Christopher '''Fürst Smith''' ''i Nortraship i Stockholm, senere i London etc.'') ('''~ Husted Wittrup''') (se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''), og til Lala '''Smith ~''' 1909 i Paris med ''sendemannen i Berlin'' Arne '''Scheel!''' Og ovennevnte ''organist og cantor'' CLAUSEN ble i sitt ekteskap med Maria '''Walter''' ''far'' til Peter '''Hersleb Classen''' (1738-1825), ''geheimekonferanseråd'', som i 1763 ble gift med Marie Justine '''Fabritius''' (1738-1816), ''kusine'' av Pouline '''Fabritius de Tengnagel ''til Høgholm''''' (1738-1819)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Fabritius_de_Tengnagel </ref>, som i 1756 ble gift med Johann Frederik '''Sehested''' ''til [[Tose]] i Smålenene og Høgholm'' (1725-85), ''gen.ltn.'' (mor: ovennevnte F. A. '''Heusner!'''), og ''SØSTER'' av Charlotte '''Fabritius''', som i ekteskap med Peter '''de Hemert''' (mor: Petronelle Elisabeth '''Behagen!''') ble mor til bl.a. Mariane '''van (de) Hemert''' (1765-1815), som i 1784 ble gift med Just Conrad '''Rømeling''' ''til Friedrichshof ved Meinsdorff, sønn'' av ''admiral, statsminister'' H. H. RØMELING og Edele Dorothea '''de Scheel''': se [[Scheel (utdypende artikkel)]], selve ''stamtavlen!'' '''[[Og avslutningsvis: ''Begge'' disse 2 her anførte NB’er bør ''sammenholdes nøye'' med]] [[Irgens (utdypende artikkel)]] [[''innledningsvis:'']] om Magdalene MÜLLERS ''bror'' Heinrich Müllers ''oppragelse og undervisning på BREITENBURG sammen med'' den unge grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.)<ref> Se om grev Christian '''Rantzau''' - ''som ung oppdratt/undervist på Breitenburg sammen med'' de to Itzehoe-guttene Heinrich '''Müller''' og Joachim '''Jürgens''' - hér: http://runeberg.org/dbl/13/0408.html </ref> [[og Joachim Jürgens (senere IRGENS)!]]''' Dessuten kan det her vises til ''litteraturlisten'' nedenfor under (kommer; - men se inntil videre s. 255 hér: <ref>
[https://www.jstor.org/stable/pdf/community.32966045.pdf?refreqid=excelsior%3Af82e0e7bfdaeb337565c837eda61ef2e&ab_segments=&origin=&initiator=&acceptTC=1 https://www.jstor.org/stable/pdf/community.32966045.pdf]</ref> (en dessverre NÅ ''FJERNET NETTSIDE'' [oppdaget den 11. sept. 2024]). Wentzel ROTKIRCH ''til Krogsgsgaard'' (1597 Jaśkowice, Opole, Polen-1655 Antvorskov) var nemlig en ''bror'' av den ''3 ganger gifte'' Hans '''v. Rotkirch''' (+ 1654), ''oberstløytnant'', som i sitt ''3. ekteskap'' med Margaretha '''Oxehufvud''', ''levde som '''enke''' i 1655'', fikk sønnen Carl '''v. Rotkirch''' (1647-1701), ''kaptein i hollandsk tjeneste'', som ble gift i '''Utrecht''' den 4. juni 1676 med Maria Elisabeth '''Schéer''' (1660-1720), datter av Benedict Hierobald v. SCHÉER, ''oberst og '''kommandant i Mastricht''', senere generalmajor i dansk tjeneste'', og Barbara Christina '''v. Reisenstein'''. Og hertil kommer en ''ikke fjern forbindelse'' til Johann '''v. Spreckelsen''' (begr. i Reval 8. feb. 1640, hvis ''hustru'', Beata '''Derenthal''', var en ''søster'' av bl.a. Anna '''Derenthal''', som ble gift med Bernhard '''v. Rosenbach''' (begr. 28. mai 1661)<ref> https://www.geni.com/people/Bernhard-zur-Bech-nob-Rosenbäck-von-Rosenbach/6000000008913323622 </ref>, '''''1653 borgermester i Reval''''', og ''rittmester'' Hans '''Derenthal''', som var gift med Margaretha Elisabeth '''Wachtmeister''' (begr. 17. feb. 1667), datter av ''oberst'' Claes Hansson WACHTMEISTER ''til Aunack'' (1585 Koivisto-1631 Reval)<ref> Claes '''Hansson Wachtmeister''', hvis ''mor'' var Beata '''Eriksdotter Stålarm''', hvis ''hustru'' var Elisabet '''Tönnesdotter Wrangel''' og hvis ''svigersønn'' var ''rittmester'' Hans '''Derenthal''': se https://www.geni.com/people/Col-Claes-Wachtmeister-to-Aunack/6000000011470292444 </ref> (mor: Beata '''Eriksdotter Stålarm'''<ref>Se ''tabell 4'' hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stålarm_nr_32 </ref>, som også ~ Claes '''v. Vietinghoff''', ''ltn.'') og Elisabeth '''Tönnesdotter Wrangel''' (1590 Stockholm-1666 Reval)'''!''' '''[[''Søskenflokken DERENTHALS foreldre'']]''' var Johann '''Derenthal''' (1574 '''Minden'''-1630 Reval), ''jurist, 1606 byen Revals syndicus og 1608 samme bys borgermester'', og Anna '''[[Dobbin]]''' (1568 Rostock-1637 Reval)'''!''' <ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Derenthall_(Adelsgeschlecht) </ref> Se også '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' (og - ikke minst! - ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bock:1896]]''') - for Anna DERENTHAL født DOBBINS ''foreldre'' var Steffen '''Dobbin''' (1541 Rostock-1603 sst.)<ref> https://www.geni.com/people/Steffen-Dobbin/6000000010763912613 </ref> og ''1. hustru'' Anna '''Gerdes''' (1552 Rostock-1627), datter av ''borgermester'' Thomas GERDES; og denne Steffen DOBBIN ble ''2. gang'' gift med Ilsebe '''Woltersdorff''' (1563-1627), som selv ble gift ''2. gang'' med ''dr.'' Friedrich '''Corfey''' (1540-etter ca. 1606)'''!''' Se derfor ''også'' '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' under '''«Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg)»''', som ble gift i 1665 med Nicolaus '''Brügmann ''til Ulriksholm og Østergård''''' (1632–1682)'''!''' Og se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Thaulow:1825''', det '''5. NB''' (se også ''hovedteksten'' og det '''1. NB''')'''!''' Dessuten hadde Thomas GERDES og hustru Anna BOLDEWAN ''også'' en datter Ilsabe '''Gerdes''', som ble gift med Heinrich '''[[v. der Lippe]]''' (1554-), sønn av Bernhard v. der LIPPE , «Rat und Kanzler der Grafen zur Lippe» (og [~ 1548] Agnes '''Sander'''), hvis ''søster'', Agnes '''v. der Lippe''' (o. 1560-), ble gift o. 1681 med Dietrich '''[[Cothmann]]''', og hvis ''bror'', Christoph '''v. der Lippe''' (+ 1598), ''stiftsamtmann'', ble gift med Catharine '''[[Cothmann]]''': se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]!'''
********* Gunde Lange til Søfde (Søvde i Skåne) (+ 10. april 1647 <ref>https://nbl.snl.no/Gunde_Lange</ref>, men ogå med mange eiendommer i Norge, '''''skrev seg fra 1636 til Fritsø''''' (se '''Berg:1913''', s. 154) - og for hvem '''[[Anders Madsen (1609–1670)]]''' ('''''slekten de Tonsbergs stamfar''''') '''''ble fullmektig i 1626'''''; gift i 1598 i Kbh. med Anne '''Hansdatter Basse (nye) ''til Skram og Fos''''' (1578 Bergenshus-1633 Risør)<ref> Hans '''Pedersen Basse (nye''') og Margrethe '''Nielsdatter Dresselbergs''' ''etterkommere:'' se https://finnholbek.dk/descendvert.php?personID=I41592%20&tree=2&&generations=6 </ref>'''!''' Hun var en ''datter'' av '''[[Hans Pederssøn Litle]] eller Basse (nye) ''til [[Sem (Øvre Eiker)]] og Fos ([[Fossesholmgodset]])''''' (+ 1602) (og Else '''Mogensdatter Gyldenstierne'''), '''''fra 1592 Norges rikes kansler''''', en ''sønn'' av Peder HANSEN BASSE (og Ingeborg '''Nielsdatter Gyldenløve av Norge!'''), hvis ''bror'', Niels '''Hansen Basse (nye)''' (+ før 1535), ble gift med Sidsel '''Knudsdatter ''til Jonstrup''''' (+ etter 1535) (''våpen:'' '''3 sjøblader'''), hvis ''datter'', Inger '''Jørgensdatter Basse (nye)''' (+ før 1621), ble gift etter 1566 med '''[[Oluf Kalips]] ''til Kjølberg og Thorsø''''' (+ 1592), '''''Norges rikes kansler''''' (~ 1° med Birgitte '''Iversdatter Baden''' [1536-66]), hvis '''''halvsøster''''', Anne '''Pedersdatter Kalips''' (1543-ca. 1641 Oslo)<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Kalips/6000000009666513472 </ref>, ble gift med Anders '''Bentsson Dall''', ''bisp i Oslo'', og med Svein/Svend '''Nilsson''' (ca. 1540-93 Oslo), hvis ''datter'', Eline '''Svendsdatter''' (ca. 1583 Stavanger-1640 Nes på Romerike), ble gift med ''rektor på Katedralskolen i Oslo og sogneprest til Nes'' Povel '''Christensen Trane ([[Thrane]])''' (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes): se nærværende ''stamtavle'' her høyt ovenfor under '''«Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) ''til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup sogn innløste''»''' osv., det '''1. og 2. NB!''' Og se ''MAANESKIOLD-genealogi'' i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Scheel:1963!''' (At ''sønnedatteren'' Elisabeth '''Trane''' [1650-1713] ble gift med ''generaltollforvalter og skipsreder etc.'' '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]''' med store eierinteresser i nettopp '''FOSSESHOLMGODSET''', finner nok mye av sin forklaring i ''denne genealogi!'') Og hvis ''datter'', Sidsel '''Jørgensdatter Basse (nye) ''til Jonstrup''''', ble gift med Claus '''Jacobsen Mylting ''til Gammelbygaard''''' (+ etter 1610), hvis ''datter'', Karen '''Clausdatter Mylting''' (+ før 1647), ble gift med Sten '''Willumsen Rosenvinge''' (+ før 1647) (mor: Bente '''Mostsdatter Gere [af Jordbjerg]''' [+ 16. april 1585 i Malmø]), hvis '''''halvsøster''''', Karen '''Willumsdatter (Rosenvinge)''' (1599-1633) (mor: ''bispedatteren av Lund'' Karen '''Nielsdatter Hvid'''<ref> https://www.geni.com/people/Karen-Hvid/6000000022847052873 </ref>), ble gift med Peder '''Rasmussen Lange''' (+ 25. april 1646), '''''1625 prest i Sct. Olai i Helsingør'''<ref> https://wiberg-net.dk/420-22-Hels.Olai.htm</ref>:'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hostrup-Schultz:1906''', det '''1. og 4. NB!''' 
********** Nils Lange  (o. 1600-vinteren 1652-53: ifølge ''Finn Holbek'' Niels '''Lange ''til Fritsø''''' ~ ''admiralsdatteren'' Margreta (Mette) '''Ovesdatter Giedde'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41595&tree=2 </ref> var han dog født ca. '''1609''' og + etter 13. nov. 1652) til Fritsø, ''lensmann i Brunla 1643-52 etc.''; gift i1643 på Landskrona slott med Margreta/Mette '''Ovesdatter Gjedde (Giedde)''', datter av ''riksadmiral'' Ove GJEDDE (GIEDDE) (etter 1622-4. mars 1656)<ref> Se Ove '''Gedde''' og Dorthe '''Urnes''' ''ETTERKOMMERE'' - og et godt utvalg '''''illustrasjoner''''' hér: http://ove-gedde.blogspot.com/2013/05/ove-geddes-dorthe-urnes-children.html?m=1 </ref> (mor: Dorthe '''Knudsdatter Urne'''), «som hadde været lensherre i Brunla 1622–37 og da opprettet Gloppe eller Halsen hovedgaard i Tjølling. Margreta fik denne gaard (med undergods i Tjølling og Sandeherred) i medgift, saa den gik over i Nils Langes gods. / Fritsø hovedgaard blev i 1640-aarene midtpunktet i en vældig godssamlung i Brunla len. Nils Lange hadde fire hovedgaarder, Fritsø, Brunla, Melau og Halsen, hver med stort undergods, og han kjøpte stadig nye gaarder, enkeltvis av bøndene, flokkevis av kronen. / … Nils Lange levde i intim omgang med Norges mægtige statholder dengang, Hannibal Sehested, som drev det til at skrape sammen på én haand 1/16 av hele landets jord, og Lange har forsét sig paa dette farlige forbillede. Sehested kom da ogsaa til at dra Lange med sig i sit fald ['''Berg:1913''', s. 155].» Og '''Berg:1913''', s. 158: «Ulrik Fredrik Gyldenløve<ref>https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve</ref> betalte • 2 7 • 4 5 0 • daler for Lange-godset. Som bekjendt blev det grundstammen i det grevskap som hans halvbror kong Kristian 5 oprettet for ham  1 6 7 1.»
******** Av II: Magdalene «Christensdatter» Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz '''Godskesen v. Ahlefeldt''' (+ 1558 Kiel), hvis ''far'' var en ''fetter'' av Poul (Povl) '''v. Ahlefeldt''' ''til Oregård'' (+ 1546). 
********* Godske v. Ahlefeldt  til Gosefeld(t) ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39120&tree=2 </ref>. Gift med Elisabeth '''v. Wenckstern av Lenzerwisch''', hvor født ca. 1580. (I de to følgende generasjoner er det «plutselig» ikke interessant for ''Finn '''Holbek''''' å forholde seg til til ''Ahlefeldt-genealog og Danmarks Adels Aarbogs mann'' L. '''Bobé''':)
********** Hedwig v. Ahlefeldt av huset Gosefeldt i Holstein, levde 1646 '''~''' Moritz '''v. Gersdorff ''til Repshof''''' (+ før 1639)<ref> Hedwig '''v. Ahlefeldt av huset Gosefeldt ~''' Moritz '''v. Gersdorff ''til Repshof:''''' se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39200&tree=2 </ref>, '''''hoffmester hos abbedissen i Itzehoe, prinsesse Marie (Maria) av Slesvig-Holstein-Sønderborg!'''''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maria_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg </ref> Han var en ''sønn'' av Georg GERSDORFF (mor: Magdalena '''v. Raedern ''til Podewitz'''''), '''''svensk stattholder på slottet Tolsborg i Estland 1602-17''''', og Dorothea '''Maydell''', datter av ''admiral'' Tönnes MAYDELL og Catharina '''v. Schneideck/Schneider<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-von-Maydell/6000000007372447249 </ref>, '''''dronning Maria Eleonoras<ref> Dronning Maria Eleonora '''av Sverige''': se denne ''interessante kortbiografi:'' https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/9106 </ref> hoffmesterinne!''''' •••# NB:''' ''Abbedissens yndlingsbror'' Philip (1584 Sønderborg slott-27.9.1663 Glücsborg)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Philip </ref>, hertug '''av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg''', ''hadde den lærde Albrecht '''v. Eitzen'''<ref> Albrecht '''v. Eitzen''', ''borgermester i Hamburg:'' se https://www.deutsche-biographie.de/sfz12954.html </ref> - '''''prins Philip''', den senere hertug av S.-H.-Sønderborg-Glücksborgs '''lærer og senere borgermester i Hamburg''''' - før han studerte i Tyskland, hvor han 1599 ble immatrikulert ved universitetet i Tübingen og 1602 i Rostock - og i '''1603 i Padova!'''''
*********** Georg v. Gersdorff til Repshof (28. okt. 1628-begr. Karusen 12. juli 1709), ''svensk løytnant'' '''~''' Helena '''v. Tiesenhausen''' av huset Karrol, datter av Rötger v. TIESENHAUSEN ''til Karrol og Erküll'' og Magdalena '''v. Wrangell''' av huset Kau'''!'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F322251&tree=1 </ref>
********** Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76)<ref>https://www.geni.com/people/Sophie-von-Ahlefeldt/6000000001504940988</ref>, ''hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg''<ref> https://www.geni.com/people/Eleonora-Sophie-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Fürstin-zu-Anhalt-Bernburg/6000000007209199683 </ref>. Gift i 1635 med Karl (Carl) '''v. der Trautenburg gen. Beyer''' (var + 1640)<ref> https://www.geni.com/people/Karl-von-Trautenburg-Herr-zu-Hornhausen-und-Ottleben/6000000024654735035 </ref>, ''herre til Hornhausen og Ottleben'' (mor: Cath. '''v. Borstel'''), '''''stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_I._(Anhalt-Bernburg) </ref>. Eller mere sannsynlig - da ''stallmesteren'' døde i '''1640''' og hertug Christian I '''av Anhalt-Berneburg''' døde i '''1630''' - så var det for ''hertugens sønn'', '''Christian II ''1630 hertug'' av Anhalt-Berneburg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_II._(Anhalt-Bernburg)#Leben </ref>, at Karl '''v. der Trautenburg kalt Beyer''' ''var '''stallmester'''''. Ikke minst ''OGSÅ'' fordi denne Christian II var gift med en prinsesse '''av Plön!''' (Her kan også nevnes faren til Christian I, Joachim Ernst '''av Anhalt''' [1536-86]<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Ernst_af_Anhalt_(1536-1586) </ref>, hvis siste overlevende bror, Bernhard 7,  døde i 1570. ''Derved ble Joachim Ernst '''enehersker over alle de anhaltske landene''', som dermed ble forent for første gang siden deres arvedeling i 1252.'' Joachim Ernst gjorde så '''Dessau''' til sin residensby og sentrum for sin regjering. - Og disse anhaltske fyrster - altså '''Joachim Ernst og Christian I''' - kan gjenfinnes blandt Dorothea Christine v. AICHELBERGS ''EKTEMANNS''<ref> Dorothea Christine v. AICHELBERGS egne - og hennes '''''EKTEMANNS ANER''':'' se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frederick_Charles,_Duke_of_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön#Ancestry </ref> '''''aner!''''') ''Slekten v. Trautenburg gen. Beyers '''våpen''':'' «Sie führten als Wappen im blauen Felde einen aus einem Busche nach Rechts springenden weißen Hund und auf dem Helme 5 weiße Straußfedern.»<ref> '''''VÅPENBESKRIVELSE v. Trautenburg gen. Beyer:''''' se https://www.geni.com/people/Dietrich-von-Trautenburg-gennant-Beyer/6000000178146121855 </ref> Altså ''ikke'' å forveksle med den fra '''Oberpfalz''' stammende ''slekt '''Trautenberg''''', som førte et ''annet våpen''<ref> 
''VÅPEN '''Trautenberg''' (fra '''Oberpfalz'''):'' se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) </ref>.
*********** Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), ''hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg'' (+ 1723)<ref> https://www.geni.com/people/Elisabeth-Charlotte-von-Anhalt-Harzgerod-Herzogin-zu-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön/6000000011025848482 </ref>. Gift med Johann Frantz '''v. Aichelberg''' (1629-1692), ''hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn'' av Christoffer (Christoph) v. AICHELBERG og Helene Maria '''v. Klencke''', datter av Ernst (ikke Ernst «Hieronymus»: se ''litteraturlisten'' under '''v.derHorst:1894''') v. KLENCKE ''til Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden'' og (~ 1601) Elisabeth '''v. Schele av Schelenburg''', datter av Caspar v. SCHELE (1525-1578), ''herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd'', og Adelheit '''v. Ripperda av Buxbergen'''. '''Brødrene Caspar v. Schele til Schelenburg (+ 1578) og Christoph v. Schele til Welvelde (1529-1608) [[ble gift med to søstre Ripperda, hvis oldemor, Ulske Ukena, var en søster av Uko Fockena, fra hvem hærføreren Tillys to svigerinner nedstammet: se litteraturlisten her nedenfor under Adelheim:1936, det 6. NB!]]''' (Se gjerne også både ''SNL'' '''«Johann Tserclaes von Tilly»'''<ref> https://snl.no/Johann_Tserclaes_von_Tilly </ref> og ''tysk Wikipedia'' '''«T’Serclaes»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/T’Serclaes </ref>.) Forøvrig er det av en viss interesse m.h.t. det ''oldenborgske kongehus'', at hertug Alexander '''av Holstein-Sonderburg''' i året 1605 kjøpte '''godset Beck («die Beeke»)''' i stiftet Minden av ''brødrene'' '''von Quernheim''' i forbindelse med sitt ''ekteskap av 26. nov. 1605'' og tok opphold dér i de følgende år, ja, at Anna '''v. Schele av Schelenburg''' - hvis ''mor'' var nettopp Adelheit '''v. Ripperda zu Buxbergen!''' - ble gift i 1588 med Egbert '''v. Quernheim''' (+ 1649), '''''arveherre til Beck<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(Löhne-Ulenburg) </ref> 1587''''' (som ble gift ''2. gang'' med Agnes '''v. Wehrdum'''): se nærmere om dette i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Jensen:1971!''' Se også relativt tidlig i ''artikkelen'' '''[[Løwencron (Piper)]]''', selve ''stamtavlen'''''[[!!]]''' Dessuten fikk disse v. SCHELE ''etterkommere i England'', bl.a. den nåværende kong '''Charles III’s ''hustru''', dronning'' Camilla<ref> https://www.thepeerage.com/p6962.htm#i69614 </ref> '''av England''': For Caspar v. SCHELE ''til Schelenburgs''  '''''yngre bror''''', Christoph '''v. Schele''' (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) (mor: Anna '''van Welvelde [Weleveld]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-van-Welvelde-Weleveld/6000000018441737577 </ref>), ''som arvet Welvede'', ble i sitt ekteskap med (baronesse Adelheit RIPPERDAS '''''søster''''') baronesse Judith Victoria '''v. Ripperda''' (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) ''far'' til Sweder '''v. Schele ''til Welveld''''' (1569-), som ble gift ''2. gang'' i 1613 med Anna '''v. Brawe''' (1582 Quakenbruck-) (mor: Else '''v. Schade!''') og '''''1. gang''''' i 1601 med Sophia Reiniera '''van Coeverden''' (+ ca. 1615) (mor: Johanna '''van Ittersum!'''), med hvilken ''sistnevnte, 1. hustru'' han bl.a. fikk ''datteren'' Agnes Reiniera '''v. Schele''' (1610-82), som ble gift med Johan '''van Lintelo'''<ref> Se https://www.geni.com/people/Johan-van-Lintelo-heer-van-de-Marsch/6000000018183424637 </ref>, ''herre «van de March» (Marsch)'', hvis ''datter'', Reinira Anna Gertruida '''van Lintelo''' (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald '''van Keppel''' (1630-85 Warnsveld, Zutphen), ''herre til Voorst'', ble ''mor'' til Arnold Joost '''van Keppel 1st Earl of Albemarle<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Earl_of_Albemarle </ref>''' (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana '''van der Duyn''' (1674 Haag-1741 sst.), hvis ''sønn'', Willem '''van Keppel 2nd Earl of Albermarle''' (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne '''Lennox''' (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), en ''datter'' av Charles LENNOX '''1st Duke of Richmond''' (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (en ''utenomekteskapelig sønn'' av kong Charles II '''STUART''' [1630-85]<ref> https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_II_of_England </ref> '''av England, Skottland og Irland''' - hvis ''mor'' var prinsesse Henrietta Maria '''av Frankrike'''<ref> Se https://www.geni.com/people/Charles-Lennox-1st-Duke-of-Richmond/6000000002529482322 </ref> - og ''elskerinnen'' Louise Renée '''de Penancoët de Kérouaille, Duchess of Portsmouth''' [1648-1734]<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Louise_de_Kérouaille,_Duchess_of_Portsmouth </ref>) og Anne '''Brudenell''' (1671-1722)'''!''' Se nærmere om dette i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936!''' Forøvrig delvis gjengitt her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Adelheim:1935''', det '''9. NB''' (men dette bør helst sees i sammenheng med det '''5. NB''' ''sst.'')'''[[!!]]''' (En ''søster'' av ovennevnte Johanna van ITTERSUM, Sophia '''van Ittersum''' [1540-13. sept. 1624 Zwolle], ble gift med Eusebius '''Bentinck''' [1540-84], ''heer van ter Velde'', hvis ''sønn'', Hendrik '''Bentinck van Schoonheten''' [1563-1639], i sitt ekteskap (~ ca. 1571] med Elsabe '''van Ittersum ''tot Gerner''''' [1567-1615] [mor: Anna '''van Westerholt''' {1519-}<ref> Se ''ITTERSUM/WESTERHOLT-genealogi hér:'' https://www.geni.com/people/Anna-van-Westerholt/6000000016914694914 </ref>: se ''WESTERHOLT-genealogi'' i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''v.derHorst:1894[[!!]]'''] ble '''''farfar''''' til Hans Willian '''Bentinck 1st Earl of Portland'''<ref> https://www.geni.com/people/Hans-William-Bentinck-1st-Earl-of-Portland/6000000003265080482 </ref> [mor: Anna '''van Bloemendaal''' {1622-85}], som ''også'' fikk ''etterslekt'' i det ''engelske kongehus'', slik det fremgår av den ''tyske Wikipedia-artikkel'' '''«Bentinck»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bentinck </ref>'''!''') - Og når den senere prinsesse '''av Plön''' på grunnlag av et ''velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke'' av ''L. Bobé'' sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» '''Schele''', er dette ikke riktig, men en lett ''forståelig forveksling'' med Elisabeth v. SCHELES ''bror'', Adam '''v. Schele ''til Schelenburg''''' (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina (Catharina Clara) '''von WULFEN''', ''arvedatter til Obernfeld'' (hvis ''våpen'' altså - helt korrekt - ''ikke'' finnes på den velholdte ''minnetavlen''. - Som et ''beklagelig eksempel'' på ''villedende «genealogi»'' kan følgende nesten helt ''nye nettside'' av 5. mars 2022, men allikevel bare med rett og slett ''vrøvl'', fungere<ref> https://www.geni.com/people/Adam-Schele-von-Schelenburg/6000000178145453902 </ref>'''!''' Og enda verre: ''Samme dag'' har ''samme nettsideforfatter J. '''Wied''''' skrevet om ''datteren'' Elisabeth '''Schele''' (i en snart omtalt ''stamtavle'' kalt - på gammeldags vis [og intet galt med dét] - «Elisabetha Scheelin von Scheelenburg») og dennes ''ektemann'' Ernst '''von Klencke zu Renckhausen'''<ref> https://www.geni.com/people/Ernst-von-Klencke-zu-Renckhausen/6000000178146159821 </ref>. '''Hér''' finnes dog vedlagt en overraskende ''lenke'' til den svært interessante ''KILDE/bok med '''stamtavler''''', som ''Wied'' forholder seg til, og det bemerkelsesverdige er da, at han jukser/''FEILSKRIVER navnene:'' for det første opplyser han ''ikke'' noe som helst om, at den ganske så velunderrettede ''tyske genealog'' Damian Hartard '''von und zu Hattstein''' (1676 i Hessen-1751)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Damian_Hartard_von_und_zu_Hattstein </ref>, som utga sitt hovedverk i ''3 bind i Fulda 1729/40'', anfører i en megetsigende parentes, at «Adam Scheel v. Scheelenburg» kanskje het CASPAR'''!''' '''[[Hvilket jo var mannens rette navn!]]''' Og for det andre står det klokkeklart i samme bok, at hans ''hustru'' het Adelheid '''v. RIPPERDA!''' (Hvordan det er ''mulig'' å ''feillese'' navnet som «Aippenda», er temmelig ''ubegripelig'', dessverre - og etterlater altså bare denne triste ettersmak, som kalles ''juks''.) Dessuten står det også med tydelig, lett lesbar, «gotisk» skrift (eller snarere ''frakturskrift''), at Ernst '''Klencke von Renckhausens ''mor''''' het Anna von HADEWICK, ikke «Hadewitz», ja, interessant nok ''også'', at hennes ''svigerforeldre'' var «Nicolaus von Klencke aus dem Stift Bremen» ('''[[!!]]''') og «Adelheid '''[[v. Freytag»!!]]''' Ja, endatil finnes det vedlagt en '''''annen interessant''' lenke'' på nevnte ''nettside'' - til Sweder SCHELES høyst informative ''KRONIKK''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/input_... </ref>, hvorfor det synes å måtte være opplagt, at denne ''Wied'', som selv er en ''slektning'' av de omtalte personer, vet mye mere, enn han selv PRESENTERER (tydelig!) på sine ''nettsider'', og atter: ''dessverre''. Dette tyder nok mest på, at hér er det noe som må skjules eller tilsløres for den hastige leser, som ikke tar seg bryet med å sjekke ut hva ''lenkene'' fører frem til av '''plutselig [[god informasjon!]]?''' - Ifølge ''tysk Wikipedia'' '''«Aichelburg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Aichelburg </ref> under avsnittet '''«Geschichte» ''nedstammet de v. Aichelbergs/v. Aichelburgs''''' fra Jörg '''[[Viertaler (vel: Vierthaler)]]''' (+ 1468), som det finnes mere ''presise opplysninger om'' i følgende interessante ''ANELISTE'' ved ''Hans Pawlik:'' '''«Ahneliste Friedrich Joachim Fhr. von Ankershofen»'''<ref> http://www.ankershofen.at/pdf/ahnenliste.pdf </ref> under [[''ane'' # 34016]], hvor det bl.a. opplyses, at han døde 1468/69 og '''[[''1458 var hoffskredder''!]]''' Og om ''sønnen'', Christof '''[[Vierthaler 1501 v. Aichelberg]]''' (omkr. 1561, uansett ''før'' 1469-7. sept. 1540), at han 20. okt. 1481 var borger av «St. Veit/Gl. (?!)», som den 3. sept. 1500 «in Augsburg [[vom ''röm. Kg.'' u. späteren ''K. Maximillian I'']]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_I._(HRR) </ref> [som hadde ''minst 14 utenomekteskapelige barn'''''!''']  mit dem in Gaital liegenden ‘unseren Schloß AICHELBURG…’» osv.: se dér, under '''[[''ane'' 17008 på s. 34]]''' og om dennes hustru Zäzilia '''Barbaresco''' (''ane'' # 17009), ''som 1500.IX.3 var hoffdame hos Bianca Maria '''[[Sforza]]''', keiserens 3. hustru'''''[[!!]]''' og ''mor'' til Georg og Friedrich '''v. Aichelburg''', sistenvnte oppført som '''[[''ane'' # 8504]]''' og '''[[myntmester i Joachimstal i Böhmen 1563!]]''' - Vel, tilbake til [[de Scheles på Schelenburg]]: En tilsynelatende plausibel forklaring på '''''Bobés''' sammenblanding'' kan være, at ''Bobé'' har forholdt seg til ''von und zu Hattsteins '''anetavle''''' av 1740? Se ''litteraturlisten'' her nedenfor under nettopp '''Hattstein:1740!''' Se forøvrig mere om denne ''arvedatter'' og hennes ''nærmeste familie'' i ''litteraturlisten'' her nedenfor under nevnte '''v.derHorst:1894!''' Hennes '''''moster''''', Anna '''v. Hadewig''', '''[[''Erbin zu Renkhausen'']]''', var ''mor'' til Ernst '''[[v. Klencke]]''', '''''som 1637 er nevnt som eier av Renkhausen''''', og som i sitt ekteskap av '''[[1. desember 1601]]''' (ifølge '''[[''SCHELE-KRONIKKEN'']]'''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=887&url_tabelle=tab_websegmente </ref>) med Elisabeth '''[[v. Schele av Schelenburg]]''' altså ble ''far'' til Helene Maria '''v. Klenke''' (+ 1634 Renkhausen), som ble gift med Chrph. '''v. Aichelberg''' - men også til ''to sønner:'' '''1)''' ''rittmesteren'' Ernst Hieronymus '''v. Klencke ''til Lübbeke - og 1651 (da må faren være død)/82 til Renkh(a)usen''''', som ble gift med Anna Catharina '''v. Kerpen''' (''farmor:'' Elisabeth '''v. Mudersbach!'''); og '''2)''' Heribert Balthasar '''v. Klencke''' (+ 1687), ''«Obervogt zu Cäppingen» (dvs. Göttingen?), geheimekrigsråd og oberst'', som ble gift ''1. gang'' med Anna Catharina '''von Kerpen''' og '''''2. gang''''' med Ida Marianne (Maria) '''v. Neuhoff''', hvis ''datter'' (skjønt: ''på '''nettet''''' er hun ofte nevnt som ''datter'' av - den ''antagelig '''barnløse''' storebror'' Ernst Hieronymus v. KLENCKE og dennes hustru Anna Catharina '''v. Kerpen'''), '''Sophie Charlotte von Klenke''', ble gift med Benjamin friherre '''v. Mentzingen'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mentzingen_(Adelsgeschlecht)</ref>, '''''overhoffmester i Württemberg''', som i 1705 kan dokumenteres som eier av '''«das Klenkesche Hofgut mit Renkhausen»!'''''  - At Adam v. SCHELES '''''søster''''' Elisabeth '''v. Schele''' var gift med Ernst '''v. Klencke''', kan ''også'' ha vært en medvirkende årsak til ''Bobés glipp'' eller «lille» ''feiltolkning'' av disse tett sammenvevede familieforhold<ref> '''[[NB:]] v. Hadewig:''' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hadewig_(Adelsgeschlecht) </ref> under det heraldiske arbeid med ''utlegningen av de forskjellige - og mange! - '''våpen''''' på '''''epitafiet i Notmark kirke'''''<ref> Se ''nettside'' «28 av 30» - hvor '''''Schele-våpenet''''' er plassert på '''Aichelbergs epitafium''' som det ''4. våpen'' på venstre side ovenfor dødningehodet nederst - hér: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Sjyll_2484-2513.pdf </ref>'''! •••#NB 1:''' MEN NÅ HADDE CHRISTOPH (CHRISTOFFER) v. AICHELBERG og HELENE MARIA v. KLENCKE ''TO SØNNER'', SOM KOM TIL HOLSTEIN, NEMLIG ''OGSÅ'' '''HENINRICH HANNIBAL v. AICHELBERG (+ 1678)''', '''''som i 1662 ble hertugelig hoffjegermester i Plön og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck''''', og han ble gift den 20. sept. 1669 med Augusta Eleonora '''von Kramm''', datter av Franz v. KRAMM (CRAMM), ''hertugelig plönsk stallmester'', og Catharina '''v. Bülow''', slik det fremgår av ''Axel Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?'''<ref> '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?''' se: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref> under '''NB 12A''', skjønt ''samme Scheel'' har glemt å innføre dette på sin ''håndskrevne oversikt'' '''«Reimers B6»''' (med ''illustrasjon:'' en gjengivelse av et ''utsnitt'' av artikkelen), og hvor Hedevig Augustine '''v. Aichelberg''' feilaktig er blitt oppført som en ''søster'' av Dorothea Christina istedenfor en KUSINE, hvorfor det egentlig bare er bra at disse etter hvert ''eldre oversiktene'' - eller kladdene! - nå er forsvunnet i forbindelse med ''nettstedplattformen '''One.coms''''' SANERING av ''samme plattforms '''utdaterte billedavdeling''''' for noen år siden! Og visstnok hadde den éne ''broren'', Joh. Frantz '''v. Aichelberg''', bare ''ett barn, nemlig '''datteren''''' Dorothea Christina '''v. Aichelberg''', ''den senere danske prinsesse'', mens ''broren'', Heinrich Hannibal '''v. Aichelberg''', med sin ''hustru'' Augusta Eleonora '''v. Kramm ''' '''[[(]]'''en ''datter'' av Frantz II v. CRAM ''til Volkersheim'' [1610-18. okt. 1661]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Cramm </ref>, ''hertugelig plönsk stallmester'', og Catharina '''v. Bülow''' [datter av Christoph v. BÜLOW {mor: Catharina '''v. Welzien''', datter av Christoph v. WELZIEN og Magd. '''v. der Osten!'''} og Eva '''«v. Deßien»''' (vel = '''Dessin''')<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dessin_(Adelsgeschlecht) </ref>, datter av Luder v. DEẞIEN og Ursula '''v. Preen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Preen_(Adelsgeschlecht) </ref>] og altså en ''søster'' av bl.a. Agnes Hedwig '''v. Cram''' [+ 1703 Plön], som ble gift med Bendix '''«v. Kunigham»''' fra Skottland [+ 23. sept. 1702 Plön], '''''hertugelig plönsk geheimeråd''', sønn'' av Adam CUNNINGHAM ''friherre av Kullulan'' [+ 4. okt. 1636 Wittstock, Brandenburg, og Øllegaard '''v. Ahlefeldt''' [etter 1595-], datter av Thomas v. AHLEFELDT ''til Himmelmark'' [+ 1614]<ref> Thomas '''v. Ahlefeldt '' til Himmelmarks familie:''''' https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F15431&tree=2 </ref> [~ 1602 Margrethe '''v. Buchwald''' {+ etter 1635}] og ''1. hustru'' [~ ca. 1595] Dorothea '''Sested''' [+ 1600]'''[[)]]''', fikk ''1 sønn'', Adolf, og ''4 døtre<ref>[https://books.google.no/books?id=LaoSAAAAYAAJ&pg=PA408&lpg=PA408&dq=HEINRICH+HANNIBAL+v.+AICHELBERG+(%2B+1678)&source=bl&ots=Ti9dikR4aj&sig=ACfU3U1rfMGuDOrAymDqEZXcKatEB51LTw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjk2dmkv6mBAxULSPEDHQqTBuM4ChDoAXoECAYQAg#v=onepage&q=HEINRICH%20HANNIBAL%20v.%20AICHELBERG%20(%2B%201678)&f=false https://books.google.no/]</ref>'''!''''' Og av ''døtrene'' oppføres her nedenfor '''''2, som begge giftet seg''''', og som her er merket med '''A:''' foran navnet'''!''' Og '''[[•••#NB 2:]]''' Når ''Philipp E. Kafka'' på sin ''GENi-nettside av 22. nov. 2022''<ref> https://www.geni.com/people/Maria-Sophia-von-Amelunxen/6000000083081043454 </ref> anfører Maria Sophia '''v. Schele''' som gift med Heinrich '''v. Amelunxen''' (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Adelheim:1935]]''', det '''[[5. NB]]'''), er dette i overensstemmelse med ''FAHNES stamtavle'', som anfører «Sophie, 1595, h. Henr. v. Amelunxen zu Gesmold, 1565.» Men ''Fahne'' oppfører dog ''alle'' Caspar v. SCHELE og Adelheid v. RIPPERDAS '''''11''' ('''!''') barn''<ref> ''FAHNES '''Schele-stamtavle''':'' https://books.google.no/books?id=Q4hMAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA348#v=onepage&q&f=true </ref>, hvorav 2) Anna '''v. Schele ~''' 1589 Egbert '''v. Quernheim'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Quernheim_(Adelsgeschlecht) </ref>; 3) Judith '''v. Schele ~''' Rabo '''v. Uffelen'''; 4) nevnte Sophie ~ AMELUNXEN; 5) Adam '''v. Schele ''zu Schelenburg''''' (1568-1653) ~ Catharina '''v. Wulfen, ''Erbtochter zu Obernfeld''''', «Tr. Stats Balthasar und Hedwig '''von Hadewig<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hadewig_(Adelsgeschlecht) </ref> zu Obernfeld'''»; 6) Sweder '''v. Schele, ''Domherr zu Minden''''' (1569-1615); 7) Helene '''v. Schele''', ''Stiftsd. zu Schildesche<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schildesche </ref>''; 8) Benedicta '''v. Schele ~''' Arnold '''v. Steding'''; og 11) Elisabeth '''v. Schele ~''' 1601 Ernst '''«von Klencke zu Renckhausen»''' (hvis ''datter'' Helene Maria '''v. Klencke ~''' Christoffer '''v. Aichelberg''', hvis ''sønn'' Johann Frantz '''v. Aichelberg''' [1629-92] ~ Anna Sophia '''v. der Trautenburg gen. Beyer''' [1637-94], hvis ''datter'' var '''B:''')
************ '''A:''' Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm '''v. Schleppegrell''', hvis '''''brorsønnesønn''''' Otto Heinrich '''[[v. Schleppegrell]]''' (1729-1808) ~ 1° i 1757 med Anne Sophie '''[[KRAG]]''' (1707-89), datter av '''[[Arent Krag]]''' og K.E. '''Tønsberg''': se både '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' og '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]'''. 
************ '''A:''' Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-; men: p.g.a. ''foreldrenes ekteskap'' den 20. sept. 1669, er det vel mere sannsynlig, at hun ble født omkring 1670? Og giftet seg svært ung'''!''') '''~''' 4. sept. 1684 i Nordborg kirke<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nordborg_Kirke </ref> med Frederik Diderik '''Høcken''' (var 1693 +): se ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''''DAA'':1950'''<ref> Se dog også '''''Danmarks Adels Aarbog''''' (dessverre ikke av 1950, men den foreldete årgang) av '''1898''', ''stamtavlen'' '''«Höcken»''', på '''s. 241''' (= nettside «280 av 605») hér: https://slaegtsbibliotek.dk/922900.pdf - og se dessuten ''denne stamtavle '''«Høcken»''':'' https://freepages.rootsweb.com/~corpusnobiliorum/genealogy/hocken.html'''!'''</ref> (altså '''''Danmarks Adels Aarbog''', stamtavlen'' '''«Höcken»''' av 1950) på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»''', det '''8.-11. NB'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!'''
************ '''B:''' Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld)<ref> Dorothea Christine '''v. Aichelberg''' (1674-1762), '''''1722 anerkjent som dansk prinsesse''':'' se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg </ref>, '''''1722 anerkjent som dansk prinsesse'''''. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug '''av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön''' (1674-1706)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Karl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn-Nordborg ; se også: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Oldenburg '''[[!!]]'''</ref>, ''brandenburg-prøyssisk generalmajor, hvis hustru og barn ble kalt '''v. Carlstein'''''. ('''Ifølge ''Bobé'' var Hedevig Augustine [~ v. Schleppegrell], Augusta Eleonore [~ 1684 Høcken] og Dorothea Christine [~ hertugen av S.-H.-S.-PLÖN kalt v. Karlstein] dog ''SØSTRE'', altså ''alle døtre'' av Johan Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trautenburg gen. Beyer!''' Men se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[v.derHorst:1894, det 3. NB!]]''') Den ''hemmelige vielse'' fant sted hjemme hos den ''tidligere amtmann i Umstadt'', Carl Wilhelm '''von Curti''', som var gift (~ 1691 på '''Burg Hermannstein'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Hermannstein </ref>) med Anna Helena '''v. Schenck zu Schweinsberg!''' (Hennes ''røde lakksegl av 1699 med våpen'' kan sees i ''tysk Wikipedia'' '''«Curti-Schloss»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Curti-Schloss%20 </ref>. Se også en flott ''heraldisk nettside'' om bl.a. disse ''ekteskap'' ved ''Bernhard Peter:''  '''«Galerie: Photos schöner alter Wappen Nr. 2460 Groß-Umstadt (Landkreis Darmstadt-Dieburg) ehem. Curti-Schloß (Max-Planck-Gymnasium)»'''<ref> Se ''Bernhard Peter:''  '''«Galerie: Photos schöner alter Wappen Nr. 2460 Groß-Umstadt (Landkreis Darmstadt-Dieburg) ehem. Curti-Schloß (Max-Planck-Gymnasium)»''' hér: http://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/aktuell/galerien3/galerie2460.htm  </ref>'''[[!!]]''' Her fremgår det: at Peter '''Fabricius gen. Gressenich''' og Anna '''Hoeft''' ihvertfall hadde ''to døtre'' [ved siden av ''sønnen'' Otto Friedrich '''Fabricius gen. Gressenich''', ''som ble fransk råd i Paris''], nemlig '''A]''' ''moren'' til ''amtmannen'' Carl Wilhelm von CURTI, Katharina '''Fabricius genannt von Gressenich''' [5. mars 1625-6. okt. 1659], som ble gift den 8. nov. 1649 i Mühlheim ved Köln med Wilhelm '''Curtius (Curti)''' [1599-1678], som ble gift ''2. gang'' den 27. april 1676 i Frankfurt am Main med Anna Sibylla '''von Stalburg''' [1636-1710], datter av ''kjøpmannen'' Hieronymus v. STAL[L]BURG og [~ 1618] Veronica '''Keller''' [ifølge ''Weltzien''; evt. '''Kellner'''] samt  ''enke'' etter [~ 1663] '''''enkemannen''''' Johann Martin '''du Fay''' [10. mai 1632-22. mai 1674]<ref> Johann Martin '''du Fay''': se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/8611 </ref> - som nemlig hadde vært gift ''1. gang'' med nettopp den ''andre datteren'' '''B]''' Helena '''Fabricius gen. Gressenich''', som altså var en ''SØSTER'' av '''Curtius’ ''1. hustru!''''' Og denne fru Katharina '''v. Curtius født v. Fabricius genannt von Gressenich''' ble, «nach dem Ableben von Wilhelm von Curti» [av ''genealogen v. Weltzien'' kalt «Wilhelm Ritter Curtius…Sehr vermögend, Reichs-Schultheiss-Familie»], gift ''2. gang'' den 27. jan. 1681 i Frankfurt am Main med Friedrich Wilhelm '''von Eickstedt''' [1655-1701]: se ''litteraturlisten'' her nedenfor under både '''Molbech:1840''', det '''7. NB''', og '''Weltzien:1989[[!!]]''') - ''Vielsen'' ble foretatt av Johan Jacob '''Müller''', «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg», og ''vitner'' var ''amtmannen og dennes frue'' «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»'''!''' ('''«Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache»''' utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.) '''[[•••#NB 1:]]''' Den hemmelige vielse fant altså sted ''hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt'', Carl Wilhelm '''von Curti =''' Charles William '''Curtius 2nd baronet Curtius of Sweden''' (1654-1733) (se ''engelsk Wikipedia'' '''«Curtius baronets»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Curtius_baronets </ref>), hvis ''mor'' var Katharina '''v. Gressenich''' (1625-59 barselseng)<ref> https://www.geni.com/people/Freiin-Katharina-von-Curti/6000000022177059070 </ref> og som var gift med Anna Helena '''v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG''': se atter ''tysk Wikipedia'' '''«Curti-Schloss»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Curti-Schloss </ref>'''!''' Herfra kan denne gangen siteres: «Am 20. Februar 1702 fand im Schloss die nicht ebenbürtige und daher heimliche Hochzeit zwischen Christian Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön-Norburg und Dorothea Christina von Aichelberg statt. Trauzeugen waren neben dem kurpfälzer reformierten Inspektor zu Umstadt und Otzberg Johann Jacob Müller die Hauseigner Carl-Wilhelm von Curti und seine Frau Anna Helena von Curti geborene Schenck zu Schweinsberg». '''[[•••#NB 2:]]''' Vielsen ble altså foretatt av nettopp Johan Jacob '''Müller''', «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg», og ''vitner'' var ''amtmannen'' og ''dennes frue'' Anna Helena '''von Curti, «gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»!''' Se Anna Helena '''Schenck zu Schweinsbergs ''barn'''''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-von-Curti/6000000022176790590 </ref>. (Ihvertfall kan på dette sted også nevnes, at en viss Caspar Magnus '''Schenk zu Schweinsberg''' [20. feb. 1545-5. mai 1610 HERMANNSTEIN, hvor også begravet]<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/gdm/id/1400#heading5 </ref>, ble gift ''2. gang'' i 1574 med Clar[a] Anna '''v. Kronberg''' [+16. juli 1586 i Amöneburg], datter av Hartmann v. CRONBERG og Barbara '''v. Sickingen''', hvis ''søster'', Margareta '''v. Kronberg''' [+ 4. mars 1590], ble gift i 1566 med Jost '''Rau zu Holzhausen''' [+ 31. jan. 1607], «1589-1607 Kurmainzer Amtmann in Amöneburg und Neustadt»: se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[v.derHorst:1894]]''', selve ''hovedtekstens'' omtale av '''''v. KRONBERG'''/v. KLEN[C]KE-genealogi'' og se deretter det '''[[7. NB]]''' ''samme sted'''''[[!!]]''') Se også ''tysk Wikiwand'' '''[[«Wilhelm von Curti»]]'''<ref> https://www.wikiwand.com/de/Wilhelm_von_Curti </ref>. Han sto i et nært forhold til ''statsmannen'' Ludwig '''Camerarius''' (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius </ref>; men se særlig ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz60836.html </ref> óg til dennes ''sønn'', Joachim '''Camerarius''' (1603-87) også kalt Joachim '''''Kammermeister'''''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz7789.html </ref>, '''''som studerte jura og ble page og sekretær for Gustav Adolf og kansler Oxenstjerna, så 1637 kgl. svensk utenriksråd og 1645 kurpfalzisk råd''''', hvis ''søster'', Anna Caterina '''Camerarius (Cameraria)''' (1611-83) (~ 2° i 1659 med Johannes Ludwig '''Mieg''' [1609-71], ''enkemann'' etter [~ den 20. sept. 1636 i Speyer] Maria Elisabeth '''Schlör [Schloer/Schlörin]''' født i Heidelberg den 10. juni 1616: se ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE’S slektsartikkel'' '''«Mieg»'''<ref> ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE’S slektsartikkel'' '''[[«Mieg»]]''': se https://www.deutsche-biographie.de/sfz75252.html#ndbcontent_sfz63213 </ref>; og se også ''WIKITREE'' '''«Mieg»'''<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Mieg-4 </ref>'''!'''), ble gift ''1. gang'' i 1642 med Paul '''Straßburger''' (1595-1654 Worms)<ref> [https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I549635&tree=1 https://geneagraphie.com] </ref>, ''diplomat'', hvis ''mor'', Martha '''Thomingius''', var en '''''søster''''' av ''professor i Leipzig'' Caspar Balthasar '''WESSLINGS''' ''hustru'' Kunigunde '''Thomingius''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' ''flere steder'', både i selve ''stamtavlen'' og i ''litteraturlisten'' - og se atter ''lenken'' her ovenfor til ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»''' i ''litteraturlisten'' til artikkelen '''«Christian Kruse»''' under '''Decken:1865''', det '''4. NB!''' Se dessuten ''engelsk Wikipedia'' '''«Sir William Curtius»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sir_William_Curtius </ref>'''!''' Her står det fx. under «English diplomat», det ''2. avsnitt:'' «Curtius launched his diplomatic career as a secretary to Frederick '''['''elector palatine Frederick V {om hvem det også skrives i denne ''norske Wikipedia-artikkel'' '''«Fredrik V av Pfalz»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_V_av_Pfalz  </ref>''']''' in 1629, possibly on the recommendation of his friend Joachim, son of the Palatine administrator Ludwig Camerarius. [1]» (Og i denne ''note el. '''ref. 1''''' vises det videre til «Großkopf, Gertrud [1987]: '''‘Wilhelm Curtius. Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim in Dienst der englischen Krone’'''.» I: ''Historischen Verein für Hessen [ed.], Archive für hessische Geschichte und Altertumskunde''. Vol. Neue Folge 44, Band 1987. Se her nedenfor i ''litteraturlisten'' under '''Grosskopf:1987!''') Se forøvrig ''litteraturlisten'' under '''Schubert:1954/2013!''' Og se ''samme sted'' under '''Bischoff:1996''', det '''5. NB''', om en ''viss sammenheng'' mellom ''slektene'' '''Pincier''' og '''Camerarius!''' - '''[[•••#NB 3:]]''' Se også ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Seibold:2007]]''', altså ''Gerhard Seibold:'' '''«Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker»''', i: ''Jahrbuch für frankische Landesforschung'', Bd. 67 (2007), hvor ref. - bl.a. til '''s. 142'''<ref> ''STAMTAVLE'' '''[[«Camerarius»:]]''' se https://daten.digitale-sammlungen.de/0007/bsb00079173/images/index.html?id=00079173&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=154 </ref> med ''stamtavle'' '''«Camerarius (Cammermeister gen. Camerarii)»[[!!]]'''
************* Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med '''[[Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)]]'''<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow</ref> (''farmor:'' Anna Margrethe '''Gabel''' [1651-1678], en ''datter'' av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard '''Badenhaupt''' [ca. 1617-1699]<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1724&tree=2 </ref>). (''10 barn''.) (Se dessuten ''GENi-nettside'' '''«Johan Badenhaupt»'''<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Badenhaupt/6000000005927225120 </ref>'''!''' Se også ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Larsen:1965]]''', det '''[[2. NB!]]''')
************** Christian Detlev greve v. Reventlow (1735-1759); ~ i 1758 med Ida Lucie '''Scheel-Plessen''' (1740 Fussingø-92), datter av Mogens SCHEEL-PLESSEN (1713-49) (se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Mogens Scheel von Plessen»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mogens_Scheel_von_Plessen </ref>) (mor: Charlotte Amalie '''[[Skeel]]'''), '''''overceremonimester ved hoffet''''', og Elisabeth Christine '''v. Thienen''' og ~ ''2. gang'' i 1763 med Wulf Heinrich '''v. Thienen''' (1721 Preetz-1809 Kiel), ''enkemann'' etter (~ 1752) Margrethe '''Krabbe baronesse Holck''' (1722-61), ''datter'' av Eiler baron HOLCK ''til Holckenhavn'' og Juliane Kirstine baronesse '''[[Winterfeldt!]]'''   
*************** Christine Friederike grevinne v. Reventlow (1759-93), ''farens arvedatter''; ~ i 1774 med Karl August '''[[1776 dansk lensgreve av Hardenberg-Reventlow og 1814 prøyssisk FYRSTE av Hardenberg i Neuhardenberg]]''' (1750-1822), '''[[høygradsfrimurer, Mester av Stolen etc., prøyssisk STATSKANSLER («STAATSKANZLER»):]]''' se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Kiefer:1910]]''', det '''[[2. og - særlig - 3. NB!]]''' (Hans '''''datterdatter''''', Adelheid Gräfin '''[[zu Pappenheim]]''' (1797-1849), ble gift i 1817 med Heinrich Fst. '''[[v. Carolath-Beuthen!]]''')
************** Christiane Caroline comtesse Reventlow (1739-62); gift med den ''3 ganger gifte'' Christian Frederik lensgreve '''v. Holstein-Ledreborg''' (1735 Kbh.-99 sst.), som nemlig også var gift med (eller sto i et forhold til?) '''[[NN Tugendreich-Reich - eller REICHE]]''' (hvis ''datter'', Caroline Tugendreich Adelheid '''Reiche''' [1788-1827], ble gift i 1820 med grev Erhard '''Krag-Juel-Vind-Frijs''' [1788 Halsted Kloster {Juelinge}-1826 Wedelslund]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10183&tree=2 </ref>) - og med ''overhoffmesterinne hos dronning Caroline Mathilde og som enke dekanesse på Vallø''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vallø_Stift </ref> Charlotte Elisabeth Henriette Freiin '''[[v. Inn- und Knyphausen]]''' (1741-1809)<ref> https://www.geni.com/people/Charlotte-Elisabeth-Henriette-von-Innhausen-und-Knyphausen-Lensgrevinde-Holstein-Ledreborg/6000000006972268163 </ref>: se ''litteraturlisten'' til ''duellartikkelen'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' under '''Bagge:1961''', ''hovedteksten'''''[[!!]]''' Og '''[[•••#NB 1:]]''' Ovennevnte Erhard greve KRAG-JUEL-VIND-FRIJS var en ''sønn'' av Friedrich Carl lensgreve '''Krag-Juel-Vind-Frijs ''til grevskapet Friisenborg''''' (1753-1815) og (~ 1777) Friderica Juliana komtesse '''Holstein-Ledreborg''' (1758 Kbh.-1819 sst.) - og altså bl.a. en ''bror'' av Antoinette Nancy komtesse '''Krag-Juel-Vind-Frijs''' (1797-1883), som ble gift i Kbh. i 1818 med Carl Frederik Christoph greve '''[[Ahlefeldt-Laurvigen (1792-1871)]]''', ''geheimekonferanseråd, oberst, hoffsjef hos prinsesse Wilhelmine, overceremonimester ved hoffet'' og ''far'' til bl.a. Wilhelm Frederik greve '''Ahlefeldt-Laurvigen''' (1830 Kbh.-97 Corselitze gods)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10356&tree=2 </ref>, som i 1857 ble gift med Bertha Sophie Loise '''[[de Falsen baronesse Zütphen-Adeler]]''' (1836 Kbh.-1922), datter av Georg Frederik Otto lensbaron ZÜTPHEN-ADELER (1810 Kbh.-78 sst.), ''1838 baron Z.-A. og 1843 opptatt i friherrestanden'', og Berthe Henriette Frederikke '''[[(Fritze) Løvenskiold]]''' (1814 Dragsholm [Adelersborg], Fårevejle, Ods, Holbæk-75), ''datter'' av Herman LØVENSKIOLD (1783-1825)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Løvenskiold_(amtmann) </ref> fra Porsgrunn i Telemark, ''som 1811-15 var amtmann i Holbæk amt i Danmark, senere over Svendborg amt'', og (~ 1813) Sophie Hedevig baronesse '''[[Adeler]] ''til Adelersborg''!''' Og denne '''[[Fritze LØVENSKIOLD]]''' var ''også'' mor til ''flere '''sønner''','' hvorav Gerhard ''Christopher'' baron '''[[Zytphen-Adeler]]''' (1851-1915)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Zytphen-Adeler </ref> '''''var arkivar i Utenriksministeriet''' og svært aktiv i forhold til '''Danmarks Adels Aarbog etc.''', men i motsetning til sine '''to brødre''' ugift''; - ('''[[og begge brødrene var gift med døtre av Enevold de Falsen]]''' og Augusta Alexandrine '''Christmas'''). Ja, Christopher ZYTPHEN-ADELER fikk stiftet '''[[«Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog»]]''' i '''1901''' med Tage lensbaron '''Reedtz-Thott'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Tage_Reedtz-Thott </ref> som ''formann''. '''[[•••#NB 2:]]''' Georg Frederik Otto lensbaron ZÜTPHEN-ADELER ''foreldre'' var Ernst Frederik '''v. Zytphen''' (1765 Viborg-1835 Kbh.) (mor: Anna Clementine '''Fischer''' [1731-1816], hvis ''mor'' var Johanne '''Bornich''' (1692-1753), ''datter'' av Andreas v. BORNICH (BORNECK) (1651 Anhalt-Zerbst-1717) og Jytte '''[[Mogensdatter Krag]]''' (1663-93): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'') og (~ 1808) Louise Augusta baronesse '''[[Pechlin v. Löwenbach]]''' (1787 Nordborg, Als-1869 Kbh.)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_von_Zytphen </ref>: se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'' under '''[[HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)]]''', det '''[[4. NB]]!''' Og endelig '''[[•••#NB 3:]]''' Louise Augusta baronesse PECHLIN v. LÖWENBACHS '''''datter''''', Anna Amalie Louise Øllegaard '''v. Zytphen''' (1818 Horsens-1903), ''hoffdame hos dronning Caroline Amalie'', ble i 1850 gift med Christian Sophus lensgreve '''[[Danneskiold-Samsøe]]''' (1800 Gisselfeld kloster-86 Kbh.) (~ 1833 Lady Elisabeth [Elizabeth] '''[[Brudenell-Bruce]]''' [1807-47]): se nærværende ''stamtavle'' her nedenfor'''!''' Og se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', selve ''hovedteksten'', og det '''3. og 4. NB!'''
************** Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian '''v. Gersdorff''' (1725-1802), hvis ''svigerinne'' Dorothea Øllegaard '''ROSENKRANTZ''': se ovenfor. - ''Brødrene'' v. GERSDORFFS ''stemor'', Karen '''Soelgaard (Solgård)''' (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et ''3. ekteskap (av 4)'' vært gift  (1702) med ''kgl. dansk rittmester'' Heinrich Burchard '''von Münchhausen''', ''1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht.'' Han var en sønn av Heinrich Burchard v. MÜNCHHAUSEN, «Herr auf Schafslogen/Seeland», ''kgl. dansk, så kgl. svensk oberst'' (hvis ''farbror'' Dietrich '''v. Münchhausen''' [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] '''Vogt''', datter av Johann VOGT, ''borgermester i Bergedorf'', og Cillie '''NN''', arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og ''enten 1. hustru'' Johanna Margarethe '''v. Badenhaupt''' (''jfr. v. BADENHAPT-genealogi'' på ''nettsiden'' '''«ROSENBERG» I'''<ref> https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg </ref>) ''eller 2. hustru'' NN '''«von» Rosenberg''' (1635-1678), '''''dansk hoffdame!'''''
************* Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn</ref> av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne [[REVENTLOW]] (1711 Kbh.-79 Plön) (se ''STORE DANSKE LEX.'' '''[[«Reventlow - slægt fra Ditmarsken»]]'''<ref> https://denstoredanske.lex.dk/Reventlow_-_slægt_fra_Ditmarsken </ref>, datter av Christian Ditlev (Detlev) greve REVENTLOW ''1708 til grevskapet Reventlow osv.'' (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: '''''storkansler''''' Conrad [[REVENTLOWS]] ''1. hustru'' Anna Margarete [Margrethe] [[GABEL]]) og Benedicta Margareta [[SKEEL født BROCKDORFF]] (''enke'' etter Jørgen SKEEL ''til Gl. Estrup'') ''til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc.'' (1678-1739). Ch. Ditlev greve REVENTLOW hadde først vært ''forlovet'' med Anna Christiane [[GYLDENLØVE]] ''grevinne til Samsøe'' (1676-1689), men hun døde før bryllupet. '''[[•••#NB 1:]]''' Comtesse Christine Armgard REVENTLOWS<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christine_Armgard_Reventlow </ref> ''brorsønn, kommandørkaptein'' Conrad Georg lensgreve [[REVENTLOW]] ''til grevskapet Reventlow og Havnø'' (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie [[RØMELING]] (1759-1843)<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3104&tree=2 </ref>, datter av ''statsminister'' Hans Heinrich RÖMELING (RØMELING) og Edele Dorothea [[de Scheel]]: se [[Scheel (utdypende artikkel)]]; og se '''s. 54''' i ''A. W. Scheel:'' '''[[«Stamtavle over en Familie Scheel»]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/911033.pdf </ref>'''!''' Se dessuten ''Chr. B. Reventlow:'' '''[[«En dansk Statsmands Hjem omkring Aar 1800 • Breve fra Grevinde Sophie Frederikke Loise Charlotte Reventlow, født von Beulwitz»]] II 1801 — 1821'''<ref> https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020760444-bw.pdf </ref>, nemlig den oversiktlige og svært informative '''''REVENTLOW-stamtavlen''' helt på slutten'' av boken på '''''nettside'' 321 av 326!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' under '''Bagge:1961[[!!]]''' - '''[[•••#NB 2:]]''' Grev Conrad Georg REVENTLOWS ''mor'', Johanna Friderica Sophia '''v. Bothmer''' (1718-54), var en ''datter'' av Johann Fr. riksfriherre v. BOTHMER ''til Lauenbrück'' (1658-1729 Kbh.) og (~ 1716) Sophie Hedwig '''v. Holstein''' (1697-1720), datter av Johann Georg v. HOLSTEIN (1682 Möllenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1730 Kbh.), ''overlanddrost i Oldenburg og Delmenhorst, 1706 hoffmester hos kronprinsen'' (~ 2° i 1714 med Charlotte Amalie '''v. Plessen''' [1686-1740], ''enke'' etter [~ 1714] Jobst '''v. Scholten''' [1647 Amsterdam-1721], ''enkemann'' etter [~ 1673] Adelgunde Mechtilde '''v. Römeling''' [1654-1714 Itzehoe]) og ''1. hustru'' Ide Friderica Johanna '''v. Bülow AV WEDENDORF (!)''' (1677 '''Rudbjerggaard''' gods, Tillitse, Lollands Sønder-1725): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''8. NB!''' '''[[•••#NB 3:]]''' Johann Fr. riksfriherre v. BOTHMER ''til Lauenbrück'' ble gift ''1. gang'' i 1690 med Justina Sophie '''v. Moltke''' og ''2. gang'' i 1706 med Sophia Charlotta '''v. Moltke''', før han i 1716 ble gift med ovennevnte Sophie Hedwig '''v. Holstein'''. Og endelig ble han gift ''4. gang'' i 1724 med Bertha '''v. Holstein''' (mor: Bertha '''Scheel v. Schack!'''), som i 1730 ble gift ''2. gang'' med Frederik lensgreve '''v. Ahlefeldt av Laurvigen ''til Langeland'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8943&tree=2 </ref> etc.'''''!''' '''[[•••#NB 4:]]''' Hertug Friedrich Karl hadde med sin ''elskerinne'', Sophie Agnes '''Olearius''' (ca. 1722-ca. 1779)<ref> https://www.geni.com/people/Sophie-Agnes-Olearius-mætresse-elskerinde-til-Friedrich-Carl/6000000015444677593 </ref>, ''vaskejomfru på Plön slott'', '''''3 døtre som ble gift:''''' se ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[«Reitzel-Nielsen:1971]]!'''
************** Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug '''av Slesvig-Holsten-Sønderborg-''Augustenborg''''' (1721-94)<ref> https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I9935&tree=reventlow </ref>, hvis ''morfar'' var Christian '''Gyldenløve!''' 
*************** Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse '''av Danmark''' (1771-1843), som kanskje var en '''liten Struensee'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_av_Danmark </ref>. 
**************** Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), ''komponist''. Gift i 1815 med Christian Frederik konge '''av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som [[Christian VIII]])''' (1786-1848) i dennes ''2. ekteskap''. 
**************** Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), ''oberstløytnant''. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse '''Danneskiold-Samsøe''' (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), datter av ''overdirektør'' Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis ''farfars mor'' var '''[[Dorothea Krag]]''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''') og Johanne Henriette Valentine '''[[Kaas]]''', ''datter'' av ''admiral'' Frederik Christian '''KAAS (mur-Kaas)''', hvis ''mor'' var Mette Marie '''Sørensdatter Matthisen (Mathiesen)''' (fra hvis '''''søster''''', Anna '''Sørensdatter Matthisen [Mathiesen]''', '''''sjøoffisersfamilien'' KRIEGER ''nedstammet'''''): se om den ''DANSKE GREN av familien Scheel'' i denne forbindelse, om enn den ''aktuelle omtale av KRIEGER-genealogi'' finnes i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', i tilknytning til den ''norske sendemann'' Arne SCHEEL i Berlins ''datter'', '''«Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)»''' (~ 1932 med ''diplomaten'' Lauritz '''Grønvold'''), under det '''4. NB''' - og se ''GENi-nettsiden'' '''«Mette Marie Sørensdatter Mathiesen»'''<ref> https://www.geni.com/people/Mette-Marie-Sørensdatter-Mathiesen/6000000006233984544 </ref>'''!''' - ''K. L. T. Bugge:'' '''[[«St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania»]]''' (Jubileumsskrift 1907), s. 30f: «I Logen ''St. Martin'' holdtes det sidste Møde i Logeaaret 1748/49 den 20. Mai 1749. I de forudgaaende Aar havde Logen stadig høitideligholdt Johannesdagen 24 Juni, men dette Aar sees den at være sløifet. Det næste Møde holdtes 22 September s. A. under Logemesteren Grev  L a u r v i g s<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig </ref>  Forsæde. Der findes i denne Sammenkomst tilført bl a. følgende: / ‘Af den m. ærv. Mester blev Brødrene [Fr. Chr.]  K a a s<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_Kaas_(1727–1804)# </ref> og  K r ü g e r  [dvs. Johan Cornelius '''Krieger<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Cornelius_Krieger_(1725-1797) </ref>!'''], af hvilke den sidste var optaget i ''St. Olai Loge'' i  K r i s t i a n i a  i Norge, foreslaaede som Medlemmer af nærværende Loge og enstemmigen antagne. Br.  K r ü g e r  betalte kun to Dukater for Antagelsen, fordi han blev anseet som en Broder af nærværende Loge, idet Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.’» - Og bemerk dessuten, at Louise Sophie DANNESKIOLD-SAMSØES ''søsken'' '''1)''' Henriette grevinne '''Danneskiold-Samsøe''' (1806 Gisselfeld-1858 Paris) ble gift med sin '''''svoger''''' Friedrich Emil Christian '''av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg''', ''hertug, kalt «prinsen af Nør»'' (1800 Kiel-65 Beirut) (mor: Louise Augusta prinsesse '''av Danmark''', hvis ''mor'', Caroline Mathilde '''av Storbritannia'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_Mathilde_av_Danmark_og_Norge </ref>, '''''dronning av Danmark og Norge''''', var en ''søster'' av kong George III '''av Storbritannia<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_III </ref>!''') og '''2)''' Christian Conrad Sophus lensgreve '''Danneskiold-Samsøe''' (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.), som ble gift med Lady Elisabeth '''[[Brudenell-Bruce]]''' (1807-47 Bråby, Faxe) (mor: Henrietta Maria '''Hill, Marchioness of Ailesbury''' [1776 Atcham-1831]), hvis '''''oldefar''''', George '''Brudenell 3rd Earl of Cardigan''' (1689 Deene-1732 sst.), var en ''bror'' av Anne '''Brudenell, Duchess of Richmond''' (1671 UK-9. des. 1722), som ble gift med ''kongesønnen (utenfor ekteskap)'' Charles '''Lennox, 1st Duke of Richmond''' (1672 London-1723 Goodwood, Sussex)<ref> https://www.geni.com/people/Charles-Lennox-1st-Duke-of-Richmond/6000000002529482322 </ref>, hvis ''datter'', Lady Anne '''Lennox''' (1703 Goodwood-89), ble gift med Willem '''van Keppel, 2nd Earl of Albemarle''' (1702 Whitehall Palace-1754 Paris), hvis '''''farmor''''', Reinira Anna Gertruida '''van Lintelo''' (1637/38-26. mai 1700), var en ''datter'' av Johan van LINTELO, ''heer van de March'', og Agnes Reiniera '''v. Schele''' (1610-82), ''datter'' av Sweder v. SCHELE '''av Schelenburg og Weleveld''' (1569-1639)) (mor: Judith [Jutte] Victoria '''v. Ripperda''' [ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel-], hvis ''søster'' Adelheid '''v. Ripperda ~''' Caspar '''v. Schele ''til Schelenburg!''''') (~2° i '''1613''' med Anna '''v. Brawe''' ''zu Campen u. Dyckhusen'', som ''Fahne'' - altså feilaktig - har oppført som ''mor'' til den yngste datter av ''dette'' ekteskap, «Agnes Reinera» v. Schele - men uten å kjenne til hennes fødselsår '''1610!''') og  ('''~ 1601''') Sophia Reiniera '''van Coevoerden''' (+ ca. 1615) (mor: Johanna '''van Ittersum'''): se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''' (se også nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Adelheim:1935''', det '''9. NB''', '''Hattstein:1740''' og '''v.derHorst:1894'''); se dessuten '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[«Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)»]]''', det '''4. NB!'''
***************** Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), ''utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8.'' Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse '''til Hohenlohe-Langenburg''' (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_I,_Prince_of_Hohenlohe-Langenburg </ref> og den i 1819 fødte, senere dronning Victoria '''av Storbritannias''' ''eldre halvsøster'', prinsesse Feodora '''av Leiningen''' (1807-72), ''datter'' av Emich Karl prins av LEININGEN og (~ 1803) prinsesse Victoria '''av Sachsen-Coburg-Saalfeld''' (~ 2° i '''1818''' med prins Edward hertug '''av Kent og Strathearn''')'''!'''
****************** Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1857-1921), '''''den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918.''''' Gift i 1881 med ''prins Wilhelm, senere '''keiser'' [[Vilhelm II av Tyskland]]''' (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ ''2. gang'' i 1922 med Hermine prinsesse '''Reuß zu Greiz''' [1887-1947]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermine_Reu%C3%9F_%C3%A4ltere_Linie </ref>, ''enke'' etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August '''[[von Schönaich-Carolath]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Johann-von-Schönaich-Carolath/6000000004266096473 </ref>).


'''[[SCHÖNAICH-CAROLATH;]]'''<ref> https://www.angelfire.com/realm/gotha/gotha/carolath.html </ref>'''[[ - 3 NB’er:]]'''
Men først en ''innledende bemerkning. '''Referansens''' engelske ANGELFIRE-stamtavle'' starter jo relativt sent, nemlig med [[«Hans Georg Gf von Schoenaich, Freier Standesherr auf Carolath und Beuthen, etc (1662-1700); m.1683 Ursula Gfn von Redern (1662-1700)»]], hvilket er vel og bra og passer godt m.h.t. de ''etterfølgende 3 NB’er''. Men selve denne ''slekt'' er naturligvis mye eldre enn disse hér nevnte «stamforelde» på 1600-tallet kunne tyde på - ''om'' de altså også ble tolket som den hele slekts stamforeldre. I ''tysk Wikipedia'' '''«Schoenaich-Carolath»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schoenaich-Carolath </ref> heter det: «Die Familie Schoenaich entstammt dem Niederlausitzer Uradel und wird mit ''Tytzko (Dietrich) von Schoenaich'' 1329 erstmals urkundlich erwähnt.» Og i '''''NEUE FOLGE''''' IV, '''[[«Tafel 91. Die Herren von Schönaich, und die Freiherren von Schönaich in Carolath und Beuthen, Amptitz und Mellendorf»]]''' nevnes som ''slektens stamforeldre'' [[«Hans v. Schönaich, †(1529),a.Linderode u.Mildenau(b.Sorau)»]], gift med [[«Anna v. Popschütz»]], hvis '''''sønnesønns sønnesønns sønn''''' var Hans Freiherr '''von Schönaich 1650 in Carolath und Beuthen, Am(p)titz und Mellendorf''' (1623-75), som ''1. gang'' ble gift i 1651 med Elisabeth '''v. Winterfeld''' (1632-58) ''til '''Fischbach''' og Ritschen'' (se '''[[«Schloß Fischbach und seine Besitzer»]]'''<ref> http://jbc.jelenia-gora.pl/Content/25639/KK_27489_-_2017--Schloss-Fischb_27489-Schloss-Fischbach-Besitzer.pdf </ref> (1831) utgitt og bearbeidet av ''Ullrich Junker'' i 2017, '''s. 16'''), ''datter'' av Reimar (Friedrich) v. WINTERFELD (+ 12. mars 1651, 46 år gammel) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Winterfeld (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Winterfeld_(Adelsgeschlecht) </ref>) og Johanna Hedwig '''v. Loos''' (datter av Georg v. LOOS ''til Dammer og Osten''<ref> https://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000380/images/bsb00000380_00217.pdf </ref>) og ''mor'' til Anna Elisabeth Freiin '''v. Schönaich-Carolath''' (1654-76), som ble gift med Hans Albrecht '''Gans zu Putlitz''' (+ 1717) ''til Wolfshagen og Putlitz''; og ''2. gang'' i 1659 med Helene Lukrezia '''Gans zu Putlitz''' (1634-99)<ref> https://our-royal-titled-noble-and-commoner-ancestors.com/p3806.htm#i114287 </ref>, datter av Adam Georg GANS zu PUTLITZ<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gans_zu_Putlitz </ref> og Elisabeth Sophie '''von Ribbeck''' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Ribbeck (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ribbeck_(Adelsgeschlecht) </ref>), fra hvem alle de senere medlemmene av slekten nedstammet/nedstammer. Også den ''ovennevnte, '''eldste''' sønnen'' HANS GEORG'''!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Skeel:1871''', ''GLEICHEN-STAMTAVLE'', da nemlig Adam Georg GANS zu PUTLITZ var en '''''sønnesønn''''' av ''den i stamtavlen oppførte'' '''«°°C3.''' Grevinne Margarete '''von Gleichen''' († 23. september 1574 i Gräfentonna; ▭ ebenda);» nemlig «⚭ (12. Februar 1548) ''Edler Herr'' Johann '''Gans zu Putlitz''' († 1558)»'''[[!!]]'''


'''[[•••#NB 1:]]''' ''Keiserinne'' Hermine født prinsesse av REUSS-GREIZ<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hermine_Reuss_of_Greiz </ref> fikk med sin ''1. ektemann'', '''[[prins Johann Georg Ludvig Ferdinand August av SCÖNAICH-CAROLATH (1873-1920)]]''', bl.a. en ''yngste datter'', prinsesse Henriette Hermine Wanda Ida Luise '''von Schönaich-Carolath''' (1918 Berlin-72 Nevendettelsau [Neuendettelsau]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuendettelsau </ref>, Bayern, begr. Haseldorff, Schleswig-Holstein!)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Henriette_of_Schönaich-Carolath </ref>, som ble gift med prins Karl Franz Joseph Wilhelm Friedrich Eduard Paul '''av Prøyssen''' (1916 Potsdam-75 Arica, Chile) (også ~ Louise Dora '''Hartmann''' [1909 Hamburg-1961 sst.]<ref> https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I181506.php </ref> og med Eva Maria '''Herrera y Valdeavellano''' [1922 Pisco, Ica, Peru-1987 Lima], en sønn av prins Joachim Franz Humbert '''av Prøyssen''' (1890 Potsdam-1920 sst. ved selvmord) (mor: keiserinne Augusta Victoria '''av Tyskland!''') og Marie Auguste Antoinettte F. A. H. L. prinsesse '''av Anhalt-Dessau<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marie_Auguste_von_Anhalt </ref>!'''


'''[[•••#NB 2:]]''' ''Keiserinne'' Hermine født prinsesse av REUSS’ ''1. ektemann'' var en ''sønn'' av Georg ''Heinrich'' Friedrich August '''v. Schönaich-Carolath''' (1846 Schloß Saabor, Grünberg, Schlesien-1910 Mellendorf) (se '''''tysk Wikipedia''''' '''[[«Schoenaich-Carolath»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schoenaich-Carolath </ref>) (mor: Johanna [Jenny] Frederike Eleonore Eberhardine '''Reuß zu Köstritz''', datter av Heinrich LXIII REUß zu KÖSTRITZ<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_LXIII._Reuß_zu_Köstritz </ref> [~ ''2. gang'' i 1828 med grevinne Caroline '''zu Stolberg-Wernigerode''' {1806–1896}] og ''1. hustru'' {~ 21. feb. 1819 på slottet Wernigerode} grevinne Eleonore '''zu Stolberg-Wernigerode''' {1801–1827}, ''begge døtre'' av grev Henrich zu STOLBERG-WERNIGERODE og Jenny '''von Schönburg-Waldenburg'''<ref> http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=7180 </ref>) og prinsesse Wanda Adelheid Bianca Clementine Cäcilie '''v. Schoenaich-Carolath''' (1849 Wroclau i Polen-1925 Wedemark), som var en ''datter'' av Ludwig Ferdinand Karl Erdmann Alexander Deodatus '''v. Schoenaich-Carolath Fürst zu Schönaich-Carolath''' (1811 Cölmchen-62 Gębice, Polen) (mor: Bianka Olympia '''von Pückler<ref> https://www.geni.com/people/Bianka-Olympia-von-Pückler/6000000015975384126 </ref>'''; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Pückler»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pückler </ref>) (~ 1° Adelheid '''v. Schoenaich-Carolath''' [1823-41]) og ''2. hustru'' Wanda Hedwig Agnes Auguste Luise Luitgarde Klamorine grevinne '''[[Henckel v. Donnersmarck]]''' (1. nov. 1826 Breslau-11. feb. 1907 Firenze), som var en datter av Carl Lazarus Graf HENCKEL v. DONNERSMARCK (1772 Swierklaniec, Polen-1864 Wroclaw)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Lazarus_Henckel_von_Donnersmarck </ref> '''[[(]]'''mor: Rudolphine Wilhelmine Charlotte Freiin '''v. Dyherrn und Schönau''', datter av Anton Ulrich Freiherr von DYHRN und SCHÖNAU<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Ulrich_von_Dyhrn_und_Schönau </ref>, ''hoffmarskalk etc.'''''[[)]]''' og grevinne Julie '''[[v. Bohlen]]''' (10. juni 1800 Kassel-66 Berlin), som var en datter av riksgreve Friedrich Ludwig v. BOHLEN  (1760 Gnatzkow-1828 Carlsburg ved Anklam, tidligere Gnatzkow) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Bohlen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bohlen_(Adelsgeschlecht) </ref>) (mor: Hedvig Birgitta Magdalena '''v. Krassow''' [1736-78]: se ''tabell 2'' i ''genealogi'' '''«von Krassow»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krassow_nr_315 </ref>'''!''') og Caroline Elisabeth '''[[v. Walsleben]]''' (1781 Lüsewitz-1857 Niederhof), som var en datter av Dettlof Philipp '''v. Walsleben''' (1744-90 Stralsund) og Susette Elisabeth '''Waitz v. Eschen''' (1762 Nauheim, Darmstadt-1839 Murg, Freiburg, Baden-Württemberg), datter av Johann Friedrich WAITZ von ESCHEN (1706 Sontra, Kassel-1781)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Waitz_von_Eschen </ref> og Caroline Dorothea Magdalene (Magdalena) … (1727 Kassel-86 Dettmannsdorf, Mecklenburg-Vorpommern). Og denne Detlof Philipp v. ALVENSLEBENS ''søster'', Friederike Charlotte '''v. Walsleben''' (1737 Zarnekow, Demmin-1892 Demmin), ble gift ''1. gang'' med Melchior Johann Christoph '''v. Zepelin''' (1791 New-Germany, Durban Metro, Sør-Afrika-82 Schwerin) og ~ ''2. gang'' med Henry/Henrich Georg '''[[v. Witte]]''' (20. sept.  1720 Zahren- el. Zahrensdorf-17. juni 1791 Lüneburg [iflg. Graf v. Polier]), '''[[stadskaptein i «Lüneburger Landregiment»]]''', og i et ''1. ekteskap'' med Marie Hedwig Sophie '''Varenius''' ''far'' til Anna Lisette Juliane '''v. Witte''' (1770-1837), som den 3. feb. 1790 ble gift i Lüneburg med Vollrath Gustav Friedrich Melchior '''v. Zepelin''' (1762-1824). - Og Friederike Charlotte v. WALSLEBEN<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Walsleben_(Adelsgeschlecht) </ref> og ''hennnes brors '''foreldre''''' var Philipp Gustav '''v. Walsleben''' (1694-1779) og Beata Elisabeth '''[[v. Mevius]]''' (Wismar 1709-Lüsewitz 1767), datter av Thomas Balthasar v. MEVIUS (Wismar ca. 1655/58-sst. 1722) (sønn av David MEVIUS<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Mevius </ref>) og (~ 1706 i '''Kiel''') '''[[Maria Elisabeth KOHLBLATT (Kiel 1679-Wismar 1722)]]''', en ''datter'' av Conrad KOHLBLATT i Kiel (1681-) og (~ 1677) Anna Christina '''[[Hennings]]''' (20. april 1656 i Kiel-13. okt. 1718 i Rostock): se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Thaulow:1935]]''', både ''hovedtekst'' og det '''1. NB'''; se også ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Becker-Christensen:1988''', det '''3. og 4. NB[[!!]]''' - og se ''SLÆGTSBIBLIOTEK''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2023/938247.pdf </ref> (ikke oppdaget før 24. jan. 2024 ['''!'''], men ''Kohlblatt-genealogien'' hér vil bli innarbeidet i de nevnte ''litteraturhenvisningene''; - ja, se gjerne straks ''CAROLINEVEJ''<ref> https://carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16094&tree=Familien </ref>'''[[!!]]''') - Ovennevnte grevinne Wanda HENCEL von DONNERSMARCKS ''yngste sønn'' var '''''høygradsfrimureren''''' Heinrich Ludwig Ferdinand Erdmann Deodatus Prinz '''zu Schoenaich-Carolath''', ''Reichsgraf und Reichsfreiherr von Schoenaich'' (24. april 1852 på slottet Amtitz-20. juni 1920 i Berlin)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_zu_Schoenaich-Carolath </ref>, som nemlig var '''[[«Großmeister der Großen Loge von Preußen genannt Royal(e) York zur Freundschaft»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Große_Loge_von_Preußen_genannt_Royal_York_zur_Freundschaft </ref>. Han var ''også en aktiv '''politiker'''''. - Ovennevnte riksgreve Friedrich Ludwig von BOHLENS ''far'', som altså ble gift med  Hedvig Birgitta Magdalena '''v. Krassow''' (1736-78), var Carl Julius Bernhard '''von Bohlen'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Julius_Bernhard_von_Bohlen </ref>'''!''' Se nærmere om disse '''v. Krassows''' i bl.a. ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Bohlen:1853''' - og under '''Helmer:1968[[!!]]''' Se også i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''14. NB!''' Og se nærmere om de '''Henckel v. Donnersmarcks''' i ''ANGELFIRE'' '''«Henckel»'''<ref> https://www.angelfire.com/realm/gotha/gotha/henckel.html </ref> og i '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL]]''', det '''[[2. NB!]]'''


'''[[•••#NB 3:]]''' Ovennevnte prinsesse Johanna (Jenny) F. E. REUẞ-SCHLEIZ-KÖSTRITZ var ''også mor'' til den ''yngre sønnen'', prins Hans (Johann) Heinrich Friedrich August '''v. Schönaich-Carolath''' (1849-1910)<ref> https://www.geni.com/people/Hans-Prinz-von-Schönaich-Carolath/6000000022604078066 </ref>, som ble gift med prinsesse Helena '''v. Leutenberg'''<ref> https://www.geni.com/people/Helene-Prinzessin-von-Leutenberg/6000000016380549632 </ref>, hvis '''A)''' ''datter'', prinsesse  Mechtildis '''av Schönaich-Carolath''' (1884-1978), ble gift i 1923 med Angus Karl Konstantin Graf '''[[v. Douglas]]''' (1870-1938), ''enkemann'' etter (~ 1898) Margarethe Anna Agnes (Aga) '''[[v. Enckevorth]]''' (1878-1938), som ''2. gang'' ble gift med Hugo '''v. Rosenberg''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)»''' (~ 1932 i Berlin med den ''norske diplomaten'' Lauritz '''Grønvold''' [1891-1974]); og hvis '''B)''' ''sønn'' prins Günther Sieghard '''av Schönaich-Carolath''' (1886-1963), ble gift ''1. gang'' med Hedwig Freiin '''v. Richthofen''' og ''2. gang'' med Elisabeth Gräfin '''[[zu Castell-Rüdenhausen]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''', det '''3. NB[[!!]]''' Dessuten var prinsesse Johanna (Jenny) F. E. REUẞ‘ ''ektemann'', Ferdinand Heinrich Erdmann SCHÖNAICH-CAROLATH en ''eldre bror'' av Karl Heinrich Friedrich Georg Alexander '''v. Schönaich-Carolath''' (1820-74), som ble gift med '''[[Emilie v. Oppen-Schilden til Haseldorf:]]''' se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Rathjen:1994[[!!]]''' Og nevnes kan også ''frimurerstormesteren'' prins Heinrich av SCHÖNAICH-CAROLATHS ''hustru'' (~ 1888), prinsesse Margarita '''av Schönburg-Waldenburg''' (1864-1937) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Schönburg (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schönburg_(Adelsgeschlecht) </ref>), samt hans ''eldre bror'', Karl Ludwig Erdmann ''5. Fürst'' '''zu Carolath-Beuthen''' (1845 Dresden-1912), som ble skilt i 1881 fra sin mindre hengivne ''hustru'', Elisabeth Natalia Julia Johanna Gräfin '''v. Hatzfeldt ''zu Trachenberg''''' (1839 Trachenberg-1914 Venedig)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_zu_Carolath-Beuthen </ref>, som omkr. 1880 hadde innledet et forhold til ''rikskansler'' Otto '''v. Bismarcks''' ''sønn'' Herbert '''v. Bismarck<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Herbert_von_Bismarck </ref>[[!!]]'''


'''[[LITTERATURLISTE:]]'''

=='''KILDER/LITTERATUR'''==
°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°


'''[[ROSENKRANTZ:]]''' 


* °°°''Store norske leksikon:'' '''«Rosenkrantz»'''<ref> https://snl.no/Rosenkrantz Rosenkrantz </ref>


* °°°''ERIK BERNTSENS NETTIDER'' '''«[[Vestraat.net.]]/TNG/index»'''<ref> http://vestraat.net/TNG/index.php Erik Berntsens slektssider </ref>. Merk at ''Berntsen'' korrekt anfører Axel baron Rosenkrantz som gift med en '''GODTZEN'''<ref> https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I21869&tree=IEA </ref>'''!'''


* °°° ''FINN HOLBEKS NETTSIDER.DK'' '''«[[Index]]/Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt/Danske adelsslægter - fra uradel til grever og baroner»'''<ref> https://finnholbek.dk/index.php </ref> (vel å anbefale fremfor «Berntsens slektssider» m.h.t. ''Rosenkrantz-genealogi'', om enn ''Finn '''Holbek''''' villedende kaller Axel baron '''Rosenkrantz’''' ''hustru'' '''«Gjødesen»'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I67631&tree=2 </ref>)'''!'''


* °°°'''Jespersen''', Leon og Henrik '''Poulsen''': ''Stamtavle'' over slekten '''«Rosenkrantz»''', i: '''''Danmarks Adels Aarbog''''' 1985-1987, s. 639-797. '''[[Hovedkilde]]''' for nærværende ''stamtavle'''''!'''


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog''':'' M.h.t. '''[[RETTELSER & TILFØYELSER]]''' kan bemerkes: '''[[•••# NB 1:]]''' Alle eller de ''fleste korreksjoner'' til ''DAA'' er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved ''Finn Holbek, Steen Thomsen og andre:'' se - eller søk på - '''«Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»!''' Skjønt mest ''fullstendig og oversiktlig'' er vel denne ''nettside'' ved ''Steen '''Thomsen'''''<ref> danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm </ref> '''[[•••# NB2: Notat av 9. des. 2023:]]''' Idag ble det oppdaget at '''dette generøse og høyst nyttige hjelpemiddel på nettet er blitt TATT VEKK IFRA NETTET SOM ET LETT TILGJENGELIG OG GRATIS TILBUD AV STOR VERDI FOR Å KUNNE FÅ ET OVERSIKTLIG INNSYN I DE UTALLIGE RETTELSER OG TILFØYELSER SOM ETTERHVERT HAR BLITT PUBLISERT I DANMARKS ADELS ÅRBØKER!''' Dette er selvfølgelig beklagelig og bare svært trist. Her har dette flotte hjelpemiddelet gjennom mange år kunnet hjelpe leseren på en meget '''[[effektiv måte]]''', men så plutselig: borte vekk'''!''' Denne forandring har nok også skjedd i måneden desember 2023, men ihvertfall '''[[i løpet av nov./des. 2023!]]''' I løpet av dette tidsrom ble nemlig rettelsene til '''''Danmarks Adels Aarbogs''''' ''stamtavle'' '''[[«Rantzau» av 1930]]''' lagt ut på nettet i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''', det '''1. NB!''' Da var ennå denne generøse og for ''historikere'' svært nyttige og arbeidsbesparende - og for enhver leser lett tilgjengelige og ytterst praktiske - ''nettside'' eksisterende i sin gode, gamle tilstand. (Følgende ''HOLBEK-nettside''<ref> https://finnholbek.dk/showsource.php?sourceID=S179&tree=2 </ref> må sies å være en noe stusselig «erstatning» eller snarere et knippe «utvalgte rettelser og tilføyelser», som lite kunnskap gir om hva ''Danmark Adels Aarbog'' til ethvert tidspunkt har funnet det riktig og/eller hensiktsmessig å publisere offentlig om den enkelte slekt.) - Men ''rettelsene og tilføyelsene'' finnes jo stadig - i årbøkene. Og de fleste av disse er nå blitt DIGITALSERT i et prisverdig samarbeid mellom '''[[DAA og SLÆGTSBIBLIOTEK.DK]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/samlinger/danmarks-adels-aarbog </ref>'''!''' Nøyaktig HVOR rettelsene kan finnes, opplyses i ''GENEALOGI.NO'' '''«Danmarks Adels Aarbog • justert versjon»'''<ref> https://genealogi.no/danmarks-adels-aarbog-justert-versjon/ </ref>'''!''' Her opplyses fx. om den ''nettopp omtalte slekt'' '''«Rantzau»''': «*Rantzau: 1930, 7 – Navnereg. 1941; 1931, 161; 1932, 194; 1934, 281; 1935, 148; 1936, 127; 1937, 177; 1938, 139; 1941, 120; 1942, 120; 1944, 112; 1953, 45; 1958-59, 59; 1962, 53; 1967, 21; 1974-75, 25.» Med så mange rettelser, som er blitt publisert for denne VIKTIGE slekt for ''dansk historie og adelsgenealogi'', forstår man, at leseren stadig blir overlatt ''mye arbeid med gjennomgang av de enkelte årbøker'' for å kunne finne akkurat dén eller dén rettelse, et arbeid, som man FØR ble spart for ved hjelp av den flotte nettsiden, som nå er blitt fjernet. Dér var ALLE rettelsene klippet ut av årbøkene og presentert under ett på den mest oversiktlige måte, så man kan jo bedrøvet undre seg over HVORFOR dette nyttige hjelpemiddelet plutselig er blitt fjernet? '''[[NYTT NOTAT - av 17. des. 2023: IDAG ble det oppdaget: at NETTSIDEN ER KOMMET PÅ PLASS IGJEN!!]]'''<ref>http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Rantzau_Rettelser.htm</ref>'''[[!!]]''' Intet kunne ha vært bedre'''!''' Da har det vel bare vært snakk om en ''midlertidig «reparasjon» av siden'' eller lignende, kanskje en innarbeidelse av nye utklipp? (Når tekster berørt av denne MIDLERTIDIGE fjernelse av denne viktige nettside er blitt ''OPPDATERT'', vil vel også deler av nærværende tekst bli fjernet, ihvertfall de mest skuffede.) '''[[NYTT BEKLAGELIG NOTAT av 19. juni 2024:]] [[NEI! I løpet av mai/juni 2024 er nå ALLE Steen Thomsens nettsider dessverre forsvunnet fra nettet!]]''' Da er man atter - mere eller mindre - «i hendene på» ''Finn Holbek osv.:'' se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/daa-completelist.php </ref>. Det ser heller ikke ut til at ''FINN HOLBEK'' ønsker å tilby sine mange lesere disse nyttige oversikter? (Selv om hán var med på - ''sammen med Steen Thomsen'''''!''' - å klippe ut de enkelte rettelser, som ble satt sammen til de OVERSIKTLIGE, nå forsvunne oversikter, ser det ikke ut til, i hvert fall ikke foreløpig, at ''Finn Holbek'' har til hensikt å publisere dette arbeid, - skjønt '''[[slike oversikter BURDE - UANSETT - HA BLITT PUBLISERT AV DANMARK ADELS AARBOG!]]''')


'''[[DIVERSE:]]'''


* °°°Tysk ''Wikipedia-artikkel'' '''«Platen (pommersches Adelsgeschlecht»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Platen_(pommersches_Adelsgeschlecht) </ref>'''!'''


* °°°Bemerk også de følgende '''''nyttige lenker''''', ''som er samlet hér:'' '''https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel.''' For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Rosenkrantz (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: '''Burenius''' (utdypende artikkel); '''Hausmann''' (utdypende artikkel); '''Irgens''' (utdypende artikkel); '''Krag''' på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); '''Løwencron (Piper)''' (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. '''Rosenkrantz''' (utdypende artikkel); og '''Scheel''' (utdypende artikkel); og endelig til en art. om ''duellanten'' '''Joachim Ernst Scheel'''. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig '''Krabbe av Østergaard'''): [[Krabbe (slekter)]]'''!''' Og denne ''danske Wikipedia-artikkel'' om ''slekten'' '''«Wilster (adelsslægt)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt) </ref>'''!''' - '''•••#NB:''' Dessuten kan det vises til ''A. Scheels nettside'' '''HiddenGenealogyRevealed'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> '''!''' Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp ''mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter'' under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – '''Burenius''', '''Conradi''', '''Darre''', '''Egeberg''', '''Giord''' Andersen (og Hans '''Hansen Rosencreutz'''), '''Hausmann''', '''Irgens''', '''Klaveness''', '''Krabbe''' (av Østergård), '''Krag''' (og '''Arent Krag'''), '''Løwencron (Piper)''', '''Moltke''', '''Trane''' (med et tillegg de BESCHE), '''Vogt''' og '''Aall'''. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også ''denne nettsides fortsettelse'' – nemlig '''SkjultGenealogiAvdekket, ''2. del''''' kalt '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>, – hvor det hele '''''FORORD''' også (!)'' kan betraktes som et forord til denne nærværende, ''første nettsiden!'' Og som innledes med ''to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler:'' '''«Christian Kruse»''' (hvori opptatt – i ''litteraturlisten'' – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen '''«Duellanten Joachim Ernst Scheel»''') og '''«Hans Mortensen Wes(s)ling»''', før det legges særlig vekt på de ''følgende slekter'' – som nemlig omtales i ''disse genealogiene:'' '''Aubert''', '''Butenschøn''' (Butenschön), '''Lasson''' (Lassen), '''Rosenkrantz''', '''Scheel''' og '''SPEND''' - men denne ''siste genealogi'' er foreløpig bare omtalt på ''spredte steder'' (fx. under genealogi '''«Moltke»''', i ''litteraturlisten'' dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte ''redaksjonfeil'' på '''''plattformen One.com'''/blokkering'' av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. ''sprengt kapasitet'' (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde ''BITES'' sto til rådighet)! Og som en ekstra ''viktig lenke'' (inneholdende ''MANGE andre lenker!'') tilføyes også '''«Genealogishes Handbuch der baltischen Ritterschaften»''' ''Teil 2, 1.2: '''Estland''''' (Görlitz 1930)<ref> https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Band_bsb00000600.html </ref>'''!''' Men se først og fremst '''''SPISSARTIKKELEN''''' '''[[«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/%20 </ref> ; og se gjerne - som et ''supplement'' til denne - ''Finn '''Holbek''':'' Ch. '''Gyldenløve''' og Dorothea '''KRAGS ''aner:'''''<ref> https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I11754%20&tree=2&parentset=&display=&generations=11 </ref>'''!'''


* °°°'''Deutsches Geschlechterbücher'''<ref> https://www.rambow.de/deutsches-geschlechterbuch.html </ref>'''[[!!]]'''


* °°°'''Liste tyske adelsslekter''' i ''tysk Wikipeda'' '''[[«Liste deutscher Adelsgeschlechter»]]''' (med ''lenker'')<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_deutscher_Adelsgeschlechter </ref>'''!'''


* °°°'''[[Kortfattet liste over AMTMENN i Danmark og hertugdømmene]]''': se ''WORLD STATESMEN'' '''«Denmark»'''<ref> https://www.worldstatesmen.org/Denmark_county1793.html </ref>'''!'''


* °°°'''Elgenstierna''', Gustaf: '''«Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +»''', i: ''Den introducerade svenska adelns ättartavlor'' (1925-36)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ascheberg_nr_23 </ref>: se. Se dessuten nesten innledningsvis i ''stamtavlen'' under '''«Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann)»''', det '''2. NB''', den ''følgende genealogi'' fremstilt på ''disse 4 nettsider:'' '''«Bongenhielm nr 1352»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bongenhielm_nr_1352 </ref>; se også '''«Baumgart (von Baumgarten)»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Baumgart_(von_Baumgarten)  </ref>; og se videre '''«Pincier nr 109»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109 </ref>; og se endelig '''«Adliga ätten von Horn»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn </ref>'''!''' Helt nøyaktig lyder nevnte, '''2. NB:''' «Den nettopp i parentes omtalte Sophie Elisabeth Pedersdatter BILLES ''søster'', Margrethe '''Pedersdatter Bille''', ble gift med Daniel '''Bonge''' ''adlet i Sverige'' '''Bongenhielm'''»! Denne Daniel '''Bongenhielm''' (1651-1712) hadde ''1. gang'' værr gift med Maria '''Tornerefelt''' (1654 Gelebo-92) og altså ''2. gang'' i 1694 med Margrethe eller (på svensk) ''Margareta'' '''Pedersdotter Bille''', før han i 1698 ble gift ''3. gang'' med Anna '''Baumgart''' (1673-1704 Kalmar), ''enke'' etter Lars '''Maville''', ''tollkontrollør i Kalmar'', og ''datter'' av Hans BAUMGART D.Ä. (1641 Kalmar-91), ''«herredagsman» 1672 og rådmann 1684'', og Martha (Märta) '''Rodde''' (+ 1713), ''borgermesterdatter av Kalmar'' og gift ''2. gang'' i 1692 med Tobias '''Wester adler Westenhielm''' (1649-1718), ''enkemann'' etter Catharina '''Hansdotter Baumann''' (+ 1688), som hadde vært gift ''1. gang'' med Anders '''Andersson''', ''rådmann og handelsmann''. Denne eldre Hans BAUMGARTS ''bror'', Peter '''Baumgart d.y.''' (+ 1678), ''skipsreder i Kalmar'', var i ekteskap med '''NN''' (Catharina?) blitt ''far'' til Hans '''Baumgart d.y.''' (1658 Kalmar-1719), ''som avla borgered i Kalmar den 13. juni 1688 under navnet '''Bohmgård''' og var virksom som handelsmann, deretter rådmann'', og som ''1. gang'' ble gift med NN '''Lemke''', nevnt salig den 17. sept. 1684; og gift ''2. gang'' med Elisabet '''Pincier''' (10. okt. 1663 Gamla stan, Stockholm-7. aug. 1710 i Kalmar), datter av Ægidius '''Hermansson Pincier''' (1628 Lübeck-97 Stockholm)<ref> https://www.geni.com/people/Aegidius-Pincier/6000000016726446433 </ref> (mor: Elisabeth '''Langermann!''' - jfr. den ''svenske stamtavlen'' '''«Pincier nr 109»!''') og Catharina '''Isaksdotter Voigt''' og altså en ''søster'' av bl.a. Catharina '''Pincier''' (1668-1745), som ble gift med Johan '''v. Horn (van Hoorn)''' (1662 Stockholm-1724 sst.), ''arkiater, livmedicus'', en ''sønnesønn'' av Paridon '''v. Horn''' og Ester «Ringels» - eller snarere '''Riegel''': se her nedenfor i ''nærværende litteraturlistes del II'' under '''Molbech:1840''', det '''6. NB'''; og se ''litteraturlisten'' til artikkelen '''«Christian Kruse»''' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi • Skjult genealogi avdekkes»''' under '''Decken:1865''', det '''9. og 10. NB''' (hvor det finnes en grundig gjennomgang av ''HORN/SCHELE av HAMBURG-genealogi'' - men se denne også - i all korthet - her nedenfor i ''litteraturlisten avslutningsvis'', ja, ''etter'' denne, nemlig under «REFERANSER», det '''7. NB!''') og under '''Gebhardt:1938''' (hvor det også finnes gjengitt en ''stamtavle v. HORN'') - altså i '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Interessant er det også, at ovennevnte Daniel BONGENHIELM før han ble gift med Margrethe '''Bille''' i sitt ''1. ekteskap'' med Maria '''Tornerefelt''' hadde blitt ''far'' til Sigrid '''Bongenhielm''' (1687-1767), som ble gift med Gustaf '''Huldt''' (1685-1740), ''enkemann'' etter Jeanette Christina '''Björnberg''' (1688-1721) og i sitt ''nye ekteskap far'' til Hedvig '''Huldt (Hult)''' (1729-1806), som i 1745 ble gift med Henrik Gustaf '''Schildt''' (1655 Årby slott-1714 Syserum, Tuna sn.), en sønn av Georg Gustaf SCHILDT (1687-1743), ''kaptein i 1711'' (og [~ 1711] Ulrika Eleonora '''Belfrage''' [1683-1767]), som var en ''sønn'' av Adam '''Göransson Schildt''' (1655-1714), ''rittmester'' (~ 2° Brita Christina '''Rosenholtz''' [+ 1727]) og ''1. hustru'' Brita Catharina '''Oxe''' (+ 1697). Med sin ''1. hustru'' hadde denne Adam SCHILDT en ''datter'', Elisabet '''v. Schildt''' (1702-52), som ble gift med Anders Johan '''Sandberg''' (1698-1755), ''løytnant i holsteinsk tjeneste!'' Og dessuten var Adam SCHILDT (se '''«Schildt», ''tabell 4'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schildt_nr_282 </ref>), som var en sønn av Jurgen '''Schildt naturalisert Schildt''' ''til Oselshof, Edeby og Lambsdorfshof i Linden socken, Livland, mm.'' (+ 1662), överste, og (~ 1641) Anna '''Axelsdotter Cruus''' (se '''«Cruus af Edeby», ''tabell 6'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Cruus_af_Edeby_nr_69 </ref>) (~ 2° i 1664 med Peder '''Stråle af Sjöared''' [1654-84]), en ''yngre bror'' av Georg '''Schildt''' (1644-før 5. juni 1704), ''løytnant i Grubbenhielms reg. i Skåne 1667'' (~ 2° i 1691 med Ingeborg '''Zelow''' [1642-96], datter av «överstelöjtnanten» Christer ZELOW naturalisert Zelow og «friherrinnan» Christina '''Gyllenstierna''' af Lundholm: se '''Gyllenstierna af Lundholm, ''tabell 13'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllenstierna_af_Lundholm_nr_3 </ref>), som ''1. gang'' ble gift med Anna Barbro '''Bankow''' (+ 1680), datter av «kaptenlöjtnanten vid adelns rusttjänst i Livland» Otto (von) '''(von) Bancou adlet Bankow''' «1662-11-05, men ej introducerad»<ref> https://www.geni.com/people/Otto-von-Banckau/6000000026576120677 </ref>, og Ebba '''Leussner''', «likaledes av en adlad, men ej introducerad ätt.» Og i dette ''1. ekteskap'' ble datteren Anna Sofia '''Schildt''' født. Hun levde i 1624 og var ''1. gang'' gift med Johan Ewald '''v. Scharenberg''' ('''!'''), '''''«ryttmästare vid livländska» kavallerireg.'''''; og ~ ''2. gang'' med ''kaptein ved Kronobergs reg.'' Gerhard '''v. Frederichs''', som levde 1731. Se ''SCHARENBERG-stamtavle'' '''II''', s. 252<ref> https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000600,00269.html?prozent= </ref>'''!''' Se også - kanskje fremfor alt! - i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Juel•Hansen:1929]]''', særlig det '''[[9. NB!]]''' Se dessuten under '''3.2''' «Schildt»<ref> https://freepages.rootsweb.com/~corpusnobiliorum/genealogy/schildt.html </ref>'''!''' - På ''tavle'' '''I''', '''«Baltlex»''', sees Hans '''Schele''', 1572<ref> https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000600,00266.html?prozent= </ref>'''!''' Se videre '''''GENi-nettside''''' «'''Ewold von Scharenberg»'''<ref> https://www.geni.com/people/Ewold-von-Scharenberg/6000000011546586822 </ref>; og se også '''''GENi-nettside'' «Franz von Strassburg»'''<ref> https://www.geni.com/people/Franz-von-Strassburg-a-Erwita-Arroküll-u-Uddowa/6000000038963437894 </ref>'''!''' MEN SE FREMFOR ALT HER NEDENFOR I NÆRVÆRENDE ''LITTERATURLISTE'' - DEL II - UNDER '''Bischoff:1996''', det '''5. NB!''' - Og med hensyn til ''v. HORN-genealogi og en '''heraldisk analyse''' av det '''sorte horn''' i slekten v. HORNS våpen - muligens opptatt i der '''gabelske''' våpen:'' se også ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Södersteen:1926''', dvs. ''H. Södersteen:'' '''«Ätten von Horns ursprung»''', i: ''Personhistorisk Tidskrift'' (ofte skrevet feilaktig «Tidsskrift») 1926, s. 146-154. 


* °°°'''Kirchhoff''', Jens: ''Stammfolge'' (SF) '''«Gevers, Tode, Siebe, Görries»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf </ref>; SF '''«Gude»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf </ref>; SF '''«Hansen von Ehrenkron»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf </ref>; SF '''«Langemake (Langemack) aus Kiel»''' av 10. april 2021<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf </ref>; SF '''«Suhm»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf </ref>; SF '''«Wasmer aus Meldorf»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf </ref>; SF '''«von der Wettering»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf </ref>; '''•••#NB:''' ''NY VERSJON'' '''[[«von der Wettering»]]''' av 13/2 2024 ved '''''Kohlhaas & Kirchhoff:''''' se WETTERING:2024<ref> https://www.nd-gen.de/von-der-wettering/ </ref>'''[[!!]]'''; - se også dette NB under '''Kohlhaas:2019''' her like nedenfor:


* °°°'''Kohlhaas''', Michael: '''«Wessel-Stammfolge in Lübeck — Versuch der Darstellung einer Goldschmied-Familie in Lübeck des 15. und 16. Jh.»''' (18.09.2019.)<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/09/WesselSFA.pdf </ref>. I denne interessante ''gullsmed-genealogi'' finnes også ''SCHE(E)LE-genealogi!'' Det vises her på s. 8/20 til samme forfatters '''«Stammfolge Feldhusen»''' av 2015<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2015/04/FeldhusenSF.pdf </ref>; og til ''samme forfatters'' '''«Stammfolge Marquard»''' (= «Nachkommen von Hermann Marquard» av 16.02.2022<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2022/02/MarquardSF.pdf </ref>'''!''' Se også ''annen genealogi ved ''M. Kohlhaas'' - og ''Jens Kirchhoff!'' - samt fine ''portretter'' etc.'' '''hér'''<ref> https://www.nd-gen.de/tag/marquard/ </ref>! Ved begge, både '''Kirchhoff og Kohlhaas''', er dessuten SF '''«Lengerke»''' av 2019<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf </ref>'''!''' Se endelig ''alle artiklene til Kohlhaas og Kirchoff samlet under fellestittelen'' '''«Norddeutsche Genealogien»'''<ref> https://www.nd-gen.de/category/stammfolgen/ </ref>'''! •••#NB:''' ''NY VERSJON'' '''[[«von der Wettering»]]''' av 13/2 2024 ved '''''Kohlhaas & Kirchhoff:''''' se WETTERING:2024<ref> https://www.nd-gen.de/von-der-wettering/ </ref>'''[[!!]]''' Og da ''Kohlhaas’ versjon'' av '''Dat Slechtbok''' er blitt revidert i '''2023''', er jo dette bare bra, men mange av de nå ''ubrukelige lenker'' som måtte finnes i ''diverse'' av de hér omtalte artikler, og som altså ennå ikke er blitt erstattet av en ''effektiv lenke:'' se nå '''''denne''' lenke'' '''«Dat Slechtbok»'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>'''!'''


* °°°'''Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte'''<ref> '''[[Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte]]''': se https://digitalisate.sub.uni-hamburg.de/recherche/detail?tx_dlf%5Bid%5D=1042&tx_dlf%5Bpage%5D=1&cHash=864fd0ae3eff88b055147c14e912aee5 </ref>'''!''' En skattekiste. - '''[[BEMERK OGSÅ SPESIELT:]]''' '''«Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Biographisches_Lexikon_f%C3%BCr_Schleswig-Holstein_und_L%C3%BCbeck </ref> - forkortet til '''[[BioLexDIGITAL:2020]]''' - i denne ''tyske Wikipedia-artikkel'', hvor både ''LENKE og personregister etc.'' finnes'''[[!!]]'''


'''[[ALFABETISK ORDNET:]]''' SOM NEVNT INNLEDNINGSVIS I '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' gjelder også hér følgende bemerkning: '''[[Litt om den såkalte «REDIGERINGSFEIL SOM FORFLYTTER SEG PÅ UBEREGNELIG VIS og som har vært til stort bryderi ved flere anledninger for denne artikkels nettsideskribent:]]''' Om denne feil oppstår fx. i et ''visst NB'', kan resultatet ofte bli, at så godt som ''HELE NB-teksten'' blir skjemmet av merkelig skrift og vanskelig å lese, ''da de fete typer blir smale (!) og kursivert skrift på omvendt, irrasjonelt vis blir satt med FETE typer o.l.''. Det er nemlig også slik, at denne ''ukontrollerbare «FEILEN»'' har en tendens til å ''«HOPPE» hvor den vil'', og hopper den langt nok unna fra dét sted, som er under «reparasjon», løpes altså ''den risiko'', at et «ENDA STØRRE OMRÅDE» blir infisert av nevnte uforståelige skrift, dessverre'''!''' For å ''REDUSERE'' denne trussel, er visse lange NB’er blitt delt opp i ''avsnitt'', da den nevnte ''«REDIGERINGSFEIL»'' ikke «klarer» å forflytte seg over et ''slikt mellomrom i teksten'', heldigvis. Visse steder er også selve ''HOVEDTEKSTEN'' blitt delt opp - i avdelinger kalt '''[[HOVEDTEKST A]]''', '''[[B]]''', '''[[C]]''' osv., før de egentlige NB’er begynner.
(Bemerk forøvrig at det finnes oppført en rekke NB’er under overskriften «REFERANSER», ''som følger straks '''etter''' denne alfabetisk ordnede litteraturliste'''!''''') Altså '''[[ALFABETISK ORDNET:]]'''


Men aller først: Følgende OVERSIKT er hentet fra ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', men har den samme relevans hér: 


'''[[INNHOLDSFORTEGNELSE]]''' over visse slekter: under ''hvilken litteraturangivelse'' i ''listen (del II)'' den aktuelle slekt (evt. et viktig slektsmedlem) behandles grundig eller i form av en egen ''stamtavle''. Mange oppføringer er ikke med i denne fortegnelse, fx. mange bøker, som omtaler FLERE SLEKTER! Dessuten er visse ekstra viktige slekter m.h.t. forståelsen av den ''hele'' genealogiske sammenheng, men særlig nevnt i ''litteraturlisten'' til '''«Rosenkrantz (utdypende artikkel)»''', tatt med her, og disse oppføringene er merket med rødt slik: [[Rosenkr.]] Når ikke annet er nevnt, fx. et spesielt NB, menes alltid ''hovedteksten''. '''[[•••#NB:]]''' M.h.t. ''slektene '''Harrer, Hee, v. Körbitz, v. Lünar og Volckmar''''' vises det til '''[[Bülau:1858]]''', men denne ''viktige oppføringen'' ble av ''visse plasshensyn overført'' den 28. okt. 2024 fra ''litteraturlisten'' til ''Scheel-artikkelen'' til ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]!''' (Mere presist uttrykt dreier disse «plasshensyn» seg om en ''KNAPPHET PÅ PLASS'' i ''Scheel-artikkelen'', hvor den maksimalt tillatte ''bytes-mengde'' snart er blitt oppbrukt.) - Altså: '''Anckelmann'''—>Pabst:2007; '''Bachmann'''—>Preuschhof:1998/2016; '''Barnekow'''—>Barnekow:1908; '''v. Barner (v. Bärner)'''—>Oldenburg:1973; '''Bartels'''—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; '''v. Bothmer'''—>Bothmer:1974; '''v. Braun'''—>Helm:1968; Hopf:1866, det 2. NB; Larsen:1965, det 3., 6. 8. og 18. NB; Sastrow:1595(1823/24), det 1., 2. og 5. NB; '''Brun'''—>Simon:2021; '''Burenius'''—>Möhlmann:1975; '''Camerarius'''—>Larsen:1942[[Rosenkr.]], det 2. NB, og Schubert:1954/2013 og Seibold:2007[[Rosenkr.]]; '''Deichmann''' (jfr. Hansteen'''!''')—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; '''Dewitz'''—>Larsen:1942[[Rosenkr.]]; '''Edinger'''—>Juel-Christensen:1956; '''v. Eickstedt'''—> Becker-Christensen:1988, det 2. NB, Molbech:1840[[Rosenkr.]], det 7. NB, og Weltzien:1989[[Rosenkr.]]; '''Elligers'''—>Tschudi:1977; '''v. Enckevort'''—>Enckevort:1908; '''v. Engel'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB (jfr. «Vietor»'''[[!!]]''') og REFERANSER[[Rosenkr.]], det 4.NB; '''Esich (Esig)''' (jfr. Speckhan)—>Gether:1986-87, både hovedtekst og det 3. NB, og Isberg:1897; '''Faust'''—>Thaulow:1925[[Rosenkr.]], særlig hovedteksten, men også det 1. NB, ''TILLEGG''; '''[[Frederik I]]/Schele i Kiel'''—>Gether:1986-87; '''[[Frederik II]]'''—>Resen:1680; '''Friis av Hesselager'''—>Fussing:1945; '''Fuchs'''—>Brandt:1954; '''Funk (Funcke, Fink etc.)'''—>Müller:1884 og Thaulow:1925[[Rosenkr.]]; '''v. Gerstenberg''' (jfr. Trochmann)—>Liebe:1978ff[[Rosenkr.]]; '''Gjord Andersen'''—>Teige:2008; '''Griffenfeld'''—>Olden-Jørgensen:1999; '''v. Gristow''' (og '''v. Scheele''')—>Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002;  '''Gyldenløve''' (Ulrik Christian, Vibeke KRUSES ''sønn'')—>Oldenburg:1973 (jfr. v. Barner'''!'''); '''Hammer'''—>Elvestrand:2004; '''Hansteen''' (jfr. Deichmann'''!''')—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; '''Harrer'''—>Bülau:1858, både hovedtekst og det 2. NB (jfr. v. Körbitz), og Müller:1884; '''v. Hatten'''—>Pape:1971; '''Hee'''—>Bülau:1858; '''Hennings'''—>Hennings:1917; '''v. Hessen''' (landgrever)—>Franz:2005; '''Hofgaard'''—>Thomle:1911; '''v. Holle'''—>Brandt:1927 og Kater:1993; '''Hoppe gen. Thoming(ius)'''—>Müller:1884 og Thaulow:1925[[Rosenkr.]]; '''Hoyer'''—>Kjellander:1986/88; '''Hvas'''—>Hvass:1864; '''v. Johnn'''->Barnekow:1908 (jfr. v. Scheele); '''Jordbjerg-slekten'''—>Dam:1986 og Dam:1990; '''v. Kardorff'''—>Masch:1850; '''v. Keppel'''—>Adelheim:1935[[Rosenkr.]], det 9. NB; '''v. Klen(c)ke'''—>v.derHorst:1894[[Rosenkr.]]; '''v. Klingenberg'''—>Adelheim:1935(B)[[Rosenkr.]] og Larsen:1942[[Rosenkr.]], det 6. NB; '''Koep'''—>Brandt:1954; '''Kohlblatt''' (jfr. Schönbach og v. Mevius'''!''')—>Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB, og Thaulow:1925[[Rosenkr.]], både hovedtekst og det 1. NB; '''v. Krakewitz'''—>Becker-Christensen:1988, det 4. NB; '''v. Krassow'''—>Bohlen:1853; '''Kruse, Vibeke'''—> Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og Brandt:1954; '''v. Körbitz'''—>Bülau:1858, hovedteksten og det 2. NB (jfr. Harrer!); '''Langemach'''—>Becker-Christensen:1988; '''Leganger'''->Finne-Grønn:1945; '''Lemming'''—>Giessing:1779-86; '''Lilienthal'''—>Scheel-Exner:2023; '''v. Lynar'''—>Bülau:1858, det 2. NB (jfr. v. Körbitz og Harrer etc.!); '''Maaneskiold'''—>Larsen:1965, det 12. NB (jfr. «T(h)rane») og Maaneskjold:1988 og Scheel:1963[[Rosenkr.]]; '''Maschwedel'''—>Reimer:2010; '''Melanchton'''—>Lausten:2010; '''v. Mentzingen'''—>Hattstein:1740[[Rosenkr.]]; '''v. Merckelsbach'''—>Helm:1968; '''v. Mevius'''—>Thaulow:1925[[Rosenkr.]], både hovedtekst og det 1. NB; '''Mogensen''' (og '''Mathiesen på Linderud''')—>Krog-Steffens:1899; '''Moller (vom Baum)'''—>Marchtaler:1966; '''Moller (vom Hirsch)'''—>Moller:1541(1876/2007/'''2023''') (= '''[[Dat Slechtbok]]'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>'''!'''); '''v. Müller'''—>Jørgensen:1966; '''Mølmarck'''—>Bierfreund:1964; '''Necker'''—>Hopf:1866, det 2. NB, og Necker:1789; '''Novachin (Novocken/Nofocken)'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB; '''Numsen'''—>Munthe-Morgenstierne:1938; '''v. Oldenburg'''—>Oldenburg:1973; '''(v.) Pape'''—>Thaulow:1925[[Rosenkr.]]; '''Piper'''—>Jantzen:1901-03; '''Preuschhof'''—>Preuschhof:1998/2016; '''v. Quernheim ''til Beck'''''—>Jensen:1971[[Rosenkr.]]; '''Quistorph'''—>Heuser:2021; '''v. Rantzau'''—>Brandt:1927 og Hector:1988; '''Rasmussen'''—>Gøbel:2000; '''Reinking(k)'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB, Buek:1840/57, det 1. NB og Heuser:2021, det 5. NB; '''Resen/Reesen'''—>Kaiser:1978; '''v. Rippen'''—>Seibold:2007[[Rosenkr.]]; '''Ripperda'''—>Adelheim:1935[[Rosenkr.]], det 4. og 5. NB; '''Rode'''—>Rode:1909; '''Rosencreutz'''—>Rogne:1977 og Yates:1972[[Rosenkr.]]; '''Rosencreu(t)z'''—>Larsen:1942[[Rosenkr.]], det 2. NB, og Yates:1972[[Rosenkr.]]; '''Rummel von Lonnerstadt'''—>Larsen:1942[[Rosenkr.]], det 2. NB, og Seibold:2007[[Rosenkr.]]; '''Römeling (Rømeling)'''—>Adelheim:1935[[Rosenkr.]], det 5. NB; '''Sastrow'''—>Sastrow:1595(1823/24); '''Scharenberg'''—>Adelheim:1935[[Rosenkr.]], ''hovedtekst'' og det 1. NB og Larsen:1935, det 8. NB, og - ikke minst! - JuelHansen:1929, det 2. NB; '''Scheel(e)'''—>DanmarksAdelsAarbog:1893 og Kneschke:1868[[Rosenkr.]] (jfr. v. Scheele på Rügen'''[[!!]]''') og Olesen:1977 og Scheel:2011; '''Scheele (Gottberg, Zuhm og Behr)'''—>Severin:2007; '''v. Scheele på Rügen'''—>Barnekow:1908 (jfr. v. Johnn); Kneschke:1868[[Rosenkr.]] (jfr. Scheel[e]'''[[!!]]''') og Kosegarten:1842; '''Schele i Hamburg/i Kiel'''—>Brandt:1954 og Gether:1986-87; '''Schenk zu Schweinsberg'''—>REFERANSER[[Rosenkr.]], rett etter ('''!''') ''litteraturlisten'', det 4. NB; '''v. Schindel'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB, og Norvin:1931[[Rosenkr.]]; '''Schönbach''' (jfr. Kohlblatt'''!''')—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; '''Schwarz(Swarte)'''—>Gesterding:1829; '''Selfisch'''—>Wilcke:1983; '''Sinold genannt Schütz'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB; '''Smith av Drammen'''—>Juel:1934; '''Speckhan''' (jfr. Esich)—>Isberg:1897; '''Spend'''—>Giessing:1779-86 og Nielsen:1875; '''Suenson'''—>Antoniewitz:1956; '''Thoming(ius)''': se «Hoppe»; '''Tisdorph'''—>Carlquist:1951 og Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB; '''Toller'''—>Bobé:1925[[Rosenkr.]]; '''T(h)rane'''—> Larsen:1965, det 12. NB; '''Trochmann''' (jfr. v. Gerstenberg)—>Liebe:1978ff[[Rosenkr.]]; '''v. Tzeven'''—>Grundtvig:1872, det 2. NB; '''Ulrik , hertug, prins av Danmark'''—>Lund:1893; '''von Vechelde'''—>Spieß:1951; '''Vestring'''—> JuelHansen:1929, det 2. NB; '''Vietor'''—>Bischoff:1996[[Rosenkr.]], det 4. NB (jfr. «v. Engel»'''!''') og REFERANSER[[Rosenkr.]], det 2. NB; '''Volckmar'''—>Bülau:1858 ('''[[jfr. Harrer!!]]''') og Pabst:2008; '''Walter'''—>Thomle:1926; '''Wedell-Wedellsborg'''—>Buek:1840/57, det 3. NB; '''Wessel'''—>Kohlhaas:2019 (også oppført under ''del I''); '''Wittorp'''—>Grundtvig:1872, det 2. NB; '''v. Zeven''': se «v. Tzeven».


* °°°'''Adelheim''', Georg: '''«Revaler Ahnentafeln • Einer Fortsetzung der Laurenty’schen ‘Genealogie der Alten Familien Revals’»''' (F. Wassermann 1935), ''4. Lieferung'' - med 2 forutgående bind utgitt i 1929 og 1932 - og et ''3. bind (eller «Lieferung»)'', som dessverre mangler! - som det ''også'' finnes ''lenker'' til (heretter kalt '''«I:1929»''' og '''«II:1932»''') - altså til ''alle disse 3 aktuelle bindene'', nemlig hér - under '''«Werke»''' - i denne ''tyske '''Wikipedia-biografi over forfatteren'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Adelheim  </ref>'''!''' (Mangler det ''3. bind'', skulle vel en god erstatning finnes i dette ''også'' - med tilknyttet ''lenke!'' - oppførte verk, som jo '''''ligger til grunn for''' ALLE de derpå følgende bind:'' '''«Die Genealogie der alten Familien Revals von Heinrich Laurenty, Küster an St. Olai, + 1692 • Beitrag zur Personenkunde Revals, bearbeitet und herausgegeben von Georg Adelheim»''' [Reval 1925], heretter kalt '''«Adelheim/Laurenty:1925»'''.) - Da dette '''''siste''' bindet av '''1935''''' er av spesiell interesse p.g.a. ''alle korreksjonene samt genealogi v. GERSDORFF/v. AHLEFELDT av huset GOSEFELDT (jfr. '''stamtavlens''' v. AICHELBERG-genealogi)'' (s. 248) og ''genealogi v. SPRECKELSEN/v. ROTKIRCH/DERENTHAL'' (s. 254f) - ja, av en ''særlig betydning'' for ovenstående ''stamtavle'', er ''denne litteraturhenvisningen'' blitt tilknyttet ''dette utgivelsesår 1935'' ('''Adelheim:1935'''), men her vil ''også'' forekomme sitater fra de ''2 første bindene'' i det følgende - skjønt da kanskje med størst betydning for ''stamtavlen'' i '''''Scheel-artikkelen''''' og/eller til ''litteraturlisten'' til denne'''!''' Her ovenfor i ''stamtavlen'' er allerede nevnt avslutningsvis under den ''lange følgeteksten'' til '''«Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold»''' (~ Frederik '''Lange [3 roser]''') denne ''følgende genealogi'' (som er hentet fra nettopp '''Adelheim:1935'''), og det skader ikke å gjengi også hér dette for sammenhengen med ihvertfall '''''SCHELE i Hamburg-genealogi''''' klargjørende, viktige parti (og derved også for svært ''mange steder'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' - for ikke å snakke om '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' osv. i forbindelse med ''slekten'' '''Dobbin'''): «Og hertil kommer en ikke fjern forbindelse til Johann '''v. Spreckelsen''' (begr. i Reval 8. feb. 1640, hvis ''hustru'', Beata '''Derenthal''', var en ''søster'' av bl.a. Anna '''Derenthal''', som ble gift med Bernhard '''v. Rosenbach''' (begr. 28. mai 1661)<ref> https://www.geni.com/people/Bernhard-zur-Bech-nob-Rosenbäck-von-Rosenbach/6000000008913323622 </ref>, ''1653 borgermester i Reval'', og ''rittmester'' Hans '''Derenthal''', som var gift med Margaretha Elisabeth '''Wachtmeister''' (begr. 17. feb. 1667), datter av ''oberst'' Claes Hansson WACHTMEISTER ''til Aunack'' (1585 Koivisto-1631 Reval) (mor: Beata '''Eriksdotter Stålarm''', som også ~ Claes '''v. Vietinghoff''', ''ltn.'') og Elisabeth '''Tönnesdotter Wrangel''' (1590 Stockholm-1666 Reval)!» ''Søskenflokken'' DERENTHAL(L)S ''foreldre'' var Johann '''Derenthal(l)''' (1574 Minden-1630 Reval), ''jurist, byen Revals syndicus'', og Anna '''Dobbin''' (1568 Rostock-1637 Reval)'''!''' Se ''Wikipedia'' '''«Derenthall»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Derenthall_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Se også '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' - for Anna DERENTHAL født DOBBINS ''foreldre'' var Steffen '''Dobbin''' (1541 Rostock-1603 sst.)<ref> Se Steffen '''Dobbin ~ ''1. gang''''' Anna '''Gerdes''' osv. hér: https://www.geni.com/people/Steffen-Dobbin/6000000010763912613 </ref> ('''!''') og ''1. hustru'' Anna '''Gerdes''' (1552 Rostock-1627), datter av ''borgermester'' Thomas GERDES; - og denne Steffen DOBBIN ble ''2. gang'' gift med Ilsebe '''Woltersdorff''' (1563-1627), som selv ble gift ''2. gang'' med ''dr.'' Friedrich '''Corfey''' (1540-''etter ca.'' 1606)'''!''' - Se om ''sønnen eller - mest sannsynlig - '''sønnesønnen''''' av ''samme navn'', Friedrich KORFEY ('''[[5. mars 1628 Güstrow]]'''-16. jan. 1696) i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Rathjen:1994''', det '''3. NB''', og om dette ''problematiske farsskapet''  i '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[«Agnes Guhl (1609-45)»!]]'''  - I '''«Maktens Genealogi»''', '''''FORORD''''', '''NB E8''', omtales ''borgermester i Reval'' Peter '''v. Spreckelsen''' (et lett revidert sitat): «Og bemerk dessuten, at Anna OLDEHORST født MATTHIESSEN var en ''søster'' av Henning '''Matthiessen''' (+ 1565 pest), som var gift med Geseke '''v. Hutlem''' (ca. 1525-), ''datter'' av Gerd v. HUTLEM og Anna '''vam (von) Holte''' og ''mor'' til Catharina '''Matthiessen''', som ble gift med Hartwig (Hartich) '''v. Spreckelsen''' (ca. 1544 Hbg.-), hvis ''bror'', Peter '''v. Spreckelsen''', ble gift med Lucia '''Schlotmacker''', hvis ''sønn'' var nettopp Peter '''v. Spreckelsen''', '''''som ble borgermester i Reval''''' og gift med Elisabeth '''Breitholtz''' (+ 1655): se under ''stamtavlen'' til ''brødrenes far'', Peter v. SPRECKELSEN (ca. 1494 Hamburg-1553 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister) </ref>, ''borgermester i Hamburg'', og dennes ''4. hustru'' (av 5!), Adelheid '''vom Rhyne (de Reno!)'''; se også ''litteraturlisten'' i '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''Decken:1865''', det '''5. NB!'''

'''[[HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 A:]]''' Og fra dette ''sistnevnte sted'' kan også siteres (lettere revidert; og da jo «Maktens Genealogi» er midlertidig sprengt av for ''mange illustrasjoner'' og stengt for ''videre revidering'' av tekst, vil nødvendige tilføyelser komme hér - og den følgende tekst vil derfor ''heller ikke'' settes innenfor anførselstegn): Her ovenfor i '''NB 4''' (i '''«Maktens Genealogi»'''; og se gjerne dér, hvor Elisabeth '''v. Gristow''' omtales innledningsvis i dette lange, '''4. NB''' - men også i det '''5. NB''', hvor hun nevnes med sin ''ektemann'' Johann '''v. Sche(e)le''' [+ etter 1620], eller i ''begravelsestalen'' er ''hans navn skrevet'' '''[[«Hans Schelen»]]''')'''!''' Denne Hans SCHELE nevnes altså i ''begravelsestalen'' til sannsynligvis ''ENTEN'' sin '''''svigerfar''''' ''ELLER'' sin '''''svoger'''''  (ja, egentlig var han nok ''begge deler:'' se nedenfor snart!) Henning '''v. Gristow , ''1644-45 komtur til Namerow''''' - som høyst sannsynlig - i lys av ''kommende navneoppkall og den aktuelle kronologi'' - må ha vært en ''sønn'' av Gabriel '''v. Gristow'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Ikke minst fordi gravtalen er tilegnet Elisabeth '''Gristow''' (~ Hans '''Schelen''' og Hippolita '''Gristow''' (~ Josua '''Hoben ''til Beestland'''''). (''Avdøde'' Henning v. GRISTOWS ''egen hustru'', Elisabeth Catharina '''v. Alvensleben''' [mor: Elisabeth Lucia '''v. Saldern'''], hadde jo også selv avgått ved døden - ''før ektemannen'' - allerede i 1639, etter å ha blitt født i 1617 og gift i 1638: her taler årstallene tydelig om ''død i første barselseng'''''!''') Og det fremgår av '''«Monatsblätter»''' 1895, Nr. 8, s. 121, ''Herausgegeben von der Gesellschaft für Pommersche Geschichte und Altertumskunde'', i ''artikkelen'' «Die Niederlassungen der Franziskaner in Pommern» i et ''notat på nevnte side'' (søk på «Gristow» [gir kun ''ett treff'']) i ''MONATSBLÄTTER''<ref> https://archive.org/details/bub_gb_PowDAAAAYAAJ/page/n4/mode/1up </ref>, at Josua Hoben var en sønn av Valentin v. HOBE og en ''fetter'' av Gerdt '''v. Hobe''' ''i Beestland'', som overtok hans ''belening'', da Josua kun etterlot en ''datter'' (som het Elisabeth!), og av Friedrich '''v. Hobe''' (+ 1676), som var hertug Wilhelm '''av Kurlands ''hoffmester, fra 1653 mecklenburgsk kammerråd og «Hauptmann» i Dargun'''''; '''[[og Josua HOBENS hustru Hyppolyta v.  Gristow, heter det videre i notatet signert «Greifswald. Justisrath Kirchhoff», var «Tochter des auf Schlechtemühl» bosatte Gabriel v. Gristow!]]''' Ja, mere nøyaktig gjengitt kalles videre Hans (Johann) '''v. Scheele''' for ''avdøde'' '''[[Hans SCHELEN til Güstelitz]]''': «Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitz im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen/ nachgelassenen Adelichen Witwen»! Og hun, Elisabeth '''v. Gristow''', ble altså ''mor'' til '''[[brødrene Gabriel og Hans Christopher v. Sche(e)le]]'''. Men altså i det '''4. NB''' dér, i '''«Maktens Genealogi»''' (se ''lenke/ref.'' her like ovenfor) i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''Decken:1865''', nevnes også en Bernhard Christoph '''v. Scheel(e) ''til Zülow''''', og det kunne formodes, at de ''v. Scheele på Zülow'' tilhørte den ''pommerske slekt'' v. SCHEELE, ''som endte opp i Sverige, og som førte '''hodet av en hind''' i sitt våpen''. «Men», skriver ''Axel Scheel'' videre der, «noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett eller hørt tale om; og Elisabeth v. GRISTOWS ''ektemann'', Johann v. SCHEELE [+ etter 1620], føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ''ukjent herkomst''. Men jeg antar han tilhørte den ''samme familie'' som sine ''navnebrødre på Zülow''. Og i hvert fall m.h.t. Johann v. SCHEELE og hans ''to sønner:'' Montro de ''ikke'' var fra Pommern, men fra '''Kiel''' – og førte ''biskop'' Johannes '''Schele av Lübeck''' og ''friherrene'' '''v. Schele''' fra Osnabrücks '''korsvåpen med turnérkrage!?'''» '''(Se nærmere om ''visse [v.] Sche[e]le’r'', som var ved den ''danske kong Frederik II’s hoff og førte dette våpen'', her nedenfor i det [[4. NB]] under omtale av ''slektene'' [[Ripperda og Schele-Schelenburg]]!)''' På denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt, ikke bare Schele; og det finnes aktuelle kandidater av navnet «Hans Schele» blandt etterkommerne til borgermester (etter 1450) Hans/Johan(nes) '''Schele''' i Kiel og dennes ''sønn, rådmann i Kiel'' Hans '''Schele d.y.''' (mor: Gheze '''Cordes''', som først hadde vært gift med ''rådmann'' Detlef '''Junghe''', og som var en ''søster'' av Cord '''Cordes''', ''arkidiakon i Slesvig''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes </ref>, som høyst sannsynlig var gift med Anna '''Visch''' (og ved '''''dette''' ekteskap'' en '''''svoger''''' av Joachim '''Wittorp!'''), og videre nevnt i 1572 som Katharina v. SCHARENBERGS ''2. ektemann'', og hun var en ''kusine'' av Bernhard '''Scharenberg''' (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) '''v. Dücker''', hvis ''grandonkel'' Johann DÜCKERS ''datter'', Anna '''Dücker''' , var gift med Robert (Robrecht) '''v. Rosen ''til Sonorm''''', hvis ''mor'', Marg. '''Stael v. Holstein''', ''arving til Sonorm og Mecks'', i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann '''Dücker''' (+ 1569 i Reval), ''til Martz og Arknal'' (~ 1° Lena '''Hastfer''', hvis ''datter'', Dorothea '''Dücker''', ble gift med Melchior I '''v. Fölkersam ''til Kalkuhnen''''' [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN '''Blome!'''], hvis sønn var Melchior II '''v. Fölkersam''', som ble gift med Justina '''v. Wackerbarth''' og med Sophia '''v. Bonow''')'''!''' ('''Scharenberg''' – denne ''slekt'' [= '''Schorlemer''']: se '''«Baltlex»'''<ref> https://personen.digitale-samlingen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html </ref>'''!''' (Fortsettes!) 

'''[[HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 B:]]''' Ovennevnte '''[[Hans Christoph(er) v. Scheele]]''' (se forøvrig mere om ham i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''8. NB''', og under '''Rathjen:1994''', det '''1. NB''') ble gift etter 1638 med Catharina '''v. Rieben''' (ca. 1614-etter 79) (~ ''1. gang'' med Siegfried '''v. Dechow''' [før 1603-e. 37]<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609593&tree=1 </ref> ['''!'''], hvis ''datter'', Anna Sophia '''v. Dechow''' (+ 1682 på Glambek), ble gift i 1652 med Ulrich Hans '''v. Blücher''' [1624-90], hvis ''sønn'' Siegfried Ulrich '''v. Blücher''' i ekteskap med Ida Margrethe '''v. Winterfeldt''' (1665-) ble ''far'' til ''3 sønner'', bl.a. Ulrich Hans '''v. Blücher''' ''til Rosenow'' (1691/92•-1758), og Christian Friedrich '''v. Blücher''' (1696-1761), som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie '''von Zülow''' (1702-69 Rostock), datter av ''regimentskvartermester'' Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie '''v. Both''' og ''mor'' til fyrst Gebhard Leberecht '''Blücher v. Wahlstatt'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher </ref>'''!'''). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER (~ 2° 1732/33 med Marie '''Müller!''') i ''1. ekteskap'' med Mathilde '''Stier''' (+ 1719) ''farfar'' til ''hoffsjef'' Frederik '''v. Blücher''', '''''fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer!''''' Se ''litteraturlisten'' til (i «Maktens Genealogi») genealogi '''«Scheel (Scheele)»''' under '''Rode:1909!''' – Og enten, vil jeg anta, hadde de ''to brødre v. SCHEELE'' i hvert fall en ''bror'' til, som hadde ''barn'', eller så har de selv hatt en sønn…For fra hvem stammer nemlig den Bernhard Christoph '''v. Scheel ''til Zülow''''', som i '''1746''' ble gift med Charlotta Amalia '''v. Bülow''', hvis ''mormor'' var Eva Dorothea '''von Scheel Gabrielsdatter!?''' Se ''Finn Holbeks'' gjengivelse av '''''Danmarks Adels Aarbog'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2 </ref>. Og det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalia v. BÜLOWS ''farfar'', Christian '''v. Bülow''', var en ''bror'' av Jacob '''v. Bülow ''til Aker''''', som ble gift med Catharina '''Samuelsdatter Trane''', hvis '''''søsterdatter''''', Benedicte Dorothea '''Gjordsdatter''', ble gift i 1704 med ''offiseren'' Hans Heinrich '''v. Scheel!''' (Fortsettes i '''«Maktens Genealogi»''' under '''NB 6''' [også gjengitt nedenfor hér!] – om bl.a. ovennevnte Katharina '''Scharenberg''' , som ''1. gang'' var gift med Hinrich '''Hulsberg''' [+1567] og ''2. gang'' med Hans '''Schele''', 1572 [se s. 249 i '''«Baltlex»'''<ref> https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html </ref>'''!'''] og visse '''v. Spreckelsens!''' - Katharina SCHARENBERG ['''Scharenberg genannt SCHORLEMER'''] var en ''datter'' av Johann '''Scharenberg ''til Karky'''''<ref> https://www.geni.com/people/Johann-von-Scharenberg-a-Karky/6000000019334340116 </ref>] [mor: Gerdrut '''Rode''', datter av Godehard RODE ''til '''Koiküll'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Koikla </ref>]'''!''' Se også ''Wikipedia'' '''«Schorlemer»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schorlemer_(Adelsgeschlecht) </ref>; og se ''Wikipedia'' '''«v. Spreckelsen (Familie)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spreckelsen_(Familie) </ref>.) •••#NB 6: I Hamburg ble ''borgermester (1539)'' Peter '''v. Spreckelsen''' (o. 1494 Hamburg-1553)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister) </ref> ''gift hele 5 ganger'''''[[!!]]''' ''4. gang'' ble han gift med Adelheid '''vom Rhyne''' (+1546), en ''datter'' av ''borgermester'' Barthold vom RHYNE (+ 1526)<ref> https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Barthold-Rhyne/6000000030830418560 </ref> og Kath. eller Catharina (''ikke'' '''NN''', men:) '''Soltow (Soltau)''' (datter av Hermann II SOLTOW og Aleke '''Struwe''') og ''enke'' etter ''borgermester'' Hinrich '''Salsborg''' (+ 1534)<ref> https://books.google.no/books?id=zWcAAAAAcAAJ&lpg=PA23&dq=Hinrich%20Salsborg%20(%2B%201534)&hl=no&pg=PA23#v=onepage&q=Hinrich%20Salsborg%20(+%201534)&f=false https://books.google.no/] </ref>'''!''' (''Borgermester'' Peter v. SPRECKELSEN og Adelheid '''vom Rhynes''' ''datter'' Catharina '''v. Spreckelsen''' [ca. 1539 Hbg.-] ble gift ''2 ganger:'' med Reinecke '''Celand''' og med Dietrich '''Hartmann!''') ''Borgermester'' SALSBORG var en sønn av ''dr.'' Hinrich '''Salsborg''' (ca. 1470 Hamburg-1534) (~ 1° '''NN''' fra Geldern; ~ 2° Anna '''Bockholt''', datter av Joachim BOCKHOLT og Anna '''Toden''': se '''s. 15''' - og '''s. 17!''' - i '''DAT SLECHTBOK'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>; - og dennes '''''3. hustru''''', Anna '''v. Mehre (van den Mehr, vam Mhere)''' (+ 1553), som ''2. gang'' ble gift – ''uten barn'' – med ''braunschweigsk oberst'' Hinrich '''v. Zesterfleth ''til Wandsbek:''''' Se tysk ''Wikipedia'' '''«Liste der Gutsherren von Wandsbek»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wandsbek </ref>; se også ''Wikipedia'' '''Wandsbeker Schloss'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wandsbeker_Schloss </ref> - samt omtale av ''slektene BERNS og KLINGENBERG til Wandsbek'' her i nærværende ''litteraturliste'' (i '''[[MG]]''') under '''[[Zimmermann:1967]]''', det '''1. NB!''' samt i nærværende ''Rosenkrantz-litteraturliste'' under '''[[Larsen:1942]]''', det '''[[6. NB]]''') (+ 1578 Hamburg), '''''«Burgmann zu Horneburg», bykommandant i Hamburg!''''' Se så endelig i ''følgende '''bok''''' om ''oberst'' '''v. Zesterfleth''': se ''ZESTERFLETH'' '''«Urkundenbuch»'''<ref> [https://books.google.no/books?id=ZQx4DwAAQBAJ&lpg=PP19&dq=heinrich%20von%20zesterfleth%2C%20obrist&hl=no&pg=PP19#v=onepage&q=heinrich%20von%20zesterfleth,%20obrist&f=false https://books.google.no/] </ref>'''!''' Og han ble gift ''2. gang'' straks etter Anna vam MHERES [v. MEHRES] død i 1553 med Ottilie '''v. Wenckstern''', datter av Hans v. WENCKSTERN '''''til Lenzerwisch''':'' se mere om både ''kommandanten'' og ''de v. Zesterfleths'', både ''foreldre og søsken'') og hans ''2. hustru'' født '''v. Wenckstern''' her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' (i «Maktens Genealogi») under '''Zimmermann:''', det '''9. NB!''' Det følgende ''kolorerte tresnitt'', «Die Rantzausche Wandesburg» i Wandsbek ved Hamburg, er laget av ''Peter Lindenberg'' i 1593 (men ikke tatt med hér). Videre var Adelheid vom RHYNES ''søster'', Elisabeth '''vom Rhyne''', gift med Joachim '''Beckendorp''', hvis ''datter'', Catharina '''Bekendorp''', ble gift i 1562 med Hermann '''Schele''' (+ 1580), sønn av Hermann SCHELE (+ 1566) (mor: Metke '''NN''', som før hun ble gift med Heino '''Schele''', ''1511 «Wandschneider», 1523 eier av et grunnstykke i Grimm'', hadde vært gift med Heinrich '''Monnik [Mönck, Münch]!''') (~ 2° med Elisabeth '''Oldehorst'''; ~ 3° med Anna NN) og ''1. hustru'' Margaretha '''Westede''' (+ 1563), datter av Albert WE(T)STEDE og Anna '''Bekendorp''' og ''enke'' etter Matthias '''vom Rhyne!''' – Hermann SCHELES ''bror'', Benedict '''Schele''' (+ før 1576), ble i ekteskap med Margareta '''Statius (Staties)''' ''far'' til bl.a. Gesche '''Schele ~''' 1590 Konrad '''Ko(e)p''', 1565/97, og til Ursula '''Schele ~''' Dirich '''Kruse!!''' Og Adelheid vom RHYNE ble ''mor til 7 barn'', bl.a. '''A)''' Catharina '''von Spreckelsen''', som ble gift ''1. gang'' med Reineke '''Weland''' og ''2. gang'' med Diedrich '''Hartmann''' ('''!'''), og '''B)''' Peter '''von Spreckelsen''', som i ekteskap med Lucia '''Schlotmacker''' fikk ''3 barn:'' '''1)''' Herman '''v. Spreckelsen'''; '''2)''' Anna '''v. Spreckelsen''' ~ Zittfeld '''Buchau''' (+ 14. jan. 1645), hvis ''datter'' Anna Elisabeth '''Buchau'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Elisabeth-Rühel/6000000079042596058 </ref>) ~ Mathias Ernst '''Rhel (Rühel)''', hvis ''datter'' Anna Elisabeth '''Ruel ~''' Christian '''Isaksson Hasselblatt''' (~ 1° Dorothea Elisabeth '''v. Her[t]zog'''); og '''3)''' Peter '''v. Spreckelsen''', '''''borgermester i Reval''''', som ble gift med Elisabeth (Elsgen) '''Bretholz''', ''1647 enke'', datter av Moritz BRETHOLZ (BREETHOLT etc.<ref> http://breitholtz.org/estland.html </ref>) (begr. i Reval 12. sept. 1603), '''''borgermester i Reval''''', og Elseke '''Hettermann''' (+ 11. juli 1603 Reval), datter av Berend HETTERMANN og ''enke'' etter Remmert '''«d. Alte» Scharenberg''' (+ 1573 eller 74)<ref> https://www.geni.com/people/Remmerth-von-Scharenberch/6000000011538379419 </ref> ('''[[!!]]''') ''til Sauß, borger i Reval 1537'' (~ 1° i 1548 med Gertke [Gerdrut] '''Vegesack''' ''til Morras'', datter av ''borgermester'' Thomas VEGESACK ''til Morras'' og Katharina '''Patiner (Patyner)''': se '''«von Vegesack»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Vegesack_nr_679 </ref>; se også '''Buek:1857''' her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' [i '''MG'''; her kommer en tilleggsopplysning, som forklarer hvorfor]), en ''bror'' av Johann '''Scharenberg''' ''til Karky'', hvis ''datter'' Katharina '''Scharenberg''' ble gift ''1. gang'' med Hinrich '''Hulsberg''' (+1567) og ''2. gang'' med Hans '''Schele''', '''1572!!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Juel•Hansen:1929]]''' på ''flere steder'' (og bemerk den ''sammenheng'', som etableres i ''hovedteksten''), særlig det '''[[9. NB!]]''' Men VIKTIG: I ovennevnte ''lenke'' «Bürgermeister-Barthold-Rhyne» (for)ledes man videre til dårlige opplysninger, som stammer fra ''foreldet litteratur'', nemlig i forbindelse med Barthold vom RHYNES ''datter'', Adelheid '''vom Rhyne''' (+1546), som nemlig hadde bl.a. en ''søster'' (forøvrig er ''hele søskenflokken'' vom RHYNE ikke nevnt!), Catharina '''[[vom Rhyne (de Reno!)]]''' (o. 1500-26), som o. 1518 ble gift med Vincent '''[[Moller (vom Baum)]]''' (o. 1488-1554): se '''Catharina vom RHYNE'''<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-Rhyne-1-wife/6000000030830863851 </ref>'''!''' ''Denne Vincent'' var ''ikke sønn'' av Lütke I «Ludolf» '''Moller''', men '''''dennes sønnesønn!''''' ''Feiltagelsen'' tror jeg skyldes en referanse i ''Wikipedia-artikkelen'' [[om slekten Moller (vom Baum)]] (se her [siden besøkt den 23. des. 2020]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moller_vom_Baum </ref>), hvor det vises ofte til ''Buek'', naturligvis, men på ulykksalig vis også til: «•Moller (v. Moller aus Hamburg). In: Bernhard Koerner (Hrsg.): ''Genealogisches Handbuch Bürgerlicher Familien''. Band 18. C. A. Starke, Görlitz 1910, S. 293–320 (zugl. Hamburger Geschlechterbuch. Band 1). (Digitalisat)»! Her finnes det altså – prisverdig nok – en ''lenke'' til den gamle og ikke rettighetsbeskyttede artikkelen av 1910, men [[dessverre har man glemt å påpeke]] den ''nyere, '''korrigerte genealogi''''', som finnes i ''SAMME Deutsches Geschlechterbuch'' – '''bind 142 av 1966!''' = Hamburgisches Geschlechterbuch «Elfter Hamburger Band», hvor en nyskrevet artikkel '''«Moller (vom Baum)»''' begynner på s. 1 (229), «bearbeidet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r» (C. A. Starke, Limburg an der Lahn 1966). '''[[Her vil man på s. 9f (237f) kunne se, at den gamle stamtavlen av 1910 har gjort Lutke]] [[(Ludeke, Ludekinus M o l l e r (Molre) der Ältere og Lutke M o l l e r  der Jüngere om til én person med]] ''4 hustruer''[[, skjønt det var den ELDRE Lutke MOLLER, som egentlig var gift med (fete typer ved A.S.):]]''' «Anna (? Bonsack, * …, + …, T. v. Ludeke B).» Dessuten  bør det på dette sted nevnes, at ovennevnte Cathararina (og Adelheid og Elisabeth) vom RHYNE også hadde ''to brødre'', Herman '''vom Rhyne''' (~ 1511 Alheid '''Schneverdingen''') og Barthold '''vom Rhyne''', 1551 (~ Anna '''Krögers''', 1521) samt ''søsteren'' Anna '''[[vom Rhyne]]''', som var gift med Albert '''[[Westede]]''', ''rådsherre og borgermester i Hamburg'' (~ ''3. gang'' med Agnete '''[[Bockholt]]''', ''enke'' etter Hans '''[[Berndes]]'''), som i sitt ''1. ekteskap'' med Anna '''[[Bekendorp]]''' ble ''far'' til Marg. '''[[Westede]]''' (29. des. 1563-), som ''1. gang'' ble gift med Matthias '''[[vom Rhyne]]''' og ''2. gang'' før 1546 med Hermann '''[[Schele]]''' (+ 10. feb. 1566) (~ ''2. gang'' med Elisabeth '''[[Oldehorst]]''', hvis ''datter'' Anna '''Schele ~''' Reincke '''Walant [Weland]''' og hvis ''datter'' Gesche '''Schele ~''' Claus '''[[Hanses]]''', ''senator, Spaniafarer'', som vil bli omtalt nærmere i forbindelse med ''Vibeke KRUSE-genealogi'' under '''NB 9''' her nedenfor; ~ ''3. gang'' Anna '''NN'''), ''kjøpmann, «Caemmereybürger», Oberalter til St. Petri og fra 1547 senator – rådsherre – i Hbg.'', hvis éne ''sønn'', Hermann '''[[Schele]]''' (+ 1580), altså ble gift med ovennevnte Cath. '''[[Bekendorp]]''', hvis ''mor'' var Elis. '''[[vom Rhyne]]'''; og hvis ''andre sønn'' (av ''flere barn'', bl.a. ovennevnte Benedict, men her trekkes først og fremst frem disse ''to brødre'', som raskt kan knyttes til ''aktuelle søskenflokk vom RHYNE''), Heino '''[[Schele]]''' (+ 1576), ble gift før 1561 med Agneta '''[[Moller (vom Baum)]]''' (+ før 1578), datter av Vincent MOLLER (o. 1448-1554) (og ovennevnte Catharina '''vom Rhyne [de Reno]!'''), som nemlig var en sønn av nettopp Lutke '''Moller der Jüngere''' (mor: Anna ['''Bonsack?''']!) (født i Hamburg mellom 1435 og 1440, begr. sst. [St. Katharinen] 7. des. 1492), ''kjøpmann i Hamburg, 1475-85 Flandernfarer, 1482 «Kirchenjurat an St. Katharinen»'', og ''2. (ikke 3.!) hustru'' (~ 1476 i Hamburg) Alleke '''Meiger''' (+ før 1488), datter av Johannes (Hans) MEIGER(+ Hamburg 1486), ''Flandernfarer, rådsherre, borgermester i Hamburg 1472-86!'' Med sin ''1. hustru'', Alleke '''Voged''' (datter av Friedrich VOGED [+ etter 1466], «seit 1461 Pächter der Stadtwaage zu Hamburg»), fikk Lutke MOLLER ''ingen barn'', men med sin ''3. hustru'' (~ i Hamburg o. 1488), Catharina '''Berendes''' (o. 1468 Hbg.-o. 1538), fikk han ''to sønner'', hvorav den eldste, Ludolphus '''Moller''' (o. 1477-Zürich 1509), ''var domherre i Hamburg'', og (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «1509 Clericus und Päpstlicher Notar, wurde 1509 zum Bischhof von Lübeck ernannt, starb aber vor der Einführung auf der Rückreise von Rom in Zürich, hatte nach dem Tod seines Halbbruder Johannes W e n e h o l t  dessen Domherrenstelle erhalten, die dieser seinerseits durch den Tod seines Oheims Marquard P y n n e n b e r g  innehatte, war auch Inhaber der Vikarie St. Agathae et Agnetae, …» Hún, Cath. BERENDES, var en datter av Hinrich '''Berendes''', ''kjøpmann i Hamburg, mellom 1460 og 66 nevnt som Flandernfarer'' (s. 11 [239]; fete typer og kursivert skrift ved A.S.:), «Erbenbezitzer auf der Neuen Burg und im Grimm», og Metta '''Huge!''' Og Cath. BERENDES ble ''2. gang'' gift etter 1492 med Dirich (Theodor) '''v. Lenthe''' (+ før 1516) av den ''nedersachsiske adelsslekt'', en ''bror'' av Hildebrandt '''v. Lenthe!''' Og også ''2. hustru'', Alleke '''Meiger''', var ''gift to ganger'', da hun nemlig var ''enke'' da hun giftet seg med MOLLER, nemlig etter Barthold '''Weneholt (Wenehold)''' (+ o. 1474)<ref> https://www.geni.com/people/Barthold-Wenehold/6000000148669139833 </ref>, ''kjøpmann i Hamburg og nevnt som Flandernfarer mellom 1464 og 1470.'' Her et hopp frem til •••#NB 8: En noe djerv hypotese, som dog kunne forklare visse ''gåtefulle geografiske forflytninger i den scheleske vandring i Nord-Tyskland'', er å anta, at Hans '''Schele''' (nevnt 1572 som gift med Katharina '''Scharenberg''') var av den ''kielske forgrening av slekten'', en ''sønn'' av Marquard (fortsettes: om muligheten for, at Hans SCHELE nevnt 1572 er ''identisk'' med den ''sønn'' av dén Marquard '''Schele''', hvis ''sønn'' Hans’ arv i '''Bruggestraten i Kiel—> Eler Koler som brudeskatt 1501''') og altså en '''''sønnesønn''''' av ''rådmannen i Kiel 1489-1515'' og Joachim WITTORPS ''svoger'', Johann '''Schele d.y.''', og Anna '''Visch?''' Denne ''mulighet'' bør bl.a. sees på bakgrunn av ovenstående '''NB 6 (og 7)''', for den dér omtalte Peter '''v. Spreckelsen''' (ca. 1570-1635 Hamburg), hadde ''1. gang'' vært gift med Dorothea '''v. Wehren''' (ca. 1580 Tallin [Reval]-ca. 1608 sst.), en sønn av Hermann v. WEHREN (og '''NN'''), sønn av Tönnies '''v. Wehren (v. Werne)''' (ca. 1500-ca. 1500 Tallin) (og Gretke '''Luhr''' [ca. 1515-før ca. 1540 Tallinn]), sønn av Reinhold '''Wehren''' og NN '''Bretholt (Breitholtz)''', datter av Markward II BRETHOLT og NN '''van Burstel''' (ca. 1415-). Og denne Hermann '''v. Wehren''' var ikke bare Peter v. SPRECKELSENS ''svigerfar'', men også en bror av Jürgen '''v. Wehren''' (+ ca. 1600), som var gift med Elisabeth '''Derfelden''' (+ 1601) (mor: Sophia [Dorothea] '''[v.] Bock[s]'''<ref> https://www.geni.com/people/Sophia-Dorothea-Bock/6000000018885960632 </ref>) (en ''søster'' av ''stattholder'' Johann I '''v. Derfelden''' [1551-1633 Reval] [se '''''«Riksarkivet i Sverige-artikkel»'''''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/17483 </ref>], '''''som i 1598 var kaptein på småfartøyet Räven i admiral Joachim Scheels flåte'''''), og ''mor'' til Dorothea '''v. Wehren''' (+ 21. mars 1639 i Tallinn/Reval), som ble gift med Claus '''Wiebe''', og Thomas '''v. Wehren''' (1574 Tallinn-1642), som ble gift med Elisabeth (Elske) '''Sloeger (Schloyer)''' (ca. april 1577 Tallinn-1648 sst.), datter av Liebert SLOEGER (SCHLOYER) (også gift med Agneta '''Schmidt''') og hustru NN '''Naschert''', ''datter'' av Jürgen NASCHERT og ''søster'' av Anna '''Naschert''', som var gift med Remmert «d. Junge» '''v. Scharenberg''' (+ ca. 1580), altså ''sønn'' av ovennevnte Remmert v. SCHARENBERG og Gertke (Gerdrut) '''Vegesack[[!!]]''' Og med sin hustru Elske '''Sloeger''' ble Thomas v. WEHREN ''far'' til bl.a. Elsken (Elisabeth) '''v. Wehren''' (juni 1605 Tallin-), som ble gift med Timotheus '''Polus''' (1599 Bad Lauchstädt ved Merseburg a.d. Saale, Sachsen-Anhalt-1642 Reval), ''prof. ved Reval Gymnasium og keiserlig «poeta laureatus»'', men som også hadde vært ''forlovet'' med Lucia '''v. Spreckelsen''' (ca. 1608 Reval-ca. 1700 Sverige), datter av Peter v. SPRECKELSEN og ''1. hustru'' Dor. '''v. Wehren!''' Og Timot(h)eus POLUS og Elis. v. WEHRENS ''sønn'', '''Thomas 1698 friherre og greve Polus''' (Reval 1634-Stockholm 1708, begr. i Riddarholmskirke)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Tomas_Polus </ref>, ''kgl. svensk kanselliråd og statssekretær, 1673 opptatt i den svenske adelsstand'', ble i 1673 i Stockholm gift med Margaretha Elisabeth '''Moller (vom Baum)''' (o. 1650-3. des. 1694, begr. i Hamburg, St. Nicolai), datter av Vincent MOLLER (von BAUM) (1614 Hbg.-1668 sst.), '''''1640 greven av Ostfrieslands råd''', 27. aug. råd hos hertug Friedrich av Holstein-Gottorf, så i 1646 geheimeråd ved hoffet til dronning Christine av Sverige, 1648 svensk gesandt «am Niedersächsischen Kreise» med sete i Hamburg, 1654 adlet i Sverige'', og (~ 1. sept. 1645 i Hamburg) Catharina '''Crusius (Kruse)''' (1625 Uppsala-), datter av Benedict '''Kruse (Crusius)''', ''lic.jur., prof. «der Rechte» i Uppsala, rettslærd og kgl. svensk hoffrettsassessor'' (som neppe selv har skrevet seg Benedictus «Olai» Crusius, da hans ''fødselspapirer'' IKKE KJENNES, skjønt det første man dog ''vet om ham, er at han immatrikulerte seg ved universitetet i Rostock i november 1611 under navnet Benedikt Olaf ['''!'''] Kruse'' – og altså kan ha blitt døpt Olaf – som mellomnavn uten å ha ført dette navn i betydningen «Olafsen»'''?!?''' Se ''svensk Wikipedia'' (og ha med fordel ''in mente'' at de svenske frimureres innflytelse og påvirkningskraft i Sverige har vært ENDA STØRRE enn i Danmark, ikke minst hva gjelder den ''biografiske'' litteratur og presentasjonen av denne) '''«Benedictus Crusius»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Benedictus_Crusius </ref>. Men uansett – hvis han nå virkelig vár en sønn av en Olaf, så finnes – kronologisk sett – stadig muligheten for, at heller denne ''Olaf'' var en ''sønn av nedennevnte'' '''Dirich Kruse''' [omtales snart], slik at den ''hele sammenheng'' må forskyves, ja, forøkes med ''ett ledd''): se '''Rostock-matrikkel'''<ref> http://matrikel.uni-rostock.de/id/100022251 </ref>; se også ''norsk Wik.'' '''«Örebro»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Örebro </ref>; – i den '''''svenske''' Wikipedia-artikkel'' om Örebro opplyses (fete typer ved A.S.): «Under det sena 1500-talet ingick Örebro i Hertig Karls (senare Karl IX) hertigdöme. Staden fick ensamrätt på järnhandel i regionen och Örebros köpmän förmedlade export av Bergslagens järn och sålde i gengäld livsmedel till bergsmännen. Befolkningen i Örebro steg till 600 personer på 1500-talet.» Og hennes ''MOR'' var Karin '''Lorensdotter Hartmann'''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/15728 </ref>, om enn hun synes å være ''forduftet til intet'' på ''visse nettsider:'' se de til ''denne GENi-nettside samhørige sider:''<ref> https://www.geni.com/people/Vincent-VII-Moller-vom-Baum/6000000071616507846 </ref>); – og ''deres barn skrev seg'' '''v. Müller''': se ''MOLLER vom BAUM-genealogi'' her like nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' (i '''MG''') under '''DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966''' – og se naturligvis ''svensk Wikipedia'' '''«Adlerhielm»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Adlerhielm </ref>'''[[!!]]''' Og det er ikke usannsynlig, at denne Benedict KRUSE var ''oppkalt etter sin '''mulige morfar''''' – Benedict '''Schele''' (+ i Hamburg før 1577)'''!''' Han var blitt gift før 1556 med Margaretha '''Statius''' (+ mellom 1583 og 1589), en datter av Hinrich STATIUS (STATIES) (+ før 1556 i Hamburg), ''kjøpmann i Hamburg, 1537 «Jurat an St. Nikokai», 1541 Englandfarer'', og Gesche '''von dem Brocke (Broke)''', datter av Heino von dem BROCKE (+ før 1542) og Ursula '''Schulte''', datter av Gerke SCHULTE. Derfor passer det også, at Vibeke '''Kruse''' skal ha hatt en ''bror'', som het ''Heinrich'' '''Kruse''', ''husvogt i Krempe, så i Segeberg'' - og '''[[NB denne artikkel «Mosaiksteine» på «AltBramstedt»]]'''<ref> http://www.alt-bramstedt.de/mosaiksteine-zur-erforschung-der-herkunft-der-wiebeke-kruse </ref>; – og altså mener jeg, at denne Henrich KRUSE og Benedict KRUSE (født på 1590-tallet), den rettslærde i Sverige, '''''kan ha vært brødre av Wiebke Kruse''''', som døde i 1648 i København, en kort tid etter at hennes langvarige kjæreste, kong [[Christian IV]] (1577-1648), hadde dødd. (Eller Benedict var ''kanskje en fetter eller onkel'' av Henrich og Vibeke? At det finnes en ''viss sammenheng'', skulle vel forhåpentligvis også fremgå av det neste NB 9.) Og '''[[VIKTIG:]]''' Se '''[[''SCHARENBERG-genealogi'']]''' i en særdeles interessant sammenheng i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[JuelHansen:1929]]''', det '''[[2. NB]]''' - og også ''hovedteksten'' om Knud '''Hansen Krag''' i MESINGE'''[[!!]]'''

'''[[HOVEDTEKST ADELHEIM:1936 C:]]''' Men hér følger intet «NB 9», men det korte NB 3 hentet fra ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Sastrow:1595(1823/24)''': «SASTROW'''•••#NB 3:''' Gesa v. LÜBECKS ''datter'' [med ''borgermester i Stralsund'' Nicolaus II '''Smit(t)erlow''' - '''Schmiterlöw''', ''tabell 1''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schmiterlöw_nr_1768 </ref>, og bemerk særlig, at Gesa v. LÜBECKS ''sønn'', ''borgermester'' Georg '''Smiterlow''', altså var en ''BROR'' av den snart omtalte Barbara; se dessuten i ''Wikipedia'' '''«Nikolaus Smiterlow»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Smiterlow </ref>], at Barbara '''Smiterlow''' (ca. 150X Stralsund-), ble gift ca. 154X i Stralsund med Zütfeld (Zuttfeld) '''Hoyer''' (ca. 1506 Stralsund-), hvis ''datter'', Barbara '''Hoyer''' (ca. 1545-), ble gift i 1566 med Christian '''Buchow''' («ca. 1579-ca. 1618» [skjønt dette er nok ikke en angivelse av ''fødsels- og dødsår'', men snarere tilknyttet BUCHOWS ''fartstid som senator i Stralsund:'' se nedenfor snart under det '''1. NB!'''], ''rådsherre, forstander for St. Jürgen-hospitalet i Stralsund'', hvis '''A)''' ''datter'', Dorothea '''Buchow''' (+ 1679 Stralsund), ble gift ''2. gang'' med Martin '''Schlichtkrull''', hvis ''datter'', Barbara '''Schlichtkrull''' (+ 1652), ble gift med Hermann '''v. Wolffradt''' (mor: Dorothea '''Nechelin'''), ''enkemann'' etter Ilsabe '''Brunst'''. I sitt ''1. ekteskap'' med David '''Tanck''' (Wismar-1673 Stralsund) hadde denne Barbara SCHLICHTKRULL blitt ''mor'' til Dorothea '''Tanck (Tancke, Tank)''', som i 1639 ble gift med Hans (Johann) '''Sche(e)le''' (1625 Stralsund-68) (mor: Barbara '''Paul'''), ''rådsherre i Stralsund 1655, 1656 «Provisor an St. Annen u. Brigitten»!'' Og hvis '''B)''' ''datter'' Gertrud '''Buchow ~''' Christoph '''Heroldt'''; og hvis '''C)''' ''sønn'', Carsten II '''Buchow''', ble gift med Anna '''Bestenbostel''', ''datter'' av Conrad BESTENBOSTEL og ''mor'' til Zittfeld '''Buchau''' (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna Catharina '''v. Spreckelsen''' (1681 Hamburg-1743), som ble gift ''2. gang'' med Johann '''Rumpf''' (1665 Hamburg-1718): se her ovenfor i ''litteraturlisten'' - altså til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' - under '''Larsen:1965''', det '''8. NB!'''» Ja, se gjerne dér - og se helst ''alle de 6 NB’er'' tilknyttet '''Sastrow:1595(1823/24)''' samt selve ''hovedteksten!'' Og til slutt: hele denne ''hovedtekst'' kan med fordel ''sammenholdes'' med ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''[[18. NB!]]'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 1:''' Ovennevnte Ch. BUCHOW (BUCHAU) omtales i ''Adelheims bok'' under '''«Ergänzungen und Berichtugungen»''' på s. 299: «V. 16.  Christian I '''Buchau''', Senator i. Stralsund 1579–1618.» Han ble altså ikke født «ca. 1579», og dette passer da også bedre med, at han ble gift i 1566 med Barbara '''Hoyer''' (ca. '''1545-'''), som var en datter av Zütfeld HOYER ('''ca. 1506 Stralsund-'''), «Dr., Rhr. i. Stralsund 1556–1578» (~ 1° NN '''Swarte''', datter av Heinrich SWARTE, ''rådsherre i Stralsund 1554–1558'') og ''2. hustru'' Barbara '''Smitterlow!'''  Og Barbara HOYERS ''sønn'', Carsten II '''Buchow''', ble i ekteskap med Anna '''Conradsdatter Bestenbostel''' ''far'' til Zittfeld '''Buchau''' (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna v. '''v. Spreckelsen''' (1681 Hamburg-1743) (~ 2° Johann '''Rumpf''' [1665 Hamburg-1718]), ''datter'' av Peter v. SPRECKELSEN (mor: Adelheid '''vom Rhyne!''') og Lucia '''Schlotmacker''' og altså en '''''søster''''' av Peter '''v. Spreckelsen''', '''''borgermester i Reval''''', som ble gift med Elisabeth (Elsgen) '''Breitholtz''' ''til Saue og Sack'' (+ 1655), ''1647 enke, datter'' av Moritz BRETHOLZ (begr. 12. sept. 1603), ''borgermester'', og Elsekeke '''Hettermann''' (+ Reval 11. juli 1603), ''enke'' etter Remmert '''Scharenberg «d. Alte» ''til Gr.-Sauß''''', som selv hadde vært gift en ''1. gang'' (~ før 1548) med Gertke (Gertrud) '''Vegesack ''til Morras''''' (+ før 7. sept. 1559), datter av Thomas VEGESACK '''''til Morras''''' (+ 1545) og Katharina '''Patiner!''' Og denne Remmert SCHARENBERGS ''eldre bror'', Johann '''Scharenberg ''til Karky''''' (+ før 1567), 1526/1558, hadde i ekteskap med '''NN''' en ''datter'' Katharina '''Scharenberg''', som ''1. gang'' ble gift med Hinrich '''Hulsberg''' (+ 1567) og ''2. gang'' med Hans '''Schele''', ''nevnt 1572!''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 2:''' I '''[[«Revaler Ahnentafeln»]]''' (1929) under omtale av '''''slekten «DEHIO»''''' på '''s. 20'''<ref>https://dspace.ut.ee/server/api/core/bitstreams/4484ebb6-8bfd-4ddc-aefb-b76bd49a07d0/content</ref> finnes omtalt Johann '''Scheel''' «(um 1519-1600)», [[Präpositus u. Pastor zu Wiek a. Wittow (Rügen)]] ~ Margaretha '''[[v. Zuhmen]]''': se også ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Zdrenka:2002!]]''' Deres ''datter'' Anna '''Wessel''' ble gift den 16. okt. 1618 med Daniel '''Spalckhaver''' (30. mai 1585 Rostock-1651)<ref> http://matrikel.uni-rostock.de/id/400070201 </ref> (ane # 420), ''som etterfulgte '''Scheel''' som pastor (prest) til Wiek, men ikke i den høye stillingen som «Präpositus»'', visstnok den høyeste geistlige stilling på Rügen. Han var en sønn av Daniel SPALCHAVER, ''kammersekretær i Rostock (sne # 840)'', og Margaretha '''[[Guden]][[!!]]''' Og med sin hustru Anna WESSEL ble han ''far'' til Christian '''Spalckhaver''' (14. sept. 1625-1702) (ane # 210), ''mag., pastor til Wiek'', som ble gift i 1652 med Anna '''Berens''', hvis ''datter'' Anna Sophia '''Spalckhaver''' (~ ''2. gang'' i 1689 med Jacob '''Stegemann''', ''mag., pastor til Wiek'', hvis ''sønn'', Christian '''Stegemann''', ble '''''borgermester i Dorpat''''' og gift den 23. april 1739 i Dorpat med Hedwig Dorothea '''Lange''' [+ 7. april 1754], datter av ''borger i Dorpat'' Johann LANGE og Anna Dor. '''Linse[n]''', som døde den 4. juni 1736), ble gift '''''1. gang''''' med '''[[Johannes Hartmann, diakon i Wiek]]''', hvis ''datter'', Margarete Euphemia '''Hartmann'''<ref> https://www.geni.com/people/Margarete-Vicke/6000000187264888821 </ref>, ble gift med Daniel Heinrich '''Vicke (Fick)''' (+ 1737 Stralsund), [[«Stammvater der heute in Estland blühenden Familie  F i c k»]], ''borger og «Fouruerschütz» i Stralsund'', hvis ''sønn'', Carl Christian '''Fick (Vicke)''' (24. nov. 1730 Stralsund-19. okt. 1792 Tallinn), ble gift med Johanna Elisabeth '''Closser''' (24. des. 1742 Tallinn-14. feb. 1821), datter av Johann Georg CLOSSER (ca. 1710 Goslar-feb. 1675 Tallinn), ''apoteker'', og Gertrud Elisabeth '''Mollien''' (ca. feb. 1720 Tallin-26. mars 1787 sst.), ''datter'' av Hinrich MOLLIEN (MOLIN) (ca. 1690 Helsinki-1769 Tallinn) og '''[[Agneta (Anna) Catharina Poorten]]''' (ca. 1694 Tallin-mai 1769 sst.), datter av Matthias (v.) POORTEN (ca. 1660 Tallinn-okt. 1710 sst.) og '''[[Gertruda Wistinghausen (11. juli 1670-okt. 1710 sst.)]]''', ''datter'' av Christoph WISTINGHAUSEN (+ 1706) (mor: Anna '''Heibmann''') og '''[[Agneta v. Dellingshausen]]''' (mor: Anna '''v. Drenteln''') og altså en ''søster'' av bl.a. Agneta '''v. Wistinghausen''' (28. juni 1668-1. mars 1717 Reval [Tallin]), som ble gift med Michael '''v. Hahn (v. Haen)''' (+ ca. 1721), ''Ältermann'', som ble gift ''2. gang'' med Helene '''Blankenhagen''' (+ 1743, begr. i Reval) (også ~ Thomas '''v. Wehren''')'''!''' Og denne Helene BLANKENHAGEN var en datter av Reinhold '''Blanckenhagen''' (ca. 1635-aug. 97) (mor: Agnetha '''Junge''', en ''datter'' av Reinhold JUNGE [ca. 1575-] og Helena '''Dellingshausen''', hvis ''mor'' igjen var Margaretha '''[[Bretholt]]''']) og Elisabeth '''Morian''' (ca. 1640-jan. 1702 Tallinn), hvis ''søster'' Mettken '''Morian''' (ca. 1636-feb. 1710) ~ Berent '''Derenthal!''' - Ja, altså var Helene BLANKENHAGEN bl.a. en ''søster'' av Agneta '''Blankenhagen''' (1665-juni 1610 Tallinn), som ble gift med Berend Johann '''v. Wehren''' Sr. (1658-1726)<ref> https://www.geni.com/people/Berend-Johann-von-Wehren-Sr/6000000008249924276 </ref> (mor: Dorothea '''Hutfilter''' [+ 1697 Tallin], datter av Berend HUTFILTER og Gerdrutha '''Bevermann'''), som ble gift ''2. gang'' med Justina '''Lanting''' (ca. juni 1685-1751), som selv ble gift ''2. gang'' med Diedrich '''Vermeeren''' (ca. juli 1684-juli 1761 Reval): se her ovenfor under '''[[HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 B]][[!!]]''' Se ''DELLINGSHAUSEN/'''[[VESTRING]]'''-genealogi'' i forbindelse med '''[[''SCHARENBERG]]'''-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[JuelHansen:1929]]''', det '''[[2. NB]]''' - ja, sannelig'''[[!!]]''' Det kan jo også nevnes på dette sted, at Helene og Agneta BLANKENHAGEN hadde en ''3. søster'', Anna '''Blankenhagen''' (ca. 1663 Reval-okt. 1710 sst.), som ble gift med Cornelius II '''[[Vermeeren]]''' (Ajnakker, Deurne, '''Noord-Brabant'''-1698 Reval) (mor: Sophie '''[[Tunder]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Sophie-Tunder/6000000018886571475 </ref>), hvis ''datter'', Anna Sophia Justina '''[[van der Mehren (Vermeeren)]]''' (ca. 1691-5. mai 1749 Reval), ble gift med Heinrich '''zur Mühlen''' (1686 Tallinn-1750 sst.), ''Ältermann d. Gr. Gilde''.  ('''Fortsettes''', og mest i dette NB om ''slekten'' '''Schwarz/Swarte!''') Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Gesterding:1829''', altså ''Carl Gesterding:'' '''«Erste Fortsetzung des Beitrages zur Geschichte der Stadt Greifswald»''' (Greifswald 1829), S. 177–209 = ''SCHWARZ-genealogi''. Se ''tysk Wikipedia'' '''«Schwarz (Patricierfamilie)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwarz_(Patrizierfamilie) </ref>; - her finnes ''lenke'' til '''«Ueber die Greifswaldsche Armenstiftung, der Schwarzsche Convent genannt, und über die Familie Schwarz»''' på s. 177-209 under ''litteraturlisten'' (se evt. direkte hér<ref> https://books.google.no/books?id=PbFdAAAAcAAJ&lpg=PA177&ots=1SftCQKl4G&dq=Ueber%20die%20Greifswaldsche%20Armenstiftung%2C%20der%20Schwarzsche%20Convent%20genannt%2C%20und%20%C3%BCber%20die%20Familie%20Schwarz&hl=no&pg=PA177#v=onepage&q=Ueber%20die%20Greifswaldsche%20Armenstiftung,%20der%20Schwarzsche%20Convent%20genannt,%20und%20%C3%BCber%20die%20Familie%20Schwarz&f=false </ref>). Og en jevnførelse er her sannelig en interessant og megetsigende aktivitet - nemlig med den '''''v. SPRECKELSEN-genealogi''''' (bl.a. tilknyttet DRONNINGBORG i Danmark), som omtales i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Moller:1541(1876/2023)!!'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 3:''' Her ovenfor i ''hovedteksten'' er ''flere medlemmer'' av ''slekten DERENTHAL'' blitt omtalt, ja, se i dén forbindelse selve ''stamtavlen'' under '''«Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)»''', som ble gift med Frederik '''Lange (3 roser) ''til Tornumgaard''''' (+ før 19. april 1612, 70 år gammel), en ''sønn'' av Gunde LANGE (mor: Maren '''Christensdatter Spend!''') og Karen '''Hansdatter Breide''' (ca. 1515-50 Kjeldet, '''Haderslev''')<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1588&tree=2 </ref>'''!''' ('''Fortsettes'''…): se derfor s. 20 (= s. «12 av 32»; se også ''stamtavlen'' på s. «7 av 32» med det store ''DERENTHAL-avkom''<ref> https://s3356d84450fdf687.jimcontent.com/download/version/1584807079/module/6382765656/name/Barclay%20de%20Tolly_Seiten%20aus%20GHdBR_NF_%20Bd_2.pdf https://s3356d84450fdf687.jimcontent.com/download/versjon </ref>'''!'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 4:''' (Her kommer ''genealogi v. MÖRNER/v. der GRÜNAU/v. SCHULMANN''; se inntil videre [jfr. '''''hovedteksten''' innledningsvis:''] '''I:1929, s. 66f!''') Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[«Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)»]]''', ''hovedteksten'' (''før'' de 6 NB’er begynner)'''!''' Anna v. der GRÜNAU<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_der_Grünau </ref> ble altså i sitt ekteskap med Bernd Dittrich '''v. Mörner''' ''mor'' til bl.a. Anna Catharina '''v. Mörner''', som ble gift i 1630 med Otto '''v. Schulmann''' (1601 Ösel-Stockholm 1653), «Oberkommandant von Leipzig, sp[äter]. Stralsund» ('''Adelheim/Laurenty:1925''', s. 66), fra hvis datter, Beata SCHULMANN (+ 1706 Jönköping) - i ekteskap med Hans Georg '''Mörner!''' - '''''både friherrer og grever MÖRNER nedstammer - stadig blomstrende:'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62 </ref>'''!''' Og ovennevnte Anna v. der GRÜNAUS ''søster'', Maria '''v. der Grünau''' ''(som sin '''søster og mor''' kammerjungfru hos Karl IX:s dronning Kristina '''av Holstein-Gottorp!''')'', ble gift med ''guvernør'' Otto Helmer '''v. Mörner''', hvis ''datter'', Christina '''Mörner''' (1610-63)<ref> https://www.geni.com/people/Christina-Mörner/6000000006423360587 </ref>), ble gift med '''''generalguvernør i Pommern og feltmarskalk''''' Axel '''[[Lillie]]''' (1603-62)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Lillie </ref>'''!''' (Fortsettes; se inntil videre: ''GENi-nettside'' '''«Margareta von Masenbach»'''<ref> https://www.geni.com/people/Margareta-von-Masenbach/6000000003613766100 </ref>'''!''' Og se ''genealogi'' '''«von Scheiding», ''tabell 3'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheiding_nr_71 </ref>'''!''') Ovennevnte Anna v. der GRÜNAU var ''også mor'' til Christina '''v. Mörner ''til Aspvik''''' (1608-70), ''«hofjungfru» hos dronning Christina d. e. og hos dronning Maria Eleonora 1628, avskjed 1634'' samt gift i 1635 i Wollin med Anders '''Körning''', '''''kommandant i Greifswald''''', hvis ''sønn'', Erik '''Körning ''til Aspvik og Näsby''''' ble gift i 1667 med Maria '''Ribbing''' (1650-), ''som levde som enke i 1674, datter'' av Ture RIBBING (1619-65), ''kommandant på Varberg slott den 22. april 1646'' (se '''«Ribbing», ''tabell 62'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ribbing_nr_15 </ref>) og (~ 1645) Maria '''Kyle''' (1627 Stockholm-97 Ravnäs), ''datter'' av ''landshøvdingen'' Hans KYLE og friherreinnen Vendela '''Skytte av Duderhof''' og ~ 2° med Axel Erik '''Stålarm''' friherre og greve Stålarm (1630-1702). ''2 brødre'' av Maria RIBBING var '''1)''' den ''barnløse'' Ture '''Ribbing ''til Ribbingsholm''''' (1654-97), som var gift med Maria grevinne '''[[Stenbock]]''', datter av ''riksråd og rikstøymester'', friherre og greve Erik STENBOCK (1612-'''falt 2. nov. 1659 under beleiringen av København''') (mor: Beata Margareta grevinne '''Brahe''', datter av greve Erik BRAHE og hertuginne Elisabet '''av Braunschweig-Lüneburg!'''), '''''generalguvernør og riksråd''''' (se ''genealogi'' '''«Stenbock», ''tabell 5 og 7'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stenbock_nr_12 </ref>) ('''~ 1° i 1656''' med Occa Johanna Freiin '''[[v. Ripperda]]''' [2. feb. 1619 på Burg Farsum-23. nov. 1686 på slottet i Stockholm]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Occa_Johanna_Ripperda  </ref>'''!'''], '''''dronning Hedwig Eleonora av Sveriges overhoffmesterinne''''', ''enke'' etter [~ i 1639 på Klunderburg i Emden] Enno Adam Freiherr '''von Inn- und Knyphausen ''til Jennelt''''', ''sønn'' av den '''''svenske feltmarskalk'''''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Lista_över_svenska_fältmarskalkar </ref> '''Dodo zu INNHAUSEN und KNYPHAUSEN [1583 Lütetsburg-1636]'''<ref> Se denne ''tyske Wikipedia-biografi over hærføreren:'' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dodo_zu_Innhausen_und_Knyphausen </ref>'''!''' [mor: Hyma '''Maninga'''<ref> https://www.geni.com/people/Hyma-Manninga-Erbin-zu-Lütetsburg/6000000002883223671 </ref>] og Anna '''v. Schade'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_von_Schade </ref> ('''!'''), ''datter'' av riksfriherre Hero Moritz (Maurits) RIPPERDA og Anna Margareta '''v. Rengers''' [mor: Anna '''van Ittersum'''] ('''!''') og dennes '''''1. hustru''''' (~ 1637 på Spantekow) Catharina '''v. Schwerin''', datter av Rüdiger v. SCHWERIN ''til Putzen og Spantekow'' (1583-1623)<ref> https://www.geni.com/people/Rüdiger-von-Schwerin-auf-Spantekow/6000000006128168839 </ref>) (mor: Catharina '''v. Neuenkirchen!''') og Katharina '''v. Eichstedt (Eickstedt)''' (1597-14. mai 1638): se ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''[[«? Ulrik Sandberg»]]''', det '''2. NB''' og ''henvisningene'' dér ('''!'''); og '''2)''' Sven '''Ribbing''' (1652-1711), som ble gift ''1. gang'' med Catharina '''Bielke''' (se ''genealogi'' '''«Bielke», ''tabell 5'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bielke_nr_6 </ref>) og ''2. gang'' med Sigrid Beata '''Flemming''': se ''genealogi'' '''«Fleming», ''tabell 28'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Fleming_nr_4 </ref>'''!''' Men se fremfor alt ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[1. NB]]''', hvor omtale finnes av Hans WALTER og Barbara '''Bolte''', en ''datter'' av Reinholt BOLTE, ''løjtnant hos grev Wilhelm '''av Nassau''' (1533-84)''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_I._(Oranien)  </ref> og en ''sønn'' av ''rittmester på '''[[Frederik II]]s''' tokt mot Ditmarsken'' Henrik BOLTE og Anna '''Six!''' Og denne ''løytnant'' Reinholt BOLTE var gift med Anna '''Lillie''', hvis '''''dattersønn''''' Hans '''Walter ~''' 1647 med Dorothea '''Hecklauer''': se '''''RØMELING-genealogi''''' flere steder i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'''!''''' Forøvrig var en Wipke '''Bolte''' («T. d. Nicolaus Bolte» ifølge '''Möhlmann:1975''', s. 19) gift med ''rådsherren i Rostock'' Nicolaus '''Dase''', hvis ''datter'', Margarete '''Dase''' (1595-død «nach 2 mtl. Krankheit 19.6.1644»), ble gift med Thomas '''Dobbin''' (+ 1642 i Kbh.), «1606 von seiner Mutter abgesondert, 1610 in Heidelberg immatrikuliert, 1614 Bürger in Rostock»'''!''' Denne Thomas DOBBIN var en '''''helbror''''' av bl.a. Anna '''[[Dobbin]]''', som '''[[1627 var «Ehefrau des Bürgermeisters Johann Dehrenthal zu Riga»!!]]''' Deres ''mor'' var Ilsebe '''[[Woltersdorp]]''', som ble gift ''2. gang'' med ''dr''. Friedrich '''[[Corfey]]''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Thaulow:1925]]''', det '''[[5. NB!]]''' - I ''Axel Scheels spissartikkel'' '''[[«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>, fremføres det under '''[[NB 12E]]''' en interessant ''hypotese'' om ''visse Sche(e)lers nærværelse ved kong Frederik II’s hoff:'' «''Udo Reichsfreiherr von Ripperda:'' '''‘Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda’''' (1934), s. 53 (oversettelse følger umiddelbart etter sitatet): «Balthasar, Sohn von Unico VI … heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte.» – I min frie oversettelse (og med ''kursivert skrift og fete typer'' tillagt): «Balthasar, sønn av Unico VI…giftet seg med Sophia v. Valcke, arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes språk. '''En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück''' [se ''engelsk Wikipedia'' '''«Henry of Saxe-Lauenburg»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Henry_of_Saxe-Lauenburg </ref>; se også ''GENi-nettside'' '''«Heinrich III von Sachsen-Lauenburg Erzbischof von Hamburg-Bremen, Bischof von Osnabrück und Paderborn»'''<ref> https://www.geni.com/people/Heinrich-III-von-Sachsen-Lauenburg-Erzbischof-v-Hamburg-Bremen-Bischof-v-Osnabrück-u-Paderborn/6000000003549817645 </ref>; se dessuten det andre vedleggets FORORD, hvor ytterligere omtale av bispen finnes {ifølge ''tysk biografisk leksikon'' – hér<ref> https://daten.digitale-sammlungen.de/0001/bsb00016409/images/index.html?seite=370 </ref> – var ''hustruen'' Anna v. BROICH ''barnløs'''''!'''}] '''[[hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark]]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge </ref> [[i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen som de tyske medlemmer av denne slekten.]]''' Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året '''[[1586]]''' i en alder av ca. 37 år giftet han seg med '''[[Sophia v. Valcke]]''' og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt, mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om '''[[stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet]]''' – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. [[Så hvem kan disse scheler ha vært? Mest sannsynlig de Schele i Kiel!]] Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den ''kommende genealogiske oversikt'' '''‘Schele i Kiel’'''. (18. juli 2017, A.S.)» Men som det fremgår av ''hovedteksten'' her ovenfor, i forbindelse med ''von SCHARENBERG/v. SPRECKELSEN/SCHELE i KIEL-genealogi'', '''''kan også de v. Scheele på Zülow ha vært disse uidentifiserte sche(e)lene ved den danske konges hoff!'''''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 5:''' I forhold til ''foregående NB'' synes følgende ''nettsides genealogiske opplysninger'' å ha en viss interesse i forbindelse med den senere ''genealogi RÖMELING/SCHEEL:'' se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)»''' (~ i 1743 med Hans Heinrich '''Römeling''' [1707-1775], '''''admiral, geh.statsmin.''', sønn'' av ''general'' Patroclus RÖMELING [1662 {63?}-1736] og Anna Marg. '''v. Voogten [Vogt]'''); - og se ''tysk Wikipedia'' '''«Knoppert-10»'''<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Knoppert-10 </ref>'''!''' Altså: Thomas De Olde '''[[Knoppert]]''' og Anna '''[[Mulerts]]''' ''datter'', Johanna '''Knoppert''' (ca. 1560-før 27. juni 1629), var i ekteskap med Johan '''[[Ovingh]]''' (ca. 1548 Drenthe-ca. 1609 på ukjent sted) ''mor'' til Aeltien '''Ovinck (Ovingh)''' (ca. 1584 Ruinen, Drenthe, Nederland, hvilket land det heretter tenkes på ved ''alle stedangivelser'' [hvis ikke et annet land nevnes]-7. juli 1632 '''Farsum, Groningen'''), som ble gift ca. 1610 i Ruinen, Drenthe, med Patroclus '''Römelingh''' (ca. 1576-1647), med hvem hun fikk ''8 barn'', hvorav ''det 3.'', Conradus '''Römelingh (Romelingh)''' (ca. 1615- Ruinen, Drenthe-) ble gift den 14. aug. '''1652 i Groningen''' med Svanne Elisabeth '''Ruse (Rüse, Rusius)''' (3. mars 1630 Ruinen, Drenthe-7. sept. 1678 Sauwerd, Groningen)'''!''' Se dessuten ''nederlandsk Wikipedia'' '''«van Lawick»'''<ref> https://nl.m.wikipedia.org/wiki/Van_Lawick%20 </ref>'''!''' Særlig '''[[Goosen van der Lawick, «heer van Deil en Geldermalsen, drost van Buren (1541)»]]''', vil det ''kommes tilbake til'' senere i dette NB. Og se videre ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F364338&tree=1 </ref>'''!''' Altså: Johanna KNOPPERTS ''ektemann'' Johan OVINGS ''foreldre'' var Johan '''Oving''' (ca. 1522-) og Agnes '''[[van Münster]]''' (1520/25-), som var en ''datter'' av Herman MÜNSTER (ca. 1485 Ruinen, Drenthe-etter 1551) og Margaretha '''[[van Graesdorph]]''' (ca. 1500-), som ''også'' hadde en datter Elsabe '''van Münster''', som ble gift med Johan '''van Dedem''', en ''sønn'' av Coenraad van DEDEM og Gerberig '''van Heijden''', datter av Gijsbrecht van HEIJDEN og Johanna '''Grubbe!''' Forøvrig var Agnes van MÜNSTERS ''ektemann'' Johan OVINGS ''foreldre'' Johan '''Oving''' (ca. 1475 Ruinen-1522 sst.) og Aleid '''ter Borgh''', en ''datter'' av Johan ter BORGH (+ etter 1529) og Oede '''Lewe''', datter av Gerrit LEWE og Aleid '''Schaffer''': se ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F364337&tree=1 </ref>. Og atter en ''nettside'', som ''bekrefter Wikipedia-treet'' - samt gir ''nye, utfyllende opplysninger'' i forhold til denne: se ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F364448&tree=1 </ref>'''!''' Og hér er det vesentlige poeng, at Alina OVINGHS ''ektemann'' Patrockles ROEMELINGHS ''foreldre'' var Konrad '''Roemelingh''' (ca. 1530 '''Diepholz''', Ostfriesland, Niedersachsen, Tyskland-etter 1589 sst.) (mor: Anna '''Droep''') og Hedwig '''[[Hedemann]]''' (ca. 1545 '''Diepholz'''-etter 1576), en ''datter'' av Johannes HEDEMANN (1525-etter 1570) og Armgard '''[[von Hoya]]''' (før 1528-) (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Grafschaft Hoya»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Hoya%20 </ref>), datter av Erich III v. HOYA (1502-24. okt. 1547) (mor: Ermengard '''zur Lippe''') og (''utenomekteskapelig'') Maria '''zu Jever''' (15. sept. 1500-20. feb. 1575)<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I824319&tree=1 </ref>, en ''datter'' av Edo WIENKEN (WIMEKEN) d. J. ''zu Jever'' (+ 1511) (sønn av '''Tanne [Tanno] DUREN zu Jever [+ 1468]''' og Teite '''[[tor Oldeborch]]''': se ''tysk Wikipedia'' «Tanno Duren»<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Tanno_Duren%20 </ref> og Heilwig '''[[von Oldenburg]]''' (+ 1502), en ''datter'' av Graf Gerhard '''von Oldenburg-Oldenburg''' (1430-22. feb. 1500) (mor: Heilwig '''v. Holstein''', '''''kongehuset OLDENBORGS stammor'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heilwig_von_Holstein%20 </ref>; men jevnfør dog ''alternativ - '''foreldet?''' - genealogi'' på GENi-nettsiden «Maria von der Hoya»<ref> https://www.geni.com/people/Maria-von-der-Hoya/6000000011690421581 </ref>) og Gräfin Adelheid '''v. Tecklenburg''' (ca. 1435-2. mars 1477) (mor: Ermengard '''v. Hoya''')'''!''' ('''[[VIKTIG:]]''' Se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'' under den ''aller siste oppføringen'' '''«Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund»''', det '''5. NB!''') Men så ''opphører likheten:'' se ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F370698&tree=1 </ref>! Eller rettere sagt, så ''vektlegges forskjellige ekteskap og antallet barn fremstilles også ulikt'', men nå på den måten, at de ''rikholdigste opplysningene'' først og fremst atter finnes i ''Wikipedia-treet!'' Og m.h.t. ''Römeling-genealogien'' - blir denne bekreftet som ''korrekt:'' se ''GENEAGRAPHIE''<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I824348&tree=1 </ref>'''!''' Se også ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F189286&tree=1 </ref>. Se ''GENi-nettsidene'' '''«NN van Ruinen»'''<ref> https://www.geni.com/people/NN-van-Ruinen/6000000017334923609 </ref>; og '''«Reinold van den Clooster tot de Havehorst»'''<ref> https://www.geni.com/people/Reinold-van-den-Clooster-tot-de-Havehorst/6000000017335119239 </ref>'''!''' Og endatil '''«Elisabeth van den Clooster»'''<ref> https://www.geni.com/people/Elisabeth-van-den-Clooster/6000000017334912358 </ref>'''!''' Og '''«Freiin Hedwig Anna von Westerholt»'''<ref> https://www.geni.com/people/Freiin-Hedwig-Anna-von-Westerholt/6000000025923994009 </ref>'''!''' Og endelig '''«Anna von Westerhold»'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-von-Westerhold/6000000194380429826 </ref>'''!''' Se dessuten (hvor også ''lenke'' til ''FAHNES stamtavle!'') ''tysk Wikipedia'' '''«Clooster (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clooster_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' ('''Fortsettes!''') Altså var Johan '''van Ittersum/Werkeren''' og Anna '''van Buckhorst''' foreldre til disse ''3 døtre:'' '''[[1)]]''' Agnes '''van Ittersum''' (+ ca. 1598), som ble gift med Eggerik '''Ripperda''', ''baron, herre til Boxbergen og Weldam'' (1532-16. feb. 84), en ''bror'' av de ''to søstre'' '''Ripperda ~''' ''2 brødre'' '''v. Schele''', '''[[2)]]''' Sophia '''van Ittersum''' (1540-13. sept. 1624 Zwolle, Overijssel), som ble gift med Eusebius '''Bentinck''' (1540-84), ''heer van Ter Velde'', hvis ''datter'', Johanna '''Bentinck''' (+ 1633), ble gift med Goosen '''van Lawick''' (1. des. 1547-13. juni 1629), ''sønn'' av Goosen van der LAWICK (1547-1627), «drost tot Buren», og Anna '''van Asperen van Vuren'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I134234.php </ref> (skjønt [fortsettes!]); og hvis ''sønn'', Graaf Hendrik (Heinrich) '''Bentinck ''van Schoonheten''''' (+ 11. sept. 1639 Deventer) (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Bentinck»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bentinck%20 </ref>), ble gift med Elsabe '''van Ittersum ''tot Gerner''''' (+ ca. 1615), en datter av Wolf van ITTERSUM ''tot Gerner'' og Anna '''[[v. Westerholt]]''' (1519-), en datter av Borchard van WESTERHOLT (ca. 1483 Dwingeloo, Westerveld, Drenthe-1. des. 1540 Dordrecht) (se både her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''v.derHorst:1894''' ['''!'''] og '''«Jüngere Linie nach Borchhard von Westerholt»''' i ''tysk Wikipedia'' '''«Westerholt (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht)%20 </ref>), ''sønn'' av baron Herman van WESTERHOLDE og NN '''van Altenbockum''' ('''!''') og gift ''2. gang'' med Vrouwe Rudolpha '''de Vos ''van Steenwijk''''' (ca. 1490 Dwingeloo, Westerveld, Drenthe-ca. 1551) (mor: Jutte '''[[Mulert!]]'''), som var ''enke'' etter Frederik '''van Twickelo''' (+ 1546), ''drost van Diepenheim, castelein van Coevorden'' (mor: Adriana '''Rutenberg!'''), hvis ''bror'', heer Johan III '''van Twickelo de Rijke, ''heer van Twickel''''' (ca. 1486/90-1539) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Twickel (Landgut)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Twickel_(Landgut)%20 </ref>), ble gift med Jutte '''Sticke Weldaam''' (av ''Fahne'' kalt '''«Edelsticke»''') (+ ca. 1515), hvis ''datter'', Judith '''van Twickelo Weldam''' (ca. 1510-23. nov. 1554), ble gift med baron Unico VI '''Ripperda ''tot Boxbergen''''', hvis ''datter'' Adelheid '''v. Ripperda ~''' Casper '''v. Schele ''til Schelenburg''''' (hvis ''svigersønn'' '''v. Klencke''': se selve ''stamtavlen'' og under '''v.derHorst:1894''', og hvis ''datter'', Maria Sophia '''v. Schele ~''' Heinrich '''v. Amelunxen''' [+ 1629] [mor: Anna '''v. Donop'''], hvis ''datter'', Adelheid Anna '''v. Amelunxen''' [ca. 1600-20. jan. 1644] ~ Erasmus III '''v. Bennigsen''' [1593-1647], ''herre til Banteln'' [hvis ''ANER''<ref>[https://books.google.no/books?id=JgOmEAAAQBAJ&lpg=PA51&ots=meoIq7tCwD&dq=Erasmus%20III%20v.%20Bennigsen%20(%5B1593-1647%5D&hl=no&pg=PA51#v=onepage&q=Erasmus%2520III%2520v.%2520Bennigsen%2520(%255B1593-1647%255D&f=false%20https://books.google.no https://books.google.no/books]</ref>; se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Bennigsen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bennigsen_(Adelsgeschlecht)%20 </ref> [mor: Marie '''v. Gittelde''']) og hvis ''datter'', Judith Victoria '''v. Ripperda ~''' Christoph '''v. Schele ''til Welveld''''', og hvis ''sønn'', Eggerik '''Ripperda''', altså ~ Agnes '''van Ittersum!''' Og endelig '''[[3)]]''' Johanna '''[[van Ittersum]]''', som ble gift med Goosen '''van Coeverden''' ''heer van Rhaan'', hvis ''datter'', Sophia Reiniera '''van Coeverden''' (+ ca. 1615), ble gift med Sweder '''v. Schele av Schelenburg ''til Welveld''''' (1569-) (også ~ Anna '''v. Brawe''' [1582 Quakenbruck-] [mor: Else '''v. Schade!''']), hvis ''datter'', Agnes Reiniera '''v. Schele''' (1610-82), ble gift med Johan '''van Lintelo''', ''heer van de March'', hvis ''datter'', Reinira Anna Gertruida '''van Lintelo''' (1637/38-26. mai 1700), ble gift med Oswald '''[[van Keppel]]''' (1630-85 Warnsveld, Zutphen)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Keppel_(niederl%C3%A4ndisch-westf%C3%A4lisches_Adelsgeschlecht)%20 </ref>, ''herre til Voorst'', hvis ''sønn'', Arnold Joost '''van Keppel''', ''ble den '''første''' - altså '''1st Earl of Albemarle''''' (1670 Zutphen-1718 Haag), '''[[hvis etterkommere stadig blomstrer i Storbritannia: Se NB 9!]]''' Med utgangspunkt i ''Udo Reichsfreiherr von Ripperda:'' '''[[«Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda»]]''' (1934), ''Blatt 3'', kan det så fastslås, at Hero '''v. Closter''' og Occa '''van Houwerda zu Uphuizens A)''' ''datter'', Occa '''v. den Clooster, ''Erbin zu Dornum''''', ble gift med Joachim I '''Ripperda''' (ca. 1566-før 15. okt. 1621), ''arveherre til 1/2 Farsum, 1/2 Petkum og 1/2 Dornum'', hvis ''sønn'', Hero Maurits I '''Ripperda''' (1592-10. juni 1633 Farsum) i ekteskap med Anna Margaretha '''v. Rengers''' (1600-20. mai 1663) ble ''far'' til den i '''NB 4''' omtalte Occa Johanna '''Ripperda''', som ble gift ''1. gang'' i 1639 med Enno Adam baron '''v. In(n)- u. Knyphausen''' og ''2. gang'' i 1656 med Erich greve '''Steenbock''': se ''tabell 7 (og 9!)'' i ''genealogi'' '''«Stenbock nr 12»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stenbock_nr_12 </ref>'''!''' (Se dessuten ''stamtavlen'' her ovenfor under «?'''[[Ulrik Sandberg]]''', ''major'', '''vel = «W[elbyrdig] Ulrich Sandberg»!''') Og deres '''B)''' ''sønn'', Gerdt '''v. den Clooster ''zu Dornum''''' (+ Emden 30. des. 1594, begr. i Dornum), ble gift ca. 1590 med Henrica '''Ripperda''' (ca. 1570-etter 1631 «oder 1633»), som ''2. gang'' ble gift etter 25. april 1610 med Rutger '''v. d. Boetslaer (Böselage)''' og hvis ''søster'', Elisabeth '''Ripperda''' (1570-), ble gift med Focco '''Beninga ''zu Grimersum''''', en ''sønn'' av Folkmar BENINGA og Johanna '''v. Ripperda'''; og hvis ''bror'', Adolph '''Ripperda''' (+ 1634), ble gift i 1601 med Margaretha '''v. Lewe ''arvedatter til Peyse''''' (se ''nederlandsk Wikipedia'' '''«Lewe (geslacht)»'''<ref> https://nl.m.wikipedia.org/wiki/Lewe_(geslacht)%20 </ref>), hvis '''''sønnedatter''''', Josina Maria '''Ripperda''' (1640-1719), ble gift ca. 1660 med Gisbert Hermann '''v. Ripperda''' (+ 15. juli 1695 i Osterwitwert), en ''sønn'' av Balthasar v. RIPPERDA og (~ 1586) Sophia '''v. Valcke''', datter av Hermann de VALCKE zu Venhaus og Johanne '''v. Schele''' (+ 1686), datter av Schweder (Ahasverus) v. SCHELE '''''til Schelenburg og Welvelde''''' (omkring 1449-1533) og Anna '''v. Welvelde''', '''''Erbin zu Welvelde''', datter'' av Johann v. WELVELD og Wilhelma '''v. Rutenberg!''' Johanna SCHELES ''brødre'' var altså Caspar '''v. Schele ''til Schelenburg''''' (1525-78), ''landråd'', som ble gift ca. 1561 med Adelheid '''v. Ripperda''' ('''!''') (født ca. 1537-), og Christoph '''v. Schele ''til Welvelde''''' (1529 Welvelde-20. mai 1606), som ble gift i 1558 med Judith '''v. Ripperda zu Buxbergen''' (1535 eller snarere 1534-4. april 1608), en ''eldre søster'' av ''storebrorens hustru!'' Se ''stamtavlen'' avslutningsvis under ''AICHELBERG-genealogien'''!''''' Og Balthasar v. RIPPERDA var en '''[[bror]]''' av de ''to søstrene'', som ble gift med hver sin ''bror'' SCHELE; og til den ''SAMME SØSKENFLOKK'' tilhørte også Eggerich II RIPPERDA (ca. 1552-16. feb. 1593), som ble gift ca. 1550 med Agnes '''van Ittersum''', som døde ''barnløs'' i 1598 eller 1599 (Blatt 2), en ''datter'' av Johan ITTERSUM og Anna '''Buckhorst''', fra hvis ''datter'', Sophia '''van Ittersum''' - gjennom sitt ekteskap med Eusebius '''Bentinck''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Bentinck»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bentinck%20 </ref>) - kong Charles III '''av England'''<ref> https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_III </ref> nedstammer'''!''' Og interessant er det dessuten, at ''søskenflokkens far'', Unico VI RIPPERDA (altså gift i 1531 med Judith '''van Twickelo''', hvis ''mor'' var Jutta '''v. Sticke [Edelstecke]''') var en sønn av Eggerich I '''Ripperda''' (+ ca. 1456), ''arveherre til Dyckhuizen og Osterwitwert, Holwierda og Uitwierda, herre til Boxbergen'' (~ 1° ca. 1473 med NN '''van Godelinze''') og ''2. hustru'' (~ 2. juli 1500) Aleyd '''v. Buckhorst, ''Erbin v. Boxbergen''''', ''datter'' av Johann v. BUCKHORST (~ 2° Hilania '''v. Ripperda''') og Katharina '''van Keppel'''. Og denne Eggerich I RIPPERDAS ''søster'', Hiddeke '''Ripperda''' (ca. 1457-11. nov. 1527), ble gift med Edzard '''Maninga, ''Häuptling zu Pewsum og Bergum''''', hvis ''mor'', Adda '''Cirksena''', var en ''helsøster'' av Ulrich I Graf '''zu Ostfiesland''', som ble gift ''2. gang'' med Theda '''Ukena''', '''''fra hvem grevene, 1654 resp. 1662 fyrstene '''av Ostfriesland av huset Cirksena''' nedstammet''':'' se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Cirksena»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cirksena%20 </ref>'''!''' Se også ''tysk Wikipedia'' '''[[«Ostfriesische Häuptlinge»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ostfriesische_Häuptlinge </ref>'''!'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 5 [[KORRIGERT VERSJON:]]''' Men tar man ''NEUE FOLGE'' og ''nettsidene til '''Richard Remmé''' på GENEALOGY/GENEALOGIENLINE'' i betraktning, må visse ''rettelser'' av ''Udu Reichsfreiherr von Ripperdas'' stort sett korrekte ''genealogi av '''1934''''' gjøres, skjønt disse innebærerer et visst, opplagt ''forbudt ekteskap:''  Nå kaller ''Remmé'' Unico VI RIPPERDA for UNICO '''IV'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/en/genealogie-richard-remme/I23352.php </ref>, det er så, og han tar med et ''1. forhold'' til Eva '''Doppes''', som ble ''mor'' til ''2 illegitime sønner'', Harmen og Focco, greit, men denne Unico IV (VI) RIPPERDA  (ca. 1503-66) '''''til Holwierda etc.''''' (som i 1531 ble gift med Judith '''van Twickelo''', ''arvedatter til Weldam''), var en sønn av Eggerich (Eggerik, Egbert) I '''von Ripperda''' (~ ''1. gang'' ca. 1485 med Tryntie '''Sickinghe''' [ca. 1465-1506], og altså ''IKKE'' NN «v. Godelintze» - hvis man da ikke her står overfor samme person<ref> https://www.geni.com/people/Tryntie-van-Godlinze/6000000004847048651 </ref>?) og ''2. hustru'' (~ 2. juli 1500) Aleyd '''v. Buckhorst''', som ifølge både ''NF, Remmé og Udo Ripperda'' var en datter av Johann '''v. Buckhorst''' ''til Boxbergen'' og Hyllen (Hille) '''Ripperda''', men hún var, hvilket ''Remmé'' alene gir opplysning om, '''[[en datter av Unico II RIPPERDA (ca. 1425-ca. 74) og ULSKE UKENA (ca. 1430-), hvilket innebærer, at Eggerich I v. Ripperda ble gift med sin SØSTERDATTER Aleyd v. Buckhorst!]]''' Dessuten er det ikke full overensstemmelse mellom ''NF, Udu Ripperda og Remmé'' m.h.t. ''foreldrene'' til Johann '''v. Buckhorst''', Hermann v. BUCKHORST, 1460 (19. nov. 1478 +) (se ''NF'' VIII, '''[[«Tafel 90. Die Herren von Buckhorst des Stammes der Herren von Gemen»]]''') og (~ 1460) '''[[Katharina v. Keppel «zu Boxbergen»!]]''' Og denne Kath. KEPPELS genealogi avklares på en ''annen nederlandsk nettside på GENEALOGIE ONLINE, «BROSOL»''<ref> https://www.genealogieonline.nl/brobol-genealogie/I13634.php </ref> (se også ''DE GRAAFSCHAP IN DE MIDDELEEUWEN'' '''[[«WROUWEN VAN DE AMBTMAN HERMAN VAN KEPPEL»]]''' - av dén ''slekt'' KEPPEL, som omtales i ''stamtavlen'' her ovenfor under '''«Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)»''' (~ Johann Frantz '''v. Aichelberg!''') samt i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', ''hovedteksten''; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Keppel (niederländisch-westfälisches Adelsgeschlecht»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Keppel_(niederländisch-westfälisches_Adelsgeschlecht) </ref>'''[[!!]]''' Hun var nemlig en datter av Herman '''van Keppel''' (ca. 1389-ca. 1433) (~ ''1. gang'' ca. 1403 med Joanna '''Hackfort''' [ca. 1382-ca. 1432]) og ''2. hustru'' Gotstouwe '''Momme van Kell''' (ca. 1400-); og hér er det så ''IKKE'' riktig, som ''Udu Ripperda'' hevder, at Hilania (Hyllen/Hille) '''Ripperdas''' ''ektemann'' (~ ca. 1480), Johann '''v. Buckhorst''' (ca. 1442-), ''herre til Boxbergen'', var ''enkemann'' etter Catharina '''von Keppel''': '''[[da jo hún VAR HANS MOR!]]''' (Fortsettes!) Se endelig her nedenfor under det '''9. NB''' om den nærmere sammenheng mellom Katharina (Catharina) KEPPEL, hvis ''sønnedøtre'' ble gift med ''2 brødre'' v. SCHELE, og hvordan den éne broren, ikke Caspar '''v. Schele ''til Schelenburg''''' denne gangen, men Christoph '''v. Schele ''til Welvelde''''', ble dén v. SCHELE, som nettopp Arnold Justus '''v. Keppel''' ''nedstammet fra'', denne v. KEPPEL, som sto i et særlig gunstig forhold til kong Wilhelm III '''av Storbritannia, prins av Oranien!!'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 6:''' Og dermed sluttes en forunderlig sirkel av genealogisk natur, som på sett og vis startet med ''innledningen'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' og - kanskje ikke fullt så overraskende lenger: på bakgrunn av nærværende '''''Rosenkrantz-artikkel''''' og '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]!''' - med ''stamfaren'' for den i ''Danmarks Adels Aarbog'' oppførte ''slekt '''Scheel (Scheele)''''', nemlig med Magdalene REIMERS’ ''ektemann'', '''[[Heinrich Scheel, som hadde deltatt i 30-års-krigen under hærføreren Johann Tilly!]]''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Johann T’Serclaes von Tilly»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_T’Serclaes_von_Tilly </ref> (mor: Dorothea '''v. Schierstedt''' [+ 1597]<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Schierstedt/6000000015599978729 </ref>, datter av Meinhard v. SCHIERSTEDT og Dorothea '''v. Gersdorff''', ''hoffdame hos dronning Maria '''av Ungarn'''''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Maria_av_Østerrike </ref>). (Mere nøyaktig sies det om denne Heinrich SCHEEL i ''Scheel-artikkelens innledning:'' Heinrich SCHEEL, som '''døde i 1634''', ''var '''oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen''' og slo seg ned i Schwabstedt''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Svavsted </ref> i Sønder Gøs herred<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sønder_Gøs_Herred  </ref>, omkring '''Husum i Nordfrisland''', Slesvig-Holsten, ''på slutten av 1620-tallet'' og ble gift med Magdalene '''Reimers''', ''kanskje - ja, '''sannsynligvis''' - en '''søster''' av '''grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll''''', Heinrich '''Reimers''' (1600-57)<ref> https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271 </ref> (mor: Wiebke [Wibeke] '''Pflueg'''), som var gift med Anna '''Hannemann'''.) - Denne ''hærførers'' éne ''bror'', Jacob '''T’Serclaes''', var gift med Dorothea grevinne '''av Ostfriesland''', hvis ''bror'', Maximilian '''von Ostfriesland , Graf von Falkenburg''' (1542-1600)<ref> https://www.geni.com/people/Maximilian-von-Ostfriesland-comte-de-Durbuy-et-d-Oostfrise/6000000014641938997 </ref>, i ekteskap med Barbara (Barbe) '''de Lalaing''' (datter av Philip '''de LALAING''' [1510-55]<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Philip_de_Lalaing </ref>, ''greve av Hoogstraten''), ble ''far'' til Dorothea '''Cirksena grevinne av Ostfriesland''', som ble gift med Jacques '''T’Serclaes v. Tilly''', ''en '''annen bror''' av hærføreren'' Jean (Johan) '''T’Serclaes''' (feb. 1669 Chateau Tilly i regionen Vallonsk Brabant<ref> https://snl.no/Vallonia </ref>, Belgia-30. april 1632 Ingolstadt, Oberbayern)'''!''' Dorothea og Maximilians ''foreldre'' var Johann I Graf '''v. Ostfriesland''' og (~ 1538) Dorothea '''v. Habsburg''', ''arvedatter til '''Falkenburg''', Durbuy og Dalem, en utenomekteskapelig datter'' av '''[[den romersk-tyske keiser Maximilian I født erkehertug av Østerrike (1458-1518)!]]''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Maximilian I. (HRR)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maximilian_I._(HRR) </ref>'''!''' Og denne grev Johann av OSTFRIESLAND var en ''sønn'' av Edzard I '''der Grosse''' (1462-14. feb. 1528 i Emden)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Edzard_I._(Ostfriesland) </ref>, greve '''av Ostfriesland av huset Cirksena''' (og Elisabeth grevinne '''v. Rietberg''' [1477 Rietberg, Westfalen-1516) og Margarethe grevinne '''zur Lippe''' [ca. 1479 Lemgo, Lippe-Detmold-3. april 1527]: jfr. '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]!'''), som var en sønn av Ulrich I '''«Haupt in Ostfriesland» 1441-66, og i Greetsyl 1450, greve av Ostfriesland 1454-66''' (+ 1466) (~ ''1. gang'' i 1440 med Folke '''v. Esens''') og (~ 1454 eller snarere i 1455?] '''[[Theda UKENA (1432-1494), «Regentin»]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Theda-Ukena/6000000006727794419 </ref>, ''datter'' av Uko '''Fockena''' (myrdet i juni 1432) (og Heba '''Attena''', «der Tochter des Häuptlings Lütet» '''ATTENA von Dornum''' og Ocka '''tom Brok'''), hvis ''søster'', Ulske '''[[Ukena]]''' (født etter 1412-lenge etter 1474, da mannen døde), ''arvedatter til Dyckhuizen, Witwert og Holwierda, også datter'' av Focko '''Ukena'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Focko_Ukena </ref> og denne «Häuptlings» ''2. hustru'' Hiddeke '''RIPPERDA [!] van Gardeweer'''), ble gift den 10. feb. 1452 i Dyckhuizen med Unico II riksbaron '''[[v. Ripperda]]''', ''«Häuptling und Probst zu Farsum, Dam und Uitwierda»'', hvis ''sønn'', Eggerich (Egbert) I '''von Ripperda''', ble gift ''2. gang'' den 2. juli 1500 med Aleyd '''v. Buckhorst''', hvis '''[[sønn Unico VI v. Ripperda (1503-10. juni 1566) i ekteskap (~ 1551) med Judith van Twickelo altså ble svigerfar til brødrene Christoph v. Schele til Welvelde og Caspar v. Schele til Schelenburg!]]''' Og hvis ''sønn'', Hayo '''Ripperda''' (ca. 1452 Farmsum, Delfzijl, Groningen-1504 sst.), ble gift med Eylcke '''van Houwerda''' (+ 1497), hvis datter Fye (Sophia) '''Ripperda''' (ca. 1500-), ''van Farsum'', ble gift med Dodo '''Man(n)inga''' '''[[«to Lützeborg»]]''' (+ 1533): se '''[[NB 7!]]'''


ADELHEIM:1935'''•••#NB 7:''' Ovennevnte (i NB 6) Ulrich I Graf von OSTFRIESLANDS<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Ulrich_I._(Ostfriesland) </ref> '''''søster''''', Adda  '''Cirksena''' (+ 1470), ble gift med [[Lütes II MANINGA]]<ref> https://opacplus.bsb-muenchen.de/Vta2/bsb10940571/bsb:BV020086192?page=256 </ref> (se også ''tysk Wikipedia'' '''«Manninga»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Manninga </ref>, hvis sønn, Dido '''Man(n)inga v. Lützeburg''' (-1494), ble gift med Hilske '''v. Visquard''', hvis sønn, Dodo '''Man(n)inga''' (+ 1533) «to Lützeborg»<ref> https://web.archive.org/web/20140319133855/http://www.schlosspark-luetetsburg.de/Presse/Pressespiegel/4-5-06-1988-Ostfriesischer-Kurier/9 </ref>, ble gift med Sophia '''[[Ripperda]]''': se ovenfor under NB 6 avslutningsvis! Altså en ''datter'' av Unico RIPPERDA ''van Herwen und Dyckhuisen'' (1413-1474)<ref> https://www.geni.com/people/Unico-Ripperda-van-Herwen-Dyckhuisen/6000000009553232772 </ref> og Ulske '''Ukena''', ''arvefrue til Gosterwijowert og Dijkhuizen'' - og ''mor'' til Unico '''Man(n)inga''' (1529-88)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Unico_Manninga </ref>, ''også i Bargerbur og Visquard (-1588), den første ostfrisiske «Häuptling», som ble utnevnt til '''tysk riksfriherre''''', og som ble gift ''2. gang'' med Adelheid '''v. Brakel''' fra Geldern, men ''1. gang''  med Hyma '''Boynges''' (+ 1557), som bragte med seg herligheten '''Gödens'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herrlichkeit_Gödens </ref> inn i ekteskapet, og hvis ''datter'', Hima (Hyma) '''Man(n)inga''', ''arvedatter (Lütetsburg? [vil bli undersøkt nærmere])'', ble gift med Wilhelm '''v. Inn- und Knyphausen''' (1557-1631), ''1588 riksfriherre til Innhausen og Knyphausen''<ref> https://opacplus.bsb-muenchen.de/Vta2/bsb10940571/bsb:BV020086192?page=256 </ref>'''[[!!]]''' (Fortsettes!)


ADELHEIM:1935'''•••#NB 8:''' En ''bror'' av den i NB 6 omtalte Barbara de LALAING var Georg '''von Lalaing''' (1536 Hoogstraten-81 '''Groningen''')<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Lalaing </ref>'''!''' LALAINGS slekt var fra grevskapet Hennegau, og han var en ''sønn'' av ovennevnte Philip de LALAING (1510–1555), '''[[«2. Graf von Hoogstraten, kaiserlicher Statthalter im Herzogtum Geldern und Ritter des Ordens vom Goldenen Vlies»]]''', og Anna '''[[von Rennenberg]]''' (født omkr. 1521): se ''tysk Wikipedia'' '''«Rennenberg (Adelsgeschlecht)»'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rennenberg_(Adelsgeschlecht)</ref>. Ja, se også ''MOHRS UTDYPENDE RENNENBERG-ART.''<ref> http://mhhmohr.cadae.de/aufsatz_rennenberg/aufsatz_rennenberg.html </ref>'''!''' (Fortsettes.) Se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Reductie van Groningen»]]'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Reductie_van_Groningen </ref>'''[[!!]]''' (Fortsettes!)


ADELHEIM:1935'''•••#NB 9:''' Følgende utdrag fra et parti fra ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', ''hovedteksten'', oppsummerer ''KEPPEL-genealogi'', som i dette 9. NB vil bli satt i sammenheng med den ovennevnte - i '''NB 5 [[KORRIGERT VERSJON]]''' - ''KEPPEL-genealogi:'' 

Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den ''yngste broren'', Christoph '''v. Schele''' (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria '''v. Ripperda''' (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) ''far'' til Sweder '''v. Schele av Schelenburg ''til Welveld''''' (1569-1639), som ble gift ''2. gang'' den 2. des. 1615 med Anna '''v. Brawe ''zu Campe''''' (1582 Quakenbruck-9. mai 1644) (mor: Else '''v. Schade!''') og ''1. gang'' i '''1601''' (se under '''«1601 Okt. 27»''' i ''farens håndskrevne'' '''[[«Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)»]]'''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente </ref> med Sophia Reiniera '''van Coeverden ''zu Rhaan''''' (''ikke'' '''+''' «ca. 1615», men - ifølge ''kronikken'' - hvor hun forøvrig kun kalles ''Reinera'' van COEVORDEN - den '''2. des. 1613''') (mor: Johanna '''van Ittersum!'''), med hvilken ''sistnevnte hustru'' han bl.a. fikk ''datteren'' Agnes Reiniera '''v. Schele''' (1610-82), som ble gift med Johan '''van Lintelo'''<ref> https://www.geni.com/people/Johan-van-Lintelo-heer-van-de-Marsch/6000000018183424637 </ref>, ''herre «van de March» (Marsch/'''Mars''')'', hvis ''datter'', Reinira Anna Gertruida '''van Lintelo''' (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald '''van Keppel''' (1630-85 Warnsveld, Zutphen)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Keppel_(niederländisch-westfälisches_Adelsgeschlecht) </ref>, ''herre til Voorst'', ble ''mor'' til Arnold Joost '''van Keppel 1st Earl of Albemarle''' (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana '''van der Duyn''' (1674 Haag-1741 sst.), hvis ''sønn'', Willem '''van Keppel 2nd Earl of Albemarle''' (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Willem_van_Keppel,_2nd_Earl_of_Albemarle  </ref>, ble gift med ingen andre, enn Lady Anne '''Lennox''' (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX '''1st Duke of Richmond''' (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (''sønn'' av '''kong Charles II'''<ref> https://www.geni.com/people/Charles-Lennox-1st-Duke-of-Richmond/6000000002529482322 </ref> og Anne '''Brudenell''' (1671-1722)'''!''' Denne Anne BRUDENELL, DUCHESS OF RICHMOND’S ''bror'', George '''Brudenell, 3rd Earl of Cardigan''' (1689 Deene-1732 sst.) (også ~ Charlotte '''d’Argenteau'''), ble i ekteskap med Elisabeth '''Bruce''' (1689-1745) (mor: Elizabeth '''Seymour, Lady Beauchamp''' [1651-'''97 Tower of London''']) ''far'' til bl.a. Thomas '''Brudenell Bruce, 1st Earl of Ailesbury''' (1729-1814), som i sitt ''1. ekteskap'' med Lady Susanna '''Hoare''' (1732 Wiltshire-83 sst.) ble ''far'' til Charles '''Brudenell-Bruce, 1st Marquess of Ailesbury''' (1773-1856)<ref> https://www.geni.com/people/Charles-Brudenell-Bruce-1st-Marquess-of-Ailesbury/6000000011110681624 </ref>, som i ekteskap med Henrietta Maria '''Hill, Marcioness of Ailesbury''' (1776 Atcham-1831) fikk ''datteren'' Lady Elisabeth '''Brudenell-Bruce''' (1807-47 Bråby, Faxe), som ble gift med Christian Conrad Sophus lensgreve '''Danneskiold-Samsøe''' (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.) (se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)]]''', det '''4. NB!'''], hvis ''søster'', Henriette grevinne '''Danneskiold-Samsøe''' (1806 Gisselfeld-1858 Paris), ble gift med Friedrich Emil August '''av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, hertug, prins av Nør''' (1800 Kiel-65 Beirut), hvis ''storebror, oberstløytnant'' Christian Carl Friedrich August '''prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg''' (1798 Kbh.-1869 Primkenau), ble gift i 1820 i Bråby kirke med Louise Sophie grevinne '''Danneskiold-Samsøe''' (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som ''også'' var en ''datter'' av lensgreve Christian Conrad DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Samsø-1823 Gisselfeldt) (og Johanne Henriette Valentine '''Kaas''' [1776 Kbh.-1843]), som var en '''''sønnesønn''''' av Christian greve '''Danneskiold-Samsøe''' ('''1. aug. 1702 Verona'''-17. feb. 1728 Kbh.) (mor: Dorothea '''Mogensdatter Krag''' [1675-1754 Gisselfeld] (~ 2° med Christina Catharina grevinne '''v. Holstein''' [1709-95] [mor: Bertha '''Scheel v. Schack!''']: se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''') og ''1. hustru'' Conradine Christiane grevinne '''Friis-Frisenborg''' (1699 Kbh.-1723) (mor: Christiane Sophie '''Reventlow''', datter av ''storkansleren'' Conrad greve REVENTLOW og Anna Margrethe '''[[Gabel]]'''): se '''[[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'' avslutningsvis i forlengelsen av ''v. AICHELBERG-genealogi!'' - Men at denne unge Arnold Joost van KEPPEL ble gjort til en ''jarl/Earl'', skal visst helst sees i lys av et ''(antatt) homoseksuelt forhold'' til kong William III '''av England''' (1650-1702)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_III_of_England </ref>, ''prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel'' (mor: Mary Henrietta '''Stuart Princess Royal av Storbritannia''', ''prinsesse av Orange'' [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), ''HVIS '''BROR''' VAR'' Cornelis '''de Witt van Oranje-Nassau''' (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag)<ref> https://www.geni.com/people/Cornelis-de-Witt/6000000013631592459 </ref>, ''myrdet'', som var gift med Maria '''van Berckel''' (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis ''datter'', Wilhelmina '''Cornelisdr. de Witt''' (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan '''de Witt jr.''' (1662 Haag-1701), en sønn av ''Mr. Dr.'' Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), ''myrdet'', og Wendela '''Bicker''' (1635 Amsterdam-68 Haag) - osv.! Se dér: under '''Galster:1936''', ''hovedteksten''. 

Så er den videre sammenheng denne, at ''faren til brødrene'' Jan Rabo '''van Keppel''' og Arnold Joost '''[[van Keppel, 1st Earl of Albemarle]]''' (30 jan. 1670 Zutphen-30. mai Haag)<ref> https://en.wikipedia.org/wiki/Arnold_van_Keppel,_1st_Earl_of_Albemarle </ref>, ovennevnte Oswald '''van Keppels''' (1630-85 Warnsveld, Zutphen) ''MOR'' var ''SCHELE-ætlingen'' Reinira Anna Geertruida '''van Lintelo'''<ref> https://www.geni.com/people/Reinira-Anna-Geertruida-van-Lintelo/6000000003446370491 </ref>, som nemlig var en ''datter'' av Johan van LINTELO, ''herre til «de Marsh»'' (12. nov. 1603 Gelderland-22. juli 1652) (mor: Arnolda '''van Hoemen''' [1571 Zutphen-15. des. 1652 sst.) og Agnes Reiniera '''v. Schele''' (1619-82), datter av Sweder '''v. Schele van Weleveld''' ( også ~ Anna '''v. Brawe''' [1582 Quakenbruck, Osnabrück-] [mor: Else '''[[v. Schade]]''']) og Sophia Reiniera '''van Coevorden''' (+ ca. 1615)<ref> https://www.geni.com/people/Sophia-van-Coeverden/6000000016968279510 </ref>. Og denne Sweder v. SCHELES ''foreldre'' var altså Christoph '''v. Schele til Welvelde''' og Judith (visstnok også Victoria?) baronesse '''v. Ripperda''': se '''[[NB 5]]''' her ovenfor'''!''' Videre var Sophia Reiniera van COEVORDENS ''foreldre'' Goosen '''van Coevorden herre ''til Rhaan''''' (ca. 1532 Diepenheim-22. nov. 1602) og Johanna '''van Ittersun''', en datter av Johan van ITTERSUM og Anna '''[[van Buckhorst]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Van-Buckhorst/6000000011451453779 </ref>, datter av Johan van BUCKHORST (og Aleid '''Bierwisch'''), som var en ''sønn'' av Willem '''van Buckhorst''' (1430-1501) og Aleida '''van Hessen'''. Og denne Willem van BUCKHORST var en sønn av Gerrit van BUCKHORST og '''«Gosuwe NN»''' (jfr. '''[[NB 5 KORRIGERT VERSJON!]]''') og altså en '''''bror''''' av Hermann '''van Buckhorst''', som ble gift med '''[[Catharia van Keppel!]]''' Her kan også nevnes, at Agnes Reiniera v. SCHELES ''helbror'', Gosen Heidenrijk '''Schele op Weleveld''' (4. april 1607-ca. 54), ble gift med Elisabeth Agnes '''van Schade van Coeverden''' (født i Münsterland, Münster, men på ukjent dato-), hvis ''sønn'', Wilhelm Heinrich '''Schele''' (ca. 1639 Gericht Borne, Overijssel-), ble gift med Dorothea Anna '''[[van Keppel]]''' (født ''samme sted som sin ektemann'')'''!''' Og '''[[VIKTIG:]]''' Se dessuten utdypende ''DIEDE zum FÜRSTENSTEIN-genealogi'' og om hvordan det ''nåværende engelske kongehus'' er ''SCHELE-ætlinger'', ja, at '''[[både dronning Camilla og prinsesse Diana nedstammet/nedstammer fra]]''' ''generalløytnant''  Willem (William) '''[[van Keppel, 2nd Earl of Albemarle]]''' (Whitehall Palace 5. juni 1702-1754 Paris) og (~ 1722) Lady Anne '''Lennox''' (1703-89), '''[[kong Charles II’s ''sønnedatter'']]''', i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bruch:1930/65]]''', det '''[[1. og 2. NB!]]'''


* °°°'''Ahnlund''', Nils: '''[[«Peder Galts depescher 1622–1624»]]''', utgifna af Kungl. Samfundet för utgifvande af Handskrifter rörande Skandinaviens Historia genom Nils Ahnlund, ''Historiska Handlingar del. 26 N:o 1'' (Stockholm 1920). Se ''svensk Wikipedia'' '''«Nils Ahnlund»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Ahnlund </ref>. S. 1: «Peder Galt til Tidselholt var den första i Sverige fast akrediterade danske diplomaten. Enligt ''Slange'' beslöt Kristian IV att hålla en ständig resident i Stockholm, sedan han erfarit, att gränsmötane alltfor långsant avhandlade förefallanda ärenden, när det gällde att afhjälpa uppkomna tvister mellan de två rikena.» Her ''note 1:'' «''N. Slange'', Christian IV:s Historie, s. 472.» Se ''DBL'' '''«Peder Galt»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Galt </ref>'''!''' - '''«Berättelse om den lybeckska beskickningen i Sverige hösten 1509»''', '''s. 54:''' «Als nu des folgenden sonabents die hern sich darzu geschickt gemacht, hat sie den her cantzler zwischen vj und vij vhr durch einen secretarien, Valentyn Ladewich 3 [note 3: «‘Valentyn Ladewich’ har tillagts i marg.’»], Clawes Ladewiges sone, tho sich forderen laten, vnd als die hern zum cantzler kommen, seint neben den cantzler gewesen einer mit nhamen her Lass Sigesson, her Stein Ericksen, her Erich Flemingk, her Swant Stur, her Gustaff Oleffsen, her Christoff Andersen, M. Jurgen Narman, M. Clement secretarius, vnd hat der cantzler angefangen vngeferlich tho nachfolgender meinung.» I '''«Register över ort- och personnamn»''' opplyses på s. 214: «Ladewig, se Clawes, Valentin. Og på s. 211: «Clawes Ladewig, lybsk borgare 54.» Og på s. 217: «[[Valentin Lüttich (Valentyn Ladewich), Gustav I:s sekreterare]] 54, 71.»


* °°°'''Berg''', Lorens: '''«Hedrum • En bygdebok»''' (Kra. 1913)<ref> ''Lorens Berg:'' '''«Hedrum • En bygdebok»''' (Kra. 1913): se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011504036?page=163 </ref>'''! S. 154:''' «Gunde Lange skrev sig mest ‘til Søvde’ (i Skaane), men da han hadde sluttet som lensherre, fører han fra 1636 titlen ‘til Fritsø’, og muligens har han da bodd en kort tid paa Fritsø. Han var nu en gammel mand, men allikevel blir han kommandert ut til krigstjeneste i Hannibalfeiden 1644–45; han skulde være befalingsmand ved grænsen og fik presten Kjeld Stub [se ''NBL'' '''[[«Kjeld Stub»]]'''<ref> https://nbl.snl.no/Kjeld_Stub </ref>] til hjælper. Han var da en avfældig mand, ‘av alder ganske tør og kroket, bævende paa hænder og hoved’. Straks efter maa han være død. / Gunde Lange var g. m. Anne Hansdatter Litle. Deres barn var sønnene Hans, Fredrik og Nils og datteren Idde som fik Falkensten. Hans Lange bodde paa Fosseholm og var tolder i Drammen. Fredrik [s. 155:] hører vi litet til; et enkelt aar, 1639, optræder han som eier av Fritsø gaard og sætter da paa farens vegne op jordebok. Det blev dog Nils Lange som overtok farens jordegods paa Vestfold. Og han kom til at rage endnu høiere op som jorddrot end faren. / '''Nils Lange''' maa være født omkr. 1600 [vel - ifølge ''Holbek'' - ca. 1609?]. Sammen med de to ældre brødre og under Kjell Stub som hovmester reiste han i ungdommen utenlands for at utdanne sig. Efterpaa fik han stilling som hofjunker, men hof-tjenesten varte bare to tre aar.» ( En del av den følgende tekst her er gjengitt under «Niels Lange» i stamtavlen ovenfor.) [[«Den nærmere foranledning til Nils Langes senere ulykke var følgende.]] [[Under krigen 1643–45 (Hannibal-feiden) blev han fra nytaar  1 6 4 4  av]] [Hannibal] [[Sehested]] [se ''norsk Wikipedia'' '''[[«Hannibal Sehested»]]'''<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hannibal_Sehested </ref>; se også ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10449&tree=2 </ref>'''!'''] [[ansat som generalkommissær over landets finansforvaltning, altsaa en slags finansminister.»]] (Fortsettes!)


* °°°'''Bischoff''', Malte: '''«Die Amtleute Herzog Friedrichs III. von Schleswig-Holstein»''' (Wachholtz Verlag 1996), i: ''Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins'', Band 105. Se ''tysk Wikipedia'' '''«Friedrich III. (Schleswig-Holstein-Gottorf)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_III._(Schleswig-Holstein-Gottorf) </ref>. Av spesiell interesse i denne ''Wikipedia-artikkel'' om hertug Fr. III '''av Gottorf''' (''dansk:'' GOTTORP) er følgende opplysninger: Hans «religiöse Erziehung» ble ledet av ''overhoffpredikanten'' Jacob '''Fabricius'''. Og at ''hertugen'' så i 1603 valgte Ludwig '''Pinciers''' [se her nedenfor under '''NB 6''' og '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' samt ''Wikipedia'' '''«Ludwig Pincier»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier </ref>] ''slektning'' («Verwandten») Johannes '''Pincier''' «als Erzieher der Söhne der Herzöge»'''!''') Denne Luwig PINCIERS ''sønnesønn av samme navn, hoffråd'' Ludwig '''Pincier''' (1624-1702) (mor: Elisabeth '''Langermann''', hvis ''bror, domdekanen'' Lorenz jr. '''Langermann''' [1585-1658], '''''også dansk råd og sendemann til Fredskongressen i Osnabrück''''', ble gift i 1622 med Cillie '''Beckmann''' [1584-1662]'''!'''), hvis ''3 barn'' nevnt her '''1)''' Margaretha Elisabeth '''v. Pincier'''(1661-1700 Lübeck) ~ Magnus '''Wedderkop''' (1637 Husum-1721 Hamburg)<ref> Se ''tabell 1'' hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281 </ref>; '''2)''' Anna Dorothea '''Pincier''' (1675-1722) ~ Cyrill Georg '''v. Holmer''' (1661-1743), sønn av Jürgen HOLMER d.y. (1616-94) (mor: Catharine '''Borneman!''') og Augusta Maria '''Becker''' (1631-78); og '''3)''' Johann Ludwig '''Pincier ''friherre'' v. Königstein''' (1660-1730), som ble gift med Anna Cathrine (også Elisabeth?) '''Bartels''' (1669 Hamburg-1741 Slesvig), datter av ''dr. med.'' Nicolaus Adolph BARTELS (1634-83) og Anna '''Wiese''' (1630-73) og ''enke'' etter (~ 1689) Jacob '''von Massau''' (+ 1683), ''gottorpsk hoffråd'', hvis ''svigersønn, offiseren'' Mogens '''Krag''' (1673-1724), '''''1716 kommandant i Wismar''''', var en ''yngre bror'' av '''[[Arent Krag]]''' (1670 Kaas-1718 Moss) og en ''eldre bror'' av Dorothea '''Krag''' (1675-1754), som som ''enke'' etter den 44 år eldre (en uvanlig stor aldersforskjell selv i dé dager!) ''diplomaten, baron'' Jens '''Juel''' (1631-1700) (se under dennes ''farbror, lensmannen'' '''[[Jens Juel]]'''; - ''baron JUELS bror'' var ''sjøhelten, admiral'' Niels '''Juel''' [1628-97]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Juel </ref>), straks etter at det ''obligatoriske sørgeår'' var omme  ble gift med den ''jevnaldrende'' '''[[Christian Gyldenløve]]''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!'''


BISCHOFF:1996'''•••#NB 1: S. 47:''' «Die Bestallung des 36Jährigen ['''!'''] Kammerjunkers [[Joachim von Schwerin]] [som av ''kronologiske og navnemessige grunner'' synes å måtte være ''identisk'' med denne Joachim '''v. Schwerin'''<ref> https://www.geni.com/people/Joachim-von-Schwerin/6000000023930516145 </ref>, altså en ''sønn'' av Joachim v. SCHWERIN ''av Spantekow til Putzar'' {1551-27. juni 1620} og Catharina '''v. Neuenkirchen''' {1569-1604}: se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hvass:1864''' og under ''TILLEGG LARSEN'' '''B''', 2. bd., og også under '''Zdrenka:2002''' ''avslutningsvis'''!'''''], eines Fremdadligen, als Leiter in Kiel und Bordesholm forderte den Protest Sophias heraus. [Her opplyses det i en note 75: «LAS7/446. Schreiben Sophias an Johann Adolph vom 31.5.1610.» Da dette brev sannsynligvis er skrevet kort tid etter bestallungen av den «35jährigen Kammerjunkers Joachim von Schwerin», skulle det omtrentlige regnestykket 31. mai '''1610''' ''minus'' '''36 år''' medføre, at ''kammerjunkeren'' var '''født ca. 1574!'''] Ihre Ablehnung adliger Amtleute betraf also nicht nur die Ritterschaft der Herzogtümer. Johann Adolf [se ''tysk Wikipedia'' '''«Johann Adolf (Schleswig-Holstein-Gottorf»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adolf_(Schleswig-Holstein-Gottorf) </ref>] hatte von Schwerin aber Kiel und Bordesholm zugesagt. Er bestallte den Kammerjunker dann als Amtmann zu Hütten, jedoch in Kiel und Bordesholm nur als Amtsinspektor. Mit ingesamt 250 Rtl. lag seine Besoldung nun sehr viel niedriger als die eines Amtmannes. Ein gemeinsamer Leiter für die Ämter Kiel und Bordesholm wurde seither zur Regel. // Nun stieg in Apenrade der Amtsschreiber Peter Moritz, geschult als Kanzleiverwalter in Gottorf, zum Amtsverwalter auf. Seine Leitung des Amtes wurde 1600 durch die Bestallung des Amtsinspektor [[Johann von Wovern]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Wowern </ref> unterbrochen, eines aus Brabanter Adel stammenden engen Vertrauten des Herzogs, der aber schon 1611 als Amtsinspektor in das Amt Gottorf wechselte. Somit konnte der Calvinist von Wovern die kryptocalvinistischen Strömungen am Gottorfer Hof verstärken, wurde es dem gebildeten Humanisten auch möglich, die herzogliche Bibliothek auf Schloß Gottorf zu leiten. Jedoch starb von Wovern schon 1612. Die Leitung des Amtes Gottorf übernahm Johann Adolf danach selbst.» 


BISCHOFF:1996'''•••#NB 2: S. 169:''' «Der dominierende Geldmarkt für die Herzogtümer war der Kieler Umschlag in der zweiten Januarwoche jedes Jahres. Dort trafen adlige wie bürgerliche Gläubiger, Schuldner und Bürgen zusammen, wurden Familienverträge des Adels geschlossen und die meisten landesherrlichen Diener besoldet. Als wichtiger Helfer Friedrichs III. bei Durchführung der Geldgeschäfte sei [[Steffen Hennings]] [''jfr''. '''«Archiv für Staats- und Kirchengeschichte der Herzogthümer Schleswig…»''', Volum I, S. 401<ref> [https://books.google.no/books?id=Pi1LAAAAYAAJ&lpg=PA401&ots=CBVgz1hgni&dq=Steffen%20hennings&hl=no&pg=PA402#v=onepage&q=Steffen%20hennings&f=false https://books.google.no/books] </ref>] genannt, der 16 Jahre ['''!'''] als Amtsschreiber das Amt Kiel leitete.11» Note 11: «Hennings hat hohe Geldbeträge für den Herzog in Verwahrung genommen. Vgl. LAS 6/2181. Schreiben des Herzogs an Hennings vom 24.6.1633 wegen ingesamt 50.000 Rtl.» '''S. 220:''' «Nach dem Tod [[Egidius von der Lanckens]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/%C3%84gidius_von_der_Lancken </ref> [se også ''GENi-nettsiden'' '''«Ægidius von der Lancken»'''<ref> https://www.geni.com/people/%C3%86gidius-von-der-Lancken/6000000001504387582 </ref>'''!'''] im Jahr 1631 waren die Amtsschreiber in Kiel und Bordesholm leitend aufgetreten. Der Name [[Steffen Henning]][s] ist hier hervorzuheben. Seit 1611 amtierte er in Bordesholm und wechselte nach dem Tod von der Lanckens nach Kiel, wo er neben seiner Verwaltungstätigkeit als Amtsschreiber reiche Verwendung bei der Vermittlung von Kreditgeschäften des Herzogs fand. Amtsschreiber wie Steffen Henning[s] bewiesen, daß ein Amtmann für die Verwaltung überflüssig ['''!'''] war. Die Bestallung Paul Rantzaus lag dann auch vor allem in der Kredittbeschaffung begründet.» '''S. 221:''' «Am 17. oktober 1648 teilte Friedrich III. dem Amtsschreiber Steffen Henning[s] mit. [[Paul Rantzau]] [~ 1635 Ida '''v. Rantzau''' {1616 Haderslev-15. des. 1658}, datter av Gert {Gerdt} v. RANTZAU '''''til Breitenburg''''' {1558-1627}, ''dansk feltmarskalk og stattholder over Schleswig-Holstein'', og Dorothea '''v. Brockdorff''' {ca. 1583-1619} og altså en '''''søster''''' av nedennevnte Christian '''Rantzau''' {1613-63}, ''den første '''riksgreve til Rantzau {Barmstedt}!'''''] sei als Landrat und Amtmann in Kiel/Bordesholm bestallt worden und werde durch den [[Cismarer Amtmann Claus von Qualen]] [se ''tysk Wikipedia'' '''«Claus von Qualen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Claus_von_Qualen%20 </ref> - og bemerk i denne ''artikkel'' om v. QUALEN også ''lenkene'' til ''artikler'' om både ''hoffkansleren'' Johann Adolph {den eldre} '''Kielmann v. Kielmannsegg''' {~ Marg. '''v. Hatten'''} og til ''dikteren'' Heinrich '''Hudemann!'''] in Kiel eingeführt. Schon am Tag darauf zog der Rantzau in die Wohnung des ehemaligen Hausvogtes Christian Mecklenburg auf dem Schloß ein.» '''S. 222:''' «Von den Kaufsumme für Bothkamp [1649] gingen 5585 Rtl. 34 ß, die beim [[Landgerichtsnotar Marcus Kohlbladt]] ['''!'''] deponiert waren, als Kredit zu 6% Zinsen für ein Jahr an den Gottorfer Herzog.» Se her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Molbech:1840!''' (Temmelig sikkert var denne ''Landgerichtsnotar'' Marcus '''Kohlbladt''' identisk med Marcus '''Kohlblatt''' [begr. 25. juni 1669 i Kiel], som var gift med Anna '''Faust''' [+ etter 1656]'''!''') '''S. 260:''' «Seit 1606 waren adlige Amtsleute für die Ämter Kiel und Bordesholm durch den Kreditvertrag mit Sophia untersagt. Sophia hatte das Amt Kiel bis 1610 selbst geführt, dann bestallte Herzog Johann Adolf dort den auch in Hütten amtierenden [[Amtsinspektor Joachim von Schwerin]] [se '''NB 1!''']. Friedrich III. hat diese Bestallung nicht erneuert und Kiel wie Bordesholm zunächst durch den Kieler Amtsschreiber leiten lassen. 1622 übergab er die beiden Ämter, die fortan zur Amterverbindung Kiel/Bordesholm wurden, seinem vertrauten Rat [[Egidius von der Lancken]]. Als dieser Amtmann 1631 verstarb, übernahm der [[Kieler Amtsschreiber Steffen Hennings]] ['''!'''] die Leitung und behielt sie für fast zwei Jahrzehnte ['''!''']. Die Kreditvertrage der Jahre 1606/1609 endeten 1639 mit dem Tod der [s. 261:] Herzoginmutter Augusta [se ''tysk Wikipedia'' '''«Augusta von Dänemark»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Augusta_von_Dänemark </ref>], der Tochter der Königinwitwe Sophia. Damit war Friedrich III. in mehreren Ämtern wieder an das Indigenarsrecht gebunden, auch in Kiel/Bordesholm. Dort erfolgte jedoch erst 1648 die Bestallung Paul Rantzaus.» 


BISCHOFF:1996 '''•••#NB 3: S. 270:''' «Die beiden Kanzler Anton von Wietersheim<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(II.)_von_Wietersheim </ref> [se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Brandt:1954''' og under '''Heuser:2021''', det '''4. NB!'''] und Johann Adolf Kielman ['''von Kielmannsegg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adolph_Kielmann_von_Kielmannsegg </ref>'''!'''] [[waren nacheinander gottorfische Droste.]] Von Wietersheim hatte das Drostenamt schon einmal unter den Schauenburger Grafen ausgeübt. Kielman wurde nach dem Tod von Wietersheims am 30. Januar 1647 Drost und [[zugleich Pächter von Haus und Vorwerk Barmstedt. Er leitete auf Gottorfer Seite die Verhandlungen über den Verkauf Barmstedts an Christian Rantzau zu Breitenburg]] ['''''1649 til Barmstedt, 1650 til RIKSGREVSKAPET RANTZAU''':'' se her nedenfor under '''NB 5''' og se ''tysk Wikipedia'' '''«Christian zu Rantzau (Statthalter)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_zu_Rantzau_(Statthalter) </ref>'''!'''], die 1649 erfolgreich abgeschlossen wurden. [[Kaiser Ferdinand III. erhob diesen Besitz Christian Rantzaus zur Reichsgrafschaft Rantzau.]] Der Graf seinerseits trat als Dompropst in Hamburg ['''!'''] zugunsten von Kielman ab, der auf diese Weise mit einer einträglichen Pfründe für die endende Drostenbestallung entschädigt wurde.» Se mere om '''[[riksgrevskapet Rantzaus tilblivelse]]''' her nedenfor i det '''5. NB''' avslutningsvis samt i ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''', det '''1. og 3. NB''' (også om et ''brodermord'' og annen elendighet)'''!'''


BISCHOFF:1996'''•••# NB 4: S. 272:''' «Es gelang, durch Eindeichungen die Insel Pellworm mit einigen kleinen Halligen zurückzugewinnen, ein Gebiet, das 1652 mit 30 Pflügen steuerlich veranlagt wurde. Die Leitung dieses Areals übernahm nach dem Tod des Stallers von Bestenborstel 1647 der [[Landschreiber Balthasar Novock]] [se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Richthofen:1884]]''', det '''[[1. NB!]]''']. 1655-67 ['''!'''] stand ihm mit [[Friedrich Cröchel]] ein gebürtiger Nordstrander als Landesindpektor vor. Der Jurist Cröchel hatte als Hofmeister und Reisesekretarius des 1654 in Paris verstorbenen Gottorfer Erbprinzen Friedrich gewirkt, gemeinsam mit dem späteren [[Kanzler Levin Claus Moltke]]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31648&tree=2 </ref>.» Han var en sønn av Claus v. MOLTKE (1566 Samow, Mecklenburg-Vorpommern-1619 sst.) (~ ''1. gang'' i 1600 med Elisabeth '''v. Oldenburg''' [1569-1614], hvis ''søster'' Anna '''v. Oldenburg''' [1559-1624] ~ 1577 Nicolaus '''v. Thun!''') og ''2. hustru'' (~ 1619) Margaretha '''v. Linstow''' (+ etter 16. okt. 1657), ant. en datter av Levin v. LINSTOW ''til Gaarz, Lüdze og Glave'' og Ilsabe '''v. Behr!''' Og hans ''hustru'' var Adelheid '''v. Buchwald''' (1635-81)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31649&tree=2 </ref>, som ''2. gang'' ble gift i 1663 med Ægidius '''v. Wittorp''' (1625-97) (mor: Dorothea '''v. Heesten!'''), som ''2. gang'' ble gift i 1685 med Margrethe '''Blome''' (1656-94)'''!'''  Se videre Anna Magdalena '''Esmarch født Axens''' ''aner''<ref> https://www.a-voss.de/genealogy/t20291.pdf </ref>'''!''' Se dessuten ''oversikt over '''erkediakoner i Husum''''', '''s. 61'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909511.pdf </ref>'''!''' Og se '''«Johannis Molleri Flensburgensis Cimbria literata …»'''<ref> [https://books.google.no/books?id=8spbAAAAcAAJ&lpg=RA2-PA115&dq=johannes%20cr%C3%B6chel%20(1651-)&hl=no&pg=RA2-PA115#v=onepage&q=johannes%20cr%C3%B6chel%20(1651-)&f=false https://books.google.no/books] </ref>, ''Volum 1'', s. 115'''!''' Her skriver altså ''genealogen Moller:'' «FRIDERICUS CRÖCHEL, Gaikebulla ['''!'''] Strandfrisius, patre natus Johanne ''(flatim memorando)'', filiorum Friderici, Ducis Holsato-Gottorpiensis, circa A. 1651., Informator, natuqve inter hos maximi, Friderici Junioris, Parisiis A. 1654, extincti, in itinere ad exteros fatali, Secretarius, post reditum vero Insulæ natalis Nordstrandicæ, ab A. 1655., Inspector ['''!'''], d. 17. Maji A. 1667. defunctus; Vir eruditus, & Poeta elegans atqve ingeniosus. V. de illo Ant. Heimreichii ''Epist''. ad eum ''Dedicatoriam, Chronico Frisiæ Borealis'' A. 1666. præfixam, & ''cap. 12. ejusdem, p. 304''. / Carmina & Epigrammata venæ nobilioris complura, sparsim edita.» (Hele denne ''latinske tekst'' vil bli sendt til en kyndig oversetter; - hér fastlås kun, at denne Fr. '''Cröchel''' nok var en ''nær slektning'' av de andre her omtalte ''Chröchels!'' Ja, se straks etter dette NB et ''nytt tillegg'' eller '''[[notat av 10. juni 2024!]]''') Ihvertfall var - ifølge '''Arends:1932''' (''1. bind'') s. 181f - ''mag''. Johann '''Cröchel''', ''erkediakon i Husum'', som ble gift i 1648 med Elsabe '''Axen''' (1628-62) (en ''datter'' av Titus AXEN [14. mars 1602 Rüdemis-2. feb. 1662 Husum], '''''rådsherre 1641 og borgermester i Husum 1661''''', og [~ 1626 i Husum] Elsabe '''Petersen''' [1607 Husum-44 sst.]), en ''sønn'' av Johann(es) CHRÖCHEL (19/9•1578 Lübeck-1652), student i Rostock 1693, i Leipzig i 1606, «i Wittenb. 1607–09, forskellige andre Univ. 1609–12. — P. i Gaikebøl<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gaikebøl </ref>. Diak. i Husum 1618. Arcd. sst. [s. 182:] 1628–52» (som var en ''sønn'' av Hans CRÖCHEL og Anna '''Hoffmann''') og (~ 1613) Anna '''von Lingen''', datter av ''kjøpmann i Lübeck'' Joh. von LINGEN. Og dette ektepars '''''sønn''''', Johs. CRÖCHEL (+ 1665), ble altså gift med Elsabe PETERSEN (eller Peters), ''som var énebarn, men selv ble mor til 12 barn'', - nemlig også til August '''Axen''' (1638-74), ''fyrstelig inspektør over Tønning, «Hafen- und Waagemeister daselbst»'', som ble gift i 1666 med Augusta '''Giese''' (1637-89), datter av Joachim GIESE (ca. 1599-23. sept. 1644)<ref> https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930905336 </ref> ('''!''') og (~ før 1620) Salome '''Moldenit''' (+ 1669 i Husum) og ''mor'' til bl.a. Anna Magdalena '''Axen''' (1673 Tönning-1743 Flensburg), som ble gift i 1693 i Flensburg (og fikk ''13 barn'' med) ''dr.'' Hinrich Christian '''Esmarch''' (1655 Klixbüll-1631 Flb.), ''enkemann'' etter (~ 1686 på '''Freyenwillen!''') Christina '''Lüders av Freyenwillen''' (1660 Freyenw.-88 Flb.) (mor: Anna '''Mau''') og sønn av Johannes ESMARCH (1616 Klixbüll-66 sst.) og Dorothea '''Reimers''' (1635 Kundewitt-1700 Klixbüll), datter av ''godsinspektør'' Heinrich Heinrichsen REIMERS (5. okt. 1600 Großenwiehe-1657 Lindeved gods)<ref> https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271 </ref> og Anna '''Hannemann''' (1602 Krempe-1674 på slottet Breitenburg), '''''grevelig rantzausk hoffmesterinne!''''' Og ovennevnte Joachim GIESE var en sønn av en ''eldre'' Joachim '''Giese''', som var ''prest i Picher'' og født i '''Pritzwalk''' i '''Brandenburg''' og Anna '''Bautzen''', datter av Hans BAUTZEN - «Woll Ehrenveste und Manhaffte Herr Hans Bautzen Weyland Furstl. Mecklenburgischen Artollerey Meister zu Schwerin» - og Frederikke Agneta '''von Qualen'''<ref> https://www.geni.com/people/Frederikke-Agneta-von-Qualen/6000000080531253291 </ref> fra Ruschen Lembrig, «Hofjungfer bey der Furstin von Schwerin»'''!''' Og Joachim GIESE (den yngre) og Salome MOLDENITS ''sønn'', Joachim '''Giese (Gisäus)''' (1631 Husum-94 '''Kiel'''), ble gift med Elisabeth '''Hane''', datter av ''rådsherre'' Markus HANE i '''Rostock!''' Og til ''samme søskenflokk'' GIESE - Salome '''Moldenits''' ''barn'' - hørte også Friedrich '''[[Giese]]''' (1625-93), '''''«Erbherr von Giesengarde» 1668-90''''', som ble gift med Margretha Elisabeth '''[[Schönbach]]''' '''''1690-93 til Giesegård''''', og August '''Giese''' (1620-98), ''som var Husums bysekretær'' og i 1646 ble gift med Anna '''Axen''' (1628-1707), '''''søster''''' av ''fru'' '''Cröchel''', August '''Axen''' (~ Augusta '''Giese''') og av Petrus (Peter) '''Axen''' (1635-1707)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Axen  </ref>, ''fyrstelig gottorpsk sekretær og advokat'', som ble gift i 1670 med Anna Cath. '''[[Boje (Boye!)]]''' (1651-87), datter av Johannes BOJE (BOYE) (1612-68) og Anna '''[[v. Hatten]]''' (Rendsburg 1622-84) (mor: Margaretha '''[[Wasmer]]''' [1598-1629]: se ''STAMMFOLGE'' '''«Wasmer»''', s. 5<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf </ref>'''!''') og '''''søster''''' av Margaretha '''Boye''' (1646-75), som ble gift med '''[[Georg Vieth (1630-1701)]]''', ('''[[BEMERK SÆRLIG:]]''') en '''''sønn''''' av '''[[Johann VIETH (1581-1646)]]''', '''''fyrstelig landvogt i Ditmarsken''''', og '''[[Dorothea Schele (Schiele/Scheele/Scheelin)]]''', datter av '''''kgl. landskriver i Meldorf''''' '''[[Johann SCHELE (SCHIELE)]]''': se under ''kansler'' '''Reinkingks «Familie»''' i '''''DBL'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk </ref>'''!''' Dorothea SCHELE (antagelig ''riktig'' '''SCHEELIN''': se '''s. 208 i «XVIII. Dieterich Reinking»'''<ref>[https://books.google.de/books?id=YKkPAAAAQAAJ&pg=PA199&hl=de#v=onepage&q&f=false https://books.google.]</ref>) ble nemlig gift ''2. gang'' i 1663 på Wellingbuttel i et kortvarig ekteskap med '''''kansleren''''' Dietrich '''Reinkingk''' (1590-'''1664''') (mor: Hedewig '''v. Lambsdorf!'''), ''enkemann'' etter Catharina '''Pistorius''' (1596-1664)'''[[!!]]''' ''Kanslerens sønn'' Friedrich '''Reinking(k)''' ble gift med en datter av ''professor i medisin i '''Gießen''''' '''[[Jacob Müller]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Müller_(Mediziner) </ref> og Elisabeth '''Becker''': se dette ''nærværende '''NB''' avslutningsvis; se også nedenfor under det 8. NB'''!''''' Og se ''REINKINGK/SCHELE/LENTE-genealogi'' i ''FORORD'' - under '''NB B3''' -  til '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Se også denne ''tyske biografi'' over Dietrich (Theodor) '''Reinkingk'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz76088.html#ndbcontent_sfz103759 </ref>'''!''' Og se om '''Reinkingks''' ''svigersønn'' Johann Balthasar '''Schupp'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz79490.html </ref>. Særlig om at SCHUPP kom i et godt forhold til selveste Johan '''Oxenstierna''' - og til Johan '''Adler Salvius''' ('''!'''), vel bedre eller mere utførlig beskrevet hér i denne ''engelske Wikipedia-artikkel:''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Balthasar_Schupp#Unexpected_diplomat </ref>'''!''' - ''Herbert Jaumann'' skriver: «Bei der Eroberung Marburgs durch schwed. Truppen 1645 verlor S. seine gesamte Habe und ging als lgfl. Rat und Hofprediger, Konsistorialrat sowie Inspektor des Kirchen- und Schulwesens nach Braubach/Rhein. Den dortigen hess. Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge Beziehungen zu Dietrich Reinkingk und dem schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte. Im Auftrag Oxenstiernas hielt S. am 15.10.1648 in Osnabrück die „Friedenspredigt“, die er am 4.2.1649 in Münster wiederholte. Nachdem sich S. gegen eine Berufung als Pastor nach Augsburg entschieden hatte, amtierte er 1649-61 als Hauptpastor an St. Jakobi in Hamburg.» (Jaumann, Herbert, "Schupp, Balthasar" in: '''Neue Deutsche Biographie''' 23 (2007), S. 757-759 [Online-Version]; URL<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd118762672.html#ndbcontent </ref>). Og SCHUPPS ''søster'' NN '''Schupp''' var gift med Johann Daniel '''Horst''' (1616 Gießen-85), ''dr. med., professor ved univ. i Marburg i anatomi osv.''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/9560 </ref>, sønn av ''anatomen'' Gregor(ius) ''' Horst(ius)!''' ('''[[BEMERK SPESIELT:]]''' Ovennevnte - og nedennevnte! - ''dr. med.'' '''[[Jacob Müller (Möller)]]''' var en '''''halvbror''''' av Gregorius (Jørgen) '''Horstius''' (1578 Torgau, Leipzig-1636 Ulm, Tübingen, Baden-Württemberg)<ref> https://www.geni.com/people/Gregorius-Horstius/6000000040174969813 </ref>, ''doktor, '''anatom''', professor i medisin ved Justus Liebig Univ. i Giessen, landgreve Ludwig V. '''av Hessens'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_V._(Hessen-Darmstadt) </ref> LIVLEGE'''''[[!!]]''' Bemerk forøvrig ''landgrevens utenomekteskapelige sønn'' Ludwig '''von Hörnigk'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_von_Hörnigk </ref>, ''som studerte medisin ved universitetet i Gießen under nettopp Gregor '''Horstius!''''') Og denne Johann Daniel HORSTS ''søster'', Catharina '''Horst''' (1628 Ulm, Tübingen, Baden-Wurttemberg-1667)<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-Sinold-Genannt-Schütz/6000000022157934408 </ref>, var gift med Johann Helwig Philipp '''Sinold genannt Schütz''' (født i Bieberthal, Gießen), ''hessisk amtmann'', hvis ''datter'' Anna Elisabeth '''Sinold genannt Schütz''' i ekteskap med Johann Jacob '''v. Metzner''' ble ''mor'' til Johanna Franziska '''v. Metzner''' (1688 Erfurt, Thuringia-1761), som ble gift med Hans Philipp friherre '''v. Uslar-Gleichen''' (1687-1744)<ref> https://www.geni.com/people/Freiherr-Hans-von-Uslar-Gleichen/6000000022157900387 </ref>, hvis ''datter'', Anna Sophia Charlotte Freiin '''v. Uslar-Gleichen''' (1711 Appenrode, Gleichen-1770 Lauenstein), ble gift med Ludwig Rudolf '''v. Bothmer''' (1705 Weize-70 Lauenstein)<ref> https://www.geni.com/people/LUDWIG-Rudolf-von-Bothmer/6000000104157066856 </ref>'''!''' Og denne ''hessiske amtmann'' synes å MÅTTE VÆRE enten ''identisk'' med «Johann ''Philipp'' Sinold called von Schuetz», som ''Hackmann'' kaller ham<ref> https://www.geni.com/people/Johann-Sinold-called-von-Schuetz/6000000041009484968 </ref> '''''eller med dennes bror''''' (og isåfall gift to ganger!), Johann ''Heilwig'' '''Sinold genannt Schütz''' (25. juni 1623 Gießen-30. Juli 1677 Celle), som i ekteskap med Anna Barbara '''v. Fabricius''' (1623-93) (datter av Philipp Ludwig '''v. Fabricius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Ludwig_Fabricius </ref>; se også ''LAGIS-HESSEN'' '''«Philipp Ludwig Fabricius»'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/pnd/104317175 </ref> samt ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Grandjean:1917]]''', dvs. '''«Familien Vieths Slægtebog»''') ble ''far'' til Jeanette Lucie '''Sinold''' (+ 1706), som ble gift med Andreas Gottlieb friherre '''von Bernstorff''' (1649 Ratzeburg-1726 Gartow)<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz4088.html </ref>, ''premierminister i Celle og hannoveransk minister'', hvis datter, Charlotte Sophie '''v. Bernstorff''' (1682 Wedendorf-1732), ble gift med Joachim Engelke '''v. Bernstorff''' (1678 Ruting, Mecklenburg-Vorpommern-1737 Hannover) (mor: Dor. '''v. Bülow!'''), '''''1715 riksfriherre, en sendemann med interessant etterslekt i Danmark!''''' (Forøvrig ble Andreas Gottlieb friherre v. BERNSTORFFS ''morbror'', Barthold Hartwig '''v. Bülow''' [1611-67 Wolgast], ''svensk general og viseguvernør over Svensk-Pommern'', i ekteskap [~ 1654] med Abel Sophia '''v. Plessen''' ''far'' til Barbara '''v. Bülow''' [+ 1688], som ble gift i 1680 med Karl Friedrich '''v. Schlippenbach''' [1658 Stettin-1723 Kolberg]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_von_Schlippenbach  </ref>, ''prøyssisk general av kavalleriet, greve til Skøvde, i dennes '''første av 3 ekteskap''':'' se helt nederst i ''litteraturlisten'', ja, egentlig nedenfor denne - under '''«REFERANSER»''', det '''5. NB!''') Og til Louis Justus friherre '''Sinolt v. Schütz''' (1655-2. feb. 1710), som i ekteskap med Jeanne (Ann) '''de Lescours''' (+ 1738) ble ''far'' til bl.a. Eleonore Jeanette '''Sinolt''' (1684-1740), som ble gift med '''[[Jacques Frédéric Susanet (Suzannet) Marquis de La Forest (+ 1751)]]''': se atter nærværende ''litteraturliste'' her ''helt nederst'', ja, ''etter'' denne, under '''«REFERANSER»''', og denne gang både ''hovedteksten'' og - særlig - det '''2. NB!''' Og ihvertfall ble ''DEN '''HESSISKE AMTMANN''''', Johann Helwig Philipp '''Sinold genannt Schütz''' (1623 Gießen-77 '''Celle)''', (også?) gift ''TO GANGER'', nemlig med ovennevnte Anna Barbara '''v. Fabricius (Fabrice)''' (1623-93) (se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''[[Freytag:1978]]''', det '''[[3. NB!!]]'''), javel, men ''også'' - og tydeligvis ''1. gang'' - med Catharina '''Horst(ius)''' (1628 Ulm-'''67'''), datter av Gregorius '''Horstius''' (1578 Torgau, Leipzig-1635 Ulm, Tübingen) og Hedwig '''Stamm''', ''enke'' etter C. '''Fingerling''' - og SOM SELV HADDE EN ''YNGRE '''HALVSØSTER''''', Berthe (Beate) '''«Jørgensdatter» Horster''' ('''1634'''-11. april 1665 Jægerspris slott), hvilker altså innebærer, at hennes ''far'', Gregorius HORSTIUS, må ha hatt en ''2. hustru eller partner'', som ble ''mor'' til Berthe/Beate<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42159&tree=2 </ref>, som ble gift med Hans '''v. Meulengracht''' (1629 Kbh.-ca. 1674), som ble gift ''2. gang'' med Anne Margrethe '''Albertsdatter Bartholin''' (1645-1710 Vordingborg), hvis ''søster'', Søster '''Bartholin''' (1659 Hillerød-1717 Odense), ble gift med ''biskop'' Jens '''Jacobsen Bircherod''' (1658 Odense-1708 Aalborg), ''biskop i Odense'', hvis ''mor'' var Sille '''Thomasdatter Riisbrich!''' Men med sin '''''1. hustru''''', Berthe HORSTER, ble Hans '''v. Meulengracht''' ''far'' til Anna '''v. Meulengracht''' (1650-1723), som ''1. gang'' ble gift med Heinrich '''Schupp''' (1634 Lübeck-90 Kbh.) (se '''s. 15''' i L. BOBÉS ''tyske bok'' om '''«St. Petri Gemeinde» i Kbh.'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf </ref>; det fremgår ''sst''. på '''s. 347''', at han var en ''sønn'' av Hartmann SCHUPP, ''borger i Lübeck'', og Anna '''Kohlmayer'''; se dessuten LAGIS HESSEN<ref> https://www.lagis-hessen.de/pnd/118762672 </ref>'''[[!!]]'''), ''direktør for Det Ostindiske Handelskompagni'' og ''enkemann'' etter [~ 1662] Dorothea '''v. der Wiiden (von der Wijden, men neppe «v. der Wilden»)''' (1618-1684), ''enke'' etter ''kjøpmannen'' Oswald '''Töck'''; og ''2. gang'' ble Anna v. MEULENGRACHT gift med Niels '''Benzon''' ''til Vaar'' (1646-1723)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Benzon_(generalprokurør </ref> (~ 1° Else '''Pedersdatter Scavenius''' [1660-19. april 1689 ved Operahusets tragiske brann på Amalienborg)'''! VIKTIG:''' Hans v. MEULENGRACHTS ''mor'', Karen '''Petersdatter''' (+ 26. feb. 1654), ble etter sin ''1. ektemann'' Lorenz van MEULENGRACHT fra Hollands død i Kbh. den 10. mai 1630 gift med Rasmus '''Jensen Hellekande''' (+ 1648), hvis datter, Karen '''Rasmusdatter Hellekande''' (+ 1673), ble gift ''1. gang'' med Mikkel '''Nansen''' (ca. 1630-59) og ''2. gang'' med Matthias (Mathäus) Rudolf '''Rheinfrank''' ''til Fævejlegaard'' (+ 1680), '''''sekretær i tyske kanselli''''', hvis datter, Margrethe Elisabeth RHEINFRANK ble ''forlovet'' med Christian '''v. Lente'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Lente  </ref>, ''som brøt forlovelsen etter '''Griffenfelds fall i 1676''''' (da jo '''''forlovedens halvsøster''''', Cathrine '''[[Nansen]]''' [1656-62], hadde vært gift med Peder '''Schumacher Griffenfeld''' [1635-99 Trondheim]): se atter '''«Maktens Genealogi»''', '''''FORORD''''', under '''NB B3'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Og en ''søster'' av Heinrich SCHUPP, NN (Anna?) '''Schupp''', var gift med Heinrich '''Nörck''' fra Lübeck (+ 1673), ''kjøpmann, som ble begravet i St. Petri kirke i Kbh. den 7. aug.'' og hvis '''A)''' ''datter'', Anna '''Nörck''' (+ 1728), ble gift ''1. gang'' i 1678 med ''overkirurg'' Nicolaus '''Boye''' (+ 1690) (hvis '''''søstersønn''''' var Johannes '''v. Buchwald''' [1658 Meldorf-1738 Kbh.], '''''overmedicus ved Kvæsthuset og 1707 kgl. livlege''', justisråd og prof. ved Kbh. Univ., 1728 etatsråd'', og som tydeligvis var ''enkemann'' etter den i 1677 avdøde Christina '''Duwenfelt'''<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16304&tree=Familien </ref> og ''2. gang'' i 1691 med ''kgl. kammertjener'' Johann '''Abroe''' (+ 1709) og ''3. gang'' med ''rådsherren'' Nicolai '''Wroe''' (sst. s. 445 under ''genealogi'' '''«Nörck»'''); og hvis '''B)''' ''sønn'', Hans Heinrich '''Nörck''' (+ 1694), ble gift med Anna Margrethe '''Lorentzen'''
(+ 1710 i Nyborg), datter av ''kjøpmann'' Christian LORENTZEN i Flensburg og gift ''2. gang'' i 1695 med ''etatsråd, president i Nyborg'' Claus '''Rasch ''til Raschenberg''''' (1639-1705) og ''3. gang'' i 1708 med ''Hauptmann'' Erik Flemming '''Ulfeldt''' (1676-1732)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48141&tree=2 </ref>, hvis ''farmor'' var Anna Elis. '''v. der Groeben''': [[se nedenfor]], og hvis ''mor'', Anne '''Eriksdatter Grubbe''' (+ 1679), var «den uægte datter, [som] blev 1673 lyst i kuld og køn» og var en '''''halvsøster''''' av Ulrik Frederik '''Gyldenløve''' ''til grevskapet Laurvigs '''2. hustru'''''  (~ 16. des. 1660 i Kbh.) Marie '''Eriksdatter Grubbe''' (1643-1718)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9330&tree=2 </ref>'''!''' - '''''Sønnen''''' '''B1)''' Christian '''Nörck''' (1692-1767), ''generalmajor av kavalleriet og chef for det 2. fynske reg., ble adlet i 1754 under navnet '''Nörckenkrone'''''. Han ble ''1. gang'' gift med Sophie Elisabeth '''Reusch''', datter av ''oberst'' Detlev REUSCH; ''2. gang'' med Christiane '''Lintrup''', datter av ''biskop'' Søren LINTRUP og Marie '''Randulf'''; og ''3. gang'' ble han gift den 18. des. 1750 på Kjølstrup med Ide Wilhelmine '''von Brüggemann''' (1733 Kolding-90), datter av ''konferanseråd'' Caspar Herman von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine '''Hausmann''': se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!''' Og '''''datteren''''' '''B2)''', Johanne Henricca '''Nörck''' (1694-1765), ble gift i 1714 med Gottfried '''Becker''' (1681-1750) (sønn av Johann Gottfried BECKER<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Gottfried_Becker </ref>, ''som i 1708 overtok Elephantapoteket, 1709 feltapoteker, som var med i slaget ved Gadebusch og erobringen av Stralsund (planlagt av H. H. Scheel), og som i 1713 kjøpte Husumgård og i 1714 Hiortespring'', og hvis ''datter'', Charlotte Amalie '''Becker''' (1733-1812), ble gift med ''major'' Jens '''de Schouboe''' (1726-1800)'''!''' Og Gottfried BECKER hadde ''1. gang'' vært gift med Catharina '''Schupp''' (1693-1713), datter av Christian SCHUPP (1666-1729), ''dir. ved Det Ostindiske Compagni og rådmann'', og (~ 1691) Karen '''Lehn''', hvis ''mor'' var Karen '''Hesselberg!''' Se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Bobé:1925!''' Nevnes kan også ''generalmajor'' v. NØRKENCRONES ''yngste datter'' av ''1. ekteskap'' med S. E. '''Reusch''', Charlotte Amalie '''v. Nørkenkrone''' (1628-77), som i 1769 ble gift med Caspar Hermann '''von Brüggemann''' ''til Østergård'' (1705-81): se atter '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!''' Og den ''nestyngste datteren'' av ''samme ekteskap'', Sophie Elisabeth '''v. Nørkenkrone''' (1725-86), som ble gift i 1775 med ''biskop i Aarhus'' Poul Mathias '''Bildsøe''' (1710-77) (~ 4 X: se ''Wiberg-net'' '''«Kbh. Holmens»''' ''prest'' # 15 P. M. BILDSØE<ref> https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#PoulBildsoe </ref>, som ''1. gang'' hadde blitt gift i 1737 med Marie Christiane '''Ernst''' (1616-38), datter av ''rådmann'' ERNST i Svendborg og ''mor'' til Lorents '''Christophersen Bildsøe''' (1736-81), som i 1706 ble gift med Ben. Dor. '''Lemming''', hvis ''mor'' var Anna Beata '''Scheel''': se ''LEMMING-genealogi'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'''!''''' - OG KANSKJE ''ALLER VIKTIGST:'' Johann Helvig SINOLT kalt SCHÜTZ var en mye ''eldre bror'' av Johann Philipp '''Sinolt genannt Schütz''' (omkr. 1642-), som i ekteskap med Elisabeth Margaretha '''Kolbe''' ble ''far'' til Christine Elisabeth '''Sinolt''' (1668 Gießen-1637 Nidda), som ble gift den 8. okt. 1689 med Johann Reinhold '''Krug (1703 von) Nidda''' (1665 Nidda-1729 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krug_von_Nidda </ref>'''!''' Og: ''Brødrene'' SINOLTS ''foreldre'' var altså Justus SINOLT gen. v. SCHÜTZ (8. april 1592 Butzbach-12. des. 1657 Gießen) og (~ 29. juli 1622 i Gießen) Anna Margaretha '''Vietor''' (1601-70), datter av Jeremias VIETOR (1556-1609), ''«Superintendent»'', og (~ 1598 i Gießen) Ursula '''Orth''' (ca. 1566 Caldern-1626 Gießen); - og denne Jeremias VIETORS ''yngre bror'', Johannes '''Vietor''' (1574-1628), ble gift den 4. juni 1599 i Darmstadt med Magdalena '''Angelus (Engel)''' (1580 Darmstadt-1632 sst.), hvis ''bror, presten'' (Johann) Christoph '''Engel''' (1573-1624) (mor: Elisabeth '''Konig gen. Seelheim''' [1549-1622]), ble gift med Anna '''Kaltenbach (Caldenbach)''', hvis sønn, Hans Heinrich '''v. Engel''' ''til Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg'' (1608 Bischofsheim-1679 Gauensiek) (~ 1° Agnese Magdalene '''v. Offen''' [+ 30. juni 1649]: se under '''«Angehörige»''' i ''tysk Wikipedia'' '''«Offen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Offen_(Adelsgeschlecht)  </ref>, ble gift ''2. gang'' i 1651 med Margareta '''v. der Decken av Stellenfleth''' (1623-81): se her nedenfor om den ''videre genealogi'' (også om den '''''tyske gren''''' av den ''dansk-norske slekt Scheel(e)'' (gjennom Georg Heinrich '''v. Scheels''' ''ekteskap'' av 1745 med en '''v. Lützow av Devle'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40803&tree=2 </ref>, som nedstammet fra ''ekteparet'' '''v. Engel''') rett ''etter (!) litteraturlisten'' under '''«REFERANSER»''', det '''4. NB!''' - Se endelig denne ''tyske Wikipedia-artikkel'' om Caspar (Kaspar) '''Mauritius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Mauritius </ref>. Denne C. MAURITIUS ble den ''omstridte/satiriske (vittige)/i Hamburg avsatte'' SCHUPPS ''etterfølger'' som ''hovedprest ved St. Jacobi i Hamburg'': Se følgende ''STAMMFOLGE'' '''«Mauritius»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/mauritius_sf.pdf </ref> ('''!'''); - og se nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Molbech:1840''', det '''1. NB''', hvor Anna Margaretha '''Mauritius''' (1640 Itzehoe-85 Kiel) (~ 1662 i Kiel med Johann '''Hennings''') omtales som en ''datter'' av ''borgermester 1631 i Itzehoe'' Erich '''Mauritius''' (1598 Itzehoe-1668 Glückstadt)<ref> https://carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15330&tree=Familien </ref>, ''1666 schleswig-holsteinsk '''visekansler''' i Glückstadt'', og ''2. hustru'' Margaretha '''Görries''', hvis ''mor'' var Alheit '''Hannemann!''' Det er her tydeligvis snakk om ''to forskjellige slekter Mauritius'', '''1)''' «Mauritius (Mauritii, Moritzen, Moritz)», '''''rådsherreslekt fra MINDEN'''''; og '''2)''' «Mauritius - eller Moritz», '''''borgermesterslekt fra ITZEHOE!''''' (Og begge disse slekter kan knyttes til ''SCHEEL-genealogi'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''': se fx. i ''litteraturlisten'' dér under '''Becker-Christensen:1988''', det '''3. NB''', om Magdalena '''Mauritius født Schönbachs''' ''søster'' Margaretha Elisabeth '''Schönbach''', som ble gift den 18. des. 1665 i Kbh. med Friedrich '''Giese ''til Giesegaard'''''; og om ''søsteren'' Regina '''Schönbach''', som ble gift ''1. gang'' i Kiel i 1644 med Gottfried '''Wandling ''til Wandlinggaard''''' og ''2. gang'' med Christian '''Müller''' ''til Kattrup'''!''''' Se om dennes ''far'', Heinrich '''Müller''', ''toller, endelig '''rentemester''''', i ''følgende artikkel'' om nettopp ''herregården Kattrup''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kattrup </ref>'''!''' ELLER: Se ''samme litteraturliste'' under '''Buek:1840/57''', det '''2. NB''', hvor Margaretha '''Mauritius''' [1613-4] [av ''slekten fra '''Minden'''''; og se forøvrig ''GENi-nettsiden'' '''«Margarethe Mauritius»'''<ref> https://www.geni.com/people/Margarethe-Mauritius/6000000001504401460 </ref> - og jfr. «side '''2''' av 3» i '''«Stammfolge Mauritius»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/mauritius_sf.pdf </ref> {og bemerk ''øverst'' på «s. '''3''' av 3», at «5. Margaretha» MAURITIUS’ ''yngste bror'', «8. Nicolaus» '''Mauritius''' (1620-Paris 1647), var en «Freund des dän. Reichshofmeisters Graf Corfitz von Ulfeld»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Corfitz_Ulfeldt </ref>, og ble gift i 1643 med Andreas '''Amders''' [1613-87], hvis ''mor'' var Magdalena '''de Bähr''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Thaulow:1925''', det '''3. NB!''') Se forøvrig '''Arends:1932 (II L-Ø)''', diverse '''«Mauritius»''' på s. 63f. Se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Erich Mauritius»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erich_Mauritius </ref>'''!''' Denne ''yngre'' Erich MAURITIUS’ ''mor'' var altså Margaretha '''Görries''' - og han var ''gift'' med en ''datter'' av '''''landkansler''''' Johann Christoph '''Schönbach''' (1616-89) og Susanne Elisabeth '''Lange''' (1621 '''Groningen'''-73 '''Kiel''') (''gravtalen:'' «Susana Elisabeth Schónbachinn»), datter av Nicolaus LANGE (31. jan. 1586 '''Krempe'''-1643 Groningen)<ref> https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=nid%3D123000033 </ref>, ''professor ved Groningen Universitet'' (se ''portrett'' av ham<ref> https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/IRNS7ZLE3TJD3U35536HNFTDDYIGT234 </ref>; og se ''norsk Wikipedia'' '''«Universitetet i Groningen»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Groningen </ref>), og Margaretha Elisabeth '''v. Brockenhausen'''<ref> https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3286&tree=Familien </ref>'''!''' Og ''SAMMENLIGN'' gjerne ''denne nettsides'' interessante opplysninger for den ''historisk'' engasjerte leser med ''Finn Holbeks'' mildest talt sparsommelige eller gjerrige ditto<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I55156&tree=2 </ref>'''!''' (Noe mindre tilbakeholdenhet hva gjelder ønsket om å opplyse leseren en smule om ''familien Schönbach'', finnes knapt på ''Holbeks nettside'' om Christian '''Müller''' heller<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65430&tree=2 </ref>.) Se endelig s. 163 (= s. 116 av 161 ''nettsider'') i '''''Danmarks Kirker''''', '''«Haderslev Domkirke»'''<ref> http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Sjyll_0048-0208.pdf </ref>): «6) (Fig. 82). Efter 1667. Gottfried Wandling, I.U.D., født 1636 på Wandling- gård, død 1667 i Weel [Vejle] i Jylland i sin alders 30. år, 27 uger og 11 dage, samt hans forældre Jürgen Hansen, kgl. husfoged i Haderslev, død 1659 i sin alders 66. år, og hustru Catharina Schröderin, død 1659 i sin alders 49. år. Sat over mand og svigerforældre af enken Regina Schönbachin. Tysk indskrift med malede versaler. Epitaf af sandsten med malerier.» Se også den ''samme litteraturliste'' - altså til [[Scheel (utdypende artikkel)]] - under '''Heuser:2021''', selve ''hovedteksten'' (like før det 1. NB)'''!''' Men se også ('''!''') ''litteraturlisten'' til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under '''''DAA'':1950''' («HØCKEN»), det '''3. NB'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!'''
Og se ''TRAP-LEX'' '''«Sønder Starup sogn, Haderslev herred»'''<ref> https://trap5.lex.dk/sogn/soender-starup-sogn-haderslev-herred/ </ref>'''!''' ••• '''PS:''' ''Rentemester MÜLLERS slekt'' er egentlig ganske ukjent med hensyn til ''rentemesterens '''forfedre'''''. For vel er det slik, at ''navnene til foreldrene'' til Heinrich MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregård [nå Ledreborg] på Sjælland)<ref> https://nbl.snl.no/Henrik_Müller </ref>, er overlevert, men egentlig vet man ikke stort mere. Hans ''foreldre'' var altså Heinrich '''Müller''', ''kjøpmann'', og Cathrine '''Lorentzen''' (født ''ca.'' 1580 og død i 1658); men hans ''hustru'' og hennes ''slektskrets'' er ''bedre kjent'', da han nemlig ble gift den 6. juli 1633 med Sophie '''Hansdatter''' (20. juni 1616–3. mars 1669), datter av '''''rådmann i Varberg''''' Hans '''Jensen''' (ca. 1580–1647) og Drude '''«Root»''' (ca. 1590–1651): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', selve ''hovedteksten'''!''''' Men en ''slekt Müller'' som '''''kunne''''' vise seg å være ''rentemesterens'', er den '''''følgende slekt'' til en Fabian MÜLLER''', hvis ''hustru'' var en '''''skattemesters datter!''''' (Og bemerk også ''lenken'' her nedenfor til ''eiere/lensmenn av '''Wellingsbüttel''''', som før Dietrich Theodor REINKING ''og sønners tid'' var ''tilknyttet Heinrich '''Rantzau''' og sønner:'' se ''tysk Wikipedia'' '''«Heinrich Rantzau»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau </ref>'''!''') Vel: Ovennevnte Gregorius («Jørgen») HORSTIUS (1578 Torgau-, Leipzig-1636 Ulm, Tübingen) var en sønn av Georg '''Horst''' (1534-84) (~ ant. 1° med Margarethe '''Summer''' (vel ~ 1° Stephan '''Oswald'''), ''søster'' av Balthasar '''Summer''' (+ 1602 i Torgau); og ant. ~ 2° med Anna '''von Hohenmule''') og åpenbart ''3. hustru'' Anna '''Bornitus''' (før 1560-2. nov. 1616 Torgau), som ''2. gang'' ble gift med Fabian '''Müller''', hvis ''sønn'', ovennevnte ''dr. med.'' '''[[Jacob Müller (1594 Torgau-1637 Marburg)]]'''<ref> Se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Müller_(Mediziner) '''!''' </ref>, ''professor i medisin i Gießen'' og gift med Elisabeth '''Becker''' (13. des. 1587 Lohra-1670 Gießen), hvis ''yngste (?) datter'', Anna (Anne) Justine (Justina) '''Müller''' (døpt 30. oktober 1634 i Marburg; † 6. Mai 1717 i Hopfgarten) «⚭ [ifølge ''tysk Wikipedia''] 1663 mit dem Pfarrer in Hopfgarten Paul Susemihl [Paul M. '''Susemihl''' - '''[[VIKTIG: se svært interessant SUSEMIHL-genealogi ved Hennings]]'''<ref> https://gw.geneanet.org/pmlhennings?lang=en&iz=2&p=jo+a+chim+friedrich&n=susemihl </ref>] - altså Paul M. '''SUSEMIHL''' «(* 29. September 1639 in Naestved/Dänemark; † 4. November 1713 in Hopfgarten)»<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1134960377 </ref> - se også '''NB 8''' her nedenfor'''!''' Og denne Anna BORNITUS<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Bornitius/6000000097917008821 </ref> (født «før 1560») var en ''datter'' av Jacob '''Bornitus''' (ca. 1530-), '''«Schatzmeister zu Torgau»!'''  Og montro: om hun var en ''SØSTER'' av Jacob BORNITZ<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd124370675.html </ref>'''?!''' Denne Jacob BORNITZ var født '''ca. 1560 i Torgau''' og døde i 1625), og han ''levde i Schweidnitz (i Schlesien<ref> https://deutsche-schutzgebiete.de/wordpress/projekte/kaiserreich/koenigreich-preussen/provinz-schlesien/schweidnitz/ </ref>) og var forfatter'' - av bl.a. '''«De nummis (Vom Gelde)''' (Hanau 1608) og '''De Majestate''' (Leipzig 1610), og ''hans navn ble '''latinisert''''' Jacobi '''Bornitii''' eller '''Jacobus BORNITIUS!'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Bornitz </ref>'''!''' Og den ovennevnte ''prest'' Paul M. SUSEMIHL født i Danmark hadde en ''sønn'', som het Johann Enst '''Susemihl''' (1667 Niederrödern, Elsaß-1762 Hopfgarten, Alsfeld), og som ble gift med Johannette Marie Hedwig '''Grynaeus''' (2. sept 1680-), som var en ''datter'' av Johann Georg GRYNAEUS (1652 Butzbach-86 Grünberg) og Anna Dorothea '''Hindt''' (1663 Merlau—89 Grünberg)<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1134955565 </ref>), som var en datter av Kaspar HINDT (o. 1635 Grünberg-78 Merlau) og Dorothee Margarethe '''Ebel''' (1649-84 Grünberg), datter av Melchior EBEL (1607 Gießen-84 Bodenhausen) og Dorothee '''Hoffmann''' (+ etter 29. feb. 1684), datter av Peter HOFFMANN (o. 1590-31. juli 1635 Grünberg) og Marie '''Kempf''' (1595 Marburg-27. jan. 1641 Grünberg), som var en datter av Wilhelm KEMPF (KÄMPFEN) (o. 1552 Marburg-6. des. 1611 Eschwege) (mor: Anna '''Vigelius''') og ingen andre, enn Ottilie '''Vietor''' (1564 Alsfeld-før 1611 i Marburg), datter av ovennevnte Jeremias VIETOR (og Ursula '''Orth'''), hvis ''bror'', Johannes VIETOR, ble gift i 1599 med Magdalena '''Angelus (Engel)!''' Og ovennevnte ''professor'' Jacob MÜLLER hadde altså ''også'' en ''datter'', NN (Anna Margarethe?) '''Müller''', som ble gift i 1666 «mit Erbsassen in Wellingsbüttel» (se ''tysk Wikipedia'' '''«Liste der Gutsherren von Wellingsbüttel»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Gutsherren_von_Wellingsbüttel </ref>) Friedrich '''Reinking''', som var en ''sønn'' av den ovennevnte '''''kansler og juridiske professor i Gießen''''' Dietrich REINKINGK<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_Reinkingk  </ref>'''!''' Se også '''''DBL'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk </ref>; se dessuten - atter - '''«Maktens Genealogi»''' under '''''FORORD''''', '''NB B3'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Dessuten kan det sees i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Bülau:1858''', det '''1. NB''', da nemlig ovennevnte Erik Flemming ULFELDT ''til Raschenberg'' var en ''sønn'' av Frederik Ulrik '''Ulfeldt''' ''til Hammergaard'' (1650-før 8. april 1699) (og altså ''2. hustru'' Anne '''Eriksdatter Grubbe!'''), som var en ''sønn'' av hr. Flemming '''Ulfeldt''' ''til Orebygaard'' og Anna Elisabeth '''v. der Groeben''' ''til Gunderslevholm'', ''enke'' etter Hans '''Urne''' og ''datter'' av Christopher v. der GROEBEN '''''til Vietzeband''' og Gunderslevholm'' (+ 1617) og Jytte Henriksdatter '''Gyldenstierne''' ''til Søllestedgaard'' (1582 Bohus, Sverige-1642 Orebygaard)'''!''' Nevnes kan også, at Frederik Ulrik ULFELDT ''til Hammergaard'' med sin ''2. hustru'' (~ 1661), Anne Magdalene '''Kruse''' ''til Holris og Grevensvænge'' (etter 1647-1730), ble ''far'' til Anne '''Frederiksdatter Ulfeldt''' (etter 1671-1744), ''som først VAR I HUSET hos ''storkansler'' Conrad '''Reventlow''''' - ''og så ble '''hoffdame hos kanslerens datter, dronning''''' Anne Sophie '''av Danmark og Norge'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge </ref>'''!''' Hun, Anne ULFELDT, ble gift med Frederik Wilhelm '''v. Schindel''' (1690-1755), ''generalmajor'' og gift ''2. gang'' i 1748 med Anna Dorothea '''Wildenrath''' (1712-54)<ref> https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51257&tree=1 </ref>) (denne ''lenke/referanse'' var ihvertfall ''IKKE'' tilknyttet ''advarsel'' om «utrygg nettside» da den ble funnet på nettet nå senest i sept. 2023, men slike «advarsler» har en lei tendens til å dukke opp i tilknytning til nettopp ''«Hitterslekt»-nettsider'' - se fx. selve ''ADVARSELEN'' på HITTERSLEKT (nei, under ''nytt besøk'' på ''samme nettside'' den 7. des. 2023 er advarslen blitt fjernet)<ref> https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51257&tree=1 </ref> ('''!'''), ''enke'' etter (~ 1730) Hans '''Frieboe''' (1675-1747), ''kaptein''. Og Frederik Wilh. v. SCHINDELS '''''søster''''' var grevinne Charlotte Helene '''v. Schindel''' (1690-1752 Flb.), gift med Ernst Gottschalk '''v. Bülow av Wedendorf'''<ref> https://www.geni.com/people/Ernst-Gottschalk-B%C3%BClow/6000000018015998442 </ref>) og kong '''[[Frederik IV]]s''' ''elskerinne'''!''''' Og ''foreldrene'' til ''bror og søster'' v. SCHINDEL var '''''stallmester (etc.!)''''' Wiglas '''v. Schindel''' (+ 1695) (se om hans ''drift og ledelse'' av '''Det Ridderlige Akademi i Kbh.''' her nedenfor i ''litteraturlisten'' under '''Norvin:1931!''') og Anna Helene '''v. Horn''' (+ 4. juni 1709), som også hadde '''''to ugifte sønner''''' ('''''i TILLEGG til''' ovennevnte '''Fr. Wilh. v. Schindel''''', som av en eller annen grunn er blitt '''''utelatt''''' på ''følgende GENi-nettside'' '''«Anna Helene Horn»'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Helene-Horn/6000000018017465493 </ref>'''!''' Se disse ekteskapene nevnt her ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''«Jørgen Ulrich Seefeld (1676 Galtrup, Morsø Nørre, Thisted-1745 Kbh.)»''' - som ble gift med Christiane Marie '''Ulfeldt''' (1677-1745). Og se endelig ''dansk Wikipedia'' '''«Schindel (adelsslægt)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Schindel_(adelsslægt) </ref>'''!''' (Fortsettes/TILFØYELSE; - se inntil videre ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''4. NB'''; og se '''«Lagis Hessen»'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/pnd/104317175 </ref>'''[[!!]]''' Og se da også<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/2158 </ref>'''!''' Og se dessuten den på denne ''siste hessenske nettside'' omtalte  Johann Peter Freiherr '''von und zu Frankenstein'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I613767.php </ref>'''!''' Og se ''tysk Wikipedia'' Anton '''Wolff von Todenwarth'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wolff_von_Todenwarth </ref>'''!''' Han var en ''sønn'' av Leonard Wolff zur (von) TODENWARDT (TODENWARTH) (1549-1606), nevnt på '''s. 83''' som ane # 1582 i ''anelisten'' '''«Rösch»''' her nedenfor snart, ''advokat og prokurator «am Reichskammergericht in Speyer»'' og (~ 1583 i Speyer) Anna '''Bien''' (1580-1614; dog ifølge nevnte ''aneliste'' født o. 1560 og død o. 1599!); og denne Anton '''Wolff v. Todenwardt, ''kansleren i Hessen-Darmstadt''''', var gift ''1. gang'' med Catharina '''von Beeck''' (1593-1635) (mor: Anna '''Bien''': se den ''første genealogien'' her på '''«My Heritage»'''<ref> https://www.myheritage.no/names/johann_wolff%20von%20todenwarth </ref> - skjønt ''følgende Goethe-aneliste ved '''Trogus'''''<ref> http://goethe-genealogie.de/verwandtschaft/al_goethe_pdf/al_goethe_09-01-26_teil1.pdf </ref> tyder på, at det var en ''FASTER'' av Ester Margarethe, som ''bare'' het MARG. '''Wolff v. T.''', som var '''Goethes ''ane'''''[vil bli forsøkt undersøkt nærmere]) og ''2. gang'' med Sophie '''v. Baumbach!''' Og Ester Margarethe '''Wolf zu(r) Todenwarth''' ble gift o. 1600 med Johann Jacob '''Agricola''' (o. 1575 Oppenheim-etter 1629 Speyer), hvis ''datter'', Marie Euphrosyne '''Agricola''' (o. 1606-etter 1641 Esens), ble gift ca. 1/1 1629 med Johann Philipp '''Scheibler''' (+ 1651 i Esens),''dr. jur. og grevelig kanselliråd:'' se '''''Goethe-anetavle'''''<ref> http://www.goethe-genealogie.de/aufsaetze/ahnentafel-252-253.pdf </ref>'''[[!!]]''' Og se også ''tysk Wikipedia'' «Ewald Jost '''von Baumbach'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ewald_Jost_von_Baumbach </ref>'''!''' (En mere nøyaktig forklaring av ''sammenhengen'' mellom artiklene, som ''lenkene leder til'', kommer snart. Og når denne ''tilføyelse'' er ferdig i løpet av ''sept. 2023'', vil følgende henvisning få sin fulle betydning:) Se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''1. NB!''' - Se forøvrig '''''rentemester''''' Philipp '''Orth''' og (~ ca. 1558 i Korbach, Waldeck) Margaretha '''v. Biedenfeld ''zu Battenberg‘s FAMILIE''''' og deres ''to døtre'' '''1)''' Margaretha '''Orth''' ~ 2. des. 1598 med Hartmann '''Scheibler''' og '''2)''' Ursula '''Orth''' (1566-1626) ~ ''1. gang'' i 1588 med Johannes '''Stipp''' og ''2. gang'' etter 1596 med ovennevnte ''Superintendent, dr.'' Jeremias '''Vietor''' i Gießen<ref> http://gedbas.de/person/show/1226258133 </ref>'''!''' (Men Philipp '''Orth''' [ca. 1530 Marburg-ca. 1586 Battenberg, Hessen) og [~ ca.  1560?] Margarethe  [Margaretha] '''v. Biedenfeld''' [ca. 1535-etter 27. april 1588 Battenberg] hadde ''14 barn:'' se '''s. 82f''' i denne '''''ANELISTE «RÖSCH»'''''<ref> http://www.genetalogie.de/roesch2/r10gen.pdf </ref>'''!''' Her finnes forøvrig på '''s. 58''' Henrich '''Müller''' [1626 Giessen-før 1710] ~ 1612 ''ane'' # 849 Mechtild '''Merkel''' ['''!'''] og ''ane'' # 850 ''presten'' Johann Ludwig '''Susemihl''' ['''!'''] [1596 Schwaan-1679 '''Schwerin'''] ~ 1627 Dorothea '''Schnäkel''' [+ 1669 Schwerin]'''[[!!]]''') ''Generalsuperintendent'' VIETORS ''svigerfar'', Philipp '''Orth''', var altså ''rentemester'', og dennes mor, Catharina '''v. Petershain''' (1505-85) (mor: Catharina '''v. Rossdorf'''), var en datter av Eckhard v. PETERSHAIN, ''som også hadde vært '''rentemester''', nemlig 1492-1508 i Ulrichstein''<ref> http://gedbas.de/person/show/1226258167 </ref>'''[[!!]]''' Se også: «Staatsarchiv Marburg, Best. 257 Samthofgericht Marburg Fragmenta Actorum I Nr. 15, Bl. 84r-91v, 93v. Papier, gleichzeitige Niederschrift des Ulrichsteiner Rentmeisters Eckart von Petershain, Siegel fehlt, auf Bl. 84r der Vermerk: p(ro)d(uctum) dinstags noch reminiscere, 21. die marcii a. etc. 8 (=vorgelegt 1508 März 21).»<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/lgr/id/10669 </ref> Ovennevnte Ursula ORTH (~ 2° Jer. VIETOR) hadde en ''søster'', Margaretha '''Orth''', som ble gift den 2. des. 1598 med Hartmann '''Scheibler''', fra hvem ''forfatteren og naturforskeren'' (som selv verdsatte sin '''«Fargelære»''' høyest av alt han hadde skapt'''!''') Johann Wolfgang '''von Goethe''' nedstammet: se atter '''''Goethe-anetavle'''''<ref> http://www.goethe-genealogie.de/aufsaetze/ahnentafel-252-253.pdf </ref>'''[[!!]]''' (At denne mann ''også'' var en ''frimurer'', innfanget i ''begrensende ritualer'', er ikke lett å forstå i lys av dette ''«naturempatiske» mesterverk'', men mere begripelig i lys av hans ''diktverk'' '''«Faust»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Faust_(Goethe) </ref>.) Og på denne ''engelske ORTH- nettsiden''<ref> http://oliveandeliza.com/mahler/orth/philippandmargarethe.html </ref> ''utdypes'' ekteskapene enda bedre, også med ''litteraturhenvisninger/lenker''; og se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Biedenfeld»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Biedenfeld_(Adelsgeschlecht) </ref>, så kan overgang til ''diverse NB’er '''Galster:1936''''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' forklares eller godtgjøres med det samme'''[[!!]]''' Dette følger særlig av ''dette ekteskapet nevnt i artikkelen'' mellom Johann Christoph '''von Biedenfeld''' († 1731), ''hertugelig «württembergischer Oberstleutnant»'', og Christiana Friederike '''Leutrum von Ertingen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leutrum_von_Ertingen ; se også https://gedbas.de/person/show/1209298548 </ref>'''[[!!]]''' Den i 1731 avdøde ''oberstløytnant'' var ''født i Berneburg den 24. juni '''1664''''' som sønn av Hans Ernst von BIEDENFELD og Anna Christina '''Trott zu Solz[[!!]]''' - Se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''v.derHorst:1894''', det '''5. NB''', hvor en ''søskenflokk v. SPERBERSECK'' listes opp, bl.a. «4) Hans Ludwig '''von Sperberseck»''', som ble gift '''''2. gang''''' med Anna '''Leutromin von Ertingen»''' ('''!'''), og ved dette ekteskapet ble han ''besvogret'' med Ernst Christian '''Schaffalitzky von Muckadell''' (+ 1661)<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schaffalitzky_von_Muckadell</ref>, hvis ''datter'', Margaretha Elisabetha '''Schaffalitzky von Muckadell''' (+ 1718), ble gift med ingen andre, enn Maximillian '''von Men(t)zingen''' (1635-1708), '''''württembergisk feltmarskalk''''' og ''bror'' av Gustav Ferdinand '''v. Mentzingen''' (1637-1701), ''geheimeråd og hoffmarskalk i Baden-Durlach'', Johann Gottfried '''v. Menzingen''' og Benjamin '''v. Menzingen''' (1648-1723), ''hoffmester og geheimeråd i Stuttgart'', hvis ''hustru'' altså var Sophia Charlotte '''v. Klencke-Renckhausen''' (mor: Elisabeth '''v. Schele-Schelenburg'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele</ref>)'''[[!!]]'''


BISCHOFF:1996'''•••NB4: [[FORTSATT: Notat av 10. juni 2024:]]''' Se ''A. Schmidt:'' '''«Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m. m»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2024/904318.pdf </ref>, Bd. II, [[«KROCK (KROGH) - SLÆGTEN I FLENSBORG»]] (fra og med s. 269-279) på '''s. 274:''' «3. • H i n r i c h • K r o c k. / Han var købmand i Flensborg og overtog faderens hus. [[Han var gift med Margrethe (Mette) Wittemake, der døde i 1669]] [[og begravedes d. 22. nov. Hun var datter af amtsskriver Dietrich Wittemake i Flensborg og Margareta Schnipke.»]] Margrethe WITTEMAKES ''yngste bror'', Johann Wittemake, som ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i august 1625, ble dikegreve i Bredsted og innla seg fortjeneste under stormfloden 1634. Han nevnes som kaptein under forsvaret av Rendsborg 1644-45. [[«Generalkvartermester. 1674 kommandant i Frederiksort, 1675]] [[kommandant for føstningen Rendsborg. Døde her 13.2.1676. Efter at herredsfoged i Nørre Gøsherred]] [[Johann Strydtbeck var død 1646, blev han udnævnt til dennes efterfølger.]] Med sin ''1. hustru'', Elsabe (Telse) '''Nicolaisdatter Bruhn''' ble han ''far'' til bl.a. (s. 223:) Margareta '''Wittemake''' [[f. 11.8.1647, død 24.5.1665, forlovet med statsråd]] [[og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg, Nicolai von Brüggemann]], og til Dietrich '''Wittemake''' (1652-1740 Preetz), ''utnevnt til landfogd i Bredsted omkr. 1675, nedla embeder 1682'', som 1, gang ble gift den 18. aug. 1676 med Anna Catharina '''Hardkopf''' [[«og efter hendes død med en datter af Joachim Scheel»:]] se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Joachim Scheel (1632 Kbh-1685 sst.)»''' (~ (bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet) Margareta Catarina von Fölckersahm (10. april 1641 Svhwabstedt-4. juni 1683 Sct. Petri sogn, Kbh.), hvis mor var Catharina '''Langemak!''' - De fikk ''5 barn'', hvorav det ''andre'' var ''datteren'' [[«b Elsabe (Elsche) Krock. Hun blev i sept. 1681 i Bredsted gift]] [[med Friedrich Crüchel, informator for prins Frederik fra 1651 og senere inspektør]] [[på sin hjemø Nordstrand. Friedrich Crüchel døde d. 17. maj 1657.»]] (Fortsettes, da mere av den ovenstående genealogi plutselig kan utdypes på grunnlag av den for ''artikkelskribenten nyoppdagede overlege J. Schmidts forfatterskap'''''!''' Se mere om dette i ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Schmidt:1986]]'''.) Og følgende ''nettside ALS•NISSEN'' '''[[«Familien Brandt fra Sønderborg»]]'''<ref> http://www.alsnissen.dk/default.asp?side=1769 </ref> er av særlig interesse i nærværende sammenheng (med overgang til ''genealogi'' '''[[Løwencron (Piper)]]''' etc.): se nemlig mere bestemt under '''[[# 18 Nicolaus Brandt]]''' (august 1628 Sønderborg-23. jan. 1674 Flensborg), '''''borgermester i Sønderborg 1653-74''''', som den 10. feb. 1653 ble gift ''1. gang'' i Sønderborg med Sophie Cathrine '''Thur''', datter av Georgius THUR og Lucie '''Scheuermann'''; og ''2. gang'' den 25. jan. 1664 med Cathrine (Katharina) '''Jacobsen''' (1644-98 Flb.), datter av Hinrich JACOBS d. J. (ca. 1605-22. feb. 1646 Flb.), '''''borgermester i Flensborg''''', og ''1. hustru'' Dorothea '''Jebsen''' (1623-53), datter av Hans JEBSEN og Catharina '''v. der Wettering''', datter av Boy v. der WETTERING'''!''' Og denne borgermester Hinrich JACOBS d. Jüngere ble etter Dor.  Jebsens død gift ''2. gang'' med Elisabeth '''Betzelius''' (1604 Magdeburg-23. nov. 1675), som også hadde vært gift med Christoffer '''Thodænus (Tode)''' (+ 1646), «Archidiakon in Rendsburg» og som ble gift en ''3. gang'' med Diedrich '''[[Klöcker]]''' (før 1695 i Flb.-etter 1658), ''enkemann'' etter Anna '''[[Wittemake!]]''' (Fortsettes!)  


BISCHOFF:1996'''•••#NB 5:''' Se her ''innledningsvis'' - i ''hovedteksten '''før''''' det 1. NB - om Ludwig '''Pincier'''; og se ''PINCIER-genealogi'' her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under ''del I:'' '''Elgenstierna:1925-36'''. For det var nemlig slik, at Alexander '''Hermansson Pincier'''<ref> https://www.geni.com/people/Alexander-Pincier/6000000016792540135 </ref> og Eva '''Bonackers''' ''sønn'', Christian '''«Albrektsson» Pincier''' (ca. 1495-1. juni 1565 Wetterau), ''borgermester i Wetterau 1520'', ble gift i 1519 med Mechtilde '''Becker''' (ca. 1502-68 Wetter, Hessen), som ''1. gang'' hadde vært gift med Johann '''Will (Wöll)''' (+ 1529 Wetter, Arnsberg), ''borgermester i Wetter'', hvis ''sønn'', ''prof., dr. theol.'' Just(us) '''Vultejus''' (Jost '''Will''') (1529 Wetter-75 Marburg)<ref> https://www.geni.com/people/Prof-Justus-Vultejus-Jost-Will/6000000070490511931; se også hans biografi hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Justus_Vultejus) </ref>, ble gift med Catharina '''Fett''' (1521 Wetter-1601 Marburg), hvis ''sønn'', Hermann '''Vultejus''' (1555 Wetter, Arnsberg-1634 Marburg)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Vultejus  </ref>, ble gift med Eulalia Adelheid '''Happel''' (26. des. 1566-), hvis ''sønn'', Johannes '''Vultejus (Vultée)''' (1605 Marburg-84)<ref> https://www.geni.com/people/Johannes-Vultejus-Vultée/6000000070586687108 </ref>, ble gift med Elisabeth '''Tossanus''' (1614 Heidelberg-91) (mor: Elisabeth '''Briselance'''), hvis ''datter'', Maia Christina '''Vultejus''' (1644 Kassel-68 sst.), ble gift med Johann Joachim '''d’Orville''' (1633 Haag-88)<ref> https://www.geni.com/people/Johann-Joachim-d-Orville/6000000070645994013 </ref> (~ 2° Elisabeth '''Gogreve (Gogräve/Gograff)''' [1638-91], '''''enke''''' etter [~ 1660] Johann '''Antrecht''' [1626-67], ''hessisk regjeringsråd:'' se '''NB 7!'''), hvis '''''datter''''', Anna Elisabeth '''d’Orville''' (1668-1737), ble gift med Johann Heinrich '''v. Dehn-Rothfelser''' (1657-1725) (hvis datter, Elisabeth Victoria '''v. Dehn-Rothfelser''' [1694-1750], ble gift med Johann Christian '''Kirchmeier''' [1664-1743], hvis datter, Maria Margarethe Victoria '''Kirchmeier''' [1728 Marburg-84 sst.], ble gift med Reinhold Reinhard '''von Gehren''' [1714 Marburg-97 sst.]<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523460&tree=1; se også https://www.myheritage.de/site-family-tree-136481191/von-vultee#tree - og ''klikk'' på «herkomst-symbolene» </ref>), og hvis '''''foreldre''''' var Friedrich '''D’ORVILLE''' (1580-1641)<ref> https://www.geni.com/people/Friedrich-D-Orville/6000000021624459147 </ref> og ingen andre, enn Maria Modesta '''Camerarius''' (ca. 1600 Heidelberg-65), datter av Ludwig CAMERARIUS (1573-1651) og (~ 1599) Anna Maria Modesta '''Pastoir''' (1580 Heidelberg-ca. 1642) og altså en '''''søster''''' av Anna Catharina '''Camerarius''', som ble gift i 1642 med Paul '''Straßburger!''' Se her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Schubert:1954/2013''' - og se selve ''stamtavlen'' her ovenfor ''avslutningsvis'' under '''«Dorothea Christine v. Aichelberg (1674 Plön-1762 Reinfeld), ''1722 anerkjent som dansk prinsesse''»''', det '''2. NB!''' - Paul STRAS(S)BURG(ER) (Straßburger) var altså en ''sønn'' av Abel STRASBURG (+ 31. mars 1606 i Nürnberg)<ref> https://www.geni.com/people/Abel-Strasburg/6000000177102898821 </ref>, '''''dr. jur., jurist og POET''''', og Martha '''Thoming''' (29. juli 1559 Leipzig-Nürnberg ukjent dato), hvis '''''søsterdatter''''', Anna '''Wessling''' (20. mars 1602 Leipzig-2. sept 1644 Kiel), ble gift med Johann '''Langemak (Langemack, Langemaak, Langemachius)''' (ca. 1592 Kiel-28. april 1645), ''erkediakon i Kiel etc.'', i dennes ''2. ekteskap!'' Og dessuten var Martha THOMINGS '''''moster''''', ''den kurfyrstelige '''myntmesterdatter''' av Schneeberg'', Barbara '''Finck''' (i ''litteraturen/på visse nettsteder'' også kalt «Funck»<ref> https://www.geni.com/people/Barbara-Finck/6000000177099422041 </ref>, gift med Hans '''Harrer''' (omkring 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved ''selvmord'')<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer  </ref>, '''''kursachsisk «Rentkammermeister»''''', hvis ''sønn'', August '''Harrer''' (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsfesellschaft Konrad Roth [se om Konrad '''Roth''' i '''''Deutsche Biographie'''''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz108370.html </ref>'''!''' - se ''også '''DBL''''' om Hans d. Ältere '''Baumgartner''' [29. feb. 1456 Nürnberg-19. okt. 1527 Augsburg]<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz2354.html#ndbcontent </ref> {og om ''sønnen'' av ''samme navn'', ''som hjalp de to keisere '''Karl V''' og '''Ferdinand I''' med krigsfinansiering og vel var datidens rikeste tysker etter Anton '''Fugger''':''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz17997.html </ref>}] zu Augsburg» - se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', ''selve hovedtekstens avsluttende spørsmål!'' Og dessuten var Martha THOMINGS ''brorsønn'', Johann Nicolaus '''Thoming(ius)''' (1605-53)<ref> https://www.geni.com/people/Johann-Nicolaus-Thoming/6000000177103117825 </ref>, ''dr. med., '''professor i anatomi ved univ. i Leipzig, senere i svensk tjeneste'''''; '''«aus Weiden, Oberpfalz; Freund von Paul Fleming'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_Fleming  </ref> '''und Burkhard Grossmann»!''' Denne ''sistnevnte venn'', Burchard '''Großmann''' (1575 Römhild-1637) (navnet finnes gjengitt forskjellig), ''var musiker, dikter, «Beamter, Schriftsteller, Bürgermeister, Finanzbeamter» ('''!''')'', og i 1604 ble han gitt med Regina '''Steindorff''' (1572 Weimar-1524 Jena), datter av Sebastian STEINDORFF, ''hoffadvokat i Weimar'', og ''enke'' etter (~ 1585) Timotheus '''Kirchner''' - montro en ''sønn - eller nær slektning - av reformatoren'' Timotheus '''Kirchner''' (6. jan. 1533 Döllstadt-14. sept. 1587 i WEIMAR)'''?''' ''Reformatoren var nemlig professor i teologi og superintendendent i '''Wismar''':''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Timotheus_Kirchner </ref>'''!''' - Og ytterst interessant i denne sammenheng er ''vennskapet med Paul FLEMING'', som ble invitert av Adam '''Olearius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Olearius </ref> til i 1633 å bli med til '''Holstein''', hvor (JOHANNES '''PINCIERS''' ''ELEV'', hertug Friedrich III '''av Holstein-Gottorp''' (1597 Gottorp-1659 Tønning)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_III._(Schleswig-Holstein-Gottorf)  </ref> ''engasjerte ham til å delta som hoffjunker, lege og truchsess ved Olearius’ gesandtskap (ambassade) til Russland''; - og denne samme hertug Friedrich III - som i 1630 var blitt gift i Dresden med Maria Elisabeth '''av Sachsen''', datter av kurfyrst Johann Georg I - ''solgte i 1649 '''amtet Barmstedt''' til Christian '''Rantzau''', som slik fikk etablert eller lagt grunnen til sitt '''riksgrevskap Rantzau!''''' Se '''NB 3''' her ovenfor'''!'''


BISCHOFF:1996'''•••#NB 6:''' Ifølge ''tysk Wikipedia-art.'' om Ludwig '''Pincier''' (7. jan. 1561-26. des. 1612 Lübeck)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier </ref>, sønn av Hermann Christiansson PINCIER (1532-70) og Elisabeth Zütze (Leysgen Zuetze) '''v. Öhe''' (1530 Ohe, Østerrike-2. aug. 1585 Rauschenburg), ''fyrstedatter av huset Oehe i Østerrike, '''var denne en ENKE (!) etter Johann Boltz''''', hvorfor ''GENI-nettsidene'' overfor FEILAKTIG oppfører Hermann PINCIER (1532-70) som ''også'' gift med ''«Johanne»'' '''Boltz!''' - Nå ble videre Luwig '''(v.) Pincier''' (1561-1612) (~ 2° Margaretha '''v. Wietersheim!''') i sitt ''første ekteskap'' med Anna '''Hintze''' (+ 1599) ''far'' til Hermann '''Pincier''' (9. juli 1598 Lübeck-3. jan. 1668 sst.), ''jurist, domherre i Lübecks domkapitel, storvogt (Praefectus major), som sin far erkebiskoppelig-bremisk geheimeråd, «Senior des Kapitels»'', som ble gift med Elisabeth '''Langermann''', datter av Lorenz LANGERMANN (der Ältere) (1556 Hbg.-1620 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lorenz_Langermann_(der_Ältere) </ref>, ''domherre i Hamburg'', og Anna '''Moilken''' og altså en '''''søster''''' av bl.a. Lorenz Jr. '''Langermann''' (1595-1658), '''''dansk råd og sendemann til Fredskongressen i Osnabrück, domdekan i Hamburg''''', som i 1622 ble gift med Cillie '''Beckmann''' (1595-1662 [ifølge BuekII, s. 44, født 18. april 1594! Og + 1669?]), datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), ''«Oberalte»'' (~ ''1. gang'' i 1576 med Gertrud '''Moller vom Hirsch''': se s. 5 [av 26 ''nettsider''] i '''Dat Slechtbok'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf </ref>) og ''2. hustru'' (~ 1577) Cillie '''Rodenborg''', datter av ''senator'' Hermann RODENBORG'''!''' Deres sønn, Lucas '''Langermann''' (1625-68), ''hertugelig holsteinsk råd 1680, dekan 1686'', ble den 2. juni 1656 gift med Caecilia '''Rumpff''' (1636-81), hvis ''døtre'' '''1)''' Agneta '''Langermann''' ~ 1680 David '''Langermann'''; '''2)''' Maria Anna Elisabeth '''Langermann ~''' Johann '''Schele''', sønn av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia '''Sillem''' (1623-95) og ~ ''2. gang'' i 1697 med Agneta '''Rump''', hvis datter, Agneta '''Schele''', ble gift i 1720 med Helwig Ludwig '''Luis''' (~ 1717 Anna '''Thorbeke''') og ''2. gang'' med Diedrich '''de Dobbeler'''; og endelig '''3)''' Cecilia '''Langermann''', som ble gift i 1675 med ''dr''. Wolder '''Schele''', ''bror'' av nettopp nevnte Johann SCHELE (mor: Cäc. '''Sillem''') - og av Cecilie '''Schele''', som ble gift med Lucas '''Beckmann''' (1644-1714), ''J.U.L.'', som var en sønn av Lucas BECKMANN (1596-1658) (mor: Cillie '''Rodenborg!'''), ''1644 oberstltn. og senator, 1656 amtmann til Ritzebüttel'', og Margaretha '''Rump''' (1604-53) (~ 1621 Erich '''Schröder'''), hvis ''bror'', Johann '''Rumpff''' (1602-45), ''Camerarius'', i ekteskap (~ 1627) med Agneta '''Sillem''' (datter av Johann SILLEM) ble ''far'' til ovennevnte Caecilia RUMPFF '''~''' 1656 Lucas '''Langermann!''' Og ''søskenflokken SCHELE'' besto også av Anna Elisabeth '''Schele''', som ble gift med Johann '''Beckmann''' (1639-94) (med hvem hun fikk ''4 døtre''), en sønn av Jochim (Joachim) BECKMANN (1598-1633), ''borgerkaptein 1628, 1644 «Oberalte»'' ('''BuekII''', s. 93) ('''en ''bror'' av ovennevnte Lucas og Cillie''' - og av Gertrud '''Beckmann''' [1579-], som ble gift i 1597 med ''overeldste'' Joachim '''Muhle''') og dennes ''hustru'', Elisabeth '''Wetken''', datter av ''borgermester i Hamburg'' Johann WETKEN (+ 1616) ('''''borgermester'' Hermann WETKENS ''2. sønn:''''' se ''tysk Wikipedia'' '''«Hermann Wetken»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken </ref>), som var ''3 ganger gift'', bl.a. ''1. gang'' med Marg. '''Fuchs''', datter av Kilian FUCHS, '''''domherre i Hamburg!''''' Denne '''''domherres dokumenterte bror''''' var Caspar '''Fuchs ''til Bramstedt''''' i Holstein, skjønt man i den ''danske litteratur'' ikke får kjennskap til denne '''''dokumenerte''' bror, domherren i Hamburg:'' se fx. ''DBL'' '''«Caspar Fuchs»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs </ref>'''!''' - Se Wolfgang '''Pranges''' høyst interessante ''artikkel om '''godset Bramstedt'''''<ref> http://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt </ref>'''!''' ''Artikkelens note 84'' lyder: «84) Verleihung 1540; nähere Bestimmung 1542 wenige Tage nach Erlaß der Kirchenordnung (LAS, Urk. B, Nr 134, 138). Caspars Bruder Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223).» Vel; - ovennevnte Johann WETKEN var altså ''1. gang'' gift med Margrethe '''Fuchs (Fockes)''',  datter av ''domherren'' Kilian «Fockes»: ''2. gang'' ble han gift med Maria '''von Kampe (vam Kampe)''', datter av ''borgermester i Hamburg'' Joachim von KAMPE; og ''3. gang'' ble han gift med Elisabeth '''von Eitzen''' (1578–1649), datter av atter en ''borgermester i Hamburg'', nemlig Dirick (Dietrich) von EITZEN (og Gertrud '''Hackmann'''<ref> https://www.geni.com/people/Gertrud-von-Eitzen/6000000022855750951 </ref>, datter av ''borgermester'' Albert HACKMANN), som var en ''sønn'' av den ''lutherske teologen'' Paul v. EITZEN<ref> https://www.deutsche-biographie.de/ppn129922706.html </ref>'''!''' (Men om så en viss ''genealog'' på ''GENi'' ved navn ''Hackmann'' gjerne dukker opp i genealogiske sammenhenger som ''denne'', men som om han '''''helt''' er uten kjennskap'' til høyt skattede genealoger som fx. '''''Buek''''', så er dette ikke mere betydningsfullt eller avgjørende, enn at man '''''stadig''''' kan forholde seg tillitsfullt til den '''''grundige forsker Bueks resultater''''' og '''''ikke''''' til slike skuffende ''nettsider'' som '''''denne''''' [besøkt den 19. sept. 2022] ''GENi-nettsiden'' '''«Elisabeth Wetgen»'''<ref> https://www.geni.com/people/Elisabeth-Wetgen/6000000038564446833 </ref>'''!''') Se forøvrig '''''korrekt''' WETKEN-genealogi'' hér i '''Dat Slechtbok''' på ''s. 13:'', hvor Elisabeth '''v. Eitzen''', datter av ''borgermester i Hamburg'' Dirich v. EITZEN, omtales som den i 1616 avdøde Johann '''Wetkens''' ''3. hustru'': se MOLLERS ''DAT SLECHTBOK''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>. (Og se i denne sammenheng også den pr. 20. sept. 2020 ikke helt oppdaterte, samme dag besøkte ''Wikipedia-artikkel'' «Franz von Stiten»<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Stiten </ref> .) (Fortsettes - med mere ''VIBEKE KRUSE-genealogi''.) Se særlig ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Brandt:1954!'''


BISCHOFF:1996'''•••#NB 7:''' Den i det foregående NB omtalte Joachim MUHLE hadde bl.a. '''A)''' en ''datter'', Katharina '''Muhle''' (1601-), som ble gift med ''dr. med.'' Jochim '''Korte'''; og '''B)''' en ''sønn'', Joachim '''Muhle''' (1603-58), ''J.U.L. Actuar'', som ble gift i 1631/32 med Katharina '''Antrecht''', datter av ''dr''. Jobst ANTRECHT; og ''2. gang'' med Katharina '''Rümherd''', ''enke'' etter Lorenz '''Hoyer''', ''holsteinsk råd!'' Se ''BUEK''<ref> https://books.google.no/books?id=kWIAAAAAcAAJ&lpg=PA66&ots=86KYucJOwf&dq=dr.%20jobst%20antrecht&hl=no&pg=PA66#v=onepage&q=dr.%20jobst%20antrecht&f=false https://books.google.no/books?id=BUEK </ref>'''!''' Denne Jobst ANTRECHT synes det rimelig å anta var en '''''slektning (sønn?!?)''''' av Johann '''Antrecht''' (1544-1607), ''kansler i Kassel'', og Catharina '''Vultejus''' (+ 1625), datter av ''professor i Marburg'' Justus (!) VULTEJUS ('''Jost Will''') (1529 Wetter-75 Marburg) (se ) og Catharina '''Fett''' (1521 Wetter, Arnsberg-1601 Marburg), som er omtalt her ovenfor under NB 5; - altså var Catharina VULTEJUS’ ''bror'' den ovennevnte Hermann '''Vultejus''' (1555 Wetter, Arnsberg-1634 Marburg), som var gift med Eulalia Adelheid '''Happel''' (26. des. 1566-), hvis '''''sønnedatter''''', Maria Christina '''Vultejus''' (1644 Kassel-68 sst.) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Vultejus (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vultejus_(Adelsgeschlecht) </ref>, ble gift med Johann Joachim '''d’Orville''' (1633 Haag-88) (mor: Maria Modesta '''Camerarius''', ''1642 besvogret med Paul '''Straßburger!'''''), som ''2. gang'' ble gift med Elisabeth '''Gogreve (Gogräve/Gograff)''' (1638-91) (''ætling'' av Georg '''Gogreve'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Gogreve </ref>, som også selv var ''enke'', nemlig etter (~ 1660) ingen andre, enn Johann '''Antrecht''' (1626-67), '''''hessisk regjeringsråd''''', en sønn av Johann ANTRECHT der Jüngere (1577 Kassel-1646 sst.)<ref> https://www.lagis-hessen.de/pnd/1014062659 </ref> (hvis ''mor'' var den nylig nevnte, i 1625 avdøde Catharina '''Vultejus!'''), ''hessen-kasselsk generalauditør, kanselliråd og medlem av krigsrådet'', og Anna Catharina (Christina) '''Hund''' (1596-1576)'''!''' Altså datter av «Hund, Heinrich d.J. <Sohn>, 1569–1609, Amtmann in Gleichen a.d.Witmarshof»? Se ''LAGIS HESSEN'' '''«Johann Antrecht (1577-1646)»'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/pnd/1024912019 </ref>'''!''' Se også tysk Wikipedia om ''samme mann''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Antrecht_(1577–1646) </ref>'''!''' (Fortsettes.)


BISCHOFF:1996'''•••#NB 8:''' Som det fremgår av NB 4 her ovenfor var (fortsettes)'''!''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Wolff von Todenwarth»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolff_von_Todenwarth </ref>'''!''' (Fortsettes). ''Bobé:'' '''St. Petri''' (se ''litteraturlisten'' her nedenfor snart under '''Bobé:1925'''), '''s. 28:''' «Die 1623 errichtete ritterliche Akademie in Sorö zählte innerhalb ihres Lehrkörpers eine beträchtliche Anzahl aus Deutschland berufener Professoren — so z. B. den berühmten Satiriker ''J. Lauremberg'' aus Rostock, — hauptsächlich darin begründet, dass auch viele junge deutsche Edelleute daselbst erzogen wurden. In den Jahren 1640—49 war der pommersche Edelmann ''Heinrich Ramel'' Vorstand der Akademie. Die dort bediensteten und beschäftigten Deutschen hatten um die Mitte des 17. Jahrhunderts eine eigene Kolonie gebildet, deren Seelsorger der deutsche Professor an der Akademie war. Seit 1639 hatten die nach Nästved eingewanderten Deutschen zum Geistlichen den Mecklenburger ''Johann Susemihl'', und gleichen Jahres wurde den deutschen Zuzüglern in Köge eine entsprechende Vergünstigung zu Teil. Auf dem Schlosse Nyköbing auf Falster residierte die Königin Sophie in ihrem fast 42-jährigen Witwen stande. Sie umgab sich mit deutschen Hofleuten, und in der Schloss kirche wurde ausschliesslich Deutsch gepredigt. / Nach ihrem 1631 erfolgten Tode war das Schloss der Wohnsitz des erwählten Prinzen Christian, dessen Hofprediger der nachmalige Geistliche der St. Petri Kirche ''Johannes Beuerlein'' aus Württemberg war.» (Fortsettes.) Se '''«Matrikel Univ. Rostock»'''<ref> http://matrikel.uni-rostock.de/id/100023369 </ref>'''!''' «Möglicherweise identisch mit dem Pastor Johann Ludwig Susemihl (geb. 9.10.1596 in Schwaan, gest. 26.7.1679 in Schwerin) … […] … zunächst als Schulmeister in Schwaan tätig, dann Pastor der deutschen Exulanten in Naestved/Dänemark; … ab 4/1646 dritter und ab 1648 zweiter Domprediger in Schwerin; 1674 emeritiert.» Se dessuten ''GEDBAS'' '''«Paul M. Susemihl»'''<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/show/1222929668 </ref>'''!''' Han var født den 29. sept. 1639 i Næstved som ''sønn'' av ovennevnte, av ''Bobé'' omtalte, Johannes Ludwig SUSEMIHL (og Dorothea '''Schnäkel'''), og den 15. mai 1663 giftet han seg i Gießen i Hessen med Anna Justine '''Möller (Müller)!''' Han døde den 4. nov. 1713 i Hopfgarten, Hessen. (Fortsettes.)


* °°°'''Bobé''', Louis: '''«Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt»'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78462/113586 </ref>, i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162'''!''' Se ''dansk Wikipedia'' '''«Louis Bobé»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louis_Bob%C3%A9 </ref>'''!''' På dette sted kan også anføres ''denne skattekiste:'' '''«FORTEGNELSE OVER LITTERÆRE ARBEJDER AF LOUIS BOBÉ • Udarbejdet af Øjvind Andreasen.»'''<ref> https://www.genealogi.dk/images/pht/1937/1937_10-4-1.pdf </ref>'''[[!!]]''' '''•••NB 1:''' Se '''''Claus Rønlevs bibliotek''''' '''«Efterladte Papirer»'''<ref> https://www.ronlev.dk/kildeskrifter/314-enevaelden/7717-efterladte-papirer-fra-den-reventlow-ske-familiekreds-i-tidsr-1770-1827-af-louis-bobe-1895-1931.html </ref>'''[[!!]]''' '''••••#NB 2:''' For så å kunne finne de viktige ''genealogiene/stamtavlene'' i '''«Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.»''', som starter på s. 71 - og videre med [[«I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). III v. Dewitz (77-80). IV. v. Drechsel (81f.)»]] osv.'''!''' Se '''«Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann : Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»!''' Men vel å merke er det her snakk om '''8. bind s. 71ff''' - som starter ''ETTER de mange brevene'' (med ''ny paginering'')'''!''' Forøvrig finnes ''medlemmer av slekten'' '''[[v. Drechsel]]''' i Danmark (óg i Tyskland) omtalt i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[1. NB!]]'''


* °°°'''Bobé''', Louis: '''«Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums»''' (Kopenhagen MCMXXV [1925]): se SLÆGTSBIBLIOTEK<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf </ref>'''[[!!]]''' De for den ''historisk forskning'' så viktige '''''stamtavlene (genealogiene)''''' finnes på '''s. 411-463''', '''«GESCHLECHTERBUCH DER GEMEINDE»''', og behandler i alfabetisk rekkefølge ''disse slekter:'' Becker I, Becker II, Beckmann, Biermann von Ehrenschild, Blumenberg, Buckenhoffer, Botsack-Bremer, Boysen, Braem, von Brandt, Brun, Burmeister, Clare, Clausewitz, Cramer, Cöllner, van Damme, Dreesen, Dresing, Dröge, Edinger (s. 425f), Ermandinger, Esmarch, Fortling, vom Hagen, Hagen, Harsdorff (Harsdörffer), Hauber, Hoppe, Häsecker, Kafen von Schmieden, Kalthof, Kellinghusen (s. 433-35), Klinge, Klopstock, Könemann, Krakowitz, Kreyer, Laub, Lehn, von Lengerken, von Lente (s. 440), von Lersner, Lindemann, Mercker, van Meulengracht, Münter, Nörck (s. 445f), Ocksen, Paulli (s. 447-49), de Place, Poggenberg, Ponsaign, Preisler, von Rheder, Rohn, Scharffenberg, Scheibe, Schlegel, Schönheyder, Strobel-Walther-Eigtved, von Stöcken (s. 454f), Söbötker, Thiele, Tscherning, von Voscamp, Vossbein, Weigberg-von Weyberg, von Wessem, Weyhe, Wibe (s. 460), Wiedewelt, Wigand Michelbecker (s. 461f), Wraatz, Wriesberg og Würger. (Se ''WIBERG-net'' '''«Kbh. Petri»'''<ref> https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm </ref>'''!''' Og av de tidligst nevnte prestene hos ''Wiberg'', kan særlig trekkes frem Bernhard [Bernt] '''Johannsen Mejer'''<ref> https://www.geni.com/people/Bernhard-Bernt-Johannsen-Mejer-mindst-1-S/6000000045320115827 </ref>'''!''' Se dessuten om Georg SCHRØDER på ''WIBERG-net'' under '''«Haderslev Slot»''' # '''8'''<ref> https://wiberg-net.dk/1432-34-Haderslev.htm#S1-GeorgSchroeder </ref> (som ble etterfulgt av sin ''sønn, mag.'' Johannes '''Schröder''', i 1607, da han ble avsatt - og erstattet med ingen andre, enn ''mag''. Henrik '''Mikkelsen [Platmand/Tisdorf]''')  - og sammenhold så opplysningene på s. 19 i '''«Dat Slechtbok»'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>], hvor Johann II PEPER og Anna LANGENBEKS ''datter'' Anna '''Peper[s] ''MANGLER!''''' Men denne Anna PEPER[S] var altså gift med Johannes '''Mejer''', ''prest til St. Mar. kirke i Flensburg'' [hvis ''søster'' Anna '''Meier ~''' Bernhard '''Weremberg''', ''diakon til St. Petri kirke i '''Hamburg!'''''], og med ham ble hun ''mor'' til nettopp ovennevnte Bernhard '''Johannsen Mejer''' [13. des. 1570 Flb.-24. april 1634 Kbh.], ''som '''før''' han i 1616 hadde blitt prest til St. Petri tyske kirke i Kbh., hadde vært [1702] '''slottsprest i Haderslev''' og 1606 prest sst. i Mariæ kirke og så i 1511 til St. Nic. kirke i '''Kiel''':'' se mere om Anna LANGENBEKS i '''«Dat Slechtbok»s''' ''omtalte datter'' Sille PEPER [altså ~ «erster Schloßprediger zu Hadersleben» Georg '''Schröder''', hvis ''døtre'' ble gift med Hans '''Simonsen From''' og Jürgen '''Rickertsen'''] under '''NB 10 D''' på ''nettsiden'' '''«Vibeke Kruse/Hannover/Minden»'''<ref> https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/ </ref>'''!''' [Her finnes noen få ''sitater'', som beklageligvis burde ha hatt bedre - mere korrekte! - ''referanser'' [til ''forfatter og den dato nettstedet'' ble besøkt; - men da arbeidet med disse referansene foregikk på kladdenivå, inntraff de ''redigeringsproblemer'', som er blitt omtalt på annet sted, og som BLOKKERTE flere av ''Scheels nettsteder'' på ''One.com'', nemlig på grunn av ''sprengt kapasitet'' ved for mange ''bildenedlastinger''. Av denne grunn har forøvrig ''One.com'' innført et ''varslingssystem'', som vil forhindre gjentagelser av slike uhell].) Her finnes også '''''4 artikler på dansk''''' ved ''museumsdirektør Chr. Axel '''Jensen''''' og ''oberst H. U. '''Ramsing'''''; ''førstnevnte'' har skrevet '''«Den middelalderlige S. Peders Kirke»''' (s. 283-88); og ''sistnevnte'' har skrevet de ''3 resterende artiklene'', nemlig '''«St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie»''' (s. 290-318); '''«En Gavebok for St. Peders Kirke»''' (s. 465f); og '''«Ejerliste over St. Petri Kirkes Ejendomme»''' (s. 467-87). - I den ''førstnevnte artikkelen'' av ''Ramsing'', «St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie», støter man i årene '''1512''' og '''1541''' på navnet til en viss '''''prest''''' Peder '''Pedersen TOLLER i København''' og dennes ''slektning '''hr.''''' Mogens '''Nielsen''' - på '''s. 314f''': «'''4. MARCUS HESS’ SJÆLEBODER''' / I St. Pedersstræde, lidt vest for den foregaaende Grund erhvervede St. Petri Kirke sig ogsaa en Ejendom. [S. 315:] Denne Grund havde ligesom den foregaaende været en Del af Byens øde Jord, men var før 1438 bleven købt af Guldsmed ''Evert Lyning''. I 1496 ejede Hr. ''Henning Pedersen'', der var Vicar til Hellig tre Kongers Alter i Vor Frue Kirke, Grunden med 3 paastaaende Boder, men først 5. april 1512 kom de i Kirkens Eje, da de blev henlagt til det af Præsten ''Peder Pedersen Toller'' ['''!'''] stiftede ''Alle Helgens Alter'' i Vor Frue Kirke. I 1541 fik Hr. Peder Pedersen Tollers Slægtning, Hr. ''Mogens Nielsen'' Vicariatet ved dette Alter og tillige alt dets Gods, men i 1548 var denne Grund Vicariegaard for Hr. ''Jørgen Olsen''. / Før 1563 og endnu i 1600 ejede Købmand og Borgmester ''Marcus Hess'' [se ''DBL'' '''«Markus Hess»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Markus_Hess </ref>; og se ''utdypende HESS-genealogi'' under ''broren'' '''«Anders Hansen Hess»'''<ref> https://www.geni.com/people/Anders-Hess/6000000039655887947 </ref>, som ble gift med '''[[Dorothea Henriksdatter Rosenvinge]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Isberg:1897]]'''] og hustru ''Margrete Surbek'' Grunden, hvor de havde oprettet en privat Fattigstiftelse, ''Marcus Hess’ Sjæleboder''. Raadmand ''Iver Poulsen'' fik derefter ved sit Ægteskab med Margrete Surbek Boderne i Eje.» Se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16299&tree=2 </ref>'''!''' Se dessuten ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', selve ''hovedteksten'''!''''' Se også om '''''navnet «Toller/Tolder»''''' her i ''litteraturlisten'' helt nederst - eller egentlig straks ''etter'' denne - under '''«REFERANSER»''', det '''7. NB''' avslutningsvis'''!''' Bemerk at i '''«PERSON-REGISTER»''' står Peder Pedersen '''Toller''' ''ikke'' oppført, hvilken mangel forklares på denne måten innledningsvis i ''samme register'' på s. 503: [[«Nicht berücksichtigt sind die Besitzer der S. 291–318 u. 465–88 erwähnten Häuser und Grundstücke]] [[sowie die im Geschlechterbuch (S. 411–63) vorkommenden, eingeheirateten Personen.»]] - '''S. 373''' i boken til ''Bobé:'' «Dieses gerechten soll nimmer werden vergessen, sein Gedächtniss soll [ikke gjengitt hos ''Bobé'', men ''slik'' i '''«Danske Kirker»''': se nedenfor snart:} im Seegen] bleiben so lang diese teutsche Kirche und die prächtige schöne Tauffe wird stehen, welche dem selbigen zum unsterblichen Gedächtniss von seiner Seel. Schwester Sohn HANS HEINRICH HEINRICH NÖRCKE und Herr CHRISTIAN SCHUPP gebrüdert [ikke som i «Danske Kirker»: «Gebrüdere] ist aufgerichtet. — Gehe hin Wanders Mann und gedencke an sein Gott, so wirst du nimmer übel thun.» Denne tekst er også gjengitt i ''DANMARKS KIRKER'' '''«København By»'''<ref> http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/KobenhavnBy1_232-452.pdf </ref>, men noe avvikende, på '''s. 350!''' Hér nevnes Christian '''Schupp''' også på '''s. 270''': «I november 1721 blev den næstmindste +klokke ophængt i tårnet; den vejede 3 skippd. 14 lispd., og følgende indskrift læses på den: ‘Anno 1721 Haben die Hrn Kirchen Eltesten Ratsherr Nicolay Wro, et Stadts Capitain Christian Schupp ['''!'''] und beyde Vorstehere d’Hr. Thomas Saur et Ludwig Clare diese Kloche von mir Hinrich Tessin ['''!'''] giessen lassen’. / Samtlige klokker gik til grunde ved branden 1728.» Denne Christian SCHUPP, ''stadskaptein i 1721'', er vel '''identisk''' med Christian '''Schupp''' (1666-1729), ''rådsherre og (som sin opplagte far!) '''dir. ved Ostindiske Comp.''' - og derfor altså en sønn'' av Heinrich '''Schupp''' (1634 Lübeck-1690 Kbh.) (og dennes ''1. hustru'' Dor. '''v. der Wiiden''' [+ 1684] [se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Bischoff:1996''', det '''4. NB'''], hvis '''''SØSTER''''', (Anna?) '''Schupp''', altså må ha vært gift med Heinrich '''Nörck''' (+ 1673), hvis ''sønn''  var nettopp  omtalte «salige» Heinrich SCHUPP, ''dir. i Ostindiske Komp.s'' «Schwester Sohn» Hans Heinrich '''«Nörcke»''', som nemlig døde allerede i 1694 (og var gift med Anna Margrethe '''Lorentzen''' [+ 1710 i Nyborg]'''!''' Men når '''«Danske Kirker»''' kaller ''dir''. Heinrich SCHUPPS ''1. hustru'' for Dorothea v. der «Wilden», er dette ihvertfall ''ikke'' i overensstemmelse med ''Bobés gjengivelse'' (s. 372) ''«Über Kaufmann Heinrich Schupp (Nr. 34)»'', hvor han uttrykkelig gjengir ''innskriften'' av hennes navn: «die Gott und Tugendliebende DORETHEA VON DER WIIDEN»'''!''' I ''navneregisteret'' kalles hun Dor. «v. der Wijde». Og uansett mange ''feilopplysninger på nettet:'' Christian SCHUPP (1666-1729) ble gift med det éneste barnet til '''[[Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709)]]''', '''''direktør for Ostindiske Komp.''''', og ''1. hustru'' (~ 19. feb. 1673) Karen '''Hesselberg''' (1647-73), som døde i det samme år hun ble gift, nemlig ''datteren'' Karen '''Lehn''': se ''dansk Wikipedia'' '''«Abraham Lehn (handelsmand)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abraham_Lehn_(handelsmand)%20 </ref>; og se ''nærværende NB’s '''tillegg''' avslutningsvis'' under '''[[«PS»]]!''' Så ble Abraham LEHN gift ''2. gang'' i 1674/75 (ifølge ''stamtavlen'' «Söbötker» ble han gift i 75, så det forholder seg kanske slik, at han og Margrethe ble ''forlovet'' i 1674 og ''gift'' i 75) med Margrethe '''Söbötker''' (som - åpenbart feilaktig - er oppført som født i «1677» i ''stamtavlen'' «Lehn», men ''helt uten fødselsdata'' i ''tavlen'' «Söbötker») og ''3. gang'' i 1697 med Cathrine Elisabeth '''Kreyer''' (+ 2. feb. 1710), ''hvis etterkommere finnes oppført i '''DAA'''''). (Se mere om ''2. hustru'' Marg. '''Söbötker''' - og hennes '''''søster''''' Sophie Amalie '''Söbötker ~''' 2° Andreas '''Kellinghusen''', hvis ''sønn'', Daniel '''Kellinghusen ~''' Anna Kirstine '''Trochmann''', ''enke'' etter Henning '''Scheel ''til Tidselholt''''', i ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''Jørgensen:1969!''' samt i ''nærværende litteraturliste'' her nedenfor - '''[[i forbindelse med en ellers godt skjult v. GERSTENBERG-genealogi!]]''' - under '''Liebe:1978ff[[!!]]''') Og Ch. SCHUPP og Karen LEHNS ''datter'', Catharina '''Schupp''' (1693-1713), ble gift i 1712 med Gottfried '''Becker''' (1681-1750), som ''2. gang'' ble gift i 1714 med Johanne Henricca '''Nörck''' (1694-1765), datter av Hans Heinrich NÖRCK og Anna '''Lorentzen''' og ''mor'' til ''mange barn'', hvorav ''det yngste, datteren'' Charlotte Amalie '''Becker''' (1733-1812), ble gift i 1769 med ''major'' Jens '''de Schouboe''' (1726-1800)'''!''' Og Charlotte Amalie BECKERS ''bror'', Johann Gottfried '''Becker''' (1723-90), ble i ekteskap (~ 1758) med Anna Christine '''Torm''' (1738-1809)<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Christine-Becker/6000000013792111757 </ref> ''far'' til Christiane '''Becker''' (1764-99), som ble gift i 1788 med ''kgl. historiograf, kammerherre'' Peter Frederik '''Suhm''' (1728-98), ''enkemann'' etter den nylig avdøde Karen '''Angell''' (1752-88) fra Trondheim: se ''norsk Wikipedia'' '''«Peter Frederik Suhm»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Frederik_Suhm </ref>'''!''' Se denne genealogi utdypet i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''', det '''1. NB''', hvor også Gjord '''Andersen''' og Wilhelm '''Edinger''' omtales i denne sammenheng: «A. LEHNS ''3. hustru'', som han ble gift med i 1697, var Cathrine Elisabeth '''Kreyer''' (+ 1710), datter av ''kjøpmann og «Stadskaptain»'' Lorentz KREYER og ''mor'' til ''to sønner:'' 1) Abraham '''Lehn''' ''til Højbygaard'' (10. mai 1701 Kbh.-57), ''som ble oppdratt i svogeren Chr. '''Schupps''' hus''. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie '''Edinger''' (1700-68), datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Wilhelm_Edinger </ref> ('''!'''), som 1707 kausjonerte for '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]''', som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende (se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Juel-Christensen:1956!''') og Else Margrethe '''Wigand Michelbecker''', datter av Gysbert WIGAND MICHELBECKER (17. jan. 1636 Marburg, Hessen-25. april 1692 Kbh.) og Anne Margrethe '''Lud(e)wig(s)''' (15. juli 1647-4. okt. 1724 Kbh.) og ''søster'' av Heinrich '''Wigand Michelbecker''' ''til Gundetved (Selchausdal)'' (1672-1720), som ble gift ''1. gang'' i 1697 med Cäcilie '''Holm''' og ''2. gang'' i 1704 med Charlotte Amalie '''Lerche''' (+ 1706) og ''3. gang'' med Elisabeth Sabine '''Rosbach''' (1691-1751)» osv.'''!''' Se også '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''', selve ''''' stamtavlen avslutningsvis!''''' Se endelig (atter) ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''[[Freytag:1978]]''', det '''[[1. NB!]]''' Ovennevnte '''[[Gysbert Wigand Michelbecker]]''' (1636-92) (se s. 209 [= nettside «5 av 9» i '''''PT'''''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79036/114160/ </ref>) (mor: Elisabetha '''von Salt Budden [v. Saltzbudden]''') hadde også en ''datter'', Charlotte Amalie '''Michelbecker''' (ca. 1681-1751)<ref> https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-Michelbecker/6000000122824922821 </ref>, som ble gift med Anders '''Brøn(s)dorp''', med hvem hun fikk ''sønnene'' Anders '''Andersen Brønsdorph''' og Laurids '''Andersen Brønsdorph!''' '''[[Men disse personalia basert på en anonym «Private Users» omtrentlige opplysninger på en GENi-nettside synes VILLEDENDE i forhold til følgende mye bedre ''kildebelagte opplysninger'' på «Anne og Michael Rasmussens slægtstræ»]]'''<ref> https://webtrees.filicis.dk/tree/Aner/individual/I6880/Charlotte-Amalie-Wigant-Michelbecker </ref>'''[[!!]]''' Hvor det nemlig fremgår at Charlotte Amalie '''Wigant Michelbecker''' (14. nov. 1681-30. mai 1751) ble gift den 9. okt. 1702 med Severin '''von Pedersen Brønsdorff''' (1667-1748), hvis ''datter'' (av flere barn), Anne Kirstine '''Brønsdorph''' på Randrup, ble gift i 1749 med Hans Georg '''v. Deden''', ''forpakter på Randrup, enkemann'' etter Ida Elisabeth (Elsebeth) '''Benzon''' (1719 Visborggaard-86 Randrup), datter av ''justisråd'' Søren (Severin) BENZON ''til Juellund, Visborggaard<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/visborggaard </ref>, Havnø og Mariager kloster'' og (~ 1718 på Visborggaard) Anne '''Kierulf''' ''til Visborggaard'', '''[[som døde den 20. feb. 1759 som priorinne i Estvadgaard Kloster!]]''' (Hun, Anne KIERULF [1691-1759], hadde ''1. gang'' vært gift med ''kanselliråd'' Johannes '''Svane<ref> https://www.geni.com/people/Johannes-Thomasen-Svane-til-Visborgaard-og-Havnø/6000000015719612606 </ref> ''til Visborggaard''''', hvor han døde i 1715.) Og denne Severin v. PEDERSEN BRØNSDORFFS ''foreldre'' var Peder '''Pedersen Brønsdorff''' (1622-1701) og Kirsten '''[[Andersdatter Dueborg]]''' (1643-79)'''[[!!]]''' Ja, se - igjen! - ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Ole (Oluf) Krabbe 1697 ''til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup'' (1656-1728)»''' (~ 1686 Margrethe '''Schwichtenberg''', hvis ''søster'', Kirsten '''Schwichtenbergs ''sønn''''' , nettopp Johannes '''SVANE ''til Visborggaard''''', ble gift med ovennevnte Anna '''Laursdatter Kierulf''', '''[[Estvadgaard Klosters priorinne!]]''' Og se videre ''artikkelen'' '''[[Løwencron (Piper)]]''' under ''overskriften'' '''[[«FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG»]]''' og dessuten ''sst. i litteraturlisten'' under '''Olrik:1927-30''' samt straks ''ETTER litteraturlisten'' under '''[[REFERANSER!]]''' Ja, se gjerne straks den ''genealogiske oversikt'' '''[[«Rosenberg» I]]'''<ref> Den ''genealogiske oversikt'' '''[[«ROSENBERG» I]]''': se https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg </ref>, en ''oversikt'', hvor altså - ''feilaktig'' i denne ''på dette punkt foreldede tavle'' - Balthasar Casper WESSLINGS ''hustru'' kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: '''[[Cungigunda Thoming(ius)]]'''. Og se dessuten atter ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''[[Løwencron (Piper)]]''', men denne gang under '''Jørgensen:1883''' (om '''Vandlinggaard''')'''[[!!]]''' I det store og hele '''''bekreftes''''' '''[[«Anne og Michael Rasmussens slægtstræ»]]''' av både '''''Danmarks Adels Aarbog''''' og ''Finn Holbek''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I53917&tree=2 </ref>, skjønt ''sistnevnte'' - lite overraskende! - er ''«ukjent» (?)'' med hvem den ''adlede'' Severin (Søren) '''von Pedersen Brønsdorffs''' ''foreldre'' er, nemlig ''PEDER ('''!''')'' '''Pedersen BRØNSDORFF''' (1622-1701) og ingen andre, enn Kirsten '''[[Andersdatter Dueborg]]''' (1643-79), hvis ''søster'', Lisbeth '''Andersdatter Dueborg''' (1647 Kolding-), ble gift i 1665 med Johann '''Badenhaupt''', '''''fungerende amtmann over Koldinghus amt 1665-67 etc.''!''' Så hvis ''Holbek'' av denne grunn ''SKJULER den fulle og hele sannhet, den virkelige genealogiske sammenheng'', er det en ytterst interessant HISTORISK SITUASJON som tildekkes, dessverre! Med så mange velkjente personer involvert i nærværende genealogi, er det vanskelig å ''IKKE'' fatte mistanke om ''genealogisk fusk i Holbeks fremstilling'' av denne egentlig dypt interessante genealogi, ikke minst når man betenker en viss '''Langemachs''' - nemlig ''generaltollforvalter'' Mikkel '''Langemack''' vel = ''gullsmeden'' Mikkel '''Langemachs''' - forhold til ''rentemester'' Heinrich '''Müller''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Larsen:1965]]''', selve '''''hovedteksten''''' ([[før de 18 påfølgende NB’er]])'''[[!!]]''' '''[[Gullsmeden Mikkel Langemachs søsken var Otto Langemach (ca. 1620 Kbh.-) og Pernille Ottesdatter Langemach ~ Jens Madsen Rosenberg!]]''' 

'''[[PS:]]''' Men nå finnes det en ''stamtavle'' '''[[«LEHN»]]''' av '''[[Lengnick]]''', som begynner på ''nettside'' «[[62]] av 343» utlagt på ''DET KONGELIGE BIBLIOTEK.DK''<ref> https://www.kb.dk/e-mat/dod/130021575306_bw.pdf </ref>, og hvor Karen HESSELBERGS ''sønn'' '''[[Abraham Lehn]]''' (d.y.) (1701 Kbh.-57 Berritzgård, begr. i Majbølle kirke) omtales. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie '''Edinger''' (1700-68), hvis ''datter'', Catharina Marg. '''v. Lehn''' (2631-88 Nykøbing Falster), ble gift den 9. nov. 1759 med Christoph Georg '''v. Wallmoden''' (6. juni 1730 Braunschweig-23. okt. 1793), ''HVIS '''MOR''' IKKE HET SARA LUCRETIA '''VON GÜHLEN''''' (ca. 1700-5. april 1776 Slesvig), '''[[men Sophia Lucretia von ZÜHLEN:]]''' se denne forvirrende ''navnekonstruksjon'' «v. Gühlen» grundig drøftet og avvist som villedende i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Freytag:1978''', det '''1. NB'''). Dér blir også ''LEHN/WALLMODEN-genealogi'' utdypet'''!''' Men hér skal det dog gås nærmere inn på ''ett aspekt'' ved denne genealogi, og da kan det passe godt å vinkle inn de følgende reflekskoner - i lys av den ''evangeliske teolog, professor og superintendent i Jena, senere hoffpredikant på Gottorf/Gottorp'' Sebastian '''Niemann''' (1625-84)<ref> https://runeberg.org/dbl/12/0292.html </ref>, som ''1. gang'' ble gift den 13. okt. 1657 med Martha Justina '''Forster''' (evt. ''Maria'' Justina '''Förster''') (21. mars 1633 Erfurt-21. jan. 1676 Schleswig), [[datter av «des obersten Ratsmeisters in Erfurt Johann Melchior Förster und dessen Frau Maria, die Tochter des obersten Vierherrs in Erfurt Jacob Berger und dessen Frau Agneta Weitmann»]] og ''2. gang'' den 7. mai 1677 med Elisabeth '''Frese''' (''DBL:'' '''«Friis»'''), [[datter av «des Kämmerers und Ratsherrn in Lübeck», senere borgermester Bernhard FRESE (+ 25. des. 1688 i Lübeck)]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Frese </ref> (se dessuten - og særlig - ''tysk Wikipedia'' '''«Sebastian Niemann (Theologe)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Niemann_(Theologe) </ref>; se også '''s. 64''' under '''«Sebastian Niemann»'''<ref>[https://books.google.de/books?id=-ahAAAAAcAAJ&dq=Sebastian%20Niemann&hl=no&pg=PA64#v=onepage&q&f=false https://books.google]</ref>, ja, i den ''tyske Wikipedia-artikkelen'' om ''sønnen'' Christian Albrecht '''Niemann''' finnes der i ''litteraturlisten'' nettopp denne ''oppføring'' '''[[«Georg Wilhelm Dittmer: Genealogische und biographische Nachrichten über Lübeckische Familien aus älterer Zeit, Dittmer, 1859, S. 64 (Digitalisat)»]]''', så bruk gjerne lenken dér'''[[!!]]'''), ''1666 rådsherre og 1685 borgermester i Lübeck'' og gift ''2. gang'' den 7. feb. 1705 med Anton '''Winckler''' (1637 Lübeck-1770 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Winckler </ref>, ''rådsherre, sendemann («Gesandt») og endelig 1697 borgermester i Lübeck (hvis '''far''' var i konflikt med den senere kong Fr. III '''av Danmark''' - da denne var '''biskop av Bremen'''; da samme Frederik ble konge, deltok han i feiringen):'' se ''litteraturlisten'' til ''duellartikkelen'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' under '''''Danmarks Adels Aarbog'':1930''' ('''[[«Rantzau»]]'''). Denne nettopp nevnte, Sebastian NIEMANNS ''2. hustru'', Elisabeth FRESE, var en ''søster'' av NN '''Frese''', som ble gift med Heinrich '''[[v. Focke!]]''' Dennes ''slekt'' vet man ellers særdeles lite om, men se den korte ''artikkelen på to spalter'' i '''[[«Die † v. Fock in Lübeck»]]''', i: '''[[«Der deutsche Herold»]]'''<ref> https://www.digitale-sammlungen.de/en/view/bsb11033471?page=1 </ref> av feb. 1873, nr. 2, '''s. 23''' (= ''«Scan»'' «[[27]] / 146»): «Am 25. October 1729 wurde der Dänische Regierungs- und Holsteinische Staatsrath und Domherr zu Lübeck, [[Dr. juris utriusque Heinrich (v.) Fock (Focke, Focken)]], in des heiligen römischen Reichs und der Erbkönigreiche, Fürstenthümer und Lande rittermäßigen Adelsstand erhoben, nebst Bestätigung des alt-adelichen Wappens und mit dem Recht, sich von allen jetzigen oder künftigen Gütern nennen und schreiben zu dürfen.» (''Våpenet'' er gjengitt i ''artikkelen:'' Det ser altså ''IKKE'' ut til, at denne ''tyske adelsslekten v. Fock'' har noen som helst ''genealogisk'' - eller ''heraldisk''! - forbindelse med den i Sverige naturaliserte og introduserte «adliga ätten Fock nr 1846<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Fock_nr_1846 </ref> och friherrliga ätterna Fock nr 1846 och 354»'''[[!!]]''') Og denne Heinrich (v.) FOCKS ''bror'' var Hermann (v.) '''Fock''' (+ 24. mai 1731), '''''kgl. svensk resident'''''; og Heinrich hadde en ''sønn'', Carl Friedrich '''v. Fock''' (+ 14. feb. 1740), ennå ikke 14 år gammel, men '''''domherre i Lübeck''''', ''med hvem denne kortlivede adelsslekt utdøde''. Og den unge guttens ''mor'' var vel nettopp den NN '''Frese''', datter av ''borgermester i Lübeck'' Bernhard FRESE (+ 1688 i Lübeck), som Heinrich '''v. Fockes''' var gift med, og hvis ''søster'', Elisabeth '''Frese''', altså var gift med Sebastian '''Niemann!''' Og da blir det også desto mere interessant, at den i 1616 avdøde ''skipsreder'' Joachim '''Wetkens''' ''1. hustru'', Margrete '''Fuchs''', '''[[også kalles Fockes]]''', og var en ''datter'' av Kilian FUCHS , '''''domherre i Hamburg''''' (~ ''2. gang'' med  Maria '''vom Kampen''', datter av ''borgermester'' Joachim vom KAMPEN i Hamburg; ~ ''3. gang'' med Elisabeth '''von Eitzen''', datter av ''borgermester i Hamburg'' Dirich v. EITZEN: se '''s. 14''' i  '''[[«Dat Slechtbok»]]'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>), som var en ''bror'' av Caspar '''Fuchs ''til Bramstedt''''', '''''domprost i Hamburg 1540-60''':'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Becker-Christensen:1988]]''', det '''[[3. NB!]]''' - Som det også fremgår av ovennevnte ''tysk Wikipedia'' '''[[«Sebastian Niemann (Theologe)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Niemann_(Theologe) </ref> under '''«Leben»''': «Nach den Tod des Vater übernahmen seine Verwandten in Neustadt in Holstein seine Ausbildung, so dass er 1642 die Universität Rostock beziehen konnte. Og hér vises det til den interessante (nettsiden besøkt den 11. mars 2024) ''note 1:'' «Siehe dazu den Eintrag der [[Immatrikulation von Sebastian Niemann]]<ref> http://matrikel.uni-rostock.de/id/100048950 </ref> in [[Rostocker Matrikelportal]]», hvor det '''''presiseres''':'' «Als Knabe Unterricht bei [[seinem älteren Vetter]] ['''[[!!]]'''] Theodor Niemann, …»'''!''' Se ''GENEALOGIE'' '''[[«Theodor(us) Niemann (11/11 1601 Neustadt/Holst.-11/3 1666 Schleswig)»]]''' <ref> http://woydt.be/genealogie/g16/g160/1601nith01.htm </ref>'''[[!!]]''' Altså: M. Henricus/Hinrich '''Niemann''' (1570 Neustadt/Holst.-1625 sst.) hadde med sin hustru Christiana '''Fich''' i hvert fall de ''to sønnene'' '''[[1)]]''' Sebastian '''Niemann''' (+ 1633), ''kjøpmann'', som ble gift med Salome '''Sauber''', datter av Johannes SAUBER og Gertrud '''von Dohren''' og ''mor'' til ovennevnte SEBASTIAN NIEMANN (1625-84); og '''[[2)]]''' den nettopp nevnte Theodor(us) '''Niemann''', ''generalsuperintendent'', som ble gift i Neustadt i 1630 med Ida '''Flor (Flohr)'''<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1107930573 </ref>, hvis - i det minste - ''3 gifte døtre'' var '''[[A)]]''' NN '''Niemann''' (1638 Neustadt-), som ble gift i Eckernförde i 1664 med Georg '''Tamm''' (11/11 1631 Lütjensee-24. juni 1698 Eckernförde; og '''[[B)]]''' Christina '''[[Neumann]]''' (1633 Neustadt/Holst.-9. sept. 1675 '''Husum'''), som ble gift den 24. april 1657 i Haddeby med Petrus '''Petraeus (Petræus)''' (25. juli 1631 Eggebek-17. okt. 1680 Husum), om hvem ''Ada Kapelbach'' skriver i '''[[«Das Husumer Hofgesangbuch (Schleswig 1676)»]]'''<ref> https://www.jstor.org/stable/24201054 </ref>, ''note 2:'' 1667 wird er Pastor am ‘Hoch-Adelichen Jungfer Kloster zu St. Johannis in Schleswig’, [[1672 Hofprediger des Herzoginwitwe Marie Elisabeth]]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marie_Elisabeth_av_Sachsen </ref> [[im Schloß vor Husum. Dieses Amt bekleidet er 8 Jahre lang bis zu seinem Tode]] am 19. Sonntag nach Trinitatis [27.10.] 1680. (Vgl. J. M. Krafft, a. a. O.)» (Fortsettes!) Se ''ARENDS'' '''«GEJSTLIGHEDEN I SLESVIG OG HOLSTEN III»''' (Kbh. 1932)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909511.pdf </ref>, '''s. 56''' (og '''s. 7!''') under '''[[«ARNS (AHRENS) og TREJA (TREYA) HERREDER / HADDEBY»]]''' Og se ''ARENDS I-II''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/907980.pdf </ref>. Og '''[[C)]]''' Marie Elisabeth Niemann (omkr. 1639 Slesvig-), som ble gift ''1. gang'' i 1665 med Jürgen '''Volquardtsen''' (1637-71), '''''hoffprest i Husum''''', og ''2. gang'' den 4. nov. 1673 i Åbenrå med Truels (Troels, Trogillius) '''Jørgensen Arnkiel''' (april 1639 [døpt 28. apr.] Toldsted, Hjordkær sogn, Åbenrå amt-7. sept. 1712 Åbenrå)<ref> https://ahrenkiels.dk/toldsted/per00069.htm </ref>, magister, prest og prost i Åbenrå'''!''' ''I 1692 forpaktet han Grøngård i Burkal sogn og i 96 kjøpte han gården for den høye sum av 6000 riksdaler, og i to perioder var han prest ved kirken der:'' 1672-84 og 89-1713: se dog de presise opplysninger på ''WIBERG-net'' «Aabenraa (St. Nikolai Kirke), Ris Herred, Aabenraa Ant, Slesvig (Haderslev)»<ref> https://wiberg-net.dk/1473-Aabenraa.htm </ref>'''!''' ''Sønnen'' Friederich '''Arnkiel''' (1683-1728) ''var advokat og ble i 1723 borgermester (til sin død) i Åbenrå''. Og ''datteren'' Ida '''Arnkiel''' (før 1681-etter 1736) ble gift den 23. feb. 1702 med Christian Gottlieb '''Koch''' (1671 Magdeburg-1736 Åbenrå), ''adjunkt, dr. theol., som etterfulgte sin svigerfar som prost i Åbenrå og Løgumkloster''. (Fortsettes.) Se ''DANBBS.DK/Steen Thomsen'' '''[[«Hjerndrup»]]'''<ref> http://danbbs.dk/~stst/hjerndrp/index.htm </ref>'''!''' Og Jørgens CHRISTOPHERSEN ARNKIEL  (omkr. 1598-25. feb. 1674) hadde vært gift med Woldborg '''Truelsdatter''' '''[[av (frigården) Hjerndrupgård!]]'''<ref> https://f.weikop.com/getperson.php?personID=I4802&tree=weikop </ref> (Fortsettes!) Se ''Steen Thomsen:'' '''«Anetavle Hjerndrup»'''<ref> http://danbbs.dk/~stst/hjerndrp/anetavle.txt </ref>'''!''' (Fortsettes.) Jfr. Ingeborg '''Nisdatter Petersen''' (1664-'''[[Hjerndrup]]''' 29. april 1749), ''datter'' av ''tingskriver i Haderslev herred'' Nis PETERSEN MANN og ''hustru'' Thale '''NN''', som ble gift ''1. gang'' den 15. nov. 1692 med '''GRIFFENFELDS ''SLEKTNING''''' Wilhelm Heinrich '''[[Schumacher]]''' (1669 Haderslev-Stepping 1724), ''sogneprest i Stepping og Frørup 1692''<ref> https://wiberg-net.dk/1460-Stepping.htm </ref>, ''prost over Tyrstrups herreds prosti 1696'' (hvis ''sønn, herredsfogden'' Gottfried '''Schumacher''', ble gift i 1727 med Cathrine Magdalene '''[[Scheels]]''' ''datter'', Frederikke Christiane '''Rosbach!'''), og ''2. gang'' i 1687 med ''sogneprest samme sted'' Claus '''[[Lorenzen]]''' (1636-91): se ''duellartikkelen'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' under '''[[Hansen:1978]]''', det '''1. NB[[!!]]''' Denne Claus LORENZEN hadde ''1. gang'' vært gift med Anna '''Clausdatter Caspergaard''' av Vonsbæk, ''enke'' etter Laurits '''[[Brodersen Riisbrich]]''', som 1640 hadde etterfulgt Laurits (Laurentius) '''Foss ([[Voss]])''' fra Haderslev (oppført som ''stamfar'' i '''[[«Laurits Foss’s Descendenter»]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909490.pdf </ref>, altså som '''''far''''' til '''[[David Lauritsen Foss (Laurentii Fossius v. Vulpius) født 1604 i Haderslev]]''' - og se atter ''WIBERG-net'' '''«Stepping og Frørup»'''<ref> https://wiberg-net.dk/1460-Stepping.htm </ref> (under ''prest'''''[[# 3]]''')'''!''' (''Søsteren'' Catharina '''Clausdatter Caspergaard''' ble gift med sin ''fars etterfølger i Vonsbek, presten'' Christopher '''[[Schrøder]]''': se ''KLARSKOV.ORG'' '''«Humble/Elisabeth Schrøder»'''<ref> http://www.klarskov.org/humble/elisabeth-m-schroeder.htm </ref>: se dessuten ''WIBERG-net'' '''«Vonsbek»'''<ref> https://wiberg-net.dk/1469-Vonsbek.htm </ref>'''[[!!]]''') Og han var en ''sønn'' av Christen '''Jensen Lorentzen eller Lauritsen''' fra Sønderborg, ''1639 sogneprest i Høiby, Odense herred, som hadde nappet hertug Friederich i skjegget og gitt ham en ørefik (da han var prest i Svenstrup, og av denne grunn var blitt avsatt dér den 24. mai 1737)'', og ''1. hustru'' Karen '''Jacobsdatter''' av nettopp Svenstrup. ''Faren'' hadde '''''2. gang''''' blitt gift i 1633 med Anna Sabine '''Nicolaisdatter''' av Igen, '''[[hvis bror, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), var utenlands 1642-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorf(f)]] ''til Tidselholt''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31211&tree=2 </ref>''': se ''WIBERG-net'' '''«Igen»'''<ref> https://wiberg-net.dk/558-59-Igen.htm#NicolausBrandt </ref> under ''prestene'' # '''5 og 6!''' (''Holbek'' nevner - mere eller mindre «opplysende» - WALKENDORFFS ''studietur, men intet om '''reisefellen'''''.) (Fortsettes!)


* °°°'''Bruun''', Chr.: '''«Gunde Rosenkrantz – et bidrag til Danmarks historie under Frederik den tredje»''' (G.E.C. Gad 1885)<ref> https://ia600303.us.archive.org/18/items/gunderosenkrantz00bruu/gunderosenkrantz00bruu.pdf </ref>. Se ''dansk Wikipedia'' '''«Gunde Rosenkrantz»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gunde_Rosenkrantz </ref>'''!''' Se også ''dansk Wikipedia'' '''«Christian Bruun»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Bruun </ref>.


* °°°'''Christensen''', William: '''«Dronning Christines Hofholdningsregnskaber. Udgivne for Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog»''' (Kbh. 1904). Se ''lenke'' til denne bok nederst på denne ''generøse nettside'' ''RØNLEV'' '''«Kildeskrifter»'''<ref> https://www.ronlev.dk/kildeskrifter/312-middelalderen/3560-dronning-christines-hofholdningsregnskaber-af-william-christensen-1904.html </ref>! Se også HOLBEK<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9563&tree=2 </ref>'''!''' Se dessuten tysk Wikipedia '''«Christina von Sachsen» (1461-1521)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christina_von_Sachsen_(1461–1521) </ref>'''!''' - Under '''«Navneregister»''' står oppført på '''s. 424''' «Citze (Tzitze, Zitzæ), min Frues Pige, 109, 135,137f. — Skeels i København 201.» Dessuten nevnes - ''uten ('''!''')'' å være oppført i «Navneregister» - på '''s. 166''', 173: Mattis '''Skeyll''' tiil Hamborgh ('''!''') og på samme side (173) Jep '''Wulff'''; på s. 172 Hermann '''Wickmann'''; på s.180: Hans '''Hartmandh'''; s. 178, 182: Claus '''Wulff''' van Kiiell; og på s 185 Henrick '''Blommæ!''' '''S. III:''' Nu afdøde Rigsarkivar Bricka har som Danske Selskabs Sekretær læst en Korrektur på Udgavens første 10 Ark, og jeg er han megen Tak skyldig for den Hjælp, han herved har ydet. Efter at Rigsarkivar Bricka har fratrådt Sekretærstillingen, har hans Eftermand i denne, Arkivar Thiset, læst en Korrektur på Resten af Værket; også ham skylder jeg megen Tak, ganske særlig for hans Bistand ved Bestemmelsen at de forekommende adelige Personers Slægtnavne. / København, i December 1903. / William Christensen.» '''S. 201:''' Slutten av mars 1506: «Item Citze Skeelss i Købnehaffn effther thet reghenskaffs lydellsæ oc myn frwess beffalling gaff jeg hennæ presente domino Nicolao Erici 20 mc. 9 ß 2 alb.» (Se ''norsk Wikipedia'' '''«Norsk skilling»'''<ref> https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Norsk_skilling </ref>.) (Fortsettes.)


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog:''''' [[1887]] finnes dessverre ikke på ''SLÆGTSBIBLIOTEK qua PDF''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/samlinger/danmarks-adels-aarbog </ref>, men dog heldigvis på ''RUNEBERG''<ref> https://runeberg.org/adelaarbog/1887/0016.html </ref>, og her finnes ''stamtavlene'' nevnt på '''s. X:''' «Af Stamtavler over tildels uddøde ældre danske Ætter bringer Aarbogen i Aar fire: [[B e n k e s t o k, B i e l k e, B i l d t • og • B j ø r n.»]] Og ''neste avsnitt'' på ''samme side:'' «Nærværende Bind bringer dog foruden disse fire ogsaa Slægtregistre over følgende fire endnu blomstrende Slægter: [[H a x t h a u s e n, H u i t f e l d t, O x h o l m • og • R o s e n ø r n»]]'''!'''


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog:''''' [[1904]], Del II, '''[[«Urne»]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/927167.pdf </ref>, '''s. 463-495!''' På '''s. 488''' opplyses det om ''Hr.'' Sigvard '''Urne''' ''til Raarups datter'' av ''1. ekteskap'' med Helvig '''Hansdatter Lindenov''', Magdalene Sibylle URNE, men på en ''SVÆRT OVERRASKENDE mangelfull måte'' om hennes ''ektemann'', ''oberst'' '''v. Dewitz''', nemlig ''ikke'' at denne også ble '''''kommandant på Kronborg'''''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kronborg </ref> ('''!''') og døde i '''1680''', etterlatende sin '''''2. hustru''''' som ''enke:'' [[«c) M a g d a l e n e • S i b y l l e, g. mell. 9 Okt. 1660 og 4 Mai 1661 (209) m. oberst Ulrik von Dewitz.»]] Henvisning 209 (på s. 537): «F. T. [= Fynske Tegnelser: se s. 527] VII. 235, N. Rr. XII. 449, Rk. Resol. Prot. I.a 109.» Men se nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''' om '''[[MØNTERGAARDEN i Odense]]''' og [[«to udskaarne Tavler … der nu sidder paa Møntergaardens]]<ref> https://denstoredanske.lex.dk/M%C3%B8nterg%C3%A5rden </ref> [[Karnap]] osv. ('''[[!!]]'''), altså disse offentlig tilgjengelige - og alment kjente! - beviser på ''kommandanten på Kronborg, oberst'' Ulrik '''v. Dewitz''' og dennes '''[[2. hustru Birgitte Elisabeth v. HAHNS eksistens]]''' , ''sistnevnte visstnok ukjent'' (?) av ''DAA'', skjønt hun var en '''''søster''''' av ''overjegermester'' Vincents Joachim '''v. Hahn'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn </ref>'''!''' Skulle man tro noe slikt var ''mulig'' i året 1904? Og ''like UVITENDE'' er ''adelsgenealogen Finn Holbek'' - og sannelig ''lenge ETTER Larsens artikkel'' om '''Møntergaarden''' av '''[[1942:]]''' [[Man kan spørre igjen: er dette en]] '''[[troverdig uvitenhet?]]''' At ''DAA'' aldri - heller ikke etter 1942 - har funnet det «riktig» å komme med en viss avklarende korreksjon til ''Urne-stamtavlens mangelfulle genealogi''  av 1904 på nevnte side, sier jo sitt. Om en ''årboks REDAKSJON'', '''[[som i likhet med en gruppe lyssky frimurere]] ønsker å holde fast på - for seg selv - slike hemmeligheter i det skjulte!''' På tross av all den SKADE for den historiske forskning og FORSTÅELSE dette måtte medføre.


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog:''''' [[1937]], Del II, '''[[Rumohr]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/911060.pdf </ref>, s. 98-159. I denne årbok finnes også ''stamtavlene'' ([[s. IX:]]) '''«v. Benzon (samtlige Linier), Gyldenløve (med Descendentslægter), Hambro, v. Jessen, … og Svanenskiold»!''' - '''[[BEMERK SÆRLIG S. 122-124:]]''' ('''s. 123''' = ''nettside'' 684 «av 788») «Tredje Slægtled. / ''' Henrik Rumohrs Børn med Ida Brockdorff:» [[14 barn, hvorav 11 ble gift!]]''' - Jobsta Henrica '''[[von Neuhoff]]''' (22. okt. 1588-21. sept. 1655)<ref>[https://books.google.no/books?id=NKLauY1ac0AC&pg=PA272&lpg=PA272&dq=jobsta+henrica+von+neuhoff+(1588-&source=bl&ots=Zw84MdCHvW&sig=ACfU3U2xxHc4r4IWFpOV1jnekDUEvDCSaw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj8lq-B09aHAxVdFBAIHVHKE2oQ6AF6BAgREAI#v=onepage&q=jobsta%20henrica%20von%20neuhoff%20(1588-&f=false https://books.google.no/books] </ref>, ble gift med Falck Arend '''von Haxthausen''' (1567-1627), hvis ''datter'', Sophia Elisabeth '''v. Haxthausen''' (1650-1670), ble gift den 18. okt. 1669 i Dresden med det ''4. barnet'' (se s. 124), '''[[Cay von Rumohr]]''' (1635-22. juni 1714 i Lichtenberg) ''til Roest og Hohenlieth, Hanerau, Satrupholm, Veddel, Grevenhof og Erbe i Pinneberg «(købt 1707 for 110,000 Rdl.)», og Oppurg, Petersdorf og Lebusa i Sachsen'', [[«1662 i Padua, 1666 Kammerherre hos Prinsesse Anna Sophie, Kurprinsesse af Sachsen]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_von_Dänemark </ref> [[, 1667 Hofmester hos samme, endnu 1681 Kammerherre og Hofmester hos Kurfyrstinden af Sachsen, 1691 Envoyé i Dresden»]] etc., en '''''eldre bror''''' av bl.a. ''barn nr.'' [[11)]] Ida Hedevig '''[[Rumohr]]''' (1648-13. sept. 1681), som ble gift den 14. april 1674 med '''''overjegermester, geheimeråd, blå ridder''''' Vincents Joachim '''[[v. Hahn]]''' '''''til Hinrichshagen og Hjortespring''''' (22. des. 1632-25. jan. 1680 i Kbh.): se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''', både ''hovedtekst'' og '''NB’er[[!!]]''' - særlig det '''[[6. NB!]]''' Cai RUMOHR ble så gift ''2. gang'' omkr. 1671 med Margrethe Maria '''[[von Schwartzen født von Haase]]''' (+ omkr. 2. des. 1684), ''hoffmesterinne hos prinsessene 1657-71, og 1671 fulgte hun'' [[«Kurprinsesse Wilhelmine Ernestine til Heidelberg»]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelmine_Ernestine_von_D%C3%A4nemark </ref>. - Og denne Jobsta Henrica v. NEUENHOFF (22. okt. 1588-21. sept. 1655 «zu Hoff») «zu Martentin a.d.H. Grassel» var en ''datter'' av Jobst v. NEUHOF og Henrika '''[[von Neheim]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Henrika-von-Neuhof/6000000185365340944 </ref>, som var en datter av Johann v. NEHEIM og Henrika '''v. Dungelen [[«gen. Düscher zu Rüdinghausen und «Senrica» v. Düngel I Tochter»]]''' (skjønt m.h.t. ''rød skrift:'' her gjelder et '''?''' - da nemlig referansen fører til en «gammel», ''delvis dårlig/utydelig skanning'' under # eller ''side'' (?) '''30'''<ref> https://archive.org/stream/bub_gb_REIVAAAAQAAJ/bub_gb_REIVAAAAQAAJ_djvu.txt </ref>. ''Egentlig'' er det nok på aktuelle utydelige sted snakk om en '''[[H e n r i c a]]''' (og slett ikke «Senrica») '''v. Düngelen''' : se denne ''GENi-nettside'' «Henrica von Neheim»<ref> https://www.geni.com/people/Henrika-von-Neheim/6000000185366925885 </ref> '''[[født von Dungelen]]''' ved ''Francesco Maria Cicogna Mozzoni'' av «3. juni 2022» (besøkt den 10. des. 2024)'''!''' Og se uansett ''tysk Wikipedia'' '''«Düngelen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/D%C3%BCngelen </ref>'''!''' Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''', det '''[[6. NB!]]'''


''DAA'':1937'''•••#NB 1:''' Ovennevnte Falck Arend v. HAXTHAUSEN (1567-1627) (~ Jobsta Henrica '''[[v. Neuhoff]]''' [1588-1655]) var en ''sønn'' av Anton (Tønnies) Wolf '''v. Haxthausen''' ''til Haxthausen, Borchen, Dedinghausen og Tienhausen, '''arvelig hoffmester i Paderborn''', arvelig marskalk i Nienheerse, '''som 1575 oppførte slottet Tienhausen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Thienhausen </ref> i 4 etager og var overamtmann i Homburg og drost i Schier'', og Anna Maria '''[[von Oeynhausen]]''', ''datter'' av ''lippesk landdrost'' Rabe Anton v. OEYENHAUSEN<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oeynhausen_(Adelsgeschlecht) </ref> ''til Gräfenburg'' (= ''Falk Arnd'' '''von Oeyenhausen'''[1533-1603 Falkenhagen]<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I534118&tree=1 </ref>'''[[?!?]]''') og Magdalene '''von Kerssenbrock''' og altså en ''BROR'' av Heinrich '''v. Haxthausen''' ''til Tienhausen'' (+ 1656), '''[[fra hvem den grevelige linje i Danmark utgikk]]''', og av Rabe Arent '''v. Haxthausen''', '''[[fra hvem den adelige linje av Tienhausen utgikk]]'''<ref> https://runeberg.org/adelaarbog/1887/0217.html </ref>'''[[!!]]'''


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog:''''' [[1963]], Del II, '''[[«Bülow»]]''', s. 33f: '''«Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring»''' ('''3''' av totalt 7 barn; det 3. barnet følger i NB 2): '''°°° 1)''' LOUISE v. BÜLOW (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph '''v. Bülow''' ''til Ballegård på Mors'' (+ 1756 på Ballegård), ''1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant'' (~ 2° 1745 Christina Sophia '''v. Bernstorff'''), hvis sønn av I, Ch. Fr. '''v. Bülow''' ''til Laage og Anderupgård'' (1734-1804), ''1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens'', gift i 1768 med Barbara '''Wittrup Høeg''' (1736-1807), datter av ''major'' Tyge HØEG og Ide Sophie '''Giedde''' samt ''enke'' etter ''rittmester'' Frantz '''THESTRUP''' (1733-67), hvis ''søster'' Else '''Thestrup ~''' '''[[Christian Magnus de Falsen d.e.]]''' og hvis ''grandonkel'' Rasmus '''Olufsen Thestrup''' (1645-85) (mor: Kirstine '''Mathiasdatter Moth''') ~ 1674 Sille '''Brodersdatter Risbrich''' (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud '''Hansen Krag''' [1649 Mesinge-1707], ''enkemann'' etter [~ 1680] Catharina Magdalene '''Scheel''' (ca. 1657-168X), datter av Hans SCHEEL og Else '''Hartmann''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''). '''°°° 2)''' ANNA CATHRINE v. BÜLOW (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian '''v. Klingenberg''' ''til Lund, Blidstrup og Glomstrup'' (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred '''v. Samitz''' (+ 1762), sønn av ''oberst av rytteriet'' Bernhard v. SAMITZ.


''DAA'':1963'''•••#NB 1:''' Fr. Ch. v. KLINGENBERGS ''foreldre'' var den etatsråd Povl '''v. Klingenberg''' ''til Højris slott'' (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), ''som Andreas Rudin '''v. SANDBERG''' vokste opp hos'', og dennes ''1. hustru'' Edel Elis. '''Henriksdatter Bielke''' (1664-1708) (mor: Edel '''Ulfeldt''')<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14719&tree=2 </ref>'''!''' Og ''etatsrådens 2. hustru'', som må ha vært '''Sandbergs''' ''pleiemor eller lignende'', var Ulrica Augusta '''v. SPECKHAHN''' ''til Højriis slott og Dueholm kloster'' (1677-1758), datter av Frantz Eberhard '''v. Speckhan''' og ''2. hustru'' Elis. '''v. Raben''', ''som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie'' ('''~ [[Frederik III]]'''). '''Speckhahns''' ''1. hustru'', Birgitte '''Efvertsdatter Deichmann''' (1605 Malmø-68), var ''enke'' etter ''rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45'', Reinholt '''Hansen''' (1581-1646), hvis ''1. hustru'', Kirsten '''Mads- eller Mathiesdatter''' (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.) - datter av Mathias '''Hansen''' og Marine '''Jørgensdatter MOTH''' - i et utenomekteskapelig forhold til '''[[Christian IV]]''' ble ''mor'' til Christian Ulrik '''[[Gyldenløve]]''' (1611-1640)'''!''' En ''helsøster'' Fr. Ch. v. KLINGENBERG, Fridericke '''Poulsdatter Klingenberg ''til Tersløsegaard''''' ved Holbæk (1699 Ljørslev—1755)<ref> https://www.geni.com/people/Fridericke-Klingenberg-til-Tersløsegaard-ved-Holbæk/6000000017273716728 </ref>, ble gift den 3. juli 1720 med Alexander Tielemann (Tillmann) '''v. Heespen''' (1673 [1677?]-1738) i dennes ''2. ekteskap'', sønn av Wilhelm v. HEESPEN og Anna Margaretha '''v. Velstein''' og gift ''1. gang'' med Catharina Elisabeth '''Gensch''' (før 1695-1717), datter av Christian GENSCH (og Catha. Elisabeth '''Feuerbaum'''), '''''bror''''' av Christoffer '''Gensch v. Breitenau''' (Naumburg 1638-Lübeck 1732), ''som var kansler i grevskapene Oldenburg og Delmenhorst før han ble adlet i Danmark i 1681 av kong [[Christian V]], sønn'' av ''kursachsisk «Landrichter» i Zeitz'' Christoph '''Gensch''' (+ 1648) og Maria '''Fuchs''' (+ 1656) (som var en ''datter'' av '''[[?]]'''): se ''DBL'' '''«Christoph Gensch v. Breitenau»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoph_Gensch_v._Breitenau </ref>'''!''' Når det i denne ''DBL-artikkelen'' nevnes, at den ''brandenburgske representant'' på ''kongressen i Altona'', Paul '''Fuchs''' '''('''se ''tysk Wikipedia'' '''«Paul von Fuchs»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_von_Fuchs </ref>'''!''' Paul Freiherr '''von Fuchs''' [15. des. 1640 '''Stettin'''-7. aug. 1704 på godset Malchow ved Berlin] var en sønn av Samuel FUCHS [1597-1644], ''«Pastor an der Stettiner Nikolaikirche» av kjøpmanns- og apotekerslekt fra Stettin'', og Anna '''Friedeborn''' [1608-78], datter av ''borgermester i Stettin'' Paul FRIEDEBORN''')''', er det - ikke minst i lys av datidens ''familiære samhold'' - en viss sannsynlighet for, at den ''brandenburgske emedsmann'', som anbefalte å gjøre Christopher '''Gensch v. Breitenau''' til ''brandenburgsk geheimeråd'' (noe kurfyrsten stilte seg velvillig til), var en ''slektning'' av v. BREITENAUS ''mor'', Maria '''Fuchs!''' Som isåfall var av ''slekten Fuchs fra Stettin'''!''''' - Og/eller se denne ''svenske artikkel:''<ref> https://iaekm.org/wiki/Paul_von_Fuchs </ref>. Se også ''friherrens '''biografi''''' av ''F. v. Salpius:'' '''«Paul von Fuchs, ein brandenburgisch-preußischer Staatsmann vor zweihundert Jahren • Biografischer Essay»''' (Leipzig 1877) - også om hans ''2. hustru og nære slektning'' født FRIEDEBORN på '''s. 16'''<ref> https://ia802703.us.archive.org/5/items/paulvonfuchsein00salpgoog/paulvonfuchsein00salpgoog.pdf </ref>. - '''S. 3:''' «Als während des dreißigjährigen Krieges Friedrich Wilhelm durch seines Vaters Georg Wilhelm Tod zum Kurhut gelangte (1. Dezember 1640), sich seiner von Gährung erfüllten Stammlande zu bemeistern suchte und sich von den Schweden — die das 1657 an Brandenburg gefallene Herzogthum Pommern befeßt hielten — bedroht sah, wurde Fuchs zu Stettin als Sohn des dortigen ersten Predigers und Superintendenten geboren (15. Dezember 1640): wie wenn dem Kurfürsten für die späteren Jahre ein Helfer hätte erwachsen sollen.» '''S. 4:''' «Sein Großvater von mütterlicher Seite, Paul Friedeborn, hatte sich als Bürgermeister von Stettin durch eine Geschichte der Stadt einen Namen gemacht, diese auf einem Hansetage zu Lübeck, sowie als Mitglied einer Gesandtschaft an den König von Dänemark in ihren auswärtigen Beziehungen vertreten und den Titel eines schwedischen Raths, eines pommerschen Hof- und Landesraths erhalten. Sein Oheim Jacob Friedeborn wurde im Haag Secretair der Gemahlin des Kurfürsten und später brandenburgischer geheimer Staatssecretair (1646, 1650). Sein jüngerer Ohm war höherer Gerichtsbeamter in schwedisch-deutschen Landen.» '''S. 16:''' «Er heirathete in zweiter Ehe die Tochter seines Ohms, des Geheimsecretair Friedeborn.» (Paul friherre v. FUCHS’ ''mor'', Anna '''Friedeborn''', var en ''søster'' av Jacob '''Friedeborn''' [1607 Stettin-76], ''kurfyrstelig brandenburgsk geheimesekretær:'' se ''tysk Wikipedia'' '''«Jakob Friedeborn»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Friedeborn </ref>.) Se endelig ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd118703404.html?language=en </ref>'''!''' Vel: Christoph GENSCH v. BREITENAU ble ''1. gang'' gift i 1668 på Østerholm, Als, med Agnese '''v. Rohr''' (1626-Plön 1680), ''kammerfrøken, datter'' av ''hertugelig sachen-lauenburgsk jegermester'' Helmuth v. ROHR og Elisabeth '''v. Gaudelitz''', og ~ ''2. gang'' i Plön (på slottet) i 1681 med ''hoffrøken'' Anna Sibylle '''v. Brandenstein''' (1647-Kbh. 1701), datter av Haubold v. BRANDENSTEIN-Bernburg og Sabine Magdalena '''v. Sack!''' og altså en ''søster'' av Christian Friedrich '''v. Brandenstein''' (27. jan. 1646 Wernburg-før sept. 1713)<ref> https://www.geni.com/people/Christian-Friedrich-von-Brandenstein/6000000041716196876 </ref>, som ble gift med Anna Sidonie '''v. Cornberg''' (+ 1725): jfr. NB 3 - og se ''tysk Wikipedia'' '''«Cornberg (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cornberg_(Adelsgeschlecht)  </ref>'''!''' - Men se først og fremst denne ''HEDEMANN-artikkel'' under '''«Hedemann-Heespen»''' (hvor ''flere lenker'' etc.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hedemann_(Adelsgeschlecht)  </ref> '''!''' Se også '''«WorldHistory»'''<ref> https://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=16069&sid= </ref>.


''DAA'':1963'''•••#NB 2:''' Her ovenfor i ''stamtavlen'', ganske tidlig i denne, under '''«Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636)»''' (og dér finnes ''denne lenke'' til ''Lauridsens artikkel'' '''«Fra ‘spekulation’ til konkurs»'''<ref> https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/download/37877/40387 </ref>) og under ''dennes datter'', av ''2. ekteskap'' med Anne '''Mogensdatter Gyldenstierne''', '''«Helvig Ulriksdatter Sandberg (1616-1700)»''', siteres det fra ''Johan T. Lauridsens interessante artikkel'', hvorfra også kan siteres hér, s. 28f: «I april 1688 søgte han [''den eldre'' Poul Klingenberg] om tilladelse til at sælge Hanerau, hvilket ikke førte til noget. I stedet så han sig nødsaget til at skrive kladden til en konkursbegæring 21. september 1689, umiddelbart før han i de første dage af oktober i Kiel inskibede sig med gods og planter for at sejle til sønnen på Højris på Mors. Da han satte foden på sønnens jord, var [s. 29:] han reelt personlig konkurs. Officielt var det fra begyndelsen af 1690, Kronen overtog Hanerau.» Og fra ''teksten til et foto'' av '''Højris gods''' på s. 28: ''«Højris gods på Mors var i familien Klingenbergs eje fra 1670 [altså fra '''1670'''] til 1755, da Poul Klingenberg d.y.s enke Ulrikke Augusta von Speckhan solgte godset til konferanseråd, amtmand Frederik Hauch<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Hauch_(1715-1789) </ref>.»'' '''°°° 3)''' FRIEDRICH LORENZ v. BÜLOW ''til ESPE og BONDERUP'' (1708 på Møen-1748) (se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9778&tree=2 </ref>, ''page hos [[Frederik IV]] 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746''. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise '''v. Haxthausen''' (1705-38), datter av ''stallmester (!)'' Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie '''Raben'''; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine '''von Brügmann''' (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN ''til Ulriksholm og Østergård'' og ''2. hustru'' Dorothea Hedevig '''KRAG''': se både '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' og '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' (hun var altså den ''éneste helsøster'' av Catharine Christine '''Brügmann''' [1725-1800], som den 28. januar 1745 ble gift med Hans Jacob '''v. Scheel''' [1714-74], og som ''Finn Holbek'' har funnet det for godt å oppføre på sin ''nettside''  som ''mor'' til bare ''to sønner ['''!''']'': se [besøkt den 12. august 2022] HOLBEK<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8611&tree=2 </ref>'''!''' 2 barn: A) '''ULRIK''' August '''v. Bülow''' (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise '''v. Bülow''' (1742-98 Middelfart), ugift. ''3. gang'' ble Friedrich Lorenz v. BÜLOW ''til Espe og Bonderup'' gift ''1. gang'' i 1744 med Margrethe '''Kaas (Sparre)''' (1720-77 Haraldskær), datter av ''oberst'' Rudbeck KAAS ''til Nedergaard'' og Sophie Charlotte '''Brockdorff'''; og gift ''2. gang'' i 1769 med ''major'' Ove Bernhardt '''v. Lüttichau''' ''til Haraldskær'' (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian '''v. Bülow''' ''til Mariagerkloster osv.'' (1744 Espe-1819 Skive), ''1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren»''. Gift ''1. gang'' i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe '''Claudius''' (1752 Løgumkloster-ca. 1774), datter av ''amtsforv''. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta '''Reimarus''') og Christina Margretha '''BACHMANN''' (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis ''fetter'', Hans '''Bachmann''' (1710-60), ble gift i 1740 med Elene Marie '''Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt''' (1712-75): se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''; gift ''2. gang'' i 1774 med Eva Louise '''Lüttichau''' (1746-79), datter av ''gen.maj.'' Wolff Caspar LÜTTICHAU ''til Lerkenfeld'' og Lucia Magdalena '''Ocksen'''; og gift ''3. gang'' i 1790 med Henriette Marie '''Cold''' (1766-1843), datter av ''herredsfogd'' Peder COLD og Else Marie '''Bruun!''' Se mere om denne ''genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Lüttichau:2013!'''


''DAA'':1963'''•••#NB 3:''' Charlotte Amalie RABEN (1688 Kbh.-etter 1731) var en datter av Johan(n) Otto '''Raben''' ''til Stück og Vinderslevgård'' og ''1. hustru'' Dorothea '''v. Reichau''', hvis ''mor'' '''født v. CORNBERG''' ''nedstammet fra landgrevene av Hessen'': jfr. NB 1 avslutningsvis (hvor ''lenke'')'''!''' RABENS ''2. hustru'', Emerentia '''v. Levetzau''', ble ''farmor'' til Sophie Hedevig '''Raben''', som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve '''Moltke''' (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke '''v. Brügmann''' [eller '''v. Brüggemann''', som er den «moderne» skriveformen av navnet i ''Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle'' «Moltke»): se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' og '''[[Moltke]]'''. M.h.t. ''amtmann'' '''Raben''' og Emerentia '''v. Levetzaus'''  interesse i '''Assistenshuset i Kbh.''': se artikkelen om '''[[Hans Mortensen Wesling]]''' og hans familie - men da denne er blitt sterkt forkortet, '''[[se den opprinnelige (samt noe reviderte) versjon av samme artikkel i «Maktens Genealogi»]]'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' (Gå evt. inn i '''''historikken''''' og velg ut den ''siste versjonen ved Axel Scheel i'' forkant av den omfattende tekstfjerningen.)


''DAA'':1963'''•••#NB 4:''' I selve ''stamtavlen'' ovenfor under omtalen dér av Andreas Rudin '''v. Sandberg''' er nevnt, at han tjente 8 år som underoffiser i oberstløytnant Bülows komp. av nørrejyske nasjonale infanteriregiment, som vanskelig kan ha vært noen andre, enn Henning Friedrich '''v. Bülow''' (ca. 1701-54 Holstebro), som 1745 ble kaptein og ''samme år kompanisjef'' i nettopp «nørrejydske nationale inf.reg.», ''og som etter farens død hadde blitt anbragt hos familien i Danmark''. Han var en ''sønn'' av '''''prest ved St. Petri kirke i Rostock''''', Carl August '''v. Bülow''' (1668-1701)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81944&tree=2 </ref> (og Clara Eva '''v. Warnstedt'''), hvis '''''bror''''', Friedrich '''v. Bülow av WEDENDORF''' (1676 Schleswig-1720) (se s. «2 av 86» og s. «19 av 86» i ''GENEAGRAPHIE'' '''«Stammtafeln Bülow»'''<ref> https://geneagraphie.com/pedigrees/Stammtafeln%20Buelow.pdf </ref>'''!''') i ekteskap (~ ca. 1702) med Anna Salome '''[[v. Vestring]]''' (1678-1720) ble ''far til ovennevnte'' Anna Cathrine '''v. Bülow ~''' 1744 Frederik Christian '''[[v. Klingenberg]]''' og Friedrich Lorenz '''v. Bülow ''til Espe og Bonderup'' ~ 2°''' Margrethe Vilhelmine (Wilhelmine) '''v. Brügmann!''' Dessuten er det interessant, at Edel Elis. Henriksdatter BIELKES ''eldste barn, datteren'' Margrethe '''v. Klingenberg''' (ca. 1684-1723 Odense), ble gift i 1706 med Erik '''Mule (Mule av Odense)''' (1669 Odense-1751), hvis ''søster'', Anna '''Mogensdatter Mule''' (1671 Odense-1754), ble gift i 1688 med Thomas Broderus '''Jacobsen Bircherod''' (1661 Odense-1731)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36382&tree=2 </ref>, ''professor ved Odense gymnasium etc.'' ('''[[mor: Sille Thomasdatter Riisbricht]]''')'''!''' Og Erik og Anna MULES foreldre var Mogens '''Mule''' (1610 Odense-80 sst.) (mor: Barbara '''Rosenvinge!''') og (~ 1653) Margrethe '''Eriksdatter''' (1634-93) (~ 2° Elias '''Eskesen Naur''' [1650-1728], ''prof. ved Odense gym.''), en datter av Erik JØRGENSEN HVILKENS (1586 Angel-1659 Odense), ''rådmann i Odense'', og Anne '''[[Bertelsdatter Wichmand]]''' (1613 Odense-etter 42)<ref> https://www.geni.com/people/Anne-J%C3%B8rgensen/4612428634550037064 </ref>, som også hadde ''datteren'' Karen '''Eriksdatter''' (+ 1719), som ble gift med Jens '''Pedersen Rosenkilde''' (1630-96), ''sogneprest i Vester Aaby'''''!''' Anne '''Bertelsdatters''' ''bror'', Bertel '''Wichmann''', var ''sogneprest til Særslev:''se ''WIBERG-net'' '''«Særslev»'''<ref> https://wiberg-net.dk/1133-Saerslev.htm </ref>'''!''' Og Bertel WICHMANNS ''hustru'', Karen '''Jørgensdatter Leth''' (1580 Odense-1679 sst.), var ''enke'' etter Niels '''Jacobsen Let''' (1589 Odense-1607 sst.) (mor: Marine '''Jørgensdatter Mand'''), hvis ''datter'', Maren '''Let(h) (Nielsdatter)''' (april 1604-des. 1682 Odense) (~ 2° Niels '''Pedersen Brunow [Brun]''' [1623 Nykøbing F.-1670 Odense], ''1642 rektor i Nyk.F., 1643 prest ved Vor Frue, Odense'', ble ''1. gang'' gift med Ludvig '''Mikkelsen Tisdorph''' (1595 Roager, Esbjerg-1643 Odense), ''1625 prest i Alsted ved Sorø, 1632 prest i Vor Frue, Odense'', hvis datter, Maren '''Ludvigsdatter Tisdorph''' (1632 Odense-1712 sst.)<ref> https://www.geni.com/people/Maren-Tisdorph/6000000013471540411 </ref> ('''!'''), ble ''1. gang'' gift med Henrik '''Hansen''' (1522 Odense-58 Skamby) i dennes ''2. ekteskap'' (se nærmere nedenfor), ''1648 prest i Skamby, sønn'' av Hans '''Mikkelsen''' (se ''DBL'' '''«Hans Mikkelsen - biskop»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Mikkelsen_-_biskop </ref>, ''biskop i Fyn'', og Cathrine '''Henriksdatter'''. Og denne Henrik HANSEN hadde allerede med Anne '''Jensdatter Mule''' (1628 Odense-54 Skamby), altså før han giftet seg med Maren '''Tisdorph''', blitt den ''biologiske far'' til Barbara '''Henriksdatter Mule''' (1654-1723), '''''fosterdatter''''' av Willum '''Jensen Mule''' og Anne '''Markusdattee Tune''' ('''!''') og gift med Albert '''[[Fochsen de With]]''' (1640 Horsens-1715 Kbh.), ''1671 rektor i Vordingborg, 1673 prest i Sværdborg, 1684 prest ved Trinitatis Kbh.'', hvis sønn, Johan Albrecht '''Albertsen With''' (1683 Sværdborg-1754 Viborg), ''stiftamtmann over Viborg stift og amtmann over Hald amt'', ble gift med Cathrina Ernestina '''v. Hausmann''' (1692 Cha.-1760 Nyborg) (mor: '''[[Karen Toller]]''' '''Nielsdatter!'''): se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!'''  Og Maren LUDVIGSDATTER TISDORPHS ''sønn'' med ''2. ektemann'', Laurits '''Henriksen Hjort(h)''' (1629-75), Henrik '''Lauritsen Hjort(h)''' (13. mai 1666 Skamby, Skam, Odense-1718 Rønne, Vester, Bornholm), ble gift med Anna Marie '''[[Scheel]]''' (1665 Bornholm-1640), datter av Marcus SCHEEL og Susanna '''v. Holten''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!''' Og '''''3. gang''''' hadde Maren TISDORPH giftet seg med Mathias '''Sass''' (ca. 1645-86), hvis ''mor'' var Anna '''[[Andersdatter Hoff]]''', hvis ''søster'', Karen '''Andersdatter Hoff''', var ''moren'' til Ida '''[[Syv]]''' (1666-1754), '''''1702-20 (!) Dorothea KRAGS husholderske på Gisselfeldt''':'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Larsen:1965]]''', selve '' hovedteksten før'' de 18 NB’er'''!''' Bemerk også i ''stamtavlen'' '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Anna Maria Scheel (1666-1749)»''', at Lauris '''Hjorth''' hadde vært gift '''''1. gang''''' med Maren '''Tisdorph''' (+ 1660), ''SØSTER'' av Karen '''Ludvigsdatter Tisdorph!''' Og at disse ''søstres mor'' var Maren (Marie) '''Nielsdatter (Let)''', hvis '''''faster''''', Inger '''Leth''' (1591 Odense-1616), ble gift i 1611 med Mads '''Jensen Medelfar''' (1579-1637)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Mads_Jensen_Medelfar </ref> (jfr. ''WIBE-genealogi'') ''samme sted'' under '''NB 1!'''


* °°°'''''Danmarks Adels Aarbog''''' 1930, ''stamtavlen'' '''[[«Rantzau»]]''', s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som ''begge duellerte i Mantua og døde dér'', er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst '''Scheel''' var i duell med i '''juli 1702''', var av den '''''breide’ske linje til Estvadgaard''': Kaptein'' H.W. '''Harbou''' er ikke i tvil i sin tolkning av ''militærhistoriker'' '''Rockstrohs''' ''opplysninger:'' I sin artikkel '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede»''' (finnes utlagt på nettet<ref>''H. W. Harbou:'' '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild»''': se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557</ref>), i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; ''dansk gen.ltn. av kavalleriet'', hvis ''mor'' var Lisbet '''ROSENKRANTZ''' ''til Bramslykke''] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre ['''[[!]]'''] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. ''Frands R.'' havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua ['''!'''] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). ''Frederik Chr R.'' blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - ''Sistnevnte bror'', Fr. Ch. RANTZAU, hvis ''mor'' altså var Helle '''Urne''', ''og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard'', ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard '''Rodsteen''' ''til Rodsteenseje'': se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36654&tree=2 </ref>. Og Helvig URNES ''datter'', Helvig Barbara '''v. Rantzau''' (1662 Bratskov-1715) (se ''GENi-nettsiden'' '''«Helvig Barbara Rantzau»'''<ref> https://www.geni.com/people/Helvig-Barbara-Rantzau/6000000001504376453 </ref>; og se dessuten her ovenfor i selve ''stamtavlen'' - ''nesten'' avslutningsvis - under Ulrich v. DEWITZ’ ''1. hustru'' '''[[«Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)»]]''', det '''[[2. NB]]'''), ble gift med ''oberst'' Rudolf (Rudolph) Günther '''v. Grabau (GRABOW)''' (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som ''2. gang'' ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard '''[[v. Rantzau]]''' (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik '''v. Rathlau''' ''til Rathlausdal'' [+ 1707]). Med '''[[Helvig Barbara RANTZAU]]''' ble oberst v. GRABOW ''far'' til Marsille (Marsilia) '''v. Grabow''', Christian Albert '''v. Massows''' ''hustru'', og til ''generalmajor og kommandant på Akershus'', Fran(t)z Christoph(er) '''v. Grabow''' (1696-1770), som sammen med oberst '''v. Giese''' den '''13. mai 1763''' '''[[sto fadder]]''' for '''[[Hans Jacob SCHEEL]]''' og C.C. '''[[v. BRÜGGEMANNS yngste sønn]]''' - sannsynligvis født på Akershus, men ikke på Frogner, som nylig var gått ut av familiens eie - Anthon Wilhelm '''Scheel!''' Se nærmere om disse personer i ''Axel Scheels spissartikkel'' '''[[«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]'''<ref> http://galleriluscus.axelscheel.net galleriluscus.axelscheel.net </ref>; se også ''artikkelen'' om ''duellanten'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' - og da også ''denne artikkels '''litteraturliste''''' under '''Scheel:1963''', hvor en interessant sammenheng med ''slektene MÅNESKIOLD (MÅNESKIÖLD) og TRANE avdekkes'''!''''' - Ulrich '''v. Dewitz''' synes å ha vært gift ''to ganger: 1. gang'' i 1660 (evt. 1661) med Magdalene Sibylle '''Urne''' - og ''2. gang'' med Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''' (+ 1692): se mere om ''begge disse ekteskapene'' her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Larsen:1942!'''  


* °°°'''Gantzer''', Professor Dr. (Paul) (utgiver): '''[[«Geschichte der Familie von Dewitz I. Band • Urkunden und Quellen bis zum Beginn den dreißigjährigen Krieges»]]''' (1912)<ref> https://ia800409.us.archive.org/22/items/kpbc.umk.pl.EOD_OPEN_054_02_263477/EOD_OPEN_054_02.pdf </ref>'''!''' Se utgiverens ''litteratur'' i ''POMERANICA'' '''«Paul Gantzer»'''<ref> https://pomeranica.pl/index.php?title=Paul_Gantzer&mobileaction=toggle_view_desktop </ref> 


* °°°'''Glahn''', Torben: '''[[«Soraner-biografier 1584-1737»]]''' (1978)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928069.pdf </ref>. Denne ''oppføring'' finnes også i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', men dér i forbindelse med ''Odense-biskop'' Hans '''Mikkelsen''' og ''NY, MULIG SCHEEL-genealogi'', '''men hér som en [[DEFINITIV FORKASTELSE]] av ''Finn Holbeks v. DEWITZ-genealogi''''', da nemlig under [[«I Adelige disciple og akademister 1623-1665»]] står oppført - på '''s. 70''' - # [[«458 DEWITZ, ULRIK v. Død 28.2.1689. Søn af Friederich v. D. til Cölpin (død 1636) og Dorothea v. Hahn.»]] [[- Gift 1. 1660 med MAGDALENE SIBYLLE URNE. Datter af rigsråd U. (1603-61) og Helvig Lindenov]] [[(død 1646). - Gift 2. 1675 med BIRGITTE ELISABETH v. Hahn»]], ''hvis nærmere personalia heller ikke, merkelig nok, '''Glahn''' kjenner til'' (men han skrev sin bok i 1978 før ''INTERNETTETS TID'', og det fantes vel da ''neppe henvisninger'' fra ''Danmarks Adels Aarbogs side'' - til ''Svend Larsens fullstendig avklarende artikkel'' '''[[«Møntergaarden»]]''' av 1942), men hovedsaken er her å få stadfestet Ulrik v. DEWITZ’ ''herkomst'' - og se altså også: nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under nettopp '''[[Larsen:1942]]''', ''hovedteksten'''''[[!!]]''' Og ''Glahn'' opplyser videre: «Var på akademiet fra 13.11.1642 til 9.4.1643. / Dansk hofjunker. Blev 1655 sendt til [[hertugen af Würtenberg]] [sic]. I 1656 blev han kaptajn ved sjællandske hvervede kompagni. Major i kongens livregiment 1658, oberstløjtnant 1666. Kommandant i Korsør 1669, på Kronborg 1675, i Fredericia 1676 og i Friederichsort 1678.» Nemlig!


* °°°'''Grosskopf''', Gertrud: '''«Wilhelm Curtis (1599-1678) • Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der englischen Krone»''', i: ''Archiv für hessische Geschichte und Altertumskunde'', Neue Folge 45. Band 1987; Herausgeber: Historischer Verein für Hessen/Schriftleitung: J. Friedrich Battenberg, s. 61-116. '''S. 64f:''' [[«An den englischen Hof wurde Wilhelm Curtius als Bediensteter der kurpfälzischen Exilregierung in Den Haag gezogen.]] Ihr soll er nach ['''s. 65:'''] Angaben späterer Prozeßakten seit 1628 angehört haben. Für einen etwas späteren Zeitpunkt, als ihn die Erben geltend machen, spricht der Umstand eines Eintrags in den Matrikeln der Universität Siena vom 3. Juni 1629. [[Es mag wohl eine Empehlung des kurpfälzischen Rates Ludwig Camerarius]] ['''!'''] [[gewesen sein, die den vielseitig ausgebildeten jungen Pfälzer in die Dienste seines vertriebenen Landesherrn gezogen hatte.]] [[Camerarius selbst, vordem in Heidelberg ansässig, war seit 1623 Leiter der kurpfälzischen Exilpolitik mit Sitz in Den Haag.]] Nach Ausweis ihres späteren Briefwecsels war die Beziehung dieser beiden Diplomaten von einer tiefen Freundschaft geprägt, war doch auch Joachim Camerarius ['''!'''], Ludwigs Sohn, Wilhelm Curtius seit der gemeinsamen Heidelberger Studienzeit lebenslang freundschaftlich verbunden.» Se ''flere steder'', fx. nærværende ''litteraturliste'' under '''Bischoff:1996''', det '''5., 6. og 7. NB!'''


GROSSKOPF:1987'''•••#NB 1:''' Se først og fremst ''engelsk Wikipedia'' '''«Sir William Curtis»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Sir_William_Curtius </ref>'''!''' Se så under «Verwandte» i det følgende (og bemerk særlig hva det sies om DIPLOMATENS ''datters dåp:'' «Curtius, Maria Elisabeth <Tochter>, getauft Frankfurt am Main 25.9.1650, [[Paten waren Johannes de Hoeufft, zu Paris, vertreten durch den Syndicus Zacharias Stenglin]] [se ''tysk Wikipedia'' '''«Zacharias Stenglin»'''<ref> '''Zacharias Stenglin''': se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zacharias_Stenglin </ref>], und Frau Elisabeth de Schönenburg zu Utrecht, vertreten durch die Tanten Anna Christina und Maria Elisabeth Fabricius gen. Gressenich»): se ''LAGIS HESSEN'' '''«Curti, Wilhelm von»'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/8610 </ref>; og se så ''LAGIS HESSEN'' '''«Stenglin, Zacharias»'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/rsrec/sn/bio/register/person/entry/stenglin%252C%2Bzacharias </ref>. Jfr. '''''s. 7''''' (av 11 ''nettsider''), nemlig ''denne STAMTAVLE''<ref> http://jbc.jelenia-gora.pl/Content/35080/38725-verbandsblatt_052.pdf </ref>'''!''' Altså ble Zacharias '''Stenglin''' (1604 Augsburg-Frankfurt am Main 1689), ''J.U.D., Rat, ältester Syndicus in Frankfurt a. M.'', gift i Frankfurt a. M. i 1665 med Philipp Ludwig '''[[Orth]]''' (Frankfurt a. M. 1632-sst. 89), ''«Ratsschöffe», Frankfurt a. M., adlet 1665:'' se ''tysk Wikipedia'' '''«Orth (Patrizierfamilie)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Orth_(Patrizierfamilie) </ref> Se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Stenglin (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stenglin_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' (Her kommer mere om en viss ''genealogisk forbindelse'' til både ''slekten Schele i Hamburg'' óg [!] til den ''dansk-norsk-tyske slekten Scheel [Scheele]:'' se først og fremst ''tysk Wikipedia'' '''[[«Friedrich Wilhelm von Eickstedt-Peterswald»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_von_Eickstedt-Peterswald </ref>, '''[[greve, kgl. prøyssisk geheimestatsråd og krigsminister samt «grand maitre de la garderobe»]]''' og '''[[«Ritter des Johanniter-Ordens», FRIMURER og «Erbkämmerer im preußischen Teil Vorpommerns sowie Schloss- und Burggesessener von Koblentz, Gellin, Lebbehn und Grambow]]''', som var en ''sønn'' av Friedrich Wilhelm '''[[von Eickstedt]]''' (1655-1710) (se '''NB 2''' ['''!''']; og se ''tysk Wikipedia'' '''«Eickstedt (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eickstedt_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') og ''2. hustru'' Helene Juliane '''von Peterswald''' (1680-1751)'''!''' Og se ''RESTORFF'' '''«Philipp Heinrich II Freiherr von Stenglin»'''<ref> https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I1890/Philipp-Heinrich-II-Freiherr-von-Stenglin </ref>, ''som gjennom sin '''mor''' var en SCHELE i HAMBURG-ætling'''''!''') Med henblikk på den ''hamburgske slekt '''Schele''':'' se ''RESTORFF'' '''«Elisabeth Kempe, 1633-1661 (27 år gammel)»'''<ref> https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I5023/Elisabeth-Kempe </ref>'''!''' Se også Elisabeth SCHE(E)LES ''aner'' i ''RESTORFF'' '''[[«Peter Scheele + Elisabeth Wichmann»]]'''<ref> https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/family/F1940/Peter-Scheele-Elisabeth-Wichmann </ref>'''!''' (Det vites mere om de ''første ledd av slekten SCHELE'', enn de opplysninger, som fremkommer på disse ''nettsidene'' [aktuelle side med ''tilknyttede nettsider''].) Se dessuten det interessante spørsmål som reiser seg her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Molbech:1848''', det '''3. NB:''' om Elisabeth WICHMANNS ''ektemann'', Peter '''Sche(e)le (+ 1624)''', kunne være ''far'' til eller endog ''identisk'' med den «'''ca.''' 1640» avdøde Peter '''Scheel''', som i ekteskap med '''NN''' (!) var ''far'' til Christina '''Scheel''' (~ 2° i Wilster den 24. juni 1632 med Alexander '''Gabriel'''), som ''1. gang'' ble gift den 14. august 1626 i Wilster med Michael '''Boye''' (5. feb. 1599 Brunsbüttel-25. des. 1626 Wilster), ''1582 diakon i Meldorf, 1586-1626 prest i Wilster'''!?''''' Han var da ''enkemann'' etter (~ den 12. juni 1587 i Wilster) Anna '''Görries''' (+ før 1626), datter av Martin GÖRRIES, ''diakon i Wilster'', og Alheit '''Hannemann!''' Se ''STAMMFOLGE'' '''«Gevers»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf </ref>'''!'''


GROSSKOPF:1987'''•••#NB 2:''' DIPLOMATENS ''sønn'' var Charles '''Curtius 2nd Baronet Curtius'''<ref> https://www.geni.com/people/Charles-Curtius-2nd-Baronet-Curtius-of-Sweden/6000000022176920373 </ref>. ''Hos ham og hustruen født '''v. Schweinsberg''' foregikk den hemmelige vielsen'' omtalt her ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''«Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), ''1722 anerkjent som dansk prinsesse.'' Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), ''brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein.»''''' Se også denne ''litteraturhenvisning'' '''Grosskopf:1987''' oppført i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' (med et kort, men interessant ''sitat'' og en henvisning dér til '''Galster:1936''', det '''4. NB''')'''[[!!]]''' Se dessuten nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''[[Molbech:1840]]''', det '''7. NB[[!!]]''' Men særdeles interessant er det videre, at den i NB 1 omtalte Friedrich Wilhelm v. EICKSTEDT (Coblenz 1655-sst. 1710) (~ ''2. gang'' i Reckentin den 23. april 1700 med Helene Juliane '''v. Peterswaldt!''') ''1. gang'' hadde vært gift (~ 27. jan. 1681 i Frankfurt/M.) med Anna Sibylle '''v. Stallburg''' (27. jan. 1636 Frankfurt/M.-Coblenz 12. jan. 1699), som 1. gang ble gift i 1663 med Johann Martin '''du Fay''' (1632-74), ''enkemann'' etter Helena '''Fabricius gen. Gressenich'''; og 2. gang i 1676 med Wilhelm Ritter '''Curtius''' (1599-1698) (se ''stamtavlen'' nesten avslutningsvis!), som 1. gang var gift i 1649 med Katharina '''Fabricius gen. Gressenich''' (1625–59), som i likhet med nettopp nevnte Helena var en datter av Peter FABRICIUS gen. GRESSENICH og Anna '''Hoeuft[[!!]]'''. Og endatil var Fr. Wilh. v. EICKSTEDTS '''''faster''''', Anna Sophie '''v. Eickstedt''' (omkr. 1633-70) blitt gift o. 1655 med Bogislaff Christoph '''v. der Lancken''' (1634-før 1680) ''til Dumsevitz, Zittvitz og Siggermov, kgl. svensk major (gift 3 ganger)'', som var en sønn av ''major'' Christoph v. der LANCKEN og (~ 1620) Anna Margarete '''[[v. Scheele]]''', datter av Joachim v. SCHEELE ''til Necklade'' (Wiek, Rügen 1565-Stockholm 1629) (mor: Marg. '''v. Zuhm!''') og Anna '''Ladewig''' (+ 1690 i Stockholm)'''[[!!]]''' Ifølge '''Weltzien:1989''', altså ''Wolf Lüdeke von Weltzien:'' '''«Familien aus Mecklenburg und Vorpommern»''', Band I (1989), s. 83, '''«v. Eickstedt, Blatt 17»'''. ''Samme sted'' opplyser forfatteren om en ''yngre bror'' av Vivigens Adam '''v. Eickstedt''' (1624-1667) (som med sin ''1. hustru'' Sophie Erdmuth '''v. Flemming''' ble ''far'' til ''den eldre'' Friedrich Wilhelm v. '''E.!''') og Anna Sophie '''v. Lancken født v. Eickstedt''', nemlig Alexander '''v. Eickstedt''' (1634-93), som ble gift ''1. gang'' med Dorothee Sophie '''v. Suckow Hansdatter av Pegelow''': [[«Das Ehepar gehört zu den Ahnen der letzten deutschen Kaiserin Augusta Victoria.»]] Fordi ''sønnen'' Valentin IV '''v. Eickstedt (-stadt)''' i ekteskap med Ellen Catharina '''v. Kaas''' ble ''far'' til Sophie Dorothea '''v. Eickstadt''', som ble gift med Otto Ditlev '''Kaas (Sparre)''', hvis ''datter'', Edele Sophie '''Kaas (Sparre)''' (1746-1800) ble gift med Fr. Ch. '''Kaas ''til Neergaard''''' (1727 Kbh.-1804 sst.) (mor: Mette Marie '''Mathissen''' [1695 Kbh.-1770 sst.]: se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)»''' [~ ''diplomaten'' Lauritz '''Grønvold'''], det '''4. NB'''), ''enkemann'' etter Sophie Elisabeth '''Charisius''' (1743-69) ((mor: Kirsten '''Gyldenkrone''' [1709-70]) og ''far'' til Johanne Henriette Valentine '''Kaas''' (1776 Kbh.-1843), som i ekteskap med Ch. Conrad Sophus greve '''av Danneskiold-Samsøe''' ble ''mor'' til Louse Sophie grevinne '''Danneskiold-Samsøe''' (1786-1867), som ble gift med Ch. Karl Fr. August hertug '''av Schlesvig-Holstein- Sonderburg-Augustenburg''': se ''stamtavlen'' her ovenfor'''[[!!]]'''


* °°°'''Hattstein''', Damian Hartard von und zu: '''''«Die Hoheit Des Teutschen [des teutschen] Reichs-Adels''. Wordurch Derselbe zu Chur- und Fürstlichen Dignitäten erhoben wird, Das ist: Vollständige Probe der Ahnen unverfälschter Adlicher Famillen.»''' 4 Bände, Köß, Fulda 1729–1740. ''Lenker'' til ''alle 4 bind'' finnes i ''tysk Wikipedia'' '''[[«Damian Hartard von und zu Hattstein»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Damian_Hartard_von_und_zu_Hattstein </ref> '''!''' I ''2. bind'' ('''«IIter Theil oder Buch»''' av 1740) finnes '''''v. MENTZINGEN-genealogi''''' på flere ''tavler'' fra '''s. 217 til s. 230!''' Og fra dette '''''samme 2. bind av 1740''''' (''samme år'' som ''brødrene'' SCHEEL giftet seg med en '''v. Lützow''' og en '''v. Brüggemann''' ['''!'''], er følgende ''v. KLENCKE-tavle'' hentet (''ETTER'' '''592''' ordinære sider med tavler og '''16''' sider med diverse '''''registre''''' og ''så:'' under '''«SUPPLEMENTUM»''', hvor ''ny nummerering'' av sidene starter og på '''s. 94''' ''tavle'' finnes med bl.a. «Ernst Klencke von Renckhausen» ~ «Elisabeths Scheelin von Scheelenburg»), hvor ''også'' Adelheid '''v. Ripperdas''' ''ektemann'' står oppført som ''Adam (Caspar)'' '''Scheel v. Scheelenburg''', og altså med et ''alternativt/mulig fornavn'' satt i en parentes'''!''' Og det fremgår av ''både RIPPERDA-genealogi, Bobes drøftelse av v. AICHELBERG-epitafium og FAHNES Scheel-stamtavle'', at Adelheid '''v. Ripperda''' var gift med nettopp CASPAR Schele'''!''' Ja, det i parentes nevnte ''mulige'' navnet, noe forfatteren tydeligvis har vært delvis klar over, '''ér''' faktisk  '''det rette navnet:''' se ''HATTSTEIN-tavle'' '''«von Klencke»'''<ref> https://books.google.se/books?id=nddGIxl-zUoC&pg=RA2-PA94&lpg=RA2-P... </ref>'''!''' Det må videre kunne formodes, at ''Bobés overraskende feiltagelse'' ved å kalle Adelheid '''v. Ripperdas''' ''ektemann'' for «Adam» stammer fra '''''denne v. KLENCKE-tavle!''''' Og herved forklares jo ''også'' hvorfor ''Bobé '''ikke''''' har stusset over ''mangelen på '''v. Wulffen-våpen''' med flere våpen'' blandt de ''mange håndmalte våpen'' på '''v. Aichelberg-epitafiet''' - nemlig'''[[!!]]''' Se ''litteraturlisten'' her nedenfor snart under '''v.derHorst:1894!''' Dessuten kan nevnes, at i nevnte «SUPPLEMENTUM» på '''s. 135''' finnes en ''von DEGENFELD-tavle'', hvor bl.a. ''følgende personer står oppført:'' Friderich V Churfürst '''zu Pfaltz''' og hustru Elisabetha '''av England''' og deres ''sønn'', Carl Ludwig Churfürst '''«zu Pfaltz» (PFALZ)'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_I._Ludwig_(Pfalz) </ref> (~ 1° 22. feb. 1650 med Charlotte '''av Hessen-Kassel''', skilt den 14. april 1656) med ''2. hustru'' (~ 6. jan 1658 morganatisk) Louisa Freiin '''von Degenfeld'''<ref> ''von DEGENFELD/PFALTZ-genealogi:'' se  https://www.deutsche-biographie.de/artikelADB_pnd10107543X.html?language=en </ref>, datter av Christoph Martin Freiherr v. DEGENFELD (+ 1643) og Anna Maria '''Adelmann von Adelsmannsfelden''' og ''mor'' til Carolina Raugräfin '''zu Pfaltz''', hvis ''ektemann'' (med ''foreldre og besteforeldre'') også står oppført i ''tavlen'', nemlig Mainhard Duc '''[[de Schonburg (Schomberg) & Leinster]]''' (+ 27. juli 1719). Og dessuten står deres ''datter'', Maria Gräfin '''von Scönburg''', oppført - sammen med sin ''ektemann'' Christoph Martin Graf '''v. Degenfeld-Schönburg''' (1689-), ''prøyssisk general av kavalleriet og '''stats- og krigsminister''':'' se ''tysk Wikipedia'' '''«Christoph Martin von Degenfeld-Schonburg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Martin_von_Degenfeld-Schonburg </ref>'''!''' Og på '''s. 151''' i dette «SUPPLEMENTUM» finnes en særdeles ''interessant tavle'' '''«Dieden zum Fürstenstein»''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Diede zum Fürstenstein»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diede_zum_Fürstenstein </ref>), hvor det fremgår, at Hans Eitel '''Diede zum Fürstenstein''' (7. feb. 1697-1748), '''''kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheime-legasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt''''', var gift med Euphrosyna Susańa Freiin '''v. Degenfeldt''', datter av Christoph Ferdinand v. DEGENFELDT (mor: Johanna Susanna '''v. Neidegg''') og Sophia Charlotta '''v. Bärner''' (se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Barner (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barner_(Adelsgeschlecht) </ref>), datter av Christoph v. BÄRNER, ''arveherre («Erb-Herr») til Bülow'' (og Elisabetha Euphrosina '''von Klenck''', datter av Herbert Balthasar von KLENCK(E) og Anna '''von Kerpen[[!!]]'''), en ''sønn'' av «Hennig» '''v. Bärner''' og Maria '''v. Lützow[[!!]]''' Altså av Henning (Henneke) '''v. Barner''' (+ 24. mars 1645) '''''til Bülow og Klein-Görnow''''' og Maria '''v. Lützow av huset Dutzow-Bakendorf''' (+ 1675): se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I111357&tree=2 </ref> - og bemerk - dessverre! - hvordan ''Finn Holbek'' på '''''villedende vis UTELATER SELVE ARVEHERREN TIL BÜLOW''''' i sin tilsynelatende pinlig nøyaktige ''oppramsing av søsken/halvsøsken'''''[[!!]]''' Ja, når han oppfører Maria v. LÜTZOW og Henning v. BARNER som gift «før 1633» - er det vel fordi nettopp Christopher '''v. Barner''', ''den keiserlige felttøymester og øverstkommanderende for det keiserlige artilleri, ble '''født den 2. feb. 1633''' på Bülow, Mecklenburg-Schwerin?'' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Christoph von Barner»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner </ref>'''!''' Se ''denne genealogi utdypet'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[4. NB!]]'''

   

* °°°'''Hector''', Kurt og Wolfgang Prange (Bearbeitet von): '''«Herrschaft Breitenburg 1256–1598»''', i: ''«Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden»'', Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). Det finnes en ''rekke sitater herfra'' med '''''kommentarer, lenker og henvisninger''''' i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''Hector:1988''' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' - Se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''Kurt Hector'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kurt_Hector </ref>; - og se også ''biografi'' over Wolfgang PRANGE i ''tysk Wikipedia''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Prange%20 </ref>'''!''' Se endelig '''''ref./lenke''''' til ''W. Pranges artikkel'' om '''[[godset Bramstedt]]''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' (hvorfra ''nærværende oppføring'' er blitt hentet) under '''[[Prange:1966!]]''' - Og se altså ''nærværende oppføring'' i ''denne Rosenkrantz-litteraturlisten'', da nemlig også '''[[«Hans Kolhoff]]''', Bürger zu Itzehoe» nevnes i '''[[Urkunde # 1014 på s. 439!]]''' Han er ikke å forveksle med en ''KOHLBLATT'', som jo flere steder omtales i denne ''Rosenkrantz-litteraturliste''. - '''S. 439: [[# 1014]]''' 1594 Dezember 31 Barenfleth / Kaufvertrag zwischen [[Klaus von der Wisch]] zu [Dänisch] Nienhof, Ascheberg und Bahrenfleth und [[Hans Kolhoff, Bürger zu Itzehoe]], über zwei Häuser, ''so up der Borch in des stadtholders rechte stan'', die Klaus von [[Hans Goldtschmit]] ''in schuldt angenemen'' und für die ihm Hans 300 ml zugesagt hat» osv. - Denne Claus '''v. der Wisch ''til Ascheberg (lensbrev 1593), Kaltenhof, Barenfleth og Rostorf''''' (ca. 1550-6. nov. 1621) ble gift (''uten barn'') med Anna '''[[Bertramsdatter van Damme]]''' ''tii Barenfleth'' (mor: Dorothea '''NN!'''); og han var en ''sønn'' av Oswald v. der WISCH ''til Ascheberg og Dänisch Nienhof'' (1521-91) (mor: Margrethe '''Clausdatter v. Rantzau''' ''til Ascheberg'') og ''1. hustru'' (~ 1546) Magdalene '''Johansdatter v. Rantzau''' ''til Sturenhagen'' (1528 Steinburg-57). ''2. gang'' ble Oswald v. der WISCH ~ i 1562 med Margrethe '''Ottesdatter Ratlow ''til Saxtorp''''' (+ etter 1562 på Saxtorp), ''enke'' etter (~ 1540) Markvardt '''v. Ahlefeldt''' ''til Saxtorp''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I632&tree=2 </ref>'''!''' (Fortsettes!)


* °°°'''Hennings''', Hans Harald: '''[[«Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster»]]''', en ''større dobbeltartikkel av 1967/69'' i: '''''Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte''''', '''[[Volum 92 (1967)]]'''<ref> https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/CV7BX5TCBUCS3HGIE5V3P5SZRSTYEGDB </ref>, s. 39-106, og i ''ZSHG'' '''[[Vol. 94 (1969)]]'''<ref> https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/I6JLF22UABEYTW7LR4LLFVBZEFB3IFY2 </ref>, s. 13-120. Særlig i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Grundtvig:1872]]''', både ''hovedteksten'' og det '''1. NB''' og - særlig - '''[[2. NB]]''', er denne ''dobbeltartikkel'' omtalt grundig. Men se også ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bremer:1916]]''' ''avslutningsvis'''''!'''


* °°°'''Hennings''', Hans und Paul: '''[[«Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)»]]''' (Lübeck 1899): se '''«Slægtsbibliotek.dk»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/910884.pdf </ref>'''[[!!]]''' Se '''s. 36f:''' [[Nic. Heinr. WITTROCK]] (mor: Anna Magd. '''[[Burchardi]]''') [[~ Marg. Elsabe SCHEEL]] - og se deretter ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''[[Volkart:1971-82]]''', ''hovedteksten'''''[[!!]]'''


* °°°'''Horst''', Karl Adolf von der: '''«Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden»''' (Verlag von J. A. Stargardt<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joseph_A._Stargardt </ref>, Berlin 1894)<ref> ''Karl Adolf von der Horst:'' '''«Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden»''': se https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/download/pdf/318446?originalFilename=true </ref>'''!''' Denne bok kalles heretter «hovedverket», nemlig i forhold til den ca. 5 år senere utgitte '''«Nachtrag zu den Rittersitzen der Grafschaft Ravensberg und des Fürstenthums Minden»''', i: ''Vierteljahrschrift für Wappen-Siegel- und Familienkünde''. Herausgegeben vom Verein '''‘Herold’''' in Berlin, unter Leitung von Ad. M. Hildebrandt<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Matthias_Hildebrandt </ref>» (Berlin 1899), herefter forkortet til '''v.derHorst:1899'''<ref> Se [https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5QafD879hW0vfWT3ctp5ogcWbg-vRbbCsSRVOe9YZrHfd0ES5aOmP_gpmKvinPuZ-JSIBXZjcmYQbP0dMLjyIwGRVtPhehPUuy-tK_hZJkTWFGHMkxTyqX_21gyDxZhfGhwx4Eg4yOWXnrpt6o4Nx2T2FrNgVLapVvqMoI5anHLKG6tADoj3jmtLLLoikPhgLy8KZS_yLBJQdnjHEcWCUEGCxCq6Za_E5XITuVIRoszNYT9fD6iIk7z96G6TrYqgNGVBiRurYVOPlukfcgbGUbLY9fTLSIw96iuRIAbH-KKCtThcWlKY https://books.googleusercontent.com] </ref>. Se særlig (i hovederket): '''S. 131f''' '''«VII. Lübbecke. / a) Außerhalb der Stadt. / 16. Obernfelde.»''' S. 135-137: '''«22. v. Holle olim v. Wulfen, v. Oeffner, v. Cornbergsche Hof.»''' S. 138f: '''«24. Der v. Mentzingen olim v. Klenkesche Hof.»''' S. 139f: '''«25. Der v. Cornberg olim v. Gehlesche Hof.»'''  Og: '''«26. Der v. Münchsche Hof I.»''' Og: '''«27. Der v. Münchsche Hof II.»''' Og s. 141: '''«31. Der v. Holle postea v. Alten und v. Redensche Hof.»''' Se dessuten særlig - under '''«VIII. KIRCHSPIEL Gehlenbeck»''' - s. 143: '''«34. Renkhausen.»''' Og for å trekke frem et sitat fra ''dette sistnevnte sted først:'' «Als älteste Besitzer kennt man die v. • H a d e w i g.  1 5 4 3 • und • 1 5 6 7 • ist Klaus v. Hadewig zu Renkhausen erbgesessen. Seine zweite Tochter Anna v. Hadewig brachte dieses Gut an ihren Gemahl Dietrich v. • K l e n k e, der • 1 5 9 5 • wegen Renkhausen zur Mindenschen Ritterschaft gehört. 1616 wurde er nebst seinem Schwager Balthasar v. Wulfen mit der Renkhäuser Lehnstücken, welche von der Grafschaft Teklenburg abhingen, belehnt, nämlich mit: dem Hof zu Hahlen; Heningshof zu Heden; drei Höfen daselbst Hermann, Siebe und Glauert, den Kaldenhof im Kirchspiel Alswede; drei Stück Land zu Enger; einem Hof zu Blasheim; einem halben Hof zu Knötinghausen. / Dietrichs Sohn, der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klenke wird 1637 und 1682 als Besitzer genannt. Des letzteren Enkelin '''[[!!]]''' Sophie Charlotte v. Klenke brachte gegen • 1 7 0 5 • das Gut Renkhausen an ihren Gemahl, den Württembergischen Oberhofmeister Benjamin Frhr. • v.  M e n t z i n g e n († 1723). Im Jahre • 1 7 1 4 • wird er als ‘Ehevogt’ seiner Frau, vom König Friedrich Wilhelm I. mit den obenerwähnten, alten Teklenburgischen Lehnen belehnt. 1763 ist Renkhausen auf den Namen der beiden Gebrüder Bernhard Friedrich und Karl Christian Frhr. v. Mentzingen, Söhne des Benjamin, im Grundbuche eingetragen, während jedoch in der mindenschen Vasallentabelle von 1752 Christian Frhr. v. Mentzingen (geb. 1706) als alleiniger Besitzer vorkommt und auf seinen Immedialgütern in Württemberg wohnt. Renkhausen<sup>Hevet tekst</sup> war 1764 arg verschuldet und gerichtlich sequestriert. Karl Christian starb 1765 und hinterließ unmündige Kinder: Wilhelm Ferdinand, welcher 1778 Besitzer ist, und Sophie Charlotte.» Se ''tysk Wikipedia'' '''«Mentzingen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mentzingen_(Adelsgeschlecht) </ref>; se også ''GENi-nettsiden'' '''«Freiherr Benjamin von Mentzingen»'''<ref> https://www.geni.com/people/Freiherr-Benjamin-von-Mentzingen/6000000072727044017 </ref>'''!''' Denne siste ''GENi-nettsiden'' fører via ''tilknyttede sider'' til ''TILSYNELATENDE grov feilinformasjon'', som vanlig forårsaket av - i utgangspunktet - en «Private» bruker. Sophie Charlotte v. KLENKES '''''mor''''' var nemlig ingen «Ida/Ita Marianne v. Neuhoff» - men Anna Catharina '''v. Kerpen''' (se ''[tilsynelatende!] korrekt genealogi'' hos Christoph Graf '''von Polier'''<ref> https://gw.geneanet.org/cvpolier?lang=en&n=von+klencke&oc=0&p=herbert+balthasar </ref>'''!'''), altså en ''datter'' av Johann Ludwig v. KERPEN og Anna Katharina '''v. Kronberg!''' (En ''eldre NF-tavle'', '''«Tafel 134. Die Herren von Kerpen II»''', påstår riktignok, at ''datteren'' Anna (bare) '''v. Kerpen''' var gift med «Wulf» '''v. Klencke''', men helt uten nærmere personalia for begge, om enn denne genealogi NÆRMER seg sannheten. Og svært interessant er dette, at ''foreldrene'' var Johann Ludwig v. KERPEN zu Illungen 1608/39 og Anna Katharina '''v. Cronberg''', datter av Hartmann v. CRONBERG og Elisabeth '''v. Mudersbach''' (+ 17. april 1611), datter av Daniel V von MUDERSBACH (1532-1600) ('''''farmor''':'' en Anna '''Schenk zu Schweinsberg''' med ''ukjente foreldre''<ref> https://www.genealogieonline.nl/mead-family-tree/P4373.php </ref>'''[[!!]]'''; '''[[NB:]]''' se ''stamtavlen'' her ovenfor under '''«Dorothea Christine v. Aichelberg (‘fru v. Karlstein’/‘die Carlstein’) (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse»''' - og jfr. det dog noe senere bryllup inngått i '''1691 på Burg Hermannstein''' mellom Karl Wilhelm/Charles William '''v. Curti''' og Anna Helena '''v. Schenk zu Schweinsberg'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-von-Curti/6000000022176790590 </ref>) og Ursula '''v. Greiffenclau zu Vollrads''', ''datter'' av Richard v. GREIFFENCLAU-VOLLRADS (1510-58), '''''som neppe hán - jfr. denne sannsynlige feilopplysning/delvise sammenblanding av personalia i «mead-family-tree» nedenfor snart - var kurfyrste og erkebiskop av Trier som sin tidligere slektning og katolske, ugifte navnebror''''' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Liste der Bischöfe von Trier»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bischöfe_von_Trier </ref>), og Anna '''v. Schönberg''' (1525-86), ''datter'' av Diederik v. SCHÖN(EN)BERG (1495-1542)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Schönenberg  </ref> og Anna '''Kämmerer v. Worms-Dalberg''' (1500-49)<ref> https://www.genealogieonline.nl/mead-family-tree/P4372.php </ref>'''!''' Hvilket også er svært interessant med tanke på, at Johan Ludwig v. KERPENS '''''faster''''', Ursula '''v. Kerpen''' (1557-1602), ble gift i 1572 med Kaspar '''v. Eltz''' (+ 1619), hvis ''datter'', Anna Maria '''v. und zu Eltz''', ble gift ''2. gang'' i 1604 med Heinrich '''v. Greiffenklau'''<ref> https://wuerzburgwiki.de/wiki/Greiffenclau_(Adelsgeschlecht) </ref>, hvis ''datter'', Maria Ursula Freiin '''v. Greiffenklau''' (1612-82), ble gift i 1635 med Philipp Erwein 1633 Freiherr '''v. Schönborn'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Erwein_von_Schönborn </ref>, som fru '''de Scheel født prinsesse Reuß''' nedstammer fra: Se nemlig ''GENi-nettsiden'' '''«Melchior Friedrich Graf von Schönborn»'''<ref> https://www.geni.com/people/Melchior-Friedrich-Graf-von-Schönborn/6000000009656216562 </ref>; og se så denne ''direkte etterkommer'', ''hustruen'' til Peter Michael '''Linois de Scheel''' (mor: Hélen '''Suenson'''), altså - og de to ble gift i New York - prinsesse Antoinette '''Reuß''' (se G3 [prins Heinrich III REUSS, hvis ''datter og eldste barn:'']/H1 under '''«Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz – Prinzen und Prinzessinnen Reuß»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Reuß </ref>), ''datter'' av prins Heinrich III REUSS (1919 Breslau-1993 Wien) og ''1. hustru'' (~ 1944) Franziska Freiin '''Mayr von Melnhof''' (mor: prinsesse Marie '''zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey'''<ref> https://www.geni.com/people/Marie-Prinzessin-zu-Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst-v-Ratibor-u-Corvey/6000000014672169923 </ref>- hvis '''''MOR''''' altså var Franziska grevinne '''v. SCHÖNBORN-Buchheim'''<ref> https://www.geni.com/people/Franziska-Gräfin-von-Schönborn-Buchheim/6000000013941052789 </ref>'''!''' - Og en ''helbror'' av Johan Ludwig v. KERPEN (mor: Claudia Elisabeth '''v. Wiltz''') var Heinrich Ernst '''v. Kerpen''', ''kurmainz’k amtmann til Amorbach, 1608/33'', som '''''NF''''' unøyaktig anfører, ''da han døde i '''1645''' som '''keiserlig oberstløytnant''''', og som ble gift med «Anna» (skal være: Rosina!) Elisabeth '''v. Russwurm'''; og en ''helsøster'', Anna Marie '''v. Kerpen''' (1587/77-1646), som ble gift i 1608 med Friedrich '''v. Fürstenberg''' (1576-9. aug. 1646)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Fürstenberg_(Landdrost) </ref>, ''kurkölnisk landdrost'', nemlig'''!''' Og hennes ''ektemann, oberst'' Herbert Balthasar '''v. Klenke''' (+ 1687), var en ''brorsønn'' av Helene Marie '''v. Klenke''', som ble gift med Christopher '''v. Aichelberg''' (+ 1634 Renkhausen), datter av - ''IKKE'' Ernst Hieronymus v. KLENKE ''til Lübbeke og Renkh(a)usen (nevnt til Renkhusen 1637 og 1682)'', men av Ernst '''v. Klencke ''til Renkhausen''''' og Elisabeth '''Schele!''' Her er det best å forholde seg til '''''v. der Horst''''', ''som er fortrolig med '''kildene''''', men som dog gjør en GROV FEIL i sitt ellers ''fremragende hovedverk'' på dette punkt, og '''''Bobé''''', som forholder seg til et ''stadig '''eksisterende EPITAFIUM''' i Notmark kirke'' (''fotografi'' av dette og omtale av de enkelte ''våpen'' som omkranser epitafiet finnes i ''spissartikkelen'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»''' under '''NB 12F'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>). For i lys av den éne feil hos ''v. der Horst'' synes  KONKLUSJONEN å måtte bli: ''DENNE NETTSIDE'' ER FALSK - skjønt i virkeligheten er den snarere ''VILLEDENDE eller - vil det faktisk vise seg snart - BARE villedende '''i lys av aktuelle «hovedverk»''''' - altså ''denne nettsiden'', en ''GENi-nettside'' '''«Ita Maria von Neuhoff»'''<ref> https://www.geni.com/people/Ita-Maria-von-Neuhoff/6000000072769303821 </ref>'''!''' Kanskje ligger ''følgende nettside'' TIL GRUNN for ''denne nettsiden:''<ref> http://gedbas.de/person/show/1181316405 </ref> - eller enklere og rett på sak, så er det nok Karl Adolf von der HORST '''''selv''''' som er selve ''kilden'' til all denne forvirring (se særlig ''denne RICHARD REMMES nettside:''<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I616070.php </ref>, for i '''v.derHorst:1899''' skriver forfatteren på s. 109: «Nachdem Bischof Georg (1554-1566) die Regierung angetreten hatte, erhielt Nicolaus v. Hadewig auf sämmtliche obigen Lehenstücke im Jahre 1557 eine Lehnserneuerung. Klaus v. Hadewich starb 1581 im hohen Alter. Seine frau Hedwig geb. v. Alden (Tochter von Johann und Catharine v. Frese) scheint schon früher verstorben zu sein. Sein Schwiegersohn Dietrich v. Klencke wurde 1591 in Gemeinschaft seines Schwagers v. Wulfen vom Bischof Anton (1587–1599) mit den Hadewigschen Lehen belehnt. 1603 gehørt er zur Lübbecker Ritterschaft und lebte noch 1616. Ihm succedirte sein Sohn Ernst v. Klencke [her ''INNFØRES ET NYTT LEDD'' i forhold til ''hovedverket av '''1894!'''''] welchem Renkhausen 1637 gehörte. Ernst scheint 1651 nicht mehr am leben gewesen zu sein, da in diesem Jahre Ernsts Sohn: der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klencke ['''[[!!]]'''], vom Großen Kurfürsten mit den Alten Hadewig’schen Lehnstücken von 1548 (mit Ausnahme des Strohwaldschen Hofes) belehnt wurde. [Dette er jo også en høyst merkelig måte å uttrykke seg på i en avhandling som foregir å gi ''utfyllende opplysninger'' til det ca. 5 år tidligere utgitte hovedverk'''!''' Uten å nevne med er ord, at han nå kommer med helt ''nye'' opplysninger - fx. i forhold til '''hovedverkets s. 143''' {her markert med fete typer:} '''«Dietrichs Sohn, der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klenke wird 1637 und 1682 als Besitzer genannt. Des letzteren Enkelin Sophie Charlotte v. Klenke brachte gegen  1 7 0 5  das Gut Renkhausen an ihren Gemahl, den Württembergischen Oberhofmeister Benjamin Frhr. v.  M e n t z i n g e n († 1723).»'''] Ernst Hieronymus v. Klencke war noch 1682 Eigenthümer von Renkhausen, woselbst er auch seinen wohnsitz hatte. Er ist bald darauf, aufscheinend ohne Kinder [presiseres det nå!], gestorben. Renkhausen ging auf kurze Zeit auf seinen Bruder [altså!], den württembergischen Geheimen Kriegsrath und Obersten Heribert Balthasar v. Klencke, Obervogt zu Cäppingen, über, der 1687 als Besitzer von Renkhausen starb. Er wurde zu Lübbecke am 26. Juli 1687 beigesetzt. 1694 suchte seine Wittwe Ida Marianne geb. v. Neuhof und ihr Eidam [''svigersønn/dattermann''], der württembergische Rath und Hofmeister Benjamin Frhr. v. Mentzingen, um Belehnung mit den alten Hadewigschen Lehen [s. 110:] nach. Wenn ihr einzigster Sohn ohne männliche Erben dahin gehen sollte, so möchte doch ihre Tochter und Schwiegersohn belehnt werden. Unter dem 14. November 1694 wurde ihr die Genehmigung ertheilt, daß die Hadewig-Klenkeschen Lehnstücke auch an ihren Schwiegersohn v. Mentzingen übergehen dürfen.» Javel! Så '''''enten''''' har Heribert (Herbert, Herborth) Balthasar '''v. Klenke''' (+ 1687), ''oberst'', vært gift ''2 GANGER'', nemlig '''''2. gang''''' den 12. juli 1675 i Schwieberdingen med Ida Marianne '''v. Neuhof''' (den etterlatte ''ENKE'')'''!?''' Altså i ''distriktet Ludwigsburg'' i det nåværende Baden-'''Württemberg''': se ''tysk Wikipedia'' «Schwieberdingen»<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Schwieberdingen </ref>'''!''' ''ELLER'' så var det den nyinnførte ERNST '''v. Klencke''' som ble gift med Elisabeth '''v. Schele''', hvilket jo egentlig er i overensstemmelse med ''FAHNES stamtavle'', som anfører Elis. '''v. Schele ''' ~ Ernst (ikke Ernst «Hieronymus») '''v. Klencke'''; og videre: ''dette ekteparets '''eldste sønn''''', Ernst Hieronymus '''v. Klencke''', som altså var gift med Anna Catharina '''v. Kerpen?''' '''[[NB:]]''' Nei, ''ikke SLIK'' - men '''''slik''''' det '''[[FØRSTNEVNTE]]''' ALTERNATIVET foreslår, ser det hele ut til å måtte henge sammen'''[[!!]]''' Se nemlig ''v. KLENCKE-tavlen'' i det ''3. bind av 1740'' (se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Hattstein:1740'''), hvor det fremgår klokkeklart i en så godt som samtidig kilde, at «Herbert Balthasar v. Klencke auf Renkhausen u. Lübbecke» ble gift ''1. gang'' med Anna Catharina '''von Kerpen''', hvis ''datter'', Elisabetha Euphrosina '''v. Klencke''' (1648-1711), ble gift i 1676 med Christoph Freiherr '''von Bärner [Barner<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barner_(Adelsgeschlecht) </ref>] vom Hauß Büzow, Lütten, Gernow u. Saschendorff''' (1633-1711)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner </ref>, '''''keiserlig generalfelttøymester og oberst over hele det keiserlige artilleri - etc.!''''' Og '''''2. gang''''' ble så Herbert Balthasar v. KLENCKE gift den '''12. juni 1675''' med Ida Maria (Marianne) '''von Neuhoff'''<ref> https://books.google.se/books?id=nddGIxl-zUoC&pg=RA2-PA94&lpg=RA2-P... </ref>'''[[!!]]''' - Og så på dette sted en viss '''[[OPPKLARENDE v. NEUHOF(F)-GENEALOGI AV 12. JUNI 2023:]]''' Som det fremgår av ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Barner:1910''', ''hovedteksten'', hadde Ida Maria '''v. Neuhof''' en ''søster'', Anna Petronella '''v. Neuhof''' (også en datter av Gerdt Wilhelm v. NEUHOF '''[[«a. Reese»]]''' og Maria Sophia '''v. Stockheim'''), [[«Hofdame der Fürstin Christine Charlotte von Ostfriesland, geb.Herzogin von Württemberg»]] (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Orleans:19XX(1928?)''', det '''1. NB'''), som i 1667 ble gift med Magnus Friedrich (I) '''v. Barner ''til Bulow, Kl. Görnow og Badegow''''' (ca. 1635-22. des. 1703), som ble gift ''2. gang'' med Marg. Elis. '''v. Lützow''' (1658-14. okt. 1723); han var en ''HELBROR'' av den ''keiserlige «Generalfeldzeugmeister»'', som ble gift den 6. feb. 1676 i Göppingen med Elisabeth Euphrosyne '''v. Klencke''' ('''[[20. okt.1648]]'''-19. nov. 1711), datter av H. B. KLENCKE og ''IKKE'' dennes ''2. hustru'' Ida Maria '''v. Neuhof''' - men den ''1. hustru'' Anna Catharina '''v. Kerpen<ref> https://www.genealogieonline.nl/en/genealogie-richard-remme/I274794.php </ref>[[!!]]''' Se den ''5. oppføringen'' på følgende '''«Myheritage-''nettside''»'''<ref> https://www.myheritage.no/names/elisabeth_von%20klencke </ref> (Se mere om denne ''NEUHOFF-genealogi'' under det '''4. NB''' her nedenfor'''!''') Det kunne kanskje ha vært en god idé å skrive nærværende tekst om igjen og mindre komplisert (nå som flere problemer endelig er blitt avklart); på den ''annen side'' illustrerer den ''nåværende tekst'' HVOR VANSKELIG DET ER PÅ GRUNNLAG AV MYE AV DEN ''FORELIGGENDE LITTERATUR'' Å KUNNE DANNE SEG ET RIKTIG BILDE AV DEN AKTUELLE ''SCHELE/KLEN(C)KE-genealogi'' (selv i ''Barner-boka'' nevnes ikke de ''v. Schele'' med et ord)'''!''' - Her i foregående ''books.google-lenke'' kalles Caspar '''Schele''' for «Adam (Caspar)», det er så (skal altså være Caspar!); - men nå blir det jo ikke mindre interessant, at Caspars ''bror'' Christopher '''v. Scheele ''til Welveld''''' (1529 Schelenburg-1606 Welveld) i ekteskap med Judith '''v. Ripperda''' (Adelheids ''søster'') ble ''far'' til Daniel '''v. Schele ''til Sudena og (1612 ved kjøp) Kuhof''''', som i 1610 ble gift i Buxbergen med Agnes '''v. Heiden ''til Astrup''''', datter av Menso v. HEIDEN ''til Astrup'' (+ 1613) og (~ 1584) Sibilla '''v. Westerholt''', datter av Bernhard v. WESTERHOLT (og ''1. hustru'' Sybilla '''v. Aldenbockum?''' Som var en datter av Matthias v. ALDENBOKUM<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Altenbockum_(Adelsgeschlecht)  </ref> og ''Sibilla'' '''v. Recke'''): se under '''«Ältere Linie nach Bernt (Bernhard) von Westerholt»''' i ''tysk Wikipedia'' '''«Westerholt (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westerholt_(Adelsgeschlecht) </ref> - og bemerk den nære sammenheng med ''v. KLENCKE/v. HADEWIG-genealogi'''''!''' Denne Daniel v. SCHELE og Agnes '''v. Heiden''' hadde en ''datter'', Judith Sybille '''v. Schele''' (1610 Vechte, Hannover-), som i 1645 ble gift med Hermann Eberhard '''v. Dincklage'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dincklage_(Adelsgeschlecht) </ref>) (mor: Beata '''v. Korff''' zu Waghorst<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht) </ref>), hvis ''sønn'', Gerhard Daniel '''v. Dincklage''' ''til Schulenburg'' (1648-1702), ble gift i 1679 med sin ''nære slektning'' Mechtild Christine '''v. Schele''' (1657-93), datter av Jobst Caspar v. SCHELE '''''til Hundebeck''''' (mor: Agnes '''v. Heiden ''til Astrup!''''') og Agnes Catr. Sophia '''von Gogreve (Gaugreben)''' zu Siedlinghausen, '''''Erbin zu Hundebeck''', datter'' av Christoph Wolrath v. GAUGREBEN (GOGREVE)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gaugreben </ref>) og Anna '''v. Rollinghausen gen. Korte zu Hundebeck!''' - og altså en ''søster'' av Mechtild (Matthilde) Maria Elisabeth '''v. Gaugreben, ''Erbin von Siedlinghausen und Brunskappel''''', som i 1657 ble gift med Caspar Christian '''Vogt von Elspe''' (1632-14. juli 1703), ''drost til Medebach-Marsberg og Kogelenberg-Volkmarsen, som konverterte til katolisismen''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Caspar_Christian_Vogt_von_Elspe </ref>), en ''sønn'' av Bernhard Christoph VOGT v. ELSPE ''til Borghausen'' (1582-1644/45)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vogt_von_Elspe </ref> og Walburga Lucia '''v. Fürstenberg''' (+ etter 1629)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Fürstenberg_(westfälisches_Adelsgeschlecht)  </ref> og ''far'' i dette sitt ''1. ekteskap'' (han ble gift ''2. gang'' etter 1686 i ''barnløst ekteskap'' med Catharina Engel Freiin '''v. Sepholstdorf''') til bl.a. Johann Wilhelm Jobst '''Vogt v. Elspe ''zu Brunscappel og Siedlinghausen''''', som ble gift med Anna Lucia '''v. Schele''', en ''søster'' av ''fru'' '''Dincklage!''' Og disse ''søstre'' v. SCHELE hadde også en ''bror, som fikk etterkommere, slik at denne linjen utdøde først i begynnelsen av det 19. århundrede''. Som ''FAHNE'' skriver på ''Schele-stamtavlen:'' «Der letzte dieser Linie hatte in der Preuß. Armee den 7Jähr. Krieg mitgemacht. Hundebeck, fiel an die nächsten Verwandten, die von Oheimb.» Men nå var det faktisk også en ''3. søster'' i denne ''søskenflokken på Hundebeck'', nemlig Judith Sibilla '''v. Sche(e)le''', som ble gift med ingen andre, enn Joachim Heinrich '''v. Langen ''til Sögel''''' (1660-1722), en ''sønn'' av Heinrich Engelbert v. LANGEN (hvis '''''farfars mor''''' var Catharina '''v. der Kuhla''', ''datter'' av Heinrich v. der KUHLA [mor: Berteke '''v. Wersabe!'''] og Anna '''v. Frese''') og Sybilla Agnes '''v. Westerholt''' (ca. 1630-60), datter av Hermann v. WESTERHOLT (ca. 1602-3. juni 1665) (~ 2° med Katharina Margarethe '''v. Wulffen''' [+ 22. sept. 1677]: se ''sitatet'' her nedenfor snart og se atter ''tysk Wikipedia'' '''[[«Hadewig (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hadewig_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') og ''1. hustru'' Katharina '''v. Roland''', ''arvedatter til Sandfort!'' Ovennevnte Heinrich Engelbert v. LANGEN (~ v. WESTERHOLT) var en ''sønn'' av Heinrich Adam '''v. Langen''' (ca 1595-1652) (''våpen:'' '''«Schafschere» [''sauesaks'']'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Langen_(westfälische_Adelsgeschlechter) </ref>) og Helena '''v. Aswede''' [+ 1655]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Aswede  </ref>, datter av Casper v. ASWEDE og Metta '''v. Nagel'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nagel_(westfälisches_Adelsgeschlecht)  </ref>), en ''sønn'' av Engelbert IV '''v. Langen''' (ca. 1542-1625) (hvis ''mor'' altså var Cath. '''v. der Kuhla!''') og Adelheid '''v. Voss''' (ca. 1560-)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Voss_(niedersächsische_Adelsgeschlechter) </ref>; se også '''«genealogieonline.nl»'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/de-stamboom-jansen/I20019.php </ref>'''!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Jansen:20XX]]!''' ('''Fortsettes'''; her kommer '''flere sitater!''' samt omtale av ovennevnte '''''epitafium'''''. Men se inntil videre - ikke bare de ''tyske Wikipedia-artiklene'' '''«Hadewich»''' og '''«Westerholt»''', men også '''«Münch (westfälisches Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münch_(westfälisches_Adelsgeschlecht) </ref>. Og '''«Neuhoff (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) </ref> - og ikke minst '''«von Kronberg»''', både ''tysk Wikipedia'' '''«Cronberg (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cronberg_(Adelsgeschlecht) </ref> og følgende artikkel i '''«Nassauischen Annalen» (1987)'''<ref> https://www.rambow.de/download/von-Kronberg.pdf </ref>'''!''' '''[[I denne viktige artikkelen av Hellmuth Gensicke, «Die von Kronberg», finnes nederst på s. 309, denne aller siste  linjen: «Anna Katharina ⚭ Iben 22./12.6.•1621 (Eheberedung) Johann Ludwig von Kerpen zu Fürfeld]]''', [s. 310:] um 1620, 1635 kurmainz. Amtmann zu Rieneck, Jäger- und Forstmeister des Spessart», hvis datter, Anna Catharina '''v. Kerpen''', altså ble gift ''1. gang'' med NN '''v. Wolff''' og ''2. gang'' med Herbert Balthasar '''v. Klencke ''a. Renkhausen und Lübbecke''''' (~ 2° Ida Maria '''v. Neuhoff'''), hvis datter av '''I''', Elisabetha Euphrosina '''v. Klencke''' (1648-1711), ble gift i 1676 med Christoph Freiherr '''v. Barner''' (1631-1711), ''keiserlig generalfelttøymester!'' - '''S. 131f:''' «1 5 4 3 und 1567 ist Klaus v. H a d e w i g Besitzer [av '''Obernfelde''' i '''Lübbecke'''], der mit Hedwig v. Alden vermählt war. Seine jüngste Tochter Gertrud v. Hadewig (+ 1614) brachte Obernfelde um 1 5 8 3 an Stats Balthasar v. W u l f e n zu Lemgo. Nachden dann Nikolaus v. Hadewig im Jahre 1 5 9 1 das Zeitliche gesegnet, succedierte ihm sein Schwiegersohn Balthasar v. Wulfen im Besitz von Obernfelde und wurde 1591 mit einem Teil der Hadewigschen Lehne belehnt. 1614 starb seine Frau Gertrud v. Hadewig. Und als Balthasar v. Wulfen dann zur zweiten Ehe mit Margarethe v. Alden schritt, hat er die Hälfte seiner Güter, darunter auch Obernfelde, seinem Sohne erster Ehe Adrian v. Wulfen abgetreten. Letzterer ist 1622 nicht mehr am Leben und hinterließ einen unmündigen Sohn namens: Stats Balthasar. / Nach dem Teilungsrezeß und Verfügung des Bischofs Christian vom Jahre 1622 könne Balthasar v. Wulfen den Hof in Lübbecke für ['''s. 132:'''] sich, seine jetzige Hausfrau und Kinder anderer Ehe erblich behalten. Adrians v. Wulfen Söhnlein Stats Balthasar solle dagegen das Haus Obernfelde, wie solches sein Vater zu seiner Absteuer empfangen und noch jetzt im Namen des Mündleins verwaltet wird, bekommen. Stats Balthasar wird noch  1 6 5 7  als Herr von Obernfelde genannt. Bei seinem kinderlosen Tode schenkte er das Gut seinem Vetter Asver Balthasar v. S c h e l e. Die Schwester seines Vaters: Catharine Klara v. Wulfen war nämlich mit Adam v. Schele vermählt. Asver Balthasar v. Schele ist der Sohn aus dieser Ehe. / Der Sohn des Asver Balthasar v. Schele: Rabo Wilhelm v. Schele-Schelenburg ist nach  1 7 3 0  Besitzer und verkaufte das Gut an den späteren mindenschen Landrat und Oberforstmeister Jobst Henrich v. K o r f f  a. d. H. Waghorst (geb. 1709), dem 1 7 3 4 Obernfelde bereits gehört.» ('''Fortsettes.''') Nå virker det jo som om det er blitt lagt et jernlokk over de fleste opplysninger om Ida (Ita) Marie v. NEUHOF, men ille rustent er jo dette lokket blitt (se ''FORUM.AHNENFORSCHUNG''<ref> https://forum.ahnenforschung.net/showthread.php?t=44330&page=3 </ref>), og det ser ut til, at denne senere fru KLENCKE var en '''''søster''''' av Henrica Sophia '''v. Neuhoff''' (10. jan. '''1647 Schwiberdingen-''') og '''''datter''''' av Gerhard Wilhelm v. NEUHOFF, ''løytnant i «gräflich götzischen Leib-Kürassier-Regiment», keiserlig rittmester'' (sønn av Jost Wilhelm '''v. Neuhoff ''zu Reste''''' og Ida '''v. Dieschingen und Berndorf''') og Maria Sophia '''v. Stockheim''' (19. juni 1615 Schwieberdingen-), '''«Hofmeisterin der Herzoginwitwe von Ostfriesland»''' (vel = Christine Charlotte '''av Württemberg-Stuttgart''' [1645-99]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_Charlotte_von_Württemberg ; se dessuten https://fmg.ac/Projects/MedLands/OLDENBURG.htm#_Toc482091715 </ref>], som i 1662 ble gift med Georg Christian greve/prins '''av Ostfriesland''' [1634-65], ''som nemlig den 18. april 1662 ble keiserlig anerkjent FYRSTE av Ostfriesland)'''''!''' Hun var en datter av Johann Heinrich v. STOCKHEIM (mor: Sophie Juliana '''v. Bellersheim'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bellersheim_(Adelsgeschlecht) </ref> og (~ 1611) Anna Benedicta '''v. Nippenburg''', datter av Wilhelm v. NIPPENBURG (og Maria '''v. Flehingen'''), en sønn av Friedrich '''v. Nippenburg''' (hvis ''søster'' Cunegunda '''v. Nippenburg ~''' 1544 Johann Wolfgang '''v. Bodmann''' [1516-61], hvis ''mor'' var Anna Ehrentraud Freiin '''v. Falkenstein''' [1495-1558]), og Benedicta '''v. Nippenburg''', datter av Wilhelm v. NIPPENBURG<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nippenburg_(Adelsgeschlecht) </ref> og Veronica '''v. Cronberg!''' Og hennes ''datter'', Ida Maria '''v. Neuhoff''' ''zu Reste'', ble altså ''1. gang'' gift med Eberhard Friedrich '''v. Annweil''' (en person det er vanskelig å kunne redegjøre nærmere for, men nedenfor i '''NB 4''' omtales ''SCHLLING von CANSTATT-anetavler'', hvorav tavle XXXVIII nevner en Walter '''v. Anweil''', som ble gift med Anna '''v. Weiler''', hvis ''sønn'', Johannes '''v. Anweil''', ble gift med Barbara '''v. Stein zum Rechtenstein''' osv.) og ''2. gang'' den 21. juli 1675 i Schwierdingen med Herborth (Her[i]bert) Balthasar '''v. Klencke''' (6. aug. 1614 Renckhausen, Minden-6. juli 1687 Lübke, Minden), den ''yngste sønn'' av Ernst v. KLENKE og (~ 1601) Elisabeth '''[[v. Schele!]]''' Og denne den ''YNGSTE SØNN'', Heribert Balthasar '''v. Klencke''' (1614-1687), ''geheimekrigsråd, oberst og overvogt'', ble altså '''den 12. juni 1675 gift ''2. gang''''' med Ida (Ita) Marianne (Maria) '''[[v. Neuhoff]]''' ('''[[som var fyrstinnen av Ostfriesland født hertuginne av Württembergs hoffdame:]]''' se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Larsen:1942]]''' [dvs. '''«Møntergaarden i Odense»'''], det '''[[1. NB!]]'''), hvis ''datter'', Sophie Charlotte '''[[v. Klencke]]''' (+ 1735), ble gift med Benjamin '''[[v. Mentzingen riksfriherre v. Mentzingen]]'''. Som ''v. der Horst'' skriver i sine utfyllende opplysninger i '''[[«Nachtrag»]]''' av 1899 på '''[[s. 109]]''', og for å gjenta denne ''så viktige setning:'' «Renkhausen ging auf kurze Zeit auf seinen [Ernst Hieronymus’] Bruder, den ['''NB:'''] württembergischen ['''!'''] Geheimen Kriegsrath und Obersten Heribert Balthasar v. Klencke, Obervogt zu «Cäppingen», über, der 1687 als Besitzer von Renkhausen starb.» Sophie Charlotte v. KLENCKE fikk ''flere barn'', hvorav ''datteren'', Eleonore Louisa (Luise) '''v. Mentzingen '''Freiin''' v. Mentzingen''' (1684-), ble gift i 1725 med Ernst Christian Heinrich '''[[v. Holle]]''' (Eckerde 1688-Stuttgart 3. mars 1751), '''''kammerherre og württembergisk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, «Obervogt» og oberst i Sindelfingen''':'' se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Holle (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holle_(Adelsgeschlecht)  </ref>'''!''' Han var en ''sønn'' av Georg Christoph v. HOLLE (1645–Brüssel 7. nov. 1693), ''arveherre til Eckerde og Duensen, fyrstelig braunschweig-lüneburg-wolfenbüttelsk generalmajor'' (mor: Anna Veronika '''v. Kißleben''' av huset Benzingerode [+ 1649], datter av Bodo v. KIẞLEBEN og Hedwig Elise '''von Mans'''), og (~ 20. feb. 1677) Ursula '''v. Heimburg''' av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG  (og Ursula '''v. Münchhausen''' av huset Apelern), som var en sønn av Jobst Heine (Heyno) v. HEIMBURG (1591-1626), ''branschweigisk-lüneburisk råd, '''landdrost i Oldenburg''''', og Ursula '''v. Bünau''' (6. mai 1596 Celle-30 okt. 1659 Göttenstädt), datter av Rudolph v. BÜNAU (1543/44 Droyßig-22. nov. 1614 Celle) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Bünau»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bünau </ref>) (~ 1° Katharina '''v. Offensen''' [+ 1579]) og ''2. hustru'' Dorothea '''v. Marenhol(t)z''' (1564 Meinersen-1624 Magdeburg)<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Marenholtz/6000000006992535391 </ref>, hvis ''mor'' var Ilse '''[[v. Bothner!]]''' (Martin v. HEIMBURGS ''bror'', Friedrich '''v. Heimburg''' [1624-90], ''grevskapet Blankenburgs stattholder'', var gift med Adelheid '''v. Wackerbart''': se tysk Wikipedia «Wackerbarth (Adelsgeschlecht)»<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wackerbarth_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') Se også ''tysk Wikipedia'' '''«Bothmer (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bothmer_(Adelsgeschlecht) </ref>; og se ''tysk Wikipedia'' '''«Hans Caspar von Bothmer»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Caspar_von_Bothmer </ref>. '''[[NB:]]''' Se dessuten ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' på ''nettsiden'' '''[[«Maktens Genealogi»]]'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> under '''[[Bothmer:1974!]]''' Og denne Herbord v. HOLLES ''foreldre'' var Conrad '''v. Holle''' ''til Eckerde og Duensen'' (+ Eckerde 10. des.1621) (~ 1° Armgard '''v. Alten''') og ''2. hustru'' Anna '''v. Bolzum'''. Og '''''1. hustru''''' Armgard v. ALTEN (1588-Eckerde 1608), var en ''datter'' av ingen andre, enn Ernst v. ALTEN og (~ 1559) Katharina '''v. Holle''' (1539-75), datter av Georg (Jürgen) v. HOLLE '''''til Himmelreich''''' (ca. 1514-76 Himmelreich), '''''OBRIST''''' (mor: Kunigunde '''v. Münchhausen''') og (~ 1537/38) Gertrud '''v. Horne''' (+ 1576): se ''tysk Wikipedia'' '''«Horne (westfälisches Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horne_(westfälisches_Adelsgeschlecht) </ref>; og se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Georg von Holle (Landsknechtsführer»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle_(Landsknechtsführer) </ref>'''!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Brandt:1927''', dvs. ''Otto Brandt:'' '''«Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.»''' R. Oldenbourg Verlag, München 1927'''!''' (Fortsettes!) - Se dessuten denne ''samme oppføring'' '''v.derHorst:1894''' i ''litteraturlisten'' til ''genealogi'' '''[[«Moltke»]]''' på ''nettsiden'' (altså = det ''1. vedlegget'' til ''spissartikkelen'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»''') '''[[«Hidden Genealogy Revealed»]]'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!'''


v.derHORST:1894'''•••#NB 1:''' Ovennevnte Katharina (Catharina) v. HOLLE (1539-75) (~ 1559 Ernst v. ALTEN) var en ''eldre søster'' av Gertrudt '''v. Holle''' (1542-90), som ''1. gang'' ble gift i 1562 med Philipp '''v. Hörde''' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Hoerde (Adelsgeschlecht»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hoerde_(Adelsgeschlecht) </ref>; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Störmede»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Störmede </ref> '''!''') og ''2. gang'' i 1576 med Hermann '''v. Diepenbrock''' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Diepenbrock»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diepenbrock_(Adelsgeschlecht) </ref>), hvis ''datter'', Gertrud '''v. Diepenbruck av Boldern''' (+ 1636), ble gift med Heinrich '''v. Diepenbrock''' (+ 1636), ''herre til Impel'', hvis ''datter'' Gertrud '''v. Diepenbrock''' (se '''s. 133''' [og se gjerne samtidig - med tydelig skrift og så store bokstaver man måtte ønske på smarttelefon - på '''s. 364''' Elisabeth '''v. Schele ~''' 1601 Ernst '''v. Klencke zu Renckhausen''' og på '''s. 368''' Johann Bernhard '''v. der Vittinghof gt. Schele zu Schellenberg''', 1526/30 {mor: Dor. Ursula '''v. Sobbe zu Grimberg'''} '''~''' Berta '''v. Westerholt''', datter av Bernd WESTERHOLT og Sibilla '''v. Lembeck'''] hér:<ref> https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5QafOh9clAKfrSYXCQQr_y7g-DSR-TIluEs_-mIZwJgsh29IGmKqUe5aWQj_vEiUkpHo7cUb6IYDEgTSypjYdl2x5LEQrluAWt_0xEFXYAJHvFuKx84PAmVYiM6_WsXV9G83yUZwShi5pk2CCJW6_KG2Jtxo0JA2gnSUU2EtL6cnlYnhMWD2CUUFwh4fNvDlOpIoTLHq0kBW9M0qtUYWzYb81RKHBghDXzPvdQMFPvz5NumYVjhJNZVqTipI5NVAEMbYIZKXFJmbIjGavzhHpeWrHL7FZEAK95gGke1_yNaLti7hwfz4 https://books.googleusercontent.com/books/ </ref>) ble gift med Joachim Gisbert '''v. Fridag ''til Santfort''''' - og hvis ''datter'' Johanna '''v. Diepenbrock''' ble gift med Johann Wilhelm '''v. Frytag zu Gödens''' (1624-64) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Herrlichkeit Gödens»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herrlichkeit_Gödens </ref>), '''''drost til Embden''''', hvis ''sønn'', Georg Christian baron '''Frydag de Gödens''' (1661-1703), ''som falt ved slaget i Speyerbach, oberstløytnant'', ble gift med Magdalena Sabina '''v. Engel''', datter av ''kaptein'' Eberhard v. ENGEL ''til Gowensiek'' og Anna Sabine '''Schenk zu Schweinsberg''' (se her nedenfor ''straks ETTER litteraturlisten'' under '''REFERANSER•••NB# 4!''') og altså en ''søster'' av Beata Elisabeth '''v. Engel''', som ''1. gang'' ble gift med ''kaptein'' Wilhelm '''v. Wersabe (Wersebe)''' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Wersebe»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wersebe </ref>), ''som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet'', og ''2. gang'' med ''oberst'' Friedrich Wilhelm '''v. Lützow''' (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) (mor: Catharine Elisabeth '''v. Staffhorst'''), hvis ''datter'', Elisabeth (Elsabe) Dorothea '''v. Lützow''' (1716-90 Itzehoe), ''hoffdame hos '''dronning''' Anna Sophie '''v. Reventlow''''', ble gift 6/1 1745 i Rendsburg med Giord (Georg) Heinrich '''v. Scheel''' (1706-56), ''oberstløytnant, storbroren'' til ''generalmajor og fortifikasjonesjef i Norge'' Hans Jacob '''v. Scheel ''til Frogner''!''' Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', både i ''litteraturlisten'' under (kommer) og i selve  ''stamtavlen'' under '''«Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), ''oberstløytnant''»''', som altså ble gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea '''von Lützow''' (1716-1790), '''''hoffdame hos dronning Anna Sophie''''' og ''datter'' av ''oberst'' Fr. Wilhelm v. LÜTZOW ''til Devle i Norge'' (mor: Catharine Elisabeth '''[[v. Staffhorst]]''' [ca. 1660-], ''datter'' av'''[[?]]''') og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth '''v. Engel''' (ca. 1685-ca. 1730)<ref> https://www.geni.com/people/Beathe-Elisabeth-von-Engel/6000000008648870853 </ref> fra Sverige'''!''' Se dessuten ''v. STAFFELD(T)/'''v. DEWITZ'''-genealogi'' i nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Larsen:1942''', det '''3. NB[[!!]]'''


v.derHORST:1894'''•••#NB 2:''' M.h.t. ''lenken'' i det '''1. NB''' til ''A. Fahne:'' '''«Geschichte der Westphälischen Geschlechter»''' (Cöln 1858), kan det nevnes, at på '''s. 38''' (av 456 sider) finnes Rötger (Rutger) '''v. Ascheberg''' (1621-93)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Rutger_von_Ascheberg </ref>, ''feltmarskalk'' ~ Maria Eleonora '''v. Busseck''' (mor: «Sophia» '''v. Oynhausen''' - skal være: '''Clara Sabina von Oijenhausen''', som altså ble ''feltmarskalkens svigermor'' i ekteskap med Johan Filip '''von Buseck''' i Hessen-Darmstadt: se '''«Stammtafel Oeynhausen»'''<ref> https://www.rambow.de/images/Stammtafel-Oeynhausen.jpg </ref>; se også «Geneagraphie»<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F272720&tree=1 </ref>; og se endelig ''GENi-nettsiden'' '''«Adam Arnd von Oeynhausen a. Grossen Buseck»'''<ref> https://www.geni.com/people/Adam-Arnd-von-Oeynhausen-a-Grossen-Buseck/6000000041996392459 </ref> ('''!'''); og se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Oeynhausen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oeynhausen_(Adelsgeschlecht) </ref>); og på '''s. 152''' ''tavlen ELSPE''; og av særlig interesse kan nevnes ''tavlen v. DINCKLAGE'' på '''s. 123:''' Gerhard '''v. Dincklage ''til Schulenburg og Quackenbrück''''' (+ 1663) (mor: Gertrud '''v. Nagel ''zu Rollinghof''''', hvis ''mor'' var en '''v. Quernheim'''), hvis ''faster'' Johanna '''v. Dincklage ~''' Heinrich '''v. Steding ''til Stedinghausen og Hackelried'''''. Han ble gift med Bertha eller Beata '''v. Korff ''zu Wachhorst''''', datter av Eberhard v. KORFF og Agnes '''v. Kerssenbrock ''zu Brinke''''' og mor til Hermann Eberhard '''v. Dincklage ''til Schulenburg og Quackenbrück''''' (~ 2° Anna Sophia '''v. Dinklage zu Loixen und Quackenbrück''', datter av Gerhard v. DINCKLAGE og Anna Sophia '''v. Nagel''' zu LEDENBURG), som ble gift ''1. gang'' med Judith Sybilla '''v. Schele''' ''zu Kuhoff, datter'' av Daniel v. SCHELE ''til Kuhoff'' og Anna (evt. Agnes) '''v. Heiden ''zu «Ostrup (Astrup)''''', hvis ''sønn'', Gerhard Daniel '''Dincklage''', ble gift med ovennevnte Mechtel Christine '''v. Schele zu Hundebeck''', datter av Jobst Caspar v. SCHELE og Agnes Catrin Sophie '''v. Gaugrebe zu Hundebech!''' (Se ''stamtavlen'' her ovenfor under '''[[«Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand)»]]''', ja, ''også'' m.h.t. ''noe'' av den ''følgende genealogi:'') Og av ''deres barn'' kan nevnes ''disse 3:'' '''1)''' Eberhard Hermann '''v. Dincklage ''til Schulenburg''''' (+ 1755), ''domherre og senior i Minden og senior i der osnabrückiske stifts ridderskap'', som ble gift med Charlotte Amalie '''v. Witzleben ''zu Elmeloh und Hude''''', datter av Curt Veit v. WITZLEBEN og Eleonore Maria '''v. Knuth zu Leisten! 2)''' Judith Agnes '''v. Dincklage''', som ble gift med Johann Wilhelm '''v. Münnich ''zu Nutzhorn'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Münnich_(Adelsgeschlecht) </ref>), ''kgl. dansk oberst'', hvis fetter, Johann Rudolf '''v. Münnich''' (1678-Ovelgönne 1730), ''kanselliråd i Oldenurg'', ble gift ''1. gang'' i 1708 med Anna Christina '''v. Suhm''' (se '''s. 9''' i '''«Stammfolge Suhm»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf </ref>) (mor: Marg. Dor. '''v. Felden!''') og ''2. gang'' i 1728 med Johanna Christina '''v. Münchhausen''': se s. 10-12 '''hér'''<ref> https://digital.lb-oldenburg.de/download/pdf/1015553?name=Genealogie%20der%20Familie%20des%20russischen%20Generalfeldmarschalls%20Burchard%20Christoph%20v </ref>; og '''3)''' Gerhard Johann Daniel '''v. Dincklage''' ''zu Quackenbrück, cöln. Obrist'', som ble gift med Christine '''v. Langen zu Kreyenburg''', ''datter'' av Johann Heinrich v. LANGEN og Judith Sib. '''v. Schele ''zu Kuhof!''''' - Ovennevte Charlotte Amalie v. WITZLEBENS ''bror'', Christoph Burchard '''v. Witzleben''' (1687-1732)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Burckhard_von_Witzleben </ref>, ''dansk jegermester etc'', ble gift i 1721 med Anna Thersia Ursula '''v. Dorgelo'''; og den ''yngre broren'', Adam Levin '''v. Witzleben''' (1688 Delmenhorst-1745), ''var oppkalt etter sin morbror'' A. L. '''Knuth''' (1648 Leizen-99 Kbh.), ''som i 1682 ble amtmann i Kbh. i 1682 etter '''riksmarskalk''' Johann Christoph '''v. Körbitz’ død'''''. Denne KNUTH hadde vært ''forlovet'' med komtesse Hilleborg '''Holck''' (1658-1724); og hans ''nevø og navnebror'' Adam Levin v. WITZLEBEN ble gift i 1713 med Eleanora Maria '''v. Lüttichau''' (1699 Rostock-1746), ''hoffmesterinne, datter'' av den '''''mecklenburg-schwerinske overhoffmester''''' Wulf Kasper v. LÜTTICHAU<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lüttichau_(Adelsgeschlecht) </ref>) og Eva Maria '''v. Oertzen!''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Oertzen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oertzen_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Knuth (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Knuth_(Adelsgeschlecht) </ref> '''!'''


v.derHORST:1894'''•••#NB 3:''' ''Louis T. A. '''Bobé''''' skriver i '''«Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsrummet 1770–1827»''' (2895-1922), Bd. VIII, s. 16f: «Hertug • C a r l • C h r i s t i a n • a f • P l ø e n • og hendes fædrene Slægt har jeg samlet følgende Oplysninger: / C h r i s t o p h • v. • A i c h e l b e r g • af en steirisk Slægt, kejserlig Ritmester, gift med Helene Naria Klencke (Datter af kurbrandenbirgsk Landraad i Fyrstendømmet Minden Enst K. til Lübbeke og Renkhusen), begge døde 1634 paa Renkhusen, havde Sønnerne: / 1. • J o h a n • F r a n z • v. • A i c h e l b e r g, f. 13. Dec. 1629, blev efter Forældrenes Død indtil 1639 opdraget paa Lübbeke, kom samnen med Broderen paa Foranledning af deres Moster, Kammerfrøken hos Prinsesse Eleonore paa Rethwisch, som Page til dennes Hof og opholdt sig her indtil 1649. Begge fulgte 1655 Arveprins Johan Adolf til Nederlandene og tjente som Ritmestre i dennes Regiment indtil Freden i Oliva. Johan Franz  blev derefter i Hertug Joakim Ernst Tjeneste 1677 Raad og Amtmand over Nørborg og Sæbygaard, død 13. Dec. 1692. Gift med Anna Sophie v. der Trautenburg genannt Beyer (af en adelig Slægt fra Magdeborg, der i Vaabenet fører i Sølv en af en Busk fremspringende Mynde med rødt Halsbaand), født 13. Dec. 1637, død 3. Jan. 1694, Datter af Carl v. der Trautenburg og Sophie Ahlefeldt. / Aichelbergs Død er indført i Notmarks Kirkebog med følgende Ord: 1692, 17. Decbr: en Löffuerdag Efftermiddag, bleff Hr. Ambtman fra Norburg, Johan Frantz von Eichelberg, indsat i Thomasz Sturis Begraffuelse i Nothmarck Kircke, ved megen adelige Følge. / Paa hans Epitafium i samme Kirke læses: / Gott zur Ehre … / Til venstre hans, til højre hendes seksten udskaarne og kolorerede Ahnevsabner, henholdsvis (efter Indskrifterne): / v. Aichelberg, v. Twickel, v. Ripperda, v. Welwelt, v. Schelen, v. Quernheim, v. Hadewich, v. Bicker, v. Klencken, v. Lenbach, v. Rindschait, v. Loebeneck, v. Schneweis, v. Hertzenkraft, v. Weydeg, v. Schneweis. / v. d. Trautenburg, v. Buhlau, v. Broctorff, v. Winterfelt, v. Wenckstern, v. Berkentin, v. Rantzau, v. Buchwalt, v. [s. 17:] Ahlefelt, v. Borstel, v. Mahrenholz, v. Kannenberg, v. Borstel, v. Gorne, v. Jetzen, v. der Tanne. / 2. • H e n r i k • H a n n i b a l • v. • A i c h e l b e r g, f. 6 Maj 1631, blev 1662 hertugelig pløensk Hofjægermester, 1673 Amtmand i Ahrensboeck, død 7. Okt. 1678 i Lybæk, gift 20. Sept. 1699 med Augusta Eleonora v. Kramm, bisat i Ahrensboeck 19. April 1712 (Ahrensboeck Kirkebog)./ • J o h a n • F r a n t z • v o n • A i c h e l b e r g • havde Børnene [!]: / 1. • E r n s t • A d o l p h, f. 15. Sept. 1664. / 2. • E l e o n o r e, gift 27. Aug. 1684 paa Nordborg med Frederik Høken. / 3. • H e d e v i g • A u g u s t i n e, gift 20. Nov. 1688 med Jobst Herman Vilhelm v. Schleppegrell. / 4. • D o r o t h e a • C h r i s t i n e, f. 23. Jan. 1674. Hoffdame hos Hertuginde Elisabeth Charlotte af Holsten-Pløen, viet 20. Febr. 1702 i Umstadt i Kurpfalz til Christian Carl, Hertug af Holsten-Pløen. Hun kaldtes ‘die Carlstein’, død 22. Juni 1762 i Reinfeld. / 5. • J o h a n n e • E r n e s t i n e, f. 7. Maj 1677, indskrevet 1691 i Uetersen Kloster, død 4. Marts 1744 i Uetersen. / Ifølge en Ahnetavle (i Geneal. herald. Arkiv Specialia Schleppegrell i Rigsarkivet) var J. F. v. Aichelbergs Fader Christoffer v. Aichelberg Søn af Elias v. A. (Søn af Martin v. A. og Ursula v. Weideg) og Anna Maria v. Schneeweiss (Datter af Caspar v. Schneeweiss og Appolonia v. Rindschait). Hans Moder Helene Maria v. Klencke var Datter af Ernst v. Klencke (Søn af Didrik v. Klencke og Anna v. Hadewig) og Elsabe Scheele (Datter af Adam [sic!] Scheele og Adelheid v. Ripperda. — Anna Sophie v. der Trautenburgs Fader Carl v. der Trautenburg var Søn af Henrik v. der Trautenburg (Søn af Dietmar v. der T. og Cordula v. Goetzen) og Catharine v. Borstel (Datter af en Borstel og en Marenholtz). Hendes Moder Sophie Ahlefeldt angives her at være Datter af Godske Ahlefeldt (Søn af Moritz Ahlefeldt og Magdalene Rantzau) og Elisabeth v. Wenckstern (Datter af Henrik v. Wenckstern og Margrethe Brockdorff).» '''Men så er det altså slik, at det finnes en ''alternativ fremstilling av familieforholdene'', som gjør Dorothea Christina v. Aichelberg (1674-1762) til ''énebarn'' og ''hennes FARBROR'' til ''far'' til ''en sønn og fire døtre!''''' Som anført i ''spissartikkelen'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Dorothea Krag og Christian Gyldenløve?»'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref> under '''NB 12A''' har nemlig NN (= Georg Philipp<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg </ref>) ''Schmidt von Lübeck'' skrevet en grundig ''artikkel'', '''«Dorothea Christina von Aichelberg, Herzogin von Norburg»'''<ref> [https://books.google.no/books?id=LaoSAAAAYAAJ&lpg=PA407&dq=heinrich%20hannibal%20von%20aichelberg&hl=no&pg=PA407#v=onepage&q=heinrich%20hannibal%20von%20aichelberg&f=false https://books.google.no/books=heinrich%hannibal%von%aichelberg] </ref>, i: ''Schleswig-Holsteinische Blätter''. Dritter Band. Drittes Heft. 1837. XXVIII, S. 405-443. '''Og her omtales begge brødrene og deres barn på s. 409f. Om den ''yngste broren'', Heinrich Hannibal:''' «Er starb nach langer kränklichkeit, als Folge einer in den Niederlanden erhaltenen Kugel, zu Lübeck den 7. Octbr. 1678. Er hinterlies seine Wittwe [Augusta Eleonora '''v. Kramm'''] einen Sohn, Adolf, und vier Töchter. Der ältere [s. 409:] Bruder [Johan Frantz '''v. Aichelberg ~''' Anna Sophie '''v. der Trautenberg gen. Beyer''' {1637-94}] … Aus dieser Ehe ward den 23. Januar 1674 unsere • D o r o t h e a • C h r i s t i n a • v. • A i c h e l b e r g • zu Plön geboren. Mehre Kinder finden wir nicht angeführt.» Hvem skal man så feste mest tillit til: den ''nordtyske lyriker'' G. P. '''Schmidt von Lübeck'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Philipp_Schmidt_von_Lübeck </ref>) eller den ''til diverse organisasjoner tilknyttede, kongelige ordenshistoriograf'' L. '''Bobé'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louis_Bobé </ref>)'''?''' På s. 417 skriver G. P. Schmidt v. Lübeck: «Die v. Aichelberg war von väterlicher und mütterlicher Seite von gutem deutschen Adel, vielleicht unbegütert, aber unbescholten. Sie konnte 16 Ahnen nachweisen. Ihr Stammbaum ['''!'''] ist damals gedruckt erschienen, und wir fügen denselben ['''!'''] dieser ['''!'''] Erzählung bei.» '''[[MEN DESSVERRE: Denne «Stammbaum» er - ser det ut til - nappet ut av tidsskriftet!!]]''' Se nemlig ''etter'' artikkelens slutt på s. 443, nemlig '''''også''' etter s. 451'' og aktuelle tidsskrifts avslutning, hvor en ''ynkelig REST av aktuelle stamtavle'' '''stadig finnes!''' Kanskje er det dog slik, at denne «rest» - er av den '''''sammenbrettede''' stamtavle?'' Men isåfall er denne tavle ikke blitt kopiert/skannet'''[[!!]]''' Og i ''begge tilfeller'' er det nærliggende å anta, at denne ''Aichelberg-stamtavle'' er blitt ''søkt skjult'' for almenheten'''!''' Og forøvrig er det jo rimelig å anta, at ''lyrikeren'' og ikke ''ordenshistoriografen'' er den '''''best underrettede''''' av de to. Hvilket inntrykk forsterkes av, at ''Bobé'' trekker frem en «Adam» Schele - istedenfor korrekt: Caspar - i ''Plön-prinsessens anerekke''. Men det er så mye som «skjules» i forbindelse med ''slekten Schele'' (med diverse ''avgreninger!'') - og dette skjer/er skjedd så ofte, at man synes å kunne ane skyggene av visse ledende frimurere med en historisk uberettiget «eiendomsrett» til de ''tempelridderes'' røde korsvåpen i bakgrunnen (skjønt det man i denne avsindige retning synes å ha oppnådd, vel kun er en slags lettere komisk ''varemerkeregistrering'' i forbindelse med salg av plastkopper og annet krimskrams med et rødt kors påklistret/inngravert etc.: se ''PATENTSTYRET'' '''«Trademark»'''<ref> https://web.archive.org/web/20201111115403/https://search.patentstyret.no/Trademark/200905372 </ref>), som irritert trekker i tråder og fører en til syvende og sist forgjeves kamp for å skjule SANNHETEN om '''''de schelers gullkors på rød bakgrunn''''' og deres herkomst fra ''edelherrene '''v. Grove''''', hvis høye stand allerede det gamle ''korsvåpen med turnérkrage'' forteller om, og hvis våpens nærmere beskrivelse - ikke minst av den ''spisse og røde, såkalte '''«prinselue/Spitzhut»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hut_(Heraldik) </ref> med en påfuglfjærbusk'', som finnes øverst på våpenets ''hjelm'': '''[[«Das Stammwappen zeigt in Rot ein goldenes Kreuz mit Turnierkragen belegt. Auf dem Helm ist ein roter Schaft mit einem Pfauenfederbusch.»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele </ref> - vil bli grundig drøftet - både heraldisk og genealogisk - under den kommende omtale av de '''''Schele på Herrenhausen/i Minden og i Paderborn!''''' (At korset egentlig - beviselig/selvfølgelig - er et '''''henrettelsesinstrument''''', og som på snedig og uhistorisk eller ''maktpolitisk vis'' ble '''[[innført i kristenheten av keiser Konstatin på grunnlag av en hallusinasjon:]]''' se ''spissartikkelen'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Dorothea Krag og Christian Gyldenløve?»''' under den '''''innledende bemerkning 2'''''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''!''' [Se også ''Wikipedia-artikkelen'' om keiser Konstantin, det ''første avsnittet'' under ''overskriften''  '''«Konstatins konvertering, og innføring av kristendommen i krig»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Konstantin_den_store </ref>'''!'''] Og om '''''Schele-våpenet''''', særlig dét, som biskop Johann '''Schele av Lübeck''' førte: se ''samme sted [spissartikkelen]'', det '''1. NB!''')


v.derHORST:1894'''•••#NB 4:''' I ''Carl Friedrich Schilling von Canstatt:'' «'''Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling»''' av 1807<ref> [https://books.google.de/books?id=vOFDAAAAcAAJ&pg=PA159&hl=de#v=onepage&q&f=false https://books.google.] </ref> finnes det på '''s. 196''' en ''tabell '''LVL''''' med de ''32 anene'' til Johan Eberhard '''von Stockheim''' ''zu Elfelde (= ''Eltville:''<ref> https://forum.ahnenforschung.net/showthread.php?t=66375;%20se%20ogs%C3%A5%20http://portraits.hab.de/person/11742/ </ref>), Oberraths-Präsident-Director am Canton Nekar'', «geb. 1612. † 1676.» Han var gift (~ 1655) med Juliana Henriette (neppe «Henrica», som ''Christoph Graf von Polier'' kaller henne, men uten engang å kjenne hennes foreldre) '''v. Closen''' (~ 1° NN '''v. Ramin'''), en datter av August Friedrich v. CLOSEN ''zu Heidenburg'' (og Maria '''v. Blassenberg''', datter av Christoph Sigmund v. BLASSENBERG og Catharina '''[[v. Eyb]]'''), som ifølge ''tabell LX på s. 200'' var en sønn av Hans Urban '''v. Closen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Urban_von_Closen%20 </ref> ('''[[han var en sønn av Stephan v. CLOSEN og Maria Jacobe v. Marschallin v. Pappenheim]]''': se '''«Stammliste der Pappenheim»''' under '''«Treuchtlinger Linie»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Pappenheim%20 </ref>) og Magdalena '''v. Ehingen''', datter av Hans Georg v. EHINGEN<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ehingen_(Adelsgeschlecht)%20 </ref> og Maria Magdalena '''v. Preising (Preysing)'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Preysing_(Adelsgeschlecht)%20 </ref>'''!''' Videre var hans ''svigersønn'' Ernst Ludwig '''[[Leutrum von Ertingen]]''', ''friherre v. Ertingen:''<ref> https://www.geni.com/people/Ernst-Ludwig-Leutrum-von-Ertingen/6000000078591461224 </ref>'''!''' Og hans ''yngre søster'' var den i ''hovedteksten'' omtalte Maria Sophia '''[[v. Stockheim]]''' (19. juni 1615 Schwieberdingen-), hvis ''datter'', Ida Maria '''[[v. Nehoff]]''', ble gift ''2. gang'' den 21. juli 1675 med Herbert Balthasar '''[[v. Klencke]]''' (1614 Renkhausen-1687 Künke, Minden), sønn av Ernst v. KLENKE og Elisabeth '''[[v. Schele av Schelenburg!]]''' Og denne Johann Eberhard og hans søster Maria Sophia '''v. Stockheims''' ''foreldre'' var altså Johann Heinrich v. STOCKHEIM (+ 1630) og (~ 1611) Anna Benedicta '''von Nippenburg''' (+ 1630), en ''datter'' av Wilhelm v. NIPPENBURG (mor: Benedicta [også født] '''v. Nippenburg''', som var en datter av Wilhelm v. NIPPENBURG og Veronica '''[[v. Cronberg!]]''') og (~ 1587) Maria '''v. Flehingen''' (1555-1631), datter av Ludwig Wolfgang v. FLEHINGEN (+ 1600) og Anna '''Göhlerin von Ravensburg''' (+ 1572), som var en datter av Albrecht GÖHLER von RAVENSBURG (+ 1542) (mor: Catharina '''v. Ramingen''') og Dorothe '''v. Liebenstein''', som var en datter av Heinrich v. LIEBENSTEIN og Regula '''v. Eltershofen!''' Og interessant er det videre, at ''slektene '''Göhler v. Ravensburg''' og '''v. Mentzingen''''' har den '''''samme stamfar''':'' se ''tysk Wikipedia'' '''«Göler von Ravensburg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Göler_von_Ravensburg </ref>'''!''' (Fortsettes.)


v.derHORST:1894'''•••#NB 5:''' På '''s. 171''' i den ''schillingske anetavlebok'' finnes '''''tabell XXXI''''', hvor bl.a. står oppført Anna Catharina '''Schillingin von Canstatt ~''' Johann Burchard '''von Anweil''', hvis ''sønn'', '''A)''' Johann Albrecht '''von Anweil ~''' Anna Catharina '''von Stockheim''', hvis ''datter'', Anna Felicitas '''von Anweil ~''' Hans Conrad '''Schütz von Holzhausen'''; og hvis ''datter'', '''B)''' Elisabetha '''von Anweil ~''' 1590 med Johan Ludwig '''v. Sperberseck''' (se '''«Herren von Sperberseck»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herren_von_Sperberseck </ref>'''!'''), hvis sønn, Hans Albrecht '''v. Sperberseck''', ble gift ''1. gang'' med Agnes '''Schillingin v. Canstatt''' og ''2. gang'' med Anna Elisabeth '''von Fraueberg''', og - uten angivelse av hvem som var moren - fikk ''4 barn:'' '''1)''' Anna Drichissa '''v. Sperberseck''', som ble gift med Joachim Conrad '''von Bubenhofen''' ''zu Winzingen''; '''2)''' Juliana Agnes '''v. Sperberseck''', som ble gift med Ernst Christian '''Schaffalitzky von Muckadell''' (+ 1661) (se ''tysk Wikipedia'' '''Scaffalitzky de Muckadell'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schaffalitzky_von_Muckadell </ref>), hvis ''datter'', Margaretha Elisabetha '''Schaffalitzky von Muckadell''' (+ 1718), ble gift med ingen andre, enn Maximillian '''von Men(t)zingen''' (1635-1708), '''''württembergisk feltmarskalk''''' og ''bror'' av Gustav Ferdinand '''v. Mentzingen''' (1637-1701), ''geheimeråd og hoffmarskalk i Baden-Durlach'', Johann Gottfried '''v. Menzingen'''<ref> Se [https://www.leo-bw.de/en/detail/-/Detail/details/DOKUMENT/labw_findmittel_02/labw-4-1440379/Markgraf%20Friedrich%20VII%20Magnus%20von%20Baden-Durlach%20dehnt%20die%20dem%20Gustav%20Ferdinand%20von%20Menzingen%20für%20Haus%20und%20Garten%20in%20Pfor https://www.leo-bw.de/en/detail/DOKUMENT] </ref> og Benjamin '''v. Menzingen''' (1648-1723), ''hoffmester og geheimeråd i Stuttgart'', hvis ''hustru'' altså var Sophia Charlotte '''v. Klencke-Renckhausen''' (mor: Elisabeth '''v. Schele'''); '''3)''' Sophia Potentia '''von Sperberseck''' (1625-), som ble gift med Jacob Friderich '''v. Bouwinghausen und Walmenrode''' (1614-) (se inntil videre [flere opplysninger kommer] '''«Deutsche Biographie»'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz5449.html </ref>, men se også '''«Geschlechts-Beschreibung derer Familien von Schilling»''', Tafel XXXI<ref>[https://books.google.no/books?id=3CdLAAAAcAAJ&pg=PA171&lpg=PA171&dq=Jacob+Friderich+v.+Bouwinghausen+und+Walmenrode+(1614-)&source=bl&ots=pCfnxTxOl7&sig=ACfU3U3-WbiHBNbPcsxzwJrybmE_ifuKvg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiPl-Kzro6BAxUhS_EDHbYtBgIQ6AF6BAgNEAI#v=onepage&q=Jacob%20Friderich%20v.%20Bouwinghausen%20und%20Walmenrode%20(1614-)&f=false https://books.google.no/books=Jacob+Friderich+v.+Bouwinghausen]</ref>); og '''4)''' Hans Ludwig '''von Sperberseck''', som ble gift ''1. gang'' med Agatha Maria '''von Nunheem''' (Nunheim?) og ''2. gang'' med Anna '''Leutromin von Ertingen!''' Se ''tysk Wikipedia om denne slekt'' '''«Leutrum von Ertingen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leutrum_von_Ertingen </ref>'''!''' Se bl.a. nærværende ''litteraturliste'' under '''Bischoff:1996''' , det '''4. NB''', ''avslutningsvis'''''[[!!]]''' (Fortsettes!) 


v.derHORST:1894'''•••#NB 6:''' Et godt eksempel på, at «gammel» ''genealogisk litteratur'' kan være mere informativ, enn mye ny litteratur inklusive nettsider, er '''''tabell CXXXX''''' på '''s. 256''', som nevner Christoph '''v. Kochen''' (mor: Metta '''Brüggemann'''<ref> https://www.geni.com/people/Metta-Brüggemann/6000000008539017031 </ref>; se dessuten ''tabell 1'' i ''genealogi'' '''«von Kochen nr 1286»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Kochen_nr_1286 </ref>), som ble gift med Elisabeth '''v. Vegesack''', hvis ''datter'', Medea '''v. Kochen''', ikke er nevnt i denne ''svenske tavlen'', skjønt hún omtvistelig ble gift med Johann '''v. Rhodis''', ''sønn'' av Johann v. RHODIS og '''«Maria v. Stuart»''' og '''''far''''' til Gustav Johann '''v. Rhodis v. Tunderfeld''' (se ''tabell 3'' i den følgende ''nettside'' - og bemerk samtidig hvordan «man» dér ikke kjenner til Johann Christoph '''Rhodis v. TUNDERFELTS hustrus ''navn''''' [nemlig Theresia Wilhelmina Henrietta '''Schillingin v. Canstatt'''] - og at '''hún''' var '''Wilhelminas ''mor''''', skjønt man merkelig nok allikevel kjenner til [!] denne ved navn «ukjente» persons '''''stilling''' som braunschweigisk hoffdame'' - hér [det lar seg vel neppe gjøre å la seg bli informert av en ''hoffkalender'' eller lignende - UTEN samtidig å ha blitt underrettet om nettopp en hoffembedsmann eller -kvinnes NAVN]: se ''genealogi'' '''«Tunderfelt nr 933»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Tunderfelt_nr_933 </ref>), som ble gift med Louise Lucie Sophia '''v. Tunderfeld''', ''datter'' av Jürgen v. TUNDERFELD (mor: Bela '''v. Vegesack!''') og Maria '''v. Poppelmann''', datter av Conrad v. POPPELMANN og Louisa '''v. Watzau''' og ''mor'' til Johann Christoph '''Rhodis v. Tunderfeld''', ''braunschweigsk generalmajor'', som ble gift med Emerentia Dorothea '''v. Hohendorff''', datter av Georg Friedrich v. HOHENDORF og ([[NB:]]) Anna Henriette '''v. Barner''' ('''[[!!]]'''), en ''datter'' av Joachim Heinrich v. BARNER (mor: Magdalene '''v. Pentz''') og Juliana Margaretha '''Josuadatter v. Barner''', hvis ''mor'' var Juliana Augusta '''von der Kettenburg!''' (Se ''tysk Wikipedia'' '''«Kettenburg (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kettenburg_(Adelsgeschlecht) </ref>.) Og denne Emerentia Dorothea v. HOHENDORFS ''sønn'', Carl August Wilhelm '''Rhodis v. Tunderfeld''', ble gift med Theresia Wilhelmina Henriette '''Schillingin v. Canstatt''' (mor: Maria Regina '''v. Leininger''' ''til Sorgendorf'', hvis ''mor'' var Maria Salome '''v. Closen''')'''!''' Og ''dette ekteparets datter'', hvis navns lengde er karakteristisk for den ''rokokkoens endetid'' hun levet i - eller snarer ble født inn i, Dorothea Fridericia Franciska Wilhelmina Carolina Loisa Henrietta '''Rhodis von Tunderfeld''' (11. jan. 1777-5. feb. 1822), ble gift den 23. aug. 1800 med prins Wilhelm Friderich Philip '''v. Württemberg''' (27. des. 1761-10. aug. 1830)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Duke_William_Frederick_Philip_of_Württemberg </ref>), ''sønn'' av Fr. II av WÜRTTEMBERG og Friederike Dorothea '''av Brandenburg-Schwedt''' (1736-98) - og bl.a. en ''yngre bror'' av Maria Sophie Feodorovna '''v. Württemberg''' (1759 Stettin-1828), som i 1776 var blitt gift med keiserinne Katharina '''den Stores'''<ref> https://snl.no/Katarina_den_store </ref>) ''sønn'', Paul I '''Petrovich Romanow''' keiser '''av Russland[[!!]]''' - Den Christoph v. BARNER, som blir omtalt i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''5. NB''', som gift i 1676 med Elisabeth Euphrosyne '''v. Klencke''', var en ''sønnesønn'' av Christoph '''v. Barner''' (mor: Magdalene '''v. Pentz''') (og Anna '''v. Barold'''), hvis ''bror'', Joachim '''v. Barner ''til Zaschendorf etc.''''', ble gift med Anna (Margarete) '''v. Sperling''', hvis ''sønn'', Heinrich '''v. Barner ''til Zaschendorf og Penzin''''' (~ 1° i 1644 med Anna Sophie '''v. Barner av huset Bülow!'''), ble gift ''2. gang'' i 1653 med Anna Margarethe '''v. Grabow''' (mor: Anna Elisabeth '''v. Moltke''', datter av Claus v. MOLTKE av Samow og Woltow og (~ 12. feb. 1600) Elisabeth '''v. Oldenburg av huset Gremmelin!''' Og deres ''datter'', Margarethe Juliane '''v. Barner''' (1665-1736), ble gift i 1685 med Jochim Heinrich '''v. Barner''' (1654-1738) (hvis ''bror'', forøvrig, Friedrich August '''v. Barner ''til Vedbygaard''''', som falt ved Gadebusch den 20. des. 1712, ble gift med Lene Christine '''Grubbe''' [~ 2° Karl Fr. '''v. Barnewitz!''']), var en sønn av Josua '''v. Barner''' (og ''2. hustru'' Augusta Juliana '''v. der Kettenburg!'''), som var en sønn av Hans v. BARNER ''til Neuhof, Hanstorf, Konow og Hastorf'' (1580-1652) (se  ), som var '''''storebroren''''' til nettopp nevnte Heinrich '''v. Barner''' (~ 2° Anna Marg. '''v. Grabow''')'''!''' Og Margarethe Juliane '''v. Barner''' og hennes ''slektning og ektemann'' Hinrich '''v. Barner''' fikk så ''datteren'' Anna Henriette '''v. Barner''', som ble gift med ovennevnte Georg Friedrich '''v. Hohendorf''' (o. 1670-o. 1719)'''!''' 


v.derHORST:1894'''•••#NB 7:''' Men som det fremgår flere ganger i ''hovedteksten'', var Herbert Balthasar v. KLENCKE '' til Renkhausen og Lübbeckes '''1. hustru''''' Anna Katharina '''v. Kronberg''' (~ 1° i Iben den 22. desember 1621 med Johann Ludwig '''v. Kerpen''' ''til Fürfeld omkr. 1620, 1635 kurmainz’isk amtmann til Rieneck, jeger- og forstmester «des Spessarst»''), hvis ''datter'', Elisabetha Euphrosyna '''v. Klencke''' (1648-1711), ble gift i 1676 med Christopher Freiherr '''v. Barner''' (1633-1711), ''keiserlig generalfelttøymester''. Og hun var en datter av Hartmut v. KRONBERG (+ 26. januar 1608) (se # 47, s. 309 i ''Hellmuth Gensickes artikkel av 1987'', '''«Die von Kronberg»'''<ref> https://www.rambow.de/download/von-Kronberg.pdf </ref> og Elisabeth '''v. Mudersbach''' (+ 17. april 1611), datter av Daniel v. MUDERSBACH<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_von_Mudersbach </ref> og Ursula '''Greiffenclau v. Vollrads!''' Han var en ''sønn'' av Walter '''v. Kronberg''' (omkr. 1519-14. mars 1558), '''''i kejserlig tjeneste før han i 1588 ble «Marschall der Kurpfalz»''''', og (~ 3. juni 1553) Anna '''Riedesel v. Eisenbach''' (+ Groß-Bodungen 14. mai 1573), som ble gift ''2. gang'' i 1561 med Hans '''v. Berlepsch''' til Groß-Rodungen, 1582 (+ 1593). Altså var Hartmut v. KRONBERG en bror av Walter '''v. Kronberg''' (+ 13. jan. 1585, begravet i Oppenheim), som ''2. gang'' ble gift i 1587 med Agnes '''v. Ehrenberg''' (+ 22. des. 1600 i Oppenberg, hvor også begravet); og '''[[NB:]]''' hans ''1. hustru'' var Maria '''v. Wersabe''', «Tochter von NN von W. und NN von Freße im herzogthum Bremen»'''[[!!]]''' Men ''kronologien og stillinger/slektssammenheng'' tyder da på at denne Maria '''v. Wersabe''' kan har vært en '''''søster''''' av Bernhard '''von Wersabe''' i Meyenburg, '''''ridderskapets president''''', som i ekteskap med Helena '''vom Busch''' (datter av Clamor '''von dem Busch''' og Anna '''v. der Asseburg!''') ble ''svigerfar'' til Ilsabe Catharina '''de Issendorff<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Issendorff_(Adelsgeschlecht) </ref>[[!!]]''' Denne Bernhard v. WERSABE var nemlig en ''sønn'' av Herman '''von Wersabe''' i Meyenburg (en sønn av Bernhard '''v. Wersabe''' og Mette '''Clüvers!''') og Anna '''F R E S E N, ''datter''''' av Outrabe '''Frese''' og Maria Magdalena '''de Heimbourg!''' ''Gensicke'' har sine sparsomme opplysninger om '''NN von Wersabe''' fra ''J. M. Humbracht'', '''«Die Höchste Zierde Teutschen Landes»''' av '''1707'''; men se ''stamtavlen'' til ''Mushard''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Luneburg_Mushard </ref> i '''«Monumenta»''' på s. 551 gjengitt i - med kommentar - i '''NB 11C''' (tilknyttet ''portrett'' av Arent '''v. der Kuhla''') i ''Axel Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''[[!!]]''' Men vel så interessant er det videre, at ovennevnte Walter v. KRONBERG (~ 1553 Anna '''Riedesel v. Eisenbach''') var en sønn av Hartmut von KRONBERG ([1448]-7. aug. 1549), '''''som ble en aktiv lutheraner:''''' s. 307: [#] «37 Hartmut, * (1448) † 7.8.• 1549, begraben in Kronberg, Burgkapelle, 1509 Burgmann in Friedenberg, seit 1521 Anhänger und Verfechter der Lutherischen Reformation in Wort und Schrift, 1533-1541 aus Kronberg vertrieben». Han ble gift i 1511 med Anna '''v. Kronberg''' ([1495]-14. april 1551), datter av Philipp v. KRONBERG ('''# 74''', s. 316'''!'''), '''''1485 kurpfalzisk marskalk, 1492 amtmann i Oppenheim''''', og Katharina '''v. Bach'''; og hans ''SØNN'' Hartmut '''v. Kronberg''' ([1517]-mai 1592 Kronberg), '''[[1539-49 «Frankfurter Amtmann in Bonames, dann Zweibrücker Amtmann in Meisenheim, 1552 Kurmainzer Rat und Amtmann in Höchst und Hofheim, 1571 Landhofmeister, 1591 Geh. Rat»]]''', ble gift ''1. gang'' i Hohkönigsburg den 6. feb. 1539 med Barbara '''v. Sickingen''' (Basel [1522]-1. mars 1567 i Höchst, begr. i Kronberg), datter av Schweickhardt von SICKINGEN og Anna '''v. Handschuhsheim'''<ref> v. Handschuhsheim </ref>; og ''2. gang'' den 10. april 1570 med Margareta '''Brendel von Homburg''' (+ Höchst 4. mai 1588), ''søster'' av ''erkebispen'' av Mainz Daniel '''Brendel von Homburg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_Brendel_von_Homburg </ref> og ''datter'' av Friedrich BRENDEL von HOMBURG og Margareta '''Riedesel von Bellersheim''' samt ''enke'' etter (~ før 1552) Valentin '''v. Hutten''' ''zu Stolzenberg''. ''Flere barn i '''1. ekteskap''''', hvorav '''A)''' Margareta '''v. Kronberg''' (+ 4. mars 1590) ble gift i 1566 med Jost '''Rau v. Holzhausen''' (+ 31. jan. 1607)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rau_von_Holzhausen </ref>, '''''1589-1607 «Kurmainzer Amtmann» i Amöneburg og Neustadt''''' og '''B)''' Anne Klara (Clar Anna) '''v Kronberg''' (+ 16. juli 1586 i Amöneburg), ble gift i 1574 med Caspar Magnus '''Schenk zu Schweinsberg''' (20. feb. 1545-5. mai 1610 i '''Hermannstein''', hvor også begravet)<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/gdm/id/1400#heading5 </ref>'''[[!!]]''' Han hadde ''1. gang'' vært gift med en Katharina '''Truchseß von Wetzhausen'''; - så ble han etter denne sin ''2. hustru født v. CRONBERGS død'' gift ''3. gang'' den 29. des. 1587 med Anna '''von Cramm''' ('''!'''), datter av ''hessisk råd og '''stattholder''' «an der Lahn»'' '''[[Burkhard von CRAMM (+ 7. des. 1588 i Gießen)]]'''; og ''4. gang'' ble han endelig gift i 1603 med Sabina '''v. Berlepsch''' (+ 1635), datter av Eitel v. BERLEPSCH<ref> https://www.geni.com/people/Eitel-von-Berlepsch/6000000023369734953 </ref>, '''''elev av Melanchthon, senere kommandant på festningen Ziegenhain''''', og Anna '''Senf(f)t v. Sulburg''', ''enke'' etter Caspar Wilhelm '''v. Linsingen!''' (Se også '''''genealogi/våpen'' «v. Cronberg»''' på ''netsiden '''«Heraldik»'''''<ref> http://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/cronberg-2.htm </ref>.)


* °°°'''Jensen''', Jørgen Steen: '''«Hertug Hans den Yngre • En biografi • Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund»''', i: ''Fra Als og Sundeved'', bind 50 (Historisk Samfund for Als og Sundeved Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig 1971). Se ''dansk Wikipedia'' '''«Jørgen Steen Jensen»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Steen_Jensen </ref>'''!''' - '''S. 18:''' «Det fortjener også at bemærkes, at regnskabsåret i Hans’ forvaltning udgik fra hans navnedag, Sankt Hans’dag, 24. juni!» '''S. 19:''' «HANS DEN YNGRES BØRN //// ''Christian'' / Født 26. nov. 1570, døbt 16. jan. 1572. … Først i begyndelsen af 1600-tallet synes han at have fået en ‘stilling’, nemlig som dekanatsstatholder for det mellom katolikker og protestanter delt ['''!'''] domkapitel i Strasbourg, og det har næppe været nogen behagelig situation. Opholdet har været kort, og det har i øvrigt i de her benyttede kilder kun afsat sig spor i form ad en uheldig tjener, Christoph Knesebek von Strassburg, der 1606 som ‘ehrvergessenen schelmen und bösewicht’ forvises af Hans den Yngre fra hertugdømmer. 1604 træffer vi Christian i Pommern, hvor han besøger svogeren hertug Franz i Köslin (nu Koszalin), et besøg han senere mindedes for dets fugtighed og for pigernes senge! / ['''S. 20:'''] / Efter faderens død fik Christian som sin del Ærø, hvor han indrettede sig med [[Chatarine Griebel og deres datter Sophie, hvem han sørgede for i sit testamente 1629.]] Christian døde 14. juni 1633 og blev bisat i broderen, Frederiks kapel i Egen på Als, hvorfra kisten 1812 blev flyttet til Nordborg. Han synes ikke at have været særlig fremragende.22» [[Note 22: «Men det er naturligvis overdrevet, når man tidligere har villet gøre ham til åndsvag]], jfr. Ærøboen, 1962, s. 27.» ('''!''') '''S. 20:''' ''Alexander'' / Født 20. jan. 1573, døbt 10. febr. Da Alexander var ung, ville faderen have sendt ham til Sachsen, men det blev afslået, fordi Christian havde været uheldig. Han opholdt sig i stedet ved Johan Georg af Brandenborgs hof ca. 1590–1598, og han var i hans følge ved Christian IV’s kroning i København 1596. / Under ophold hos grev Johan den Ældre af Oldenborg lærte han dennes niece Dorothea af Schwartzburg (født 1579)<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-of-Schwarzburg-Sonderhausen/4522459 </ref> at kende og forelskede sig i hende, men faderen satte sig oprindelig imot forbindelsen, indtil slægtninge og Alexander selv fik ham overtalt. Hans den Yngre havde først tænkt sig at gøre Alexander arveløs, hvis han giftede sig uden hans vilje, men fulgte sine råder, idet han gav ham et årlig underhold, ['''[[NB:]]'''] forudsat at Alexander opslog sin residens udenfor hertugdømmet. [[Alexander købte i forbindelse med sit giftermål 26. nov. godset Beck (‘die Beeke’) i stiftet Minden af brødrene v. Quernheim]] [se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(Löhne-Ulenburg) </ref>'''!'''], hvor han opholdt sig i de følgende år. Forholdet til faderen var vistnok nogenlunde, i det mindste sendte denne 1607 [sin sekretær] [[Johan Hildesheim]] for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.» Se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Carøe:1912]]''' (ja, av gode grunner finnes ''nærværende oppføring'' - Jensen:1971 - også i ''litteraturlisten'' dér)'''!''' Følgende artikkel ''KREIS HERFORD'' '''«Naturkundlich-historische Wanderungen etc.»'''<ref> https://www.kreis-herford.de/UND-BEWEGEN/Umwelt-Natur-und-Klima-sch%C3%BCtzen-Abfall-entsorgen/Naturkundlich-historische-Wanderungen-/-M%C3%BChlenbach-Haus-Beck-und-Schlo%C3%9F-Ulenburg-in-L%C3%B6hne/ </ref> virker også pålitelig - og interessant. '''[[Her finnes heller ikke ET ÉNESTE ORD om at eier av Beck 1604-1605 skulle ha vært «Greven av Oldenborg», slik det hevdes i]]''' ''dansk Wikipedia'' '''[[«Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»]]'''<ref> https://da.wikipedia.org/wiki/Haus_Beck_(L%C3%B6hne-Ulenburg) </ref> (besøkt den 2. des. 2024), hvor det under ''overskriften'' '''«Dorotheas og Alexanders tid»''' endog uttrykkelig påstås: [[«Haus Beck blev købt af greven af Oldenborg i 1604.]] Kort tid efter overlod greven [!?] ''Haus Beck'' til sin kusine Dorothea af Schwarzburg-Sondershausen og hendes mand hertug Alexander af Sønderborg. Det unge par bosatte sig straks på godset, og her tilbragte deres børn en stor del af deres barndom.» Denne ''siste setningen synes grei nok'', men hele avsnittet forøvrig høres mest ut som et frimurereventyr eller verre: er antagelig fritt oppspinn? Uansett krever påstanden ''i det minste '''god dokumentasjon''''' for å kunne bli ansett som ''historisk korrekt informasjon''. Informasjonen i ''KREIS HERFORD-artikkelen'' '''[[utelukker jo faktisk]]''', at en greve av OLDENBURG '''[[kjøpte Beck i 1604:]]''' «Als die Familie von Beck erloschen war, übernahmen die von Quernheim das Gut, das später zum Rittersitz wurde. 1605 verkaufte die Familie Gut Beck an Herzog Alexander von Holstein-Sonderburg, der aus dem Reichsfürstenstande kam und damit ein an die Äbtissin von Herford tributpflichtiges Gut übernahm.» Se dessuten selve ''stamtavlen'' her ovenfor under '''«Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)»''' (~ Johann Frantz '''[[v. Aichelberg]]'''), hvor det fremgår, at «hertug Alexander '''av Holstein-Sonderburg''' i året 1605 kjøpte '''godset Beck («die Beeke»)''' i stiftet Minden av brødrene '''von Quernheim''' i forbindelse med sitt ekteskap av 26. nov. 1605 og tok opphold dér i de følgende år, ja, at Anna '''v. Schele av Schelenburg''' - hvis ''mor'' var nettopp Adelheid '''v. Ripperda zu Buxbergen!''' - ble gift i 1588 med Egbert '''v. Quernheim''' (+ 1649), '''''arveherre til Beck 1587''''' (som ble gift ''2. gang'' med Agnes '''v. Wehrdum''')»'''[[!!]]'''


* °°°'''Jessen''', Franz v.: '''[[«Slægten von Jessen»]]''' (Kbh. 1937)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/923674.pdf </ref>'''!''' I denne interessante ''stamtavle'' finnes riktignok ''presten'' ''Frederik'' '''Jessen''' (1633 Store Vi-69 Kbh.) på s. 15, sønn av Johannes Andreas JESSEN, ''sogneprest i Store Vi'' (~ ''1. gang'' i 1625 med Margrethe '''Dame''', datter av ''prest og prost'' Frederik DAME i Flensborg) og ''2. hustru'' (~ 1629) Margrethe '''Lange''' (1609-73), datter av ''kjøpmann i Flensborg, rådmann og hospitalforstander sst.'' Hans LANGE og Maria '''[[Lorch]]'''. Men dén ''dr. theol. Friedrich'' '''Jessen'''<ref> http://www.einmetjennahmenspreetzen.de/wordpress/hauptpastor-dr-friedrich-jessen/ </ref> '''[[«Hauptpastor in Kiel»]]''', som døde den 7. nov. 1677, 63 år gammel, hører ''ikke'' til i ''denne tavle'', '''[[og hán holdt begravelsestalen over Joachim Kohlblatt («Kolblath»), ''hertugelig amtsskriver i Trittau'', den 19. april 1675!]]''' («Dero Regierenden Hochfürstl. Durchl. zu Schleswig Holstein etc. gewesenen wollverdienten Hn. Amptschreibers zu Trittau / Als derselbe anno 1625, den 19. Aprilis abends umb 8. Uhr in der Stadt Kiel diese Welt gesegnet / …») Se nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Molbech:1840''', hvor det fremgår, at denne Joachim KOHLBLATT (11. juni 1597 Kiel-19 . april 1675 sst., ''amtsskriver i Trittau'', ble gift i Kiel den 2. nov. 1647 med Dorothea Maria '''Hesse''', datter av Conrad HESSE og Dorothea '''Eminga!''' Men tilbake til ''aktuelle stamtavle:'' En ''yngre bror'' av Fr. JESSEN født i Store Vi i 1633 var det ''9. barnet i den store barneflokk'', Thomas Balthazar '''Jessen''' (1648 Store Vi-27. okt. 1731 på sitt gods Deutsch/Nienhof, Holsten): se '''s. 19''' (= ''nettside'' «21 av 67»)'''!''' Han «blev 8 Febr. 1673 udnævnt til Sekretær i Regeringskancelliet i Glückstadt, adjungeredes Kongens Represæntation ved Rigskammerretten i Speier og udnævnted 1677 til Sekretær i Tyske Kancelli, samt 1679 til Kongens Kammersekretær og Sekretær i Gehejmekonsilet. [S. 30:] / [[Kongen tildelte samme Dag, 29. Okt. 1681, ham og hans Svigerfader Vaabenbreve og Navnene henholdsvis: von Jessen og von Ehrenschildt]]; …» '''[[Den 11. aug. 1688 fulgte han svigerfaren i embedet som oversekretær i Tyske Kancelli (utenriksminister)!]]''' Se '''[[Løwencron (Piper)]]''', selve ''stamtavlen:'' «Ditlev Nicolas '''Piper''' (o. 1660-etter 1707), '''[[1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat]]''', som i 1681 fulgte med Andreas '''Pauli von Liliencron'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Pauli_von_Liliencron </ref> til Wien og 1683 gikk med Conrad '''Biermann von Ehrenschild'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Biermann_von_Ehrenschild </ref> til Berlin og neste år med ''storkansler'' Fr. '''Ahlefeldt''' til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han ''legasjonssekretær'' hos '''[[Frederik von Gabel]]''' i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon.  I 1690 ble han ''resident ved Riksdagen i Regensburg''. Ifølge ''dansk Wikip.-art''. og Laur Laursens artikkel i ''Dansk biografisk leksikon'' (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og ''hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme''. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans ''mor feilaktig'' kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens ''3. hustru'' nå benevnes ved sitt ''rette fornavn''). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder '''[[Thomas Balthazar von Jessen]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Balthazar_von_Jessen </ref> styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.» (Fortsettes.) Av Th. Balth. v. JESSENS 9 barn med Elis. Biermann v. EHRENSCHILD kan hér nevnes det ''eldste barnet'', Anna Margrethe '''v. Jessen''' (1681 Kbh.-1744), som ble gift i Altona med Ditlev '''Reventlow ''til Schmoel og Hohenfelde''''' (1680-1755)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49666&tree=2 </ref>, sønn av ''geheimeråd'' Ditlev REVENTLOW (1654-1701) og Dorothea '''Ahlefeldt''' (+ 1720) og ''mor til 8 barn'', hvorav ''sønnen'', Ditlev Conrad '''Reventlow''' (1708-94 Celle), ble gift med Veronica Margrethe Clementine '''v. Klinckowström''' (1708-73 Celle), datter av general Balthasar von KLINCKOWSTRÖM (1655-1719), ''adlet Klinckowström i 1690'' (~ 1. gang NN v. Medem, datter av en ''oberst'' v. MEDEM) og ''2. hustru'' NN '''Pufendorf''', datter av ''statsråd'' Esaias PUFENDORF adlet von PUFENDORF og dennes ''2. hustru'' Veronika NN: se tabell 24 i genealogi «Klinckowström»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström_nr_1415 </ref>'''!''' Se '''s. 25'''; fete typer ved ''lokalhistoriewiki.no-skribenten:'') '''Anna Margrethe JESSENS «Ægtefælle, der blev Geheimeraad og hvid Ridder, var [[Provst for det adelige St. Johannes-Kloster i Slesvig og i denne Egenskab Ordfører for de slesvig-holstenske Prælater og Ridderskabet ved Arvehyldningen paa Gottorp Slot d. 4. Sept. 1721.»]]''' (Jfr. «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), '''[[priorinne for St. Johanneskloster (Sankt Hans Kloster) i Slesvig»]]''', ''søster'' av ''utenriksminister'' Ludwig Nicolaus '''von Scheele''' (1796-1874), hvis ''datter'' Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth '''v. Scheele''' (1836-1908) '''[[også ble priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster:]]''' se [[Scheel (utdypende artikkel)]], selve ''stamtavlen''!)


* °°°'''Kneschke''', Ernst Heinrich: '''«Neues allgemeines deutsches Adels-Lexicon»''', Band 8, Leipzig 1868, s. 107f: «'''Scheel, Scheelen, Schiele''' (in Roth der Kopf und Hals eines Rehes [Reh = rådyr; hind = Hirsch-Kuh] oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule einen Zweig mit grünen Blättern haltenden Rehes). Altes, zu dem in Neu-Vorpommern und Mecklenburg früher [s. 108:] begüterten Adel zählendes Geschlecht, welches später auch in die Neumark und nach Schlesien kam. Dasselbe sass bereits 1405 auf Rügen zu Güstelitz ['''[[!!]]'''] und nahm in Mecklenburg an der 1572 erfolgten Ueberweisung der Güter Theil, wobei es das Gut Zülow erhielt. Dia Familie brachte später, namentlich in Pommern, mehrere andere Güter an sich, und war noch 1783 zu Fritzow unweit Greifswalde, zu Goslow bei Grimme, so wie in der Neumark zu Breitenstein bei Friedeberg und zu Klein-Lindenbusch und Pitzerwitz, und in Schlesien zu Ober- und Nieder-Scheibendorf unweit Landeshut gesessen. In Mecklenburg stand um 1650 Klocken und noch 1746 Zülow der Familie zu. ['''[[NB:]]'''] Zu diesem Stamme gehörte Otto Heinrich v. Scheel, gest. 1. Mai 1808 als k. preuss. Generalmajor.» '''Denne tekst finnes utlagt på nettet i «Volltext» («Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon»)'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neues_allgemeines_Deutsches_Adels-Lexicon </ref>; men se ''lenke'' til nettopp '''s. 107f''' (107-109) i den ''tyske Wikipedia-artikkelen'' '''«Scheel (Adelsgeschlecht)»'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Scheel_(Adelsgeschlecht)</ref>, under '''«Literatur»'''; og se også '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[«Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)»]]''', det '''7. NB!''' Se dessuten om den kjente ''tyske genealog'' Ernst Heinrich '''Kneschke''' (1798 Zittau-1869 '''Leipzig''') i den ''tyske Wikipedia-artikkel'' om ham<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Heinrich_Kneschke </ref> - med ''lenker'' til alle hans hovedverker'''!''' Og hva gjelder ''sitatet'' ovenfor - fra '''Kneschke:1868''' - er det sannsynlig, at den ''tyske genealog (og øyelege)'' - i bunn og grunn - har hatt rett hele tiden'''!''' Fra første stund av har hans ganske så bestemt utformede utstagn fått stå uimotsagt'''!''' (Eller?) Selv om - eller kanskje nettopp fordi - ''Danmark Adels Aarbog av '''1893''''' - med sin utførlige ''Scheel (Scheele)-stamtavle'' - hverken da eller siden kom med den minste kritikk av dette ''leksikale utsagn'' (i en godt mottatt serie av bøker utgitt i flere opplag), men derimot tiet fullstendig om nettopp ''Kneschkes påstand'' av så stor betydning ikke bare for den ''tyske'', men også for den ''dansk-norske - og svenske! - ADELSHISTORIE:'' (Med ''30-års-krigen in mente'' og mye annet, er det åpenbart heller ikke bare snakk om «adels»-historie.) Derfor synes det å være berettiget også å kunne slutte, at denne viktige leksikonartikkel er riktig'''!''' - For ''når'' er det kommet den minste henvisning - en avgjørende korreksjon eller såkalte «rettelse» - til leksikonartikkelen i '''''Danmarks Adels Aarbog?''''' Aldri'''!''' Vel fordi den dyktige ''adelshistoriker'' har hatt RETT'''!''' Og '''''forøvrig''''' tyder også ''alle andre indisier, ALL fremlagt genealogi'' i fx. nærværende artikkel - og ikke minst i ''Scheel-artikkelen'' - på, at ''Kneschke'' her har risset opp den sanne sammenheng. Med tanke på en kommende ''GRUNDIG heraldisk analyse'' av de forskjellige ''Schele-våpen'', vil det dessuten vise seg å ha en STOR FORKLARINGSVERDI (nemlig sett i sammenheng med de SCHELE i '''LÜNEBURG!'''), at ''samme Kneschke'' påpekte om ''våpenføringen i Pommern:'' «in Roth der Kopf und Hals eines Rehes» - '''[[NB:]]''' «oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule [{dyre}munn] einen Zweig [gren] mit grünen Blättern haltenden Rehes»'''[[!!]]''' - Det er mye ved denne «mangel på reaksjon» fra ''Danmarks Adels Aarbogs'' side, som kan tyde på, at man inntil videre gjerne finner det best eller mest hensiktsmessig ''å sitte på gjerdet og se hva som skjer!'' PÅ SAMME MÅTE SOM DA MAN ENDELIG BLE NØDT TIL/STERKT ANMODET OM Å TREKKE FREM ET LENGE «OVERSETT», MEN ALLIKEVEL AV OFFENTLIGHETEN GODT KJENT VERK AV F. HVASS, '''«Samling av meddelelser om personer og familier af navnet Hvass»''', «bd. I-IV, 1861-90, heri brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet»: se nærmere om denne innførsel i '''''Danmarks Adels Aarbog'' 1997-1999''' under «RETTELSER OG TILFØJELSER», s. 979, i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''''Danmarks Adels Aarbog'' 1893''', ''stamtavle'' '''«Scheel»''', s. 423-440; og ''samme årbok 1997-99'', '''«Rettelser og tilføjelser»''', s. 979'''!'''


* °°°'''Kullerud''', Dag: '''«Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?»''' I: ''Kirke og Kultur'' 1/2014 Universitetsforlaget, s. 7-17. Se ''SNL'' om Dag '''Kullerud'''<ref> https://snl.no/Dag_Kullerud </ref>. (Artiklene '''[[Christian Frederik]]''' og '''[[Hans Henrik von Essen]]''' gir en nyttig innføring i den historiske situasjon forut for de hendelser, som beskrives i det følgende. M.h.t. den siste ''artikkelen:'' se også '''«v. Essen»''', '''''tabell 31''''' [men også '''''tabell 24''''']<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Essen_nr_118 </ref>'''!''' '''S. 7:''' «BIBELSELSKAPET I NORGE er to hundre år i 2016, og dets tilblivelseshistorie er på forunderlig vis knyttet til unionsforhandlingene i oktober og november 1814. Den svenske toppembedsmannen Mathias Rosenblad<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mathias_Rosenblad </ref> benyttet nemlig tilstedeværelsen i Norge til mer enn å få igjennom nødvendige endringer av Grunnloven og valg av Carl 13. til konge. … En rekke prester og ikke minst biskop Johan Nordahl Brun<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nordahl_Brun </ref> i Bergen var svært fiendtlige overfor Sverige. I løpet av noen få måneder høsten 1814 skiftet de holdning ['''[[!!]]'''] og var fulle av lovord om både Rosenblad og foreningen.» '''S. 8f:''' «Den 11. oktober 1814 var både prost Frederik Schmidt<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Schmidt </ref> [se dennes '''''dagbøker''''' fra den '''11. okt. 1814''' på s. 358-364 {særlig s. 363'''!'''} hér på '''NasjonalBibl.no'''<ref> https://www.nb.no/items/dbbb545bd29d51f771715a5d5f29511f?page=374 </ref>] og slottsprest på Akershus, Claus Pavels<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Claus_Pavels </ref> [hvis hustru var Maren '''Fahslan{d}''' fra Arendal<ref> https://www.geni.com/people/Maren-Fahslan/6000000014609067295 </ref>], blant de inviterte til middag hos den norske statsråden Marcus Gjøe Rosenkrantz [se ''stamtavlen'' ovenfor samt Wikipedia-art. om denne ROSENKRANTZ<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Gjøe_Rosenkrantz </ref>]. Schmidt representerte Buskerud amt både på Eidsvoll og på det nye Stortinget som nettopp var blitt samlet for å forhandle med svenskene. … // Rosenblad hadde sådd sine første frø. / Hans karriere er oppsiktvekkende, og det er merkverdig hvor lite historikerne ['''!'''] har brydd seg om ham. En embetsmann som makter å holde seg i toppen gjennom fem politiske regimer må ha vært usedvanlig tilpasningsdyktig og hatt en bortimot unnværlig [sic; altså: ''uunnværlig''] kompetanse. Flere av regimeskiftene var dramatiske. Gustav 3. ble skutt under et maskeradeball i operaen i 1789, [s. 9:] mens Gustav 4. Adolf ble fjernet ved et kupp i 1809. Under kong Carl 13. og Karl Johan ble Rosenblad etter hvert den mest betrodde embedsmannen og den som ledet regjeringsmøter i kongens fravær.» Påpeker ''Kullerud'' i sin høyst interessante artikkel, ''hvor han overraskende nok allikevel og dessverre ikke selv har brukt denne perfekte anledning til å opplyse leseren om, at Rosenblad var '''høygradsfrimurer''' og den '''28. januar 1815''' ble opptatt i '''Carl XIII:s Orden!''''' Denne ORDEN FOR UTELUKKENDE HØYESTE FRIMURERE AV '''11. GRAD!'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIIIs_orden; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIII </ref> (dog - ufritt nok - '''''UNDERORDNET''''' den allerviseste, svenske kung)'''!''' Se dessuten ''svensk Wikipedia'' '''«Lista över riddare av Carl XIII:s orden»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Lista_över_riddare_av_Carl_XIII:s_orden </ref>'''!''' Opplysningen om ROSENBLADS ''ordensopptagelse'' er hentet fra ''fortegnelsen over riddere av kong Carl XIII:s Orden'' i '''«Matrikel över svenska Frimurareorden för arbetsåret 1940–1941. Del I. Stora Lands Logen M. M.»''', '''s. 422:''' «1814, d. 28 Jan.: H. Exc., Greve ROSENBLAD, MATIAS, Jur. D., Justitiestatsminister, + d. 4 Sept. 1847.» Se ''tabellene 3 og 20'', «Rosenblad»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rosenblad_nr_123 </ref>'''!'''  Greve Mat(t)ias ROSENBLADS '''''brorsønn''''', friherre Nils Adolf '''Rosenblad''' (1804-64) (se ''tabell 14''), ble i 1838 gift med '''''feltmarskalksdatteren''', grevinne'' Anastasia Fredrika '''v. Steding''' (1805 St. Petersburg-94 Växjö), hvis ''bror'', greve Ludvig Ernst '''v. Stedingk''' (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm), ''svensk generalløytnant'', ble gift i 1825 i Stockholm med Louise Regine Isabelle '''Haxthausen''' (26. juli 1801 i Kristiania-) (mor: Cathrine '''Oldenburg!'''), ''stiftsdame i Vallø, '''1853 hoffmesterinne og 1859 overhoffmesterinne hos dronning Desideria'''''<ref> https://nbl.snl.no/Desideria </ref> (''mor'' til '''[[Oscar I]]'''); - se her nedenfor rett '''''etter''' litteraturlisten'' under '''«Referanser»''', det '''6. og 7. NB!'''  - Underlig er det også, at ''Kullerud bruker'' (?) og ''henviser'' til en ''utdatert utgave'' av (note 1:) «Frederik Schmidt, Dagbøger, Udg. i Uddrag ved N. Hanche [dvs. ''litteraten'' Niels '''Hancke!''': se fx. '''«KILDESKRIFTER»'''<ref> https://www.ronlev.dk/kildeskrifter/314-enevaelden/7848-peder-dyrskjots-breve-til-biskop-jens-bircherod-i-aalborg-ved-n-hancke-1870-71.html; se også http://www.polyjo.dk/navne_sogne/p41edd0bc.html </ref>], København, 1868», om hvilken DET DANSKE SPROG- OG LITTERATURSELKAB og DET NORSKE SPRÅK- OG LITTERATURSELSKAP i ''sin'' utgave av '''1966''' (Kbh.) skriver i et kort, men faktisk ganske ''kritisk forord'' (bl.a.) «Desværre fremtrådte Hanckes udgave ikke blot som en kraftig beskæring af det foreliggende materiale, men var tillige en bearbejdelse, som lader læser og forsker i tvivl om kildens egentlige karakter. Hancke havde desuden afstået fra at kommentere teksten.» Denne ''nye'' utgave foreligger dessuten i tre bind, hvorav Nasjonalbiblioteket har ''utlagt på nettet 1. og 3. bind'' (men merkelig nok ''ikke'' det ''andre bindet'')'''!''' I det ''1. bindet'' finnes ''opptegnelsene fra 11. okt. 1814'' på s. 357-364, fx. på s. 363: «Pavels og jeg var budne til Middag hos Rosenkrantz, hvor den hele svenske Cliqve bestaaende af 17 Personer, var samlet.» (''N. Hanckes foreldete utgave'' har '''Nasjonalbiblioteket''' også ''lagt ut på nettet:''<ref> https://www.nb.no/nbsok/nb/cd35666ed6855da50825b76977b452ed.nbdigital?lang=no#3 </ref>. - Det er altså ''denne utgaven'', som ''Kullerud'' hele tiden viser til i sin artikkel.) - Og her er ''lenke'' også til det ''3. bind:''<ref> https://www.nb.no/items/05ce38c40d4f8f8f29196e3fd1c94094?page=0 </ref>. Med et '''«Personregister»''', som på '''s. 297''' har ''flere henvisninger'' under den mektige ''FRIMURER og greve'' «Rosenblad, Matthias (1758-1847), svensk statsråd. I 363 • 364 • 365 • 366 • 367 • 378 • 382 • 385 • 401 • 422 • 423 • 426 • 433. III 155.»'''!''' (For å fjerne «telefonnummer-effekt», er tegnet • blitt satt imellom sideangivelsene!) Og da nesten alle sideangivelsene gjelder ''1. bind'', er lenken til dette bind atter å finne - hér (og innstilt på den ''første sideangivelsen '''363''''')<ref> https://www.nb.no/items/dbbb545bd29d51f771715a5d5f29511f?page=374 </ref>. S. 401: «30. oktober 1814. / … Efter Tjenesten giorde Pavels [se ''GENi-nettside'' '''«Prest Claus Pavels»'''<ref> https://www.geni.com/people/Prest-Claus-Pavels/6000000014608734788 </ref>] og jeg Visit hos Rosenblad, som talte meget om Bibelsælskaber, samt om et Stipendium der er oprettet i Sverrig til Understøttelse for theologiske Candidater som ville tage Undervisning i Lægevidenskaben.» Og se særlig '''s. 433f'''<ref> https://www.nb.no/items/dbbb545bd29d51f771715a5d5f29511f?page=444 </ref> - dvs. denne ''opptegnelse av 12. nov. 1814:'' «Ved [kronprins] Oscars høyre Side sad Rosenblad og ved hans venstre Siden Rosenkrantz. Christie udbragte Kongens Skaal, Kronprindsen Sthorthingets, saa Christie igien Oscars og til Slutning blev af denne proponeret Norges og Sverrigs forenede Held. Kl. 7 bleve vi forløste fra denne qualme Herlighed [s. 434:] og jeg skyndte mig hjem for at aflægge Ornaten og begive mig til Sverdrup hvor der var mindre men interessantere selskab nemlig Skjelderup, Diriks, Christie, Bonnevie, Hersleb og askillige andre.» Osv.! '''S. 14:''' «Som Brun [se ''Wikipedia'' '''«Johan Nordahl Brun»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Nordahl_Brun </ref>] endret stortingsmannen og presten Søren Georg Abel<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Søren_Georg_Abel </ref> holdning til både Sverige og Rosenblad.» På slutten av artikkelen viser så ''Kullerud'' til - på '''s. 16''' i note 32 - og  ''siterer'' fra '''Sverre Steens «1814» av 1989 (''1. utgave:'' 1951)''' - på ''nettet'' ved '''NB.no'''<ref> https://www.nb.no/items/203fc5089b035c6b80bd9282d147bb92?page=254&searchText=Sverre%20Steen:%201814 </ref>], s. 253f: «Og så skriver Steen videre: ‘Det er fristende å tenke seg at det har bestått et stille frimureri ['''!''' ''så langt'' - eller altså bare antydningsvis, vagt, mest som et slags forsiktig forslag til å hevde dette ''pinlige faktum'', som jo alltid er blitt ''benektet glatt'' eller «tryllet bort som konspirasjonsteori», eksplisitt  - kan altså en ''norsk historiker'' - det være seg Steen eller Kullerud - strekke seg for å beskrive de reelle historiske forhold'''!''' - skjønt også ganske krasst:], en u-erklært forståelse, mellom ledende menn på svensk og norsk side (…)… de visste at motparten gjennomskuet dem, dypsindigere var ikke spillet. Det er fristende å se det slik at de gode herrer lekte politikk med hverandre, med alvor på tungen, men med smil i øyet, et smil som spillerne så.’ / Mon ikke det var nettopp dette smilet brudgommen, Rosenblad, frembrakte i brudens ansikt da hun fikk sin morgengave, et bibelselskap?» Se ''norsk Wikipedia'' '''«Sverre Steen»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sverre_Steen </ref>. Se også '''''referanse 11''''' i følgende '''''norske''' Wikipedia-artikkel'' om den ''svenske statssekretæren, friherre'' Gustaf '''af Wetterstedt'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gustaf_af_Wetterstedt?venotify=created </ref>'''!''' Sitatet dér fra nettopp ''Kulleruds artikkel'' understreker denne ''aller viktigste avsløring'' i hans artikkel, at ''norske historikere'' ved ensidig å fremheve Gustav af WETTERSTEDTS betydning for de endelige unionsforhandlingene, samtidig har skjult ''høygradsfrimureren'' ROSENBLADS ledende rolle og store innvirkning på ''disse samme'' forhandlinger'''!''' (Se også '''«Af Wetterstedt»''' <ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Wetterstedt_nr_136 </ref>.) '''S. 11:''' «Straks kongen [dvs. kong '''Carl XIII''' '''av Sverige''', som = kong [[Karl II]] '''av Norge'''] fikk vite om vedtaket [av 20. oktober, da Stortinget vedtok å gå i forening med Sverige på visse vilkår] sendte han et brev i et overstrømmende ordlag til Rosenblad, som hylles for Stortingets beslutning. Med den har han vunnet både kongens og kronprinsens aktelse.» Følgende ''kortbiografi'' av Lars Roar '''Langslet''' i '''''NBL''''' sier sitt om det åndelige nivå til dette, for å bruke frimurerterminologi, ''aller mest «opplyste» overhode'' for de riddere av nettopp '''Carl XIII:s Orden''': '''Karl 2/XIII'''<ref> https://nbl.snl.no/Karl_2 </ref>. Selv ikke Bård '''Frydenlund'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bård_Frydenlund </ref> med sin store kjennskap til ''Anker-familien'', nevner et ord om at Rosenblad var frimurer i '''«Spillet om Norge • Det politiske året 1814»''' (Gyldendal 2014). (Noen referanse til Dag ''Kulleruds artikkel av 2014'' finnes ikke i denne boken av 2014.) Men han nevner i det minste Mathias '''Rosenblad''' ''ved navn'' (i ''personregisteret'' er han oppført 6 ganger), og han legger ikke skjul på, at '''Rosenblad''' hadde en viss betydning. '''S. 249:''' «Den reelle lederen [for de ''kongelige kommissærer'' fra Stockholm] ble hoffkansleren Gustaf Wetterstedt. Selv om Lars Engeström<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Lars_von_Engeström </ref> var svensk utenriksminister, var det Wetterstedt som ordnet opp ['''!'''] i diplomatiske anliggender og var hjernen bak utenrikspolitikken i Sverige. Han var nylig kommet tilbake fra kontinentet, og var klar til å lede nye forhandlinger. Samme ambisjonsnivå hadde ikke [!] statsråden og juristen Mathias Rosenblad. Han var en av kuppmakerne fra 1809 [se mere om dette '''''frimurernes''''' egentlig ganske så «private» - og selvfølgelig forræderiske - '''''kupp''''' under ledelse av Carl Johan '''Adlercreutz'''<ref> https://sv.rilpedia.org/wiki/Carl_Johan_Adlercreutz  </ref> den 13. mars 1809 og '''''avsettelse''' av kongen'' ''TIL FORDEL FOR'' '''deres egen ''frimurermester'', kong Carl XIII''', i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[12. NB!!]]'''] og hadde befestet sin posisjon i den svenske hovedstaden. Han var en eldre og religiøs mann med stor innflytelse.» Og på '''s. 267''' skriver ''Frydenlund:'' «Den 13. oktober var det nettopp svenskene som spilte hovedrollen. Kommissærene skulle tale til det norske storting. … / Svenskene fikk snakke uten avbrytelser, men et visst kulturkrasj var å spore. Mathias Rosenblad talte fromt og forsiktig, og la vekt på de naturlige forhold som hadde lagt grunnen for en union mellom Norge og Sverige. Ingen svensk-adelig arroganse var å spore, og verken Kielfred eller krigsnederlag ble nevnt. Rosenblad ba forsamlingen nedsette en komité som skulle behandle den svenske konges forslag til endringer i grunnloven. / … Etter at talen var holdt, leverte kommissærene sine kongelige brev til stortingspresidenten, og Christie besvarte talen på en høflig og likefrem måte, strippet for overflødig staffasje. Deretter gikk Rosenblad, hans fire medsammensvorne og adjutantkorpset ut av stortingslokalet. / Dette var startskuddet for de reelle grunnlovsforhandlingene ['''!''']. Første oppgave var å velge hvem som skulle sitte i komiteen svenskene skulle forhandle med. … ved komitévalget fikk Christie flest stemmer, mens Bech og Treschow lot seg velge for å holde Christie i tømme.» Altså: den 13. oktober var det «svenskene som spilte hovedollen», ja, tydeligvis var ''selve hovedrollen'' bekledt av - ikke «svenskene», men av ''høygradsfrimurer''  Mat(t)hias ROSENBLAD, burde vel heller ''Frydenlund'' ha presisert! Se forøvrig ''Wikipediaartikler'' om Frederik Julius '''Bech'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Julius_Bech </ref> og Wilhelm '''Frimann Koren Christie'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie </ref>'''!''' Se dessuten ditto om Niels '''Treschow'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Treschow </ref>. Også hán var ''høygradsfrimurer, som ble utnevnt til '''ridder av Carl XIII:s Orden''' den 28. jan. 1821. Den samme dag som '''statsminister''''' '''[[Peder Anker]]''' og friherre Erik Ludwig '''Manderström''' (+ 26. okt. 1826), ''kammerherre'', hvis ''sønn'', Christoffer Rutger Ludwig '''Manderström''' (1806 Stockholm-73 Köln)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Manderström  </ref>, ''greve 1860, '''utenriksminister 1858-68''', også ble '''ridder av samme orden''''', nemlig den 28. jan. 1854'''!''' - Og ovennevnte ''biskop'' Claus '''Pavels''' har skrevet om ''høsten 1814'' i '''«Biografi og Dagbøker udgivne i Uddrag»''' (Bergen 1864) på '''s. 371'''<ref> https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700019?page=386 </ref>'''!''' 


KULLERUD:2014'''•••#NB 1:''' Denne biskop PAVELS’ hustru, Maren '''Fahslan(d)''' (Fasland) (1781 Arendal–1865 Modum), datter av Engelbreth FAHSLAND, ''skipsreder og kjøpmann i Arendal'', og Anne Sophie '''Lund''', var en ''eldre søster'' av Inger Marie '''Fahsland''' (1797-1865), som var gift med Nils '''Nilsen Hald''' (1765-1828), ''kjøpmann på Barbo'', hvis sønn, Engebreth '''Fahsland Hald''' (31. juli 1806-74), ''eier av Barbo gård'', ble gift i 1828 med Sophie '''[[Dedekam]]''' (1808-76): se utdypende ''FAHSLAND/DEDEKAM-genealogi'' i ''Wikipedia'' '''«Dedekam (slekt)»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dedekam_(slekt) </ref>. Og ''storesøster'' Maren FAHSLANDS ''datter'' med ''bispen'', Karen Claudina Ulrica '''Pavels''' (1802 Kbh.-74 Oslo), ble gift med Johan Lyder '''Brun''' (1802 Bergen-65 Oslo), sønn av Christen Johansen BRUN (1778 Bergen-1847) (og Anne Elisabeth '''Suhling''' [1778 Bergen-1869]), som var en sønn av ovennevnte Johan '''Nordahl Brun''' (1745 Høyem prestegård, Byneset, Trondheim-1816 Bergen), ''bisp i Bergen'', og Ingeborg '''Lind''' (1746 Edøy, Smøla, Møre og Romsdal-1827 Bergen)'''!''' Dessuten er det interessant, at ovennevnte Inger Marie FAHSLAND (1787-1865) også ble ''mor'' til Nils Christian '''Hald''' (1808-96 Arendal(, som ble gift med Maren '''Otte Fürst''' (1808 Arendal-92), hvis sønn, John '''Kløve Hald''' (1842-1921), ''overlege og sykehusdir., var '''høygradsfrimurer (overofficiant i Den Norske Store Landsloge)''''', som ble gift ''2. gang'' i 1885 med Emeline Marie (Mimi) '''Ytterborg''' (1762-1949), hvis sønn, Carl Theodor '''Ytterborg Hald''' (1886 Kra.-1966 Oslo), ''var Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden!'' Og Maren OTTE FÜRST var en ''søster'' av Birgithe Dorothea '''Fürst''' (1814 Arendal-1900), som ble gift med Christian '''Anker''' (1811-85), ''fattigforstander og kirkeverge'' (se [[Anker (slekt)]]), hvis sønn, Johann Caspar Herman '''Wedel Anker''' (1845 Nittedal-95 Nordfjord), ''landskapsmaler'', ble gift med Caroline Marie Edevina grevinne '''Wedel-Jarlsberg''' (1852-1927) (mor: Hedvig Betzy Anette Sigismunda '''Anker''' [1819 Eidsvoll verk-79]), hvis ''besteforeldre'' var ''statholder'' Johan Caspar Hermann '''Wedel-Jarlsberg'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg </ref> og (~ ca. 1808) Karen Christiane Andrea '''Anker''' (1789-1748)'''!''' Og ''søstrene'' FÜRSTS ''foreldre'' var Johan Ditlef '''Fürst''' (1778 Arendal-1815) (mor: Maren '''Otthe Beck''' [1757 Arendal-1848], datter av Johan '''Etters Beck''' og Dorthe '''Pedersdatter Bast!'''), ''coffardikaptein'', og Birgitte Marie '''Dedekam''' (1785 Arendal-1844), datter av Hans TYSCH DEDEKAM og Anne Elene '''Brandt'''. Og Johan Ditlef FÜRST var en ''eldre bror'' av Anne Margrete '''Fürst''' (1793 Arendal-1868), som ble gift i 1813 med Hans '''Smith''' (1784-1850)<ref> https://www.geni.com/people/Hans-Smith/6000000153753200824 </ref> (mor: Magdalene Marie '''Classen!'''), hvis sønn, Christopher '''Fürst Smith''' (20. april 1815 Arendal-), ''skipsreder'', ble gift i 1841 med Nancy (Nanzy) Christine '''Jensen/Jensdatter''' (1821 Rævesand pr. Arendal-), som var en datter av Jens Christen '''Jensen''' (1790 Mærdø-1834) og (~ 1820) Nicoline Mathilde (''ikke'' «Mathiasdatter»'''!''') '''Aalholm''' (1785-1877), datter av Jens AALHOLM og Malene '''Schmidt Borelly'''. Og Nancy Christine JENSENS ''søster'', Hanne Dorothea '''Jensen''' (eller Jensdatter) (3. sept. 1826 Revesand-20. jan. 1916), ble i 1855 gift med Stian '''Bowman Herlofsen''' (1815-1904), sønn av Ole Jacob HERLOFSEN (1785-1834), ''skipper og reder'' (se ''ane'' '''# 248''' i '''«Hans Gundersen Skare»'''<ref> https://olillebo.no/Hans%20Gundersen%20Skare.htm </ref>'''!''') og Karen '''Pettersen''' (1793 Bergen-1829 Revesand) og altså en ''bror'' av Hansine '''Herlofsen''' (1811-91), som i 1834 ble gift med Søren Brynjulf '''Sørensen''' (1807 Rævesand, Tromøy-99), ''kaptein og sjømann'', hvis sønn, Carl '''Herlofsen Sørensen''' (1850-1937), ble gift i 1881 med Marianne '''Gundersen''', hvis datter, Aagot '''Sørensen''' (1873-1971), ble gift i 1903 med ''skipsreder'' Peter '''Dedekam''' (1874-1957), hvis datter, Anna Sophie '''Dedekam''' (1913-), ble gift i 1938 med ''den senere motstandsmann, så - under Gerhardsen - forsvarsminister'' Jens Christian '''Hauge''' (1815-2096): se ''norsk Wikipedia'' '''«Jens Christian Hauge»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Hauge </ref>'''!''' - Og Nancy Christine JENSENS ''sønn'', Christopher '''Smith''' (1853-1929), ''skogeier i Paris (Boulogne-skogen) og entreprenør (byggherre) i Monte-Carlo, Monaco'', ble i ekteskap med Mélanie Berthe '''Carroy''' (1758-1929) fra Paris ''far'' til ''ekspedisjonssjef og sendemann etc.'', Christopher '''Fürst Smith''' (1883 Paris-1948)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith </ref> og Marie Mathilde (Lala) '''Smith''' (1885 Paris-1951), som ble gift med ''diplomaten'' Arne '''Scheel''' (1872-1943) (se ''norsk Wikipedia'' '''«Arne Scheel»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel </ref>; se dessuten '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen''), hvis '''''farmor''''' født '''Vogt''' var en ''datter av den norske statsminister i Stockholm etc.'' '''[[Jørgen Herman Vogt]]!''' Og avslutningsvis kan det tilføyes, at ovennevnte Hans SMITH (1774-1850) hadde en ''lillebror'', Christian Frederich '''Smith''' (1810-77), ''som var det aller yngste av moren født CLASSENS 17 barn'', og som i 1830 ble gift i Cha. med Karen Kirstine '''Hald''' (1719 Arendal-79 Cha.), ''datter av ovennevnte kjøpmann på Barbo'', Nils Nilsen HALD, og Inger Marie '''Fahsland!'''


KULLERUD:2014'''•••#NB 2:''' Her ovenfor i ''hovedteksten'' ble det altså innledet med en henvisning til bl.a. ''kortbiografien'' over '''[[Hans Henrik von Essen]]'''; og m.h.t. denne artikkel ble det også vist til ''genealogi'' '''«von Essen nr 118»''', '''''tabell 31'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Essen_nr_118 </ref>'''!''' Denne '''''statholderen og feltmarskalken i Norge etc. i 1814-16''''', Hans Henrik v. ESSEN, var altså gift ''2 ganger:'' ~ '''''1. gang''''' i 1788 på Leufsta bruk i Lövsta sogn, Uppsala län,  med friherreinne Charlotta Eleonora '''De Geer af Leufsta''' (1771 Stockholm 1791 Uppsala), datter av ''kammerherre, friherre'' Charles '''De GEER af Leufsta nr 253''' (se ''tabell 2''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Geer_af_Leufsta_nr_131%20 </ref>) og ''1. hustru'' friherreinne Ulrika Elisabet '''von Liewen'''; og ''2. gang'' den 29. okt. 1802 på Falkenhagen  i Pommern med sin '''''søsterdatter''''', friherreinne Hedvig Eleonora Charlotta '''von Krassow''' (1779-1855 Stockholm), datter av ''hoffmarskalken og «överjägmästaren», friherre'' Carl Georg '''von KRASSOW nr 315''' (se ''tabell 3'' i ''genealogi'' '''«von Krassow»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krassow_nr_315%20 </ref>'''!''') og friherreinne Jeanna Christina '''von Essen!''' Se nærnere om disse ekteskap i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Bohlen:1853''' (altså ''Julius v. Bohlen:'' '''«Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow»''' av 1853 [med ''lenke'' - dvs. utlagt på nettet])'''!''' Og se ''samme litteraturliste'' under '''Barnekow:1908''' og '''Helm:1968!''' - Christian '''v. Krassow''' (1627-51) var nemlig gift ''1. gang'' med Elis. '''v. Berglasen''' og ''2. gang'' med Margareta Catharina '''v. Holstein''', datter av Ulrik Adolf v. HOLSTEIN og Barbara '''v. Schwerin''' og ''mor'' til Adam Philipp '''v. Krassow''' ''friherre v. Krassow til Falkenkagen mm.'' (1664 Pansevitz på Rügen-1740), som 1694 ble gift med Anna Hedvig '''v. Wolffratt''' (1676-1750), hvis '''''sønnesønns datter''''', Hedvig Eleonora Charlotta '''v. Krassow''' (1779-1855) (mor: Jeanna Christina '''v. Essen''' [1754-1725]'''!'''), ble gift med ''riksstatholderen i Norge osv., greve'' Hans Henrik '''v. Essen''' (1755-1824) i dennes ''2. ekteskap'''!''''' (Anna Hedvig v. WOLFFRATTS ''søster'', Augusta Vilhelmina '''v. Wolffratt''', ble gift med Ernst Detloff '''v. Krassow''', hvis datter, Ulrike Eleonore '''v. Krassow''' [1693 Maastricht-1754], ble gift med Curd Christopher '''v. Schwerin''' [1684 Löwitz, Meckl.-Vorpommern-1757 Praha], hvis '''''svigersønn''''' Christopher Adam '''v. Steding[k]''': se her nedenfor rett '''''etter''' litteraturlisten'' under «REFERANSER», det '''6. NB!''') Og ovennevnte Christian v. KRASSOW (1627-51) hadde ''to søstre'': '''1)''' Elisabeth '''v. Krassow''', som ble gift med Philipp '''v. Trampe'''<ref> https://www.geni.com/people/Philip-von-Trampe/6000000003997563757 </ref>; og '''2)''' Maria Sophia '''v. Krassow''', som ble gift med Alexander '''v. Weißenstein''', hvis ''datter'', Euphemia '''[[v. Weißenstein]]''', ble gift med '''[[Balthasar v. SCHEELE]]''' (~ ''2. gang'' i 1679 med Maria Elsabe '''[[v. Krassow]]''')'''!''' Men det er særlig i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Larsen:1965]]''', det '''[[5. og 13. NB]]''' at disse ekteskap omtales med ''nøyaktige personalia:'' Johann SCHEELE (mor: Marg. '''v. Zuhm!''') ble i ekteskap med Anna '''Nidder''' (også «Nidders», men ''ikke'' «Ridder», som hun dessverre også ofte kalles på ''nettet - feilaktig'': kanskje som en ''feillesning'' av eldre stamtavler med ''gotisk'' skrift, hvor stor N og stor R kan være til forveksling like for det uvante øye?) ''far'' til Bartholomäus '''Scheele''' (1588 Stralsund-1637 sst.), som ble gift ''1. gang'' med Barbara '''Paul(i)''' og ''2. gang'' i 1630 med Margarethe '''Seelmann''' (1597-1637), hvis ''sønn'' var Viktor '''Scheele''' (1631-81), hvis ''helsøster'' var Margarethe '''Scheele''', som ble gift i 1656 med Johann '''[[v. Scheven]]''' (1630-98) (gift ''3 ganger:'' se '''NB 3''' her nedenfor snart og også under '''«REFERANSER»''', det '''6. NB''', rett ''etter'' nærværende ''litteraturliste'', samt ''tabell 1'' i genealogi «von Scheven»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755 </ref>, hvis sønn, Johann '''v. Scheven''' (1657-Grabitz ved Rambin på Rügen 1717), ''herre til Grabitz'', ble gift ''1. gang'' med Barbara Sophia '''v. Scheele''' (+ 1699), datter av '''Balthasar v. SCHEELE (Neklade o. 1624-99 sst.)''', ''arveherre til Grabitz'' (mor: Barbara '''Seltrecht!''') (~ 1° Euphemia Ilsabe '''v. Weißenstein''' [Weis{s}enstein]: se '''Larsen:1965''', det '''13. NB!''') og ''2. hustru'' (~ 1632) Maria Sophie '''v. Krassow''' (1637 Gustow-72 Grabitz), datter av Melchior v. KRASSOW ''til Saalkow'' og Ilse '''von Plessies!''' Og ''2. gang'' ble Johann '''v. Scheven ''herre til Grabitz''''' i 1707 gift med Margaretha Dorothea '''Brandenburg''' (1686-1731), hvis ''mor'' var Maria '''Rohde!''' Osv. Merk dessuten, at ovennevnte Viktor '''Scheel (Sche[e]le)''' (Stralsund 1631-sst. 10. juni 1681), ''rådsherre i Stralsund 1671 og samme bys borgermester 1680, «erbgesessen» til Grabitz ved Rambitz på Rügen'', ble gift den 29. juni 1652 med Margareta '''Klinckow''' (+ 1710), datter av Brand KLINCKOW (1599-1658) (se ''tabellene 3 og 26'' i ''genealogi'' '''«Klinckowström»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowstr%C3%B6m </ref>), ''«rådsförvant» i Stralsund 1637'' (~ 1° Elisabet Hieronymidatter '''Sprengsmann''') og ''2. hustru'' Ilsabe Henriksdatter '''Hagemeister''' (+ 1669) (mor: Catharina '''Schwarte'''): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''6. NB!''' Se også ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Fester:1933''', det '''1. NB''' ''avslutningsvis'', hvor det også vises til ''tysk Wikipedia'' '''«Henning von Stralenheim»''', hvori ''svensk genealogi'' '''«von Scheven»''' korrigeres m.h.t. ''VIETH-genealogi:'' så så gjerne dér!


KULLERUD:2014'''•••#NB 3:''' Ovennevvnte ''herre til Grabitz'' '''[[Johann v. SCHEVEN (1630-98)]]''' (hvis familie kom fra '''''grevskapet Mark i Westfalen''':'' se ''tabell 1'' i ''genealogi'' '''«von Schäwenbach»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schäwenbach_nr_619 </ref>; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Grafschaft Mark»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Mark </ref>) var altså ''3 ganger'' gift: ~ ''1. gang'' i 1656 med Margarethe '''Scheele''' (+ Stralsund 1658): se '''NB 2''' her ovenfor; ~ ''2. gang'' i 1660 med Anna '''Vieth''' (1641-82), datter av Henning VIETH, ''borgermester i Stralsund og landråd'', og Margareta '''Klinckow''' og ''mor'' til Georg Bernhard '''v. Scheven''' (1663 Pommern-1735), ''kong «Stanislai agent» ved det svenske hoffet 1709, adlet 1719 v. Scheven sammen med sine 3 brødre i Sverige'' og den 22. mars 1688 gift med Gertrud '''Brandenburg''' (+ 1738), datter av ''rådsherren i Stralsund'' Baltzar BRANDENBURG og Dorothea '''Buchow''' (se mere utførlig ''BUCHOW-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''8. NB!''') samt ''søster'' av ''kanselliråd'' Baltzar '''Brandenburg adlet Ehrenstolpe''', hvis ''farmor'' var Margareta '''Ladewig''' ('''!''') og hvis ''mor'' var Anna '''v. Braun''': se ''genealogi'' '''«Ehrenstolpe»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrenstolpe_nr_1225 </ref>'''!''' Og endelig: ~ ''3. gang'' i 1685 med Catharina Maria '''Vorberger''' (+ 2. nov. 1728 på Simkendorf, Pommern), hvis ''3 adlede sønner'' ble gift med Anna Elisabet '''Kruse''' (1708-69), ''datter'' av ''vinhandler i Stockholm'' Johan KRUSE; Märta Christina friherreinne '''Mörner af Morlanda''' (mor: Beata '''Natt och Dag'''); og Maria Christina '''Gyllenram!''' - Men ovennevnte Anna VIETH (se mere grundig ''VIETH-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Fester:1933]]''', det '''[[1. NB!]]''') hadde også en '''''datter''''', Maria Margareta '''v. Scheven''' (+ 1744) (se ''GENi-nettsiden'' '''[[«Maria Margareta von Scheven»]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Maria-Margareta-von-Scheven/6000000019773217537 </ref>'''!'''), som ble gift med Johan(n) '''Sodemann adlet Sodenstierna''' (25. aug. 1660 Loitz, Vor-Pommern-10. des. 1722), ''adlet amtmann'' og ''enkemann'' etter Margareta (Margrethe) '''Dransche''' (+ 1688): se ''genealogi'' '''Sodenstierna'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Sodenstierna_nr_1398 </ref>'''!''' (Fortsettes!) Se ''genealogi'' '''von Schwarrzer'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwartzer_nr_1742 </ref>'''!''' Se ''genealogi'' '''Kewenbrinck'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Kewenbrinck_nr_503 </ref>'''!''' Og se ''genealogi'' '''Rehnskiöld''', ''tabell 3''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rehnskiöld_nr_270 </ref>'''!''' Og se endelig i nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''[[Thaulow:1925]]''', det '''[[3. NB]]''', da nemlig '''[[fru Anna v. SCHEVEN]]''' (se ''genealogi'' '''von Scheven'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755 </ref>) '''[[født VIETHS yngre søster]]''',  Marie '''Vieth (Veits)''' (1663-1701), ble gift ''1. gang'' med Heinrich '''Müller''', ''rådsherre i Stralsund'', og ''2. gang'' i Stralsund i 1661 med Johann Friedrich '''Koch''' (1624-1683 Stralsund) (''ikke'' av ''slekten Koch i Lemgo'', men av ''slekten Koch i Güstrow''), ''advokat, prokurator, rådsherre, '''borgermester i Stralsund, herre til Bietegast på Rügen''' og enkemann'' etter (~ 1° omkring 1650) Marie '''Spengmann!''' Denne Johann Friedrich KOCHS '''''faster''''', Magdalena '''Koch''' (+ 1620), ble i ekteskap med Ulrich '''Krüger''' ''mor'' til Magdalene '''Krüger''' (1600-22), som i 1620 ble gift med Johann '''[[Cothmann]]''' (1588-Güstrow 1661), som i 1629 ble gift ''2. gang'' med Agnes '''Guhl''' (1609-45): se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]!''' Det er dessuten sannsynlig, at den Margareta '''Spengemann (Spengerman)''' (ca. 1580 '''Stralsund'''-1618)<ref> https://www.geni.com/people/Margareta-von-Braun/6000000017476473980 </ref>, som ble gift med Peter '''v. Braun''' ''til Lückewitz'' (+ 1657) (~ 2° Barbara '''Bück''', datter av Lambert BÜCK), var en ''nær slektning'' - kanskje en ''faster?'' - til ovennevnte Marie '''Spengmann!''' Ikke minst fordi ''sønnen'', Joachim '''v. Braun''' (1617 Stralsund-85 sst.), ''rådsherre i Stralsund'', ble gift med «Sofia Kock» (altså Sophie '''Koch''') (Rostock omkr. 1612/13-Stralsund ukjent tidspunkt), ''søster'' av ovennevnte Johann Friedrich COCH, som ''1. gang'' ble gift o. 1650 med nettopp Marie '''Spengmann!''' ''Jfr''. den i det '''2. NB''' her like ovenfor helt på slutten omtalte Elisabeth '''HIERONYMIDATTER «Sprengsmann»''', som ble gift med Brand '''Klinckow''' (1599-1658), som ble gift ''2. gang'' med Ilsabe '''Henriksdatter Hagemeister''' (+ 1669)'''!''' Som det fremgår av ''nyere forskning'' bl.a. fremstilt i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''8. NB''', og '''Severin:2007''', var Erich '''v. Zuhm''' (før 1500-etter 20. jan. 1572), ''herre til Poseritz på Rügen'' (~ 2° Katharina '''v. Jasmund''') med sin ''1. hustru'' Catharina '''v. Segebaden''' av huset Koosdorp (ca. 1500-) (mor: Catharina [Taleke] '''v. Kaak''' av huset Silenz) ''far'' til Margarethe '''v. Zuhm''' (før 1530-senest 1626), som ble gift med Johann '''[[Scheele]]''' (Tribsees<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Tribsees </ref>]-1526-Wiek 15. juli 1600), hvis ''sønn'', Joachim '''[[v. Scheele]]''' (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), ''som den 19. mai fikk keiserlig adelsdiplom etter i 1593 å ha blitt '''[[fyrstelig rentemester]]''' i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow, 1616 Neklade, Murkwitz og Tegelhof (osv.!)'', hvis ''hustru'', Anna '''Ladewig''', neppe var en ''datter'' av «Erasmus» LADEWIG, ''kjøpmann i Stralsund'', og NN «v. Lichfuss», som det vel ''forvansket og delvis uriktig'' er blitt påstått i ''eldre litteratur'', men snarere en datter av '''[[Georg LADEWIG (+ 1605)]]''', '''''rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin''''', og Anna '''[[v. Lichtfuß!]]''' Og deres ''sønn'', Johann '''v. Schele''' (ca. 1594/1600-6. des. 1642 Necklade), '''''arveherre til Neklade og Jütersow''''', ble i ekteskap med Barbara '''Seltrecht''' (+ mars/april 1662) (datter av Jacob SELTRECHT, '''''fyrstelig pommersk arkivar''''', og Regina '''[[Macht]]''') '''''far''''' til Barbara Anna '''v. Scheele''' (+ sept. 1660), som ble gift med Jürgen '''v. Holstein ''til Kesslin i Pommern''''' (1625 Lukow-99) i dennes ''1. ekteskap'' (han ble ~ ''2. gang'' i 1661 med Ilse '''v. der Kettenburg''' og ~ ''3. gang'' i 1672 med Hedwig Helena '''v. Blücher''', en ''datter'' av Joachim v. BLÜCHER ''til Levetzow og Remmelin'' [før 1615-76] og [~ 1641] Dor. '''v. Grabow''' [1621 Woosten-67 Levetzow], datter av Joachim v. GRABOW og Sophie '''v. Restorff''')'''!''' Se her ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''[[«Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)»]]''', som ble gift med en forøvrig - for ''Finn Holbek!'' - fullstendig ''ukjent - eller ihvertfall av ukjent herkomst'' - men dog en '''''oberst''''' Ulrik '''v. Dewitz''' - osv.'''!'''


KULLERUD:2014'''•••#NB 4:''' '''Dronning Christina av Sverige adlet Johan Gorries (Görries) von GORGAS:'''<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15607&tree=Familien </ref>'''!''' Han var en sønn av Nicolaus GÖRRIES (+ ca. 1652) (mor: Wolber '''Siebe''', hvis '''''svigermor''''' var Alheit '''Hannemann!''') og Anna '''Schmiedling'''. Se her nedenfor (om Peter '''Sche[e]le''' [~ Elis. '''Wichmann'''] og muligens den samme Peter '''Scheel!''') under '''Molbech:1840''' , det '''3. NB''', hvor også ''denne nettsiden finnes: STAMMFOLGE'' '''«Gevers»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf </ref>'''!''' Hans ''far'' Nicolaus GÖRRIES var altså en ''bror'' av bl.a. Margaretha '''Görries''', som ble gift ca. 1630 med Erich '''Mauritius''' (1598 Itzehoe-1668 Glückstadt), '''''1631 borgermester i Itzehoe og 1666 visekansler''' i dennes 2. ekteskap'' og ''mor'' til ''5 barn'', hvorav Erich (den yngre) '''Mauritius''' (1631 Itzehoe-91 Wetzlar, Hessen), ''professor i Kiel 1665-71'', ble gift i 1667 med Magdalena '''Schönbach''' (+ 1669)'''[[!!]]''' Og den adlete v. GORGAS hadde sønnen Johann '''Görries v. Gorgas''' (+ på Tøyen, Cha., i 1673), som i ekteskap med Margaretha Maria '''NN''' fikk ''4 barn'', bl.a. Beate Elisabeth '''v. Gorgas''', som ble gift den 23. mars 1673 på Akershus festning med Mathias [[Orning]] (1627 Ribe-), sønn av Erich ORNING ''til Eide''<ref> https://www.geni.com/people/Erik-Eriksson-Orning-til-Eide/6000000003645940470 </ref> ('''!''') og Mette '''[[Harbou]]''' og ''enkemann'' etter Anne Marg(a)rethe '''Frederiksdatter Budde'''<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Frederiksdatter-Budde/6000000000782766721 </ref>'''!'''); og Gustav '''Gorries v.  Gorgas''' (+ 1710), som ble gift med Elisabeth Catharina '''v. Buchwald''', hvis ''yngste sønn'', Carl '''Gorries v. Gorgas''', ble født i Stockholm i 1695, døpt den 23. mars d.å. i Sct. Gertruds kirke i Stockholm; og hvis ''eldste sønn'', Johan Gustav '''Gorries v. Gorgas''' (ca. 1681-1741), ble gift den 26. mai 1723 i Vartofta-Åsaka i Sverige med «Emerantia» (vel: Emerentia) '''v. Krakewitz''' (ca. 1684-1747 Vartofta-Åsaka), datter av Abraham Detlof v. KRAKEWITZ (+ 25. mars 1694) (se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Thaulow:1925'''; og se GENi-nettside «Abraham Detlof von Krakowitz»<ref> https://www.geni.com/people/Abraham-Detlof-von-Krakowitz/6000000024501001115 </ref>) (av en eller annen grunn ikke skrevet Krak'''E'''witz: se '''fx. ''tabell 9'' hér:'''<ref> Se om ''skrivemåten'' '''«Krakewitz» kontra «Krakowitz»:''' http://www.mattiasloman.se/forskning/index.php?title=Bock_af_Näs_nr_50; jfr. forøvrig ''etternavnets vanlige skrivemåte'' hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krakewitz_(Adelsgeschlecht) </ref>) og (~ 1685 Sandhem) Anna Beate '''Bock''' (+ 1635)<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15870&tree=Familien </ref>'''!''' Se ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Sastrow:1595(1823/24)''', det '''6. NB''', og se ''samme Scheel-artikkels '''stamtavle''''' under «Marcus Scheel (falt Lund 1676), '''''fanebærer''''' under slaget ved Lund», som var gift med Susanna '''v. Holt(en)''' (ca.  1645 Altona-78), datter av Harobard og/eller (!) Terchel v. HOLT(EN) og NN '''de Buch''' fra Hamburg, hvis ''søster'' Helena '''de Buch''' ble gift i '''Stockholm''' i 1672 med NN '''Vith''' og hvis ''søster'' Anna Maria '''de Buch''' ble gift med Georg (Jørgen) '''v. Proschewitz''' (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), ''som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., før han ble '''rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg.!''''' En eventuell ''identitet'' mellom disse ''to slekter '''BOCK''' og '''de BUCH''''' ville ha hatt en meget '''''stor forklaringsverdi''''' for ''oppklaring av den scheelske genealogi!'' Og at tampen synes å brenne: se nærværende ''litteraturliste'' under '''Thaulow:1925!''' (Men i denne sammenheng må også nevnes den ''brandenburgske adelsslekt '''von Buch'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Buch_(brandenburgisches_Adelsgeschlecht) </ref>, hvorav Hans '''v. Buch''' ''zu Tornow'' ble gift med Dorothea '''v. Plessen''', hvis ''søster'', Magdalene '''v. Plessen''' av huset Brüel [se her nedenfor under '''Lisch:1885'''], var gift med Joachim II '''v. Hahn''', 1548/81, '''''grunnlegger av huset Hinrichshagen''''', hvis ''sønn'', Otto II '''v. Hahn ''til Hinrichshagen''''', i ekteskap med Brigitte '''v. Trotha''' [~ 2° i 1598 med ''arvelandmarskalk'' Henneke '''v. Lützow ''til Eickhof'''''] ble ''far'' til bl.a. Christoph '''v. Hahn ''1623 til Hinrichshagen''''' [1596-1635], som ble gift med Catharina '''v. Blücher''' [1608-etter 38], hvis ''sønn'', Vincenz Joachim '''v. Hahn''', ble ''dansk overjegermester''; og hvis ''datter'', Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''', ble gift i 1660/61 med Ulrich '''v. Dewitz'''. For ''førstenevnte'', ''overjegermesteren'', ble Hans '''Scheel''' ''befullmektiget jegermester på Fyn''; og for ''enkefru'' '''Dewitz''' ble Hans og Marcus SCHEELS ''brordatter'', Magdalene Joachimsdatter '''Scheel''', ''kammerpike'' bosatt i mange år med sin frue på '''Møntergården''' i Odense: se her nedenfor under '''Larsen:1942'''.) Nå var videre - ifølge de hér brukte '''GENi-nettsider''', Anna Beata '''Bock «af Näs»'''<ref>  https://www.geni.com/people/Anna-Beata-Bock-af-Näs/6000000024500963403 </ref>, en datter av Lennart BOCK af Näs og Catharina '''Hård af Segerstad'''<ref> https://www.geni.com/people/Catharina-Hård-af-Segerstad/6000000006127502886 </ref>'''!''' Se dessuten '''''tabell 94''''' '''«Hård af Segerstad»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hård_af_Segerstad_nr_17 </ref>. Og se '''''tabell 9''''' «Bock af Näs»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bock_af_Näs_nr_50 </ref>'''!''' Og se endelig ''tabell 6'' '''«Kyle»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Kyle_nr_5 </ref>'''!''' Altså: Kaptein Abraham Detlof v. KRAKOWITZ ble gift den 10. okt. 1685 på Näs i Sandhems sogn (socken), Skaraborgs län, med Anna Beata '''Bock af Näs''' ''til Kyrkslätt'', datter av Lennart BOCK ''til Malma og Sundsö samt Kyrkslätt i Åsaka sogn, överstelöjtnant 1656, lå «i garnison i Thorn 1857 [trykkfeil for 1657] och 1658», överste og kommandant i Kristianstad 1659'', og Catharina '''Hård af Segerstad''' (~ 2° med ''landshøvdingen friherre'' Bernt Didrik '''Mörner af Tuna''' [1639-1710] i hans ''2. ekteskap''), datter av ''riksjegermester og landshøvding («riksjägmästaren och landshövdingen»)'' Carl HÅRD af Segerstad og (~ 1628) Beata '''Kyle''' (1598 Dannäs-1672 Skämningsfors), hvis ''søster'', Carin '''Kyle''', var gift med ''major'' Sven '''Lindormsson Bock af Näs''' (1598-) (~ ''1. gang'' med Märta '''Hård af Torestorp''', hvis mor var Karin '''Uggla'''), var gift '''''1. gang''''' med ''översten'' Adolf Gustaf '''Hård af Segerstad''' (+ 1640). Og ovennevnte Lennart BOCKS ''enke'' Catharina HÅRD af Segerstads '''''2. ektemann''''', Bernt Didrik friherre '''Mörner''' ''til Tuna og Näs samt Sunsered og Bjurbäck'' (1639-1710)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Tuna_nr_109 </ref>, ''översteløjtnant 1674, landshøvding i Blekinge 1700'', var gift ''1. gang'' med Märta '''Oxehufvud''', datter av ''reg.kvartermester'' Olof OXEHUFVUD og Estrid '''Uggla!''' I disse ''svenske slekter'' er det tilsynelatende (?!) ingen forbindelse til noen '''«de Buch i Hamburg»'''. Men uansett er det interessant, at Abraham Detlof v. KRAKOWITZ’ ''foreldre'' var Albrecht '''v. Krackewitz''' (ca. 1616 i Tyskland-ca. 1695 sst.) (mor: Margaretha '''Jäger''' [1588-7. feb. 1630], datter av Joachim JÄGER og Ilsabe '''Stengel''') og Emerentia Erdmuth '''von Behr''' (+ ca. 1685). ''Faren'' var altså en ''bror'' av bl.a. Ilsabe '''v. Krackewitz''' (1600-), som ble gift med Mevius '''Völschow''' (1588 Greifswald-1650 sst.), ''professor'', og av Catharina '''v. Krakewitz''' (+ 7. aug. 1684), som ble gift med Ludwig Balthasar '''Rhauen (Rhaw)''' (8. des. 1601 Greifswald-28. mars 1658 Stralsund), hvis ''mor'' var Maria '''Westphal''' (+ 1648), datter av Hermann WESTPHAL og Margarethe '''Klinkow''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''13. NB!''' Hvor det fremgår, at Maria WESTPHALS ''bror'', Siegfried '''Westphal''' ''herre til Dabitz, Schmantewitz og Martendorf'', ble gift i 1614 med Sophia Hedwig '''v. Scheele''' (~ 2° i 1620 med Caspar '''v. Normann''' ''1635 herre til Poppelwitz og Dubnitz, fyrstelig pommersk geheimeråd, tidligere legasjonsråd i tjeneste hos fyrst Maximilian Radziwill i Litauen'' samt ''enkemann'' etter Dorothea '''Macht!'''), datter av Joachim v. SCHEELE (v. ('''SCHELE!''') (o. 1560 '''Rügen'''-Svartsjö ved Stockholm 28. des. 1629), '''''kgl. svensk stattholder og tidligere fyrstelig pommersk rentemester og fyrstelig pommern-wolgastisk råd og arveherre til Neklade og Jütersow''', amtmann til Philippshagen og Agnesenhof, som ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622'', og Anna '''Ladewig''' (+ 1630 i Stockholm)'''!''' Han var en sønn av Johann '''Scheele''' (og ''2. hustru'' Margarethe '''v. Zuhm''' [før 1530-senest 1626]), '''''«Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»''''', hvis ''søster'' Anna '''Scheele''' (ca. 1535-etter 1562) '''~''' Peter '''Gottberg''' (1515-Gollnow, Krs. Naugard 1595), '''''gullsmed''' i Stargard nevnt 1567 og 81'', som hadde ''3 sønner'', hvorav Jacob '''Gottberg''' ''1599 ble svensk underadmiral, 1611 admiral og endelig '''svensk riksadmiral''', som hans '''morbror''' Joachim Scheele, hadde vært før ham'', og hvis ''bror, nemlig, '''svensk riksadmiral ''''' Joachim '''Scheele''' (1531-1606)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel<nowiki/> </ref>'''!''' Se denne genealogi utdypet i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Severin:2007''' (altså ''Lars A. Severin:'' '''«Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’»'''). Se også ''tysk Wikipedia'' '''«Gottberg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' - ''Admiral'' Jacob GOTTBERGS hustru het Margarete '''Klover'''; og av hans ''to brødre'' kan hér nevnes den ''yngste'', Paul '''v. Gottberg''' (1562 Gollnow-1629 Klein Dübsow), ''som 1601-13 var stattholder i Pernau (etterfulgte sin bror Jacob), og 1613/16 var han oberstløytnant i Infanterireg. DE LA GARDIE, og 1617 erhvervet han Groß og Klein Dübsow.'' Han var ca. 1606 blitt gift med Anna Gertrud '''v. Tepel''' av huset Wittkop, ''datter'' av Bertram v. TEPEL og Magdalena '''v. Vietinghoff'''<ref> https://www.geni.com/people/Magdalena-von-Vietinghoff/6000000175882621843 </ref> ('''!''') og ''mor'' til '''A)''' en ''datter'', NN '''v. Gottberg''', som ble gift med Hermann Jürgen '''v. Lettow''' (+ etter 1666), ''herre til Drawehn og Hölkewiese, Pritzig, Rapenzin og Gadgen, Krs. Rummelsburg'', og '''B)''' en ''sønn'', Johann Friedrich '''v. Gottberg''' (Livland jan./feb. 1609-Klein Dübsow 21. april 1682), ''keiserlig kornett, herre til Wussow, Krs. Lauenburg, Groß og Klein Dübsow'', som ble gift ''1. gang'' i 1633 med Anna Maria '''v. Lettow''' av huset Pritzig (+ 1653 eller 54), datter av Lorenz v. LETTOW og Christiane '''v. Suave'''; og ''2. gang'' i 1656 med Dorothea '''v. Nettelhorst''' av huset Labüssow (1639-Klein Dübsow 1658/1660), datter av Dietrich v. NETTELHORST og Elisabeth '''v. Woyten'''; og ''3. gang'' ble han gift i 1662 med Corona '''v. Wussow''' av huset Jassen (+ etter 1683), datter av Johann Georg v. WUSSOW og Anna Sophie '''v. Below'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Sophie-von-Below/6000000021790372673 </ref>'''!'''


* °°°'''Laffert''', Kurt v. • und Karl Heinrich Lampe: '''[[«Geschichte des Geschlechts v. Laffert»]]''' (1957)<ref> https://www.historische-kommission.niedersachsen.de/download/77510 </ref>, i: ''Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte'', Band 30 (1958), ''kortfattet omtale'' av boken på '''s. 334!''' ''Ikke'' gjennomgått av ''artikkelforfatteren'' (ennå). Men se også om ''de Lafferts'' her nedenfor snart under '''Lampe::1963!'''


* °°°'''Lampe''', Joachim: '''[[«Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover • Die Lebenskreise der Höheren Beamten an den kurhannoverschen Zentral- und Hofbehörden 1714–1760»]]''', 1. Band '''«Darstellung»'''; 2. Band '''«Beamtenlisten und Ahnentafeln»''' (1963)<ref> https://katalog.ub.uni-heidelberg.de/cgi-bin/search.cgi?sess=138e1c33ed89caac13083ebce4c520a5&query=ga:1289235&format=html </ref>. Se her nedenfor staks ''ETTER litteraturlisten'' under REFERANSER, det '''2. NB!''' 


* °°°'''Larsen''', Svend: '''«Møntergaarden'''», i: ''Fyenske Årbøger 1942''<ref> https://www.ronlev.dk/lokalhistoriske-boger/61-odense-amt/odense-herred/6430-montergaarden-af-svend-larsen-1942.html</ref>'''!''' (Om den ''dyktige historiker'' '''[[Svend Larsen (1923-1964)]]''' etter hans tidlige død: se ''FYNSKE ÅRBØGER 1964'' '''«Museumsdirektør Svend Larsen»'''<ref> https://www.histfyn.dk/PDF/1964/svend%20larsen.pdf </ref>.) - '''S. 2f:''' «Falk Henriksen Gjøe [eller '''Gøye'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10899&tree=2 </ref>'''!'''] var den første Ejer af den nu eksisterende Møntergaard. Han var født den 8. Januar 1602 paa Skjørringe, blev opdraget hos Holger Rosencrantz den lærde [se under den ''neste litteraturhevisningen'' '''Larsen:1965''' {bd.1}; se dessuten ''dansk Wikipedia'' '''«Holger Rosenkrantz (1574-1642)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642) </ref>], og fra 1611 opholdt han sig en halv Snes Aar i Udlandet, dels for at lære fremmede Landes Sæder og Skikke at kende, dels for at gøre Tjeneste hos fremmede Fyrster. I 1628 blev han gift med Karen Bille til Hvidkilde og Nakkebølle<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nakkeboelle </ref> (1598-1670) [se også '''[[Løwencron (Piper)]]!'''], og han tog saa Bolig paa Hvidkilde<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hvidkilde </ref>, hvor [s. 3:] han snart blev en af den fynske Adels førende Skikkelser.» '''S. 4f:''' [[«I 1680 ansaa Mogens Gjøe det for bedst at skille sig af med Ejendommen, og]] [[20. August skødede han den til Birgitte Elsebe Hahn, Enke efter Oberst Ulrich]] [''artikkelforfatteren:'' også skrevet ''Ulrik:'' se her nedenfor samt i nærværende ''litteraturliste'' under '''[[Glahn:1978]]''' - ja, se absolutt dér, hvor han identifiseres som en ''sønn'' av [[«Friederich v. D. til Cölpin (død 1636) og Dorothea v. Hahn]] og som gift ''1. gang'' i 1660 med ''riksrådsdatteren'' Magdalene Sibylle '''Sigvardsdatter Urne''' og ''2. gang'' i 1675 med Birgitte Elisabet '''v. Hahn!''' - og under '''[[Orleans:19XX(1928?)]]'''] [[Dewitz.]] / ''Oberstinde Dewitz.'' / Fra at være i gammel dansk Adels Besiddelse, kom Gaarden paa tyske Hænder. Det er en Ændring, der for saa vidt er betegnende, som den falder sammen med Tidspunktet for Christian V’s Indkaldelse af Tyskere, der skulde danne Modvægt mot den gamle Adel. / [[Men Birgitte Hahn havde fra tidligere Tid Forbindelse med Landet. Hun var Datter af Christoph Hahn til Hinrichshagen (1596-1635)]], der var [[gift med Katharina v. Blücher.]] ['''Men bemerk hvordan ''adelsgenealogen Finn Holbek''''' - mest sannsynlig på løgnaktig vis: altså mot bedre vitende!  - '''har fjernet henne, denne i 1692 avdøde ''SØSTER'' av både ''hoffjegermester'' HAHN {[[hvis datterdatter ble dronning av Danmark og Norge]]} og Hippolita  Christophersdatter von Hahn''' {16. feb. 1631 Hinrichshagen-7. juli 1693 Fuglsig hovedgård, Bistrup, Vennebjerg, Hjørring} {~ 1630 med Henrik '''Lange {en Rose}''', som ''Holbek plutselig'' er blitt generøs nok til å la leseren få vite var ''enkemann'' etter Anna '''v. Ahlefeldt''' {1611-55 Odense} - '''fra sin rettmessige plass''' som Christoph v. HAHNS ''datter'' her på denne den 30. juli 2024 besøkte ''HOLBEK-nettsiden''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81266&tree=2 </ref>; ja, ''heller ikke '''jegermesterens 2. hustru''''', Ida Hedevig '''[[Rumohr]]''' {1648-13. sept. 1681}<ref> https://runeberg.org/dbl/6/0489.html </ref>, har ''HOLBEK'' funnet det nødvendig eller interessant å ta med i sin ''Hahn-genealogi'''''!''' Og endatil presterer ''Finn Holbek'' å tåkelegge den aktuelle genealogi ''YTTERLIGERE'' {se nedenfor snart} ved å [[fjerne]] Ida Hedevig '''Rumohr''' fra ''barneflokken'' til Hans v. AHLEFELDT og Catharina «Sehested», altså '''Sested''' - som ''1. gang'' hadde vært gift med ''Hr.'' - altså ''riksråd'' - Sivert {Sigvard!} '''Knudsen Urne''' {1603-61}<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7755&tree=2 </ref> - men om ''HOLBEK'' med et pennestrøk - eller et usselt digitalt tastetrykk - kan skjule - for den som ikke vet bedre, at Ida Hedevig RUMOHRS ''yngre '''søster''''', Anna '''Rumohr ''til Glorup''''' {1649-12. des. 1711 på Glorup}, var gift {ektepakt datert Kiel 7. okt. 1672} med ''generalløytnant'' Hans '''v. Ahlefeldt ''til Glorup, Kathrinebjerg og Annenhof''''' {1624-22. juni 1694}<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Ahlefeldt_-_officer </ref>, så betyr jo ikke dette maskepi noe som helst i forhold til virkelighetens verden, annet enn den forvirring han dessverre måtte ha forårsaket - eller «lykkes med» å ha frembrakt i den intetanende lesers forståelse: se derfor heller den ''reelle genealogi'' fremstilt i sin ''opplyste KLARHET'' her ovenfor i ''litteraturlisten'' under '''''Danmarks Adels Aarbog'' 1887 {Haxthausen}''', '''1904 {Urne}''' og - '''[[særlig!]]''' - '''[[1937]] {[[Rumohr]]}'''] Christoph faldt i Trediveaarskrigen, og [[1638 flygtede Enken sammen med sine Børn op til en Ungdomsven af hendes Mand Peder Brockenhuus paa Nordskov.]]<ref> https://www.geni.com/people/Peder-Brockenhuus-til-Broholm/6000000039732710310 </ref> [[Foruden Birgitte var der endnu en Datter Hippolytha og en Søn Vincentz.]] Den sidstnævnte gjorde en flot Karriére, idet [[han blev Christian V’s Overjægermester,…]] / [[Birgitte Elsebeth]] fik en mindre omtumlet Skæbne. Hun var en ['''s. 5:'''] gammel Pige, vel midt i Fyrrerne<ref> https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=fyrrere </ref>, da [[hun ægtede Oberst Ulrich Dewitz i 1675. Han var hendes Fætter]]<ref> https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html </ref> og stammede ligeledes fra Tyskland. [[I 1635 var han kommen paa Sorø Akademi og var bleven dansk Hofjunker. Derefter]] [[gik han Militærvejen, blev Kommandant i Korsør (1669), siden paa Kronborg]]<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Kronborg </ref> (1675) og blev derfra forflyttet først til Fredericia, siden til Friderichsort. [[28 Februar 1680 døde han.]] / Når Birgitte Hahn købte Gaarden i Odense, skyldes det muligt, at hun havde bevaret Forbindelsen med Venner og Bekendte paa Fyn, ikke blot med Brockenhuus’erne, men også med Søsteren Hippolytha, der nu sad som Enke efter Henrik Lange til Fuglsig og Rygaard. 6» '''Note 6 ([[på s. 24 under «KILDER»]]):''' «- Om Slægten Dewitz, jvf. Bobé: Reventlowske Papirer VIII, T. 77-80, ''Poul Gantzer:'' Geschichte der Familie von Dewitz, I-III, 1812-18. - Om Ulrich v. Dewitz, jvf. Bricka, Dansk Biogr. Leks., Udg., Bd. 6.» Se forøvrig ''Finn Holbeks opplysninger'' om Henrik LANGE<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45646&tree=2 </ref>'''!''' Hán kjenner altså til, at Vincentz Joachim HAHN hadde en ''søster'' Hippolytha '''v. Hahn''' (1631-93), som ble gift med Henrik '''Lange ''til Fuglsig og Rygaard''''' (1611-71), ''enkemann'' etter Anne '''Asmusdatter v. Ahlefeldt''' (1611 Ravnholt-55 Odense); men han kjenner ''IKKE'' til '''''søsteren''''' Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''' (+ 1692)'''!''' - For HVIS han kjenner til ''hele søskenflokken'', dreier det seg her - dessverre! - om ''grov historieforfalskning''. ''Holbek'' kjenner dog til en «Ulrik» '''v. Dewitz'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48127&tree=2 </ref>'''!'''), som var '''''oberst''''' og gift med Magdalene Sibylle '''Urne''' (født etter 1632-), nemlig gift før den 4. mai 1661 («mell. 9 Okt 1660 og 4 Maj 1661»), og hun var en datter av Sigvard KNUDSEN URNE ''til Rårup'' og Helvig '''Hansdatter Lindenov''' (se selve ''stamtavlen'' her ovenfor samt nærværende ''litteraturliste'' under '''''DAA'':1904''' og '''''DAA'':1930!''' MEN HAN «ANER IKKE» hvem i all verden denne «Ulrik» '''v. Dewitz''' var en sønn av eller noe som helst mere, ''ikke'' at han var ''kommandant på Kronborg etc.'' - og ''heller ikke'' at han ble gift ''2. gang'' i 1675 med nettopp Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''' (+ 1692), som bodde sine siste år som ''enke i Møntergården'' i Odense ''sammen med'' sin ''kammerpike'' Magdalene '''Scheel''' (ca. 1665-1733) (kort tid etter sitt lange opphold i Møntergaarden gift '''Rasmussen'''): se ''flere steder'', bl.a. i ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!''' Men var nå virkelig Ulrich v. DEWITZ gift ''to ganger?'' Dette synes faktisk mest sannsynlig - i lys av nettopp ''Finn HOLBEKS nettside!'' Hvilken annen Ulrik/Ulrich '''v. Dewitz, ''offiser i Danmark''''', skulle det ellers ha vært snakk om? At den noe aldrende ''fru'' '''Dewitz''' dessuten kan ha vært '''''enke''''' da hun giftet seg med Ulrich '''v. Dewitz''', virker også rimelig. Og at Magdalene Sibylle URNES ''bror'' var Knud '''Siversen Urne ''til Juulskov''''' (1634-1705), synes slett ikke å minske denne sannsynlighet: se - paradoksalt nok - atter '''''HOLBEK'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I283&tree=2 </ref>'''!''' ''Han'' var nemlig gift ''3 ganger: 1. gang'' i 1661 med Edele '''Johansdatter Brockenhuus ''til Billeshave''''' (1643 Lerbæk-62 Juulskov); ''2. gang'' i 1664 med Lisbet Sophie '''Urne''' (1627-93) (mor: Sophie '''Hansdatter Lindenov!'''), ''enke'' etter Gregers '''Friis av Haraldskær''' (1624-54); og ''3. gang'' i 1701 med Anna Beate '''Henningsdatter Walkendorff''' (1662-1720), datter av H. WALKENDORFF '''''til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose''''' (1634-65) og Kirsten '''Jørgensdatter Kruse''' (1628-1703 Skaarupgaard)'''!''' Og UANSETT: Det aller mest interessante ekteskap i denne sammenheng, er Ulrich von DEWITZ’ ekteskap av '''1675''' med Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''', ''SØSTEREN til både '''overjegermesteren''' og Hippolytha '''Lange!''''' Og '''s. 8:''' «Det er nu saa heldigt, at hele Skifteforretningen er bevaret, og vi kan derigennem faa et ganske fyldigt Billede af de Omgivelser, i hvilke Oberstinden levede i Møntergaarden.7» Og '''note 7''' (på s. 24 under «'''KILDER'''»): «Odense Skifteprotokol 1680, Fol. 163 (L. A.).» Og det neste avsnitt på '''s. 8''' avsluttes slik: «Der hang et Spejl og et Passionsmaleri. Et Contrafej af Henning Valkendorf<ref> http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Valkendorf/Valkendorf.htm </ref>] og et af Broderen, Overjægermester Hahn, mindede hende om Slægt og Venner.» '''S. 11:''' «— Fra alle disse Herligheder var Elsebeth Hahn nu bortdød. Den Seng, i hvilken hun døde, ‘en gammeldags gemeen Eigeseng uden Himling (!) til et Menneske’, men som ellers havde et ganske godt Lager af Sengetøj: to Underdyner, et Læderdækken, to hjemmegjorte Olmerdugs Hovedpuder, en blaarandet Underdyne, en blaarandet Olmerdugs Overdyne, en gammel Dun-Overdyne, en gammel, hvid forslidt Hovedpude og en lille rød Atlaskes Pude — denne Seng fandt man det rimeligt at den ‘hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude’. Resten af Indboet blev fordelt imellem Arvingerne.» '''Men som det fremgår av ''stamtavlen'' i [[Scheel (utdypende artikkel)]] under [[«Magdalene Scheel»]] (~ RASMUSSEN), arvet hun riktignok den komfortable seng; men i hennes ''EGET BO'' ble det etterlatt - ''flere malerier:''''' «Magdalene omtales i '''Scheel:2011''' (se ''litteraturlisten'' nedenfor [altså: i ''Scheel-artikkelen'']), s. 2.7f; - s. 2.8: ‘Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. ''Ch. Fr. Scheel'' skriver i '''[[«Slekten Scheel i Danmark og Norge mv»]]''', ''3. utgave av '''2011''''', s. 2.7f: «Det er ukjent hvor gammel Magdalene var da hun ble kammerpike hos denne fruen; kanskje kan man gjette på at hun begynte i 15-årsalderen, samme år som Birgitte Elsebeth von Hahn ble [s. 2.8:] enke, og hun var da altså ca. 27 år da hun arvet sengen. / Ikke lenge efter dette ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som senere ble kancelliforvalter efter sin far Rasmus Rasmussen (+ 1707). / Paret hadde såvidt vites ingen barn. Det er registrert at et dødfødt barn ble begravet i Rasmussens familiegravsted i St. Nicolai kirke i Kbh. den 18. september 1705. Hans Rasmussen døde 30. des. 1712 og ble begravet samme sted 5. jan. 1713. / I 1723 bodde Magdalene som enke på [[Holmelund («Lunden», Gislev sogn)]], som hennes bror Hans Heinrich hadde kjøpt for at søstrene skulle ha et sted å være på sine eldre dager.» Hans RASMUSSENS ''bror'' var ''justisråd'' Severin '''Rasmussen''' (~1683 Sophie Amalie '''Tuxen''')<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen </ref>'''!''' Deres ''far'', Rasmus RASMUSSEN (+ 1707), ''var '''kanselliforvalter 1652-1707!''''' (Altså '''[[fra 1652!]]''') Om ovennevnte ''portrett'' av ''«Gen.majorinde Folchersahm»'', opplyser ''C.F.S.'' på ''samme side'' i '''note 41:''' «Vincentz Joachim Hahns annen hustru og mor til storkanslerinnen, var Sidsel Kaas. Hun hadde en halvsøster Else Kaas, gift med generalmajor Frants Vilhelm von Folchersahm.»<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45890&tree=2 ; og se også '''Franz Wilhelm v. Fölkersams ''næmeste familie''''' hér: https://bildsuche.digitale-sammlungen.de/index.html?c=viewer&l=en&bandnummer=bsb00000602&pimage=00262&v=100&nav= </ref>'''[[!!]]''' Han var en ''sønn'' av Gotthard Friedrich I v. FÖLKERSAM ([1606]-24. april 1688) (~ 2° Anna Dorothea '''v. Grotthuß''') og ''1. hustru'' Sophia '''v. Sieberg'''<ref> https://www.geni.com/people/Sophia-von-Fölkersahm/6000000138089806909 </ref>, datter av Barthold v. SIEBERG ''til Schloßberg'' og Dorothea '''v. Plettenberg'''. Se endelig ''tysk Wikipedia'' '''«Syberg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Syberg_(Adelsgeschlecht)  </ref>'''!''' - Så avslutningsvis kan her vendes tilbake til '''s. 6''', hvorfra følgende megetsigende - og '''beviskraftige''' - avsnitt kan siteres i sin helhet: [[«Til Birgitte Elsebeth Hahns Tid maa da de to udskaarne Tavler henføres, der nu sidder paa Møntergaardens Karnap (Fig. 4).]] Den ene viser to mod hinanden vendte Løver, der holder to Vaabenskjolde, [[til venstre et Vaaben med en Hane, til højre et Vaaben med to krydslagte Nøgler,]] [[henholdsvis Slægten Hahn og Slægten Blüchers Vaaben, altsaa Birgitte Hahns fædrene og mødrene Slægtsvaaben.]] Forneden staar 1667. Dets Præg er væsentlig mere udslidt end det andet, der er udført helt i samme Stil, men til venstre ses Slægten Dewitz's og til højre Slægten Hahns Vaaben, [[altsaa hentydende til Oberst Dewitz og Birgitte Hahn, hvad der yderligere]] [[fremhæves igennem Underskrifterne: H. Ulrich v. Dewitz F. Birgit Else v. Hahn og Aarstallet 1681.]] Medens altsaa den første Plade er tilført andetsteds fra, muligt fra Katharina v. Blüchers Hjem i Danmark, er den anden sat op umiddelbart efter, at Birgitte Hahn er flyttet ind i Møntergaarden. / Den 1. eller 2. December 1692 døde Birgitte Hahn efter 10 Ugers Sygdom, hvorunder [[Medicinæ Practicus Helth]] havde besøgt hende aarle og silde uden dig at kunne redde hendes Liv. … [[Grev Conrad Reventlow]]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7360&tree=2 </ref> [[skulde udføre hendes sidste Vilje.»]] ''L. '''Bobé''''' har skrevet en ''stamtavle'' over de '''''v. Dewitz i Danmark''''' gjengitt i '''''Claus Rønlevs bibliotek'''''<ref> https://www.ronlev.dk/kildeskrifter/314-enevaelden/7717-efterladte-papirer-fra-den-reventlow-ske-familiekreds-i-tidsr-1770-1827-af-louis-bobe-1895-1931.html </ref>'''[[!!]]''' - For så finne disse viktige ''genealogiene/stamtavlene'' under ''overskriften'' '''«Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.»''', som starter på s. 71 - og fortsetter med «I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). '''III v. Dewitz (77-80).''' IV. v. Drechsel (81f.)» '''osv.:''' se '''«Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann: Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»!''' Men vel å merke er det her snakk om '''''8. bind'' sidene 77-80''' - som starter ''ETTER de mange brevene'' (med ''ny paginering'')'''[[!!]]''' '''S. 77''' ''ordrett gjengitt:'' «'''III. / von DEWITZ.''' / F r i e d r i c h • v o n • D e w i t z • til Cölpin, † 1636, g. 1623/24 m. Dorothea v. Hahn, levede 1647, Datter af Otto v. Hahn til Hinrichshagen. / [''6 sønner'', hvorav '''I''', den ''eldste sønnen'' Ulrik '''v. Dewitz'''; '''II''', den ''nesteldste sønnen'' Otto '''v. Dewitz''', ''begge til Cölpin''; '''III''', den ''tredje sønnen'', Frederik '''v. Dewitz'''; og '''IV''', Henning '''v. Dewitz ''til Gross Daberkow osv.''''', nevnes i det følgende hér:] [[I. U l r i k • til Cölpin, kom 1635 paa Akademiet i Sorø, dansk Hofjunker, sendtes 1655 til Hertugen af Württemberg]] ['''!'''][[, 1657 Kaptejn ved sjæll. hvervede Komp., 1666 Oberstltnt. t. F., 1669 Kommandant]] [[i Korsør, 1675 paa Kronborg, 1676 i Fredericia, 1678 i Friederichsort,]] [[† 28. Febr. 1680; g. I° 1660 med Magdalene Sibylle Urne, Datter af Rigsraad Sivert Urne til Raarup]]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sivert_Urne </ref> [[og Helvig Lindenov; 2° 1675 m. Birgitte Elisabeth v. Hahn; boede 1686 i Odense]] [se her nedenfor snart under '''[[NB 1!]]'''], fik 1689 tillagt en aarlig Pension af 100 Rdlr. / II. O t t o • til Cölpin, g. m. Sophie [Sophia Elisabeth] v. Glöden, † 13. April 1684 paa Cölpin, D. af Otto v. Glöden ['''''til Trollenhagen''''' {+ 1651/52} og Anna Dorothea '''von Staffeld''' {+ 7. juni 1671, 68 år gammel; se ''STAFFELD-genealogi'' her nedenfor snart under '''NB 3!'''}, hvis ''mor'' var Anna Margaretha '''Hahn''', datter av Eggert HAHN ''zu Arensberg:'' se ''Ernst von Berg:'' '''«15. Codicill der Wittwe von Wangelin vom Jahre 1639»''', i: '''«Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde»''', Band 8 {1843}, s. 239-234 {særlig s. 239-241} hér {se ''innholdsfortegnelsen'' og klikk på ''tittelen'', så kommer ''artikkelen'' frem straks}:<ref> https://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00000484 </ref>; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Gloeden»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gloeden_(Adelsgeschlecht) </ref>] til Trullenhagen / 1. U l r i k • F r e d e r i k, 1678 Artillerikonstabel, 1683 Fyrværker, 1687 Premltn. i fyenske nat. Inf. Reg., 1690–91 Sekltnt. i Grenadérkorpset. / 2. A n n a • M a r g r e t h e, g. m. Henning v. Dewitz til Gross Daberkow. [''Hvis'' ''Bobé'' har rett må Henning v. DEWITZ ha vært gift '''''2 ganger:'''''<ref> https://www.geni.com/people/Henning-XV-von-Dewitz-auf-Gross-Daberkow-Gentzkow-und-Gatzke/6000000024178118912 </ref>'''!''' {'''[[??]]'''}] / A m a l i e • E l i s a b e t h, 1670 Hoffrøken hos Dronning Charlotte Amalie, bis. 17. Marts 1676 i St.  Petri Kirke.» Osv.'''!''' Vel, i denne siste ''søskenflokken på 3'', reiser det seg altså et ''problem'' m.h.t. Anna Margrethe v. DEWITZ’ ''ektemann'' Henning '''v. Dewitz ''til Gross Daberkow''''' - hvis det da ikke fra ''Bobés side'' har vært siktet til - og med rette! - Henning '''XV v. Dewitz ''til Gross Daberkow, Gentzkow og Gatzke''''' og ''hustru'', den ca. 1626 i Mistorf fødte Dorothea '''v. Levetzows ''SØNN''''' av ''samme navn'', nemlig Henning '''[[XVI (!!)]] v. Dewitz''' (uvisse - sannsynligvis ingen - personalia)'''[[?]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Henning-XVI-von-Dewitz/6000000024197053832 </ref>'''[[!!]]''' Isåfall faller jo egentlig alle de genealogiske brikkene på plass'''!''' OG DETTE SÅ DESTO MERE FORDI ''GENI-SKRIBENTENE IKKE KJENNER TIL/UTELATER'' OTTO '''VON DEWITZ ''TIL CÖLPIN''''', SOM MED SOPHIA ELISABETH '''[[VON GLÖDEN]]''' BLE ''FAR'' TIL BL.A. ANNA MARGRETHE '''VON DEWITZ''', SOM BLE GIFT MED HENNING '''VON DEWITZ ''TIL GROSS DABERKOW''''' - SANNSYNLIGVIS '''[[=]]''' HENNING '''[[XVI VON DEWITZ!]]''' (Og merk at ''v. Berg-artikkelen'' bekrefter '''''Bobés genealogi!''''') Så følger de ''to yngre sønnene:'' «III. • F r e d e r i k, 1658 Ltnt. i Ritmester Unckens Komp., 1662 i Wassenbergs Komp., 1668 Ritmester i Oberstltnt. F. Holsteins ['''!'''] og 1670 i Ditlev Rantzaus Komp., † 1674. / IV. • H e n n i n g • til Gross Daberkow (1663), Genschow [Gentzkow] og Jarzke [Gatzke] (1693) [se ''Finn Holbeks'' mere sparsommelige opplysninger denne ''nettside HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I47262&tree=2 </ref>'''!'''], g. 6. April 1654 m. Dorothea v. Levetzow, datter av Henrik v. L. til Misdorf.» (Noen ''apekter'' av denne ''hovedtekstens genealogi'' omtales forøvrig nærmere i ''litteraturlisten'' til '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''' under '''Walther:1645''', det '''2. NB''', om enn bestående av flere av de hér nevnte slektssammenhenger. Men visse aspekter vektlegges dér på en ny måte.) Forøvrig kan nærværende ''oppførings hovedtekst'' avsluttes med dette høyst interessante faktum (delvis omtalt i selve ''stamtavlen'' under '''«Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615)»''' (~ 1576 GJORD '''Pedersen Galt'''), at ovennevnte Ida Hedevig RUMOHRS ''eldre bror'', Cay '''[[von Rumohr]]''' (1635-22. juni 1714 Lichtenberg), ble gift ''1. gang'' i 1669 med Sophie Elisabeth '''v. Haxthausen''' (+ 30. juli 1673) ([[hverken hun eller hennes far er oppført i]] ''DAA'' '''[[«Haxthausen»]]''') og ''2. gang'' «o. 1671» (?) - må vel være ~ '''''ETTER 1. hustrus død''' den 30. juli 1673'' - med Margrethe Maria '''Schwartzen født [[v. Haase]]''' (+ omkr. 2. des. 1684), [[hoffmesterinne hos prinsessene 1657-71, som i 1671 fulgte «Kurprinsesse» Wilhelmine Ernestine (datter av kong]] '''[[Frederik III]] [[av Danmark]]''') [[til Heidelberg:]] se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Carøe:1912]]''', det '''[[4. NB!]]''' Og ''datteren'', Anna Sophia '''[[v. Rumohr]]''' (1671 Dresden-1725 sst.)<ref> https://www.frebault-genealogy.net/getperson.php?personID=I244134&tree=frebault </ref>, ''kgl. polsk og sachsisk «Kammerjungfer» og '''overhoffmesterinne''', «Herrin a. Oppurg»'', ble gift den 17. feb. 1689 på Dresden slott med ''kgl. polsk og kursachsisk kammerherre, geheimeråd'' Hans Haubold '''von Einsiedel''' (1654 Wilkenburg-1700 Gerstorf) (mor: Agnes '''v. Schönberg''' [1621-74]: se '''[[NB 6]]'''), hvis '''''søster''''', Eva Elisabeth '''v. Einsiedel''', ble gift med Hans Heinrich '''v. Schönberg''' (1638 Maxen-1711 Dresden), hvis ''datter'', Agnes Christiana '''v. Schönberg ~''' Christoph Siegmund '''[[v. Holtzendorff]]''' (1671-1705), hvis ''sønn'', Christian Gottlieb Graf '''von Holtzendorff''' ''a. «Bernstein»'' (evt. ''til «Berbstein» - dvs. '''BÄRENSTEIN [Altenberg])'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/B%C3%A4renstein_(Altenberg) </ref> (22. april 1696-6 nov. 1755 Dresden) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Holtzendorff (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holtzendorff_(Adelsgeschlecht) </ref>), ble gift med Friederica Sophie Freiin '''v. Bibran und Modlai''' (7. juli 1704-42) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Bibran (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bibran_(Adelsgeschlecht) </ref>), hvis ''DATTER'', Christiane  Friederike '''v. Holtzendorff''' (1723-93), ble gift med Friedrich August '''[[von Cosel]]''' (1712-79): se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Friedrich August von Cosel»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_August_von_Cosel </ref>, ''utenomekteskapelig sønn'' av '''[[kong August den Sterke av Polen]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_der_Starke </ref>'''[[!!]]''' Ovennevnte Friederica Sophie Freiin v. BIBRAN und MODLAU (~ '''v. Holtzendorff''') var en ''datter'' av Freiherr Friedrich Wilhelm '''v. Bibran und Modlau ''til Gießmannsdorf''''' (1674-1705) og Ursula Catharina '''v. Stosch''' (12. okt. 1684-15. okt. 1734)<ref> https://www.geni.com/people/Freifrau-Ursula-Catharina-von-Bibran-und-Modlau/6000000031869408966 </ref> og altså en ''SØSTER'' av Helena Catharina Freiin '''v. Bibran und Modlau''', som ble gift med '''[[Siegmund von Loß auf Grambschütz!]]''' Dessuten var Ursula Catharina v. STOSCH bl.a. en ''søster'' av Sophie Elisabeth Freiin '''[[v. Stosch a.d.H. Gröditz]]''' (1692-11. nov. 1723 Rothkirch), som ble gift med Karl Sigismund '''[[v. Debschitz]] ''a. Hartmannsdorf''''' (1698-1723), som var en ''sønn'' av Georg Adam v. DEBSCHITZ (1652-1714) og Barbara Elisabeth '''[[v. Diebitsch a.d.H.  Nahrten]]''' (1665-1713): se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''[[Carøe:1911]]''', det '''[[2. og 4. NB!]]''' ''Søstrene'' v. STOSCH (se ''tysk Wikipedia'' '''«Stosch (Adelsgeschlechter)»''' <ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stosch_(Adelsgeschlechter) </ref>) var ''døtre'' av Freiherr Caspar '''[[v. Stosch]]''' ''til Kl. Wirsewitz, Gröditz, Alt-Wasser og Petersdorf (Wohlau)'' og Sophia Margareta '''[[v. Hocke (Hock)]]''' av huset Alt-Wohlau (26. april 1665 Alt Wohlau, Schlesien, Polen-5. sept. 1698), en ''datter'' av Wenceslaus v. HOCKE (HOCK) til Alt-Wohlau og Marianna '''v. Stösser''' (+ 3. april 1685)'''!'''


LARSEN:1942'''•••# NB 1:''' Lensgreve Conrad REVENTLOWS ''2. hustru'' fra 1681, Sophie Amalie '''Hahn''' (1664-1722) ''til Seekamp'', hvis '''[[kammerpike 1684-96]]''' var Catharine ''Magdalene'' (Thrine Malene) '''Scheel''' (1699-1725) ('''[[ikke å forveksle med KUSINEN Magdalene Scheel]]''' [ca. 1665-1733] [datter av Joachim SCHEEL og Margrethe Catharine '''Fölckersahm'''], ''som var kammerpike hos jegermester v. HAHNS '''søster''' Birgitte Elisabeth '''v. Dewitz født v. HAHN''' vel fra da '''fru Dewitz ble enke''' og til hennes død i 1692, og som snart etter tiden i Møntergaarden i Odense ble gift med Hans '''Rasmussen''', ny '''kancelliforvalter''' etter sin fars død i 1707:'' se ''Scheel-stamtavlen'' avslutningsvis: hun, '''Thrine Malene''', var en datter av Marcus SCHEEL, som falt ved sin ''standart [fane]'' under slaget ved Lund i 1676, og Susanna '''v. Holten''', og hun ble gift i 1696 i ''storkanslerens hus'' med Christian '''Rosbach''' [1672-1725] [se bl.a. ''litteraturlisten'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''[[Achelis:1921]]''', hvor ''ROSBACH/v. der HARDT-genealogi''], ''samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup''), og hvis '''''datter''''', Anna Sophie grevinne '''[[Reventlow]]''' (1693-1743), i 1712 ble gift «til venstre hånd» og i 1722 «til høyre hånd» med kong '''[[Frederik IV]] av Danmark og Norge 1699''' (1671-1730 Odense slott), ''og som altså selv ble lovmessig dronning av disse land''; og hun var en ''datter'' av ''overjegermester'' Vincenz Joachim '''v. Hahn''' (1632-80), hvis '''''søster''''' Birgitte Elisabeth '''v. Hahn''', som fra 1675 var gift med Ulrich '''v. Dewitz''' (+ 1680), ''1. juni 1675-25. feb. 1676 kommandant på Kronborg, '''er «ukjent» for Finn Holbek!''''' Hvor lenge skal ikke bare de alminnelig historisk interesserte lesere bli ført bak lyset, men desto verre: hvor lenge skal ikke også '''''hele rekken''' av nettsideskribenter til historikere'' på de skandinaviske universiteter ''jatte med'' og '''gjengi ukritisk ''Danmarks Adels Aarbog''''' (og/eller ''Finn Holbek''), når - som i dette tilfellet - kilder og uangripelig DOKUMENTASJON egentlig bare blir ''regelrett ignorert, fortiet og ikke engang diskutert'''?''''' ''Aktuelle artikkel'' ble publisert i '''1942!''' Av ''forfatteren'' av de to ''neste anførte bøker'' om det '''''fynske rådsaristokrati''''', altså av '''[[Svend Larsen, Danmarks mest innsiktsfulle historiker m.h.t. den ODEANSKE personalhistorie]]''', en ''forsker'' av rang! Men hadde det ikke vært for ''INTERNETT'', ville vel aktuelle artikkel helt ha gått i ''glemmeboken'''!''''' Se dessuten her nedenfor under '''Lisch:1885''', atter en velkjent og ''dyktig forfatter/historiker'' (men også ''frimurer''), og denne gang er tittelen på den aktuelle bok '''«Geschichte und Urkunden des Geschlechts Hahn''', herausgegeben von '''Dr. G. C. F. LISCH, GROSSHERZOGLICH-MECKLENBURGISCHEN ARCHIVAR.''' ''DRITTER BAND, Die Linie Basedow des XVI. Jahrhunderts und die ausgestorbenen jüngern Häuser dieser Linie enthaltend»'' (Schwerin 1855)<ref> https://wiki.genealogy.net/Geschichte_und_Urkunden_des_Geschlechts_Hahn_(Lisch) </ref>'''!''' - '''[[For å si det igjen: det er en skam for den historiske forskning at Finn Holbek]] - ofte med ''referanse'' til ''Danmarks Adels Aarbog: også'' når opplysningene dér er feilaktige/villedende eller mangelfulle - [[IGNORERER innsiktsfulle forskeres offentliggjorte - og velkjente! - publikasjoner.]]''' Fra ''Volum 3'' kan siteres fra s. 280f: «'''220. Dorothea'''. / 1623–1647. / §. 244. / Dorothea Hahn war die zweite Tochter Otto’s II. auf Hinrichshagen. Bei der Ueberlassung des Gutes Hinrichshagen von ihrer Mutter an ihren Bruder [s. 281:] Christoph am 21. Febr. 1623 war sie noch unverheirathet. Innerhalb des nächsten Jahres wird sie vermählt worden sein, da der Administrator Ulrich II. von • Schwerin († 27. März 1624)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) </ref> ihre Hochzeit zu Bützow ausrichtete [[(vgl. oben S. 279)]]. Ihr Gemahl  war  F r i e d r i c h • v o n • D e w i t z  auf Cölpin, welcher im J. 1636 starb. Sie lebte noch im J. 1647 als Wittwe. Sie hatte aus ihres Bruders Concurse damals noch ihr mütterliches Erbe mit 3000 Gulden und den Erbtheil von ihrer Schwester Anna mit 1500 Gulden zu fordern. Nach den Stammtafeln hatte sie 3 Söhne, von deren jüngstem Henning die heutige milzowsche Linie der v. Dewitz stammt.» Altså fra Henning '''v. Dewitz ''til Gross Daberkow, Genschow og Jatzke''''' og (~ 1654) Dorothea '''v. Levetzow av «Misdorf»''', ''datter'' av Hinrich v. LEVETZOW (mor: Sophie '''v. Alvensleben!''') (~ ''2. gang'' i 1639 med Sophie Elisabeth '''v. der Lühe født v. Blücher av Suckow''') og ''1. hustru'' (~ 1618) Leveke Dorothea '''v. Cölln Gertsdatter!''' Vel, nå ''nevner Lisch'' bare denne ''yngste sønnen'' til Fr. '''v. Dewitz ''til CÖLPIN''''' og Dorothea '''v. Hahn'''<ref> https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html </ref>, men den '''''eldste''' sønnen'' var Ulrik '''von Dewitz ''TIL CÖLPIN''''', som ble gift ''1. gang'' i 1660 med Magdalene Sibylle '''Urne''' og ''2. gang'' i 1675 med Birgitte Elisabeth '''v. Hahn''' (+ 1692), datter av Christoph v. HAHN ''til det krigsherjede Hinrichshagen'' (1596-1635) (og Katharina '''Blücher''', datter av Venz [Vincenz] BLÜCHER ''til Daberkow, Pritzenow, Bartow, Marin og Schønau'' [+ 1618] og [~ 7. feb. 1602] Hippolyta '''v. Behr''' [22. jan. 1585-1628/29]), hvis ''søster'' Dor. v. HAHN var ''mor'' til Ulrik (skal nok være Ulrich!) '''[[v. Dewitz til Cölpin]]''', ''kommandanten'', hvorfor jo ''Svend Larsen'' i ''aktuelle artikkel'' «Møntergaarden» både viser til ''våpenføring'' og påpeker, at Birgitte Elisabeth '''v. Hahn''' ble gift med '''[[sin FETTER]]''' Ulrik '''von Dewitz[[!!]]''' - Som nevnt i ''HOVEDTEKSTEN ovenfor:'' I det ''8. bindet'' av ''Louis Bobés storverk'' '''«EFTERLADTE PAPIRER fra Den Revenlowske Familikreds»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/920055.pdf </ref> finnes en liten, men verdifull ''stamtavle'' '''«Dewitz»''', '''[[som dessverre er beheftet med noen grove feil (se NB 5 om disse)]]''', som finnes på '''s. 77-80''' under '''«Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel afdet attende Aarhundrede, II Afd.»''' (Se ''presisering'' av ''nøyaktig HVOR i hovedteksten'''''!''') Men for definitivt å klargjøre det vesentlige, '''[[og da Bobé var én av hovedmennene i Danmarks Adels Aarbog]]''', som jo ''Finn Holbek'' hevder i all hovedsak å ha laget sine ''nettsider på grunnlag av'', kan visse ''gjentagelser'' i det følgende av dén grunn snarere sees på som en '''[[understrekning]]''' av dette ''beklagelige paradokset'' i ''HOLBEKS VILL-LEDENDE'' - eller høyst mangelfulle - «skrøpelige gjengivelse» av ''DEWITZ-genealogi'': Friedrich '''[[von Dewitz til Cölpin]]''', «† 1636, g. 1623/24 m. [[Dorothea v. Hahn]], levede 1647, Datter af Otto v. Hahn til Hinrichshagen. / I. U l r i k • til Cölpin, kom 1635 paa Akademiet i Sorø, dansk Hofjunker, [[sendtes 1655 til Hertugen af Württemberg]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_III._(W%C3%BCrttemberg,_Herzog) </ref> [hvis ''datter'', Christine Charlotte, ble gift den 10. mai 1662 med fyrst Georg Christian '''[[av Ostfriesland]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Barner1910]]''' i forbindelse med denne ''unge bruds hoffdame'', Anna Petronella '''[[v. Neuhoff]]''', som ble gift i 1667 med Magnus Fr. '''[[v. Barner]]''': se derfor også ''NEUHOFF-genealogi'' i nærværende ''litteraturliste'' her ovenfor under '''v.derHorst:1894''', selve ''hovedteksten'', og ''SÆRLIG'' her nedenfor ''sst''. under '''[[Orleans:19XX(1928?)]]''', det '''[[1.NB!]]'''], 1657 Kaptejn ved sjæll. hvervede Komp., 1666 Oberstltnt. t. F., [[1669 Kommandant i Korsør, 1675 paa Kronborg]], 1676 i Fredericia, 1678 i Friederichsort, † 28. Febr. 1680; [[g. 1° 1660 med Magdalene Sibylle Urne]], Datter af Rigsraad Sivert Urne til Raarup og Helvig Lindenov; [[2° 1675 m. Birgitte Elisabeth v. Hahn; boede 1686 i Odense]], fik 1689 tillagt en aarlig Pension af 100 Rdlr.»

På dette sted passer det også godt å nevne: at Henning v. DEWITZ’ ''hustru'' fra 1654, Dor. v. LEVETZOW, var en '''''søster''''' av Hans Fr. '''v. Levetzow''', som ble gift med Lucie Emerentia '''v. Brockdorff av Vindeby''', hvis ''datter'' '''[[A)]]''' Marg. '''v. Levetzow''' (som ''eide '''Lundsgaard''' som enke'') ~ 1698 Franz Joachim '''v. Dewitz''' (1666-1719)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/F.J._v._Dewitz </ref> (mor: Dor. '''v. Levetzow!'''), '''[[som eide Hindsgavl og Frederiksgave]]''', og som ble '''[[en generalløytnant av betydning, ja, som bl.a. - som GENERAL i 1715 - slo Karl XII ved Stresow på Rügen]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_bei_Stresow </ref> & <ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Stresow </ref> og hvis ''bror'', Ulrik Otto '''v. Dewitz'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Otto_von_Dewitz_(Generalleutnant) </ref> (~ ''2. gang'' i 1721 med C. S. '''v. Lehsten''' [~ 2° Wilhelm Ludwig '''v. Bissing-«Crekow» - dvs. v. Bissing a. KRAKOW'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Ludwig_von_Bissing </ref>]), ble gift ''1. gang'' i 1703 med ''kongsætlingen'' Anna Marg. Cath. grevinne '''Wedell-Wedellsborg'''<ref> https://snl.no/Wedellsborg </ref>, hvis ''mor'' jo var '''[[Christian IV]]s''' ''datter'' grevinne Christiane  Sophie '''SEHESTED!''' Og hvis ''datter'' '''[[B)]]''' Emerentia '''v. Levetzow''' ~ 1692 Joh. Otto '''Raben''', hvis ''sønnedatter'' Sophie Hedevig '''Raben ~''' 1760 Adam Gottlob 1750 lensgreve '''Moltke ''til Bregentved''''' (~ 1735 Christiana Friederica '''v. Brüggemann''' (1712-60): se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''')'''[[!!]]''' Og ''gen.ltn''. Ulrich Otto v. DEWITZ (1671-1723), ''som som ung til 1693 hadde vært med det danske hjelpekors i Irland og Nederlandene, og gikk av i 1719 som generalløytnant og trakk seg tilbake til sitt gods Milsow i Mecklenburg'', ble med grevinnen '''av Wedellsborg''' ''far'' til Henning Otto '''v. Dewitz'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Otto_von_Dewitz </ref>, som ble gift i 1731 med Auguste Sophie '''v. Dewitz''', datter av Joachim Didrik '''v. DEWITZ''' (mor: Dorothea '''v. Levetzow Henriksdatter av Misdorf!''') og Ida Clarelia '''Reventlow''' (1682-1729 Kiel)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49451&tree=2 </ref> (mor: Marie Elisabeth ''v. Buchwald'' [1650-1712]) og ''mor'' til Christine Sophie '''v. Dewitz''', som i 1763 ble gift med Fr. Joh. riksfriherre '''v. Bothmer<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I101384&tree=2 </ref>!''' (Hvis ''hustru'' av forståelige grunner synes å ha vært ''oppkalt'' etter sin ''farmors mor, kongsdatteren'' Christine Sophie '''Sehested'''; - men ''Finn Holbek'' kjennee visst ikke til hennes ''foreldre'' engang'''[[!!]]''' Man kan altså '''[[også ved dette eksempel se hvilken «skjulende» - les: elendige - «genealogi» HOLBEK bedriver, om han da ikke - hvilket egentlig er vel så ille - er fullstendig UVITENDE?]]''' Og Ida Clarelia REVENTLOW ble ''også mor'' til Henning Ditlev '''v. Dewitz''', som ble gift med V. J. C. grevinne (på dansk: komtesse) '''v. Haxthausen!''' Se ''nettside '''85''''' i ''SLÆGTSBIBLIOTEK'' '''«Roskilde adelige Jomfrukloster»''' av ''Louis '''Bobé'''''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928245.pdf </ref>, hvor grevinnen står oppført under «KONVENTUALINDERNE 1699–1899»: «HAXTHAUSEN, Vilhelmine Juliane Christiane, Comtesse (Søster til forrige [nemlig Sophie Dorothea, [[datter av «Gehejmeraad Gregers Greve H. og Margrethe Hedevig Juel»]] og ~ i 1757 med ''ob.ltn.'' Henning Christopher '''Ahlefeldt''' født i 1720]), [[dbt. 14 Maj 1740 i Oldenborg — 1744 — d. 10 April 1763 i Pinneberg, g. m. preussisk Generalltnt. Henning Ditlev v. Dewitz, f. 1718, d. o. 1785.»]] Men denne gang ser det ut til at ''Bobé'' gjør en slags uheldig ''sammenblanding av navn'' og at ''Finn Holbek'' forholder seg korrekt til den nye ''stamtavlen'' '''«Ahlefeldt»''' i ''DAA'', s. 622<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45732&tree=2 </ref> (hvor det forøvrig fremgår, at Henning Christopher v. AHLEFELDTS ''eldre søster'', Dorothea Anna Margrethe '''v. Ahlefeldt''' [o. 1712-29. juli 1759 på Skodsborg], ble gift ''1. gang'' i 1735 med Carl Ludwig '''[[Pincier friherre von Königstein]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pincier#Standeserhebungen </ref> ''til Ø og Dollerød'' [1701-42] og ''2. gang'' i 1748 med ''oversekretær i sjøetaten i admiralitetskollegiet, kammerherre og blå ridder'' Carl '''von Holstein''' [1700-63]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Holstein </ref>, ''enkemann'' etter Hedevig Benedicte Christine '''v. Ahlefeldt Volfsdatter av Lammershagen!'''), ja, at Margrethe ''Helvig'' '''Juel''' (1702 Govermolo, Italia-1752 Christiansborg slott, Kbh) (datter av GREGERS '''JUEL''' [1667 Viborg-Kbh. 1731] [mor: Helvig '''Gregersdatter Krabbe av Østergaard ''til Vrejlev kloster'''''] og Vibeke '''Nielsdatter Juel ''til Eriksholm og Edelgave''''', datter av ''admiral'' Niels JUEL '''''til Valdermars slott''''' [1692 Cha.-97 Kbh.] og Marg. '''Knudsdatter Ulfeldt ''til Totterupholm''''') var (fra 1721) gift med CHRISTIAN FREDERIK greve '''Haxthausen''' (1690 Pyrmont-1740 Oldenburg)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32838&tree=2 </ref> ''til Tienhausen, Hersen, Eisborn og Nienfelde, overlanddrost, kammerherre, generalkrigskommissær, overforstander for klostret i Oldenburg, sønn'' av Anton Wolf friherre '''v. Haxthausen''' ''til Tienhausen og Hersen'' (1647 Tienhausen-1694 Berlin) og '''[[Dorothea Justine Gräfin von Aldenburg (1663 Varel-1735 Oldenburg)]]''', hvis ''mor'' var Auguste Johanna Gräfin '''v. Sayn-Wittgenstein-Hohenlohe'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Auguste_Johanna_von_Sayn-Wittgenstein-Hohenstein </ref>, ''svigermor (avdød)'' også - bl.a. - til '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]!''' Og deres ''SØNN'', GREGERS Christian greve '''Haxthausen''' (1733-1802) ble gift i 1767 med Anna Elisabeth '''Juul''' (1750 Randers-1813), hvis ''datter'', Louise Charlotte komtesse '''Haxthausen''' (1774-1868), i ekteskap med Friedrich Christian '''v. Buchwaldt ''til Pronstorf''''' (1761 Kiel-1822 Pronstorf) ble ''mor'' til Gregers Christian '''v. Buchwaldt ''til Hohenholz''''' (1800 Seedorf-73 Karlsbad), som ble gift i 1825 med ingen andre, enn Charlotte Johanne Freiin '''[[Pechlin v. Löwenbach]]''' (1802-78), hvis ''foreldre Finn Holbek'' naturligvis ikke kjenner, men som antagelig - og hér finnes ytterst få alternativer! -  var en datter av Nicolaus Otto friherre '''Pechlin v. Löwenbach''' (1753-1807) (~ ''1. gang'' med Christiane Sophie Polyxene Henriette '''v. Lövenstern''' [1756-95] [mor: Anna Sophie Cornelia Octavia '''v. Steuben!''']) og ''2. hustru'' Jacobine CHARLOTTE '''v. Holstein''' (1772-1812), datter av Adam Eggert v. HOLSTEIN (1708-84) og CHARLOTTE Anna '''Duval de la Pottrie''' (1732-1800), datter av Ferdinand Guillaume DUVAL de la POTTRIE (1696-1768) (~ ''2. gang'' i 1740 med Suzanne Marguérite '''de Coron de Tharot/Thuosson''') og ''1. hustru'' Regitze Sophie baronesse '''Gyldenkrone''' (1708-68): se her nedenfor straks ''ETTER litteraturlisten'' under '''[[REFERANSER]]''', det '''2. NB[[!!]]''' Til slutt: I forbindelse med ovennevnte general Franz Joachim v. DEWITZ: se ''norsk Wikipedia'' '''«Slaget ved Stresow»'''<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Stresow</ref>; og se ''tysk Wikipedia''  
'''«Karl Gustav Düker»'''<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Gustav_Düker</ref>, '''[[svensk kommandant i Stralsund, greve, feltmarskalk!]]'''


LARSEN:1942'''•••#NB 2:''' Ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''«Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)»''' omtales i et '''2. NB''' Jürgen Christoph v. FINEKES ''3. ektefelle'' Helene Margarethe '''v. Beck'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40777&tree=2 </ref>, hvor ''Finn Holbek'' dessverre ikke har fått med seg, at FINEKE var gift ''3 ganger''; - se derfor også om Jürgen Christoph '''v. Fineke''' (1633-97) (i ''følgende lenke'', som ''også'' finnes i selve ''stamtavlen'' nesten [!] på slutten av denne<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I618628&tree=1 </ref>), og som ''3. gang'' ble gift med Helene (Lene) Margareth '''v. Beck'''; - men han var altså ''også'' gift ''2. gang'' med Felcitas Lucie '''Müller v. der Lühne''' (se dette ''2. NB’s avsluttende genealogi!'') med hvem han fikk ''4 barn'', óg gift ''1. gang'' i Lüssow med friherreinnen Anna Dorothea '''v. Erskin''' (1651-67), '''''som i likhet med sine to søstre''''' (den éne gift med Hartvig Christoffer '''v. Bülow''' og den andre med Joachim '''v. Oertzen''') '''[[nedstammet fra Gerhard II Graf von HALLERMUND 1324 «cognomento Schelegreve» (+ før 1346)]]''' (mor: Adelheid '''v. Adenoys (Adensen)''' [1262-1302] [se ''tysk Wikipedia'' '''«Adensen (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adensen_(Adelsgeschlecht) </ref>]; - se også ''GENEAGRAPHIE'' '''«Family: Jürgen Christoph von Fineke and Helene Margarethe von Beck»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F270971&tree=1 </ref>) Altså: Jürgen Christoph v. FINEKES ''1. hustru'', Anna Dorothea Freiin '''v. Erskin''', var en datter av Alexander friherre v. ERSKIN (+ 1656 Zanossi) og (~ 1648 i Minden) Lucia Christine '''v. Wartensleben''' (1626 Stadthagen-75 Grubenhagen), som ble gift ''2. gang'' i Diepholz med Adolf Friedrich '''v. Maltzan''' (1622 Grubenhagen-97 Wien), ''enkemann'' etter (~ 1655 i Celle) Sophie Ilse '''Schenk v. Winterstedt''' (1638 Gifhorn-57 Celle); og denne '''''fru'' Erskin født v. Wartensleben''' var en datter av Hermann Simon v. WARTENSLEBEN og Dorothea '''v. Gans''' (1586 Groningen-1644 Exten), datter av Peter v. GANS (1535 Bad Tennstedt-1606 Wolfenbüttel) og (~ 1570) Elisabeth Helena '''v. Brandenstein''', datter av Dietrich v. BRANDENSTEIN<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I387411&tree=1 </ref> og ''2. hustru'' Anna '''v. Bach''' ('''!''') og ''søster'' av Heinrich '''v. Brandenstein ~''' ca. 1579 med Anna '''v. Boineburg!''' Og denne Hermann Simon v. WARTENSLEBENS ''foreldre'' var Hans Tonnies '''v. Wartensleben''' (+ 1598 Exten) og (~ 1577) Anna Metta '''Bock v. Wülfingen''', datter av Wulbrand ('''!''') BOCK v. WÜLFINGEN (1500-83) (og Meta '''Bock v. Norholt'''), sønn av Kurt '''Bock v. Wülfingen''' (+ 1521) (mor: Adelheid '''v. Rheden!''') (og Anna '''v. Knigge'''), hvis '''''farfar''''', Bruno '''Bock v. Wülfingen''' (+ 1423) (~ NN '''v. Oberg!'''), var en ''sønn'' av Sywert '''Bock v. Wülfingen''' (+ 1411) (og Leneke '''v. Wallmoden'''), som var en ''sønn'' av Ordenberg BOCK v. WÜLFINGEN (+ 1380) (mor: Gertrud '''v. Dinklar''') og Gräfin Adelheid '''v. Hallermund''' - hvis '''''søster''''' Alheidis '''v. Hallermund ~''' Otto I Graf '''v. Rietberg'''<ref> [https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Rietberg)?searchToken=2o8x9awrnfxma2ppcssya5mhd https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_I._(Rietberg)] </ref>), '''''døtre''''' av nettopp '''[[«Gerhardus comes de Halremunt cognomento Schelegreve»]]''' og ''grevedatteren'' Elisabeth '''v. Everstein av Polle''', nemlig datter av Otto V Graf v. EVERSTEIN i Polle: se ''tysk Wikipedia'', '''«Everstein»''', den ''4. linje'' / '''«Vierte Linie»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Interessant er det også, at ovennevnte Jürgen Christoph v. FINEKES ''hustru'', Freiin Anna Dorothea v. ERSKINS '''''søster''''', Frn. Lucie Elisabeth '''v. Erskin'''<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I521028&tree=1 </ref>, var gift med Hartvig Christoffer '''v. Bülow''' (+ 1692), hvis '''''mor''''' var Hedwig Maria '''v. Königsmarck''' (datter av Konrad v. KÖNIGSMARCK og Beatrix Elisabeth '''v. Blumenthal!''') og hvis '''''datter''''', Maria Christina '''v. Bulow''' (1687-1732 - eller 8. des. 1713 på Godegård ifølge den ''svenske tavlen''), ble gift med Jean '''de Geer''' (1675 Godegård-1740), sønn av Jean de GEER (DE GEER) (se '''De Geer, ''tabell 35'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Geer_nr_291 </ref>) og (~ 1674 i Stockholm) Sara Catharina '''Hovius''' (o. 1634-1714), ''enke'' etter Isaac '''Bex''', ''kommissarius''. Dette ''ektepar'' hadde ''to sønner:'' '''A)''' Otto Vilhelm '''de Geer''' (1710-68), som ble gift i 1745 med Anna Dorothea '''Muhl''' (1728-78), '''[[datter av Adam Gustaf • M U H L • og NN]]'''; og '''B)''' Johan Carl '''de Geer''' ''til Godegård'' (1706-1752), som var gift med Althéa Maria '''de Besche''' (+ 1764), datter av Georg de BESCHE (se '''De Besche, ''tabell 3'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Besche_nr_944 </ref>) og Anna Catharina '''Boor!''' '''MEN:''' Ifølge ''DE GEER-tavlens '''tabell 37''''' ble  Otto Vilhelm De Geer FRIHERRE, hvorfor det vises til ''ny nettside '''Geer af Tervik'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Geer_af_Tervik_nr_271 </ref>, '''[[hvor Anna Dorothea Muhl (1728-78), står oppført som Adam Gustaf MUHLS SØNNEDATTER og ikke datter]]''', nemlig som en ''datter'' av '''''generalløytnant''''' Robert '''MUHL''' (1683-1760) (og [~ 1727] grevinnen Anna Charlotta '''[[Taube]]''' [1686 '''Reval'''-1728], en ''datter'' av Gustaf Adam TAUBE af Kudding, greve '''Taube'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Taube_nr_62 </ref>, og [~ 1695] Anna Dorothea friherreinne '''v. Fersen''' [1670-1752]), en ''sønn'' av nettopp Adam Gustaf '''MUHL adlet Muhl''' og (~ o. 1673) Anna Maria '''v. der Trenk''', hvilke opplysninger synes å '''[[harmonere]]''' - ''BÅDE NAVNEMESSIG OG KRONOLOGISK SETT'' - med Anna Dorothea MUHLS ''fødsel'' i '''1728'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Muhl_nr_1351 </ref>'''!''' Og '''[[VIKTIG er dette, at Anna Maria v. der Trencks MOR var en søster av Robert Lichton (1631-92 Rörstrand, Stockholm)]]'''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/9528#/sbl/Mobil/Artikel/11326 </ref>, ''guvernør over Reval og Estland 31. mai 1681, generalløytnant og guvernør over Kronobergs og Jönköpings län 14. sept. 85 og president i Åbo hovrätt (hoffrett) 20. jan. 1687, greve 10. des. 1687'', som ble gift i Stockholm i 1662 med Beata '''Rosenstierna''' (+ 1684), som var en datter av Mårten '''Wewitzer adlet Rosenstierna''' (1582 '''Pommern'''-1638 Stockholm) og (gift i Stockholm den 1. des. 1611) '''[[Beata Böckman (1593-1612)!]]''' - Og grevinnen Anna Charlotta TAUBES '''''søster''''', Johanna grevinne '''Taube''' (1702-73), ble gift med Johan(n) Georg '''[[Schmiterlöw adlet Schmiterlöw]]''' (1686-1729)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schmiterlöw_nr_1768 </ref>, hvis ''mor'' var ''slektningen (frenken)'' Anna Ilsabe '''[[v. Krassow]]''', datter av Hans Eggert v. KRASSOW ''til Schweikvitz''<ref> https://www.geni.com/people/Hans-Eggert-von-Krassow-auf-Schweikvitz/6000000026265185907 </ref> og Anna Lucie '''Normann''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under ([[kommer]])'''!''' Og se en ''utdypelse av denne genealogi'' under det '''4. NB''' her nedenfor'''!''') - Som ovenfor nevnt var Jürgen Christoph v. FINEKE (1633-97)<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I618628&tree=1 </ref> (~ ''1. gang'' i 1666 med Freiin Anna Dorothe v. ERSKIN og ~ ''3. gang'' med Helene Margarethe v. BECK, datter av «Lowe» '''Beck''' og Margarethe '''[[Jørgensdatter Grubbe]]''': jfr. ''TRANE/v. BÜLOW-genealogi'''''[[!!]]''', som finnes flere steder, men se denne gang ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''[[Freytag:1978]]''', det '''[[3. NB!]]''') også gift ('''~ 2°''') med Felicitas Lucie '''Müller v. der Lühne''', datter av Burchard MÜLLER von der LÜHNE (10. feb. LÜNEBURG-22. juli 1670 Ludwigsburg), ''general'', og (~ 1. feb. 1640 i Kolberg) Elsabe Marie '''v. Schmeling''' (Ilsabe Maria '''v. Schmälingen''') (1619-66) (mor: Felicia '''v. Kleist''' av huset Kowalk), og altså en '''''søster''''' av Carl Leonhard '''Müller v. der Lühne''' (1643-1707)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Leonhard_Müller_von_der_Lühne </ref>, svensk '''''general, kommandant over Stettin og stedfortredende generalguvernør over Svensk-Pommern''''' (se ''genealogi'' '''«Müller von der Lühnen»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Müller_von_der_Lühnen_nr_100 </ref>), som ble gift med Margaretha (neppe «Anna»?) '''v. Bulow''' (+ 1735), datter av Barthold Hartwig v. BÜLOW (1611-67 Wolgast), ''general og viseguvernør over Svensk-Pommern'', og (~ 1654) Abela Sophia '''v. Plessen''' '''[[(]]'''mor: Dorothea Eleonore '''v. Blumenthal''', datter av Christoph v. BLUMENTHAL<ref> Christoph '''v. Blumenthal''' og Dorothea '''v. Hakes''' ''familie:'' se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F214031&tree=1 </ref>og Dorothea '''v. Hake''' og altså en ''søster'' av friherre Joachim Friedrich '''v. Blumenthal''' [1608 Berlin-57 Halberstadt], ''statsminister'', som ble gift den 17. des. 1635 med Elisabeth Catharina '''v. Klitzing''' [1613-38], hvis ''mor'' var Anna Katharina '''v. der Schulenburg'''; og ~ ''2. gang'' omkr. 1639 med Elisabeth '''v. Holtzendorff''' [1622-75], datter av Samuel v. HOLTZENDORFF og Eva '''v. Wolffersdorff''' og ''mor'' til '''A]''' Charlotte Eleonore '''v. Blumenthal ~''' grev Sigmund Kasimir '''v. Lynar''', hvis '''''sønnesønn''''', grev Rochus Friedrich '''v. Lynar''', ble gift med grevinne Sophie Marie Helene '''Reuß''' ''zu Köstritz'' og hvis ''sønnedatter'', grevinne Christiane Wilhelmine '''v. Lynar''' [begges mor var Eva Elisabeth '''v. Windisch-Graetz'''], ble gift i 1724 med grev Moritz Ulrich '''[[zu Putbus]]''' [1699-1769]<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Moritz_Ulrik_Putbus  </ref>, hvis '''''farfars bror''''' var Rudolph Abraham friherre '''av Putbus ''til Kørup''''' [1629 Kørup hovedgård-1716 sst.], som ble gift i 1662 i Odense med Anne [Anna] Cathrine '''[[Krag]]''' [1616-87], datter av Niels KRAG og Jytte '''Styggesdatter Høeg [Banner]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''«Anna Cathrine Krag (1616-1687)»''', hvor ''v. PROMNITZ/v. PUTBUS-genealogi etc.''; og til '''B]''' Henriette Amalie '''v. Blumenthal''' [+ 1691], som ble gift i 1690 med grev Karl Friedrich '''v. Schlippenbach''' [1658 Stettin-1723 Kolberg]; - og i sitt ''1. ekteskap'' med Eva Katharina v. KLITZING ble friherre Joachim Fr. v. BLUMENTHAL ''far'' til friherre Christoph Caspar '''v. Blumenthal''' [1636 Berlin-89 Stavenow]<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz4811.html#ndbcontent </ref>, som den 22. okt. 1660 ble gift med friherreinne Luise Hedwig '''v. Schwerin''' [1644-1700], som ble ''mor'' til ''4 døtre'', hvorav ''den yngste'', Henriette Amalie '''v. Blumenthal''' [+ 1681], ble gift i 1690 med Karl Friedrich greve '''v. Schlippenbach''' i dennes ''2. av 3 ekteskap'''''[[)]]''' -  og altså en '''''søster''''' av Barbara '''v. Bülow''' (+ 1689), som ble gift i 1680 med den ''3 ganger gifte greve'' Karl Friedrich '''von Schlippenbach''' (1658 Stettin-1723 Kolberg)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_von_Schlippenbach </ref>; og se dessuten her langt nedenfor i nærværende ''litteraturliste'', ja, ''etter'' denne, nemlig under '''REFERANSER''', det '''[[5. NB!!]]''' Men hér kan også nevnes, at Jürgen Christoph v. FINEKES ''3. hustru'', Helene Margarethe v. BECK (1614-59), ble ''mor'' til Christian Heinrich '''v. Fineke''' (24. juni 1686 Greifswald-), som ble gift med Christine Sophia '''[[v. Soltow]]''' ('''!''' jfr. ''SCHELE i Hamburg- og VIBEKE KRUSE-genealogi''), hvis ''datter'', Margarethe Catherina '''v. Fineke''' (1724 Passow-81 Näsbyholm), ble gift i '''1744''' med ''general, svensk friherre'' Conrad Christoph '''v. Blixen''' (1716-87), ''sønn'' av Conrad Christoph v. BLIXEN (1679-1751)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Blixen_(Adelsgeschlecht) </ref> og Elisabeth Sophia '''v. Flotow''' (1692-1733) og ''far'' til Conrad ''friherre, gen.ltn.'' Carl Philip '''Blixen-Finecke''' (1749-1829), ''som fikk tillatelse til navnesammenslåing i Sverige og ble dansk friherre (baron)'', og som i ekteskap med baronesse Sophia Magdalena '''v. Essen''' (1767-1837) ble ''far'' til friherre Conrad Frederik Christian '''Blixen-Finecke''' (1791-1829), ''kammerherre'', som i ekteskap med Charlotta Lovisa '''Gyllenkrok''' (1796-1829 Dallund) (se «'''Gyllenkrok», ''tabell 3'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllenkrok_nr_195 </ref>) ble ''far'' til friherre Carl Frederik Axel Bror '''Blixen-Finecke''' (1822 Dallund på Fyn-1873 Baden-Baden), ''dansk utenriksminister'', som ble gift ''1. gang'' i 1842 med Gustava Charlotta Adelaide Sofia '''Ankarcrona''' (1822-90) (se '''«Ankarcrona», ''tabell 5'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ankarcrona_nr_1965 </ref>), men dette ektepar ble ''skilt i '''1852''''', det ''samme året'', som BLIXEN-FINECKE ble ''opptatt som '''frimurer''''' i ''logen'' '''«Sankt Christopher»''' i Kristianstad; og så ble han gift ''2. gang'' i 1854 med prinsesse Auguste Sophie Friederike Marie Caroline Julie '''av Hessen-Kassel''' (1823 Kbh.-89), ''datter'' av landgreve Wilhelm av HESSEN-KASSEL<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Hessen </ref> og (~ 10. nov. 1810 på Amalienborg) prinsesse Louise Charlotte '''av Danmark!''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Conrad Christoph von Blixen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Christoph_von_Blixen%20 </ref>'''!''' Hans ''svigerfar'', den ''titulære landgreve, men virkelige stamfar for så mange europeiske kongehus, for å si det slik'', var ''også '''frimurer''''', nemlig Wilhelm (Vilhelm) landgreve '''av Hessen-Kassel''' (1787-1867), '''''frimurer fra den 22. feb. 1810, da han ble opptatt i logen «Zorobabel og Frederik til det kronede Haab»''''' (se ''dansk Wikipedia'' '''«Vilhelm af Hessen-Kassel»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_af_Hessen-Kassel </ref>); se ''norsk Wikipedia'' '''«Zorobabel og Frederik til det kronede Haab»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap%20 </ref>'''!''' ''Ovennevnte baronesse v. ESSENS '''far''', baron Fredric Ulric '''v. Essen''', var - ifølge «Utrag '''‘FORNA TIDERS ESSAR’'''» av ''Edvar von Essen'' - noe så sjeldent i DISSE TIDER I SVERIGE som en '''motstander av frimureriet''', som han sterkt frarådet sine barn å ha noe som helst å gjøre med, en advarsel så sannelig HELE baronens agnatiske ETTERSLEKT tok på alvor (ihvertfall inntil Edvar v. ESSENS observasjon fant sted):'' se dette interessante ''utdrag'' på ''følgende GENi-nettside (også med '''lenker''', bl.a. til den den 11. aug. 2023 besøkte '''BLIXEN-FINECKE-stamtavle''''' '''«Baron Fredric Ulric von Essen»'''<ref> https://www.geni.com/people/Baron-Fredric-Ulric-von-Essen/6000000011138781223 </ref>)'''!''' Om disse ''v. Essens'' kan man derfor si ''det samme'' som om alle ''medlemmene'' av den ''yngste gren'' av ''slekten Scheel:'' '''''Selv ikke frimurere, men omringet av slike!''''' - Som det sies om baron Frederic Ulric von ESSEN: «Han var en avgjord fiende till tidens svärmiska ['''!'''] frimurare och varnade ivrigt sina söner för dem.» Men lyttet sønnenen til ham, valgte store deler av den svenske elite - det være seg adel, prester eller rike kjøpmenn - ''frimureriet - endatil også noe senere under Karl XIII'', som baronen døde for tidlig til å få oppleve, men hvis forkjærlighet endog for ''høymiddelalderens Tempelriddere'' ble omgjort til en såkalt «historisk forankret» del av det ''svenske frimureri'' fra '''1809''', da nettopp denne lett tragikomiske «tempelridder» - og tronraner - Karl XIII ble svensk konge ved hjelp av sine frimurerbrødre. Selv en ''moderne «reklame»-artikkel'' '''«Frimureriets historia i korthet»'''<ref> https://frimurarorden.se/historik/ </ref> bygger på denne bevislige, platte løgn om: «Frimureriets ursprung [som bl.a. kan] sökas i de medeltida sammanslutningarna av främst stenhuggare och andra byggnadshantverkare i England, Skottland, Frankrike och Tyskland … / I bygghyddan arbetade arkitekter och hantverkare tilsammans med kyrkans folk och från dessa möten ['''sic!'''] har en rad av ceremoniella och symboliska handlingar bevarats till eftervärlden.» Man må nok være uten historisk innsikt, naiv eller frimurer for å kunne svelge disse påstander som god fisk. Jfr. fx. ''Karl Milton Hartveit:'' '''[[«De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet»]]''' (Oslo 1993)'''!''' '''S. 53:''' «''Mennesket kunne utvikles til å bli Gud''. Det er essensen av senantikkens gnostisisme som dukker opp i renessansens humanisme.» '''S. 54f:''' «Fra 1614 til 1616 utkom tre bøker som presenterte deres filosofi og handlingsplan. Bøkene fikk mange lesere og ble livlig debattert, og fremfor alt i Sentral-Europa vokste det frem en stor rosenkreutzer-aktivitet. Den engelske historiker Frances Yeates ['''[[se]]''' ''engelsk Wikipedia'' '''«Yates»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frances_Yates?searchToken=2leu20iyo3kaihgjgsjtc7hss </ref>] forteller i boken ''The Rosicrucian Enlightenment'' ['''[[SE «The Rosicrucian Enlightenment»]]''' <ref> https://ia903209.us.archive.org/30/items/the-rosicrucian-enlightenment/The%20Rosicrucian%20Enlightenment.pdf </ref>] den fantastiske historien om hvordan den tyske fyrstesønn og rosenkreuzer ['''!'''] Frederik av Pfalz [se ''tysk Wikipedia'' '''«Friedrich V. (Pfalz)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_V._(Pfalz) </ref>] var like ved å lykkes i å gjøre en ['''s. 55:'''] utopi til virkelighet. [''Rød skrift/fete typer'' ved ''lokalhistorie-wiki-forfatteren:''] '''[[I 1618 arvet han kongeriket Bøhmen og bestemte seg for å skape et rosenkreuzer-rike av det lille landet.]]''' Det ville i så fall bli et gjennombrudd i Europa for den okkulte utopi. '''[[Med et stort følge av engelske og tyske rosenkreuzere dro han til Praha for å virkeliggjøre drømmen.]]''' / Det meste gikk imidlertid galt for Fredrik. Vinteren 1619-20 ble han involvert i den begynnende Tredveårskrigen, og de katolske kreftene i Sentral-Europa gjorde sitt beste for å kue den gryende rosenkreuzer-staten. I 1620 måtte han flykte fra sitt eget land, og gikk deretter over i historien under det ironiske navnet Vinterkongen. / … Etter krigens herjinger var rosenkreuzerne og deres universelle reformasjon glemt, i hvert fall på kontinentet. I England fortsatte rosenkreuzer-bevegelsen [se ''norsk Wikipedia'' '''«Rosenkorsordenen»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosenkorsordenen </ref>] i en noe forandret form, på tross av religiøs og politisk borgerkrig. Med Jacob I.<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Charles_I_of_England  </ref> kom stuartene på tronen, et dynasti som på tross av sine katolske sympatier spilte en svært viktig rolle i utviklingen av frimureriet. / [[Stuartene hadde blitt skotske konger allerede i 1371 gjennom inngifte med datteren til Robert Bruce]] [se ''norsk Wikipedia'' '''«Robert I av Skottland»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Robert_I_av_Skottland </ref>]. [[Etter alt å dømme sto de på god fot med tempelherrenes etterkommere i Skottland]] (se s. 47). [[Senere, under Jacob I, fikk rosenkreuzer-bevegelsen solid fotfeste i England, spesielt gjennom gjennom filosofene og okkultistene John Dee]]<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Dee </ref> [[og Robert Fludd]]<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Robert_Fludd </ref>.» '''S. 59:''' «Det er med andre ord klare forbindelseslinjer mellom 1600-tallets frimurer- og rosenkreuzer-tilhengere og renessanseokkultistene og tempelherrene i høymiddelalderen. Men det moderne frimureri har også andre og mindre kjente røtter. Vi tenker her på den viktige historiske rolle ''Den skotske garde''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schottische_Garde </ref>] spilte. … / … Under Hundreårskrigen mellom England og Frankrike deltok skotske soldater på fransk side, og det med en slik kampvilje at den franske konge [se ''norsk Wikipedia'' «Karl VII av Frankrike»<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_VII_av_Frankrike </ref>] fra [[1425]] valgte sin personlige livvakt utelukkende fra de skotske avdelinger. / Slik oppsto det en skotsk eliteavdeling i Frankrike, Den skotske garde. Garden var strategisk plassert i forhold til maktens sentrum, og i nesten to hundre år spilte den en sentral politisk og diplomatisk rolle. Det er en interessant kjensgjerning at offiserene tilhørte nettopp de skotske adelsfamiliene som fra midten av 1300-tallet hadde adoptert de flyktende franske tempelherrer.» Og så fortsetter den norske forfatter på en måte mange vil kunne sette et ''stort spørsmålstegn'' ved: «I slike aristokratiske kretser levde tempelherrenes esoteriske visdom ['''SIC!'''] og ritualer videre, og gjennom Den skotske garde tok tempelherrenes «ånd» igjen bolig på fransk jord.» For hvilken såkalt «esoterisk visdom» skulle disse utøvere av ''krigens gjerninger'' besitte? Det er DENNE PÅSTAND ''HELT UTEN '''HISTORISK KILDEBELEGG''''' - SOM FOR MANGE HISTORISKE FORSKERE BLIR SÅ FRASTØTENDE - IKKE MINST FORDI DE UTALLIGE FRIMURERRITUALER OG «ESOTERISKE HEMMELIGHETER», som utenforstående allikevel - på tross av deres mere eller mindre hemmelige karakter - er blitt svært så godt kjent med i årenes løp, er bundet opp til ''De Hellige Skrifter'', Bibelen, - men allikevel - fullstendig respektløst (fx. blodblandingen!) - ''bryter'' nettopp Bibelens bud på det skammeligste, hvilket kommer helt tydelig til uttrykk allerede her innledningsvis i den siterte tekst på s. 53 om at: «''Mennesket kunne utvikles til å bli Gud''.» Med et slikt tåpelig og ''ukristent utgangspunkt'' kan det vel lages ''frimureriske ritualer'', men ikke kristendom, og at de stakkars ''Tempelriddere'', som stort sett alle ble drept av en pengegrisk fransk konge, skulle, noen få flyktninger, ha båret på en «hemmelig/esoterisk visdom» av UKRISTEN eller altså - kristent sett - ''åndløs - evt. demonisk - karakter'', er det intet historisk grunnlag for å godta'''!''' '''S. 58:''' I The Royal Society møttes rosenkreuzere, utopister naturvitenskapsmenn, alkymister og spekulative frimurere i forsøket på å finne en felles plattform for den nye tidsalder. Årene fra 1660 til 1680 var en tid da rosenkreuzerbevegelsen, frimurerne og The Royal Society var i sterk vekst, og nesten umulig å skille fra hverandre.» '''S. 60:''' «Blant de skotske adelsfamilier som bidro med rekrutter til Gardens offiserer, finner vi navn som Montgomery, Seton, Sinclair, Hamilton og Stuart. Dette er navn som vi ofte støter på blant ledende frimurere på 1700- og 1800-tallet. Under arbeidet med sin bok møtte Baigent og Leigh endatil en representant for Montgomery-familien som kunne fortelle at minnene fra Garden fremdeles var levende slektstradisjon, og at det ennå eksisterer en esoterisk orden i familien som alle mannlige medlemmer kunne bli opptatt i. Ordenen gikk tilbake til en tid da Garden eksisterte, og ble kalt for Tempelets Orden.» '''S. 63:''' På tross av overveldende dokumentasjon vil man i dag ikke vedkjenne seg båndene til den okkulte fortid. Dette er en holdning jeg også har møtt i samtaler med norske frimurere. Okkulte og kjetterske forestillinger og de magiske symboler som jo beviselig er til stede i frimurernes ritualer, bortforklares med et overbærende smil som rester av gammel tradisjon.» '''S. 69:''' Mange har også pekt på at den bedringen i materielle livsvilkår som kjennetegnet 1700-tallets Europa, nok snarere stimulerte rasjonalistiske og matematiske holdninger enn magi, overtro og okkultisme. / På denne bakgrunn er frimurerbevegelsens voldsomme ekspansjon på 1700-tallet litt av en anakronisme ['''[[!!]]''']. For i deres ideologi og ritualer spant magien og mytene videre, og spilte til og med en avgjørende rolle i medlemmenes moralske og åndelige selvutviklingsarbeid. Dessuten videreførte frimurerne det okkulte livssyn, om enn bak lukkede dører og innbakt i fremmedartede symboler og ritualer.» - Til slutt kan på dette sted nevnes [[to av]] '''[[Vinterkongens]]''' '''''nærmeste medarbeidere''''', Christoph Graf '''[[v. Dohna]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Dohna_(1583–1637) </ref> [[og Ludwig]] '''[[Camerarius]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius </ref>'''!''' (Hans ''FAR'' Joachim CAMERARIUS<ref> https://daten.digitale-sammlungen.de/0007/bsb00079173/images/index.html?fip=193.174.98.30&seite=128&pdfseitex= </ref> regnes dog som ''slektens «store mann»''. Han var gift ''3 ganger'', og fikk ''flere barn'', men bare én ''sønn, den yngste, gesandten'' Ludwig, med sin ''2. hustru'' Maria Margarete '''[[Rummel von Lonnerstadt]]''' [1544-77], '''[[hvis slekt hadde stått i forbindelse med både keiser Sigismund og kong (keiser) Albrecht II:]]''' se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Franz:1999''', det '''1. NB[[!!]]''') Og om '''''begge''' disse to medhjelpere:'' se atter '''NB 10B''' i ''Axel Scheels'' '''«Vibeke Kruse • Hannover • Minden»'''<ref> https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/ </ref>'''[[!!]]''' ''Samme sted'' under '''NB 10''' utdypes dessuten ''kanslerens familiforhold: Professor og kurfyrstelig råd'' Balthasar Casper '''Wessling''' (+ 1606 i Leipzig) var gift med Cunigunda '''Thoming (Thomingius)''', datter av ''dr. jur. og professor'' Jacob '''Hoppe gen. Thomingius'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz26826.html </ref>, '''''borgermester i Leipzig''''' og '''''myntmesterdatteren av Schneeberg''''' Maria '''Finck (Funk!)''' (og se også om Maria FINCKS/FUNKS '''''svoger, den kursachsiske kammermester''''' Hans '''Harrer''' i '''''Deutsche Biographie'''''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz26125.html </ref>'''[[!!]]''') samt på ''GENi-nettside''<ref> https://www.geni.com/people/Cunigunda-Thoming/6000000078404866929 </ref>; og se endelig – ja, først og fremst – her ovenfor under '''NB 2''' (på ''VIBEKE KRUSE/HANNOVER/MINDEN-nettsiden''), hvor det også vises til '''''spissartikkelens'' NB 5''', hvor omtale finnes av '''''Thoming[i]us og Harrer''' – og '''generaltolforvalter''' Mikkel '''Langemack''' og '''rentemester''' Heinrich '''Müller''' etc.'' - altså i '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»''', det '''5. NB'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''!''' Her kan også nevnes, at Cunigunda THOMINGS '''''søstersønn''''', Paul '''Stras(s)burg (Straßburg)''' (1595 Nürnberg-Worms 1654)<ref> https://www.geni.com/people/Paul-Strasburg/6000000177102955821 </ref>, ''var kgl. svensk geheimeråd og sendemann ved '''sultan Amureth (Murad) IV.s hoff''':''<ref> https://www.wikitree.com/wiki/Strasburg-16 </ref>; se også ''føgende artikkel'' - som starter et stykke nede på ''nettsiden'', så scroll litt nedover for å finne den! - '''«SWEDISH ENVOY PAUL STRASSBURGS DIPLOMATIC MISSION TO ISTANBUL IN 1632-1633»'''<ref> https://www.academia.edu/37015482/SWEDISH_ENVOY_PAUL_STRASSBURGS_DIPLOMATIC_MISSION_TO_ISTANBUL_IN_1632_1633 </ref>'''!''' (Se dessuten ''norsk Wikipedia'' '''«Murad IV»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Murad_IV </ref>'''!''') Og Paul '''Straßburg''' ble i 1642 gift med Anna Catharina '''Camerarius (Cameraria)''' (Heidelberg 1. juni 1611-10. nov. 1683 sst.), datter av ''statsmannen'' Ludwig CAMERARIUS (se denne gang denne ''svenske biografi''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius </ref>) og i 1659 gift ''2. gang'' med Johann Ludwig '''Mieg''' (1609 Strasbourg-71 Heidelberg)<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523613&tree=1 </ref>), ''enkemann'' etter Maria Elisabeth '''Schloer''' (1616 Heidelberg-58 sst.), med hvem han var blitt ''far'' til '''[[A)]]''' Maria Elis. '''Mieg''', som i ekteskap med Franz Daniel '''Heyles''' fikk ''etterkommere'' i den ''friherrelige slekt '''v. Hahn'''''; og til '''[[B)]]''' Johann Friedrich '''Mieg ~''' Catharina Modesta '''Straßburg''' (mor: A. C. '''Cameraria'''): se ''tysk Wikipedia'' '''«Mieg (Familie)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mieg_(Familie) </ref>'''!''' Forøvrig ''nedstammet'' Ludwig CAMERARIUS fra Niklas III '''Muffel'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Niklas_III._Muffel  </ref> på denne måten: Ifølge den ''tyske Wikipedia-biografien'' over ham, ble Niklas (Nikolaus) III MUFFEL (1409/10 Nürnberg-hengt [og ikke halshugget, slik han ifølge sin stand burde ha blitt] den 28. feb. 1469 sst. for økonomiske misligheter) i året '''1426''' belent av ''kong Sig(is)mund'' (''den senere keiser, hvis sekretær etc. skulle bli biskop Johannes '''Schele''''') med bl.a. «Dorf Eckenhaid und der Hälfte Eschenaus». Da var han bare ett år tidligere blitt myndig. ''Og allerede 8 år senere - i 1433 - ble Niklas III '''Muffel rådsmedlem i NÜRNBERG''', ja, til sin død skulle han tilhøre denne bys råd'', blir det opplyst under ''overskriften'' '''«Ämter»'''. I 1431 var han blitt gift med Margareta '''v. Lauffenholtz''', datter av Conrad v. LAUFFENHOLTZ; - ''og i 1443 ble han valgt til «Alten Bürgermeister» i Nürnberg. Sønnen'' Nikolaus '''Muffel''' (+ 1496) ble gift i 1465 med Dorothea '''Rieter von Kornburg'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I331797.php </ref>, hvis ''datter'', Ursula '''Muffel''', ble gift med Martin '''Truchsess von Grünsberg''', hvis ''datter'', ('''[[NB:]]''') Anna '''Truchsess von Grünsberg''' (+ 1573)<ref> http://camerarius.uni-wuerzburg.de/camerarius/index.php/Anna_Truchseß_von_Grünsberg </ref>('''[[!!]]'''), ble gift den 7. mars 1527 med Joachim '''Camerarius''' (1500-74), hvis ''eldste sønn'', Johannes '''Camerarius''' (+ 1592), ble gift ''3. gang'' med Sibylla '''[[von Rippen]]''': se ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''[[Seibold:2007]]'''; og hvis ''yngre sønn'', Joachim '''Camerarius''' (1534-98)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Camerarius_der_Jüngere  </ref>, ''dr. med.'' , altså ble gift i februar 1567 med, som ovenfor nevnt, Maria Margarete '''Rummel von Lonnerstadt''' (1544-77), '''''datter''''' av Balthasar RUMMEL v. LONNERSTADT<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz108970.html </ref>) og  Katharina '''Tetzel''' (se ''MERKEL-GENEALOGI''<ref> https://www.merkelstiftung.de/Familie/Familiendaten/getperson.php?personID=I15067&tree=PWMerkel%20 </ref>) og '''''mor''''' til '''''«Dr. jur. utr.»''''' LUDWIG '''CAMERARIUS''' (1573-1651)'''[[!!]]''' Og for å avslutte [[dette viktige NB]] med atter et par korte sitater fra den interessante studie av ''Karl Milton Hartveit'' om '''«De skjulte brødre»''', skriver han på s. 70: [[«En februarkveld i året 1717 ble kimen lagt til det som skulle bli frimurernes hemmelige og verdensomspennende nettverk.»]] Da møttes bl.a. «Frosken» (med to kulerunde øyne), Jean Theophile '''Desaguliers'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Theophilus_Desaguliers  </ref> (se også ''norsk abcdef.WIKI'' '''«John Theophilus Desaguliers»'''<ref> https://no.abcdef.wiki/wiki/John_Theophilus_Desaguliers </ref>), ''som var protestantenes pastor samt hoffprest for prinsen av Wales'', og den berømte ''protestantiske teolog, dr.'' John '''Anderson''' (vel nå avklart som '''=''' ''James'' '''Anderson'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/James_Anderson_(Freemason) </ref>, hverandre på vertshuset ''Apple Tree Tavern''. Og på '''s. 71''' fortsetter så ''Hartveit:'' «Denne kvelden ble det nemlig avgjort at de fire viktigste frimurerlosjene i London skulle slutte seg sammen til en ''storlosje'', med ett dirigerende sentrum som mye lettere kunne utøve makt og innflytelse. / Kveldens avgjørelse ble offisielt iverksatt noen måneder senere. [[På St. Hansdagen, 24. juni 1717, ble verdens første storloge stiftet… /]] '''[[Fra da av ble London frimurernes verdenssentrum.]]''' Stormesteren i den engelske storlosje som fra 1813 ble kalt ''United Grand Lodge of England'' — UGLE, fikk en posisjon som ingen frimurer ['''s. 72:'''] før ham hadde hatt. [[Han var øverste instans i et internasjonalt nettverk av en størrelse som bare kan sidestilles med det paven er leder av.»]] Se ''engelsk Wikipedia'' '''«UGLE»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/United_Grand_Lodge_of_England </ref>'''[[!!]]''' ''Opplysningstidens vrengebilde, det okkulte frimureri'', ble altså til i den tisdsepoke og stilart, som kalles ''rokokko''<ref> https://snl.no/rokokko </ref>. Og de skjulte «brødres» ''brorskap'' eksisterer mest som et tomt ord, da ''frimureriets strengt hierarkiske struktur'' - ofte med en avdanket virkelig fyrste som «ØVERSTE MESTER AV STOLEN» (osv.) - krever lydighet kun og derfor ''utelukker'' ethvert ekte broderlig forhold - utover denne groteske blodsblanding, da, for å kunne bli en «vis» høygradsfrimurer, denne uskikk (kalt en «broderlig, rituell» sammenføyning av visse høyerestående personligheters åndskraft med éns egen), som dessverre «alle» har hørt om, men ''få'' har betenkt konsekvensensene av eller begunnelsen for. (I Danmark og Sverige har det endatil - stort sett - vært et sammenfall av de ''virkelige'' fyrstene og lederen for de respektive lands frimureri, ja, ''slik'' har disse såkalte «frie demokratier» vokst frem.)


LARSEN:1942'''•••#NB 3:''' Men her skal også dveles en stund ved ''slekten '''v. Staffeld''''', da denne er aktuell i ''SCHEEL-genealogi'' som omtalt i nærværende ''litteraturliste'' her ovenfor under '''v.derHorst:1894''', det '''1. NB''' avslutningsvis: se dér'''!''' De i ''hovedteksten'' omtalte ''3 søstre og deres 2 brødre'' STAFFELD(T)S ''foreldre'' var Hen(n)ing '''v. Staffeld(t)''' ('''+ 1609''') ('''''ikke FØDT'' «ca. 1611»''', som det villedende påstås her på ''Roskilde-historie'' '''«Staffeldt»''' (atter besøkt så sent som den 20. sept. 2023)<ref> https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/smaa_danske/Staffeldt.htm </ref>. Kanskje er det dette, at hans lenge etter ham avdøde hustru var så lenge i denne sin ''enkestand, ca. 19 år'', som har forledet ''Roskilde-forfatteren'' til hans ''feilberegning av fødselsår?'') og Anna Margaretha '''Hahn''', om hvem ovennevnte ''artikkelforfatter v. Berg'' skriver på s. 239 : «Hening von Staffeld, fürstlich-mecklenburg-güstrowscher Geheimer Hofrath, zu Ganzkow Erb- und zu Neuenkirchen pfandgesessener, starb vermutlich zu Neuenkirchen etwa im Jahre 1609 mit hinterlassung zweier Söhne und dreier Töchter. Seine ihn überlebende Gattin Anna [s. 240:] Margaretha Hahn, eine Tochter von Eggert Hahn zu Arensberg, blieb nach seinem Tode und zwar bis zu ihrem eigenen Lebensende, den damaligen Landesgebrauch gemäß, im besitze der Güter ihres verstorbenen Ehegatten. Nach ihrem Ableben, welches im Jahre 1619 ofer 1620 folgt sein muß, administrirte ihr ältester Sohn Zabel Staffeld die Güter» osv.! Og hennes ''avdøde manns foreldre'' hadde vært Zabel STAFFELD '''''til Neuenhausen''''' (+ etter 30. juni 1576)<ref> https://www.geni.com/people/Zabel-von-Staffeldt-auf-Neuenhausen/6000000010338278862 </ref> (også ~ Mechtild '''v. Dewitz''', datter av Hans v. DEWITZ og Hippolita '''v. Raven''', og kanskje også - ifølge ''Roskilde-tavlen'' - med Elisabeth '''v. Oertzen?''') og Anna '''v. Peccatel''' (før 1485-), datter av Henning PECCATEL og Benedicta '''von Auerberg!''' Nå er det jo flere uløste gåter i den ''scheelske genealogi'', og én av disse er knyttet til ''gen.ltn.'' Hans Heinrich v. SCHEELS ''eldste sønn'' Giord (Georg) Heinrich '''von Scheel''' (1706–1757), ''oberstløytnant'', som nemlig ble gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea '''von Lützow''' (1716-1790) (se ''Roskildehistorie-stamtavle'' '''«Lutzow/norske»'''<ref> https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Lutzow/norske.htm </ref>; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Lützow (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lützow_(Adelsgeschlecht) </ref>), ''hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter'' av ''oberst'' Fr. Wilhelm v. LÜTZOW ''til Devle i Norge'' (mor: Catharine Elisabeth '''[[v. Staffhorst]]''', som var '''[[født ca. 1660]]''' - og '''[[som var en DATTER AV?]]''') og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth '''v. Engel''' (ca. 1685-ca. 1730)<ref> https://www.geni.com/people/Beathe-Elisabeth-von-Engel/6000000008648870853 </ref> fra Sverige'''!''' - '''Det er altså denne Catharine Elisabeth v. STAFFHORSTS ''herkomst'' som er ''gåtefull eller ukjent!''''' Men dette sted - eller også noen få andre steder - synes å være blandt de mest sannsynlige å kunne finne et ''SVAR'' på denne gåten. Kanskje mest fordi det hér finnes en såpass sterk tilknytning til noen av de mere ''sentrale personer i den scheelske genealogi'' på 16- og 1700-tallet i Danmark. - Og ovennevnte Anna v. PECCATELS '''''datterdatter''''' var - ifølge (selvfølgelig!) en '''''anonym''' GENi-skribent'' «Private User April 29, 2022» - Maria Erdmuthe «von Blixen Jargonow» («1580-ca. 1619»), datter av «Christoph (Coldwig) v. Blixen Jargonow» ('''sic!''') (antatt født «between 1520 and 1580-ca. 1601») og Dorothea '''v. Staffeldt''' (ca. 1550-ca. 85), datter av Zabel v. STAFFELDT ''til Neuenhausen'' og nettopp Anna '''von Peccatel''', datter av Henning d. Ä. v. PECCATEL ''til Priklwitz'' og Benedicta '''v. Averberg''' (ca. 1430-), datter av Henrik v. AVERBERG «von» - det menes vel ''TIL Steinhagen'' (mor: NN '''v. Moltke''') og Lucia '''v. Pogwisch''' og altså ''søster'' av Otto '''v. Averberg''' ''til Steinhagen (!)'', som ble gift med Lucia '''v. Morin!''' Den anonyme '''«Private User»''' synes å ha lest '''«Familien aus Mecklenburg und Vorpommern»''', Bind I av 1989 (om enn han ''slett ikke refererer'' til denne bok'''!''') av ''Wolf Lüdeke '''von Weltzien''''', slik han - som denne - ''slår sammen besittelser og navn?'' Men hvor ''v. Weltzien'' gjør dette på en konsekvent og forståelig måte - og antagelig av plassbesparende grunner, så gjør den anonyme skribent dette på en forvirrende, ja, endatil direkte gal måte: For som det fremgår av ''tavlen'' '''«von Blixen»''', ''Blatt 2'', på side 47 i nevnte verk, skrev Christoff Oldewig (''ikke'' «Coldwig») (Altwig) '''v. Blixen''' (+ 1602) seg til JARGENOW (''ikke'' «Jargonow») ('''!''') «1577, Kl. Zastrow, Negentin, Zestelin, 1597 Erbe der Schwester seiner Mutter [altså ''søster'' av Anna '''v. Wakenitz''', datter av Hans v. WAKENITZ d.J. zu Passow og Catharina '''v. Rauschen''' zu Griebenow])'''!''' Og ifølge ''v. Weltzien'' ble Christoff Oldewig v. BLIXEN etter Dorotea '''v. Staffelds''' død omkr. 1585, gift ''2. gang'' etter 1585 med Catharina '''v. Kahlden''', datter av Georg v. KAHLDEN-Malzin og Anna '''v. Ilefeld'''; og interessant nok var hans ''datter'' av ''1. ekteskap'',  Maria Erdmut '''v. Blixen''' (omkr. 1585-før 1620), «1587 noch ledig» (men altså gift o. 1600 med Eggerd '''v. Kamptz'''), en ''HELSØSTER'' av '''[[A)]]''' Christopher Dubeslaff '''v. Blixen''' (før 1576-) ''1645 til Jargenow, Morin (Meck.), Kl. Plasten (Meck.), Negentin, Zestlin'', som ble gift i Reineberg Pomm. den 4. sept. 1643 med Eva Hedwig '''v. Smiterlow''' (før 1615-), «1651 Erbin von umfangreichem Pfandbesitz durch Bruder und Vater, konnte jedoch nicht ihrem Namen schreiben», en ''datter'' av Bertram v. SMITERLOW og Catharina '''v. Kamptz''' og ~ 1° 1632 Richard '''v. Kamptz''' (o. 1586-«1637 a.d.Pest auf Dratow, im Calmar-Krieg», sønn av Ewald v. KAMPTZ og Elisabeth '''v. Kamptz'''. Og denne Richard v. KAMPTZ hadde ''1. gang'' vært gift [~ før 1619] med Eva '''v. Maltzan'''-Rothermund [+ 1630]); og av '''[[B)]]''' Christopher Oltwig '''v. Blixen''' ''til Hargenow, Negentin, Gösslow (før 1578-1654), '''fyrstelig osnabrückisk kammerherre''', hertugelig braunschweigsk kaptein'', som ble gift ''1. gang'' med Sabine '''v. Parsenow''' (+ før 1633) og ''2. gang'' før 1634 med Catharina '''v. Kahlden''' (før 1610-), datter av Balthasar v. KAHLDEN-Silmenitz og Anna '''v. Bilow'''-Grischow og ''enke'' etter (~ før 1631) Martin '''v. Bilow ''til Grischow'''''. Av dette ''siste, 2. ekteskap'' med Catharina v. KAHLDEN ''2 sønner og 2 døtre'', hvorav ''datteren'' Catharina Benigna '''v. Blixen''' ble gift med Daniel Christian '''v. Schurff''' ('''[[!!]]'''), «Tiroler Adel, Cornett unter Wallenstein, seit 1630 in Pommern, Protestant. Auf Anteilen Kl. Zastrow, Gösslow, Begründer eines neuen Zweiges in Pommern und Mecklenburg, im 19. Jahrhundert erloschen.» Men ''andre medlemmer'' av tydeligvis (vel, for sikkerhets skyld kan det her settes et spørsmålstegn) ''samme '''sveitsiske''' slekt'' hadde '''''også tidligere trukket nordover:''''' se fx. Magdalena 
'''Schurff ~''' Lucas '''Chranach''' her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Thaulow:1925''', selve ''hovedteksten'''''[[!!]]''' Og ovennevnte Christoff Oldewig (Altwig) (d.e.) v. BLIXEN var en ''sønn'' av Claus '''v. Blixen''' (mor: Anna '''v. Wakenitz''', datter av Hans d.Ä. von WAKENITZ og Elisabeth '''v. Blücher'''-Daberkow) (og [~ før 1541] Anna '''v. Wakenitz''', hvis ''mor'' var Catharina '''v. Rauschen'''), HVIS ''ELDSTE BROR'' VAR '''ACHIM''' (vel en ''kortform'' av '''JoACHIM''': jfr. Joachim [Achim] '''v. Breda [v. Bredow]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_von_Bredow </ref>) '''v. Blixen 1521 ''til Zastrow''' og Bilow og 1546-48 til Schönenwalde ved Grimme, '''1529 hertugelig pommersk råd''', høvedsmann til («Hauptmann zu») Barth'', som i ekteskap med Magdalene '''v. Rohr''' ble ''far'' til de ''to sønnene'' (som nevnes på ''Blatt 2'') Wulff '''v. Blixen''' ''til Jargenow og Zastrow'', som ble gift med Erdmut '''v. Wedel''', og Stoss '''v. Blixen''' ''til Zastrow og Jargenow'', som ble gift med Ilse '''v. Barneflieth''' av huset Marstorff'''!'''  Óg da det i denne ''8. generasjon av slekten Blixen KUN'' finnes denne éne «Achim» v. BLIXEN, synes det vanskelig å finne en ''annen FAR'' til den Sophie Hedevig '''«JOACHIMSDATTER» v. Blixen av ZASTROW''' (1587-3. feb. 1643), ''1624 hoffmesterinne hos barna til kong '''[[Christian IV]]''' og '''[[Kirsten Munk]]''''', som ble gift med Casper '''v. Barstorff''' (født - uvisst når - i Mecklenburg/Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern), hvis ''sønn'', den i 1677 avdøde Philip Joachim '''v. Barstorff ''til Frøslevgaard (i Stevns) og Lystager (i Flakkebjerg herred), 1642 kammerjunker hos kongen, deretter stallmester hos grev Valdemar Christian<ref> Philip Joachim '''v. Barsdorff''', '''''stallmester hos grev Valdemar Christian i Russland etc.:''''' https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/download/54535/73522?inline=1 </ref>, 1652 naturalisert, 1653 kammerjunker hos dronningen, 1654-60 lensmann på Aalholm, forseglet 1661 «Suverænitetsakten»''''' (~ ''2. gang'' i 1667/69 med Bente '''Clausdatter Urne''', ''enke'' etter Henrik '''Willumsen Rosenvinge ''til Lystager''''' [1604-67]: se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hopf:1866''', det '''1. NB[[!!]]'''), ble gift ''1. gang'' i 1654 med Else '''v. Bülow av Wedendorf''': se '''''TRANE'''/v. BÜLOW-genealogi '''samme sted''''' - altså i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under - atter! - '''Hopf:1866''', det '''1. NB!''' - Altså ble denne Else v. BÜLOW gift i 1654 med Philip Joachim '''v. Barstorff''' (+ 1677)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81677&tree=2 </ref>'''[[!!]]'''), hvis ''mor'' var Sophie Hedevig '''Joachimsdatter v. Blixen av Zastrow''' (1587-1643)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65521&tree=2 </ref>'''!''' Og interessant er følgende beskrivelse av ''fru'' BARSTORFF født v. BÜLOWS ''mor'', Sophie Hedevig v. BLIXENS ''flukt i året '''1627''' fra det krigsherjede Tyskland'' i et sitat ved ''Finn Holbek'' fra '''''Danmarks Adels Aarbogs''' stamtavle'' '''von Barstorff''' av 1885, s. 68 : «Hun flygtede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Schleswig-Holstein-Sonderburg-Norburg </ref> ['''[[!!]]'''] til dennes Hof og tjente i otte aar som Hofmesterinde hos Hertuginden [hertugen var i 1627 blitt gift med Juliane '''av Sachsen-Lauenburg''', og etter hennes død den 1. des. 1630 ble han gift i 1632 med Eleonora '''av Anhalt-Zerbst'''), [[blev 1635 Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.»]] Den første av ''disse to hertugens gemalinner'', Juliane av SACHSEN-LAUENBURG, var en ''søster'' av Sophie Hedwig '''av Sachsen-Lauenburg''', som ble gift i 1624 med hertug Philipp '''av Schleswig-Holstein-Glücksborg''' ('''!''' se bl.a. '''[[Løwencron (Piper)]]'''; se også ''norsk Wikipedia'' '''«Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philip_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg </ref>), hertug Frederiks ''BROR''.) (Fortsettes.) '''[[NB:]]''' Se genealogi «von Blixen nr 1779»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Blixen_nr_1779 </ref>'''[[!!]]''' (Fortsettes.) Se også ''GENi-nettside'' '''«Gertrude von Horn»'''<ref> https://www.geni.com/people/Gertrude-von-Horn/6000000008365824914 </ref>'''[[!(?)]]''' Men i denne ''følgende, tyske Wikipedia-artikkel'' om den kjente '''''«Landsknechtführer», oberst''''' Georg (Jürgen) '''v. Holle''' (1512/14-Haus Himmelreich, Friedewalde, 1576) (se mere om ham i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Brandt:1927''', dvs. ''Otto Brandt:'' '''«Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.»''' [R. Oldenbourg Verlag, München 1927]'''[[!!]]'''), sønn av ''drosten'' Rudolf v. HOLLE ''til Hausberge'' (1465-) og Gertrud (Kunigunde) '''v. Münchhausen av huset Haddenhausen''' og gift i '''1537''' med Gertrud '''v. Horne, ''arvedatter''''' av Claus v. HORNE og Gertrud '''Staël ''zu Sutthausen''''' ('''!'''), sies det ''intet'' om at denne hans ''hustru'' skulle ha vært gift ''TO GANGER'''!''''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Georg von Holle (Landsknechtsführer)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle_(Landsknechtsführer)  </ref>! (Fortsettes.) Se mere om dette ''genealogiske dilemma'' under det lange '''NB 13 G''' (straks ''etter'' - eller like under - '''''portrettet''''' av landgreve Wilhelm '''av Hessen-Philippsthal''' [1726-1810]) i ''spissartikkelen'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''!''' - Man kunne også tenke seg, at ''GENi-nettsiden'' har sin egentlige rot (forutsatt at ''denne nettsiden'' virkelig ér gal, da!) i en ''feil allerede hos '''Gesterding''' i dennes '''v. Blixen-genealogi av 1842''''' (nemlig på '''s. 80''' i ''Carl Gesterding:'' '''«Genealogien und beziehungsweise Familienstiftungen besonders ritterschaftlicher Familien»''', ''Erster Sammlung'' [Berlin 1842]<ref> [https://books.google.com/books/about/Genealogien_und_beziehungsweise_Familien.html?hl=no&id=fx5YAAAAcAAJ https://books.google.com/books/about/Genealogien_und_beziehungsweise_Familien.html] </ref>), hvor han skriver, at Henning '''d.J. v. Blixen''' («starb ohne Descendenz im Jahr 1627»): «Nach • E l z o w • a. • a. • O. • ist er mit • C a t h a r i n a • v o n • H o r n • aus dem Walendowschen Hause verheirathet gewesen und Vater von einem früh gestorbenen Sohn, Namens • J o h a n n, und einer Tochter, • G e r t r u d e • genannt, die an • D i e d r i c h • v o n • H o r n • auf Ranzin und Oldenburg ['''!'''] verheirathet ward, geworden.» HER FORELIGGER ALTSÅ EN ''SAMMENBLANDING'' MED DEN GERTRUDE '''VON BLIXEN''' (''DATTER'' AV '''[[WULF VON BLIXEN]]''' '''''1545-77 AUF KL. ZASTROW''''' OG ''2. HUSTRU'' CATARINA '''VON HORN'''), SOM ''WELTZIEN'' OMTALER PÅ '''S. 45''' SOM GIFT MED DIETRICH '''VON HORN''' ''1615 AUF JASEDOW, SØNN'' AV WILKE '''VON HORN''', ''NEVNT 1554'', OG CATHARINA '''VON SCHWERIN''': se forøvrig ''anene'' # 114 Diedrich '''v. Horn''' [[«auf Anteil Ranzin & Oldenburg»]] ~ # 115 Gertrude '''von Blixen''' (datter av # 230 Henning d.J. von BLIXEN [+1627] og # 231 Catharina '''von Horn''' av huset Walendow'''!''') i '''«Vorpommersche Ahnen»'''<ref> http://www.vogel-soya.de/Vorpommern.html </ref>'''[[!!]]''' Hos ''Weltzien'' anføres altså ''denne «nummer 115»'' Gertrude '''v. Blixen''' som - på ''«Blatt 2»'', s. 47 - ''Gertrud'' '''v. Blixen ~''' Dietrich '''v. Horn ''auf Rantzin, Oldenburg''''', ''sønn'' av Michael v. HORN, ''1561'', og Margarete '''v. Owstien!'''  Man kan jo bli forvirret av ''mindre!'' (Fortsettes.) 


LARSEN:1942'''•••#NB 4:''' Som nevnt ovenfor i det '''2. NB''' ble Anna Dorothea '''Muhl''' (1728-78) - se ''genealogi'' '''[[«Muhl»]]'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Muhl_nr_1351 </ref> - gift i 1745 med Otto Wilhelm '''de Geer''' (1710-69)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Wilhelm_De_Geer </ref> (se ''tabell 36'' i ''genealogi'' '''«De Geer»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/De_Geer_nr_291#TAB_36 </ref>)'''!''' De GEERS hustru var en datter av Robert MUHL (1683-) (mor: Anna Maria '''v. der Trenck''') og (~ 1727) Anna Charlotta grevinne '''Taube''' (1696-1728), hvis ''søster'', Johanna grevinne '''Taube''' (1702-73), ble gift i 1724 med Johan(n) Georg '''Schmiterlöw adlet Schmiterlöw''' (1686-1729): se ''genealogi'' '''«Schmiterlöw adlet Schmiterlöw»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schmiterlöw_nr_1768 </ref>'''!''' Og Robert MUHLS ''far'', Adam Gustav '''Muhl (Muhll)''' (1653 Narva-1714), ''var i 1693 blitt adlet, oberstløytnant (svensk: översteltn.)'', var en ''sønn'' av Vilhelm (ganske sikkert: Wilhelm) '''Muhl (Maule)''', ''oberst og kommandant på ARENSBURG 1645, statholder på Kockenhusen 1646, kommandant i Narva'' (~ 1° NN) og ''2. hustru'' Sibylla Sophia '''v. Gröpingen''', som ble gift ''2. gang'' med ''major'' Christian Daniel '''v. Byschwang!''' Deres ''eldste sønn'' (Adam Gustavs ''storebror'') var Jurgen Vilhelm '''Muhl adlet Muhl''' (+ 1704), ''1694 öv.ltn.'', som ble gift i 1695 med Maria '''Leijoncrantz''' (1663-1740), ''enke'' etter Olof '''Silnecker adlet Silnecker''' (1636-92), ''lagmann'', og ''datter'' av Gerhard '''[[v. LENGERCKEN adlet Leijoncrantz]]''': se ''nettside'' 15 av 294 slike samt (også tidlig i boken) '''bokside XIV og XV''' i ''Maja von Lengerken:'' '''«The von Lengerken Family»'''<ref> https://www.quinnhistory.com/pedigrees/documents/bojunga/von_lengerken/The_von_Lengerken_Family_by_Maja_von_Lengerken.pdf </ref>; men se også ''genealogi'' '''«Leijoncrantz»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Leijoncrantz_nr_658 </ref>; og se absolutt '''s. 3''' i ''STAMMFOLGE'' '''«Lengerken»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf </ref>'''!''' Se ''genealogi'' '''[[Brandenburg adlet «Ehrenstolpe»]]'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrenstolpe_nr_1225 </ref>'''!''' Se ''genealogi'' '''«Crusebjörn»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Crusebj%C3%B6rn_nr_136 </ref> (Forklaring på sammenhengen mellom de siste referansene kommer!)


LARSEN:1942'''•••#NB 5:''' Som nevnt i ''hovedteksten'' ovenfor finnes det i ''L. Bobés stamtavle'' over ''utenlandsk adel i Danmark'' '''«III. / von DEWITZ»''' noen grove feil, som kortest mulig kan forklares slik: [[«V. • J o a k i m • D i d r i k»]] og [[«VI. • U l r i k • O t t o»]] står ''FEILAKTIG oppført'' som de ''to yngste sønner'' av Friedrich '''v. Dewitz''' ''til Cölpin'' (+ 1636) og (~ 1623/24) Dorothea '''v. Hahn''' (levde stadig i 1647), ''datter'' av Otto '''v. Hahn''' ''til Hinrichshagen'' (og Brigitta [Birgitta] '''Trotha''' og altså ''SØSTER'' av Katharina '''[[v. Hahn ~ hertug Ulrik]]''' [1578-1624] og av Christoph '''v. Hahn[e]''' [1596-1635] ''til Hinrichshagen , som falt i 30-årskrigen'', og hvis ''enke'', Cathrine '''[[v. Blücher]]''' ''til Daberkaw, i 1638 flyktet til mannens ungdomsvenn'', Peter '''Brockenhuus''' på Nordskov ''til Broholm''.  Deres ''3 barn'' var 1] Birgitte Elsebeth '''v. Hahn''' [+ 1692], som ble gift i 1675 med sin '''''fetter''''' Ulrich [Ulrik] '''v. Dewitz''' [+ 1680] og hvis kammerpike som enke i Møntergaarden var ovennevnte Magdalene '''Scheel'''; 2] Hippolytha '''Hahn''' [1631-93] ~ Henrik '''Lange''' ''til Fuglsig og Rygaard'' [1611-71] og 3] Vincentz Joachim '''Hahn''' [1632-80], ''overjegermester og kongens nære venn'', som ble gift ''1. gang'' i 1662 med Sidsel '''Kaas''' [+ 1667] og ''2. gang'' i 1674 med Ide Hedevig '''Rumohr'''. Datteren av ''1. ekteskap'', Sophie Amalia '''Hahn''' [1664-1722], hvis ''kammerpike'' var Thrine Malene '''Scheel''' [1684-96], ble i 1681 gift med ''storkansler'' Conrad '''Reventlow'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Conrad_Reventlow </ref>). '''[[SKAL VÆRE:]]''' Disse ''to brødre'' var '''''sønner''''' av [[«IV. • H e n n i n g • til Gross Daberkow (1663), Genschow og Jatzke (1693)»]] og (~ 6. april 1654) Dorothea '''[[v. Levetzow]]''', ''datter'' av Henrik v. LEVETSOW ''til Misdorf''. ''Disse to'' var altså ''foreldrene'' til ''ikke bare 3 sønner'' - men til '''[[5 sønner]]''', hvorfor de to ovennevnte ''brødrene KORREKT'' skulle ha vært oppført under ''dette ektepar:'' som de ''to yngste sønnene'' '''[[nr. «4.» og nr. «5.»]][[!!]]''' Avslutningsvis kan nevnes, at Cathrine (Katharine) v. BLÜCHER var en ''datter'' av Venz (Vincentz) '''v. Blücher''' (1579-1618)<ref> https://archive.org/details/bub_gb_XetEAAAAYAAJ/page/n57/mode/1up </ref> og (~ 1602) Hippolyta '''v. Behr''' (1585-), ''datter'' av Hans v. BEHR ''til Hugelstorf og Cavelstorf'' og Anna '''v. Levetzow! [[VIKTIG:]]''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[8 NB!]]''' Se dessuten nærværende ''litteraturliste'' under '''Lisch:1855''' - nemlig om '''[[Hinrichshagen]]''' etc.'''!'''


LARSEN:1942'''•••#NB 6:''' Christina Lucretia '''v. Harstall''' (1647-1668) (~ 1667 med ''hoffmester'' H. E. '''von Troyff''') var en ''datter'' av Hans Vilhelm (Wilhelm!) v. HARSTALL ''til Pederstrup''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/pederstrup </ref> (+ 1666) og Sibylle Cathrine '''[[Metzsch]]''' (ca. 1624 Dresden-53 Altenburg, Thüringen) og altså en ''søster'' av Christian Ulrik '''von Harstall''' (18. april 1645-4. sept. 1719) ''til Berritsgaard'', '''''overstallmester''''', som ''1. gang'' ble gift i 1669 med Marie Catharine (Cathrine) '''[[v. Einsiedel]]'''; ~ ''2. gang'' i 1673 med Eleonore Helene '''Pfuel''' (ca. 1660-80); og ~ ''3. gang'' i 1681 med Dorothea Sophie '''v. Offenberg''' (24. sept. 1648 Nordborg slott, Sønderborg, Als Nørre herred-8. okt. 1724 Berritsgaard, Taars): se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Cathrine Magdalene Scheel»''' (~ 1745 '''[[Lemming]]'''); og se ''PERSONALIA'' '''[[«Explore fru ‘Christina Lucretia von Troyff’»]]'''<ref> https://explore.gnd.network/gnd/120588048 </ref> (den manglende kjennskap til ''broren'' Ch. Ulrik v. HARSTALL i ''søskenflokken'', må antagelig være, at ''han ble boende i Danmark'')'''!''' Hun ble altså gift i 1667 med '''''amtmann og hoffmester''''' Hans Ernst '''von Troyf''' (1634-1705), som ''2. gang'' ble gift med Sophia Elisabeth '''[[von Einsiedel]]''' (1654-1706)<ref> https://www.geni.com/people/Sophie-Elisabeth-von-Troyff/6000000093056130144 </ref>, som var en ''datter'' av Heinrich v. EINSIEDEL (+ 1652) (mor: Anna '''[[v. Schleinitz]]''') og Elisabeth '''[[v. Schönberg]]''', ''datter'' av Anton v. SCHÖNBERG (10. feb. 1588 Mittelfrohna, Niederfrohna, Chemnitz i Sachsen-19. juli 1638 Altenburg, Thüringen) og Christine Henriette '''[[von Einsiedel]]''' (18. feb. 1596 Schweinsburg-12. des. 1667 Mittelfrohna), som var en ''datter'' av Heinrich Hildebrandt von EINSIEDEL, ''Herr auf Schweinsburg und Crimmitschau'' (10. aug. 1554 Schweinsburg-24. feb. 1602 Dresden) og Catharina '''von Schönberg''' (1557-9. feb. 1635 Rochlitz, Chemnitz)'''[[!!]]''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Schönberg (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sch%C3%B6nberg_(Adelsgeschlecht) </ref> og ''tysk Wikipedia'' «'''Einsiedel (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Einsiedel_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Den i ''Wikipedia-artikkelen'' omtalte [[«Haubold von Einsiedel (1521-1592), der Kanzler am kursächsischen Hof in Dresden war]], übernahm diese Herrschaft [Scharfenstein] und wurde zuhm Ahnherrn dieser Linie im sächsischen Erzgebirge, die 1652 in die beiden Äste Wolkenburg und Scharfenstein geteilt wurde»: Han ble ''1. gang'' gift med Ursula '''[[Truchsess von Wetzhausen]]''' (ca. 1538-72) og ''2. gang'' i 1579 med Agnes '''[[von Schönfeld]]''' (1550-23. aug. 1602), ''datter'' av Ernst v. SCHÖNFELD, ''herre til Löbnitz'' (ca. 1595-1549) og Margarethe '''[[v. Bünau]]''' (ca. 1525-71/) og ''mor'' til  Heinrich Hildebrandt '''v. Einsiedel''' (1586-1651), ''herre til Scharfenstein og Wolkenburg'', som i 1614 ble gift med Anna Sophie '''v. Ponickau''' (1583-1626), hvis ''sønn'', Rudolph Haubold Graf '''[[v. Einsiedel]]''' (1615-54), ''herre til Seidenburg, Wolkenburg og Löbichau'', ble gift i Dresden den 28. juli 1641 med Agnes '''[[v. Schönberg]]''' (1621-74) (se '''''hovedteksten'''''), ''datter'' av Hans Heinrich v. SCHÖNBERG (1588-1657) (mor: Anna '''v. Theler''') og Sophia '''v. Osterhausen''' (ca. 1570-) og ''mor'' til den i ''hovedteksten'' omtalte Hans Haubold '''[[von Einsiedel]]''' (1654-1700), ''herre til Wolkenburg, Seidenberg og Ehrenberg'', som ble gift den 7. juni 1689 med Anna Sophia '''[[Rumohr]]''' (1671 Dresden-17. april 1725 sst.), hvis ''FASTER'', Ida Hedevig '''[[Rumohr]]''' (ca. 1648-13. sept. 1681), ble gift den 14. april 1674 med ''overjegermester'' Vincents (Vincentz) Joachim '''[[v. Hahn]]''' (22. des. 1632 [[Hinrichshagen]]-25. jan. 1680 Kbh.) (se ''dansk Wikipedia'' '''«Vincents Hahn»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn </ref>), ''enkemann'' etter (~ 19/1 1662) Sidsel '''Eriksdatter Kaas (med Sparren)''' (1645-67). Men ''Finn Holbek'' finner det tydeligvis '''[[«best» å UTELUKKE denne viktige mann i dansk adelshistories]] ''1. hustru:''''' se nemlig ''HOLBEKS nettside'' '''[[«Vincens Joachim von Hahn, til Hjortespring»]]'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17833&tree=2 </ref>'''!''' På tross av (ja, kanskje nettopp fordi?) denne Ida Hedevig RUMOHRS ''bror'', Cay '''[[von Rumohr]]''' (1635-1714 Lichtenberg), var gift med en så «adelshistorisk uinteressant» dame som Sophie Elisabeth '''[[v. Haxthausen]]''' (+ 30. juli 1673), ''datter'' av Falk Arend v. HAXTHAUSEN (mor: Anna Marie '''[[v. Oeynhausen av huset Grevenburg]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Marie-von-Oeynhausen-adh-Grevenburg/6000000006098758295 </ref>) og Jobsta Henrica '''[[von Neuhof]]''' (22. okt. 1588-21. sept. 1655), datter av Jobst v. NEUHOF (se ''tysk Wikipedia'' '''«Neuhoff (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) </ref>) og Henrica '''[[v. Neheim?]]''' Jfr. ''NEUHOF-genealogi'' her nedenfor i ''litteraturlisten'' under '''[[Orleans:19XX(1928?)]]''', det '''[[1. NB!]]''' (Se dessuten ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''''Danmarks Adels Aarbog:''''' [[1937]], Del II, '''[[Rumohr]]'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/911060.pdf </ref>, s. 98-159. - '''[[BEMERK SÆRLIG S. 122-124:]]''' ['''s. 123''' = ''nettside'' 684 «av 788»] «Tredje Slægtled. / ''' Henrik Rumohrs Børn med Ida Brockdorff:» [[14 barn, hvorav 11 ble gift!]]''') Men - eller altså - uansett hva ''Holbek'' måtte finne det for godt å formidle av kunnskap - eller mangel på denslags - ble ''overjegermester HAHNS '''2. hustrus brordatter''''', Anna Sophia '''[[Caysdatter von Rumohr]]''' (1671 Dresden-17. april 1725 sst.), gift den 7. juni 1689 med Hans Haubold '''v. Einsidel''' (1654-1700), hvis '''''søsterdatter''''', Agnes Christiana '''v. Schönberg''', ble gift med Christoph Siegmund '''v. Holtzendorff''' (1671-1715), hvis '''''sønnedatter''''', Gräfin Christiane Friederike '''[[v. Holtzendorff]]''' (1723-93), ble gift med Friedrich August '''[[v. Cosel]]''' (1712-70), hvis ''mor'', Anna Constantia '''[[v. Brockdorff]]''' (18. okt. 1680 på godset Depenau i Schleswig-Holstein-31. mars 1765 i Stolpen, Sächsische Schweitz-Osterz Gebirge), var en ''HALVSØSTER'' av Elisabeth '''[[Berns]]''' (1637 Hamburg-63), som var en ''datter'' av Albert Baltzer BERNS ''til '''Wandsbek'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hamburg-Wandsbek </ref>, Lund, Bustrup og Semb'' (1642 Hbg.-1670) og (~ etter 26. juni 1668) Anna Margrethe '''[[Marselis]]''' ''til Dueholm og Lund'' (1648-1736), som i sitt ''2. ekteskap'' (~ 1672 i Hamburg) med Joachim '''v. Brockdorff ''til Depenau og Dueholm kloster''''', ble ''mor'' til ovennevnte Anna Constantia v. BROCKDORFF, som ble kong Augustus II den Sterke '''av Polens''' ''elskerinne'' - og med ham ''mor'' til ''2 døtre'', som ''begge ble gift'', og altså ''SØNNEN'' Friedrich ''August'' '''[[von Cosel]]''': se ''WORLDHISTORY''<ref> http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=14598 </ref>'''[[!!]]''' Og også Albert Baltzer BERNS ''mor'' var en '''[[MARSELIS]]''', nemlig Elisabeth '''[[Marselis]]''' (~ med ''den eldre'' Albert Balthasar '''Berns''' [1602 '''Kbh.'''-1652 Wandsbek]), som var en ''datter'' av Gabriel van MARSELIS og Anne '''L’Hermite''' og altså en ''SØSTER'' av '''[[A)]]''' Selio eller '''[[Selius Marselis]]''' (1600 Rotterdam-63 Kbh.), som i 1634 ble gift med Anna '''van der Straten''' (+ 3. sept. 1654) (mor: Sara '''Moncks!'''), hvis ''døtre'' 1) Anna '''Marselis ~''' 1663 Gerhard '''[[Treschow]]''' (1627-1664; 2) Sara '''Marselis''' (1638 Amsterdam-) ~ før 1663 med Arent '''Cool'''; og 3) Constantia '''Marselis''' (1642-1707), som i 1668 ble gift med '''''rentemestersønnen''''' Henrik '''[[Müller]]''' ''til Lønborggaard'' (1635-1717) (mor: den ''posthumt adlede'' Sara '''Hansdatter Rosenstiern'''), hvis ''sønn'', Selio '''Müller ~''' 1794 Magdalene '''Bartholin'''; '''[[B)]]''' Leonard '''Gabrielsen van Marselis''' (~ ''1. gang'' 1645 Cathaleina '''van Crakow''' fra Hoorn i Noord-Holland, ''datter'' av Carle van CRAKOW og Anna '''van Ens'''), som ble gift ''2. gang'' i 1647 med Alette '''van der Camer''', ''datter'' av Jan van der CAMER og Sara '''van der Roert''' og ''mor'' til den omtalte '''[[fru Brockdorff]]'''; og '''[[C)]]''' Gabriel '''van Marselis (Marcelles)''' (mars 1609 Hamburg-5. april 1673 Amsterdam) (se ''høyst leseverdig tysk Wikipedia'' '''[[«Gabriel Marselis»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Marselis </ref>) ''til Kalundborg Ladegaard og Havreballegaard'' (~ ''2. gang'' i 1655 med Maria '''van Arckel''' [1622 Woerden-73]), som ble gift ''1. gang'' i 1634 med ''Isabeau'' '''van der Straten''' (1615-52 Amsterdam) (mor: Sara '''Moncks!'''), hvis ''sønner'', 1) Wilhelm '''[[Marselis lensbaron Gyldenkrone]] ''til baroniet Vilhelmsborg''''' (1645 Amsterdam-83 Vilhelmsborg)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1978&tree=2 </ref>, ble gift etter 18. sept. 1673 med Regitze Sophie '''[[Vind]]''' (1660 Kbh.-92 sst.), som ble gift i 1686 med Jens lensbaron '''[[Juel]] ''til Juellinge''''' (1631-23. mai 1700 Kbh.), ''enkemann'' etter Vibeke '''[[Ottesdatter Skeel]] ''til Juellinge''''' (1633-85) og ~ ''3. gang'' den 11. april 1694 med den unge Dorothea '''[[Krag]]''' (1675-1754), som straks det obligatoriske sørgeår var over, giftet seg med den jevnaldrende '''[[Christian Gyldenløve]]''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'''''[[!!]]''' 3. gang giftet så den ekstavagante «postmesterinne» Dor. KRAG seg i 1715 med Hans Adolph '''von Ahlefeldt''' ''til Bukhagen'' (1679 Kiel-1761 Kbh.), hvis ''datter'', Anna Joachimine '''v. Ahlefeldt''' (1717-95), ble gift med Frederik Ludvig greve '''[[Danneskiold-Laurvig]]''' (1717-62) (mor: Ulrike Eleonora komtesse '''Reventlow!''') Og interessant er det ''OGSÅ'', at ovennevnte Vibeke SKEELS ''døtre'', 1) Birte Christine baronesse '''Juel''' ''til Voergaard og Palsgaard'' (1670-1732), ble gift i 1688 med Holger '''Reedtz''' til Palsgaard og Voergaard (ca. 1660 Kbh.-), sønn av Peder REEDTZ ''til Tygestrup'' og Sophie '''Christensdatter Sehested'''; og 2), Ide Sophie baronesse '''Juel''' (1663-85), ble gift før 21. april 1683 med Fr. '''[[v. Gersdorff av Malschwitz]]]''' ''til Kærgaard, Bramstrop, Lindved og Urup'' (11. jan. 1651 i Norge-1724 Kærgaard), som ble gift ''2. gang'' i 1685 med Edel Margrethe '''[[Krag]]''' (1663-1739) (''6 barn'') (se atter '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen''), hvis ''søster'', Anna Maria '''v. Gersdorff''' (mor: Dorte '''Ovesdatter [[Giedde]]''' [1625 Tommerup-etter 1651]), ble gift ''1. gang'' med Matthias Fr. '''v. Rech (v. der Reche)'''; ~ ''2. gang'' med Hannibal friherre '''[[v. Degenfeld]]''' (1648-12. [begr. den 16.?] okt. 1691 Nauplia, Grekenland)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Hannibal_von_Degenfeld </ref>, [[som 1676 dro «med Ulrik Christian Gyldenløve]] [Vibeke '''Kruses''' ''sønn''] [[til Norge hvor han rostes for sin deltagelse ved Marstrands indtagelse 1677»; venetiansk feltmarskalk]]; ~ ''3. gang'' med en «baureutsk» ''regimentskommissær'' '''von Ferschen''' «som forlod hende» ifølge et ''HOLBEK-notat''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33856&tree=2 </ref>. Se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Degenfeld (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Degenfeld_(Adelsgeschlecht) </ref> i ''stamtavlen i utdrag'' - og bemerk dér, at Hannibal friherre DEGENFELDTS ''eldre bror'', Christoph '''v. Degenfeld''' (1641–1685), [[«Offizier in venetianischen, sächsischen und pfälzischen Diensten»]], ble gift med Juliane Susanne '''von Neideck (Neidegg)''', hvis ''sønn'', Christoph Ferdinand '''von Degenfeld''' [[«Freiherr auf Hohen-Eybach, Dürnau, Neuhausen usw.»]] (1677–1733), ''oberst'', ble gift ''1. gang'' i 1703 med Sophie Charlotte '''[[v. Bärner (v. Barner)]]''' (1684–1713), ''datter'' av Christoph von BARNER, [[«Generalfeldzeugmeister, auf Freyhof»]], og Elisabeth Euphrosyne '''[[v. Klencke]]'''; og ~ ''2. gang'' med Sophia Louisa '''[[v. Venningen født v. Degenfeld]]''' (1690–1763), ''datter'' av Maximilian von DEGENFELD og Margarete Helena '''von Canstein''': se ''SCHELE/KLENCKE-genealogi flere steder'' (særlig i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]'''), men ''denne gang'' først og fremst her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''[[Orleans: 19XX(1928?)]]''', det '''[[1. NB!]]''' - Dessuten ble ovennevnte Anna Marg. MARSELIS’ ''datter'', Elisabeth BERNS (1637 Hbg.-63), gift i 1654 på Wandsbek med Povl '''von Klingenberg''' ''til Lund på Mors'' (1615 Hbg.-90 Højris slott), hvis ''sønn'', Povl '''v. Klingenberg''' ''til Tersløsegaard, Ørum, '''Høiris (Højris)''', Lund, Restrup og Blidstrup'' (1659 [[Hanerau]]-1723)<ref> https://swedenmark.dk/getperson.php?personID=I10442&tree=swedenmark </ref> (~ ''2. gang'' i 1712 med Ulrikke Augusta '''[[v. Speckhan]]''' [4. aug. 1677-3. jan. 1758]: se ''SPECKHAN-genealogi'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve '''''stamtavlen''' nesten helt på slutten'''''[[!!]]'''), som ble gift ''1. gang'' i 1683 med Edel Elisabeth '''[[Bielke]]''' (1664-1708 Høiris), hvis ''yngre sønn'', Frederik Christian '''von Klingenberg''' ''til Lund, Blidstrup og Glomstrup'' (1704 Høiris-1750), ble gift den 19. okt. 1744 med Anna Cathrine '''[[v. Bülow]]''' (13. des. 1794-63), ''datter'' av Friedrich [[v. BÜLOW av Wedendorf]] og Anna Salome '''[[v. Vestring]]''', ''datter'' av NN v. VESTRING og Sophie Eva '''[[von Raben]]''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Juel•Hansen:1929]]''', det '''2. NB''', og under '''[[Nordberg:2003]]''', det '''[[1. NB!]]'''  Og '''[[VIKTIG:]]''' Det finnes mere ''BÜLOW/KLINGENBERG-genealogi'' her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''''DAA'':1963''' ('''[[«Bülow»]]'''), [[både i]] '''''hovedteksten''''' [[og i alle de]] '''[[4 NB’er!]]''' ''TIL SLUTT'' kan også følgende ''oppføring'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' gjengis delvis hér: [[«]]'''v. Munthe af Morgenstierne''', Kammerjunker O.: '''[[«Woldemar Løvendal — og hans Families Ophold i Sachsen samt Stamtavler over de fra Ulrich Frederik Gyldenløve (I) nedstammende Slægter:]] [[Friherrer af Løvendal (II), Grever af Danneskiold-Løvendal (III), Grever af Løvendal (Bangemann-Huygens (IV), v. Løvensøn (V) og Grever af Danneskiold-Laurvig (VI).»]]'''<ref> https://www.genealogi.dk/images/pht/1923/1923_8-2-0.pdf </ref>, i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', Ottende Række, 2. Bind (44de Aargang), 1923, '''s. 1ff'''. Denne ''oppføring'' finnes også i ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' - og dér med et ''sitat'' i forbindelse med ''ROCKLENGE-genealogi''; og hvor også ''følgende genealogi'' finnes, som kan tas med hér (uten å være satt mellom anførselstegn): På '''s. 38''' står oppført den i 1660 fødte og i 1740 avdøde Woldemar I friherre '''af Løvendals'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Woldemar_L%C3%B8vendal_-_friherre </ref> ''datter'' av ''1. ekteskap'' (~ den 16. feb. 1687 i Dockenhuden ved Blanckenese) med Dorthea '''von Brockdorff''' (+ 20. august 1706, «sandsynligvis i Hamborg, hvor hendes Ægtefelle dengang opholdt sig»), Sophie Margareta '''[[v. «Lövendahl»]]''' (22. april 1696-6. nov. 1755 Dresden), som ble gift med Johann Benjamin Freiherr '''[[v. Bibran u. Moldau]]''' (1692-1741), '''''sønnesønn''''' av Heinrich Freiherr von BIBRAN und MOLDAU (1587-13. juli 1642)<ref> http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=16036&sid= </ref> og Helena Freiin '''v. Stosch''' (1608-57), hvis '''''søsterdatter''''', Friederica Sophie Freiin '''v. Bibran und Modlau''' (7. juli 1704-1744) ('''[[mor: Ursula Catharina von STOSCH]]''' [12. okt. 1684-15. okt. 1634]<ref> https://www.geni.com/people/Freifrau-Ursula-Catharina-von-Bibran-und-Modlau/6000000031869408966 </ref>, som forøvrig ble gift ''2. gang'' med Freiherr Balthasar Abraham '''v. Glaubitz''' ''a. Groß- und Wenig-Walditz'' [+ 25. okt. 1734]), ble gift med Christian Gottlieb Graf '''[[v. Holtzendorff]]''' ''a. Berbstein'', hvis ''datter'', Christiane Friederike '''v. Holtzendorff''' (1723-93), ble gift med Friedrich August '''[[von Cosel]]''' (1712-1770), ''sønn'' av kong Augustus II '''[[den Sterke av Polen]]!''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Bibran (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bibran_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!'''[[»]] 


* °°°'''Larsen''', Svend: '''«Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling»''' (1965). '''S. 68:''' «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas '''Brodersen (Risbrich)''' (1600-65), ''rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65'', hvis ''søster'' Sille '''Risbrich''' ble gift ''1. gang'' i 1674 med Rasmus '''[[Olsen Thestrup]]''', ''sogneprest i Mesinge'', og ''2. gang'' i 1686 med Knud '''Krag''', ''enkemann'' etter Cath. Magd. '''Scheel''': se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', hvor det også nevnes, at '''[[Thomas Brodersen i 1651 sto fadder]]''' for Hans '''[[Scheel]]''' og Else '''[[Hartmanns]]''' ''datter'' Anna Margrethe SCHEEL: se '''Larsen:1965''', II, her nedenfor] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. [[Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg,]] [[siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos]] [[Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel.]] Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.» 


* °°°'''Larsen''', Svend: '''«Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre»''' (1965). '''S. 150:''' «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli [se ''norsk Wikipedia'' '''«Ulrik av Danmark (1578-1624)»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) </ref>'''!'''], hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6154&tree=2 </ref> ['''!'''], og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren [[Henning Valkendorf til Glorup]] [''far'' til Axel '''Walkendorff''' '''''til Tidselholt''''' i ''1. ekteskap'' med Karen Axelsdatter '''Brahe''' og gift ''2. gang'' med Anne '''Barnekow''' {datter av Christian BARNEKOW ''til Birkholm'' og Margrethe '''Henriksdatter Brahe''' ''til Vidsföfle''} og ''3. gang'' med Margrethe '''Blome'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31682&tree=2 </ref>'''!'''] 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» '''S. 151:''' «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.» '''•••#NB 1:''' Denne og foregående ''litteraturhenvisning med sitater'' fra ''Larsens dobbelbind'' er også å finne i ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Merk også, at Henning WALKENDORFFS ''mor'', Anne '''Lauridsdatter Brockenhuus''' ''til Bramstrup'' (23. juni 1575 Egeskov slott-før 5. jan. 1658 Glorup slot), sto ''fadder'' for det ''førstefødte (felles) barnet'' til Hans '''Scheel''' og Else '''Hartmann!''' Elith '''Olesen''' skriver i ''1. del'' av sin ''dobbeltartikkel'' i '''''Personalhistorisk Tidsskrift''''' (se ''Elith Olesen'' ''«3 brødre»'', ''1. del'' (1978)<ref> https://www.genealogi.dk/images/pht/1978/1978-1.pdf </ref>), eller mere presist: '''«3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt»''', '''s. 20f.:''' «29. august 1651 får Hans Scheel en datter, Anna Margrethe, døpt i Sct. Hans kirke i Odense, som er bygget sammen med Odensegård, nu Odense slot. Fadderrækken er imponerende: ‘velbyrdige fru Anne på Glorup, lensmanden Christopher Valchendorph, velbyrdige jomfru Sophie Hedvig, borgmester Thomas Brodersen ['''Risbrich''': se '''Larsen:1965''' her ovenfor!], Hs. Eggertsen, Jørg. Wichmand’. / Fru Anne på Glorup kan kun være ''Anna Brockenhuus'', en livskraftig dame på 75 år, enke efter Henning Valchendorph (1560-1629) og administrator af Glorup på sønnens vegne. ‘Lensmanden Christopher Valchendorph’ må være en skrivefejl; enten er det Anna Brockenhuus’ søn, ''Henning Valchendorph'' (1595-1658), der var lensmand på Odensegård 1628-1655, eller dennes søn ''Christopher Valchendorph'' (1621-1691) [~ 1° Marg. '''Barnekow''' {hvis ''yngre bror'', Christian '''Barnekow''', ble gift ''2. gang'' med Birgitte '''Skeel til ''Gl. Køgegaard''''', hvis ''sønn'', Kjeld Christoffer '''Barnekow ~''' 1691 Marg. grevinne '''v. Ascheberg!'''}; ~ 2° Anne '''Vind'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31688&tree=2 </ref>], der imidlertid ikke var lensmand. Den ‘velbyrdige jomfru Sophie Hedvig’ er ikke identificeret; der opholdt sig jævnlig unge piger af adelsstenden på Odensegård i Henning Valchendorphs tid. ''Thomas Brodersen'' (Riisbrigh) havde tidligere været ridefoged på Odensegård. Jørgen Wichmand var skriver og blev 1651 ridefoged sammesteds. Hans Eggertsen var købmand i Odense (og kirkeværge for Sct. Hans) og en af gårdens faste storleverandører. / Disse ældste oplysninger om Hans Scheel peger unægtelig i retning af en nøye tilknytning ikke blot til Odensegård, men til familien Valchendorph i det hele taget ['''!''']. Datteren Anna Margrethe kan være opkaldt efter Anna Brockenhus og Henning Valchendorphs 3. hustru, Margrethe Blome; den noget yngre søn, Henning Scheel, er uden for al tvivl opkaldt efter lensmanden. Og når Hans Scheel kunde formå den alderstegne fru Anna, der ellers residerede [s. 21:] på Glorup, til at komme til Odense for at være gudmor til hans datter, kunne det tyde på, at han har haft en fortid på Glorup, før han kom til Odensegård.» '''•••#NB 2:''' I '''«Fra Arkiv og Museum. Tidsskrift for Østifternes Historie og Topografi»''', 2det Bind (Kbh. 1903-1905)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/910725.pdf </ref>, finnes på s. 500-512 en artikkel av ''M. Mackeprang og G. L. Wad:'' '''«Om den hidtil som Kirsten Munks betegnede Kiste i Odense St. Knuds Kirke.»''' Det viser seg at den mangeårige «tradisjon» har vært feil, ''også'' på tross av ''Paludan-Müllers'' iherdige forsøk på å forsvare denne, og '''at kisten egentlig har tilhørt ingen andre, enn Anna BROCKENHUUS (s. 510f:)''' «I de fremhævede Linier have vi Beviset for, at Henning Valkendorfs Moder, Fru Anna Brokkenhus, er begravet i Capellet og tillige for, at hendes Lig hviler i den [s. 511:] Kiste, der uagtet sin Lighed med Valkendorfs egen Kiste siden 1847 er betegnet med Kirsten Munks Navnetræk…» '''Og som det avgjørende og endelige bevis på den sanne sammenheng hva gjelder hvem som ligger begravet i aktuelle kiste nevnes et skjøte fremlagt av Hans SCHEEL (s. 509):''' «Det lykkedes da også ad denne Vej at faa Spørgsmaalet løst, tilmed ved et officielt Actstykke, hvis Indhold ikke lader sig bortforklare. Engelstoft siger, at da Valkendorfs Efterleverske, Fru Margrethe Blome 1661 gjorde Opbud, blev Gravcapellet solgt til General Ahlefeldt, som 1678 afstod det til Familien Vittinghof. At dette ikke ['''!'''] forholder sig saaledes, viser følgende Tilførsel i Odense Bys Tingbog 1676–78 Fol. 311f. under 13. Maj 1678: / ['''[[NB:]]''']   For Retten fremkom og fremstod Hans Scheel ['''!'''], sitshaftig udi Mesinge paa Hindsholm, paa den velædle og velbyrdige Mand Friderik von Vittinghof til Eskebjerg [se ''norsk Wikipedia'' '''«Frederik Vittinghof»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof </ref>] hans Vegne, som fremlagde, fikk læst og paaskrevet et Skjøde paa Papir og paatrykt I Rd. af velb. Fru Margrethe Blome sal. Hr. Henning Valkendorfs til Glorup, den 6. Augusti Anno 1677 udgivet, af hende underskrevet og beseglet og af velbaarne Christopher Sehestedt med hende til Vitterlighed underskrevet og forseglet, …» '''osv.!''' 


* °°°'''Lenthe''', Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: '''«Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation»''' (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes ''divergerende opplysninger'' om Heinrich Burchard '''v. Münchhausen''', som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans ''bror'' Johann Eberhard '''v. Münchhausen''' ''til Langwedel'' (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), ''kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I'', ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe '''v. Clüver''' (1661-1748), datter av Ernst Christian v. CLÜVER ''til Holzbaden og Langwedel'' og Lucia '''v. Münchhausen''' (+ 1688), som var en ''søster eller halvsøster'' av Heinrich Burchards ''far av samme navn!'' Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en ''bror'', Heinrich Jürgen (Georg) '''v. Münchhausen''' (ca. 1624-72 Bergedorf), som var ''kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst.'' Av sin ovennevnte - i stamtavlen - onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna '''Anckelmann''' (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), datter av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina '''Moller [M. vom Hirsch]''' [1564-96], datter av Johann MOLLER og Anna '''Oldehorst'''), ''handelsmann i Leipzig'', og ''1. hustru'' Marie Magdalene '''Heintz''' (+ 1621). (''Faren'' Caspar '''Anckelmann''' [1548 Hamburg-1615 sst.] var gift ''3 ganger'', nemlig også med Alheit '''von Bergen''' - og med Margarethe '''ESICH''' (1578-1640) ''av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania:'' jfr. fx. artikkelen om ''ætlingen'' '''[[Karen Toller]]'''.''To søstre'' av Margarethe ESICH, Anna '''Esig''', som var ''forlovet'' med Gert '''v. Mehrfeldt''' og senere ble gift med Bernhard '''Münden''', og NN '''Esich (Esig)''', som ble gift med ''borgermester i Flensborg'' Carsten '''Beyer den eldre''' [~ 2° i 1601 med Lucia '''Sylms/Selmer'''] omtales i kommentarer under Litteratur til artikkelen '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''', nemlig i forbindelse med ''moren'' til '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''', Margrethe '''Pape''' - ''av slekten PAPKE fra Rostock?'')


* °°°'''Liebe''', P. I. og E. '''Borgstrøm''': '''«Biografisk oplysninge om FASTE ARTILLERIOFFICERER AF LINIEN tjenstgørende i perioden 1764 til 1899 i Danmark, i Holsten (indtil 1864) og i Norge (indtil 1814).»''' ''Udarbejdet af P. I. Liebe og E. Borgstrøm på grundlag af kaptajn Georg Lütkens notater i Rigsarkivets 3. afdeling, Hærens Arkiv.'' '''Bind 1-4 (1978ff)'''; '''BIND I (A-E)''' (også med '''reg'''. til ''alle de 4 bindene'')<ref> ''Liebe og Borgstrøm på grunnlag av kptn. G. Lütkens notater:'' «FASTE ARTILLERIOFFICERER AF LINIEN»: BIND 1 A-E (1978): se https://slaegtsbibliotek.dk/910568.pdf </ref>; og '''BIND 2 (F-J)'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/910571.pdf </ref>'''!''' Dette 2. bind: Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Henning Scheel (1654-1717) ''1690 til Tiselholt»''''', hvis ''2. hustru'', Anne Kirstine '''Trochmann''' (1684 Skårup-17. mars 1756 Brudager) -  datter av ''sognepresten i Skaarup'' Knud HANSEN TROCHMANN<ref> https://wiberg-net.dk/1007-08-Skaarup-T.htm#KnudTrochmann </ref> - var en '''''søster''''' av ''visse søstre'' (bl.a. Elis. Sophie '''Trochmann ~''' Hans '''Kellinghusen''': se ''KELLINGHUSEN-genealogi'' nedenfor - og '''[[VIKTIG:]]''' se både om de KELLINGHUSENS og de TROCHMANNS i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Hostrup-Schultz:1906''', altså ''Vincent H.-S.:'' '''«Helsingørs embeds- og bestillingsmænd. Genealogiske efterretninger»''' (1906)<ref> http://370.dk/PhPGedView/media/Helsingoers_embeds-_og_bestillingsmaend_ved_V._Hostrup_Schultz.pdf </ref>, både '''''hovedteksten''''' og de '''2 NB’er[[!!]]''') - og av ''2 brødre'' '''A)''' Henning '''Trochmann''', ''sogneprest til Odden'', som ble gift ''1. gang'' i 1735 med Kirstine Sophie '''Wegner''' (1702-) (~ 1° Anders '''Grønberg''', ''sogneprest til Odden''), datter av Christen '''Jensen Spends''' ''ettermann som Odden-prest til Odden'' Christopher WEGENER<ref>https://wiberg-net.dk/858-Odden.htm#ChristopherWegener </ref> (~ 1° Kirsten '''Jacobsdatter Bircherod!'''); og ~ ''2. gang'' med Karen '''Jordhøy''' av Ude- og Oppe-Sundby (+ 1787); og av '''B)''' Johan Nicolaj '''Trochmann''', ''rådmann i Slesvig'', som ble gift med Christine Marie '''Noth''', hvis datter, Margrethe Sofie '''Trochmann''', ble gift med den ''tyske dikter'' Heinrich Wilhelm '''v. Gerstenberg''' (1737 Tønder-1823 Altona)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Wilhelm_von_Gerstenberg#Dänemark_(1765–1775) </ref>, som ble gift ''2. gang'' med Ofelia (Ottilie) Sophie (Sophie Ophelia) '''v. Stemann (1761-)!''' Se ''bind 2'', s. 314, under '''«Gerstenberg, Ernst Thomas»''' og s. 317 under dennes ''bror'' '''«Gerstenberg, Georg Adolph Vilhelm»''', som begge var ''sønner'' av (s. 315; sitatet satt med fete typer i rødt hér:) '''[[«digteren, ritmester, senere kommitteret i tyske kammer og derefter i Rentekammeret, dansk resident i Lübeck, meddirektør for Tallotteriet i Altona Heinrich Wilhelm Gerstenberg og dennes 1. hustru Margrethe Sofie Trochmann.»]]''' Den ''eldste av brødrene'', Ernst Thomas G. (1768 på Sjælland-21. mars 1828), ble gift med «(ægteskabstilladelse september 1803)» Sophie Magdalene Rosted, [[datter af kammerråd Ole Sletting Rosted til Værløsegård og dennes hustru Kirstine Lassen]]»; og den ''yngste broren'', Georg Adolph Vilhelm G. (24. jan. 1778 Lübeck-16. jan. 1830 [s. 317]  «i parolstuen i arsenalet i Rendsborg»). Han ble gift («ægteskabstilladelse 5/6•1801») med Juliane Marie '''von Ehrenstein''' (1781-), datter av kaptein Caspar August Friedrich von EHRENSTEIN og hustru Sofie Juliane '''von Schack''' (1745-1800), datter av ''tysk rittmester, dansk kammerherre'' Christoph Ernst v. SCHACK ''til Wendorf, Schependorf og Rehagen'' med Klatow (1716 Wendorf, Mecklenburg-Vorpommern-82 Rostock)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40988&tree=2 </ref> (mor: Sophia Elisabeth '''von Steinberg''' [1688 - 1756]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Steinberg_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') og (~ 1742) Dorothea Catharine «von Plersen» (vel en ''trykkfeil''?) - altså: '''[[von Plessen]]''' (1724-1769 Wendorf)'''!''' - Se '''[[«von Gerstenberg nr 532»]]'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Gerstenberg_nr_532 </ref>; og se ''Wolf Ludeke von Weltzien:'' '''«Familien aus Mecklenburg und Vorpommern»''', ''Band 3'' (1992), '''«von GERSTENBERG 1612 - 1927»''', s. 69-76, særlig «Blatt 2», hvor Trochmann staves «Trockmann», og det dessuten fremgår, at Ofelia Sofie '''v. Stemann''' (1761- Altona 10. mars 1852), var en «Td. Kaufmann in London und Kastellchef in Altona Henrik v. St., + Altona 4.11. 1813» og Sarah '''Hodgeson''', «dän. Adelsstand 1772»'''!''' Og at ''dikteren'' med sin ''1. hustru'' Marg. Sophie TROCHMANN ble ''farfar'' til Carl Christian Franz Ernst Wilhelm '''v. Gerstenberg''' (1802-56), «Herrschaftsvogt zu Nyböl», som ble gift i 1841 med Elise Maria '''de Bartholin''' (1717-70), datter av ''kgl. dansk reg.kvartermester'' Fr. Wilh. '''[[Eichel de Bartholin]]''' (se ''genealogi'' '''«Spend»!''') og Maria '''Cold!''' Og på ''Blatt 1'' fremgår det videre, at ''dikterens besteforeldre'' var Heinrich Wilhelm '''v. Gerstenberg''' (Querfurt 1642-Thedinghausen 1712) (mor: Catharina Elisabeth '''Hampe'''), ''1669 kgl. svensk fenrik, endelig rittmester'', og (~ i 1683 i Verden) Catharina '''v. Klenke (v. Klencke)''' (+ 1693), datter av Friedrich Ortgies v. KLENCKE av huset Donnerstedt og Metta Ilse '''v. der Hude''' - Ovennevnt Hans TROCHMANN (1692-19. jan. 1771 Kjerteminde), '''''eier av Vejstrupgaard 1722-48''''', var en sønn av Andreas Kellinghusen (1635-1619) og '''''1. hustru''''' (~ ca. 1666) NN '''Westphalen''' (+ 1677). Denne Andreas KELLINGHUSEN, ''konditor etc.'', var ''3 ganger gift'' (se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Bobé:1925!'''), nemlig ''3. gang'' den 30. juni 1696 i Køge med Abigael '''Riber''' og ''2. gang'' i 1678 med Sophie Amalie '''[[Söbötker (Søbøtker)]]''', hvis ''sønn'', Daniel '''Kellinghusen''' (ca. 1688 Kbh.-1750 på «Kejrup» [vel Vejstrup?], Kølstrup sogn), ble gift med Anne Kirstine '''[[Trochmann]]''' (1684-1756) den 13. okt. 1719 i Vejstrup, ''enke'' etter Henning '''Scheel ''til Tidselholt''''' (ikke født i «1648», men i '''1654'''<ref> https://www.holmnielsen.dk/ehn/odden/n_165.html </ref>) og ''HELSØSTER'' av ovennevnte Elisabeth Sophie '''Trochmann''', som ble gift med Hans KELLINGHUSEN, som altså var en ''halvbror'' av Daniel '''Kellinghusen[[!!]]''' - Men hvem var denne Kirsten '''JACOBSDATTER Bircherod''', hvis hun ''IKKE'' var en datter av Jacob BIRCHEROD<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3081&tree=2 </ref> og Sille '''Riisbricht?''' Vel, i ''E. '''Juel Hansens''' artikkel'' '''[[«Slægterne Bircherod og Birkerod»]]''' av 1951 i ''Personalhistorisk Tidsskrift''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79562 </ref> nevnes hun ''IKKE'' blandt deres ''7 oppførte barn'' på s. 99-101; - men ''genealogen Juel Hansen'' skriver om henne blandt ''spredte Bircheroder'' på s. 115: «KIRSTEN JACOBSDATTER BIRCHEROD, g. 1° m. Kapellan til Vordingborg [se under ''sognekapellanene # 12, 13 og 14 til '''Vordingborg'''''<ref> https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm </ref>] LAURITS NIELSEN KNUDSDORFF, † 1694 (de fik 17. Dec. 1692 Bevilling til Ægteskab uanset hans forrige Hustru og Kirsten Jacobsdatter Bircherods afg. Moder var Søskendebørn), 2° 29. Jan. 1695 m. kapellan til Vordingborg NIELS NIELSEN HAAR, † ca. 1698, 3° m. Sognepræst til Odden CHRISTOPHER HANSEN WEGENER, † 1720.» Og denne ''sogneprest til Odden'' Christopher '''Wegeners''' ''datter'' med Kristen '''Bircherod'''<ref> https://www.holmnielsen.dk/ehn/odden/f_18e.html#3 </ref>, Kirstine Sophie '''Christophersdatter Weg(e)ner''' (1702 Odden sogn, Holbæk amt-43), ble ''1. gang'' gift ca. 1720 i Odden kirke med Anders '''Grønberg''' (1687 Skien-1734 Overby, Odden) og ''2. gang'' i 1735 med Henning '''Knudsen Trochmann''', hvis ''datter'', Anne Helena '''Trochmann''', ble gift med Hans '''Hansen Thonebye''' fra Tønsberg, som ''2. gang'' ble gift med Vibeke Margrethe '''Bang''', datter av Niels Christian BANG og Ulrikke Eleonore '''Schwane[[!!]]''' Se (kommer)! '''[[Og hvorfor nevnes ikke Sophie Ophelia Stemanns EKTEMANN, den kjente dikter Gerstenberg, i Danmarks Adels Aarbog, på s. 469, hvor hun bare står oppført som «f. 26. Juni 1761»?!?]]''' Heller ikke under senere ''tilføyelser og rettelser''<ref> http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/Stemann_Rettelser.htm </ref> er ''ektemannen'' - og ''enkemann'' etter M. S. '''Trochmann!''' - nevnt med et ord'''!''' Én tilføyelse dér gjelder dog hennes ''faster'' Margrethe Aurora '''Stemann''' (29. juli 1739-), som i 1763 ble gift med ''borgermester og stadssekretær i Oldesloe'' Frederik (Friedrich!) Christian '''Kirchhoff'''! ''Mere presist:'' Sophie Ophelias ''foreldre'' var jo Anthon Hinrich '''Stemann''', ''kjøpmann i London, '''kastellchef i Altona''''', og Sarah '''Hodgeson''' (''DAA:'' «Hodgson»), og '''hán''' var en ''sønn'' av Just Valentin STEMANN (1704-juni 1744), ''advokat og sakfører i Oldesloe'', og ''1. hustru'' (~ 18. jan. 1727) Sophie Elisabeth '''Kirchhoff'''; og Margrethe Aurora STEMANN var en ''datter'' av ''advokaten'' og dennes ''2. hustru'' (~ 17. nov. 1735) NN '''Böhme!''' Og denne Just Valentin STEMANN (mor: Johanna Barbara '''Johannsdatter Steinmann!''') var en ''yngre bror'' av Ilsabe Hedevig '''Stemann''' (1664-1721), som ble gift med '''''etatsråd, borgermester i Kbh.''''' Johan '''Eichel''' (+ 1636): se '''''SPEND-genealogi''[[!!]]'''


* °°°'''Lisch''', Dr. G. C. F.: '''«Geschichte und Urkunden des Geschlechts Hahn»''', Dritter Band, ''Die Linie Basedow des XVI. Jahrhunderts und die ausgestorbenen jüngern Häuser dieser Linie enthaltend'' (Schwerin, 1855)<ref> https://books.google.no/books/about/Geschichte_und_Urkunden_des_Geschlechtes.html?hl=no&id=p6BAAAAAcAAJ&redir_esc=y </ref>! (''Lenker'' til ''alle'' de ''4 bindene'' av LISCH’ ''HAHN-avhandling'' finnes under '''«Literatur»''' i ''tysk Wikipedia'' '''«Hahn (mecklenburgisches Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hahn_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht)  </ref>'''!''') Se ''tysk biografi'' over '''Lisch'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd11705884X.html?language=en </ref>'''!''' - '''S. 263-5:''' «Joachim II Hahn war der jüngste Sohn Joachims I. und der Gründer des Hauses • H i n r i c h s h a g e n, welches bis in den Anfang des 18. Jahrhundert gedauert hat. Zuerst erscheint er am 7. Oct. 1548 bei der Vermählung [s. 264:] des Herzogs, nachmaligen Kurfürsten August von Sachsen mit des Königs Christian III. von Dänemark Tochter Anne im Gefolge der Herzogin Elisabeth, Gemahlin des Herzogs Magnus von Meklenburg, Königs Christian III. Schwester, welches Gefolge sein Vater ‘der alte Joachim Hahn als Hofmeister’ anführte (vgl. oben S. 158 und S. 213). … Am 10. Aug. 1579 verschrieb er seiner • F r a u • M a g d a l e n e • v. • P l e s s e n • zum Leibgedinge einen Hof zu Remplin c. p. Er war schon über 20 Jahre mit ihr vermählt gewesen. Sie stammte aus dem Hause Brüel. Im J. 1559 war Helmold v. Plessen auf Brüel auf der Hochzeit des Daniel v. Plessen auf Steinhausen zu Wismar bei einer Schlägerei zu Tode gekommen. Am 21. Oct. 1559 bekennen Reimar v. Plessen zu Brüel, Franz Sparre, Jürgen Sperling zu Schlagsdorf, Achim Hahn zu Hinrichshagen und Achim v. d. Lühe zu Pantzow, dass der Rath zu Wismar auf ihre Bitten, gegen den alten Rechtsgebrauch, den Todschläger von der Beschreiung und den Todten, ‘ihren Bruder, Oheim und • S c h w a g e r’, von der Abnehmung der Hand befreiet habe und sie denselben deshalb vor aller Ansprache schadlos halten wollen. Hiernach war Magdalene v. Plessen ohne Zweifel ['''!'''] eine Schwester des erschlagenen Helmold v. Plessen und der Reimar v. Plessen auf Brüel. Eine Schwester von ihr war Dorothea [s. 265:] v. Plessen, des Hans v. Buch zu Tornow sel. Wittwe, da Joachim Hahn am 14. Nov. 1567 ihr Schwager genannt wird.» Se her ovenfor under '''Kullerud:2014''', det '''4. NB!''' Og merk - ikke minst i sammenheng med ''teksten'' under '''Larsen:1942!''' (''DAA'' og ''Finn Holbeks'' '''forbløffende''' mangel på kunnskap om ''DEN HAHNSKE GENEALOGI'') - hvordan Finn '''Holbek''' (nemlig hér:<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66781&tree=2 </ref>) på sin ''nettside IKKE'' har med ''brødrene'' Helmold og Reimar v. PLESSENS '''''søstre''''' Magdalene '''v. Plessen''' ('''~''' Joachim II '''v. Hahn''', 1548/81) og Dorothea '''v. Plessen''' ('''~''' Hans '''v. Buch'''): se (hvor dog Magdalene v. PLESSEN ''ikke'' står oppført!) ''GENEAGRAPHIE'' '''«Familygroup»'''<ref> https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F217023&tree=1 </ref>'''!''' (Til slutt: '''HINRICHSHAGEN''' ''på '''kartet'''<ref> https://www.mecklenburgische-seenplatte.de/reiseziele/kapelle-s-mariae-magdalena-hinrichshagen </ref>'''''!''')


* °°°'''Løvenskiold''', Carl [Ludvig]: '''«Efterretninger om Den Kongelige Livgarde til Fods: hovedsagelig uddragne af originale Documenter og Actstykker, som findes i Krigsministeriets Archiv og Det Kgl. Geheime-Archiv»''' (1858)<ref> https://bibliotek.dk/materiale/efterretninger-om-den-kongelige-livgarde-til-fods_carl-loevenskiold/work-of%3A870970-basis%3A40863176?type=bog </ref>, «Omfang '''256 sider, 6 tavler'''». (Under bestilling fra bib.) Om ''forfatteren:'' se ''dansk Wikipedia'' '''«Carl Løvenskiold»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Carl_L%C3%B8venskiold </ref>'''!'''


* °°°'''Løvenskiold''', C. L.: «6. Kongens Livregimemt til Fods’ Deltagelse i Fyens Gjenerobring 1659.»<ref>https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54653/73758</ref> (Supplement til Efterretninger om den Kgl. Livgarde til Fods af samme Forfattee.) I: Historisk Tidsskrift, Bind 6. rækk, 6 (1895 - 1897) 1.


* °°°'''Molbech''', C.: '''«Spøttrup Gaard i Salling, med en Tegning i Steentryk, og med nogle Ord om gamle danske Herregaarde»''', i: ''Historisk Tidsskrift'' 1. Række, I Bind (1840)<ref> https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/53904/72261 </ref>'''!''' (Se ''norsk Wikipedia'' '''«Christian Molbech»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Molbech </ref>.) Se særlig '''s. 237f''' om ''brødrene'' Marcus og Joachim '''Kohlblatt''', som sistnevnte fikk overdratt '''Spøttrup''' den 4. nov. 1669 av Mogens '''Krag ''til Kaas''''' (se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]'''); og se - også på s.237 - hvordan ''oberst'' Mogens '''Kruse'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21075&tree=2 </ref> på grunn av gjeld hadde «kommen ud af Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665». Se dessuten i ''litteraturlisten'' til '''«Scheel (utdypende artikkel)»''' under '''Becker-Christensen:1988''', det '''4. NB''', hvor lange partier av nettopp s. 237f er blitt gjengitt - og med særlig hensyn til den ''KOHLBLATTSKE genealogi'' i '''NB 3 sst.!''' Denne ''litteraturhenvisning'' finnes også i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', da Joachim KOHLBLATTS ''sønn'', Poul '''Kohlblatt''', den 11. juni 1702 solgte Spøttrup til Axel '''Holgersen Rosenkrantz ''til Landting''''', og disse ''brødre'' KOHLBLATT er av stor interesse for ''både den '''v. Scheeleske og den Scheelske genealogi!''''' - Se ''dansk Wikipedia'' '''«Spøttrup Borg»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Spøttrup_Borg </ref>'''!''' Se dessuten her ovenfor under '''Bischoff:1996''' om ''amtsskriveren'' Steffen '''Hennings!''' Steffen Henning(s) er tydeligvis '''= Stephan Hennings''' (ca. 1595-1654), som i ekteskap med Christina '''Holst(en)''' fra Kiel (+ etter 1654) (mor: Dorothea '''Telemannen!'''), ble ''far'' til bl.a. Johann '''Hennings''' (ca. 1627-), som ble gift den 15. sept. 1662 i Kiel med Anna Margaretha '''Mauritius''' (1640 Itzehoe-85 Kiel); og til Christoph '''Hennings''' (+ 8. aug. 1660 i Kiel), ''dr. med.'', som ble gift med Lucia (neppe «Luica», som hun kalles på en ''genealogisk nettside'') '''Kohlblatt''' (1634 Kiel- begr. 22. jan. 1664 i Rostock), ''datter'' av Marcus KOHLBLATT (begr. 25. juni 1669 i Kiel) (se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Becker-Christensen:1988''', det '''3. NB!''', og som vel er identisk med den «Landgerichtsnotar Marcus Kohlbladt», som er omtalt her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Bischoff:1996''', s. 222'''!''') og Anna '''Faust''' (+ etter 1656) ('''!''') og ''mor'' til Anna Christina '''Hennings''' (1656 Kiel-1718 Rostock), som ble gift ca. 1677 i '''Kiel''' med Konrad '''Kohlblatt''' (+ 1681), sønn av ''amtsskriver i Trittau'' Joachim KOHLBLATT (11. juni 1597 '''Kiel'''-19. april 1675 sst. '''[[BEMERK: at Friedrich Jessen, «Hauptpastor in Kiel», i sin begravelsestale over ham skriver navnet «Kolblath»: se litteraturlisten her ovenfor under Jessen:1937!]]''') og Dorothea Maria '''Hesse''' eller '''Heese''' (begr. 18. mars 1714 i Kiel), datter av Conrad HESSE (+ 1633)'''!''' Denne Konrad KOHLBLATTS ''bror'' var Paul '''Kohlblatt''' (oppkalt etter sin ''farfar''), '''''eier av av Schrevenborn i Kiel og «Spötterup»''''' (se her innledningsvis'''!'''), som den 23. jan. 1678 ble gift med Christina '''Hennings''' (1660 Hamburg-83 Kiel), datter av Egidius HENNINGS (+ 1670) (en '''''bror''''' av ovennevnte Christoph og Johann'''!''') og Anna '''Danckwart''' (+ 11. feb. 1682)'''!''' MEN DENNE CONRAD '''HESSE''' (+ 1633) VAR '''''OGSÅ''' FAR'' TIL CONRAD '''HESSE''' (1621 '''KIEL'''-1708), som ble gift med Anna Cathrine '''v. Lente''' (1637-1715)'''[[!!]]'''<ref> Se innledningsvis hér: https://www.wikitree.com/wiki/Lente-13 </ref>'''!''' Men denne ''Wikitree-siden'', som er grei nok, viser dessverre også hvor ''begrenset'' informasjon man får ved hovedsaklig å NØYE SEG MED å bruke opplysningene fra de ''biografiske lekisika'' og/eller fra ''Danmarks Adels Aarbog''. Men som vanlig er det en kunnskapsrik mann, som elsker sitt fag, og som dog også (!) er kjent for sin tilknytning til nettopp ''DAA'', nemlig Louis '''Bobé''', som bringer interessante opplysninger (montro PÅ TROSS AV REDAKSJONENS SANNSYNLUGE MOTVILJE I ''DANMARKS ADELS AARBOG'' og i visse ''frimurerloger''?): se ''Louis Bobé:'' '''«Bidrag til dansk Personalhistorie under Christian V. og Frederik IV»''' i ''Personalhistorisk Tisskrift'', 2. rekke, 4. bind (1889), s. 10<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/800088.pdf </ref>'''!''' Hvor det opplyses om Conrad '''Hesse''' (1621 Kiel-1705), '''''dr. jur., hoff- og kanselliråd, til Trudsholm og Sandholt'''''<ref> Se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/trudsholm-sjaelland ('''!'''); se også https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/sandholt </ref>, som var gift med Anna Cathrine '''v. Lente''' (1637-1701). Og om henne gir en annen ''velinformert nettsideskribent'' god beskjed: se '''«Carolinevej.dk»'''<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I17974&tree=Familien </ref>'''!''' Hun var altså en ''datter'' av Theodor v. LENTE og Magdalene '''Schönbach''' (ca. 1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av Johann SCHÖNBACH (1572-7. mars 1625) og Regina '''Finckelthaus''' (1592 Leipzig-1652 Slesvig), datter av Laurentius FINCKELTHAUS og Magdalena '''v. Abt!''' Og hennes ''svigerforeldre'' var Conrad '''Hesse''' (som altså døde i 1633!) og Dorothea '''Eminga'''. Og hennes ''BROR'' var Johan Hugo '''v. Lente''' (1640-1719)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Hugo_von_Lente </ref>), som i ekteskap med Margaretha '''Bornefeld''' (1657-1716) ble ''far'' til Henriette Margrethe '''v. Lente''' (1676 Lübeck-1703), som ble gift i 1694 med Frederik Christian '''Adeler ''til Dragsholm, Bratsberg og Gjemsø''''' (1668 Kbh.-1726 Christianshavn)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_Adeler </ref> (mor: Anna '''Pelt!'''), ''kammer- og geheimeråd!'' Og til Anna Christina '''Lente''' (1669-1753), som ble gift den 7. feb. 1695 i Rostock med Johann Nicolaus '''Quistorph''' (1651 Rostock-1715 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Nikolaus_Quistorp </ref>), ''superintendent, enkemann'' etter (~ 1677) Margrethe Elisabeth '''Berckow''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Heuser:2021''', selve ''hovedteksten'', men gjerne også ''alle de 5 tilknyttede NB’er'', særlig det '''3. NB!''' Og særdeles interessant m.h.t. den ''scheelske genealogi'', er dette, at dette ''ektepars '''datter''''', Anna Christina '''Quistorph''' (1695-1743), ble gift i 1723 i Rostock med Theophilius Christian '''Schwollmann''' (+ 1743), '''''slottspredikant på Gottorp etc.''''', hvis ''datter'', nemlig, Margrethe Lovise '''Schwollmann''' (1735 Schleswig-) (~ 2° i 1771 med Peter '''Johansen Hegelund'''), ble gift ''1. gang'' i 1756 med '''''REIMERS-ætlingen''''' Johannes '''Esmarch''' (1724 Böel-64)'''!''' Og ''SØNNEN'', Wilhelm Alexander '''Schwollmann''' (1734 Schleswig-1800 sst.), var gift med Maria Dorothea '''Struensee''' (1744-1820), datter av ''generalsuperintendent'' Adam STRUENSEE og Maria Dorothea '''Carl''' og altså en ''søster'' av Johann Friedrich '''Struensee''' (1739-72), ''den '''kgl. danske livlege og regent''' samt Dronningens elsker - og '''statsminister''', om enn til slutt henrettet på bestialsk vis sammen med den politiske kamerat grev Enevold '''v. Brandt''' - på det samme skafott:''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Struensee '''!''' Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Enevold_Brandt '''[[!!]]''' </ref> ''AVSTAMNINGEN'' FRA DOROTHEA '''REIMERS''' (10. feb. 1635 Lindewitt-6. juni 1700 Klægsbøl [tysk: Klixbüll]), ''datter'' av Heinrich '''Reimers''' og Anna '''Hannemann''' (se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', ''stamtavlen'' innledningsvis'''!'''), var ''slik'', at hun i sitt ''1. ekteskap'' med Johannes '''Esmarch''' (6. des. 1616 Klægsbøl-10. aug. 1666 sst.) ble ''mor'' til Heinrich Christian '''Esmarch''', som ble gift med Christine '''Lüders''', hvis ''sønn'', Christian '''Esmarch''' (1688 Flb.-1744 Boel [Böel]), i ekteskap (~ 1717) med Catharina '''Hoyer''' (1690 Karlum-1730 Biel) (''farmor:'' Catharina '''Breckling!''') ble ''far'' til ovennevnte Johannes ESMARCH (~ M. L. '''Schwollmann''')'''!''' Men Dorothea '''Reimers''' var gift ''2. ganger:'' nemlig ''2. gang'' den 9. april 1668  med sin ''1. ektemanns slektning'' Marcus '''Esmarch''' (19. feb. 1627 Sörup-6. juli 1699 Klægsbøl), ''pastor 1667-99'', hvis ''datter'', Anna Christina '''Esmarch''' (18. des. 1668 Klægsbøl-), ble gift med Nicolaus '''Hoyer''' (17. aug. 1669 Karlum-1729 sst.), sønn av Andreas HOYER og Catharina '''Breckling!''' ''Stamfar'' for ''slekten Esmarch'' var Claus Nicolas '''Petersen''' (ca. 1520 '''Esmark'''-1608 sst.)<ref> https://www.geni.com/people/Claus-Nicolas-Petersen/6000000007273156833 </ref>'''!''' I ekteskap med Margaretha '''Lorentzen''' ble han nemlig ''far'' til '''A)''' Jacob Nicolai '''Esmarch''' (1551 Esmarch-12. juni 1635 Uelsbye-Fahrenstedt). Ifølge nettsidene «Blumensaadt & Ingemand» var han riktignok også gift («2. gang») med Marg. '''Baumeister''' - men, hevdes det, gift ''1. gang'' med en «Margrethe Hansen», som også sies å ha vært ''moren'' til den i 1580 i Rabenkirchen fødte Nicolaus '''Esmarch'''. Men da ''disse nettsider'' helt åpenbart mangler en hel mengde ''tilgjengelige personalhistoriske data'', er det her - i denne fremstillingen - blitt valgt å følge en '''''GENi-nettside''''', hvor det nevnes '''bare én ''hustru''' til '''pastoren''' Jac. Nic. ESMARCH<ref> https://www.geni.com/people/Jacob-Nicolai-Esmarch/6000000010955814975 </ref>i Brodersby 1571-1635, så i Rabenkirchen 1578-1606 (skandale?) og endelig 1605-35 i Fahrenstedt-Uelsby'', nemlig Margrethe '''Thomsen Baumeister''' (1564 Rabenkirchen-Faulück, Schleswig-Holstein-1624), ''datter'' av Thomas JACOBI BAUMEISTER og Margrethe '''Sartorius (Schröder)!''' Og ''dette'' ektepar ble foreldre til bl.a. Christina '''Esmarch''' (1581-1612) fra Rabenkirchen, som ble gift med Claus (Nicolaus) d. Ä. '''Hansen adlet von Ehrenkron ''til Grumby''''' (ca. 1570-29. des. 1640), ''«Kirchspielvogt» til Tolk, sønn'' av Asmus HANSEN (også kjent som  '''Hansen von Ehrenkron!''') og Mette '''Knutz''': se '''«Stammfolge Hansen Ehrenkron»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf </ref>'''!''' Og Marg. BAUMEISTERS ''sønn'', Nicolaus '''Esmarch''' (1580 Rabenkirchen-1655 Klægsbæl), ble gift med Anna '''Lucht''' (10. jan. 1588 Schleswig-1655), ''datter'' av Johannes LUCHT og Anna '''Holmer''' - og ''MOR'' til ovennevnte Johannes '''Esmarch''', den ''1. ektemannen'' til Dorothea '''Reimers!''' Og Anna LUCHTS ''datter'', Anna '''Esmarch''' (1620 Klægsbæøl-), ble gift med Peter (Petrus) '''Gude''' (ca. jan. 1618 Flensburg-1672 Eddelak), som ble gift ''2. gang'' med Silje '''Boie!''' (og hvis ''yngre bror'', Michael '''Gude''' [Rendsburg 1626-Lindewitt 96], '''''1649 hoffmester for stattholder Christians v. Rantzaus éneste sønn Detlef, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 osv.''''', ble gift i 1659 med Anna '''Reimers''' [1640 Lindewitt-1711], datter av Heinrich REIMERS [6. okt. 1600-Lindewitt 4. mars 1657], '''''grevelig rantzausk forvalter av godsene Lindewitt og Hoxbro''''', og Anna '''Hannemann''': se '''s. 7f''' i ''Georg Swart (1931)/Jens Kirchhoff (2013):'' '''«Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf#page7 </ref>'''[[!!]]''' Og Anna HOLMERS '''''halvbror''''' var Jørgen (Jürgen) '''Holmer''' (1575-1627 Schleswig)<ref> https://www.geni.com/people/Jørgen-Jürgen-Holmer/6000000061143220156 </ref>, som i ekteskap med Catharina '''Bornemann''' (1585 Husum-1668) ble ''far'' til ''magistratsmedlem i Slesvig'' Jørgen (Jürgen) '''Holmer''' (1575-1627 Schleswig), hvis ''sønn'', Jürgen (Jørgen) '''Holmer d.y.''' (1616-94)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Holmer_nr_1966; se også [og bemerk ''slektens stammor'' NN '''Wiebe''':] https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/H-smaa/vonHolmer.htm </ref>'''!'''), '''''gottorpsk landrentemester, kammermester''''', ble gift med Augusta Maria '''Becker''' (1631-78) (''datter'' av '''''holsteinsk generalkirkekommissær'' NN BECKER'''), hvis ''sønn'', Cyril Georg '''von Holmer''' (1661-1743), ''slesvig-holstensk hoffråd og kammerråd 1696, kansler 1719 og kammerpresident, tysk riksfriherre 1726, holstensk envoyé i Wien 1632, '''geheimeråd og regjeringspresident i Kiel''''', ble gift med ingen andre, enn Anna Dorothea '''Pincier''' (1675-1722)<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Dorothea-Pincier/6000000018165871691 </ref>'''!''' Hun var altså en datter av Ludwig PINCIER og Christine '''Langia Hudemann''' og altså en ''søster'' av Margaretha Elisabeth '''Pincier''' (1661-1700), som ble gift med Magnus '''v. Wedderkopp''' (1637 Husum-1721 Hamburg)<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Magnus_Wedderkop </ref>) og av Johann Ludwig '''Pincier friherre v. Königstein''' (1680 Lübeck-1730 sst.), ''geheimeråd'', som ble gift med Anna Cathrine (Catharina) (også Elisabeth?) '''Bartels''' (1669 Hamburg-1741)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46412&tree=2 </ref>) (~ 1° i 1689 med Jacob '''v. Massau''' [+ 1693], ''gottorpsk hoffråd'', hvis ''sønn'', Christian Albrecht '''v. Massau''' ''til godset Lasbek i Holstein'' [ca. 1690-1752], '''''dansk seremonimester 1726''''', ble gift i 1724 med Marsilia '''v. Grabow''' [1699-]), '''''dronning Anna Sophie Reventlows kammerfrøken''''', og hvis ''datter'', Anna Dorothea '''«v. Massow»''' (1690-1747), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens '''Krag''' (1673-1724), '''''1716 kommandant i Wismar, 1724 ditto i Glückstadt''':'' se ''flere steder'', men først og fremst i artikkelen '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' - Men ovennevnte Margaretha LORENTZEN ble '''''også''' mor'' til '''B)''' Nis '''Esmarch''' (etter 1569 Esmark-1628 Südensee), som ble gift med Anna '''Diderichsen''', hvis ''sønn'', Marcus '''Esmarch''' (1627 Sörup-99 Klægsbøl) i 1668 ble den '''''2. ektemannen''''' til Dorothea '''Reimers''' (1635 Lindewitt-1700 Klægsbøl)'''!''' (Se forøvrig mye av denne ''samme REIMERS/KOHLBLATT/SCHWOLLMANN-genealogi'' omtalt - om enn med vektlegging på ''andre ekteskap'' enn her - i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Buek:1840/57''', det '''1. - og særlig det 2. NB!''') Men se fremfor alt her nedenfor under det '''7. NB''' - og med denne ''hovedtekst '''in mente!'''''


MOLBECH:1840'''•••#NB 1:''' Ovennevnte Anna Margaretha MAURITIUS var en datter av Erich '''Mauritius''' (4. feb. 1598 Itzehoe-1668 Glückstadt) (~ 1° Alheide '''Schade''' [+ 1628]) og ''2. hustru'' (~ ca. 1630) Margaretha '''Görries''', ''datter'' av Nicolaus GÖRRIES (ca. 1560 Itzehoe-1629) (mor: Alheit '''Hannemann!'''), ''pastor i Neuenbrook 1587-1628'', og (~ ca. 1600 i Wilster) Wolber '''Siebe''' og altså en '''''søster''''' av Wolber '''Görries''', som ble gift med Hans '''Sommer''' (+ 1628 Krempe): se '''NB 2'''; og av Oelgard '''Görries''', som ble gift med Heinrich Martin '''Rundt''' '''('''av ukjent opphav, men jfr. '''dog''' den i 1439 avdøde ''Lübeck-biskop'' Johannes SCHELES ''søster'' Elzeke '''Schele''', som, da hun giftet seg meg Lippold edelherre '''v. Rahden''', ''1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede'', var ''enke'' etter - vel, ikke en '''Rundt''', men etter '''Hans de RUNTE'''; - og skulle denne jevførelse vise seg å ikke være treffende, er allikevel eller uansett ''følgende henvisning'' til [kommentarene til] Hans Harald HENNINGS’ ''artikkel av 1967'', '''«Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster»''' av interesse på grunn av den dér utviklede ''SCHELE-genealogi:'' se nemlig ''litteraturlisten'' til artikkelen «Christian Kruse» under '''Hennings:1967''' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>''')''', hvis ''sønn'', Johann '''Rundt''' (+ ca. 1679), ble gift den 20. sept. 1646 i Wilster med Catharina '''Dorn''', datter av Reimar DORN (1594 Wilster-1655 Slesvig) og (~ 1620) Gesa '''Bolten''' (+ 1631) og altså en ''søster'' av Abel '''Dorn''' (1631 Glückstadt-), som i 1650 ble gift med Jacob '''Bruhn''' (1624 Meldorf-70 sst.), hvis datter, Margaretha '''Bruhn''' (1651-76), ble gift i 1668 med Conrad '''v. Wasmer''' (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Wasmer </ref>) (mor: Beate '''Schmiedling''') (~ 1° i 1658 med Margaretha '''Steenmann''' [1634 Krempe-67]; ~ 1677 Christina '''Rheder''' [1663-97]), hvis sønn av ''1. ekteskap'', Johann Jacob '''v. Wasmer''' (1671 Glückstadt-1747 sst.) (~ 1° i 1695 med Maria Elisabeth '''Gude''' [+ 1697]: se s. 2 i ''STAMMFOLGE'' '''«Wasmer»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf </ref>), ble gift med Anna Johanna '''Pauli v. Rosenschild''' (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Henrich PAULI '''''1698 adlet v. Rosenschild''''' (1637 Rostock-1704 Glückstadt) '''(''mor''':'' Elisabeth '''Fabricius''' [+ 1656], datter av Jacob FABRICIUS [Rostock 1576-1652 Kbh.]<ref> [https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fabricius?searchToken=6mc75mvhm5xk0k2rytjjsfxa#Liv https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fabricius]] </ref>, ''mag. og Poeta Laureatus i Leipzig, 1602 dr. med. i Jena, '''1697 livlege i Schwerin [!], 1611 prof. med. ved univ. i Rostock, fra 1637 til sin død [[Christian IV]]s livlege''''', og Margaretha '''Müller)''' og Elsabe Appolonia '''Rheder''' (1664 Wilster-77 sst.), ''søster'' av bl.a. ovennevnte Christina '''Rheder''' ~ 1677 Conrad '''v. Wasmer!''' Se også s. 10 i ''STAMMFOLGE'' '''«Gude»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf </ref>'''!''' (Fortsettes!)


MOLBECH:1840'''•••#NB 2:''' Den i NB 1 omtalte Wolber GÖRRIES (''farmor:'' Alheit '''Hannemann!''') ble altså gift med Hans '''Sommer''' (+ 1628 i Krempe), en sønn av Johann SOMMER<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15434&tree=Familien https://www.carolinevej.dk/ </ref>, ''«Posthalter» i Krempe'' og Ancke '''Kühl''' og altså en ''bror'' av Johann '''Sommer''', som i ekteskap med Rebecca '''Rheder''' (av ukjent herkomst! [?]) ble ''far'' til Johann Matthias '''Sommer''' (1641 Itzehoe-), ''1688 råd i Wilster, 1711 justisråd'', som ble gift i Wilster i 1674 med Margaretha Johanna '''Rheder''' (1658 Hamburg-84 Wilster), datter av Johann RHEDER (1629 Wilster-77 sst.) og (~ 1656 i Wilster) Margaretha '''Dorn''' (1638 Wilster-76 sst.)<ref> https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F2967&tree=Familien </ref>'''!''' På denne ''nettsiden'' oppføres merkelig nok Margaretha Johanna RHEDERS ''bror'', Reimar Peter '''v. Rheder''' (1669 Wilster-1711 Glückstadt) som gift med en Anna Christina '''Wibe''' - ''uten kjente foreldre'', skjønt disse kan denne gang ''Finn HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48292&tree=2 </ref> gi god opplysning om'''!''' Hennes ''foreldre'' var altså '''Michael WIBE''' (24 des. 1627, Lund, Skåne-1. mai 1694 Kbh.) og (gift den 21. juni '''1667 på Breitenburg''' i Schleswig-Holstein) Margrethe Cathrine '''Reimers''' (30 mar. 1643-9 jan. 1683 Kbh.), datter av Heinrich REIMERS og Anna '''Hannemann!''' Se mange steder, fx. ''selve stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' helt i begynnelsen: allerede under '''«Heinrich Scheel (d. 1634)»''', hvis ''hustru'', Magdalena '''Reimers''', sannsynligvis var en ''datter'' av nettopp Heinrich REIMERS (1600-57) (mor: Wiebke [Wibeke] '''Pflueg!''') og (~ 1631 i '''Kiel!''') Anna '''Hannemann!''' Se også ''litteraturlisten'' til ''samme Scheel-artikkel'' under '''Becker-Christensen:1988''', det '''1. og 2. NB!''' Og dessuten ''sst''. under '''Larsen:1965''', ''selve hovedteksten'' - osv.'''!''' - Reimar Peter v. RHEDER<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reimar_Peter_von_Rheder </ref> ''til '''Winsen''' (ved Segeberg 1 1/2 mil sydøstlig for '''BRAMSTEDT'''''<ref> [https://books.google.no/books?id=59JCAAAAcAAJ&lpg=PA474&ots=qWe4VFlfWx&dq=gutwinsen%20bei%20segeberg&hl=no&pg=PA474#v=onepage&q=gutwinsen%20bei%20segeberg&f=false https://books.google.no/books=gutwinsenbeisegeberg] </ref>) var '''''«Grossvogt» og kanonikus ved domkapitlet i Lübeck (—1699)''', fikk 23. juni 1683 våpenbrev og ble i 1686 råd ved Regeringskancelliet i Glückstadt, 1688 viseeamtmann i Segeberg, 1696 justitsråd og 1702 etatsråd.'' Men ''DAA/Finn Holbek'' vet lite (intet!) om v. RHEDERS ''foreldre!''


MOLBECH:1840'''•••#NB 3:''' Ovennevnte Wolber GÖRRIES (~ Hans '''Sommer'''), Oelgaard '''Görries''' (~ Heinrich Martin '''Rundt''') og Margaretha '''Görries''' (~ Erich '''Mauritius''', ''enkemann'' etter Alheide '''Schade''', som atter var ''enke'' etter Hinrich '''Löwe''') var altså ''søstre'' omtalt i både det '''1. og 2. NB''', ''døtre'' av Nicolaus GÖRRIES (og Wolber '''Siebe'''), sønn av Martin '''Görries''' og Alheit '''Hannemann''', datter av Claus HANNEMANN: se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Sastrow:1595(1823/24)''', det '''6. NB''' - av ''stor betydning'' for ''genealogi REIMERS/WIBE/SCHEEL'''!''''' Og se '''''borgermester i Wilster''''' Peter '''Scheel'''<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I17557&tree=Familien </ref>'''!''' Og se ikke minst den grundige omtale av '''''Boie'''/Scheel-ekteskapet'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''v.derRecke:2024(1961)''', ''hovedteksten'''''[[!!]]''' (Se også den mindre bestemte uttrykksmåte i ''STAMMFOLGE'' '''«Gevers»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf </ref>'''!''') Og Alheit HANNEMANN var '''''også''' mor'' til Anna '''Görries''' (+ før 1626), som ble gift den 12. juni 1587 i Wilster med Michael '''Boye''' (5. feb. 1599 Brunsbuttel-25. des. 1626 Wilster), ''1572 diakon i Meldorf, '''1576-1626 (!) pastor i Wilster!''''' Han ble gift ''2. gang'' den 14. august 1626 i Wilster med Christina '''Scheel''', datter av Peter SCHEEL ('''+ CA. 1640''') og '''NN''' ('''!''') samt ~ 2° i Wilster den 24. juni med Alexander '''Gabriel!'''<ref> https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3026&tree=Familien </ref>'''!''' Se gjerne også ''GENi-nettsiden'' '''«Michael Boye»'''<ref> https://www.geni.com/people/Michael-Boye/6000000125227229955 </ref>'''!''' Men jfr. fremfor alt nærværende ''litteraturliste'' under '''Grosskopf:1987''', det '''1. NB:''' om ikke denne Peter '''Scheel''', som døde «ca. 1640», kunne være ''identisk'' med (evt. en ''sønn'' av) den Peter '''Sche(e)le''' (før 1586-6. april 1624 '''Hamburg'''), som ble gift med den i 1624 avdøde Elisabeth '''Wichmann!?''' Se her ovenfor under '''Kullerud:2014''', det '''4. NB!''' - Og m.h.t. alle disse ''3 første NB’er tilknyttet '''Molbech:1840''':'' se ''litteraturlisten'' til '''[[Løwencron (Piper)]]''' under '''Jantzen''', A: '''«Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid»!'''


MOLBECH:1840'''•••#NB 4:''' Ovennevnte Conrad v. WASMER (~ 1677 Christina '''Rheder''' [1663-97] (hvis ''søster'' Elsabe Appolonia '''Rheder ~''' Jacob Henrich '''Pauli 1698 v. Rosenschild''') ble altå gift ''1. gang'' i 1658 med Margaretha '''Steenmann''' [1634 Krempe-67] og ''2. gang'' i 1668 med Margaretha '''Bruhn''' [1651-76]). Han var en sønn av Heinrich WASMER (1588 Itzehoe-1643), ''1588-1643 rådmann og borgermester i Itzehoe og 1630 landvogt i Dithmarschen'' (og Anna [?] - eller snarere ''Beata'' '''Schmiedling''': se ''STAMMFOLGE'' '''«Wasmer»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf </ref>; og Beata SCHMIEDLINGS ''mor'' igjen het ''Anna'' '''Ellerholz'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-von-Schmiedling/6000000080187159912 </ref>), som var en sønn av Johann '''Wasmer''' (1555 Verden-14. feb. 1604 Meldorf), '''''1576 notar for stattholderen av Holstein, grev Heinrich Rantzau (!)''''', og (~ i Meldorf den 22. mai 1585 med Margaretha '''Steenhusen (Steinhaus)''', datter av Antonius '''Steinhaus''' (22. okt. 1534 Antwerpen-1601 Meldorf), ''notar'' (og Dorothea '''Steffens''' fra Itzehoe, som døde 1625 i Itzehoe: se '''NB 5!'''), som var en sønn av Gödert '''STEINHAUS''' (ca. 1510 Antwerpen-1559 Marne) og NN Frau '''v. Egmont''', en ''datter'' av grev Lamoral EGMONT '''prins - eller fyrste - av Gavere''' (1522 Heneide-68 ved Brüssel, ''henrettet!'')  (se ''engelsk Wikipedia'' '''«Lamoral, Count of Egmont»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lamoral,_Count_of_Egmont </ref> og '''NN'''; han var ''gift og fikk 12 barn med'' Sabine grevinne '''av Pfalz-Simmern''', en ''søster'' av kurfyrst Friedrich III '''v. der Pfalz'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_III._(Pfalz) </ref> (''oldefaren'' til '''Vinterkongen'''); - se dessuten ''GENi-nettsiden'' '''«Lamoral Comte d’Egmomt prince de Gavre»'''<ref> https://www.geni.com/people/Lamoral-comte-d-Egmont-prince-de-Gavre/6000000006597081346 </ref>'''[[!!]]'''


MOLBECH:1840'''•••#NB 5:''' Og den i foregående NB 4 omtalte Johann WASMER (~ 1585 Margaretha '''Steenhusen [Steinhaus]''') var altså en sønn av Heinrich '''Wasmer (Vasmer)''' (ca. 1512 Bremen-8. juli 1592 Verden), ''rådsherre, kanonikus i Verden'', og Armgard '''Steffens''' (ca. 1532 Itzehoe-22. okt. 1594 Verden), som var en datter av Marquard (Marcus) STEFFENS (ca. 1500 Itzehoe-1561 sst.) og ingen andre, enn Margarethe '''vam Kroghe''' (ca. 1495 Hbg.-1560), datter av Hinrich (Hinrik) vom KROGHE (1455-1525) (mor: Geske '''Vorrath [Vorrad]''' [ca. 1427-1502], hvis ''mor'' var Gretke '''Wulhase''': se ''litteraturlistene'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''Buek:1840''' og til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under [kommer'''!''']) og '''[[Wibke Lütke (Lutke; Wibeke Lüttken)]]''' (ca. 1460-1541)<ref> https://www.geni.com/people/Wibke-Lütke/6000000080186334738 </ref>, datter av '''[[Paridum LUTKE!''' Men ved denne ''HAMBURG-genealogi'' er veien åpnet for en viss utdypelse av ''SCHELE i HAMBURG-genealogi'', nemlig med overgang til ''v. HORN-genealogi'' i Sverige: se '''NB 6!''' Og allerede hér kan nevnes, Marquard (Marcus) STEFFENS’ ''hustru'' Margarethe vam KROGHES ''søster'', Engel '''vom Kroghe''', var gift med Hermann '''Braske''', hvis sønn, Henrich '''Braske''', i ekteskap med NN '''v. Emersen''', ble ''far'' til Jasper (Casper) '''Braske''', som ble gift med Anna '''[[Schele]]''', datter av Benedict SCHELE i Hamburg'''!'''


MOLBECH:1840'''•••#NB 6:''' Fra den forholdsvis lange ''kommentaren'' til '''Buek:1940''' i ''liieraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' er følgende parti hentet, som omtaler ''vam (vom etc.) KROGHE-genealogi!'' - En sønn av Joachim '''Schele''' og Gesa '''Oldehorst''' var Joachim '''Schele''' (+ 1598), ''sogneprest til Petersdorf på Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck'', fra hvem det er blitt ansett som sannsynlig, at ''slekten Scheel nedstammer''. Denne mulighet synes i året 2022 å måtte være resultat av et feilaktig spor, da visstnok '''''stadig''' slekten Schele i Hamburg'' må antas å være ''ætlinger'' av en ''bror'' av biskop Johann '''Schele av Lübeck''', som også den ''tysk-dansk-norske slekt Scheel(e)!'' Men ''sistnevnte gren'' av de '''Schele dictus Luscus''' synes å stamme fra '''Hannover ''gjennom slekten Schele i Kiel'''''; og for å utrede ''denne'' sammenheng, synes det nødvendig å måtte inkludere genealogien til ''slekten v. Scheele på Rügen'' i undersøkelsen, hvilket for en stor del er blitt gjort i nettopp året 2022 i artikkelen om slekten «Scheel(e)»: se [[Scheel (utdypende artikkel)]]'''!''' - Antagelig (ja, dette bekreftes nå på ''nyere nettsider''<ref> https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167 </ref>) var samme Martin OLDEHORST også ''far'' til Elisabeth '''Oldehorst''', som ble gift med Joachim SCHELES ''bror'' Hermann '''Schele''', ''1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator''. I 1547 ble han rådsherre, men han var også '''«kämmerer»,''' ja, han og hans kollega, Jürgen '''Vilter''', var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans ''1. hustru'' var Margaretha '''Westede''', datter av Albert WESTEDE og ''1. hustru'' Anna '''Bekendorp''' samt ''enke'' etter Matthias '''vom Rhyme'''. Elisabeth '''Oldehorst''' var nemlig en ''datter'' av en MARTIN '''Oldehorst'''; og dét var også ''rådsherren'' Albert '''Oldehorst''', som var gift med Cath. '''Nigel''' (og også med Gertrud '''Wetken''' og Anna '''Matthiessen!'''); - det har nettopp hér foreligget noe tvetydige angivelser i ''litteraturen'', som synes å ha funnet sin endelige ''avklaring'' i ''OLDEHORST-lenken'' ovenfor'''!''' Men i forbindelse med '''''slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele''''' kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) '''vam (vom) Kroge''' var en datter av Eberhard (Everdt) vam KROGE (før 1420-1492), ''1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489'', og (~ ca. 1450) Geske '''Vorrath''', datter av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke '''Wulhase''' (~ 2° 1442 Dirick '''Garlefstorp''' [+ 1455], ''1452 borgermester i Hbg.''; ~ 3° Hermann '''Rane''' [+ 1489]). Geskes ''søster'' Hilke '''Vorrath''' ble gift med Wilhelm '''vam Rade'''. Og her er det lett å flette trådene tilbake til ''biskop'' Johannes '''Schele av Lübeck''' og '''''andre Lübeckbisper''''', men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes SCHELE, ''som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420''. Men nevnte Wibeke '''vam Kroges ''bror''''', Hinrick '''van dem Kroghe''', 1509, ''Flandernfarer'', var gift med Wibe (Wibke, Wypcken) '''Lütken (Lutcken)''', som var levende i 1541, en ''datter'' av Paridum '''Lutcken''' (+ 1484), ''greve (dikegreve?) i landet Hadeln'', ''som i 1436 bygget borgen '''Stickhausen ved Embden''' og var dennes første befalingsmann, samt rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483, medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475!'' Denne Paridum hadde også en ''annen datter'', Abelke '''Lütcken''', som o. 1500 ble gift med Johan '''Holthusen''' (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), ''1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel'', sønn av Hans '''Holthusen''' (+ 1464), ''1459 «Herrenschenck»'', og Wommele '''NN'''. Deres ''sønn'' Joachim '''Holthusen''' (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), ''1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564'', ble i ekteskap med Alke (Alheid) '''Nyemann''' far til Cath. '''Holthusen''' (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans '''von Horn''' (o. 1520-1581), ''enkemann'' etter (~ 1560) Cath. '''Schele''' (+ 1566), datter av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa '''Oldehorst!''' KILDER for dette NB: (Fortsettes.) Se ''svensk Wikipedia'' '''«von Horn»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Horn </ref>. Se også '''«Roskildehistorie/v. Horn»'''<ref> http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/Horn/von_Horn.htm </ref>. (Catharina '''Pincier''' [1668-1745], som var gift med Johan '''v. Horn (van Hoorn)''' [1662 Stockholm-1724 sst.], ''arkiater, livmedicus'', var en ''sønnesønn'' av Paridon '''v. Horn''' og Ester «Ringels» - som egentlig het '''Riegel''': se mere om dette nedenfor snart. Og dessuten finnes visse mangler og feil i ''de to første ledd'' av denne ''stamtavlen'', feil, som stammer fra ''svenske stamtavler''.) Se dessuten ''genealogi'' '''«v. Horn»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn </ref>'''!''' Den ''riktige'' genealogi finnes hér: ''Södersteen, H.:'' '''«Ätten von Horns ursprung»''', i: '''''Personhistorisk tidskrift'' 1926''', s. 146-154. Jfr. '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', hvor denne ''litteraturhenvisning'' også finnes, og med kommentar om '''''slektene v. Horn og v. Gabels våpen!'''''  Det er jo MERKELIG, at man - jfr. de foregående ''lenker'' - ''ikke'' forholder seg til ''denne svenske (!) og kildebelagte artikkel av '''1926!''''' Som om noe skulle skjules på denne måten, kunne det virke som, ved ''ikke'' å forholde seg til de ''kildebelagte opplysningene'' - endog publisert i Sveriges mest ''anerkjente personalhistoriske tidsskrift'' (som man ''IKKE referer skikkelig til engang'' - jfr. - ja, se atter ''SVENSK Wikipedia'' '''«v. Horn»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Horn </ref>'''!''' Hvor det riktignok refereres til ''artikkelen'', men under ''halvriktig navn'' - og ''uten'' opplysning om ''paginering''; og viktigst: også ''uten'' at man har ''BRUKT'' denne artikkels ''opplysninger'' om de første ledd'''!''' Hvorfor da vise hen til den? (Og skulle man mene den rommet ''feil'', måtte jo nettopp dette ha vært stedet til å nevne dét!) Se endelig også her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under  ALFABETISK ORDNET '''I:''', altså ''litteraturlistens 1. del'', nemlig under '''Elgenstierna''', Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36). Her omtales bl.a. (lett revidert): «Denne eldre Hans BAUMGARTS ''bror'', Peter '''Baumgart d.y.''' (+ 1678), ''skipsreder i Kalmar'', var i ekteskap med NN (Catharina?) blitt ''far'' til Hans '''Baumgart d.y.''' (1658 Kalmar-1719), ''som avla borgered i Kalmar den 13. juni 1688 under navnet Bohmgård og var virksom som handelsmann, deretter rådmann'', og som ''1. gang'' ble gift med NN '''Lemke''', nevnt salig den 17. sept. 1684; og gift ''2. gang'' med Elisabet '''Pincier''' (10. okt. 1663 Gamla stan, Stockholm-7. aug. 1710 i Kalmar), datter av Ægidius '''Hermansson Pincier''' (1628 Lübeck-97 Stockholm)»<ref> https://www.geni.com/people/Aegidius-Pincier/6000000016726446433 </ref> (mor: Elisabeth '''Langermann!''' - jfr. den ''svenske stamtavlen'' «Pincier nr 109»'''!''') og Catharina '''Isaksdotter Voigt''' og altså en ''søster'' av bl.a. Catharina '''Pincier''' (1668-1745) (se '''''tabell 3''/«Pincier»'''<ref> https://www.mattiasloman.se/forskning/index.php?title=Pincier#TAB_3 </ref>, som ble gift med Johan '''v. Horn (van Hoorn)''' (1662 Stockholm-1724 sst.), ''arkiater, livmedicus'', en ''sønnesønn'' av Paridon '''v. Horn''' og Ester '''«Ringels» eller snarere RIEGEL''': se ''litteraturlisten'' til artikkelen '''«Christian Kruse»''' på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi • Skjult genealogi avdekkes»''' under '''Decken:1865''', det '''9. og 10. NB''' (hvor det finnes en grundig gjennomgang av ''HORN/SCHELE i HAMBURG-genealogi!'') og under '''Gebhardt:1938''' (hvor det også finnes gjengitt en ''stamtavle v. HORN''), altså i '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Se dessuten nærværende ''litteraturliste'' helt på slutten - ja, ''etter'' denne - under '''«REFERANSER»''', det '''5. NB!'''


MOLBECH:1840'''•••#NB 7:''' Her ovenfor i ''hovedteksten'' vises det ''spesielt'' til dette 7. NB - fordi det dér er blitt fremstilt en nær sammenheng til ''slekten '''REIMERS''' PÅ BREITENBURG''; og fordi der hér vil kunne vises, at det i den noenlunde ''samme slektskrets'' vil være mulig å føre ''genealogien'' tilbake til - eller avsløre ''forbindelsen'' til - også selve ''stamtavlen'' her ovenfor - nemlig under den avsluttende ''v. AICHELBERG-genealogi'', nærmere bestemt til den ''tidligere amtmann'' Carl Wilhelm '''v. Curti ~''' 1691 på '''Burg Hermannstein''' med Anna Helena '''v. Schenck zu Schweinsberg[[!!]]''' I hvis hjem den '''hemmelige vielse''' mellom '''[[«Christian Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön-Norburg und Dorothea Christina von Aichelberg»]]''' '''fant sted[[!!]]''' Se ''stamtavlen'' under nettopp '''«B. Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), ''1722 anerkjent som dansk prinsesse''.»''' Se dessuten ''samme sted'', at ''amtmannens '''far''''', Wilhelm '''Curtius''' (1599-1678), ''engelsk sendemann'', ble gift i 1649 med Katharina '''Fabricius genannt von Gressenich''' (1625-59), etter hvis død han ble gift ''2. gang'' den 27. april 1676 i Frankfurt am Main med Anna Sibylla '''von Stal(l)burg''' (Frankfurt/M 1636-Coblenz 1710), ''enke'' etter en ''velstående handelsmann'' Johann Martin '''du Fay''' (1632-74), som på sin side var ''enkemann'' etter ''Helena'' '''Fabricius gen. Gressenich''', en ''søster'' av '''von Curtis''' ''1. hustru!'' Og hún - Katharina '''Fabricius gen. Gressenich''' (1625-59) - hadde, ''etter Wilhelm v. Curtius’ død i 1681'', blitt gift ''2. gang'' med Friedrich Wilhelm '''von Eickstedt''' (1655-1710) ''til Coblenz, Gellin, Grambow og Krugsdorf, «Erbcämmerer», kgl. svensk landråd, «Curator zu St. Marien Stettin»'', som ''2. gang'' ble gift den 23. april 1700 med Helene Juliane '''v. Peterswaldt''' (Reckentin 1680-'''Benz''' 1751), datter av Maximilian v. PETERSWALDT ''til Reckentin'' og ''2. hustru'' Elisabeth '''v. Küssow''' ''zu Küssow'' og ''mor'' til bl.a. grevene '''v. Eickstedt-Peterswaldt'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_von_Eickstedt-Peterswald </ref> ('''!''') og den '''''eldste''' sønn'', Philipp Maximilian '''v. Eickstedt''' (Coblenz 1701-sst. 1743) ''til Coblenz, Krugsdorf, Zerrentin, som var kgl. fransk, så sardisk («sardischer») kaptein'', og som ble gift i 1734 med Marie Louise '''v. Krakewitz''' (1707-Schrevenborn 16. jan. 1768), datter av Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ ''til Grevezin'' og (~ 1699) Dorotea '''v. Voss av Gr. Crivitz''' og gift ''2. gang'' den 16. januar '''1745''' med David Conrad '''v. Mevius''' (omkr. 1685-1760) ''til Schrevenborn, hertugelig holsteinsk landråd'', en sønn av Thomas Balthasar v. MEVIUS (født i Wismar og død i ''samme by'', hvor begr. i St. Marien den 13. feb. 1722), '''''rittmester, oberst «in einem Chur-pfalz. Drag Rgt.»''''' og (~ 1706 i '''Kiel''') Maria Elisabeth '''Kohlblatt''' (Kiel 1679-begr. i Wismar den 13. feb. 1722 St. Marien, samme dag som sin mann), ''datter'' av ingen andre, enn Conrad KOHLBLATT i '''Kiel''' (+ 1681) og (~ 1677) Anna Christina '''Hennings''' (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), datter av ''dr. med''. Christoph HENNINGS (+ 8. aug. 1660 i Kiel) og (~ 1654) Lucia '''Kohlblatt''' (14. okt. 1634 Kiel-begr. 22. juni 1664 St. Marien Kirche) (~ ''2. gang'' den 18. aug. 1662 med Heinrich Rudolph '''Redecker''' [14. sept. 1626 '''Osnabrück'''-23. des. 1680 Rostock]), en datter av Markus KOHLBLATT og '''[[Anna Faust]]''': se ''hovedteksten'' her ovenfor; og se nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Weltzien:1989[[!!]]''' Hvor det dog vises videre til utdypning av aktuelle genealogi i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Sommer:1899''', det '''2. NB!''' Men se også ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Becker-Christensen:1988''', det '''2. NB!''' Se dessuten mere om spesielt Conrad KOHLBLATT i ''litteraturlisten'' her nedenfor under '''Thaulow:1925''', det '''1. NB!'''


* °°°'''Moller''', Joachim (og Beneke/Kohlhaas 2023): '''[[«Dat Slechtbok»]] von 1541'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>'''!'''


* °°°'''Neue Folge''' = '''NF''' = '''«Europäische Stammtafeln»''' = '''Schwennicke''', Detlev: se ''NEUE FOLGE''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln </ref>. Se også denne anvendelige ''innholdsfortegnelse:''<ref> https://johnblythedobson.org/GFA/ES/contents.html </ref>'''!'''


* °°°'''Nielsen''', A. H. og Rector E. Tauber: '''[[«Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid]], samlede af Etatsraad, Rector E. Taber, supplerede og fortsatte fra 1847 af A. H. Nielsen, forhen Sognepræst i Skæve»''' (Aalborg 1878-80)<ref> https://www.ronlev.dk/lokalhistoriske-boger/135-aalborg-amt/fleskum-herred/6228-personal-historiske-notitser-om-embeds-og-bestillingsmaend-i-aalborg-af-a-h-nielsen-1879-90.html </ref>'''!'''


* °°°'''Nielsen''', Carl Lindberg: '''«Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön»''', i: ''Personalhistorisk tidsskrift'', 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på ''NETTET''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167 </ref>


* °°°'''Norvin''', Professor, Dr. phil. William: '''«Det Ridderlige Akademi i København»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/910360.pdf </ref>, i: ''Historiske Meddelelser om København'' ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind, Hefte I-II, København 1931, s. 105-235. '''S. 113:''' «Et fornuftig Træk i Schindels [se ''dansk Wikipedia'' '''«Wiglas von Schindel (overhofmester)»'''<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wiglas_von_Schindel_(overhofmester)</ref>] hele Plan er hans Ønske om at knytte Akademiet saa stærkt som muligt til Statsmagten. Det er aabenbart blevet ham klart, at den ejendommelige Blanding af Statsinstitution og privat Entreprise, hvormed han var begyndt, i Længden vilde vise sig uholdbar, og at han maatte sætte sin Stræben ind paa at faa Staten til at overtage Stiftelsen. Schindel foretager et Skridt i denne Retning, da han indstiller til Kongen, at der beskikkes nogle Mænd til Patroner for Akademiet; det betød vel i Praksis væsentlig en Fortsættelse ad den Vej, man hidtil var gaaet; Patronerne, som nu beskikkes af Kongen, bliver for største Delen de samme Mænd, som i Kommissionen i Aar og Dag havde behandlet Akademiets Sager; det var [[Ulrik Frederik Gyldenløve, Conrad Reventlow, Jens Juel, Christian Siegfried von Plessen, Adam Levin Knuth, Frederik Gabel, Matthias Moth, Thomas Balthasar von Jessen og Biskop Hans Bagger. Medens Peter Brandt og Christoffer Sehestedt er forsvundet]], er Ulrik Frederik Gyldenløve og Jens Juel, Christian Siegfried von Plessen og Frederik Gabel nu traadt til, da de i disse Aar ogsaa var meget benyttede Medlemmer af Kommissionen i Raadstuen for Slottet, størst praktisk ['''s. 114:'''] betydning havde det dog ufen Tvivl, at [[Sællands Biskop Hans Bagger]]<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Bagger_-_biskop </ref> blev en af Patronerne. Se om Wiglas v. SCHINDELS '''''familie''''' her ovenfor i ''litteraturlisten'' under '''Bischoff:1996''', det '''4. NB!'''


* °°°'''Oldenburg''', Marie: '''«Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg»''' (Klampenborg 1973)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf </ref>. Denne ''litteraturhenvisning'' står også oppført i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' med ''lenke'' til hele den lille, verdifulle bok samt '''''kommentar''''' dér - som i ''tillegg'' er ''gjengitt i sin helhet'' her nedenfor - helt nederst - ''rett ETTER nærværende litteraturliste'' under '''«REFERANSER»''' det '''3. NB!''' (Om Gabriel '''[[v. Scheeles]] • ''hustru'' • [[født Oldenburg!]]''' - etc., ja, ''MYE mere'''''!''')


* °°°'''Olesen''', Elith: '''«3 Brødre Scheel og dereså nærmeste efterslægt. Første del»''', i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 16-VI-1978, '''s. 19-80'''<ref> https://www.genealogi.dk/images/pht/1978_1/1978_1.pdf </ref>. '''S. 35 note 34:''' «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen [dvs. '''Harbou''': se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18114&tree=2 </ref>] og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.» ''Samme artikkels fortsettelse (og avslutning)'' i ''samme tidsskrift'', 16-VI-1978, s. 151-190, altså i '''''6. binds andet halvbind:''''' kalt '''Olesen:1978''', '''II'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/900382.pdf#page=33 </ref>(se gjerne også ''BIBLIOTEK.SLÆGT.DA''<ref> https://bibliotek.slaegt.dk/cgi-bin/koha/opac-detail.pl?biblionumber=22343 </ref>)'''!''' - ''Axel Scheel'' skriver på ''nettsiden'' '''«Hidden Genealogy Revealed»'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> ''innledningsvis'' (like ''før'' den ''første artikkelen'', '''«Genealogi Burenius»''', begynner: «…og [[alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel]], som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde '''Tycho de Hofmans''' på 1700-tallet og - særlig - i nyere tid - den i 2016 avdøde prest og skribent, ''dr. theol.'' '''Elith Olesens''', kan trenge ny belysning. [[Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i]] ''dobbeltartikkelen '''«3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt»''' i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978'', har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare [[forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder]] under sin behandling av ''den tyske slekt Scheel''. '''[[Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen.»]]''' (''Kursivert skrift/fete typer'' er i denne siste setningen noe forandret på grunn av den røde skrift.) Denne kritikk gjelder særlig den ''annen del'' av ''Olesens dobbeltartikkel'', hvor forfatteren trekker visse urimelige og til dels bevislig gale konklusjoner, ikke minst når han uttaler seg med vanlig (uberettiget og villedende!) bestemthet om ''biskop'' (fra 1420) Johannes '''Schele''' '''av Lübeck'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele </ref>, denne hannoveraner, som døde i 1439 etter en lang og godt dokumentert karriere - tydeligvis så godt som fullstendig ukjent for ''Elith Olesen''. Hvilket naturligvis er uheldig for ham, nemlig med tanke på, at han pretenderte å gi en avklaring av de 3 brødres slektsforhold - og at et nært, kvinnelig medlem av de 3 brødres slekt påberopte seg å stamme fra Lübeck-bispens familie. En familietradisjon scheelene i Danmark hadde felles med slekten fra Pommern, nå i Sverige, og med friherrene i Osnabrück (og Holland - og i Hannover'''!'''), men som teologen Olesen bare latterliggjorde - uten selv å vite noe som helst av sann verdi om bispen, ''keiser Sigismunds sekretær - osv.'' Nei, stort ''mere'' om TYSKERE hadde ikke Olesen å si om denne '''''sachsiske slekt''''' han mente å kunne presentere for sine lesere i Danmark (og Norge). Jo, nesten målløs av forundring nevnte han ''duellanten'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''', som etter den ulykkelige historie med Frantz '''Rantzaus''' død og kongens unåde på ubegripelig vis - for Olesen! - søkte tjeneste hos kong August «Den sterke» '''av Polen (Sachsen)<ref> https://nn.wikipedia.org/wiki/August_den_sterke </ref>!''' Det var kanskje ''dette FAKTUM Olesen burde'' ha grublet mere på - og tatt sitt utgangspunkt i, under sin undersøkelse av slekten Scheel(e)s ankomst til Schwabstedt, så Danmark, i kjølvannet av 30-årskrigen? Én av kongens ''elskerinner'' var grevinne Anna Constantia '''von Brockdorff'''<ref> https://www.geni.com/people/Countess-Anna-Constantia-von-Brockdorff/6000000002895341901 </ref>, hvis ''mor'' var en '''Marselis!''' (Fortsettes!) Vel: Det mest POSITIVE resultatet av ''Olesens genealogiske forskning'' er vel hans fremstilling av ''ekteskapene'' til Knud '''Hansen Krag''' (1649 '''Mesinge'''-1717), som ble gift ''1. gang'' i 1680 med Cath. Magd. '''Scheel''' (ca. 1657-81?), datter av Hans SCHEEL og Else '''Hartmann'''; og ~ ''2. gang'' i 1686 med Sille '''Riisbrich''' (ca. 1650-etter 1707), ''enke'' etter (~ 1674) Rasmus '''Thestrup''' (+ 1685 i Mesinge)<ref> https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg </ref>'''!''' Denne THESTRUPS ''mor'' var Marg. ''Kirstine'' '''Moth''' (1612 Flensborg-16[52?]: skal være: '''† 1685''' ifølge ''Wiberg-net'' '''[[«No 181. Dalby (St. Laurentii) og Stubberup, Bjerge Herred, Odense Amt, Fyens Stift.»]]'''<ref> https://www.wiberg-net.dk/181-Dalby-S.htm </ref>), noe ''Olesen slett ikke'' tar hensyn til, eller finner det verd å reflektere nærmere over, skjønt hun var en ''halvsøster'' av Poul '''Moth''' (1600 Flb.-70 Kbh.), ''hoffmedicus'', som ble gift i 1641 med Ida Dorothea '''Bureneus''' (1624 '''Kiel'''-89 Kbh.), ''som ble tillagt rang av geheimerådinne'', og hvis ''datter'', Sophie Amalie '''Moth''' (1654-1719)<ref> https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Sophie_Amalie_Moth </ref>, ''31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1671) samt Schönweide og Rixdorf (1682), inngikk i et intimt og ganske barnerikt forhold til kongen'', '''[[Christian V]] av Danmark og Norge''' (1646 '''Duborg''' slott, Flensborg-99 Kbh.s slott), ''fra 1670 énevoldskonge'''''[[!!]]''' Se nærmere om ''disse personer'' på ''Axel Scheels nettside'' '''[[«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>.''' Bente Gundestrup skriver i Dansk Kvindebiografisk Leksikon om Sophie Amaie Moth: «Sønnerne flyttede som fem-seksårige fra moderen for at blive opdraget hos Christian 5.s halvbroder Ulrik Frederik Gyldenløve, men besøgte dog hende og søstrene et par gange om ugen. I 1682 fødte Sophie Amalie Moth sit sjette barn, en datter, og fik samme år af kongen og den gottorpske hertug udstedt lensbrev til sine holstenske godser for sig og sønnerne. 1684 mistede Sophie Amalie Moth to døtre og sin moder. Året efter blev sønnerne og den ældste datter modtaget på slottet for første gang af dronning Charlotte Amalie, der måtte tåle forholdet.» Gundestrup, Bente: Sophie Amalie Moth i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 3. februar 2024 fra https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Sophie_Amalie_Moth. '''[[- Altså flyttet de to sønnene]]''' - '''[[Christian Gyldenløve]]''' (28. feb. 1674 Kbh.-natten til 16. juli 1703 i Odense av småkopper), ''1681-85 generalpostmester i Norge, 1681-99 stiftamtmann i Bergen, offiser i utlandet 1691-94 og 1701-02'' '''[[(hadde da duellanten]]''' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''' '''[[i sin STAB!)]]''', ''1694 gen.ltn. i Norge, 96 general og 1697 feltmarskalkløytnant'', og Ulrich evt. '''[[Ulrik Christian Gyldenløve]]''' (24. juni 1678 Kbh.-8. des. 1719 sst.), ''øverstkommanderende for den dansk-norske fellesflåten og generalpostmester i Norge 1685-1719'' - '''[[som fem-seksåringer fra moren for å bli oppdratt hos Christian V’s halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' (1638-17. april 1704 Hamburg)<ref> https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve </ref> (se også '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''')'''[[!!]]''' (Denne oppføring '''Olesen:1978''' finnes også i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', men med ''annen følgetekst'', så se gjerne også dér!)


* °°°'''Orleans, hertug af Guise''', Hans kongelige højhed prins Jean af<ref> https://da.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean_af_Orl%C3%A9ans_(1874-1940)&diffonly=true </ref> (utgiver): '''[[«Livgarden»]]''' (Kbh. 19XX[1928?])<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2023/940059.pdf </ref>, ''«Dette hefte er i hovedsagen et uddrag af Løvenskiold: ‘Efterretninger om den Kongelige Livgarde til Fods’. Brammer: ‘Livgarden’. O. Vaupell: ‘Den Dansk-Norske Hærs Historie’ og Brock: ‘Historiske Efterretninger om Rosenborg’.»'' (Jfr. «Prins Jeans bog»/«Den Kongelige Livgarde» ('''1928[?]'''/2023)<ref> https://dinboghandel.dk/prins-jeans-bog-den-kongelige </ref>'''!''') Se ''norsk Wikipedia'' '''«Den Kongelige Livgarde»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_Kongelige_Livgarde </ref>- '''S. 8:''' «Under [[30. juni 1658 tilskrev kong Frederik III feltherren Hans Schack]] således: / ‘Vor Gunst Tilforn. Vi bede dig oc naadigst ville, at du strax forestillrt Osz Elschelig [[Friederich von Ahlefeldt]] til at være Oberst ofver de Trouper  som til Vores Liv Regiment er forordnede, [[nemlig de Norsche herværende Folch Osz Elschelig Ulrik von Dewitz hans Compagnie]], saa oc [[Holger Mormand og Knud Gedde hans Compagnie.]] Dermed ske vor Villie — —‘.» Denne Ulrik v. Dewitz kan neppe være noen andre, enn den Ulrich/Ulrik '''v. Dewitz''', [[som gikk «Militærvejen, blev Kommandant i Korsør (1669),]] [[siden paa Kronborg (1675) og blev derfra forflyttet først til Fredericia, siden til]] [[Friederichort. 28 Februar 1680 døde han.»]] Og som ''1. gang'' ble gift «mell. 9 Okt. 1660 og 4 Maj 1661» med Magdalene Sibylle '''[[Urne]]''' (født etter 1632-) og ''2. gang'' med Birgitte Elisabeth '''[[v. Hahn]]''', som ''qua enke 1680'' flyttet til '''[[Møntergaarden i Odense]]''', '''''hvor hun bodde i flere år - til sin død i 1692 - sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733).''''' Se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''[[Larsen:1942]]''', dvs. LARSENS ''viktige artikkel'' om '''[[«Møntergaarden»!]]''' - Også ''Louis Bobé'' har skrevet om '''[[Ulrik v. Dewitz]]''', som på dette relativt tidlige tidspunkt i karrieren «bare» var ''major'', nemlig i '''[[«Slægten Ahlefeldts Historie»]]''' (Kbh. MDCCCXCIX<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928260.pdf </ref> på '''[[s. 122f:]] IV. BENDIX AHLEFELDTS BØRN / (MASLEV) / 1. FREDERIK AHLEFELDT<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1627-1672) </ref> / til Bienebek, [[Kohøved]], Trudsholm og Hald, Generallieutenant, Kommandant i Nakskov og Kjøbenhavn, Assessor i Krigskollegiet, Lehnsmand over Halsted Kloster og Lehn samt over Halsnø og Hardanger Kloster, [[Befalingsmand over Utsten Kloster og Allehelgens Gods, 1627–72.]]''' / Frederik Ahlefeldt fødtes 22. Marts 1627 paa Maslev, tjente under Ludvig XIV. som Ritmester i Feltmarskal Josias Rantzaus Regiment og senere som Major til Fods ved det [[gyldenløveske Regiment i Philip IV. af Spaniens Tjenste.]] … 12. Marts [1658] udnævntes han til Kommandant i Nakskov. [[I Juni kom han til Kjøbenhavn for at mønstre det ham overdragne Regiment ‘des gardes’, kaldet]] [[Kongens Livregiment til Fods, eller den ‘røde Garde’, bestaaende af de norske hvervede Folk,]] [[Ulrik v. Dewitz’, Christopher Gieddes og Holger Mormands Kompagnier]], dannede af prøvede, tapre Soldater, der under Kjøbenhavns Belejring atter og atter udmærkede sig fremfor andre Regimenter. Det talte under Belejringen 113 Officerer og 560 Menige. Sammen med Hans Ahlefeldt deltog han med Hæder i det store Udfald ved Vesterport og anførte Fodfolket. Den 9. Oktober fik han Ordre til sammen med [[Major]] [s. 123:] [[Dewitz at besætte Christianshavn]], medens [[oberst Both overtog Befalingen i Citadellet.]] Dagen efter fandt Træfningen paa Amager Sted.» 


ORLEANS:19XX(1928?)'''•••#NB 1:''' Magnus Friedrich '''v. Barner''' (27. sept. 1721 Kressin-31. mai 1815 Schleswig) (se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Magnus Friedrich von Barner»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_Friedrich_von_Barner </ref>) ''ble 1768 oberstløytnant ved det danske'' '''[[Livreg.]]''', ''kommanderte dette midlertidig tra 1720, men avsatt, og etter '''Struensees fall''' ble han '''ansatt på ny som kommandør for Livregimentet''' - osv.:'' se ''Wikipedia-artikkelen''.  Han var en ''sønn'' av Christoph Magnus v. BARNER (29. nov. 1669 Kressin-30. juli 1725 sst.) (~ ''1. gang'' den 19. mai med NN '''von Dessin''') og ''2. hustru'' (~ 25. okt. 1715) Eva Magdalene Sophie '''v. Restorff''' (+ 2. mars 1726 Kressin), datter av Christian Heinrich v. RESTORFF ''til Mustin'' (+ 5. des. 1728) og Maria Elisabeth '''v. Parkentin av huset Kleinen Hof''' (+ 1711). Og denne Christoph Magnus v. BARNER var en ''sønn'' av Heinrich '''v. Barner ''til Zaschenforf''''' og (~ 1644) Anna Sophie '''v. Barner''' (+ 9. mars 1651) (mor: Anna Marg. '''v. Lützow av huset Perlin'''), hvis ''eldste halvbror'', Christoph '''v. Barner''' (2. feb. 1633 Bülow-21. okt. 1711 «im Lager bei Speier»)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Barner </ref>, '''[[«Generalfeldzeugmeister»]]''', ble gift den 6. feb. 1676 i Göppingen med Elisabeth Euphrosyne '''[[v. Klencke]]''' (20. okt. 1648-19. nov. 1711), ''datter'' av Herborth (Her[i]bert) Balthasar v. KLENCKE (6. aug. 1614 Renckhausen, Minden-1687), ''geheimekrigsråd, oberst og overvogt'' (som jo var en ''sønn'' av Ernst '''v. Klencke''' og [~ 1601] Elisabeth '''[[v. Schele:]]''' se selve ''stamtavlen'' her ovenfor'''!''') (~ ''2. gang'' den 21. juli 1675 i Schwierdingen) med Ida Maria '''[[v. Neuhoff]]''', ''enke'' etter Eberhard Friedrich '''v. Annweil''') og ''1. hustru'' Anna Catharina '''v. Kerpen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kerpen_(Adelsgeschlecht) </ref>, ''enke'' etter NN '''v. Wolff!''' Og denne Ida Maria v. NEUHOFF var en ''datter'' av Gerdt Wilhelm '''v. Neuhoff ''til Reest'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Neuhoff_(Adelsgeschlecht) </ref> og Maria Sophia '''v. Stockheim''' og altså en '''[[SØSTER av Anna Petronelle v. Neuhof, hoffdame hos fyrstinne Christine Charlotte av Ostfriesland]] [[født hertuginne av Württemberg, som i 1677 ble gift med Magnus Friedrich I v. Barner]]''' ''til Bülow, Kl. Görnow og Badegow'' (ca. 1635-22. des. 1703), som var den '''''nesteldste HELBROREN''''' av nettopp nevnte ''generalfelttøymester'' '''[[Christoph v. Barner!]]''' Se her ovenfor under '''Larsen:1942''', det '''[[1. NB!]]''' En interessant ''URKUNDE/'''REGEST''''' å ''sitere i sin helhet'' i denne sammenheng er '''[[# 294]]''' (se ''dansk Wikipedia'' '''«Barner»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Barner </ref>, hvor ''lenke'' finnes til '''[[«II Urkunden und Regesten»]]''' under '''«Eksterne kilder og henvisninger»'''), '''s. 137:''' «1667. Juli 21. Aurich. '''294.''' / Ehestiftung zwischen '''Magnus Friedrich v. Barner''' auf Bülow, herzoglich braunschweig-lüneburgischem Rittmeister, und Jungfrau '''Anna Petronella v. Neuhoff''', fürstlich ostfriesischer Hofjungfrau, Tochter des weil. Gerdt. Wilh. v. Neuhoff auf Reest und der Maria Sophia v. Stockheim, [[in Anwesenheit der Fürstin Christine Charlotte v. Ostfriesland.]] / Unterschrieben und untersiegelt von der Fürstin v. Ostfriesland, Frau Maria Sophia v. Neuhof, geb. v. Stockheim, den Eheschließenden, '''Christopher Bärner''', Eberhardt v. Stockheim, Friedrich Wilhelm v[.] Stockheim, Freiherr von und zu Kroneck, Johann Melchior v. Oeynhausen<ref> https://ancestors.familysearch.org/en/KNHX-3XV/johann-melchior-von-oeynhausen-1618-1675 </ref> und Herb. Balth. Klencke.» (Fortsettes!)


ORLEANS:19XX(1928?)'''•••#NB 2:''' Om den ''senere keiserlige generalfelttøymester'' Christoph v. BARNER (1633 Bülow-1711) opplyses der særdeles interessant - også fordi dette ''ALDRI'' nevnes i den ''danske litteratur'' om '''[[Vibeke Kruses sønn]]''', Ulrik Christian '''[[Gyldenløve]]''' (1630-58)<ref> https://www.geni.com/people/Rigsgeneral-Ulrik-Christian-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002237511608 </ref>, '''''offiser og [[Christian IV]]s yndlingssønn''''', i '''[[Barner:1910]]''', '''s. 148:''' «Nach einem nicht sehr langen Aufenthalt in Schweden ['''hvor han overvar dronning Christinas kroningsfeiring'''] ging Christoph v. Barner nach Dänemark zu seinem [[Mutterbruder Hugo v. Lützow]]<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hugo_L%C3%BCtzow </ref> [~ Ide '''[[Rosenkrantz]]''' [1639 Keldgård-1666 Antvorskov], datter av ''hoffmester på Sorø'' Jørgen ROSENKRANTZ ''til Keldgård'' og Christence '''Juel''': se ''stamtavlen'' her ovenfor], der Vize-Stallmeister des Königs war, und machte hier den Anfang zu ‘derjenigen löblichen Profession, wohin er von Jugend getrieben war’. [[Er wurde Edelknabe bei den Grafen von Gyldenlöw]] ['''[[!!]]'''] [[und folgte ihm als damaligem Königlich Spanischen Generalwachtmeister 1652 nach den Niederlanden]] [[und nahm hier während Gyldenlöws Erkrankung als einfacher Musketier an der Belagerung von Grevelingen]] [[und Dunkirchen teil. Nach seiner Rückkehr nach Kopenhagen wurde er Edelknabe bei dem König Friedrich III]], und hielt sich in den folgenden vier Jahren tüchtig» osv.: se mere om '''[[Hugo Lützow]]''' i en interessant sammenheng i ''artikkelen'' '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Mogens Kaas (1627-94)»''' (~ med Agathe '''Skinkel''' [1641-april 1689 på Toftum, Heltborg])'''[[!!]]''' - Selv den ''GENi-nettside'' '''[[«Riksgeneral Ulrik Christian Gyldenløve»]]''', som nylig er blitt brukt her ovenfor som ''ref.'', og som rommer '''''flere''' interessante opplysninger om GYLDENLØVE'', enn det som vanlig er, fx. i '''''hele''' Sune Dalgårds'' ''oppsummerende artikkel (hva gjelder allerede publiserte opplysninger - i utvalg)'' '''[[«Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.’s sidste samlever»]]''' (Kbh. 2007)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/924836.pdf </ref>, nevner ''IKKE'' '''Barner!''' Men svært interessant er det, at ''GENi-skribenten «Private User» av 2004'' trekker frem, at kongen tok seg varmt av U. C. '''Gyldenløve''' og lot Henrik '''[[Blome]]''' ''til Hagen'', «Kongehusets hengivne Mand», og ''dr. juris'' Dietrich '''[[Reinkingk (!)]]''', '''[[beskikke til KURATORER for ham!]]'''  (Fortsettes!)


* °°°'''Prange''': Knud: '''«Fru Johanne i Vindum - en studie over slægtskab mellem højadel og lavadel»''', i: ''Heraldisk tidsskrift'' 1984, ''Bd. 5'' nr. 49/50, S. 261-273. Se ''DBL'' '''«Knud Prange»'''<ref> https://denstoredanske.lex.dk/Knud_Prange </ref>. (Forts.) Se ''DAA: «ROSENKRANTZ»/RETTELSER''<ref> http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/Rosenkrantz_Rettelser.htm </ref>'''!''' (Kommentar kommer - om ''slekten Podebusk'' fra Rügen!) Se ''tysk Wikipedia'' '''«Putbus»(Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Putbus_(Adelsgeschlecht) </ref>; se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Gristow (Adelsgeschlecht)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) </ref> - samt i nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Walther:1645!''' P.g.a. ''kronologi og navngivning'' synes det rimelig å anta, at Gabriel '''v. Gristow''' (ca. 1548-etter 1607) (sønn av Hans v. GRISTOW og NN '''v. Rohr''') og hustru Ursula '''v. Behr''' (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 97) (mor: Hippolyda '''v. Blanckenburg!''') var ''foreldrene'' til følgende ''3 søsken'' (se ''lenken'' til ''Gristow-artikkelen'', og dér under '''«Weblinks»''', ''selve '''gravtalen''''' av Joachim '''Walther''' [som også er å finne her nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Walther:1645'''] ved å skrolle ''to sider nedover'' på den ''nettside'', som man da kommer inn på): '''1)''' Henning '''v. Gristow''' (1597-1645), ''komtur til Nemerow<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Komturei_Nemerow </ref>, arveherre til Schlechtemöhle, panteinnehaver av Barth'', som var gift med Ilsa Catharina '''v. Alvensleben''' (+ Lübeck 26. mai 1639); '''2)''' Hippolita ('''!''') '''v. Gristow''', som var gift med Josua '''v. Hobe''' ''til Beestland''; og '''3)''' Elisabeth '''v. Gristow''', som var gift med Hans '''Schelen''' (Johann '''v. Scheele'''), '''''arveherre til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen''''', hvis ''sønn'' '''A)''' GABRIEL '''v. Scheel(e)''' (+ 1661)<ref> https://www.geni.com/people/Gabriel-von-Scheele/6000000034390257367 </ref>, ble gift med Sophia Hedwig '''v. Oldenburg''' (1628-71)<ref> https://www.geni.com/people/Sophia-Hedwig-von-Oldenburg/6000000034390083412 </ref> (hvis ''mor'' var Dorothea '''v. SCHWERIN av Grellenberg'''<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Schwerin/6000000014666242358 </ref>'''!'''), hvis ''datter'', Eva Dorothea '''v. Scheele''', ble gift med Caspar Friedrich '''v. Holstein''' (1664-1712) (~ 1° Anna Catrine '''v. Knuth!'''), hvis datter, Sophie Hedwig '''v. Holstein''' (+ 1728), ble gift i 1716 med Friedrich '''Barnewitz v. Bülow''' ''til Rudbjerggard og «Fritzholm»'' (1689-1728)<ref> https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Bülow-til-Rudbjerggaard-Fritzholm/6000000029181501501 </ref>, hvis ''yngste (det 8.) barn'', Charlotte Amalie '''v. Bülow''' (1625-32. juli 1768 Mechow), ble gift med Christoph Bernhard '''v. Scheele!''' Og hvis ''sønn'' '''B)''' Hans Christoph '''v. Scheele''' ble gift etter 1638 med Catharina '''v. Rieben''' (etter 1514-etter 1579), ''enke'' etter Siegfried '''v. Dechow''' (før 1603-før 1637), med hvem hun var blitt ''mor'' til Anna Sophia '''v. Dechow''', som ble gift med Ulrich Hans '''v. Blücher!''' Men se utdypende ''GRISTOW-genealogi'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Zdrenka:2002''', altså under ''Joachim Zdrenka:'' '''«Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte»''' (Berlin 2002), en ''litteraturhenvisning'', som også finnes i nærværende ''litteraturliste'', skjønt hér uten ''GRISTOW-genealogi''. Dér finnes også henvisninger til visse ''andre steder'', hvor de ''v. Gristows''  omtales'''!''' (Fortsettes.)


* °°°'''Pyl''', Dr. Theodor: '''«Pommersche Genealogien»'''. ''Nach urkundlichen Quellen und den Sammlungen von A. '''Balthasar''', J. A. '''Dinnies''' und C. '''Gesterding'''.'' Zweiter Band. '''''Genealogien d. Fam. Wakenitz, Lübeck u. Smiterlow''' nebst Beiträgen zur Geschichte v. Greifswald u. Stralsund als Ergänzung zu O. Focks Rüg. Pom. Geschichte, so wie Stammtafeln der Familien Bere, Semlow, Schulow, Ferber, Wulflam, Darne, Holthusen, Krüdener, Voge, Letzenitz, Below, Wampen, Vredekow, Lange, Bokholt u. Lowe mit Abbildungen der Wappen u. e. Grabsteins der Fam. Letzenitz.'' (Greifswald 1873)<ref> https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPN607491256/3/#topDocAnchor </ref>'''!''' Se også ''tysk Wikipedia'' '''«Theodor Pyl (Historiker)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Pyl_(Historiker) </ref>. Se dessuten (fra '''''5. bind''/«GENEAGRAPHIE»''')<ref> https://www.geneagraphie.com/showsource.php?sourceID=S1176&tree=1 </ref>'''!''' Og endelig ''selve'' det ''5. bind:'' '''Pommersche Genealogien''', Bd. 5, '''''Die Genealogien der Greifswalder Ratsmitglieder von 1382 - 1647'''''<ref> https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPN607502622/7/#topDocAnchor </ref>'''!''' Bemerk dessuten '''''alfabetisk reg. over rådsmedlemmene i Greifswald''''' (med ''sideangivelser'' for flere, slik at det blir lett å ''bruke søkeboksen'' tilknyttet selve boken) '''hér'''<ref> https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPN607502622/259/LOG_0012/ </ref>'''!'''


* °°°'''Rasche''', Bearbeitet von Ulrich/Herausgegeben von Wolfgang Sellert: '''[[«Die Akten des Kaiserlichen Reichshofrats]] • Serie  II Antiqua Band 7: Karton 616-724e»'''<ref> https://www.esv.info/download/media/9783503212552/9783503212552.pdf </ref> (Erich Schmidt Verlag 2023)'''!'''


* °°°'''Rhode''', P[eder Chr.]: '''«Samlinger til Haderslev Amt’s Beskrivelse»''' (1775)<ref> https://www.ronlev.dk/index.php/lokalhistoriske-boger/36-haderslev-amt/85-samlinger-til-haderslev-amts-beskrivelse-af-p-rhode-1775.html </ref>'''!''' Om ''forfatteren'' Peder RHODE: se '''''DBL'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Rhode </ref>. Se også ''sogneprest '''# 12''''' i '''Utterslev'''<ref> https://wiberg-net.dk/1252-Utterslev.htm </ref>. '''S. 41''' (-57): '''«Æmbedsmænd eller Amtmænd over dette Sted.»''' Her omtales bl.a. Gerhard (Gerdt) '''Rantzau'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Rantzau </ref>) (hvis ''mor'' var Christine '''v. Halle''' fra '''Rahden'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rahden </ref> i '''Minden-Lübbecke''') og Conrad lensgreve '''Reventlow''', '''''storkansleren'''''<ref> https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I7355 </ref>'''!''' Etter ''stattholder'' Gerhard RANTZAUS død den 28. januar 1627 besøkte ''sønnen'' Christian '''Rantzau''' sammen med Heinrich '''Müller'''<ref> https://nbl.snl.no/Henrik_Müller </ref>, ''den senere '''rentemester''''', '''''som siden 1624 var blitt oppdratt sammen med ham''''', ''Ridderakademiet Sorø'' og studerte bl.a. under Johann '''Lauremberg'''<ref> https://denstoredanske.lex.dk/Johann_Lauremberg </ref>'''!''' Og se dessuten ''GENi-nettsiden'' '''«Johan (Hans) Lauremberg»'''<ref> https://www.geni.com/people/Johan-Hans-Lauremberg/6000000007278870660 </ref> - og se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[1. NB]]''', og - særlig - under '''[[Hostrup-Schultz:1900]]''', dvs. ''V(incent) Hostrup-Schultz:'' «Et par blade af Matz Jensen Prommus og hans descendenters historie» (Kbh. 1900)<ref> https://www.kb.dk/e-mat/dod/130018790735.pdf </ref>'''!''' 


* °°°'''Rosencrantz''', Woldemar Freiherrn Weber von: '''«Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel»''', i: ''Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte'', 36. bind (1908), s. 1-78. 


* °°°'''Rosenkrantz''', Palle: '''«Amtmandsbogen • Portrætter og Biografier af Stiftamtmænd og Amtmænd i Danmark 1660-1935»''' (Kbh. 1936)<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/929042.pdf</ref>'''!'''


* °°°'''Salvius''', Johan Adler: '''«Rikskansleren Axel Oxenstiernas skrifter och brevväxling».''' Avd. 2. Bd 14, '''''Brev från Johan Adler Salvius''''' (2012)<ref> https://www.vitterhetsakademien.se/publikationer/publikationskatalog/rikskansleren-axel-oxenstiernas-skrifter-och-brevvaxling.-senare-avdelningen/rikskanslern-axel-oxenstiernas-skrifter-och-brevvaxling.-avd.-2-bd-14.-brev-fran-johan-adler-salvius.html </ref>'''!''' Se nedenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Thaulow:1925''', selve ''hovedteksten'' (altså ''før'' det 1. NB). 


* °°°'''Scheel''', Axel: '''«Rosenberg-oversikt I av 2018».''' Den følgende oversikt er i flere av ''«Bruker:Axel Scheel-oversiktene'' blitt referert til, men denne referanse viser nå til et ''nettsted'', som er blitt '''''deaktivert''''' av '''One.com''', som nemlig har ''oppdatert hele sin plattform''. Dette har naturligvis skjedd utenfor forfatteren av aktuelle nettsides kontroll. Men forfatteren av den håndskrevne, genealogiske oversikten, Axel Scheel, vil sannsynligvis i løpet av vinteren 2023/24 ha fått lagt ut på nettet en helt ''ny nettside/PDF'' med ''alle'' oversiktene, hvor altså alle de forsvunne genealogiske oversikter fra denne ''sanerte nettside One.photo'', vil være blitt erstattet av nye - eller oppdaterte - oversikter, som vil bli lagt ut på nettet i nye referanser eller '''noter/lenker!''' - Men HER OG NÅ: Den «gamle» oversikten, '''«Rosenberg I»''' (= '''Scheel:2018'''), kan ''stadig gjenfinnes'' i ''A. Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»''' under det '''5. NB'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''!'''
 

* °°°'''Scheel''', Jørgen: '''«Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel»''', i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78 (se ''lenke'' til denne art. nedenfor). ''Danmarks Adels Aarbog'' 1930, ''stamtavlen'' '''«Rantzau»''', s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av ''slekten Rantzau'', '''''som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der''''', er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av '''''den breide’ske linje til Estvadgaard''':'' ''Kaptein H.W. Harbou'' er ikke i tvil i sin tolkning av ''militærhistoriker'' '''Rockstrohs''' ''opplysninger:'' I sin artikkel '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede»'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557 </ref>, i: ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i '''note 4 på s. 124:''' «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ ''til Bramslykke''] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre ['''!'''] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. ''Frands R.'' havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua ['''!'''] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). ''Frederik Chr R.'' blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - ''Sistnevnte bror'', Fr. Ch. v. RANTZAU<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16274&tree=2 </ref>, hvis mor altså var Helle '''Urne''', ''og som 1698-1710 skrev seg til '''Estvadgaard''''', ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard '''Rodsteen''' ''til Rodsteenseje''. Og Helle URNES ''datter'', Helvig Barbara '''v. Rantzau''' (1662 Bratskov-1715)<ref> https://www.geni.com/people/Helvig-Barbara-Rantzau/6000000001504376453 </ref>, ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther '''v. Grabau (GRABOW)''' (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som ''2. gang'' ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard '''v. Rantzau''' (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik '''v. Rathlau''' ''til Rathlausdal'' [+ 1707]). Med Helvig Barbara v. RANTZAU ble ''oberst'' '''v. Grabow''' ''far'' til Marsille '''v. Grabow''', Christian Albert '''v. Massows''' ''hustru'', og ''generalmajor og kommandant på Akershus'', Fran(t)z Christoph(er) '''v. Grabow''' (1696-1770), som ''sammen med oberst'' '''v. Giese''' den 13. mai 1763 sto ''fadder'' for Hans Jacob '''Scheel''' og C.C. '''v. Brüggemanns''' ''yngste sønn'', Anthon Wilhelm '''Scheel''': Se nærmere om disse personer i ''A. Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»'''<ref> http://galleriluscus.axelscheel.net galleriluscus.axelscheel.net </ref>, hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte '''Scheel''', ''som hadde måttet selge Frogner til '''[[Friderich Clauson]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson </ref> ('''!''') den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på '''Akershus''''', hvor ''kommandanten'', Frantz Christopher '''v. Grabow''' (se [[Frans Grabow]]), også var ''direktør for Kvesthuskassen'', og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin ''kusine'' Helle Margrethe '''Rantzau''' (1706-71); '''''hun'' var en ''brordatter'' og ''han'' en ''søstersønn'' av den nettopp omtalte Frantz (Frands) RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacob SCHEELS ''farbror'', Joachim Ernst Scheel.''' '''•••#NB:''' Ovennevnte Helle URNE var også ''mor'' til Elisabeth Sophie '''v. Rantzau ''til Tandrup''''' (1663-1726)<ref> https://www.geni.com/people/Elisabeth-Sophie-Rantzau-til-Tandrup/6000000003261660748?through=6000000001504773430 </ref>) (~ 2° i 1711 med Hans '''Eyffler''' [+ 1724] [se ''RIBEWIKI'' '''«Lundenæs og Bøvling Amter»'''<ref> http://ribewiki.dk/da/Lundenæs_og_Bøvling_Amter </ref>'''!''']), som ble gift ''1. gang'' i 1670 med Casimir Erasmus '''v. Bassen''' (+ 1696)<ref> http://brindt.dk/erik_brindt/11954.htm </ref>'''!''' Han var en sønn av Carsten v. BASSEN (ca. 1590-) og Boels Rutill(i)a '''Sinklar (Sincklar)'''<ref> https://www.geni.com/people/Boels-Rutillia-Sinclair/6000000084533318162 </ref>, datter av Michael Davidson SINCLAIR (ca. 1585-1611 Kalmar) (mor: Rutilia '''Patricksdatter Mowat''') og Anne '''Måneskiöld!''' Hun var en datter av Jörgen Knudsen MÅNESKIÖLD (og Bodil '''Myre'''), hvis ''bror'', Peder '''Knudsen (Knutsson) Måneskiöld''' ''til Olsnäs og Åkervik'' (1529 Arlösa, Enslöv, Halland-før 30. okt. 1607 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän)<ref> https://www.geni.com/people/Peder-Pedersson-Månesköld/6000000010531725554 </ref>, ''hoffjunker, fogd, lagmann'', ble gift ''1. gang'' med Bodil '''Lauritsdatter Green av Sundsby''' (ca. 1544-ca. 90) og ''2. gang'' med Birgitte '''Romellsdatter Bruhn (Brun)''' (1557-1622): se ''norsk Wikipedia'' '''«Oluf Pedersen Maaneskiold»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold </ref>'''!''' Se dessuten [[Scheel (utdypende artikkel)]], selve ''stamtavlen'', under '''[[Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)]]''' (''duellanten'' Joachim Ernst SCHEELS ''storebror''), hvor omtale av den senere ''generalløytnants svigermor'', Elisabeth '''Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike''' (1650-1713) (se ''norsk Wikipedia'' '''«Thrane»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane </ref>, hvis ''farmor'', Eline '''Svensdatter''', var en datter av Svein/Svend '''Nilsson''' (ca. 1540-83) og Anne '''Pedersdatter Kalips''' (1543-ca. 1641)<ref> https://www.geni.com/people/Anne-Kalips/6000000009666513472 </ref>, som var en ''halvsøster'' av Oluf '''Pedersen Kalips''' (se ''norsk Wikipedia'' '''«Oluf Kalips»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips </ref>), '''''Norges rikes kansler 1565-68''''', og altså en ''datter'' av ''lagmannen'' Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og ''2. hustru'' Sigrid '''Knudsdatter Måneskiöld'''<ref> https://www.geni.com/people/Sigrid-Kalips/6000000007980333061 </ref>'''!''' Men se også ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''12. og 13. NB!''' Og som innledningsvis bemerket - ja, '''•••#NB:''' - så følger her ''lenken'' til ''Jørgen '''Scheels''' artikkel'' '''«Duellanten Joachim Ernst Scheel»'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/viewFile/79666/114790 </ref> i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', Årg. 83, 1963, 14. Række, 5. Bind, 3.-4. Hefte, s. 74-78 (som spesifisert hér<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79666 </ref>). Og - som allerede nevnt - '''bemerk ''også''''' de følgende ''nyttige lenker'', som er samlet hér: '''https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel'''.


* °°°'''Schele''', Sweder: '''«Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)»'''<ref> https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente </ref>. (Refereres til som '''Schele:1639''' - som om Sweder SCHELES ''dødsår'' var «utgivelsesåret» for hans ''kronikk''.) Se også ''tysk Wikipedia'' '''«Schele»''' under '''«Literatur»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele </ref> (hvor det ''også'' finnes en artikkel av ''Gunnar Teske'', '''«Sweder Schele (1569–1639)»''', ''OM aktuelle kronikk - og om '''kronikøren''''')'''!''' Se dessuten omtale av denne - ''delvis nyoppdagede!'' -  ''kronikk'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', selve ''hovedteksten'''''[[!!]]'''


* °°°'''Schubert''', Friedrich Hermann: '''«Ludwig Camerarius (1573-1651) • Eine Biographie. Die Pfälzische Exilregierung im Dreißigjährigen Krieg • Ein Beitrag zur Geschichte des politischen Protestantismus»''', ''2. Auflage Mit Beiträgen zu Leben und Werk des Verfassers'' / Herausgegeben von Anton Schindling unter Mitarbeit von Markus Gerstmeier (1954/2013 Aschendorff Verlag). Se ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz60836.html </ref>. Se også ''engelsk Wikipedia'' '''«Ludwig Camerarius»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius </ref>. Og se dessuten ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Müller:1884''', hvor ''Camerarius'' omtales og hvor det finnes ''lenke'' til en ''svensk leksikonartikkel'' om ham. '''S. 438f:''' Ferner war es wichtig und angenehm für Camerarius, daß er 1642 auch noch seine damals bereits einundvierzigjährige Tochter Anna Catharina verheiraten konnte. Nicht eben allzu taktvoll - jedenfalls für unser modernes Gefühl- hatten die Generalstaaten sich im November 1636 auf die Nachricht, daß Camerarius in absehbarer Zeit abgelöst werden sollte, dahin geäußert, er wurde gut tun, solange er Botschafter wäre, noch seine Kinder, besonders seine Tochter, zu [s. 439:] verheiraten. Nun war es so weit, und Paul Straßburger<ref> https://merkel-zeller.de/familygroup.php?familyID=F14254&tree=Merkel-Zeller </ref> war es, der Anna Catharina Camerarius 1642 heimführte. Wohl kaum ein lieberer Schwiegersohn hätte sich für Camerarius denken lassen. Aus einer sächsischen Berggewerkenfamilie stammend, hatte Paul Straßburger schon früh die wohlwollende Aufmerksamkeit von Camerarius erregt. Ende der Zwanzigerjahre war diese Aufmerksamkeit dann zu energischer Förderung gesteigert worden. Camerarius hatte Straßburger warm an Oxenstierna [se ''svensk Wikipedia'' '''«Axel Oxenstierna»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Oxenstierna </ref> - som ''ikke må forveksles'' med ''dennes sønn'' Johan '''Axelsson Oxenstierna''', som «tilsammans med» Johan '''Adler Salvius''' var «svensk delegat till förhandlingarna inför Westfaliske freden» (jfr. den snart omtalte «westfälischen Friedenskongreß»): se ''svensk Wikipedia'' '''«Johan Axelsson Oxenstierna»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Axelsson_Oxenstierna </ref>] empfohlen und nicht geringen anteil daran gehabt, daß Straßburger in den Schwedischen diplomatischen Dienst übernommen wurde.… […] … - die andere Tochter, Maria Modesta war schon seit Längerem mit dem pfälzischen Rat Friedrich Dorvillius [se ''GENi-nettsiden'' '''«Friedrich D’Orville»'''<ref> https://www.geni.com/people/Friedrich-D-Orville/6000000021624459147 </ref>; og der én ''nettside tier, taler'' en annen: se også «Genealogienonline»<ref> https://www.genealogieonline.nl/stamboom-ingerman/I742.php </ref>] verheiratet -, Sohn und Schwiegersohn weiterhin in schwedischen Staatsdienst in angesehenen Stellungen zu wissen und sich sagen zu können, daß er sie selbst dahin gebracht hatte. / Auch über diesen familiären Einfluß hinaus rissen nach 1641 die Bezieheungen zur Politilk nicht vollständig ab, obwohl sie nur noch gering waren. Johan Adler Salvius [se ''flere leksikonartikler'' i ''RUNEBERG'' om Johan '''Adler Salvius'''<ref> http://runeberg.org/authors/adlersaj.html </ref>'''!'''], der Schweden auf dem westfälischen Friedenskongreß vertrat, bat Camerarius 1645 und 1647 um Gutachten. Vornemlich um reichsrechtliche Probleme und um die pfälzische Restitutionsfrage ging es in den Schreiben, die Camerarius daraufhin lieferte, und derselbe Fragenkomplex scheint es gewesen zu sein, in dem er auch sonst von schwedischer Regierungsseite noch gelegentlich konsultiert wurde.»


* °°°'''Seibold''', Gerhard: '''«Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker»'''<ref> https://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0007/bsb00079173/images/index.html?fip=193.174.98.30&seite=119&pdfseitex= </ref>, i: ''Jahrbuch für frankische Landesforschung'', Bd. 67 (2007), s. 107-160'''!''' Som det fremgår av '''s. 121''' var ''kansleren'' Ludwig CAMERARIUS (1573 Nürnberg-1651) en '''''brorsønn''''' av Johannes '''Camerarius''' (+ 1592) (''eldste sønn'' av Joachim I '''Camerarius''' [12. april 1500 Bamberg-17. april 1574 Leipzig]<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Camerarius  </ref>), som ''1. gang'' ble gift i 1567 med Anna (kanskje også Dorothea) '''Brismann''' (+ etter 1572), datter av ''reformatoren'' Johann BRISMANN; så ~ ''2. gang'' med Helena '''von Lethen''' og endelig ~ ''3. gang'' med Sibylla '''[[von Rippen!!]]''' En ''sønn'', vel av I (?), Johann Joachim '''Camerarius''' (1573-1631), ble gift med Anna '''Selzer von Bottelwitz''', datter av Hans SELZER '''''til herskapet Podelwitz''''' (+ 1619) og Margaretha '''Reiffschneider''', datter av ''dr.'' Johann REIFFSCHNEIDER, '''''professor og hoffråd i Leipzig!''''' (Fortsettes.) Se '''«genealogionline.nl»'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/west-europese-adel/I331785.php </ref>'''!''' Se også ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Larsen:1942''', det '''2. NB''', hvor omtale av to av '''Vinterkongens''' ''nærmeste medarbeidere'', Christoph Graf '''v. Dohna'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Dohna_(1583–1637) </ref> og Luwig '''Camerarius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius </ref>'''!''' Sistnevntes ''FAR'' Joachim CAMERARIUS<ref> https://daten.digitale-sammlungen.de/0007/bsb00079173/images/index.html?fip=193.174.98.30&seite=128&pdfseitex= </ref> regnes visst som ''slektens «store mann»''. Han var gift ''3 ganger'', og fikk ''flere barn'', men bare én ''sønn, den yngste, gesandten'' Ludwig CAMERARIUS, med sin ''2. hustru'' Maria Margarete '''[[Rummel von Lonnerstadt]]''' [1544-77], '''[[hvis slekt hadde stått i forbindelse med både keiser Sigismund og kong (keiser) Albrecht II:]]''' se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Franz:1999''', det '''1. NB[[!!]]''' (Fortsettes.) Se ''tysk Wikipedia'' '''«Johann Friedrich Bachoff von Echt (Politiker)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Bachoff_von_Echt_(Politiker) </ref>'''!''' -'''•••#NB:''' Selve ''artikkelens STAMTAVLE'' - '''[[«Stammtafel: Johannes Camerarius (1447–1527) und seine Nachkommen.]]''' Mit Blick auf die teilweise Wiedersprüchlichkeit der Quellen, blieben die frühen Generationen unberücksichtigt. Im Kindesalter verstorbene Namensträger wurden weitestgehend ausgespart.» - finnes på '''[[s. 142]]'''<ref> '''''STAMTAVLE'' «Camerarius»:''' se https://daten.digitale-sammlungen.de/0007/bsb00079173/images/index.html?id=00079173&groesser=&fip=193.174.98.30&no=&seite=154 </ref>'''[[!!]]''' Bemerk da den genealogiske opplysning, som finnes på s. 127 i artikkelen, note 105 (her gjengitt med ''fet rød skrift''): '''[[«Die Schwiegermutter von Joachim II. und Philip I. Camerarius, Katharina Rummel und Barbara Pfinzing, beide geborene Tetzel, waren Schwestern.»]]''' Altså var ''mormoren'' til Ludwig II '''Camerarius''' (1573-1651), Katharina '''Tetzel''' (1. sept. 1510-98), en ''søster'' av Barbara '''Tetzel''', som i ekteskap med Martin '''Pfinzing''' ble ''mor'' til Helena '''Pfinzing''' (1550-1607), som i 1571 ble gift med Philipp I. '''Camerarius''' (1537-1624), ''«Prokanzler in Altdorf», sønn'' av Joachim I. '''Camerarius''' (1500-74) (mor: Martha '''Wetzel''' [1466-1522]), ''prof. phil. i Leipzig'', og (~ 1527) Anna '''Truchsess von Grünsberg''' (+ 1573) og altså en også en ''bror'' av bl.a. ovennevnte ''brødre'' Joachim II (''lege'' og ''far'' til ''kansleren'' Ludwig CAMERARIUS) og Johannes '''Camerarius''' (1531-92), ''prøyssisk råd i Königsberg'', som ble gift ''3. gang'' med Sibylla '''v. Rippen!''' - Nyttige ''lenker (og annet)'' i forbindelse med '''[[Camerarius og hans familie]]''' finnes her i '''[[«Stammbaum»]]'''<ref> http://camerarius.uni-wuerzburg.de/camerarius/index.php/Stammbaum </ref>'''[[!!]]'''


* °°°'''Stelling''', Mogens (Adr. Vedbäk, Dänemark), Ausgegeben von: '''«Einige Vorfahren von Fabrikant Walter Wilhelm Stelling»''' (Kopenhagen 1936)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2023/938247.pdf  </ref>'''!''' Kommentarer til denne viktige ''oversikt over forfedre'' (bl.a. ''medlemmer av slektene'' '''[[Kirchmann, Kohlblatt, Lente og Scheel, Stolterfoth - og Pontanus (Bruch)]]'''), som er blitt trukket frem i lyset av - og på - det ''danske SLÆGTSBIBLIOTEK'', se her like nedenfor under det '''[[1. NB]]''' (i ''TILLEGG'') til '''[[Thaulow:1925!]]''' 


* °°°'''Taube'''<ref> https://annomuseum.no/erik-tobias-taube-forskningsprofil </ref>, Erik Tobias: '''[[«En diplomatisk bastard? ''Johan Chrysostomus Martinau (1733-1792)''»]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Jean-Johan-Chrysostome-Francoisson-Martinau/6000000010609274321 </ref> (UiO, 2013)<ref> https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36700/1/Taube.Master.Endiplomatiskbastard.pdf </ref>, Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Våren 2013. '''S. 31f''' (= ''nettside'' 41 og 42 «av 147»): Det ''3. avsnittet'' under overskriften '''«I kongens livregimemter»''': «Martinau havnet altså i garnisonsregimentet på Sveaborg. Hans tjenestetid her sammenfalt med etableringen av [[den første frimurerlosje i den svenske riksdelen, Johanneslosjen S:t Augustin. Her ble Martinau, som tidligere medlem av den franske losjen]] ['''s. 32:'''] [[Clermont, adoptert som medlem 24. november 1761.]] Losjen var blitt grunnlagt fem år tidligere i Stockholm og begynte sin virksomhet i Åbo 1758. I 1762 ble den flyttet til Helsingfors, trolig nettopp fordi de fleste medlemmene var offiserer utstasjonert på Sveaborg. Frimurerlosjene var også en arena for å omgås på tvers av standsgrenser, og var trolig [sic] ingen ulempe når det gjaldt å knytte kontakter. Som et minimum kan dette tyde på at Martinau fremdeles var en del av det gode selskap.»


* °°°'''Thaulow''', Th.: '''[[«Lillie-Juulernes Slægtebog»]]''' (Kbh. 1925): se ''SLÆGTSBIBLIOTEK''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/907253.pdf </ref>'''!''' Se [[Frantz Juel]] (altså Frands JUUL!) - og se ''dansk Wikipedia'' '''«Juul»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul </ref>; se dessuten '''''DBL'' «Frands Juul»'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands_Juul </ref> (og bemerk de '''''10 kommentarer''''')'''!''' - '''S. 349:''' «I 1682 kom han [Frands '''Juul''' født i 1647 som sønn av Hans JUUL og Lisbet '''Krag''', datter av ''riksråd'' Niels KRAG ''til Trudsholm'' [+ 1650] og Jytte '''Høg Styggesdatter''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]'''] til Norge og blev den 8/4 Oberstløjtnant og Kommandant i Christianssand med Fæstningerne Christiansholm og Frederiksholm. Denne Stilling beholdt han dog kun kort, thi allerede den 27/3•1683 — da Forholdet til Sverrig yderligere tilspidedes i Anledning af den holsten-gottorpske Strid — blev han Chef for smaalenske Regiment samt Kommandant paa Akershus<ref> https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Akershus_slott_og_festning </ref>. Fæstningen afleverede han dog den 8/10 s. A. 1687 afgik han fra Regimentet men blev i Stedet den 7/2•1688 udnævnt til Oberst og Chef for 3. Marinerbataillon i Norge. Da denne Bataillon kort efter reduceredes, og Frands Juul som Følge heraf stod uden Kommando, rejste han til Frankrig. Angaaende hans Liv og Virksomhed hernede har Generalløjtnant A. Tuxen foretaget omfattende Studier og nedlagt Resultatet af disse i et Par glimrende Afhandlinger, hvorfra efterfølgende hovedsageligt er taget. / I England havde Prins Vilhelm af Oranien forjaget Kong Jacob II og selv opkastet sig til Konge under Navn af Vilhelm III. Med ham havde Kong Christian V 1689 sluttet Kontrakt om Hjælp, hvorimod den flygtede Kong Jacob II havde faaet Støtte i Frankrig. / Det danske Hjælpekorps, som skulde afgaa til England, skulde dog foreløbigt kun kæmpe mod Irerne, der var blevet Jacob II tro. Det skib, som førte en Del af Dronningens Livregiment over Nordsøen, sprang imidlertid læk, og Skibet maatte vende tilbage til Glückstadt. Herfra afgik Soldaterne igen den 3/12•1689 i to mindre Skibe. Det ene af disse blev i Nordsøen overfaldet og taget af franske Kapere og ført til Frankrig med ialt 16 Officerer, 320 Underofficerer og Menige. / Ludvig den XIV fik Meddelelse herom en Mandag Aften ved Souperen, der altid blev overværet i Tavshed og i dybeste Ærefrygt af en Del Tilskuere, for hvem det var en meget stor Ære — og da særlig om Mandagen — at blive tilsagt til at se Kongen spise. Blandt Tilskuerne hin Aften var Oberst Frands Juul. / Forgjæves søgte Kong Christian V at faa sine Folk tilbage, idet han hævdede, at Danmark ikke var i Krig med Frankrig. Det var danske Tropper, og da de ikke var ankommet til England, var de følgelig under den danske Konges Befaling. / Ludvig XIV vilde dog ikke give afkald paa saa gode Soldater og befalede at Fangerne, mest hvervede Holstenere, skulde danne Stammen til et nyt Regiment i Frankrig, hvor der iøvrigt fandtes Regimenter med Mandskab fra alle mulige Nationer. Til Chef for Regimentet beordrede han Frands Juul, og efter ham kaldtes Regimentet «Youl Danois.»  '''S. 352:'''  «Regimentet sendtes i 1690 til Katalonien, hvor det blev til 1693. I 1692 fik det Navnet ‘Royal danois’ og blev skænket til Christian V’s Søn Cristian Gyldenløve, efter at Ludvig XIV havde afslaaet den danske Konges Tilbud om et norsk Regiment med Gyldenløve som Chef. Denne blev i Frankrig behandlet som Prins, … / Kong Christian V var iøvrigt meget utilfreds med, at hans Tilbud med det norske Regiment ikke var modtaget, og at Gyldenløve skulde være Chef for Frands Juuls Regiment.  Officielt udtalte han vel om Grunden hertil, at Regimentet anvendtes i Katalonien og ikke i Flandern, hvor det var mest at lære, men i Virkeligheden var det, fordi han ikke kunde lide Frands Juul, som han ansaa for en Type paa den gamle, forhadte Adel. Han udtalte saaledes, at Juul var ‘infecteret af den gamle races original peche’, og han havde ham mistænkt for at have ‘changeret Religionen’. / Den 4.—5. Aug. [1692] udstedte Ludvig XIV Patenterne for Gyldenløve som Oberst og Juul  som colonel lieutenant, og Regimentets Navn ‘Royal Danois’ stadfæstedes. / Gyldenløve overværede dog først Erobringen af Namur og deltog i Slaget ved Stenkerque (hvor det danske Auxilærkorps, der var sendt til England, kæmpede mod Franskmændene [se ''norsk Wikipedia'' '''«Slaget ved Steenkerque»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Steenkerque </ref>]) sammen med de ham attacherede højere Officerer. Han rejste derefter til Perpignan, meldte sig her den 4/10 til Hertugen af Noailles [se ''Wikipedia'' «Anne Jules '''de Noailles'''»<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anne_Jules_de_Noailles </ref>] og overtog derefter ‘Royal Danois’. Frands Juul optraadte værdigt og gjorde i Begyndelsen ingen Vanskeligheder ved at stille sig under Gyldenløves Kommando.» - ''K. C. Rochstroh'' skriver i '''''DBL''''' om H. H. SCHEEL: «''Hans Heinrich Scheel'', 6.8.1668-13.10.1738, officer, kartograf. Født i Kolding, død i Kbh., begravet i Frue k. S. var først kongelig page, blev 1684 volontør ved ingeniørerne, 1688 underkonduktør, n.å. konduktør, 1694 overkonduktør, 1697 karakt., 1699 virkelig ingeniørkaptajn. 1690–96 havde han i auxiliærkorpset deltaget i krigen i Irland og Flandern, og 1696–1701 var han lærer i fortifikation ved det ridderlige akademi i Kbh.; 1701 fik han kompagni i landeværnet, men fulgte en kort tid med korpset i kejserlig tjeneste i Italien, blev 1702 major…» osv.!  (Rockstroh, K. C.: ''H.H. Scheel'' i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. oktober 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/H.H._Scheel.) '''Ifølge den kjente ''krigshistoriker'' Rockstroh deltok altså den senere ''generalløytnant og fortifikasjonssjef for Danmark-Norge osv.'', H. H. SCHEEL, i årene 1690-96 i det danske Auxiliærkorps i krigen i Irland og FLANDERN, og etter å ha vært ''lærer i fortifikasjon i 1696-1701'' ved det ridderlige akademi i Kbh., ''fulgte han en kort tid med korpset i keiserlig tjeneste i Italia'' - hvor også hans ''yngre bror'', [[Joachim Ernst Scheel]], ''deltok som offiser i Gyldenløves stab!''''' Se altså denne nettopp anførte ''lenke'' (til ''art''. om J. E. SCHEEL [1675-1707]) - og se: [[Christian Gyldenløve]]'''!''' Til hvilken sistnevnte artikkel man nok bør grunne en smule - det skulle være unødvendig her å ''gruble!'' - over '''''disse''' personalhistoriske data:'' Christian GYLDENLØVE ble gift den 27. november 1699 med Charlotte Amalie '''Danneskiold-Laurvig''' (1682–1699), datter av ''stattholder'' Ulrik Frederik '''Gyldenløve''' og Antoinette Augusta '''Aldenburg'''. Og denne unge, sikkert dypt ulykkelige Charlotte Amalie (som mistet sin datter Christiane Charlotte så tidlig) døde selv allerede den '''7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng»''' ifølge ''Danmarks Adels Aarbog'' 1997-99, s. 880, som på s. 881 '''[[også hevder]]''', at hun ble ''mor'' til ''TO barn:'' '''1)''' altså grevinne Christiane Charlotte '''af Danneskiold-Samsøe''' «f. 7. juli 1698 i Kbh., hjemmedøbt 8. s.m., + 5. okt. 1699», javel, og '''2)''' grevinne Friderica Louise '''af Danneskiold-Samsøe''' «f. 2. okt. 1699 [[formentlig]] på Akershus»'''!''' Denne ''sistnevnte datter'', som døde den 2. des. 1744 i Sønderborg, «bisat i Sønderborg Slotskapel. - Ejer af Skjoldenæsholm (1703-1720) samt medeier af Jomfruens Egede (1618-1721), Schönweide (1719-1722), Rixdorf (1719-1725) og Lundegaard (nu Christiansdal)» ('''''DAA'':1997-99''', s. 881), og som '''''Store norske leksikon''''' (se under '''«Danneskiold-Samsøe»'''<ref> https://snl.no/Danneskiold </ref>'''!''') forståelig nok tar det for ''gitt'' - som en ''selvfølgelighet!'' - var født av Christian GYLDENLØVES '''''2. hustru''''' (nemlig gift straks det ''obligatoriske sørgeår'' etter JUELS død var over den 25. mai 1701) Dorothea '''Krag''' (men følgelig '''''før''''' hun ble '''''GIFT''''' med '''Gyldenløve!'''), ble i 1720 gift på slottet i København med ''amtmann (med tittel av guvernør) over Als, general'' Christian August hertug '''av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg''' (1696-1754), fra hvem ''keiser'' Wilhelm II '''av Tysklands''' ''1. hustru'' nedstammet: se '''''stamtavlen''''' her ovenfor helt på slutten'''!''' - '''S. 355:''' «Frands Juul vides at have været i Danmark efter 1712, men iøvrigt kendes intet nærmere til hans sidste Aar. Han døde mulig 1731 hos sin yngste datter, Birthe [- eller BIRGITTE Sophie '''[[Juul]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Birgitte-Sofie-Juul/6000000017692159058 </ref>] Sophie Juul, gift med Jægermester Siegfried Krackowitz, Landfoged og Jægermester i Oldenborg. Hos hende boede vist nok Faderen sin sidste Tid og døde her i 1731. / Jægermester David v. Krakowitz var af gammel pommersk Adel<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krakewitz_(Adelsgeschlecht) </ref> og er vel identisk med den David Sigfrid K., der blev Landkadet i København den 1/1•1714, men allerede afgik fra Kadetkorpset den 28/12 s. A., hvorefter han blev ansat som Page. Hans Farbroder var Professor Joachim K. ved Sorø Akademi, og hans Broder, Oberst Johan Christoffer K., havde tjent i Aarene 1791–1792 i Livgarden til Fods og var afskediget som Regimentchef den 9/10•1720.» - Se nærværende ''litteraturliste'' under '''Kullerud:2014''' her ovenfor, det '''4. NB!''' (Fortsettes.) Se ''GENi-nettsiden'' '''«Albrecht von Krakewitz»'''<ref> https://www.geni.com/people/Albrecht-von-Krakevitz/6000000018299204646 </ref>'''!''' Denne Albrecht v. KRAKEWITZ (ca. 1616 i Tyskland-samme sted ca. 1695) var altså i ekteskap med Emerentia Erdmuth '''v. Behr''' (+ ca. 1685 i Tyskland) ''far'' til Abraham Detlof '''«v. Krakowitz»''' (''svensk variant'' av navnet? - altså: i overensstemmelse med den ''DANSKE VARIANT'' eller ''merkelige'' skrivemåte av navnet med en ''o'''''?''') (ca. 1652 Tyskland-25. mars 1694 Ryssby, Kronobärgs län), som ble gift med Anna Beata '''Bock af Näs''' (+ ca. 1735 Vartofta-Åsaka, Skaraborg län), ''datter'' av Lennart BOCK af Näs og Catharina '''Hård af Segerstad''', hvis datter, Emerentia '''v. Krakewitz''' (nemlig'''!''') (ca. 1684-1747), ble gift med Johan Gustav '''Gorries v. Gorgas''' (ca. 1681-1741): se nærværende ''litteraturliste'' her ovenfor under nettopp '''Kullerud:2014''', det '''4. NB!!''' Og ''professor'' Barthold v. KRAKEWITZ<ref> Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_von_Krakewitz ; se dessuten '''Zdrenka:2002''', ''s.141'' hér: [https://books.google.no/books?id=fknnBQAAQBAJ&lpg=PA168&dq=Daniel%20Spalckhaver%2C%20Pastor%20in%20Wiek&hl=no&pg=PA141#v=onepage&q=Daniel%20Spalckhaver,%20Pastor%20in%20Wiek&f=true https://books.google.no/books=Daniel%Spalckhaver] </ref> og ''1. hustru'' Margaret(h)e '''Jäger''' var også ''foreldrene'' til Catharina '''v. Krakewitz''', som ble gift med Balthasar '''Rhaw (Rhau, Rau)''' (1601 Greifswald-1658 Stralsund)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Balthasar_Rhaw_(II.)#Leben  </ref>, ''logiker, metafysiker og luthersk teolog, sønn'' av Augustin RHAW (1573 Greifswald-1621 Wolgast), ''pommersk politiker'', og Maria '''Westphal''', datter av ''professor i rettslære i Greifswald'' Hermann WESTPHAL (+ 1607) og Margarethe '''Klinckow''' (+ 1622), datter av Caspar (I) KLINKOW (1521-1560) (se ''stamtavlen'' '''«Klincowström»''' på ''Austria-Forum'' under ''«Stammliste (Auszug)»''<ref> https://austria-forum.org/af/AustriaWiki/Klinckowström_%28Adelsgeschlecht%29 </ref>) og Catharine '''Prütze''' (+ 1626)<ref> https://www.xerxx.se/getperson.php?personID=I293426&tree=tredNr2 </ref>'''!''' Se dessuten ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''13. NB!''' Catharina KRACKEWITZ’ ''ektemann'', Balthasar RHAW (1601-58), var altså en ''sønn'' av Augustin '''Rhaw''' (og Maria '''Westphal'''), som var en sønn av Balthasar '''Rhau (Rhave)''' og (~ 1566) Anna '''Schurff!''' - og altså en ''bror'' av Elisabeth '''Rhau (Rhave)''' (1579-1640), som ble gift ''1. gang'' i 1597 med ''dr''. David '''Runge''' (1544 Greifswald-1604)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Runge </ref>, ''prof. og dr. theol. i Greifswald og Wittenberg''; og ''2. gang'' i Greifswald i 1607 med Friedrich '''v. Mevius''' (1576 Greifswald-1636 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Mevius </ref>), hvis ''søster'' var den ovennevnte Gertud '''v. Mevius''' (1575-1628), som ble gift i 1594 med Joachim '''Völschau''', ''senator'' og '''''bror''''' av  Joachim VÖLSCHOW, som ble gift i 1589 med nettopp Gertrud og Friedrichs '''''søster''''', Sibylla '''v. Mevius (Mewes)!''' Og bemerk spesielt, at Sibylla von MEVIUS ble ''mor'' til Mövius (Mävius, Mevius) '''Völschow''' (1588–1650) <ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mövius_Völschow </ref>, ''generalsuperintendent i Pommern-Wolgast'', som ''ANNEN GANG'' ble gift i 1631 med ovennevnte Ilsabe '''v. Krakewitz'''; - '''''1. gang''''' hadde han blitt gift den 24. april 1615 med Ursula '''Faber (Fabricius, Fabrizius)''', hvis ''datter'', Katharina '''Völschau''', ble gift i 1634 med Jacob '''Runge''' (22. sept. 1600-7. mars 1649)<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/show/1252355684 </ref>, '''''pastor til Gingst, 1629 diakon og «Präpositus zu Gingst» 1634», sønn''''' av Alexander RUNGE (1562 Greifswald-1630 Gingst/Rügen) (mor: Anna '''Grote''') og Anna '''Kiemann''' (+ 1629) og som ''enkemann'' etter denne Katharina '''Völschow''' ble gift ''2. gang'' i 1638 med Lucia '''Wessel''', datter av Johann WESSEL, ''stud. 1588 Greifswald, 1593 i Wittenberg'', «[[1597 Pastor und Superintendent nach Wiek berufen»]] (se ''Joachim Zdrenka:'' '''«Die Inschriften des Landkreises Rügen»''' [Berlin 2002], s. 144), og (~ 1598 Wiek på Wittow, Rügen) Ursula '''Scheele''' (25. sept. 1570-), datter av Johann SCHEELE, ''pastor i Wiek (etc.)'', og Margarete '''v. Zuhmen av huset Uselitz''' «im Kirchspiel Poseritz (1526 Uselitz-96 Wiek)'''!''' Se ''litteraturlisten'' til [[Scheel (utdypende artikkel)]] under '''Gether:1986-87''', både ''hovedteksten'' og det '''1. og 2. NB!''' (Fortsettes.) En ''søster'' av Regina SCHWARZ var den kjente, tidlig avdøde, tyske «Dichterin», Sibylle (Sibylla) '''Schwar(t)z (Schwar[t]zin)''' (1621 Greifswald-38 sst.)<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz79666.html </ref>'''!''' (I ''denne artikkel'' omtales konsist de slektsmessige forbindelser til ''familien '''Schwarz!''''') Og en ''bror'' var Christian '''v. Schwarz''' (1610-78), ''dr. jur., 1638 rådsherre, deretter '''borgermester i Stralsund, 1661 med adelspredikat «v. Schwarzern»:'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwartzer_nr_1742 </ref>'''!''' Og se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''3. NB!''' Forøvrig var ovennevnte Sybilla von MEVIUS en ''storesøster'' av ''dr. jur., professor'' Friedrich '''[[v. Mevius]]''' (1576 Greifswald-sst. 1636), ''hertugelig pommersk consistorialråd etc.'', som i sitt ekteskap av 1607 med ''prof''. David '''[[Runges]]''' '''''enke''''', Elisabeth '''[[Rhau]]''' (1579 Greifswald-sst. 1640) (mor: Anna '''[[Schurff]]''', hvis ''halvsøster'' Magdalena '''Schurff''' ble gift med Lucas '''Cranach''' d.y.: se ''GENi-nettsiden'' '''«Anna Rhau»'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Rhau/6000000043163510499 </ref>'''!'''), ble ''far'' til David '''von Mevius''' (1609 Greifswald-sst. 1670)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Mevius  </ref>, som som ''enkemann'' etter sin ''1. hustru'', ''prestedatteren''  Judith '''[[(Davidsdatter) Tanck (Tanekon)]]''' (Stralsund 1619-Greifswald 1650) i sitt ''2. ekteskap'' av 2. feb. 1652 i Stralsund med Maria '''Meijer''' (Stralsund 1632-53 i barselseng) (datter av Teodor MEIJER, ''borgermester i Stralsund, 1653 hertugelig pommersk landråd'') ble ''far'' til Frederik '''[[von Mevius]]''' (Stralsund 1653-Hamburg 5. juni 1718) ''til Zarrentin, Brönkow, Wend. Baggendorff, Grünhufen, som studerte 1670 i Tübingen, «Förster in Holländ. Diensten», 1677 kgl. svensk rittmester i Bremen, 1699 hertugelig pommersk for den pommerske «Adelsfahne»'' (ifølge ''v. Weltziens bind III'' av 1992, s. 139: '''«von Mevius»''', Blatt 2), '''''overjegermester, forhandlet 5. juli 1712 med kong Stanislaus av Polen, kgl. svensk generalmajor av kavalleriet, 1713 kommandant i Stralsund, ved beleiringen 1715 i fangenskap''''', [[«frei gegen Permission, geht nach Hamburg»]] (jfr. ''Rockstroh'' om Hans Heinrich '''[[v. Scheel]]''' i ''DBL'' 1932-44, s. «'''82''' av 640» ''nettsider''<ref> http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_21_text.pdf </ref>: H. H. SCHEEL (''røde, fete typer'' ved ''lokalhistoriewiki.no-skribenten:'') '''[[«ledede belejringen og indtagelsen af Tønning 1713-14, Stralsund 1715, Wismar 1716 og planlagde den ikke udførte Overgang til Skaane 1716»!]]''' - Ja, denne Fr. v. MEVIUS ble den 19. feb. 1679 gift med Beata Jorlinne '''v. Örnestedt''' (før 1660-etter 1715 i Hamburg), datter av ''hoffkansellisten'' Franciscus '''Jock (Joel), svensk adelsstand nr. 659 som von Örnestedt'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Örnestedt_nr_659 </ref>, ''kgl. svensk regjeringsråd til Sophienhof ved Demmin'' og Anna '''von der Deilen''': se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''Buek:1840''', det '''3. NB'''; og som i sitt ''3. ekteskap'' av 13. sept. 1654 i Wismar med Maria '''Putsch''' (1634 Hamburg-72 Wismar) (datter av Immanuel PUTSCH, ''lic., grevelig oldenburgsk råd i Hamburg'', og [~ 1631] Maria '''Schlüter!'''), ble ''far'' til bl.a. '''A)''' ''en datter med ukjent fornavn'', som ble gift i 1701 i Hamburg med Johann '''v. Funck''' (1674-1706), ''opptatt i den '''svenske adelsstand under nr. 826'''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/14579 </ref>), kgl. svensk oberstløytnant''; '''B)''' ''datteren'' Metta Johanna '''v. Mevius''' (Wismar 1657-75), som ble gift med Arendt '''v. Bohlen''' (1626-75) (om hvis ''slekt v. BOHLEN:'' se ''svensk Wikipedia''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bohlen_(Adelsgeschlecht) </ref>), ''kgl. svensk rittmester i «Leib.Rgt.», sønn'' av Johann v. BOHLEN og NN '''v. Kahlden'''; '''C)''' Maria '''v. Mevius''' (Wismar 1655-), som ble gift i 1685 med George Bernhard '''v. Engelbrechten''' (1658-1719)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Engelbrechten_nr_1350 </ref>, '''''kgl. svensk kansler i bispedømmet Bremen/Verden''''', sønn av Georg v. ENGELBRECHTEN (1626 Greifswald-Wismar 1693), ''opptatt i den svenske adel 1684, dr. jur. professor i Greifswald, kgl. svensk assessor, «Appelations- & Consistorialrath» i Wismar, til Uddach og Wend. Baggendorf'' «(von seinem Schwiegervater)» (~ 2° i Greifswald i 1663 med Elisabeth '''v. Mevius''' [Greifswald 1644-80] [mor: Judith '''Tanck!'''], '''''halvsøster''''' av svigerdatteren Maria!) og ''1. hustru'' (~ 1655 i Stralsund) Barbara '''v. Wulfradt (Wolffradt)''' (1640-60), datter av Bernd v. WOLFFRADT ''til Lüssow'' og Barbara '''Heroldt''', hvis ''SØNN'' var Hermann '''von Wolffradt (Wulfrath)''' (1629 Greifswald-84 Lüssow)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Wolffradt </ref>), '''''kansler''''', som ble gift i 1658 med Christine '''Rehnskiöld (Rehnschild)''' (1640-1707), datter av '''''regjeringsråd, leder av finansforvaltningen i Svensk-Pommern''''' Gerdt Anton '''Rehnskiöld (født Kewenbrinck)''' (1610-57) (~ 2° i 1641 med Birgitta '''Torskeskål''' [mor: Brita '''[[Hartman]]''', datter av '''[[gullsmed Lorentz HARTMAN i Stockholm]]''' og Margareta '''Pedersdatter Skuthe''', som ble gift ''2. gang'' med en av Sveriges store ''diplomater'', Johan '''[[Adler Salvius]]'''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/5540 </ref>] og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina '''Gärffelt''' [~ 2° i 1660 i Stockholm med generalmajor Erik '''Drage af Hagelsrum''', hvis ''mor'' var Magdalena '''von Masenbach''') og ''1. hustru'' Anna Maria '''v. Holtzendorff''' (+ 1640): se ''litteraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Buek:1840]]''', det '''[[3. NB]]'''; og til '''D)''' ''sønnen'' Thomas Balthasar '''v. Mevius''' (ca. 1655/58 Wismar-sst. 1722), ''1691 rittmester, senere oberst i er kur-pfalzisk dragonreg., som ble «melankolsk» og til slutt arbeidsudyktig'', som ble gift i 1677 med Anna Christina '''Hennings''' (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), datter av ''dr. med.'' Christoph HENNINGS (+ 8. aug. 1660 Kiel), '''''«Leibarzt der Hzge. von Schleswig-Holstein» (!)''''', og (~ 1654) Lucia '''[[Kohlblatt]]''' (14. okt. 1634 Kiel-1664 sst., begr. 22. juni s.å. St. Marien Kirche), datter av Marcus KOHLBLATT og Anna '''[[Faust]]''': se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Molbech:1840''', ''selve hovedteksten'''!''''' Anna FAUST<ref> https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16098&tree=Familien </ref> var en datter av Paul '''Faust''' og Ursula '''Reich'''; - og hennes ''datter'', Lucia '''Hennings født Kohlblatt''', ble gift ''2. gang'' - etter ''dr. med.'' Christoph '''Hennings’''' død i 1660 -  den 18. aug. 1662 med Heinrich Rudolph '''Redecker''' (14. sept. 1626 Osnabrück-23. des. 1680 Rostock) (se ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz75799.html?language=en </ref>), ''professor ved Rostock Universitet'', som selv var ''enkemann'' etter (~ 1° den 10. juli 1655 i '''Güstrow''') Margaretha '''Schütze''' (1634-61)'''!''' Jfr. '''''mag.''''' NN '''Schütze''' (montro en ''slektning, endog en '''bror''''' av '''[[Margaretha SCHÜTZE?]]'''), som ble gift med Catharina '''Langemak''' (ca. 1624 Kiel-ca. 1660), som ble gift '''''2. gang''''' med '''[[Hans von Fölckersahm]]''' (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis ''datter'', Margaretha Catharina '''v. Fölckersahm''' (10. april 1641 Schwabstedt-4. juni 1683 Kbh.) ble gift med Joachim '''[[Scheel]]''' (1632-85): se ''Cecilie '''Nygårds''' nettside'' '''«Margaretha Catharina von Fölckersahm»'''<ref> https: https://www.geni.com/people/Margaretha-Catharina-von-Fölckersahm/6000000001504816859 </ref>'''!''' (Hvor også henvisning til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]!''' Med sin ''1. hustru'' Margaretha '''Schütze''' (1634-61), som ''professor (og '''kgl. dansk råd''' etc.'''!''')'' Heinrich Rudolph '''Redecker''' (1626-80) ble gift med den 10. juli 1655 i '''Güstrow''', fikk endog ''professoren'' en ''sønn'', Heinrich Rudolph '''Redecker''', men ingen nærmere opplysninger finnes om ham! I '''''Deutsche Biographie''''' skriver ''biografen'', en viss ''v. Schulte'', om den ''eldre Redecker'' (''nettsiden'' er besøkt den 16. okt. 2022): «geboren zu Osnabrück am 14. September 1626, † zu Rostock am 23. December 1680. Nachdem er im J. 1647 zu Rostock disputirt hatte, setzte er die juristischen Studien zu Marburg und Straßburg fort, [[wurde Erzieher des Grafen Ludwig Friedrich von Nassau-Saarbrücken»]]<ref> https://geneee.org/friedrich+ludwig/von+nassau+ottweiler?lang=no </ref> - og videre: - «[[, erwarb 1655 in Straßburg die Würde eines Dr. iuris, machte hierauf Reisen durch Frankreich und Holland]], wurde 1657 Rathsprofessor der Institutionen zu Rostock, 1671 der Pandekten und Assessor des Consistoriums, 1672 fürstlicher Professor, [[1677 Geheimrath, auch königl. dänischer Rath.»]]'''[[!!]]''' (''Allgemeine Deutsche Biographie'' 27 [1888], '''S. 507 «Heinrich Rudolph Redecker»'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd100870619.html#adbcontent </ref>.) Denne «Erzieher» H. R. REDECKER var altså dette, ''en oppdrager (lærer)'', for Graf Friedrich Ludwig '''von Nassau-Ottweiler''' (1651 Ottweiler-1728 Saarbrücken) (mor: Dorothea Katharina '''Pfalzgräfin von Zweibrücken-Birkenfeld-Bischweiler''' [1634-1715, 81 år gammel), som ble gift ''1. gang'' den 28. juli 1680 med Christiana grevinne '''von Ahlefeldt''' (1659-95), datter av Friedrich riksgreve v. AHLEFELDT (1623-86), '''''lensgreve til Langeland''''' (se ''tysk Wikipedia'' [[«Friedrich von Ahlefeldt (Gutsherr, 1623)»]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Ahlefeldt_(Gutsherr,_1623) </ref> '''!'''), og (~ 1656) Margarethe Dorothea grevinne '''Rantzau av Rantzau!''' Og videre var professor H. R. REDECKERS ''hustru'', Margaretha '''Schütze''' (1634-61), en datter av David SCHÜTZE (1598 '''Güstrow'''-1650), '''''fyrstelig mecklenburgsk «Landrentmeister»''' og amtmann i Schwaan'' (og Sophia '''Arnimb''' [1622-43]<ref> https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I27242&tree=tree1 </ref>, en ''sønn'' av Joachim '''Schütze''' og Margareta '''Huge!''' Se '''«Cerl.org»'''<ref> https://data.cerl.org/thesaurus/cnp02091005 </ref>'''!''' Som det ofte er i genealogiens verden, kommer én geneaolog den annen til hjelp med utfyllende opplysninger og den andre med ditto, og i dette tilfelle kan trekkes frem interessante opplysninger på «Stromsnes.info», hvor tydeligvis visse opplysninger vedrørende ''slektene v. Mevius/Kohlblatt'' mangler, men hvor andre opplysninger har ''stor'' interesse, og også visse henvisninger - ikke minst til '''Möhlmann:1975''', altså til Gerd '''Möhlmanns''' genealogiske mesterverk av 1975: '''[[«Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert»]]''' (eller riktigere: til visse ''eldre kildeskrifter'', som antagelig også ''Möhlmann'' har benyttet seg av). Se ''STROMSNES.INFO'' [[«David (Schütte/Schutzen) Schütze»]]<ref> https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I27241&tree=tree1 </ref>; - her er trolig opplysningen om, at David '''Schützes''' ''mor'' var Margaretha «Hagen», en ''feillesning'' av Margareta '''HUGE!''' Dessuten ville det ha vært av stor interesse å finne ut av ''om det består en slektsmessig sammenheng'' mellom  Paul '''Faust''' (~ Ursula '''Reich''') og de på følgende ''nettside 13'' «av 22 sider») nevnte ''Faust’er'' i '''«GreenAR.pdf»'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2018/07/GreenAR.pdf </ref>'''!?''' Det dreier seg altså om barna til Lorenz '''Ubbing''' og Anna '''von Oesede''', hvorav ''datteren'' Hillie '''Uebbing''' (1594-) ble gift den 14. sept. 1616 i '''Flensburg''' med Dietrich '''Faust''' (1584 '''Hamm'''-27. nov. 1643 Flb.) (sønn av en Adam FAUST<ref> http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F420&tree=00 </ref>), ''borger i Flensburg den 7. sept. 1616, kjøpmann'', som fikk følgende ''5 barn:'' '''1)''' Margaretha '''Faust''' (15. feb. 1623 i Fbg.-14. nov. 1686 sst.), som ble gift den 12. sept. 1642 med Melchior '''Romberg''' (12. sept. 1610 '''Dortmund'''-27. juni 1679 Flensburg), ''«Seidenhändler», borger fra 1643, rådsherre i Flensburg 23. aug. 1653''; '''2)''' Hillie '''Faust''' (13. nov. 1624-), som ble gift med Willer '''Willers''' (+ 15. mars 1674 i Schleswig?), ''som var borgermester i Schleswig''; '''3)''' Lorenz '''[[Faust]]''' (9. mars 1626 Flb.-5. mai 1697 -eller 16. aug. 1697?), ''kjøpmann, rådsherre i Flensburg 18. jan. 1661, borgermester 23. jan. 1672'' og gift den 8. mars 1652 i Flb. med Lucia '''[[Beyer]]''' (10. nov. 1634-23. des. 1689 i Flb.), hvis ''datter'', HELENA '''Faust''' (8. feb. 1654-), ble gift den 12. april 1675 i Flensburg med Jürgen '''Valentiner''', '''''borgermester i Flensburg''''' (dvs. '''«Bürgermeister für St. Nikolai» 1697-1715''': se ''tysk Wikipedia'' '''«Liste der Stadtoberhäupter von Flensburg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Stadtoberhäupter_von_Flensburg </ref>'''!'''); '''4)''' Catharina '''[[Faust]]''' (28. juni 1629 i '''Helsingør'''-19. jan. 1708 i Flensburg), som ble gift den 12. nov. 1649 i Flb. med Otto '''[[Beyer]]''' (14. april 1602 i Flensburg-14. april 1653 Flb.), ''borgermester i Flensburg, sønn'' av Karsten BEYER og Lucia '''[[Sillem]]'''; og endelig '''5)''' Maria '''Faust''' (23. nov. 1632 Flb.-7. aug. 1715 Flb.), som ble gift med Carsten '''[[Beyer]]''' (født i Flb. og + sst. den 13. okt. 1701)'''!''' Se ''BEYER-genealogi'' i ''A. Scheels spissartikkel'' '''«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»'''<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref> under det lange '''[[NB 5]]''' (hvis ''hovedtema'' er ''genealogi LANGEMACH/VIBE!'')'''[[!!]]''' Herfra kan siteres (noe revidert/forkortet) det ''siste partiet'', som leder frem til ''BEYER-genealogi:'' THOMINGIUS’ ''søster'', Magdalena '''[[Thomingius]]''' (1572 Leipzig-), ble gift i 1590 med Paul '''Franckenstein''' (+ 26. mars 1593 Leipzig), ''rådsherre i Leipzig, sønn'' av ''dr. jur.'' Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig)<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224 </ref>, ''borgermester i Leipzig'', og (~ 1561) Anna '''[[Pistoris født Distelmeyer]]''' (ca. 1529 Leipzig – jan. 1595, begr. 21. jan.) og ''mor'' til Anna '''Franckenstein''' (~ 1586 ''dr. jur.'' Christoph '''Reiche'''; ~ 2° i 1594 med Andreas '''Goldbech''') - og til Paul III og Christian '''Franckenstein''' (o. 1593-1637), ''jurist og adv. i Leipzig'', som ''sistnevnte'' ble gift ''1. gang'' med Christina '''Volckmar''' (1602-33 Leipzig) (''datter'' av Nicolaus VOLCKMAR og Catharina '''Kueffner'''<ref> https://www.zeitlebenszeiten.de/html/volckmar.html </ref>'''!''') og ''2. gang'' i 1635 med Maria Magdalena '''(v.) Anckelmann''', hvis ''mor'' var Maria Magdalena '''Heintz'''. (Ovennevnte Christina '''Frankenstein født VOLCKMAR''' ['''''svigermor:''''' '''[[Magdalena Thomingius!]]'''], var en ''søster'' av Catharina '''Volckmar''', som ble gift ''2. gang'' i 1625 med Jochim '''v. Anckelmann''', hvis ''mor'', Catrine '''Moller''', var en ''datter'' av Johann MOLLER og ''1. hustru'' Anne '''Oldehorst!''' Se ''VEDLEGG III'', det '''2. NB''' på ''nettsiden'' '''«Vibeke Kruse/Hannover/Minden»'''<ref> https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/ </ref>'''!''') Og den ''eldste sønnen'', Christian Friedrich '''Franckenstein''' (1621 Leipzig-79 sst.)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Franckenstein </ref>, ''historiker'', ble gift ''1. gang'' i Halle i 1650 med Magdalena '''Grosse''' (1619 Leipzig-59 sst.), ''datter'' av Gottfried GROSSE (1591 Leipzig-1637) og Margaretha '''Mayer''' (1597 Leipzig-1661 sst.), datter av Friedrich MAYER (1570 Leipzig-1637 sst.), '''''borgermester i Leipzig''''', og Magdalena, ''en datter av kurfyrst '''Augusts livlege''''' Simon '''Simonius''' (o. 1522 Lucca-1602)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Simonius </ref>. Og denne Margaretha MAYERS ''bror'', Jacob '''Mayer''' (1610 Leipzig-83 sst.), ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth '''Griebe''' (1616 Leipzig-84 sst.), en ''datter'' av Jacob GRIEBE d.J. (og ''2. hustru'' Elisabeth '''Holzmüller'''), som var en ''sønn'' av Jacob GRIEBE (1541 Leipzig-1601 sst.), '''''1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester''''', og (~ 1568) Katharina '''Cracow''' (o. 1552/59-Freiberg 1599), en ''datter'' av Georg CRACOW (1525 Stettin-75 Leipzig)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow </ref>, '''''jurist og statsmann''''', og (~ 1549) ''1. hustru'' Sara '''Bugenhagen''' (1525 Wittenberg-), '''som var en ''datter'' av ''reformatoren'' Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin-1558 Wittenberg)'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen </ref>'''!''' ''2. gang'' ble så ''statsmannen'' Georg CRACOW gift i 1566 med Christine '''[[Funke]]''', som var en ''datter'' av '''''myntmester''''' FUNKE i Schneeberg og Kunigunde '''Renbald''' og altså en ''søster'' av Barbara '''Funcke''', som ble gift med den '''''kurfyrstelige «Rentkammermeister»''''' Hans '''[[Harrer]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer </ref>, og av Maria '''Funcke''', som ble gift med ovennevnte ''Leipzig-borgermester'' Jacob '''Hoppe gen. Thomingius''', hvis ''datter'' '''Kunigunde''' ble gift med ''prof''. '''Wessling!''' Denne ''THOMINGIUS/FRANCKENSTEIN/VOLCKMAR-genealogi'' kan også sees i '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>, nærmere bestemt i det ''andre vedleggets '''FORORD''''', hvor den også fortsettes: så se vennligst videre dér'''!''' Eller fra 16. nov. 2023: Se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Grandjean:1917!''' Men hér skal til slutt nevnes den ''lenkemessige (og faktiske/biografiske) sammenheng'' mellom ovennevnte Gregor '''Krackow''' («Cracow verstand es, sich am Dresdner Hof unentbehrlich zu machen und zeichnete sich bei der Belagerung Gothas durch ein hartes Verhandlungsgeschick gegenüber dem ernestischen Kanzler Christian Brück aus», ''sønn'' av ''kansleren'' Gregor BRÜCK<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück </ref>) og '''[[Christian Beyer]]''' (som det opplyses om i artikkelen om '''[[Gregor BRÜCK]]''': «Er begleitete und beriet seinen Kurfürsten auf den Reichstagen zu Speyer 1526 und 1529. Allerdings letzteres nicht mehr als Kanzler, denn dieses Amt gab er im Januar 1529 an seinen damaligen Mitstreiter Christian Beyer ab»; – denne '''Ch. BEYERS epitafium''' [''minnetavle'' av 1917? - ihvertfall var han født ca. 1482 og døde i 1535 etter å ha blitt '''''kurfyrstelig råd i 1513 og kansler i 1529''''', ''og han var også flere ganger borgermester etc. i Wittenberg''], som er avfotografert den 30. juli 2011 av ''Olav Busch Beyer:''<ref> https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christianbeyer_c1482-1532_220pix.jpg#mw-jump-to-license </ref>): '''Under dette ''foto'' av et ''portrett på et epitafium'' begynner aktuelle ''BEYER-genealogi!''''' Og se ''s. 19 (el. nettside 20)'' i ''Aage Bang og Johan Hvidtfeldts'' '''«Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre … i Flensborg»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909869.pdf </ref>: # «15. 1613—44 (Mar.). Carsten Beyer, f. Haderslev 10. 6. 1574, d. Nakskov 11. 9., begr. Mar. 4. 10. 1644. F.: Rmd. Jürgen Beyer (77) og Magdalena. — G. I 29. 7. 1599 m. N. N. [[F.: Rmd. i Hamburg Eberhard Esig og Anna Elmenhorst; søster trolovet m. [[bm. Gerhard v. Mehrfeld]] (12). [[G. II 1601 m. Lucia Selmer, f. ca. 1576, d. Kristiansstad 1628]], begr. Mar. (M.), 52 år gl. [[F.: Købmand og »Oberalter« i Hamburg Otto Selmer og Gertrud von Bergen.»]] Flere av ''Beyer-familien'' følger'''!'''

'''[[HOVEDTEKST THAULOW:1925 A:]]''' Se dessuten på [[s. 2, 4 og 5 i «Stammfolge Richertz»]]<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2023/02/Richertz.pdf </ref>! Her foreligger også en [[annen, høyst interessant mulighet:]] at det finnes en [[genealogisk sett (tett?) sammenheng eller forbindelse mellom rådmannen i Hamburg Eberhard ESIGS hustru Anna ELMENHORST og de to høyst sannsynlige («sehr wahrscheinlich») SØSTRE Anna Eleonora og Margaretha ELMENHORST]]<ref> https://www.geni.com/people/Margaretha-Wulff/6000000106247301849 </ref>, som BEGGE var gift med den omkring 1587/88 avdøde [[MYNTMESTER i Riga Martin WULFF:]] se ''norsk Wikipedia'' [[«Rigas historie»]]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rigas_historie </ref>; og se ''litteraturlisten'' til [[Irgens (utdypende artikkel)]] under [[Dāboliņš:2017]], altså ''Viktors Dāboliņš:'' [[«Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)»]]<ref> https://www.balt-hiko.de/wp-content/uploads/2022/05/13_FzbG_2018.pdf </ref>, i: ''Forschungen zur Baltischen Geschichte'' 13 (2017), s. 24-47'''!''' Her omtales ''sistnevnte søster'', Margaretha '''Elmenhorst''', som ''mor'' til Heinrich (Henrik) '''Wolff (Wulff)''' (ca. 1564 Riga-1614/15 sst.), '''''myntmester i Riga''''', som i ekteskap med Anna '''Fredriksdatter''' ble ''mor'' til bl.a. Henrik '''Wolff adlet v. Wolffensköld''' (ca. 1590-1659 Riga), '''''myntmester''''', som var gift med Apollonia '''Rigemann''' (1597 Riga-1656)'''!''' Diedrich RIGEMANN (RYMANN) (1611–56) ''til Anzen (i Livland) ble '''adlet v. Lejonstierna (Löwenstiern)''''' og var gift med Anna '''Wulff!''' Disse ble ''stamforeldre'' til den i Livland immatrikulerte linje under # 78 «aus den Hause Anzen und Rösthof»; og Diedrich ''eldre bror'', Christoph I '''Rigemann''' (+ Riga den 7. okt. 1658), ''til Salubben og Schillingshof'' i Livland og ''byen '''Rigas oversekretær i 1636''' og 1643 samme bys deputerte ved hoffet i Stockholm, 1643 rådsherre og 1642-58'' [[«Bevollmächtiger des Feldmarschalls Hermann v. Wrangell»]]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Wrangel </ref> [''svigerfar'' i sitt ''3. ekteskap'' med Amalie Magdalena grevinne '''zu Nassau''' {1613-68 {mor: prinsesse Margarethe '''av Schleswig-Holstein-Sonderborg, ''danskekongens niese'''''}, til Otto '''v. Scheidingen'''] und Pächter von dessen Schloß Odenpäh in Livland», '''''ble også adlet - sammen med sin bror av dronning Chriistina den 14. nov. 1650 - v. Löwenstern'''''. Som sin ''helbror'' var han en ''sønn'' av Joachim III RIGEMANN (+ Riga den 18. sept. 1625), ''rådsherre 1602, landvogt i 1624'', og (~ 1605) Barbara '''Meyer''' (begr. i Riga deb 24. des. 1657), datter av Johann MEYER (+ 1602), ''rådsherre''. Men denne Joachim III Rigemann var gift '''''1. gang''''' (~ før 8. des. 1587)  med Katharina '''Steinweg''', datter av Christoph STEINWEG - og kanskje ''mor'' til ovennevnte Apolonnia '''Rigemann født i Riga i 1597?''' Hvilken mulighet synes å underbygges ytterligere av, at ovennevnte Anna '''Wulff (Wolff)''' var «arvfru till Podekaye» (+ 1657), «dotter av myntmästaren och kungliga kommissarien i Riga Martin Wolff och Ursula Marquard, samt syster till myntmästaren Henrik Wolff, adlad Wolffensköld» (se genealogi «von Löwenstern nr 181»<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Löwenstern_nr_181 </ref>'''!''' (Fortsettes!) 

'''[[HOVEDTEKST THAULOW:1925 B:]]''' - Det var nettopp ''huset til ovennevnte, snart avdøde borgermester'' Gert '''v. Mehrfeldt'''<ref> https://www.stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I8684&tree=tree1 </ref>, som Margrethe '''Pape''' kjøpte'''[[!!]]''' Derfor skal hér gjengis ''innledningsteksten'' fra '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', ikke minst fordi man ''flere steder'', også i den ''norske Wikipedia-artikkelen'' om '''Margrethe Pape''', pr. 8. april 2023 ''stadig viser til'' den ''villedende Pape-genealogi'' som presentert av Finn '''Holbek!''' (Forøvrig rommer dette sted langt mere enn her gjengitt, nemlig ''SCHELE i KIEL-genealogi'' og 2 NB’er, men se dér.) Altså '''Gether:1986-87''', dvs. '''Gether''', Knud: '''«Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie»''', Bd. I-II (1986-87). Og '''«Register»''' (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene): se ''SLÆGTSBIBLIOTEK''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/900401.pdf </ref>'''!''' Denne ''litteraturhenvisning'' er hentet - lett revidert - fra ''litteraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' og henvisningene i det følgende må sees - også i lys av, at de viser til ''personer etc.'' omtalt i denne ''BURENIUS-artikkel!'' Forøvrig er det hér langt flere ''lenker!'' - '''Bind I, s. 402-4''' om Carsten '''Beyer d. Ældre''' født 1574 i Haderslev: se dog avslutningsvis (!) '''s. 406f''' «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader ['''Rickert Clawsen''': se ''GENi-nettsiden'' '''«Rickert Clausen»'''<ref> https://www.geni.com/people/Rickert-Clausen/6000000008915489487 </ref>] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til '''''enkefru'' Hausmann født PAPE!''' - To ''friske døtre'' var gift: Catharina '''v. Mehrfeldt''' med Cosmus '''Vake''', ''hestehandler i Flensborg'', og Ingeborg '''v. Mehrfeldt''' med Andreas '''Schröder''', som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta '''Feddersen''' og altså en ''bror'' av bl.a. Anna '''Schröder''', som ble gift med Martin '''von der Meden'''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Martin_v._d._Meden </ref>, født 1576 i Stade, ''som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster''. '''Gether:1986, s. 427:''' «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz [hvis ''bror'', David '''Reutz''' {1576 Rostock-1634 Stettin}, ''døde den 11. aug. som den '''siste pommerske hoffpredikant og generalsuperintendent'''''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz76293.html?language=en </ref> {og dennes ''mor'' var altså Anna '''Alberti''', ''datter av den kjente '''dikter og superintendent Erasmus ALBERTI/ALBERUS i Neubrandenburg'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erasmus_Alberus </ref>; - og David REUTZ’ ''hustru'' Marie '''Brunsow''' var allerede død 1618 med en etterlatt datter Sophie, som giftet seg med den ''pommerske historieskriver'' Johann '''Micraelius'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Micraelius </ref>'''!'''], der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber<ref> https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=12395.0 </ref>; se også '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]!'''] bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing…» Og denne Anna '''Nickelsdatter Lundt'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Lundt/6000000000660427767 </ref>, hvis ''sønn'', Jacob '''Danielsen Faber''' (1622 Nykøbing Falster-74 Kbh.), ble gift ''2. gang'' med Margrethe '''Joachimsdatter Schumacher''', '''GRIFFENFELDS ''søster'''''. Og videre om denne Anna '''Nickelsdatter Lundt''', med hvem han ble gift, «og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I '''1678''' ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann [se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!'''], Margarethe Papen [på ''dette sted'' skulle det være mulig å rette søkelyset i riktig retning - og innse hvor ''historisk villedende'' det er å knytte denne '''[[Frederik III]]’s''' elskerinne - ''ikke'' til hennes ''sannsynlige fødested'' '''Rostock''' i Mecklenburg, men til '''Itzehoe'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Itzehoe </ref> i Schleswig-Holstein, slik ''Finn Holbek'' gjør når han omtaler en '''''FIKTIV «hoffmester»''''' i denne sammenheng: «Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe» ('''sic[[!!]]'''): se - også, dessverre, med ''referanse'' til «Eksterne lenker» og ''nettopp HOLBEKS '''vill-ledende''' nettside'' - følgende ''norske Wikipedia-artikkel'' '''«Margrethe Pape»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape </ref>; og se dessuten nærmere om denne ''grunnløse påstand'' - nemlig om en ''aldri '''dokumentert''' «hoffmester» i Itzehoe'' innledningsvis hér i '''«Hidden Genealogy Revealed»'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> - og også andre steder, fx. på A. SCHEELS ''nettside'' '''«Maktens Genealogi»''' i ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''Hjelholt:1934''', dvs. ''Holger Hjelholts'' '''«Falsters Historie»''' I av 1934, det '''2. og 4. NB''', hvorav '''''høygradsfrimureren, «den skotske mester»''''', Woldemar Hermann '''Schmettau'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Waldemar_Hermann_Schmettau </ref>, som selv nedstammet fra Ul. Fr. '''Gyldenløve''', om enn ikke fra Marg. PAPE, var dén, som ''fremskaffet «opplysningene»'' om Margrethe PAPES ''far, «hoffmesteren»'' - og endatil om datterens påståtte ''ELDGAMLE «adelige våpen» med hjerter'', hvilken betenkelige sammenheng ''Finn Holbek'' finner det ''uinteressant å formidle til leseren'' i sine «Notater»: se det '''2. NB''' om denne lite tillitvekkende ''FRIMURERISK-FAMILIÆRE sammenheng'' i «Maktens Genealogi»<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>], der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg ['''Aldenburg'''] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [se under '''# 8''' i ''SLÆGTSBIBLIOTEK''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/909869.pdf </ref>], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». Og viktig: Lucia '''Beyers''' ''FORELDRE'' var Carsten '''Beyer den Ældre'''<ref> https://www.geni.com/people/Carsten-Beyer-der-Ältere/6000000003865074099 </ref> og dennes ''annen hustru'', Lucia '''Sylms (Selmer)''', som begge omtales ovenfor under kommentaren til BUEKS ''bok om de hamburgske borgermestre'', nemlig i forbindelse med, at Carsten '''Beyers''' ''1. hustru'' var en ''datter'' av ''rådsherren i Hamburg'', Eberhard '''Esich''' (+ 1616), og dennes ''1. hustru'', Anna '''Elmenhorst'''. - I tillegg til de ''to døtre'' av Eberhard '''Esich''' og Anna '''Elmenhorst''', '''''fru'' Beyer''' og '''''fru'' Münden''', som hadde vært forlovet med Gert '''v. Mehrfeldt''', kan også nevnes en ''tredje datter'', Margarethe '''Esich''' (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar '''ANCKELMANN'''<ref> https://www.geni.com/people/Caspar-Anckelmann/6000000028585319092 </ref>; se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''[[«Anckelmann (Familie)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anckelmann_(Familie) </ref>; og se ''litteraturlisten'' til nærværende ''Rosenkrantz-artikkel'' under '''Lenthe:1976!''' - '''BEMERK SÆRLIG''' I likhet med ''GENi-nettsiden'' '''«Carsten Beyer»''' (se ''lenken her ovenfor''; - siden er typisk nok ved en anonym - «Private» - bruker - nevner heller ikke ''Finn Holbek'' Carsten BEYERS ''1. hustru'' NN '''Esig'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I56770&tree=2 </ref>'''!''' Kanskje det aller beste stedet for å få kildebelagt underretning om slekten Beyer, er nettopp Knud '''Gethers''' fremragende avhandling. Men ''Holbek'' vil tydeligvis ''IKKE'' forholde seg til ''Gethers opplysninger'', nei, hán viser istedenfor til en ''oversiktstavle'' «O-99» på s. 453, det éneste sted, hvor ''borgermester'' '''Beyer''' nevnes i den forøvrig eminente avhandling til ''Carl '''Langholz''''' av 1989: '''«Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere»'''. Men i ''denne tavle'' finnes altså nevnt: «Carsten Beyer (1574-1644) Borgermester i Flensborg», og til dette sted henviser så ''Finn Holbek'' (se «Kilder») - men '''''fortier''''' samtidig, at det videre står om borgermesteren «g. 2 ['''''altså 2. gang!'''''] Lucia Sylms (1576-1628)»'''! Det er jo en merkelig - eller mangelfull - måte å bruke sine kilder på! Men som ''Knud Gether'' skriver, denne mann som kjenner sine kilder og ''bruker'' disse, nemlig på s. 402f:''' «A. 117) CARSTEN BEYER den Ældre. Søn af Georg (Jürgen) Beyer og dennes anden hustru, Magdalena Rickerts eller Carstens (A. 58) (se Tavle E.). Født i Haderslev 10 juni 1574 og foretog, efter endt købmandsuddannelse i Hamborg, en rejse til Amsterdam, der i slutningen af 1500-tallet var verdenshandelens centrum. / Efter sin hjemkomst ægtede han 29. juli 1599 ['''[[NB!]]'''] N. N. Esig, [[datter af rådmand i Hamborg, Eberhard Esig og Anna Elmenhorst]], og [[yngre søster til Anna Esig, der var trolovet med Gert von Mehrfeldt]] hvis [[første hustru var Ingeborg Rickerts eller Clawses]] (A. 63); han døde 24. september s.å., hvorefter hun forblev ugift indtil hun, 9 år senere, den 10. juli 1608, ægtede [[Berend Münden den Yngre]] (B. 79), der var borgmester i Slesvig og søn af rådmand smst. 1583, Bernhard Münden den Ældre (epitafium i Slesvig domkirke) og Dorothea Anders (B. 37), hvis forældre var borgmester i Tønder 1570-78, Karsten Andersen (se Tavle II.) og dennes anden hustru, Elsabe N. N.; hans første hustru, Agneta Froddens (B. 11) fra stamgodset Toftum i Viding herred, Tønder amt, var en yngre søster til Claus Frese’s hustru, Cathrine Froddens (B. 7). / Carsten Beyer’s første hustru må være død kort efter deres bryllup, for allerede 1601 giftede han sig med [[Lucia Sylms (Selmer)]], der var født ca. 1576 som datter af Købmand og ‘Oberalter’ [[i Hamborg, Otto Sylms og Gertrud von Bergen]]. / 7. Februar 1603 blev han, 29 år gammel, valgt til deputeret borger i Flensborg, og 1611 til hospitalforstander smst., 24. januar 1613 til rådmand, og 5. maj s.å. indsat som borgermester i St. Marie sogn. Som sådan måtte han gå i landflyktighed to gange som følge av de fremmede troppers hærgen og plyndring; det var især i det 17. [s. 403:] århundrede tre krige: Kejserkrigen (1625-29), Torstenssonfejden (1643-45) og Karl Gustav-krigene (1657-60), og i det 18. århundrede, den Store Nordiske Krig (1699-1720), at Flensborg kom ud for så store prøvelser.» En oppsummering eller snare ''konklusjon'' hva gjelder ''den hér omtalte genealogi'' med henblikk på den ''dansk-norske slekt '''Scheel (v. Scheele)''''' finnes i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''4. NB[[!!]]''' Og noe tilsvarende kan sies om følgende henvisning til ''samme litteraturliste:''  - under '''Grandjean:1917''', dvs. '''Grandjean''', Poul Bredo: '''«Familien Vieths Slægtebog»''' (Kbh. 1917)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/920047.pdf </ref>'''!''' I '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
</ref> under ''FORORD'', '''NB B3''', finnes ''formodninger'' ved ''A. Scheel'', som på dét tidsspunkt, da han nedskrev disse, dessverre ikke var kjent med GRANDJEANS ''genealogiske skrift'', hvor formodningene dog viser seg å være stort sett riktige. ''Scheel'' burde jo ha gjort seg kjent med denne bok allerede den gang, det er så - akkurat som Dietrich REINKINGKS ''biograf'' i '''''DBL'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk </ref>, ''historikeren C. O. '''Bøggild-Andersen'''''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/C.O._Bøggild-Andersen </ref> burde ha ''vist til'' nettopp GRANDJEANS ''bok'' i sin ''litteraturliste'''!''''' Ihverfall kan nevnte NB gjengis hér (i ''nyredigert utgave''): '''osv.''' ja, se dér (i ''litteraturlisten'' til denne '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''').


THAULOW:1925'''•••#NB 1:''' Men forøvrig er det ikke minst interessant, at ''Stromses.info'' vet å fortelle, at David '''Schütze (Schütte, Schutzen)''' (1598-29. aug. 1650), ''den hertugelige güstrowske landrentemester'', i ekteskap med Sophia '''Arnim(b) (Arnheim)''' (1611-65) var ''faren'' til Margaretha '''Schütze''' (14. sept. 1634-begr. St. Marien Kirche i Rostock den 15. jan. 1661), som altså ble gift med Heinrich Rudolph '''Redecker''' (1626 Osbabrück-80 Rostock), '''[[som ble gift 2. GANG med ELISABETH HOPPE! JEVNFØR Jacob HOPPE genannt Thoming(i)us (1. mars 1524 SCHWERIN-1576 Leipzig)]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Jacob-Thoming/6000000177101442907 </ref>, '''''borgermester i Leipzig'''''; se også ''DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/pnd124607659.html </ref>'''!''' (''Begravelsestalen'' over Jacob '''Thoming''' holdt ''musiker og teolog'' Nikolaus '''Selnecker''' [1530 Hersbruck-92 Leipzig]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Selnecker </ref>. Forøvrig var den Jac. THOMINGS «Eidam [dvs. ''svigersønn/dattersønn''] Straßburger» [altså Poul '''Strassburg''', som forøvrig ble gift med Anna Katharina '''Camerarius'''], som omtales i denne ''tyske biografien, '''kgl. svensk sendemann til Istanbul'''''<ref> https://www.acarindex.com/guneydogu-avrupa-arastirmalari-dergisi/i-svec-elcisi-paul-strassburg-un-i-stanbul-sefareti-1632-1633-85860 </ref>'''!''' Se dessuten her ovenfor i selve ''stamtavlen'' under '''«Dorothea Christine v. Aichelberg»''' under det '''2. NB''', hvor også ''denne nettsiden'' finnes: '''«Geneagraphie»'''<ref> https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I549635&tree=1 </ref>'''!''' Og dessuten kommer '''Möhlmann:1975''' til sin anvendelse hér (s. 82), da nemlig aktuelle ''Stromsnes.info-nettsider'' nettopp ''informerer'' om, at Sophia ARNIMS ''storesøster'', Cathrine '''Arnim''' (1608-38), ble gift i 1626 med Johann '''Cothmann''' («um Bartholomae 1595 in Herford»-Rostock 1650): «Nach seiner Eltern Tode kam er 1612 zu seinen Onkel Johann nach Osnabrück, 1525 Dr. theol. und Professor in Rostock», skriver ''Möhlmann!'' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Johannes Cothmann»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Cothmann </ref>. Denne Johann COTHMANN ble gift ''1. gang'' med Anna '''Rodatz''', datter av en ''borger'' Friedrich RODATZ i Grabow/Mecklenburg, og ''2. gang'' i 1639 med Catharine '''Drewes''' (1590-1654), datter av Hasselbeck DREWES og ''enke'' etter Nicolaus '''Böttcher'''; og nevnte ''onkel'' Johann '''Cothmann''' var ''borgermester i Osnabrück'' og altså en ''bror'' av Johann COTHMANNS ''far'', Ludolf '''Cothmann''', «Kanonikus und Scholast an St. Dyonys zu Herford, † 1596, oo Katharine Diekhof aus Bielefeld.» Disse ''to brødres foreldre'' var Hermann '''Cothmann''', «vermutlich identisch mit dem Praepositus ecclesiae Schelchensis (Schildesche?), oo Anna Elers.» - Men ovennevnte Heinrich Rudolph REDECKER (1626 Osbabrück-89 Rostock) var ifølge denne ''GENi-side'' - se  ! - ikke bare gift med Margaretha '''Schütze''' og Elisabeth '''Hoppe''', men også med en Lucia '''NN''' (som altså skal være: Lucia '''Kohlblatt''' [14. okt.  1634 Kiel-64 sst., en datter av Marcus KOHLBLATT og Anna '''Faust''': se ''hovedteksten'' her ovenfor'''!'''), som også var gift med ''dr''. Cristoph '''Hennings''', hvis ''datter'', Anna Christina '''Hennings''' (20. april 1656 Kuel-13. okt. 1718 Rostock), ble gift med '''[[Konrad KOHLBLATT (+ 1681)]]''', hvis '''''datter''''', Maria Elisabeth '''Kohlblatt''' (+ 13. feb. 1722)<ref> https://www.geni.com/people/Maria-Elisabeth-von-Mevius/6000000008470554116 </ref> ble gift med Thomas Balthasar '''v. Mevius''' (+ 13. feb. 1722'''!''' Hvis ''helsøster'', Maria '''v. Mevius''' (1655 Wismar-1734) (mor: Maria '''Putsch''' [11. nov. 1634 Hamburg-før 29. april 1672 Wismar), ble gift med Georg Bernhard '''v. Engelbrecht''' (1658-1719), '''''kansler i Bremen og Verden''', sønn'' av Georg v. ENGELBRECHT ''til Uddach'' og Barbara '''Wollradt''': se ''hovedteksten'' ovenfor); og hvis ''helsøster'', Margarethe '''v. Mevius''' (1655 Wismar-4. feb. 1684 Rostock), ble gift med Jacob '''Lembke''' (1650 Rostock-93 sst.) ''«Professor der Rechte, rektor v. Univ. i Rostock, borgermester i samme by'' (~ 2° Anna Maria '''Schwartzkopff''' [ca. 1664 Rostock-93 sst.], datter av Caspar SCHWARTZKOPF{F} {1629 Rostock-91 Wismar}, ''borgermester i Wismar''], en ''sønn'' av Hermann LEMB[C]KE (1619 Rostock-74 sst.) (og Elisabeth '''Schnitler''' [1626-1716 Rostock]), som var en ''sønn'' av Jacob '''Lembcke (Lembke)''' (1596 Rostock-1656 sst.) og ''1. hustru'' Anna '''Gribnitz''' (ca. 1600-1619 Rostock)'''!''' [[NB:]] ''2. gang'' ble denne Jacob LEMBCKE gift med Agneta '''Papcke''' (9. juli 1604 Rostock-8. jan. 1624 sst.), en ''datter'' av Nicolaus PAPKE (28. nov. 1571 Rostock-25. des. 1629 sst.) (mor: Gesa [Geseke] '''Schlorff''' [21. aug. 1551 Rostock-25. nov. 1618 sst.], datter av Hermann v. SCHLORFF og Anna '''v. Barold''', datter av Rolf v. BAROLD og Geseke '''Teske''']) og Margaretha '''Tancke''' (ca. 1586 Rostock-11. nov. 1659 sst.), en ''datter'' av Marcus HANSEN TANK og Agnete '''Gretemann''' og altså en ''søster'' av Agnete '''Tanke (Tanche, Tancke)''' (+ etter 1654 i Rostock), som ble gift med '''[[Christopher v. der Lippe]]''' (1585 Rostock-1652 Haderslev): se ; og '''''3. gang''''' ble han gift med Anna '''Havemann''' (ca. 1606 Rostock-), datter av Valentin HAVEMANN (1579 Rostock-1614 sst.), ''brygger i Rostock'' (også ~ Margaretha '''Scharffenberg født Clandrian''' [1591 Güstrow-1667 Rostock]'''!''') og Dorothea '''Pap(c)ke''' (ca. 1582 Rostock-24. feb. 1610 sst.), som var en ''datter'' av Nikolaus PAPKE (PÄPCKE) (1545 '''Barth, Vorpommern'''-ca. 93 Rostock), '''''gewandschneider''''', og nylig omtalte Gesa '''Schlorff''' og altså en ''yngre søster'' av Nicolaus '''Papke ~''' Marg. '''Tancke[[!!]]''' Og svært interessant i nærværende ''PAPCKE-sammenheng'' er det også, at de ovennevnte ''helsøstre'' '''v. Mevius''' hadde en ''halvsøster'', Barbara '''v. Mevius''' (22. jan. 1648-) (mor: Judith '''Tanck [Tanekon, Tancken]''' [29. mai 1622 Stralsund-12. nov. 1650 Greifswald], datter av ''pastor'' David TANCK [TANEKON, TANCKEN]), som ble gift med Friedrich '''Klinckow adlet v. Friedenscildt'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckow_von_Friedenschildt_nr_1021 </ref>'''!'''), en sønn av Brand KLINCKOW og ''2. hustru'' Ilsabe '''Hagemeister[[!!]]'''

''TILLEGG'' til THAULOW:1925, det '''1. NB''': se ''SLÆGTSBIBLIOTEK'' (= '''Stelling:1936''')<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/2023/938247.pdf </ref>'''!''' Som nevnt i '''[[NB 2]]''' her ovenfor i selve ''stamtavlens avslutning'' under '''[[SCHÖNAICH-CAROLATH; - 3 NB’er]]''', så ble denne bok oppdaget så sent som den 24. januar 2024! Og på denne bakgrunn kan det herved fastslås, at Joachim Kohlblatt, handelsmann i Kiel, omtalt i «Hebungsregister» 1565, # 3960 (s. 16 av 25 sider), var ''far'' til Paul '''Kohlblatt''' (ca. 1564-1633), '''[[1614 rådsherre, 1619 borgermester i Kiel]]''', # 1980, som i ekteskap med Anna '''Berensen''' ble ''far'' til Marcus '''Kohlblatt''', # 990, stadig s. 16 av 25 (født eller døpt i Kiel den 28. sept. 1599, begr. sst. 25. juni 1669), '''[[kgl. dansk og hertugelig holsteinsk arkivar og protonotar]]''', som var gift med Anna '''Faust''', # 991, datter av '''[[Rudolph Faust, kgl. dansk «Landrentmeister und Gerichtsnotar]]''', # 1982, s. 11 av 25'''!''' Deres datter, Anna '''Kohlblatt''', # 495, s. 16, ble gift i Kiel i 1657 med Hugo '''Lente''' (Ahrenshorst i Westfalen august 1625-Glückstadt 8. april 1680), # 494, s. 17 av 25, hvis ''datter'' ('''!''') var Anna Christina '''Lente'''<ref> https://carolinevej.dk/getperson.php?personID=I17974&tree=Familien </ref>, som ble gift med Conrad '''Hesse''' (1621 Kiel-1705 Kbh.) og hvis ''sønn'', Johann Hugo '''Lente''', ble gift med Margarethe von '''von Bornefeldt[[!!]]''' Ifølge ''Stelling'' var altså Anna Christina LENTE (ifølge den nyere ''Carolinevej-nettside'' het dog Theodor '''v. Lente''' og Magdalena '''Schönbachs''' ''eldste barn'' Anna ''Cathrine'' og hun var født i '''1637''', døde i 1715, men kan da umulig ha vært en datter av Hugo '''Lente''' og - gift i '''1657!''' - Anna '''Kohlblatt''') en ''datter'' av Hugo '''Lente''' og Anna '''Kohlblatt''' og ''IKKE'' av Theodor '''v. Lente''' og Magdalena '''Schönbach!''' Og interessant nok var i hvert fall Conrad HESSES ''søster'', Dorothea Maria '''Hesse''' (datter av Conrad '''Hesse d.e.''' og Dorothea '''Eminga'''), gift fra den 2. nov. 1647 i Kiel med Joachim '''Kohlblatt''' (11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst.), '''[[som fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas: se litteraturlisten her ovenfor under Molbech:1840]]''', og som var ''broren'' til Marcus '''Kohlblatt''' (~ Anna '''Faust''')'''!''' Her tar altså, ser det ut til, Stelling feil? En viss avklaring finnes '''Heuser:2021''' (om ''slekten'' '''Quistorp''')<ref> https://rosdok.uni-rostock.de/file/rosdok_document_0000018136/rosdok_derivate_0000103941/Heuser_Quistorp_2021.pdf </ref>, s. 222, note 291: [[«- wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nicolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘Mutterschwester’ bezeichnet]]…, [[deutet sie an, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt]] (s. Anm. II 287), [[die Mutter der Anna Christina Quistorp geb. Lente (1669–1753), Schwestern waren.»]] Og Marcus KOHLBLATTS ''BROR'', Joachim '''Kohlblatt''' (11. juni 1597 [93? vil bli undersøkt nærmere]-19. april 1675 Kiel), ble gift den 2. nov. 1647 i Kiel med Dorothea Marie '''Hesse''' (sønn av Conrad HESSE og Dor. '''Eminga'''), hvis ''sønn'', Conrad '''Kohlblatt''' i Kiel (+ 1681), ble gift i 1677 med Anna Christina '''Hennings''' (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), hvis ''datter'', Maria Elisabeth '''Kohlblatt''' (1679 Kiel-13. feb. 1722 Wismar), ble gift i Kiel i 1706 med Thomas Balthasar '''von Mevius''' (Wismar-13. feb. 1722 - samme dag som ektefellen!), ''1691 Rittmeister, senere oberst i et churpfalzisk Drag.Rgt''. Men det mest interessante i ''Stellings genealogi'' er kanskje dette, at Rudolph '''Faust''' var '''''kgl. dansk landrentemester og landrettsnotar''!''' Fru KOHLBLATT født HENNINGS (1656-1718) giftet seg ''2. gang'' den 9. mai 1688 med Heinrich Rudolph (d. J.) '''Redecker''' (7. des. 1658 Rostock-16. des. 1715), som var en sønn av Heinrich Rudolph (d. Ä. REDECKER (1626 '''Osnabrück'''-80 Rostock) (se ''tysk Wikipedia'' '''«Heinrich Rudolph Redeker»'''<ref> https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rudolph_Redeker </ref>) og ''1. hustru'' Margaretha '''Schütze''' (14. sept. 1634 Güstrow-begr. i St. Marien Kirche, Rostock, 15. jan. 1661), datter av David SCHÜTZE (SCHÜTTE, SCHUTZEN) (1598-29. aug. 1650, '''[[hertugelig güstrowsk landrentemester]]''', og Sophia '''Arnim (Arnheim)''' (1611-65), datter av Mattheus ARNIMB (ARNIM), [[«civis integerrimus»]], og Margaretha '''Plönnig''' (+ 1631) (datter av Johann PLÖNNIG og Anna '''Kluthe''') og altså en ''søster'' av Catharine '''Arnim''' (1608-38), som ble gift i 1626 med Johann '''[[Cothmann]]''' (omkr. Bartholomae 1595 i Herford-1650 Rostock), ''1525 dr. theol og professor i Rostock'', som ble gift i 1639 med sin ''2. hustru'' Cath. '''Drewes!''' Margaretha SCHÜTZE hadde også en ''eldre bror'', Johann Albrecht '''Schütze''' (1632 Güstrow-), ''mecklenburgsk kammerråd, senere geheimeråd'', som ble gift ''1. gang'' i 1656 med Helene Elisabeth '''Gerdes''' og ''2. gang'' med Agnes '''Rühle (Rhüle)'''. Men dette er altså allerede nevnt - og grundigere - ovenfor i det '''1. NB - [[og hovedteksten!]]''' 


THAULOW:1925'''•••#NB 2:''' Og denne ovennevnte Hermann COTHMANN var en sønn av Johann '''Cothmann''', ''eldste sønn'' i en ''større søskenflokk'', «Geistlicher, Kanonicus, Pastor an St. Nicolai zu Lemgo, im Dorfe Heiden sowie an der Walfahrtskirche zu Hillentrup, + 3.5.1556, oo als Interimist mit NN - (Das Interim Kaiser Karls V. gestattete Geistlichen die Ehe) - errichtete eine Stiftung für arme Familienglieder.» Og denne tydeligvis ''velstående presten'' Johann COTHMANNS ''foreldre'' var atter en Johann, nemlig Johann d. J. '''Cothmann''' («um 1518 +»), ''den 2. borgermester i Lemgo av sin slekt'', og Hildegunde '''Gevekot''' fra Minden (+ 1536), datter av '''''borgermester i Minden''''' Conrad GEVEKOT (+ 1518)'''!''' Og denne Hildegunde GEVEKOT var '''''også''' mor'' til Ludolf '''Cothmann''', ''den 3. borgermester i Lemgo av sin slekt'' (+ 1563), som var gift ''1. gang'' med Ilsebe '''Koch''', datter av [[«Rentmeister zum Sparrenberg in Bielefeld»]] Gerhard KOCH (se s. «1 av 5» i '''«Ravensbergische Merkwuerdigkeiten»'''<ref> https://willmanns.ch/pdf/ravensbergischemerkwuerdigkeiten/26._.pdf </ref>) og dennes ''1. hustru'' Aleke '''Mumperog''' (+ 1515) (''rentemester'' Gerhard '''Koch''' [o. 1490-], «JULic. fürstl. jülicher Rat und Bgmstr. in Lemgo», ble gift ''2. gang'' med Anna '''Cothmann''', «Schwester vom Großvater d. Ernst '''Cothmann''', Rostock», hvis ''sønn'', Johann '''Cothmann''' (o. 1530-), '''''geheimeråd''''' «d. Grafen zur Lippe, Bgmstr. zu Lemgo», ble gift med Anna '''Korfey (Corvey)''' ('''!'''); og til Gottschalk '''Cothmann''', som ble gift med Ilse '''Derenthal''', datter av Diederich DERENTHAL i Höxter og ~ 2° med ''borgermester'' i Lemgo, Ernst '''Wippermann (von der Wipper)'''<ref> https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859 </ref> ('''!'''), '''''dr. jur., som 1532-76 var den første protestantiske borgermester i Lemgo!''''' Og denne Ilse (Ilsabe) v. DERENTHAL hadde en ''sønn'', Johann '''Cothmann''', som dro til '''Minden''' og grunnla ''slekten COTHMANNS mindenske linje!'' (Han ble gift i 1549 med Catrina '''v. Bücken''' [ca. 1530-]: se '''NB 3!''') Og hun hadde ''også'' den ''yngre sønn'' Dietrich '''Cothmann''' (1538/39-20. mars 1603), ''1583 borgermester'', som ble gift '''1. gang''' i 1555 med Katharine '''Grothe''' (+ 14. nov. 1565) og ''2. gang'' med Agnes '''v. der Lippe''', datter av ''kansleren'' Bernhard '''v. der Lippe''', som var en «Bastard»,  altså en ''utenomekteskapelig sønn'' av «Edelherr Bernhard» '''zur LIPPE''' i dennes forbindelse med Ilse '''Trump''': se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'' - under «Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann '''Cothmann''' (1588-1561 Güstrow)» (mor: Agnes '''v. der Lippe!''') - innledningsvis'''!'''


THAULOW:1925'''•••#NB 3:''' Som nevnt i NB 2 ble Johann '''Cothmann ~''' 1549 Catrina '''v. Bücken''' (ca. 1530), datter av Jobst v. BÜCKEN og (~ ca. 1520) Anna '''v. Letel(e)n''' (ca. 1500-) av gammel ''patrisierslekt fra Minden''. Deres ''datter'', Margarethe '''Cothmann''' (ca. 1553-før 1636), ble gift i 1576 med Rudolf '''Bull(e)''' (ca. 1543-etter 1610), ''rådsherre i Minden'', hvis ''sønn'', Rudolf '''Bull(e)''' (etter 1580 Minden-1663), ''senator i Minden'', ble gift med Anna '''Rethmeier''' (ca. 1600-66), hvis ''datter'', Agnes Elisabeth '''Bull(e)''' (1630 Minden-70) (''mor'' til ''12 barn''), ble gift i 1648 med ''notar i Minden'' Johannes '''Schlick''' (1619 Minden-91 sst.), ''enkemann'' etter (~ ca. 1640 i Töndern [uten barn]) Lucia '''de Bähr''' (1617 Töndern-43), hvis ''søster'', Loretta '''de Bähr<ref> https://www.geni.com/people/Loretta-de-Bähr/6000000010209735225 </ref> ~''' Peter '''Preuß''', ''borgermester i Tønder'', hvis '''''halvsøster''''', Dorothea '''Preuß''' (1621 Tønder-57), ble gift ''1. gang'' med Georg '''Eckleff''' og ''2. gang'' med Hinrich '''v. Hatten''' (mor: Magrethe '''Wasmer''': se «'''s. 5''' av 8 ''nettsider'' i ''STAMMFOLGE '''WASMER'''''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf </ref> ('''!'''); se dessuten utdypende ''de BÄHR-genealogi'' sett i lys av ''rådsherreslekter i MINDEN'' under '''NB 2B''' ''avslutningsvis'' - nemlig på ''nettsiden'' '''«Vibeke Kruse/Hannover/Minden»'''<ref> https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/ </ref>'''!''' Og i 1673 ble Johannes SCHLICK '''~ 3°''' (etter A. E. '''Bulls''' ''død'' i 1670) med Anna Margareta '''Hertzog (Hertog)!''' - Og som også nevnt i '''NB 2''', ble Johann COTHMANN i Mindens ''bror'', Dietrich '''Cothmann''', gift ''2. gang'' med Agnes '''v. der Lippe''', hvis ''sønn'', Johann '''Cothmann''', ble gift ''1. gang'' i 1620 med Magdalene '''Krüger''' og ''2. gang'' i 1629 med Agnes '''Guhl''' (som er nærmere omtalt i '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]!''' Og denne ''1. hustru'', Magdalene KRÜGER (3. feb. 1600-1622), var en datter av Ulrich '''Krüger''', ''borgermester i Güstrow'', og Magdalene '''Koch''', som sistnevnte var (ifølge '''Möhlmann:1975''', s. 74) en ''datter'' av Joachim KOCH, ''1548 borgermester i Güstrow'', «Sekretär von Herzog Heinrich d. Friedfertigen v. Mecklenburg» (= Heinrich V. '''von Mecklenburg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_V._(Mecklenburg) </ref>), og antagelig dennes ''1. hustru'', Anna '''Schütte''', datter av Joachim SCHÜTTE, «Rat und Hauptmann für die Ämter Güstrow und Stargard». Men han var dog ''to ganger gift''; og da det ''ikke'' går frem av '''Möhlmann:1975''', s. 74, i ''hvilket'' ekteskap Magdalena KRÜGER ble født, kan det ikke utelukkes, at ''borgermester'' Joachim SCHÜTTES ''2. hustru'', Margarethe '''Winckelmann''', var ''moren''. Hun var dessuten ''enke'' etter Peter '''Clevenow''', ''rådsherre i Güstrow''. Kun er dette sikkert, at ''borgermesteren'' var en ''sønn'' av Christiab KOCH, ''rådsherre i Güstrow'', og Catharine '''Bipertis''', og at hans ''3 barn'' var: '''A)''' Christian '''Koch''', «Camerarius und Ratsherr in Güstrow 1600», som ble gift med Margarete '''Donstein''', datter av ''borgermester'' Hieronymus DONSTEIN i Güstrow og Elisabeth '''Clevenow''', datter av Peter CLEVENOW, ''rådsherre i Güstrow''; '''B)''' den allerede omtalte Magdalena KOCH (+ 1620) ~ Ulrich '''Krüger'''; og '''C)''' ''Anna'' '''Koch''', som ble gift med Michael '''v. Adenstedt, ''rådsherre i Braunschweig!''''' - Og ''sønnen'' Christian KOCH og Margarete DONSTEINS ''sønn'', Joachim '''Koch''' ('''Güstrow''' 1582-Rostock 25. mars 1629), ''advokat, 1622 rådsherre i Rostock'', ble gift i Rostock i 1609 med Sophie '''Clinge''', som fikk ''7 barn!'' Ja, denne ''rådsherre'' Joachim KOCHS ''7 barn, hvorav 5 ble gift'', er av stor interesse i nærværende sammenheng'''!''' Margarethe (25. mai 1611 Rostock-17. jan. 1616) og Martholomäus (Rostock omkring 1626-sst. 20. jan. 1632) døde små. Men de ''resterende 5 barn'' - ''alle født i Rostock'' - og deres ''ektefeller'' var: '''1)''' Christian '''Koch''' (1514-70), ''kgl. svensk hoffråd, 1681 assessor ved den pommerske hoffrett, arveherre til Gubekow'', som ble gift ''1. gang'' i 1640 med Elisabeth '''Sibrand''' (1614-58 Stettin), datter av Sylvester SYBRAND (+ 1625) (se '''NB 4''' nedenfor'''!'''), ''kjøpmann i Rostock'', og (~ 11. des. 1604) Anna '''v. Hervorden'''; og gift ''2. gang'' i 1660 med Anna Elisabeth '''Carstens''' (Lübeck 1637-Rostock des. 1672), datter av ''sachsen-lauenburgsk kansler'' Joachim CARSTENS og Ilsabe '''v. Wickede''' i Lübeck; '''2)''' Sophie '''Koch''' (omkr. 1612/13 Rostock- død i Stralsund), som ble gift i Rostock «um 1632» (neppe «1644», som den følgende, ''svenske stamtavle'' hevder: se ''tabell 30'' i ''genealogi'' '''«von Braun nr 2347»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Braun_nr_2347 </ref>) med Joachim '''v. Braun''', ''patrisier i Stralsund''; '''3)''' Joachim '''Koch''' (1616-mars 65 i fødebyen Rostock), ''advokat, rådsherre 1656 i Rostock'', som ble gift i Greifswald i 1643 med Anna Catharine '''Schoener''', datter av ''dr. med.'' Johann(es) SCHOENER (SCHÖNER)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schöner_der_Jüngere  </ref>, ''professor i medisin i Greifswald'' (som etterfulgte Friedrich '''Mevius''' som ''Univ. i Greifswalds rektor 1632/33''), og Catharine '''Erskine!''' (Fortsettes!) Og videre: '''4)''' Johann Friedrich '''Koch''' (1624-Stralsund 83), ''advokat, prokurator, rådsherre, borgermester i Stralsund, herre til Bietegast på Rügen'', som ble gift '''''1. gang''''' omkring 1650 med Marie '''Spengmann''' og '''''2. gang''''' i Stralsund i 1661 med Marie '''Vieth (Veits)''' (1663-1701), ''enke'' etter Heinrich '''Müller''', ''rådsherre i Stralsund'', og datter av Henning VIETH (+ 1680), '''''borgermester i Stralsund 1655''''' (til sin død i 1680; - Victor '''Scheele''' var forøvrig ''borgermester'' 1680-81: se ''BORGER- og OVERBORGERMESTER-liste for STRALSUND''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bürgermeister_und_Oberbürgermeister_von_Stralsund  </ref>), og Margarethe '''Klinckow''', «Enkelin des» Michael '''Vieth''', «Aldermann d. Gewandschneider und Kfm. in Stralsund sowie d.» Johann '''Klinckow''', «Ratsherr in Stralsund und d. Maria Andreae [eller '''«Andreæ»'''<ref> Se https://www.geni.com/people/Maria-Klinckow/6000000020665838488  - '''[[og se dessuten]]''' https://books.google.de/books?id=xENKAAAAYAAJ&hl=de&pg=PA442#v=onepage&q&f=true </ref>'''!'''].» Denne ''fru'' KOCH født VIETHS '''''søster''''', Anna '''Vieth''' (1641-82), var gift med Johann '''v. Scheven''' (1630-98) (~ 1° i 1656 med Margarethe '''Scheele''' [+ Stralsund 1658] og ~ 3° i 1685 med Catharina Maria '''Vorberger''' [+ 2. nov. 1728]: se mere om disse ''ektefeller'' og diverse ''lenker'' her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Kullerud:2014''', det '''3.NB!''' (Fortsettes!) Og: '''5)''' Hieronymus '''Koch''' (1629-før 2. jan. 1657 i Rostock), ''JUD, notar i Rostock'', som ble gift den 29. nov. 1655 med Catharine '''Rhane''' (Rostock 1635-sst. juli 1664), datter av Heinrich RHANE (1601-62 Rostock), «J U D Professor d. Rechte in Rostock», og Elisabeth '''v. der Lippe''' (Rostock 1613-sst. i barselseng 8. april 1642), datter av Christoph v. d. LIPPE<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1147434374 </ref> (se også ''DBL''<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_v._d._Lippe </ref>; - og se dessuten ''tavle'' i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 4. Bd [1884], på s. 87 [= på ''mobiltelefon'' s. '''92''' «av 423» ''nettsider''] - altså i ''SLÆGTSBIBLIOTEK''/'''''PT'''''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/900430.pdf </ref> [og se da gjerne ''også'' på ''samme sted'' - s. 84f - den ''forutgående artikkel'' '''«Slægten Bähr (de Bähr)»!''']) og Margarethe '''Hermann!''' (Se om Margaretha HERMANNS - eller snarere Agneta TANKES<ref> Se ''AGNETA TANKE-genealogi'' hér: http://gedbas.de/person/show/1147434374 - ja, se også hér: https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I37233&tree=tree1 </ref> - '''''dattersønnesønn, kanselliråd''''' Georg Rudolph '''Müller ''til Øllingesøegård 1615-33''''' (+ 1633), som ble gift den 3. sept. 1715 med Edel '''Urne Mund''' [1674-ca. 1730], ''enke'' etter Erik '''Vind''' [+ 1794] og Erik '''Larsen Storgaard''' [+ 6. mai 1714]'''!''') Og ovennevnte ''assessor'' Christian KOCHS ''første svigermor'', Anna '''v. Hervorden''' (mor: Elisabeth '''Clut''', datter av Asmus CLUT og Anna '''Prange'''), var en '''''helsøster''''' av bl.a. Christoph '''v. Hervorden''' (+ 1623), ''kjøpmann i Rostock'', som var gift med Johanna '''Bacmeister''', datter av ''superintendenten, dr. theol.'' Lucas BACMEISTER<ref> https://www.geni.com/people/Lucas-Bacmeister-Der-Jüngere/6000000007393108318 </ref> og Elisabeth '''Papke!''' Og hun var en '''''halvsøster''''' av bl.a. Anna '''v. Hervorden''' (mor: Elisabeth '''Bolte''' [1572-], datter av ''kjøpmann'' Radelof BOLTE og Anna '''Dumrath'''), som var gift med ''cand. jur.'' Nicolaus '''Papke''' (1606-1656), «später Gerichtssekretär, erwähnt 1611» ('''Möhlmann:1975''', s. 62)'''!''' Men siste ord er vel ikke sagt om Georg Rudolph MÜLLERS ''herkomst'', selv om de ''fleste opplysningene'' går i retning av ''v. der Lippe-aner:'' se ''FORUM''<ref> https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,46358 </ref>'''!''' Men nå hadde altså Georg Rudolph MÜLLER en ''søster'', Charlotte Sofie '''Müller''' (+ 28. juni 1726), som ble gift den 12. nov. 1710 med Jan '''Pedersen Samuel''' (1682 Nykøbing Falster-), ''prest i Vesterborg, sønn'' av ''borgermester'' Peder SAMUEL og Maren '''Nielsdatter Schytte (Skytte)''', som ''2. gang'' ble gift med Hans '''Holst''', ''rådmann i Nyk. F.'', og gift ''2. gang'' den 6. mai 1727 med Birgitte '''Liudorf (''Wiberg-net:'' Lüxdorff!)''' (+ 1728), ''enke'' etter Frans '''Støedt''', ''sogneprest i Horslunde'' (se ''WIBERG-net'' «Horslunde»<ref> https://wiberg-net.dk/494-Horslunde.htm </ref>), samt ''bror'' av Ernest '''Pedersen Samuel'''<ref> https://www.geni.com/people/Ernst-Samuel/6000000015453793133 </ref>, ''sogneprest i Viborg'', som ble gift med Eva Marie '''Mortensdatter Rhodius'''. Se også '''[[BIRKETARKIV]]'''<ref> http://www.birketarkiv.dk/index-filer/Page16167.htm </ref>'''[[!!]]''' Og se - ikke minst! - ''GENi-nettsiden'' '''«Christian Rudolph Hansen Müller»'''<ref> https://www.geni.com/people/Christian-Rudolph-Müller/6000000022588413404 </ref>, hvis ''mor'' var Agnete '''von der Lippe!''' Se også om Ch. Rudolph MÜLLER i en svært interessant sammenheng i ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' under '''Laurberg:1927/60'''; - og se dessverre også om «samme» MÜLLERS ''familieforhold'' - i en høyst ''«privat» og besynderlig sammenheng'' kreert av ''Finn Holbek'' - her nedenfor straks ''ETTER litteraturlisten'' under '''[[«REFERANSER»]]''', selve ''hovedteksten''. 


THAULOW:1925'''•••#NB 4:''' Den i det ''foregående'' '''3. NB''' omtalte Sylvester SYBRAND (+ 1625), ''kjøpmann i Rostock'', var åpenbart identisk med den Sylvester SYBRAND, som  i '''Möhlmann:1875''' på ''tillegget'' på s. 188 til ''stamtavlen'' '''«Sybrand»''' (på s. 166) omtales som «Tuchhändler in Rostock, 1619 wurden ihm und seinen Brüdern und Schwestern das Haus (des Vaters) überschrieben.» Og hans ''eldste bror'' var «Johann, er wurde 1630 in einer Schuldlosbürgschaft gegenüber dem Rat genannt.» Like åpenbart må hán være identisk med ''dr. jur.'' Johann '''Sibrand (Sybrandt) d. Ä.''' (28. aug. 1569 Rostock-1. feb. 1638)<ref> https://www.geni.com/people/Dr-jur-Johann-Sibrand-der-Ältere/6000000180420573831 </ref>, «Prof. der Kodizes in Rostock, Rostocker Stadtsyndicus»'''!''' Han var gift ''1. gang'' med Anna '''Schilling''' (1583 Rostock-1621 sst.) (mor: Christina '''Sasse''' [1561 Rostock-1631 sst.], datter av Joachim SASSE og Wibke '''Boldewan''' [ca. 1530 Rostock-], hvis ''søster'', Anna '''Boldewan''' [1580 Rostock-okt. 80 sst.], i ekteskap med ovennevnte ''borgermester i Rostock'', Thomas '''Gerdes''', ble ''svigermor'' til bl.a. Heinrich '''v. der Lippe''': se atter denne ''anetavle'' '''«Gedbas»'''<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1147434374 </ref> og ''2. gang'' med Catharina '''Schwartzkopf''' (1579 Wismar-1629 Rostock), ''enke'' etter Friedrich '''Hein''', ''sønn'' av Friedrich HEIN (5. mars 1533 i Neubrandenburg-18. mars 1604), ''prof. dr. jur., «Syndikus zu Rostock», nevnt som borgermester sst. 1577 og 99'', og (~ 1564)  Anna '''Dobbin''', datter av Albrecht DOBBIN'''!''' (Denne Anna DOBBINS ''søster'', Margarethe '''Dobbin''' [1554-1626], ble i 1575 gift med Henirich '''Camerarius''' [1547 Braunschweig-1601]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Camerarius </ref>, ''dr. jur., professor i Rostock'', hvis ''datter'', Margrethe '''Cameraria''' (1576-1650), ble gift i 1595 med ''kansler i Stettin'' Martin '''Chemnitz''' [1561-1626]<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Chemnitz_nr_417) </ref>, hvis ''mor'' var Anna '''Jäger''' og hvis ''søster'', Eva '''Chemnitz''', ble gift med Franciscus '''Hausmann''' [~ 1° Anna '''v. Eltze!'''], hvis '''''søsterdatter''''', Ilse '''Schmiedichen ~''' August d. Ä. Herzog '''v. Braunschweig-Lüneburg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_I._(Braunschweig-Lüneburg)  </ref>, og hvis ''bror'', Martin '''Hausmann ~''' Cath. '''v. Se[h]nden''' [mor: Anna '''v. Töbing!'''], hvis ''kusine'', Anna '''v. Se[h]nden ~''' 1575 '''''rentemester''''' Heinrich '''Sche[e]le''': se mere om denne genealogi i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under en fremtidig behandling av ''slekten SCH[E]LE i CELLE'''!''''' Se dessuten ''SCHEEL/SCHELE/SEHNDE/SCHULER von SENDEN-genealogi etc.''<ref> ''SCHEEL/SCHELE/SEHNDE/SCHULER von SENDEN-genealogi etc.:'' https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sehnden </ref>; se også ''tysk Wikipedia'' '''«Schuler von Senden»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schuler_von_Senden </ref>; se videre ufullstendig genealogisk omtale på denne ''GENi-nettside''<ref> https://www.geni.com/people/Eva-THEODORE-Freiin-Schüler-von-Senden/6000000059432185871 </ref> med tilknyttede sider; og se endelig ''tysk Wikipedia'' '''«Heinrich Otto von Scheel»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel </ref>'''!''' Ja, se endatil ''LAGIS HESSEN-nettside''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/gsrec/current/4/sn/bio?q=spieß&fq%5B%5D=geb0%3A18.+Jahrhundert https://www.lagis-hessen.de/ </ref>'''!''') Dessuten ble ''kansleren'' Martin CHEMNITZ’ '''''sønnedatter''''', Eva '''Chemnitz''' (1642-1703)<ref> https://www.geni.com/people/Eva-Chemnitz/6000000000452943214 </ref>, gift med Mat(t)hias '''v. Jessen''' (1641-1712), ''kgl. pres. i Altona. etc.:'' se ''ROSKILDEHISTORIE'' '''«Jessen»'''<ref> http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/smaa_danske/Jessen.htm </ref>'''!''' Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Cathrine Magdalene Scheel (1750-90)»''', som i '''1745''' ble gift med Christian '''Lemming''' (1717-), ''fergemester på Falster'', hvis ''søster'' Maren '''Lemming''' (ca. 1705-89) '''~''' ''ob.ltn.'' Johann Chr. Fr. '''v. Stöcken''', hvis relativt nære ''slektning'' Heinrich '''v. Stöckens''' ''datter'', Abigael Marie '''v. Stöcken''', ble gift i 1678 med ''overrentemester'' Peder '''v. Brandt''', hvis '''''svigerdatter''''', Anna Cathrine '''Biermann von Ehrenschilds''' ''faster'', Elisabeth '''Biermann v. Ehrenschildt''' (1664 Kbh.-Gottorp slott), ble gift i 1661 med Thomas Balthasar '''v. Jessen''' , '''''oversekretær i Tyske Kancelli (utenriksminister) 1688 etc.''''', hvis ''eldre bror'' altså ble gift i 1673 med Eva '''Chemnitz!''' - Og med sin ''1. hustru'' ble han, ''prof. etc.'' Johan SYBRAND, ''far'' til Anna '''Sibrand''' (1605 Rostock-86 sst.), som ''1. gang'' ble gift med ''dr. jur.'' Joachim '''Nese''' og ''2. gang'' med ''dr. jur.'' Reinhold '''v. Gehren''' (født i Königsberg; død den 10. des. 1660 i Rostock), ''enkemann'' ettee Agneta '''Clinge''' (1587 Rostock-1639 sst.), som selv hadde vært ''enke'' etter Barthold '''Kichler''' og med hvem han hadde fått ''datteren'' Ursula '''v. Gehren''' (etter 1608-før 17. des. 1650 Eiderstedt), som i ekteskap med Herman '''Meier''' ble ''mor'' til Eleonora Hedwig '''Meier''' (5. aug. 1642 Slesvig-9. mars 1697 Kbh.), som ble gift med Christian '''Friedrichsen Bremer (Frederiksen Bremmer)''' (7. nov. 1635 Lübeck-4. jan. 1701 Kbh.), ''enkemann'' etter Ursula Catharina '''Lindemann''' (1636 Rostock-77 Kbh.), ''enke'' etter Johann '''Johannsen Tornow''' (24. des. 1624 Rostock-61 Kbh.), ''1655 diakon ved Sct. Petri kirke i København'' (mor: Elisabeth '''Knorchen''') og ''datter'' av Thomas LINDEMANN (1609 Rostock-54 Kbh.) (mor: Ursula '''Scharffenberg''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under [kommer]) og Cathrine '''Quistorph''' (1619-84)'''!''' Og Chr. BREMERS ''foreldre'' var Fr(i)ederich '''Bremer''' (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ''kjøpmann i Lübeck'', og Cathrine '''Botzac (Botsach)''' (1594 Lübeck-etter 1635)'''!''' (Fortsettes!)


THAULOW:1925'''•••#NB 5:''' Den i det foregående NB 4 nevnte, i året 1613 avdøde Friedrich HEINS ''eldre bror'', Albert '''Hein d. Ä.''' (1571-1636)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Hein_(der_Ältere) </ref>, ''1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved Rostocks juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf'', ble ''1. gang'' gift den 31. jan. 1597 med Catharine '''Horstmann''' (1573-1619), datter av Heinrich HORSTMANN og Anna '''v. Hasseln''' og ''søster'' av Anna '''Horstmann''' (etter 1550 Lübeck-), som ''1. gang'' ble gift med Heinrich '''Wedenhof''' (+ 1588 Lübeck) og ''2. gang'' i 1594 med ''borgermester i Lübeck'' Jacob '''Bording''' (1547 Hamburg-1616 Lübeck)'''!''' Og ''2. gang'' ble Albert HEIN gift i 1620 med Anna '''Lüschow''' (1581-1633), datter av ''professor'' Marcus LÜSCHOW og Elisabeth '''Kirchhof''' samt ''enke'' etter Balthasar '''Hane! Möhlmann:1975''', '''s. 56:''' «Ihr Stiefsohn Friedrich Hein war oo mit ihrer Tochter aus Erster Ehe [vel egentlig «2. Ehe», da nemlig Anna '''Lüschow ~ 1° NN''', slik det fremgår av ''samme bok'' s. 113'''!'''] Elisabeth Hane ['''!''']». Og ''3. gang'' ble han gift i 1634 med Margarete '''Hagemeister''' (+ 1650), datter av Georg HAGEMEISTER og Regine '''Krüger''' samt ''enke'' etter Simon '''Pauli''' og Albrecht '''Dobbin!''' Se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Heuser:2021''', det '''1. NB!''' Men se også ''nærværende stamtavle'' her ovenfor under '''Adelheim:1935''', da jo Marg. HAGEMEISTERS ''2. ektemann'' (~ omkr. 1625), Albrecht '''Dobbin''' (1568-), ''rådsherre 1616'', , som var en ''sønn'' av Steffen DOBBIN (o. 1541-1600/03), ''rådsherre i Rostock 1591'', og '''''1. hustru''''' Anna '''Gerdes''', en ''datter'' av ''borgermester'' Thomas GERDES og Anna '''Boldewan!''' Og VEL SÅ VIKTIG: I sitt '''''2. ekteskap''''' med Ilsebe '''Woltersdorp''' (~ 2° 1606/07 med ''dr.'' Friedrich '''Corfey!'''), ble ''Rostocker-rådsherren'' Steffen DOBBIN ''far'' til Anna '''Dobbin''', som ble gift med '''''syndicus (1606) og 1608 borgermester''''' Johann '''Derenthal!'''<ref> Anna '''Dobbin ~''' Johann '''Derenthal''': se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/17482 </ref>'''!''' Dessuten var Steffen DOBBINS ''søster'' Anna '''Dobbin ~''' ''dr. jur.'' Friedrich '''Hein''', ''borgermester i Rostock:'' se '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]'''; og ''søsteren'' Margarethe '''Dobbin''' (1554-1626) ble gift i 1575 med Heinrich '''Camerarius''' (1547 '''Braunschweig'''-1601)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Camerarius </ref>, ''dr. jur., professor i Rostock'', hvis ''datter'', Marg. '''Camerarius (Cameraria)''' (1576-1650), ble gift i 1595 med Martin '''Chemnitz''' (1561-1626 [1627?])<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz8166.html </ref> (mor: Anna '''Jäger!'''), hvis ''søster'', Eva '''Chemnitz''', ble gift med Franciscus '''Hausmann''' (~ 1° Anna '''v. Eltze!'''), hvis ''søsterdatter'' Ilse '''Schmiedichen ~''' August d. Ä. Herzog '''v. Braunschweig-Lüneburg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_I._(Braunschweig-Lüneburg) </ref> og hvis ''bror'' Martin '''Hausmann ~''' Cath. '''v. Se(h)nden''' (mor: Anna '''v. Töbing''': jfr. ''SCHELE i LÜNEBURG-genealogi'''!'''''), hvis ''kusine'' Anna '''v. Se(h)nden ~''' 1575 Heinr. Sche(e)le, '''''rentemester!''''' (Jfr. ''SCHELE i CELLE-genealogi'''!''''' [Både ''Schele i Lüneburg og ditto i Celle'' er foreløpig bare blitt ''sporadisk behandlet'' i disse ''«BRUKER Axel Scheel»-artikler'', men vil bli nærmere omtalt når tiden er kommet til å behandle grundig de ''SCHELE i HANNOVER/'''på Herrenhausen!''''']) Se dog - inntil videre - ''litteraturlisten'' til '''[[Burenius (utdypende artikkel)]]''' under '''Witzendorff:1952''' = ''gen.ltn. Hans-Jürgen von Witzendorff:'' '''«STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter»''' (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: '''«von Töbing»''' - etc. - Men nå er det faktisk høyst sannsynlig også slik, at ''to'' av Marg. CAMERARIUS’ '''''søstre''''' var: '''1)''' Elisabeth '''Camerarius''', som ble gift med en «Patrizier zu Rostock» Joachim '''Hahn(e) ''a. Osterhoe Detershagen u. Hanshagen''''', hvis ''datter'' Elisabeth '''Hahn(e)''' (+ o. 1629), ble gift med Nicolaus '''Eggebrecht''' (18. feb. 1593 Wismar-1665), ''hertugelig råd'', hvis ''andrefødte sønn'' ble gitt navnet ''Heinrich'' '''Eggebrecht''', «lebte 1665 im braunschweigischen»: se ''Michael '''Kohlhaas'''’ artikkel'' '''«Ahnenreihe Dr. Otto Tanck mit einer Stammfolge • E r a s m i • in Lübeck»''' på '''s. 7'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2022/02/TanckeAR.pdf</ref>'''!''' Og '''2)''' Sophia '''Camerarius''' ('''1578 Rostock'''-10. sept. 1614 Stettin), som ble gift med Diedrich '''v. Plönnies''' (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck), hvis ''datter'', Dorothea '''v. Plönnies''' (1615-1639 Stockholm) ('''[[NB:]]''' se ''GENi-nettside''<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Plönnies/3137474 </ref>'''[[!!]]''') ble gift med Magnus '''Gustafsson Rutencrantz''' (1590 Hässla-1640): se '''«Rutencrantz»''', ''tabell 2''<ref> Se '''«Rutencrantz»''', ''tabell 2'' hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rutencrantz_nr_805 </ref>, ''öv.ltn. ved Helsinge reg., sønn'' av hertug Gustaf '''av Sachsen-Engern-Westfalen''' (1570-97) (mor: Sophia '''Gustafsdotter Vasa!'''), ''kommandant på Kalmar slott'', og dennes ''1. av 3 elskerinner (som fødte ham barn)'', nemlig '''Ingrid på Hallkved''': se mere om ''disse elskerinnene og deres barn'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', både ''hovedteksten'' og det '''1. NB!''' Dessuten fremgår det av '''Weltzien:1992''' (Band III), '''«von Klein 1520 - 1991»''', Blatt 4, s. 83, at Johann Christian '''Klein''' (Rostock 1659-1732 Gremmelin), ''prøyssiske adelsstand 28. nov. 1708, '''hertugelig mecklenburgsk kansler, minister, virkelig geheimeråd, hoff- og landrettens president i Güstrow''''', ble gift ''1. gang'' i Lübeck den 28. juni 1687 med Catharina '''Münster''' (1664 Lübeck-88 Rostock), ''datter'' av Heinrich MÜNSTER, ''dr. jur. i Lübeck'', og (~ 21. april 1662) Catharina '''v. Dassel''' (1639-66), datter av Albrecht (Albert) v. DASSEL (6. mai 1602 Lüneburg-24. mai 1657 Lübeck)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_von_Dassel </ref>, ''rådsherre (senator) i Lübeck'', og - Catharina • '''P l ö n n i e s''', («im GHdA Bd.86 1985 mit ihrer Tochter verwchselt»), ''og på nettet FEILAKTIG ANGITT SOM  datter av Lübeck-borgeren'' '''«Heinrich» PLÖNNIES''' - men se nedenfor snart'''!''' Og ''2. gang'' ble ''kansleren'' KLEIN gift i Güstrow den 25. feb. 1690 med Helene Magdalene '''Gerdes''' (Güstrow 1673-Gremmelin 1730), ''datter'' av ingen andre, enn Martin Christoph GERDES, ''dr. jur., hertugelig mecklenburgsk hoff- og landrettsassessor, rådsherre og borgermester i Güstrow'', og (~ 1673) Margarete '''v. Brömbsen!''' Catharina PLÖNNIES var nemlig slett ikke datter av en Heinrich, men av Friedrich '''Plönnies''' (ca. 1563 Lübeck-7. juli 1611 sst.)<ref> https://www.geni.com/people/Friedrich-Plönnies/6000000078003467276 </ref> (som hán var sønn av ''Lübeck-borgermesteren Heinrich'' PLÖNNIES!) (~ 1. gang med Cathrina '''Gruwels''' [+ 1598]) og ''2. hustru'' Elisabeth '''v. Stiten''' (1570 Lübeck-1624 sst.)'''[[!!]]''' (Fortsettes!)


THAULOW:1925'''•••#NB 6:''' Forøvrig finnes ''sitat'' fra THAULOWS '''«Lillie-Juulernes Slægtebog»''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Simon:2001!''' Der omtales Anne Cathrine '''Juul ~''' 1671 i Kristiania med Frederik '''Gabel ''til Gabelse''''' (hvis ''datter'' Ovidia '''Gabel ~''' ''»Conferentseraad»'' Iver '''v. Ahnen!''') - og nemlig denne fru GABELS '''''søster''''', Mette Marie '''Juul ~''' 1688 med den ''slesvigske bondesønn'' Povl '''Pedersen Lerskov''', ''fogd på Kragerup'' (se ''DANSKE HERREGAARDE'' '''«Kragerup»'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kragerup </ref>), hvis ''datter'' Antoinette Cathrina '''Juul''' ('''!''') '''~''' i 1716 med ''oberst'' Anton Günther '''v. Ellbrecht (Ellebracht)''' (mor: Amalie riksfriherreinne '''v. Nostitz!'''), som ble gift ''2. gang'' den 13. sept. 1754 med Mette Sophie '''v. Pultz''' (jfr. ''SPEND-genealogi!''), som nedstammet fra Ursula '''Schröder!''' Ove JUULS '''''sønnesønns sønn''''' var '''[[Frands Juul]] ''til Starupgård og Frøstrupgård''''' (ca. 1646-1732 Neuenburg, Oldenburg), hvis ''morbror'' var Mogens '''Krag ''til Kaas''':'' se ''dansk Wikipedia'' '''«Juul»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul </ref>'''!''' Frands JUUL var nemlig en sønn av Hans '''Juul''' (1612-97) (og [~ 1646] Lisbet '''Krag''' [1621-], som 1690 bodde på Strandet), sønn av Frands '''Juul''' ''til Meilgaard, Hedegaard og Palstrup'' (og [~ 1606] Karen '''Rostrup''' ''til Rekkergaard''), som altså var en sønn av Ove '''Juul''' (1549-1604) ''til Meilgaard, Østergaard og Palstrup'' og (~ 1572) Johanne '''Kaas''' (''med sparren i våpenet'')'''!''' ''Moren'' til Johanne KAAS var Karen '''Dyre Iversdatter'''; og Ove JUULS ''foreldre'' var Axel '''Juul''' ''til Willestrup'' og Kirstine '''Ovesdatter Lunge (Dyre)'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2975&tree=2 </ref>'''!''' ''Sistnevntes '''søster''''', Maren '''Ovesdatter Lunge (Dyre)''', var i ekteskap med Niels 
'''Axelsen Rosenkrantz''' ''til Rydhave'' (1505-81) (mor: Birgitte '''Lauridsdatter Knob!''') mor til bl.a. Axel '''Nielsen Rosenkrantz''' ''til Halkær'' (1552-1623), som ble gift i 1588 med Ellen '''Jensdatter Juel''', hvis ''sønn'', Niels '''Axelsen Rosenkrantz''' ''til Buderupholm'', ble ''forlovet'' med Rigborg '''Hansdatter Arenfeldt''', hvis ''mor'' var Anne '''Jørgensdatter Marsvin'''; og så ''gift'' i 1608 med Anne '''Styggesdatter Høeg (Banner)''', hvis 
''søster'', Jytte '''Styggesdatter Høeg (Banner)''' (1589-1659)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6944&tree=2 </ref>, ble gift i 1610 med Niels '''Krag''' (1574-1650), hvis ''datter'', ovennevnte Lisbet (Elisabeth) '''Krag ~''' Hans '''JUUL'''; og hvis ''sønn'', Mogens '''Krag ''til Kaas'''''  '''~''' 1° i 1660 med Dorte '''Jørgensdatter Rosenkrantz''' og '''~''' 2° i 1668 med Helvig '''v. der Kuhla''': se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' -  og se ''stamtavlen'' her ovenfor'''!'''


* °°°'''Vaupell''', Otto Frederik: '''«Den Dansk-Norske Hærs Historie»''' (Kbh. 1872)<ref> https://archive.org/details/bub_gb_EK3QYlvuI1MC </ref>. 


* °°°'''Walther''', Joachim: '''»Ehrengedichtniz und Leichpredicht.»''' Lübeck 1645 (over Henning '''von Gristow''', ''1644–45 komtur til Nemerow'' ''dedisert'' til de ''nærmeste familiemedlemmer:'' «Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitz<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Güstelitz </ref> im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben»): se særlig - og skroll -  ''2 sider nedover'' på ''denne nettside/GRAVTALE''<ref> https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005283?_mcrviewer_start=phys_0007 </ref>. Jfr. her ovenfor under '''Prange:1984''', hvor ''GRISTOW-genealogi'' og ''denne lenke'' til den ''tyske Wikipedia-artikkel'' om ''slekten '''v. Gristow'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) </ref> '''!''' Her finnes nettopp ''lenken til aktuelle begravelsestale'' under '''«Weblinks»!''' Se også ''tysk Wikipedia'' '''«Komturei Nemerow»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Komturei_Nemerow  </ref>'''!''' Se dessuten ''G. C. F.'' '''''Lisch''''': '''«Geschichte der Johannitter-Comthureien Nemerow und Gardow»'''<ref> http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00000584 </ref>'''!''' '''S. 74''': «Nach diesen Begebenheiten kan von 1528-1546 nur der jüngere Aschwin (IV) von Cramm, des Kriegs-Obersten<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm </ref> ['''!'''] Sohn, Comthur von Nemerow gewesen sei» - osv., men her gjør så ''Lisch'' visse forbehold; ''komturen '''kan''''' også være ''soldatførerens bror'', som ''også'' het '''Asche''': se s. 74'''f!'''


* °°°'''Weltzien''', Wolf Ludeke von: '''Familien aus Mecklenburg und Vorpommern • Genealogien erloschener und lebender Geschlechter.''' Band 1 (1989). '''S. 85''', ''Blatt 18:'' «Von XIII. 135 Vivigenz Adam, Rotes Haus, gräflicher Ast. / XIV. / 163 Friedrich Wilhelm» '''v. Eickstedt''' (Coblenz 15. mai 1655-sst. 15. okt.1710) osv.: se denne gebealogi utdypet på er mere passende sted, nemlig i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Sommer:1899]]''', det '''2. NB!''' (Se dessuten nærværende ''litteraturliste'' her ovenfor under '''Molbech:1840''', det '''7. NB[[!!]]''')


* °°°'''Winterfeld''', Ludwig Gustav von: '''«Geschichte des Geschlechte von Winterfeld»''' (1863)<ref> https://books.google.no/books/about/Geschichte_des_Geschlects.html?hl=de&id=aAg4AAAAYAAJ&redir_esc=y </ref>'''!''' Se ''tysk Wikipedia'' '''«Ludwig Gustav von Winterfeld»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Gustav_von_Winterfeld </ref>. (Se også under '''«Literatur»''' i ''tysk Wikipedia'' '''[[«Winterfeld (Adelsgeschlecht)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Winterfeld_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''') '''•••#NB:''' Denne ''oppføring'' finnes også i ''litteraturlisten'' til '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]''': med ''kommentarer (hovedtekst)/henvisninger'' osv., så se gjerne dér. 


* °°°'''Yates''', Frances: '''«Giordano Bruno and the Hermetic Tradition»''' (1964) - oversatt til norsk av ''Kåre A. Lie:'' '''«Modernitetens okkulte inspirasjon • Giardano Bruno og arven etter Hermes Trismegistos»''' (Pax Forlag A/S, Oslo 2001). S. 314: «Det kan se ut til at rosenkreuzerismen har lutherske forbindelser når den står frem i Tyskland tidlig på 1600-tallet. En forklaring på det rosenkreusiske emblemet med kors og rose, som er blitt lansert, er at det er en etterligning av Luthers emblem. ‘Christian Rosencreutz’, grunnleggeren, virker helt og holdent mytisk [om enn ikke for fx. Rudolf '''Steiner''', som hevdet å ha vært C. R. i en tidligere inkarnasjon'''!''']. Kanskje dette navnet også henspiller på Luther. Men rosenkreuzerne var magiske, hermetiske og kabbalistiske lutheranere, og særlig henfalne til alkymistisk symbolikk, noe som ‘Christian Rosencreutz’ kjemiske bryllup’ er et komplisert og uforståelig ['''!'''] eksempel på.» - På dette sted kan vel også nevnes: '''«Hermes Trismegistos • Gresk-egyptiske visdomstekster»''', ''Utvalg, kommentarer og innledende essay av Christian Hervik Bull/oversatt av Christian Hervik Bull'' (Bokklubben 2010), som avsluttes på '''s. 263f''' (før «Noter») med '''«Smaragdtavlen»''', hvorfra de stormannsgale, aller siste ord på s. 264 kan siteres: «13. Slik ['''=''' de 12 forutgående ''uforståelige punkter''] har verden blitt skapt. / 14. Herfra vil det skje vidunderlige tilpasninger, som dette er fremgangsmåten til. Følgelig har jeg blitt kalt Hermes Trismegistos, siden jeg har de tre delene av hele verdens filosofi. / 15. Det som jeg har sagt om solens operasjon, er fullbyrdet.»


* °°°'''Yates''', Frances: '''«The Rosicrucian Enlightenment»''' (1972)<ref> https://ia903209.us.archive.org/30/items/the-rosicrucian-enlightenment/The%20Rosicrucian%20Enlightenment.pdf </ref>'''!''' Se også ''engelsk Wikipedia'' '''«Frances Yates»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Frances_Yates </ref>'''!''' Merk at [[skrivemåten av navnet «Christian]] '''[[Rosenkreu(t)z»]]''' [[varierer]]<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Rosenkreuz </ref>. Og se denne ''norske Wikipedia-artikkel'' om '''[[Rosekorsordenen]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosenkorsordenen  </ref>'''!''' Se denne orden temmelig kritisk omtalt her ovenfor i ''litteraturlisten'' under '''[[Larsen:1942]]''', det '''[[2. NB!]]''' Se også '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Alfhild Scheel (1862–1953)»''', ''teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter.'' Denne STEINER, som bl.a. skrev en temmelig selvforherligende eller, vil vel de fleste måtte si seg enige i, vanvittig bok, '''«Die Theosophie Des Rosenkreuzers»''' («Rosenkreuzernes Teosofi»), opprinnelig en serie foredrag holdt 1907 i München, hvor han ikke bare hevdet å ha vært - i en tidligere ''inkarnasjon'' - selve grunnleggeren av ''Rosenkreuzer-ordenen'', nei, hán hadde også vært både Buddha og Jesus i tidligere liv, samt altså, «naturligvis», Christian '''Rosencreuz (Rosencreutz)!''' Se den ''norske Wikipedia-artikkelen'' '''«Rosekorsordenen»''' under ''overskriften'' '''«Moderne rosenkorsorganisasjoner»!''' - Hun, ''teosofen'' Alfhild SCHEEL, ble gift i 1891 med ''historikeren'' Absalon '''Taranger''' (1858-1930), ''dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.'' '''S. 42: «3 / JOHN DEE AND THE RISE OF ‘CHRISTIAN ROSENCREUTZ’''' / The word ‘Rosicrucian’ is derived from the name ‘Christian Rosencreutz’ or ‘Rose Cross’. [[The so-called ‘Rosicrucian manifestos’ are two short pamphlets or tracts, first published at Cassel in 1614 and 1615]], the long titles of which can be abbreviated as the ''Fama'' and the ''Confessio''. The hero of the manifestos is a certain ‘Father C.R.C.’ or ‘Christian Rosencreutz’ who is said to have been the founder of an Order or Fraternity, now revived, and which the manifestos invite others to join. These manifestos aroused immense excitement, and a third publication, in 1616, increased the mystery. This was a strange alchemichal [''alkymistisk''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alkymi </ref>] romance, the German title of which translates as ''The Chemical Wedding'' of ''Christian Rosencreutz''. The hero of ''The Chemical Wedding'' seems also connected with some Order which uses a red cross and red roses as symbols. / The author of ''The Chemical Wedding'' was certainly Johann Valentin Andreae. The manifestos are undoubttedly related to ''The Chemical Wedding'', though they are probably not by Andreae but some other person or persons unknown.» Se ''engelsk Wikipedia'' '''[[«Johannes Valentinus Andreae»]]'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Valentinus_Andreae </ref> og se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Galster:1936]]''', det '''[[4. NB]]''' i forbindelse med bl.a. den ''bibliofile rosencreutzer-entusiast, hertug'' August II d. Jüngere '''av Braunschweig-Lüneburg, FYRSTE av Braunschwei-Wolfenbüttel'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_II._(Braunschweig-Wolfenbüttel) </ref>; se dessuten ''engelsk Wikipedia'' '''«John Dee»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Dee </ref>'''[[!!]]''' (Fortsettes!) Se også ''engelsk Wikipedia'' '''«Michael Maier»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Maier </ref>'''!''' Fra denne '''alkymisten''' Michael  MAIER (1568-1622) er det i våre dager blitt funnet 9 brev skrevet til Gebhardt Johann '''[[von Alvensleben]]''' (1576–1631) i et ønske om å få støtte fra ham («patronage»<ref> https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1179/0002698013Z.00000000043 </ref>) i disse vanskelige første år av 30-års-krigen: se derfor også om v. ALVENSLEBEN<ref> https://www.geni.com/people/Gebhard-Johann-von-Alvensleben-auf-Erxleben/6000000014024534105 </ref>'''!''' Han var gift med Gertrud '''v. Veltheim''' og ''datteren'', Margarete Catharina '''v. Alvensleben''' (1610 Eichen-Barleben-70), ble gift med riksfriherre Erasmus '''von Platen ''til Ganskevitz''''' (1590 Ganskevitz-1663), en sønn av Wilken v. PLATEN og Dorothea '''v. Gagern''', og som også var gift med Gertrud '''Mollen''' og Anna Luise '''v. Sternsson''' (+ 1629): Se videre ''GENi-nettside'' '''Reichsgraf Franz Ernst von Platen-Hallermund'''<ref> https://www.geni.com/people/Reichsgraf-Franz-Ernst-von-Platen-Hallermund/6000000025605618661 </ref>'''[[!!]]''' Denne ''landadelsmann i det magdeburgske'', v. ALVENSLEBENS '''''dattersønn''''', riksgreve Franz Ernst '''[[von Platen-HALLERMUND]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Platen_(pommersches_Adelsgeschlecht) </ref>), var altså gift med Klara Elisabeth grevinne '''[[von Platen-Hallermund født v. Meysenburg]]''' (1648 Eilhausen Schloss, Westphalia-1700 Schloss Montbrillant, Hannover)<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Clara_Elisabeth_von_Platen </ref>, den kjente «Mäitresse» til ''kurfyrsten av Braunschweig-Lüneburg og fyrstebispen av Osnabrück'' Ernst August '''av Hannover''' (1629-98 '''Herrenhausen'''), hvis '''''ektefelle''''' (~ 1658), Sophie '''av Pfalz''', var en ''datter'' av '''[[VINTERKONGEN]]''': se ''tysk Wikipedia'' '''[[«Ernst August (Hannover)»]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_August_(Hannover) </ref>'''[[!!]]''' Se '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''Galster:1936''', det '''15. NB''', hvor det finnes omtale av Georg Ludwig v. EDELSHEIM (i en interessant sammenheng'''!''') og dennes hustru Adelheid Friederike Freiin '''[[v. Keyserlingk]]''' (1744-1818), ''enke'' etter Johann Friedrich IX '''v. Alvensleben''' (1736 Magdeburg-1819 Redekin) (mor: Sofie Wilhelmine '''v. Hagen''' [1710 Wolfenbüttel-1742], hvis ''mor'' var Dorothea Henriette '''v. Schöning'''<ref> Sofie Wilhelmine '''v. Hagens''' ''mor'' var Dorothea Henriette '''v. Schöning''': se https://www.geni.com/people/Dorothea-von-Hagen/6000000019716815893 </ref>'''!'''), som var en '''''sønnesønns sønnesønn''''' av Joachim III '''v. Alvensleben ''til Erxleben''''' (1612 Eichenbarleben, Sachsen-Anhalt-45 sst.) (og Ehrengard '''v. der Schulenburg''' [1611-77]), som var en ''bror'' av ovennevnte Margarete Catharina v. ALVENSLEBEN '''~''' riksfriherre Ersmus '''v. Platen ''til Granskevitz!''''' (Fortsettes!) Og også i tvillingriket Danmark-Norge dukker det opp en interessant person, ''sannsynligvis en rosenkreuzer'', som endog - i sitt '''våpenbrev''' av '''1686''' - er blitt tildelt ''NAVNET '''«Rosencreutz»''': overkrigskommissær'' '''[[Hans Hansen Rosencreutz]]''': Se også denne ''tidligere - jfr. ''historikken'' - og mere '''utførlige versjon'''''<ref> https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Rosencreutz&diff=1829506&oldid=1829505 </ref>'''[[!!]]''' I ''Sven Tito Achen:'' '''[[«Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle»]]''' (Politikens Forlag, 1973), '''s. 566''' under overskriften '''[[«Firdelt skjold med midterskjold»]]''' beskrives hans ''våpen'' slik: «'''[[Rosencreutz]]''' [[Firdelt af blåt, hvori to gule sværd, og rødt, hvori to hvide pennefjer gennem en krone; gult midterskjold med fem røde roser]] ['''[[!!]]''']. På hjelmen en krone og tre strudsfjer, rød, hvid og blå. '''•''' [[Våbenbrev 1686 for norsk overkrigskommissær Hans Hansen med navnet Rosencreutz; han døde i 1708 uden sønner. NDA side 337.»]] Det synes nærliggende, ja, opplagt - ''både på grunn av selve navnet og de fem ROSER i midtskjoldet!'' - å trekke den slutning, at Hans Hansen ROSENCREUTZ må ha vært en '''''rosencreutzer!''''' Og fordi han ble tillagt dette ganske så spesielle navn «Rosenkreutz» óg ble skjenket et slikt våpen med ''roser likesom dannende et kors i selve midtskjoldet'', er det også ''sannsynlig'', at han var en ''ledende skikkelse'' i dette broderskap'''!''' (Og dessuten: Var Hans '''Hansen Rosenkreutz''' en ''rosenkreutzer'' [[- kanskje var da også hans helt «spesielle venn»]] '''[[Giord Andersen (1651–1720)]]''' '''[[en rosencreutzer?]]''') Se dessuten om '''''alkymisten''''' Heinrich '''[[Khunrath]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Khunrath </ref> og grev Wolfgang '''[[av Hohenlohe-Weikersheim]] ''til Langenburg''''' mm. i ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Franz:1999]]''', selve ''hovedteksten'''''[[!!]]'''


* °°°'''Zdrenka''', Joachim: '''[[«Die Inschriften des Landkreises Rügen»]]''' (Berlin [[2002]]). Se ''teksten'' til denne ''litteraturhenvisning'' i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''. Hér siteres kun fra s. 120 (se nedenfor snart) og fra '''s. 144:''' «[[Johann Wessel war der Sohn des Lorenz Wessel, Pastors in Tribsees, später in Stralsund, und der Lucia Harmen.]] Nachdem er die Schule in Stralsund besucht hatte, studierte er 1588 in Greifswald und 1593 in Wittenberg. [[Im Jahr 1597 wurde Johann Wessel zum Pastor und Superintendent nach Wiek berufen.]] [[Er war verheiratet mit Ursula Scheele (geb. 25. September 1570), der Tochter seines Vorgängers]] [[Johann Scheele und der Margarete von Zuhmen aus dem Hause Uselitz]] im Kirchspiel Poseritz. Aus der Ehe gingen zwölf Kinder hervor.5)» Note 5 på ''samme side'' nevner så i forbindelse med ''suprintendent etc.'' Johann '''Wessel''' og Ursula '''Scheeles''' ''12 barn:'' «Unter anderen Nikolaus, Johann (Pastor in Sagard), Lorenz, Lucia (verheiratet mit Jacob Runge, Pastor zu Gingst [se ''litteraturlisten'' like her ovenfor under '''[[Thaulow:1925!]]''']) und Anna (verheiratet mit Daniel Spalckhaver, dem nachfolgenden Pastor in Wiek [om Ursula SCHEELES ''svigersønn, Wiek-presten'' Daniel '''Spalckhaver''': se ''s. 168f'' i ''ZDRENKA-utdrag''<ref>[https://books.google.no/books?id=fknnBQAAQBAJ&pg=PA168&lpg=PA168&dq=Daniel+Spalckhaver,+Pastor+in+Wiek&source=bl&ots=a-fBD0RtFc&sig=ACfU3U08KEIGE_5OnmUmf9S3QxcmLJiaag&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwju0bm5muL6AhVCQPEDHbAKBwMQ6AF6BAgHEAI#v=onepage&q=Daniel%20Spalckhaver%2C%20Pastor%20in%20Wiek&f=false https://books.google.no/books=Daniel+Spalckhaver,+Pastor+in+Wiek]</ref>. [[«Im Jahr 1607 ging Spalckhauer nach Eckernförde in Holstein, wo er als Lehrer im Haus des Herrn Kagen von Ahlefeldt tätig war.]] 1611 studierte er in Wittenberg. Am 27. April 1615 wurde er in Rostock zum Magister promoviert. Am 29. September 1618 wurde Spalckhaver Pastor in Wiek, …» Og som det fremgår av ''Georg Adelheim:'' '''[[«Revaler Ahnentafeln»]]''' av '''1929''' på '''s. 20'''<ref>https://dspace.ut.ee/server/api/core/bitstreams/4484ebb6-8bfd-4ddc-aefb-b76bd49a07d0/content</ref>, så ble Daniel '''Spalckhaver''' {30. mai 1585 Rostock-1651} -etter å ha blitt ''pastor til Wiek på Wittow'' - gift med '''''formannens datter''''', Anna '''Wessel''', den 16. okt. 1618'''!''' Hun var altså en datter av nettopp ovennevnte Johann WESSEL {Stralsund 1568-} og Ursula '''[[Scheel]]''' eller '''[[Scheele!]]''' Se mere om denne SPALCKHAVERS ''etterkommere'' her ovenfor i ''litteraturlisten'' under '''[[Adelheim:1935]]''' {alle hans bøker er jo oppført under ''dette utgivelsesår''}, det '''[[2. NB]]''']. Vgl. Leichenpredigt und Trauergedicht für Jacob Runge im StAS, Sign. A 4° 266, Nr. 4; Balt. Stud. EB. S. 368; Heyden, Geistliche/Rügen, S. 53, 101-102, 139. Den Sterbekreuzen auf dem Familienbild zufolge waren vier Söhne vor dem Vater gestorben.» '''Og s. 120:''' «Gedeon von Klempzen wurde 1530 in Stolpe (poln. Slupsk) in Hinterpommern geboren. Er entstammte einem Adelsgeschlecht. Sein Großvater Peter von Klempzen war Bürgermeister zu Stolp, sein Vater Michael von Klempzen Ratsherr zu Stolp, sein Onkel Nikolaus von Klempzen (1504-1553), ein bekannter pommerscher Chronist und Historiker, fürstlicher Sekretär, Landrentmeister, Hauptmann zu Stolp. Seine Mutter war Anna (verwitwete von Puttkamer), Tochter des Johann von Kriesen und der Ursula von Schwochow. Gedeon von Klempzen studierte 1550 in Greifswald…Zu Ostern 1561 übernahm er das Pfarramt zu Altenkirchen. Später wurde er fürstlicher Rat am Hof in Wolgast und Superintendent auf Rügen. Er war verheiratet mit Barbara, Tochter des Nikolaus von Horn auf Ranzin und der Anna Erich.» Claus v. HORN og Anna '''Erich''' hadde også en ''datter'' Margaretha '''v. Horn av Ranzin''', som ''1. gang'' ble gift med ''rådsherren'' Heinrich '''Schlichtkrull''' (hvis ''sønn'' - i dette sitt ''1. ekteskap'' - var den ''grevlig-mansfeldske kansler'' Heinrich '''Schlichtkrüll''' [1560 Greifswald-1625 Halle {Saale}]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Schlichtkrull </ref>) og ''2. gang'' med Niclas '''Markwart''', ''medlem av «des Magistrats» i Greifswald:'' se ''Carl '''Gesterdings''' stamtavle '''«v. Horn'''»''<ref>  [https://books.google.no/books?id=fx5YAAAAcAAJ&lpg=PA97&ots=luUPgzozLK&dq=Gedeon%20von%20Klempzen&hl=no&pg=PA97#v=onepage&q=Gedeon%20von%20Klempzen&f=false https://books.google.no/books=Gedeon%vonKlempzen]</ref>'''!''' Og denne ''yngre'' Heinrich SCHLICHTKRULL var tydeligvis gift med '''[[Anna «v. Brunn» (1564-1595)]]''', datter av Sebastian v. BRUN/BRONN, ''rådsherre i Jena'', og Sara '''Schneidewein''', datter av Heinrich SCHNEIDEWIND (SCHNEIDEWEIN) (1510-80), ''sachsen-weimarsk kansler''<ref> http://www.geschichtsportal-nordhausen.de/fileadmin/Geschichte/Stammtafeln/PDF/Schneidewind-127.pdf </ref> ('''!'''), og (~ 1538/40 Torgau) den ''kursachsiske rådsdatter'' Anna '''Erzäger!''' Se så - i lys av denne ''oversiktstavle'' - følgende ''tyske artikkel DEUTSCHE BIOGRAPHIE''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz78826.html </ref>'''!''' Se også ''engelsk Wikipedia'' '''«Christian Döring (Bible publisher)»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Döring_(Bible_publisher) </ref> (Fortsettes!)


°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°
'''[[REFERANSER:]]'''


- Den ''referansen (noten)'', som finnes langt nede på ''referanselisten'' her nedenfor, og som gjelder ''følgende artikkel'' (og se dér: ''særlig'' '''s. 124''' [= «'''s. 28''' av 39» ''nettsider!''], ''note 4'', i forbindelse med ''duellen i '''juli 1702 i Mantua''''' mellom ''major'' «Frands» '''Rantzau av Estvadgård''' og '''[[Christian Gyldenløve]]s''' ''stabsoffiser'' '''[[Joachim Ernst Scheel]]'''): '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.»''' ''Ved Kaptajn H. W. '''Harbou''':'' se ''dansk Wikipedia'' '''«H.W. Harbou»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou </ref>'''!''' Denne artikkel ble publisert i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' den 1. jan. '''1896:'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78433 </ref>'''!''' Pr. oktober (den 23.) 2022: I år etter år har så ''Finn Holbek '''IGNORERT''''' denne ''note 4'' (og heller ''videreformidlet '''desinformasjon''''') - og '''''Danmarks Adels Årbog''''' har gjort '''''det samme''''' i over '''125 år!''' Hvorfor? - ''Finn Holbek'' kjenner ihvertfall til ''det regiment, som Rantzau tilhørte i 1700, Rodsteens Dragonreg.:'' se aktuelle '''''4. note''''' samt ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39813&tree=2  </ref>'''!''' Og ''obersten'', Christian RODSTEEN, [[som ble såret i 1702 «ved Mantua»]] ('''!'''), var blitt gift den 22 sept. 1695 på Københavns slott med Charlotte Elisabeth '''[[de Suzannet de la Forest]]''', hvis ''foreldre Holbek'' ikke kjenner'''!''' Skjønt '''Bobé''' har underrettet på interessant vis om både ''fru'' RODSTEEN og hennes ''foreldre'' m.m. på s. 61 = «'''s. 5''' av 11 ''nettsider''» hér i '''''PT'''''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79073/114197/165724 </ref>'''!''' (Fortsettes!) Se ''dansk Wikipedia'' '''[[«Frédéric Henri de Suzannet de La Forest»]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frédéric-Henri_de_Suzannet_de_La_Forest </ref>'''!''' Hun var altså en ''datter'' av '''''Marquis'' Frédéric-Henri de Suzannet de la Forest''' (en sønn av Jacques '''de Susannet''' og Elisabeth Renée '''de Limoine''') og dennes hustru Elisabeth '''de Coursillon, Marquise de Dangeau''', datter av Louis '''de Courcillon Marquis de Dangeau''' og Charlotte '''des Noues'''. Og om henne, og om de SUZANNET (SUSANET) de la FOREST på '''s. 61f:''' [[«Hun var Søster til Philippe de Dangeau]] [se ''engelsk Wikipedia'' '''«Philippe de Courcillon»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Philippe_de_Courcillon </ref>][[, Forf. af den for Ludvig XIV.s Regeringshistorie vigtige Journal du Marquis de Dangeau; la Forest fik kort efter sin Ankomst, 2. Juni 1683, Bestalling som Oberst i dansk Tjeneste, hvervede 1684 et Rytterregiment…,….]] Han var derefter [[nær knyttet til det danske Hof, hvorfor det lykkedes ham at bane Vejen for flere landflygtige Trosfællers Bosættelse i København.]] Han forfremmedes 1689 til Generalmajor til Hest og afgik 16. April til England, hvor han i C. S. v. Plessens [se ''dansk Wikipedia'' '''«Christian Siegfried von Plessen»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen </ref>] Sted skulde forblive »a consiliis«, særlig for at forhandle om at skaffe Kong Vilhelm [se ''dansk Wikipedia'' '''«Vilhelm 3. af England»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_3._af_England </ref>] overladt et dansk Hjælpekorps ['''!'''] i Krigen mod Frankrig og Jakobiterne, blev 1691 Chef for et af Korpsets Regimenter, deltog med Hæder i Kampene i Irland og Flandern, udnævntes 1694 til engelsk Generallieutenant, forlod 1698 dansk Tjeneste og døde 1701 som kursachsisk Generallieutenant. Det lykkedes ham at faa udleveret sine i Frankrig tilbageblevne Børn, af hvilke den tidligere nævnte Datter Charlotte Elisabeth opholdt sig i Huset hos Meyercrone [se ''dansk Wikipedia'' '''«Henning Meyercrone»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Meyercrone </ref>], hvorfra hun, syg af Feber, undslap 5. Febr. 1686 og naaede Danmark. Hun holdt 22. Sept. 1695 paa Københavns Slot Bryllup med Christian Rodsteen [se ''dansk Wikipedia'' '''«Christian Rodsteen»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Rodsteen </ref>] til Gunderslevholm, Generallieutenant over Kavalleriet i Norge, hvid Ridder og senest Kommandant i Rendsborg, død 1728 som den [s. 62:] sidste af sin Slægt.» (Fortsettes.) - På ''s. 124'' i ''LØWENSCHILD-artikkelen'' skriver ''Harbou:'' «Af Danske, der have gjort Tjeneste som Voluntærer ved samme [Løwenschildts] Regiment, nævnes ‘Messieurs von Stöcken, Hr. Obrist Johan Rantzaus Brødre4) og andre’.» Aktuelle '''''note 4)''''' lyder så i sin ''helhet:'' «Joh. Rantzau [se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31018&tree=2 </ref>] søger 26/3 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [altså: '''''HALVBRØDRE!''''' - hvorved enhver ''feilidentifikasjon'' skulle være ''umuliggjort'' - bortset ifra, dessverre, for ''Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbek''] Frands og Frederik Christian R., „der før havde været i venetiansk Tjeneste". ''Frands R.'' havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major ['''!'''] v. Rodsteens Drag. Regt. dræbt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps' Hist., 52 f.). ''Frederik Chr R.'' blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2 jydske, 1696 Oberstltnt.» Når ''Finn Holbek'' på sin nettside om ''duellanten'' Frantz '''Rantzau''' (se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2 </ref>), i et par av sine «Notater» hevder, at han «°tjente 1685-86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg.. 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Belejringen af Maastricht af Overkvarterm. J. E. Scheel. [1] °Blev ikke dræbt i Maastricht af Joachim Ernst Scheel, men i Mantua af dennes bror Hans Heinrich. [2]», hvilken sistnevnte ''ref. 2'' lyder: «[S8] Webmasters Noter, @ Axel Sheel (28. sep. 2019)»), er dette bare ''tøv hele veien'' og fullstendig feilaktig: se selve ''stamtavlen'' i ''genealogi'' '''«Burenius»''' (den ''første genealogien'' på ''nettsiden'') på ''Axel Scheels nettside'' '''«Hidden Genealogy»''' under '''«Agnes Guhl (1600-45)»''' (hvilken ''tekst'' begynner like ovenfor ''portrettet'' av Bernhard VII Edelherr '''zur Lippe''' i '''[[«Hidden Genealogy Revealed»]]'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>), hvor ''Scheel'' prøver å redegjøre for fremveksten av de mange ''misforståelser (?)/(uansett:) villedende opplysninger'' samt klargjøre ''Finn HOLBEKS'' manglende evne eller vilje til å lese en '''''skriftlig tilsendt korreksjon (mail)''''' korrekt ('''!''') - og dernest ''FØLGE OPP'' ved å ''korrigere'' sine grove feilopplysninger - men på en '''''korrekt måte''''', altså i henhold til den tilsendte informasjon'''!''' Man sitter dessverre igjen med inntrykket av, at han ikke har ''villet'' forstå. Når han referer til ''Axel Scheels nettside'' '''«Hidden Genealogy»''' som [[«@ Axel Sheel (28. sep. 2019)»]], er dette sannsynligvis gjort for ''IKKE'' å gjøre leseren oppmerksom på den korrekte ''nettadresse'', så den like korrekte kritikk blir lett ''tilgjengelig for leseren?'' Det er jo ikke så lett å «kontrollere» informasjon lenger - etter at det er blitt lagt ut mere og mere og stadig mere informasjon av bibliotekene ''på nettet!'' Så er det visst ikke annet å gjøre, enn å ''fortie'' den sanne informasjon? Det må jo nemlig være en GRUNN til, at Finn '''Holbek''' og ''Dansk Adels Aarbog'' så konsekvent, - så lenge, - har fastholdt og ''stadig FASTHOLDER'' på sine '''''VILLEDENDE''''' opplysninger'''!?''' Med hensyn til ''Holbek'', er det rett og slett en ''løgn'', at A. Scheel (kalt «Sheel») skulle ha gitt ham noen som helst opplysning om, at Rantzau ble drept i en duell i Mantua - av ''Hans Heinrich'' '''Scheel!''' (Det er vel neppe hér det riktige sted å ramse opp ''alle de «farlige/ubehagelige» steder'' [jfr. omtale av ''STORGAARD/SUHR/SCHEEL-genealogi'' nedenfor], hvor ''Finn Holbek '''unngår''''' å komme inn på ''slekten Scheel[e]'', skjønt dette hadde vært nærliggende for en ''mere historisk engasjert og/eller sannhetssøkende genealog!'') (Se forøvrig ''Ola Teiges litteraturangivelser'' på ''FORUM.ARKIVVERKET'' '''[[«Norske soldater i nederlandsk tjeneste…»]]'''<ref> https://forum.arkivverket.no/topic/223302-norske-soldater-i-nederlandsk-tjeneste-1600-1700-lar-de-seg-identifisere/page/2/ </ref>.) 

- Nå hevder ''Finn Holbek'' videre - neppe på grunnlag av ''nytt kildemateriale?!'' - og denne gang i motsetning til de ''aller fleste andre nettsider'', som handler om Georg Rudolph '''Müller ''til Øllingesøgård''''' (+ 1733), at denne var en ''sønn'' av Jens '''Jørgensen Møller''' (etter 1637-) (hvis ''mor'' var Barbara '''Nielsdatter Mule''' [av Odense]<ref> https://www.geni.com/people/Barbara-Mule/6000000010773399234 </ref>'''!''') og Dorothea Christine '''BERTELSdatter''' (+ etter 1690 på '''Majbøllegård på Als''', Sønderborg) (tro dette den som vil, men hvorfor er denne egentlig ganske enestående og sensasjonelle opplysning ikke blitt drøftet nærmere noe sted? [ihvertfall ikke ''lett tilgjengelig'' på ''nettet''] og se helst med svært kritiske øyne på den - i nærværende sammenheng - ''så '''lite troverdige genealog F. Holbeks opplysninger [nettsiden besøkt den 23. okt. 2022:]'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31407&tree=2 </ref>) og altså ''IKKE'' en sønn av Christian ''RUDOLPH'' '''Hansen Müller''' (13. nov. 1651 Kbh.-12. jan. 1712 Vesterborg Hospital) (mor: Agnete '''v. der Lippe''', datter av Christoph v. der LIPPE og Margaretha '''Hermann''': se nærværende ''litteraturliste'' her ovenfor under '''[[Thaulow:1925]]''', det '''[[3. NB]]'''): se dessuten ''GENi-nettsiden'' '''«Georg Rudolph Müller»'''<ref> https://www.geni.com/people/Georg-Rudolph-Müller/6000000009117491513 </ref>'''!''' Se også ''DANSKE HERREGAARDE'' '''[[«Øllingesøgaard»]]'''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oellingesoegaard </ref>. '''[[Sannsynligheten er vel temmelig STOR for, at]] ''Danmarks Adels Aarbog IKKE ØNSKER''''' Å FÅ FREM DEN FULLE OG HELE SANNHET M.H.T. FØLGENDE SAMMENHENG - JA, PÅ ''SAMME MÅTE'' SOM MAN IKKE VIL HA FREM I LYSET DEN KORREKTE - fullstendige! - ''KRAG AV MESINGE/'''SCHEEL'''/RIISBRIGH/'''THESTRUP'''-genealogi'', nemlig: at Edel '''[[Urne Mund]]''' (1674-ca. 1730) i sitt ''2. ekteskap'' med Erik '''[[Larsen Storgaard]]''' (+ 6. mai 1714) ble ''mor'' til den Erik '''[[Wind Storgaard]]''', som i 1737 ble gift med Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) '''[[Henningsdatter Scheel av Tidselholt]]''' (1717-), hvis ''mor'' var Anna Kirstine '''[[Trochmann]]''': se selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', og se ''samme artikkels litteraturliste'' under '''[[Hopf:1866]]''', det '''[[1. NB!]]''' Edel URNE MUND var altså en ''datter'' av Niels '''Mund ''til Rønnebæksholm''''' (1644-1723) og ''1. hustru'' (~ før 1671) Birgitte Marie '''[[Steensen]]''' (1637-94); og med sin ''2. hustru'' (~ 1695), Dorothea '''[[Frantzdatter v. Rantzau]]''' (1673-1744), ble Niels MUND ''far'' til ''to sønner'', hvorav Frands '''Rantzau Mund''' (1697-1745) ble gift i 1727 på kongelig ordre (se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10179&tree=2 </ref>) med Ide Helle Margaretha baronesse '''Krag av Jylland''' (1697-1738) (mor: Charlotte Amalie '''[[Griffenfeld]]''' [1672-1793]'''!'''), ''enke'' etter Jens '''Juel-Vind ''lensbaron af Juellinge''''' (1694-1726): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''' Og '''[[Dorothea RANTZAU]]''' var en ''datter'' av Frantz v. RANTZAU '''''til Estvadgaard''''' (mor: Dorthe '''v. Gersdorff av Krischa''' ''til Hanbjerg Hovgaard'') (~ ''1. gang'' i 1649 med Lisbet '''Pallesdatter Rosenkrantz''', som bl.a. var ''mor'' til ''ovennevnte «Obrist»'' Johan '''Rantzau!''') og ''2. hustru'' (~ 1660) Helle '''Jørgensdatter Urne''' (ca. 1639-88), ''enke'' etter (~ i 1649) Morten '''Skinkel (med liljen)''' og gift ''3. gang'' i 1680/81 med Hans '''Arenfeldt''', hvis ''mor'' var Else '''[[v. Bülow av Wedendorf (~ 1° Hans v. Barnekow)]]''': se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I26315&tree=2 </ref>'''!''' Dorothea RANTZAUS '''''eldre bror, duellanten''''' Frantz '''v. Rantzau''' (ca. 1662-), døde i juli 1702 etter sigende ''ikke'' i Mantua, hvor dog Joachim Ernst '''Scheel''' '''''bevislig''' forårsaket hans død i duell'', men i «Maastricht, Limburg» - ifølge den i denne sammenheng ''uetterrettelige Finn Holbek:'' se altså ''denne HOLBEK-nettside''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11858&tree=2 </ref> (og bemerk ''også'', at ''general'' Johann v. RANTZAUS ''yngre bror'', Jørgen '''v. Rantzau''', i 1675 ble gift med Marsille '''Gabel''', hvis ''mor'' var Irmgard [Ermegard] '''Johan[n]sdatter Badenhaupt'''<ref> https://www.geni.com/people/Irmgard-Ermegard-von-Badenhaupt/6000000001504343769 </ref>); og '''''helbroren''''', Fr. Chr. '''Rantzau ''til Nørkær''''' (ca. 1663-1724), ble gift med Øllegaard '''Jensdatter Rodsteen!''' (Se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2142&tree=2 </ref>'''!''' Merkelig nok er Henrik '''Bielke''' ''til Langholt'' i denne oversikt over ''familien RODSTEEN'' nevnt, men uten at ''Holbek'' opplyser noe som helst om, at hán var en ''sønn'' av '''''riksadmiralen''' av samme navn:'' se ''GENi-nettsiden'' '''«Henrik Bielke til Langholt i Vendsyssel»'''<ref> https://www.geni.com/people/Henrik-Bielke-til-Langholt-i-Vendsyssel/6000000017695827190 </ref>'''!''') Dessuten ble '''''helsøsteren''''' Helvig Barbara '''v. Rantzau''' (+ 1715) gift med Rudolf Günther '''v. Grabow''' (1663-1716), ''oberst'', hvis ''mor'' var Catharina Dorothea '''v. Fineke''' (hvis ''foreldre HOLBEK ikke kjenner'', men se GENEAGRAPHIE<ref> https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I623143&tree=1 </ref>) og hvis ''datter'', Marsilia '''v. Grabow''' (1699-), ble gift i 1724 med Christian Albrecht '''v. Massau''' (ca. 1699-1752): se '''[[Krag på Jylland (slekt)]]''' - selve ''stamtavlen'' - under '''«Mogens Krag (1673-1724)»''', ''som i 7 år deltok i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt.'' Den 30. des. 1713 ble han gift med Anna Dorothea '''«von Massow»''' (1690-1747), hvis ''bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746)'' Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752) (se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46413&tree=2 </ref>), '''[[ble dansk seremonimester i 1726]]''', et par år etter å ha blitt gift i 1724 med ''dronning'' Anna Sophie '''født Reventlows''' ''kammerfrøken'', Marsilia '''v. Grabow''' (1699-)'''!''' - At en Henningsdatter '''Scheel''' ble gift i 1737 med en Erik WIND STORGAARD finner jo ''Finn Holbek'' det ikke engang verd å nevne; og at Erik LARSEN STORGAARDS ''hustru'', Edel '''Urne Mund''' (~ 1° i 1695 med Erik '''Vind!'''), i sitt ''3. ekteskap av 1715'' med ''kanselliråd'' Georg Rudolph '''Müller''' (+ 1733) ble ''mor'' til Abigael Marie Dorothea '''Müller''' (ca. 1716-) (~ 1° i 1733 med Johann '''Bennick''' [1706 Flensburg-37]), som ''2. gang'' ble gift i 1740 med Friedrich Bernt '''[[Berntsen Suhr]]''' (1710 KØBELEV, Lollands Nørre, Maribo-'''76 sst.'''), vekker heller ikke ''genealogen F. Holbeks interesse'' eller nysgjerrighet: om det ikke her kunne foreligge en ''genealogisk sammenheng MUND/'''STORGAARD/SCHEEL'''/MÜLLER/'''SUHR?''''' Nei, ''TVERTIMOT '''UNNLATER''' SAMME GENEALOG Å NEVNE'', '''''at''''' det '''foreligger dén sammenheng SCHEEL/SUHR''', som ''drøftes'' i ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)»''', som ble gift i 1771 med ''offiseren'' Jørgen '''v. Schow!''' Så se dér'''!''' Det er vel nemlig ''neppe grunn tik å tvile på'', at den i Købelev i 1776 avdøde Friedrich Bernt '''Berntsen Suhr''', som ''Holbek'' angir som født i '''1710 i Købelev''', må være IDENTISK med Behrendt Friedrich '''Suhr''' (1708 [riktig? eller skal det være ''1710'', som ''Holbek'' hevder?]-'''1767'''), som omtales på ''denne'' interessante ''nettside ANDERSANER''<ref> https://andersaner.dk/familygroup.php?familyID=F474&tree=Tree1 </ref>, og som var en ''sønn'' av Bernt Frederik SUHR (15. aug. 1677 Ålholm, Maribo-16. mars 1746 '''KØBELEV, Lolland''') og Christine '''Hornemann''' (1690 Næstved-1741 KØBELEV, Lolland), hvis ''mor'' var Christine '''Diderichsdatter Braes''', ifølge en ''nettopplysning uten kildeangivelse'' datter av Didrik Jacobsen BRAES (ca. 1630-begr. 22. juni 1716 i Kalundborg), '''''1661-85 toller i Kalundborg, borgermester sst.''''', og Dorthe '''Christiansdatter Bruun''' (+ tidligst 1716): se ''øverst på denne listen'' i ''TOLDHISTORIE'' '''«Toldere i Kalundborg»'''<ref> http://toldhistorie.blogspot.com/2019/01/toldere-i-kalundborg.html?m=1 </ref>'''!''' Se også - atter - ''ANDERSANER''<ref> https://www.andersaner.dk/getperson.php?personID=I2376&tree=Tree1 </ref>'''!''' Det store spørsmål melder seg så: om man her - med '''''tolleren''''' Didrik '''Jacobsen Braes''' og Dorthe '''Christiansdatter Bruun''' - også står overfor ''foreldrene'' til Diderik (Didrik Braës) ''Christian'' ('''!''') '''Braës ''til Kokkedal''''' (1668-juni 1748 Sødal, Torslev, Øster Han, Hjørring)'''!?''' Se ''GENi-nettsiden'' '''«Diderik Christian Braës til Kokkedal»'''<ref> https://www.geni.com/people/Diderik-Christian-Braës-til-Kokkedal/6000000015690372180 </ref>. Han ble ''1. gang'' gift med Ingeborg '''Pedersdatter Seefeld''' (1654 Dalsgård, Ålborg-95) (~ 1° med Palle '''RANTZAU av ESTVADGÅRD''' ''til Bratskov og Kokkedal'' [1654-91], sønn av Frantz RANTZAU ''til Estvadgaard og Kovstrup'' og Lisbeth '''Pallesdatter Rosenkrantz''': se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4000&tree=2 </ref>'''!''') og ''2. gang'' med Ingeborg Cathrine '''[[Sørensdatter Lugge]]''' (1675-1701), hvis ''halvbror'', Christian Frederik '''de Berregaard''' ''til Kjølbygaard mm.''<ref> https://www.geni.com/people/Christian-Frederik-de-Berregaard-til-Kjølbygaard-Vesløsgård-og-Borreby-ved-Skælskør/4118217508350058909 </ref>, ble gift med Jytte '''[[Willumsdatter Worm]]''', hvis ''mor'' var Else '''Christensdatter Luxdorph!''' Se om ''herregården'' '''Kokkedal''' i ''DANSKE HERREGAARDE''<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kokkedal </ref>. 


REFERANSER'''•••#NB 1:''' Ingeborg Cathrine Sørensdatter LUGGES ''sønn'', Peder Enevold '''Braës ''til Kokkedal''''' (1701 Kokkedal-71 sst.), ble gift med Anna '''Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund''' (1710-87 Viborg) (mor: Anne '''Rosenlund!'''), hvis ''bror, major'' Peder Mathias '''v. Buchwald ''til Gudumlund''''' (1717-'''53''' på Gudumlund)<ref> http://www.gravstenogepitafier.dk/gudum4.htm </ref> i ekteskap med '''''hoffmesterinne''''' (som '''''enke''''' - og ''ved HOFFET I '''SCHWERIN''''') Ida(lia) Elsabe '''Ludvigsdatter v. Bassewitz''' (1729-1802)<ref> https://www.geni.com/people/Ida-Elsabe-von-Bassewitz/6000000016484185684 </ref>) ble ''far'' til Friedrich '''v. Buchwald ''til Gudumlund''''' (1747 på Gudumlund-1814 i Pisa, Italia)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Buchwald  </ref>, som ble gift med Margaretha Dorothea '''v. Römeling''' (1751 Kbh.-1801/02 Berlin Steglitz), datter av ''statsminister etc.'' Hans Henrik RØMELING (1707 Brügge-75 Kbh.) (mor: Anna Margrethe '''v. Voogt!''') og Edel Dorothea '''von (de) Scheel''' (1718-82 Kbh.) (se ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Hans Scheel (1631-1681)»''' [med ''henvisning'' videre til Marg. Dor. '''Römeling''', hvis ''mor'' var Edele Dorothea '''[[de Scheel]]''']'''!'''), ''datter'' av ''generalltn.'' Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte Dorothea '''Giords (Gjordsdatter)!''' (Se også nærværende ''stamtavle'' her ovenfor - nesten ''helt øverst'''''!''' - under '''«Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl»''', det '''1. NB!''') Fr. v. BUCHWALD ''til Gudumlunds'' ''yngre bror'' var Ludolph Frederik baron '''[[v. Buchwald-Brockdorff]]'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ludolph_Frederik_Buchwald-Brockdorff </ref>'''!''' Og Marg. Dor. v. RØMELINGS ''lillesøster'', Frederica Emilia Sophie '''Rømeling (Römeling)''' (1759-1843 i Frankrike), ble gift i 1783 med Conrad Georg lensgreve '''Reventlow ''til grevskapet Reventlow og Havnø''''' (1749-1819) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne '''Bothmer''', hvis '''''mormors mor''''' var Øllegaard '''v. Barnewitz'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7328&tree=2 </ref>; og se dessuten ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under [kommer]'''!'''), hvis ''datter'', comtesse Frederica Ædele Charlotte '''Reventlow''' (1785 Kbh.-1835 '''Marcotte'''), '''''Danmarks Adels Aarbog''''' hevder (sannferdig?), ble gift med en viss person umulig å finne på ''nettet'' eller i ''litteraturen'' av navnet «Felix Clair de Mont ['''!'''] ''til Gellenoy og Marcotte»'', men helt uten å nevne (forbløffende nok!), at ''datidens hovedkilde'' m.h.t. ''slekten SCHEELS genealogi,  dr. jur., professor og justisminister'' Anton Wilhelm '''Scheel''' (1799-1879)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wilhelm_Scheel </ref>, i sin ''stamtavle'' av '''1870''' ''derimot hevdet'', at comtesse REVENTLOW ble gift med «en fransk Emigrant ['''!'''] [[de Moret]] ['''!'''], Herre til Gellenoy ['''!''']» - og det spørsmål reiser seg derfor: montro denne ''emigranten'' Felix Clair var av '''''slekten Doxat de Démoret?!''''' Se '''s. 54''' i ''professor'' SCHEELS ''stamtavle'' '''«En familie Scheel»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/911033.pdf </ref>'''[[!!]]''' (''Samme lenke'' finnes også i ''Wikipedia-artikkelen'' om ''forfatteren''.) - Jfr. forøvrig ''hovedteksten'' her ovenfor (''genealogi de SUZANNET de la FOREST'', dog ennå ikke helt ferdig fremstilt/fullt ut forstått) samt '''NB2!'''


REFERANSER'''•••#NB 2:''' Ovennevnte Ingeborg Pedersdatter SEEFELDS ''mor'', Margrethe '''[[Pallesdatter Rosenkrantz]]''' (1623-81)<ref> https://www.geni.com/people/Margrethe-Rosenkrantz/5200522382250041879 </ref>, var en ''halvsøster'' av Vibeke '''Pallesdatter Rosenkrantz''' (ca. 1629 Orup, Benestad, Kristianstad, Sverige-1688), som var ''mor'' til '''''visekansleren i Norge''''' Frederik baron '''Krag''', som var gift med ovennevnte Charlotte Amalie '''Griffenfeld''' (og Helvig Eleonora '''Juel''' og Edele '''Krag'''): se '''[[Frederik Krag]]''' og '''[[Krag på Jylland (slekt)]]'''; og se ''GENi-nettsiden'' '''«Frederik Eriksen Krag til Steensballegaard»'''<ref> https://www.geni.com/people/Frederik-Eriksen-Krag-til-Stensballegaard/4117958212810071793 </ref>'''!''' Dessuten er det av stor interesse i denne sammenheng, at den ''danske Wikipedia-artikkelen'' ovenfor i ''hovedteksten'' om Frédéric-Henri '''[[de Suzannet de La Forest]]''' nevner, at dennes ''tredje sønn'' med Elisabeth '''de Coursillon''' «blev kammerherre hos kongen af England», for ''denne sønn'' var nemlig Jacques Frédéric '''Susanet (Suzannet) ''Marquis'' de La Forest''' (+ 1752)<ref> https://genealogics.org/getperson.php?personID=I00665258&tree=LEO </ref> ('''!'''), som var gift med Eleonore Jeanette '''[[Sinolt (Sinold) gen. von Schütz]]''' (1684-1740), ''datter'' av Louis Justus friherre '''Sinolt (Sinold) gen. v. Schütz''' (1655-2. feb. 1710) (og Jeanne [Ann] '''de Lescours''' [+ 1738]), hvis ''søster'', Jeanette Lucie '''[[Sinold gen. von Schütz]]''' (1653-1706), var gift med Andreas Gottlieb friherre '''[[v. Bernstorff]]''' (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), ''premierminister i Celle og hannoveransk minister, hvis '''dattersønnesønn''' ble '''dansk utenriksminister etc.''':'' se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''[[Bischoff:1996]]''', det '''[[4. NB]]''' ('''!'''); og se ''HOLBEK''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49886&tree=2 </ref>'''!''' Og denne ''yngre marki'', Jacques Frédéric '''Suzannet de La Forest''' (+ 1751), fikk med sin ''hustru'', Eleonore Jeanette '''Sinold gen. Schütz''' (1674-1740), en ''datter'', Isabelle '''Susanet (Suzannet) ''Marquise'' de La Forest''' (1715-), som ble gift med Georg Wilhelm '''[[v. Beaulieu-Marconnay]]''' (1705-70), '''''overjegermester hos kong Georg III i Hannover''''', og som ble gift ''1. gang ('''!''')'' 1730 i Celle med Marianne (Anne Marie) '''[[du Val (Duval) de la Potterie]]''' (+ 1733 i Celle), ''enke'' etter ''oberst'' S. Donis (sic; Denis?) '''de Lessecourt (de Lescours)'''. Og denne Marianne '''Duval de la Pottrie''' var en '''''søster''''' av Charles '''[[Duval de la Pottrie]]''' (1701 Kbh.-72), ''kammerjunker hos prins Carl August '''av Sachsen-Weilburg''', som 1744 reiste med prinsene av Lippe-Detmold og av Nassau-Weilburg og som samme år fikk avskjed fra dansk tjeneste'', og som da var blitt gift - i 1740 i Lausanne - med Suzanne Françoise '''[[de Seigneux]]''' (+ 1763 i Haag), datter av Jean Samuel '''de Seigneux'''<ref> https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/017871/2010-10-22/ </ref>, ''borgermester etc. i Lausanne'', og Marianne '''[[Doxat de Démoret]]''', ''søster'' av den i Belgrad den 20. mars 1738 på miserabelt vis halhuggede ''general'' Nicolas '''Doxat seigneur de Démoret''' (1682-1738)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Doxat </ref>'''!''' - En ''annen bror'' av Marianne DUVAL de la POTTRIE var Ferdinand Guillaume (Wilhelm) '''[[de la Pottrie]]''' (o. 1696-1768), ''generalløytnant, som avsto sitt regiment til prins Fr. Wilh. '''av Anhalt''', 1761 kommandant i Rendsburg'' (~ 2° i 1740 med Suzanne Marguérite '''de Coron de Tharot [Thuosson])''', hvis ''datter'', Regitze Sophie '''Duval de la Pottrie''', ble gift i 1768 med ''oberst'' Johan Georg '''[[Wichmann Hansen!]]'''), som ''1. gang'' ble gift i Kbh. i 1727 med Regitze Sophie baronesse '''[[Güldencrone]]''' (1706-68), ''datter'' av (vet ''Bobé'' å fortelle i '''«Reventlowske Familiekreds»''') baron Vilhelm GYLDENCRONE og Anne '''[[Vind Banner]]''', hvis ''mor'' var Mette '''[[Arendtsdatter von der Kuhla!]]''' '''[[I 1746 sto «Hr. Ferdinand Wilhelm de la Potterie, Obriste von Bornholmisch. Rgim.», FADDER for Georg Henrich Scheel og Elis. Dor. v. Lützows SØNN Fr. Georg!]]''' Og det gjorde han sammen med «Hr. Capit. Tage Krabbe a. Artillerie-Corps; [og] Fr. Majorin Christiana Charlotta Wilhelmina von Holten»'''!'''<ref> https://www.geni.com/people/Christina-Charlotta-Wilhelmina-von-Eldern/6000000017688414933 </ref>'''!''' Sistnevnte var altså en ''datter'' av Waldemar Ernst v. ELDERN (1696 Kbh.-1731 sst.), ''gen.major'', og Margaretha Christiane '''Boye''' (1687 Kbh.-1776) - og gift med '''''major''''' Isebrandt '''von Holten''' (1687-1743) ''til Skibstedgaard'', hvis ''mor'' var Magdalene Catharine '''Nissen'''<ref> https://www.geni.com/people/Magdalene-Catharina-Nissen/6000000018776791803 </ref>, datter av Nicolaj NISSEN (1626 Bov, Aabenraa-84), ''krigskommissær, landsdommer og godseier'', og Magdalene '''Boysen (Boyzen)''' (1644 Kbh.-76 Viborg), ''datter'' av Johannes (Hans) BOYSEN (1595 Flb.-1657 Kbh.), '''''forvalter av de kongelige interesser på Kieler Omslaget, hoffintendant i Kbh.''''' (og Margrethe '''Thombs''' [1609 Wilster-86 Kbh.], som ble gift ''2. gang'' med den ''4 ganger gifte dr. med. og kgl. livlege hos '''[[Christian IV]]''' [1638] og høyesterettspresident i Kbh. [1667]'', Peter Daniel '''Bülche''' [1605 Salzwedel, Mark Brandenburg-1671 Kbh]<ref> https://www.geni.com/people/President-Peter-Daniel-Bülche/6000000002810374134 </ref>), hvis ''mor'', altså Joh. BOYSENS ''mor'', Magdalene '''[[Jürgensdatter Beyer]]''' (1561 Flb.-1630), var en ''datter'' av Georg/Jürgen BEYER (ca. 1524 '''Gera''', Thuringia-87 Flb.)<ref> https://www.adelby.com/html/nfbaump7255.htm </ref> og Margrethe '''[[Carstensdatter Rickertsen]]''': se ''flere steder'', men særlig på dette ''nettstedet'' til ''Axel Scheel'', inneholdende ''spissartikkelen'' '''[[«Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»]]''', nemlig under det '''[[5. NB]]''' (etterhvert mest om nettopp ''slekten BEYER'' - som en megetsigende avslutning på en analyse av det ''danske '''finansvesen''''' med flere [[nye momenter]])<ref> https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ </ref>'''!''' (Fortsettes.) Se '''''«Fabrice»-nettside'''''<ref> https://www.online-ofb.de/famreport.php?ofb=NLF&ID=I415508&nachname=Fabrice,%20von&lang=dk </ref>'''!''' Men at det på denne ''nettside'' «opplyses» om, at «Ingen børn fundet!» i ekteskapet mellom Lucia Barbara '''von Fabrice''' og Christian Wilhelm '''v. Eyben''' (1663-1717), betyr allikevel ''IKKE'', at man ikke har kunnskap om endog '''''flere''' barn'' i dette ekteskapet: I '''1690''' giftet v. EYBEN seg med Lucia Barbara '''von Fabrice''' (evt. Barbara Lucie '''v. Fabrice''' [11. feb. 1672-]: se ''GENi-nettside'' ved ''Cecilie Nygård''<ref> https://www.geni.com/people/Barbara-Lucie-von-Fabrice/6000000001504689683 </ref>), som var en datter av '''''diplomaten'' Weipart Ludwig von FABRICE (1640 i Gießen-1724 Celle)''' og Maria Juliane '''[[Vietor]]'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Weipart_Ludwig_von_Fabrice </ref>'''!''' Dette ''sistnevnte ektepar'' hadde ''16 barn (!)'', hvorav ''sønnen'' Johann Ludwig '''v. Fabrice''' (1676 Regensburg-1733 Ratzeburg) ble gift i 1713 med Bertha Elisabeth '''[[v. Grote]]''' (1689-1769)<ref> https://www.online-ofb.de/famreport.php?ofb=NLF&ID=I416207&nachname=Grote,%20von&lang=dk </ref>), hvis ''datter'', Marianne Hippolite '''v. Fabrice''' (1723-93), ble gift i 1741 med August Wilhelm friherre '''v. Schwichel(d)t''' (1708-66)<ref> https://www.geni.com/people/August-Wilhelm-von-Schwicheldt/6000000057281353050 </ref>), '''''hannoveransk statsminister!''''' Og når '''engelsk Wikipedia''' '''«Georg Heinrich von Görtz»'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Heinrich_von_G%C3%B6rtz </ref> ''hevder, at denne berømte, til slutt henrettede gottorpske statsmanns datter'', Juliane Philippine Reichsfreiin '''v. Schlitz gen. v. Goertz''' (9. jan. 1713-14. feb. 1750 Hamburg; disse personalia er presisert i henhold til '''Lampe:1963''') var gift med (nemlig den 7. feb. 1741!) Hieronymus '''Wigand v. Laffert''' («1686-1765» SIC!), så er dette SLETT IKKE I OVERENSSTEMMELSE MED ''Joachim Lampes troverdige opplysninger'' i '''[[«Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover» av 1963, 2. Band: «Beamtenlisten und Ahnentafeln»]]''', nærmere bestemt '''«Ahnentafel 68»''' på '''s. 197''', hvor ''hennes ektemann'' står oppført som '''[[født i 1696 og død i 1769]]''' og forøvrig var ''herre til '''LEHSEN''':'' [[«auf Lehsen, fstl. holstein. Etatsrat, Hof- u. Kanzlei Rat in Celle fstl. nassauischer WG Rat in Siegen»]], hvilket plutselig ''IKKE'' gjør ham til en ''utenomekteskapelig eller «for tidlig» født sønn, evt. nevø'', men nå altså på normal måte til en høyst sannsynlig ''EKTEFØDT SØNN av nettopp den barnerike'' '''[[Hieronymus Wigand v. LAFFERT herre til • L E H S E N]]''' (21. des. 1659 Lüneburg-6. des. 1728 Ratzeburg), ''1701 geheime-kammerråd i Ratzeburg etc.'' og (~ 6. juni '''1687''' i Celle) Maria Margaretha '''v. Fabricius''' (Regensburg 8. juli 1671-22. sept. 1738), datter av ''braunschweig-lüneburgsk geheimeråd og visekansler, minister og 1711 den første president for overappelasjonsretten'', '''[[Weipart Ludolph de FABRICE (1640-1724)]]'''<ref> https://www.deutsche-biographie.de/sfz14052.html#ndbcontent_sfz14807 </ref> i Celle og Marie Juliane '''[[Vietor (Viëtor)]]''' (1654-1703), som ''Lampe'' - på s. 196, «Ahnentafel 68» - opplyser var [[«Erbherrin auf Lengefeld»]], nemlig som ''datter'' av Johannes VIËTOR (1622-1675), '''''dr. iur. utr., arveherre til Lengefeld, fyrstelig waldecksk «WG Rat» og kansler''''', og (~ 1651) Maria Margarethe '''Weitzel[[!!]]''' Og Johannes VIËTORS ''foreldre'' var Zacharias '''Vietor''' (1584-1641)<ref> http://heidermanns.net/gen-pers.php?ID=41957-41958 </ref> (mor: Adalberta [Adelbracht] '''[[Rosenkranz/Rosencrantz]]''', datter av Curd ROSENKRANZ [ROSENCRANTZ]<ref> http://www.heidermanns.net/gen-pers.php?ID=98046 </ref>), '''''prorektor, hoffmester og kansler etc.''''', og Juliana (Juliane) '''Jäger''' (1602-82), ''datter'' av Raimund JÄGER og Elisabeth '''Lissmann!''' Se også ''SEITE 119'' av '''«Familie Vietor (Korbach)»'''<ref> https://seite119.de/Familie_Vietor_Korbach.html </ref> m.h.t. disse ''eldre ledd''. På denne ''nettsiden'' fremgår det at Juliane JÄGERS ''sønn'' Johannes '''Viëtor''' var født «um 1621 Schloß Nordkirchen; † 25.04. 1675 in Arolsen» og var en ''eldre bror'' av bl.a. Maria Juliane '''Viëtor''' (født den 28. juni 1623; begr. 22. april i Mengeringhausen), som ble gift den 7. mai 1650 med ''landkanselliråd I.U.Lic.'' Wolrad '''[[Waldeck]]''' (1619-1669), ''bykommissær'' [[og «Ururenkel des Bischofs Franz von Waldeck»]]<ref> https://seite119.de/Franz_von_Waldeck_1491-1553.html </ref>'''!''' Dessuten kan det nevnes her at ovennevnte Lucia Barbara von FABRICE ble født i 1672 som ''datter'' av Weipart Ludwig '''v. Fabrice''' (1640-1730) og Marie Juliane '''Vietor''' (1654-1703), ''arvedatter til Lengefeld'' og ''mor'' til ikke bare Friedrich '''v. Eyben''' (~ Georgine '''v. Schlitz gen. v. Görtz'''), men også til Christian August '''v. Eyben''' (1700 Slesvig by-85 Lübeck), '''''domdekant i Lübeck, dansk geheimeråd og kammerherre''''', som i ekteskap med Elisabeth Sophia Maria '''v. Hassberge''' (1717-82 Lübeck) ble ''far'' til Adolph Gottlieb '''v. Eyben''' (1741 Hamburg-1811 Lüneburg) (~ ''2. gang'' med Adelheide Benedicte '''Josiasdatter v. Qualen''' [1747-1808]), som ble gift ''1. gang'' med Henriette Tugendreich '''v. Rachel''' (1747-78), ''som fikk mange barn'', bl.a. Fr. lensgreve '''v. Eyben''', som ble gift med Dorothea Caroline '''v. Veltheim''' (1776-1811), hvis ''datter'', '''''overhoffmesterinnen''''' Henriette Louise Caroline '''v. Eyben ~''' Friedrich Chr. Ferdinand baron '''[[Pechlin v. Löwenbach]]''' (1789 Nordborg-Dragsholm slott den 28. okt. 1863): se  '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''[[Heinrich Otto von Scheel (1745-1808]]''', det '''[[2. NB!]]''' (Fortsettes.) Men tilbake til Marie Juliane VIETOR (VIËTOR) og Weipart Ludwig v. FABRICES ''svigersønn:'' '''[[Ch. Wilh. v. EYBEN:]]''' Han hadde ''flere barn'', men ble '' riktignok overlevd av bare to sønner''; men disse ''to sønnene'' var: Friedrich '''von Eyben''' (1699–1787) og Christian August '''von Eyben''' (1700 Schleswig-85 Lübeck)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_von_Eyben </ref>; - i '''''denne''' Wikipedia-artikkelen'' kalles plutselig ''moren'' «Barbara ''Louise'' '''Fabrice»!'''), ''domdekant i høystiftet Lübeck'', som i ekteskap med Elisabeth '''v. Hassberge''' (1717-82) ble ''far'' til bl.a. Adolf Gottlieb '''v. Eyben''' (1741-1811)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Gottlieb_von_Eyben </ref>), '''[[1770 geheimeråd og kansler i Sachsen-Meiningen, som var med på å grunnlegge]] [[frimurerlogen «Charlotte zu den drei Nelken» i Meiningen, hvis første «Mester av Stolen» han ble i 1774!]]''' (Se ''tysk Wikipedia'' om denne '''''Freimaurer-LOGE'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_zu_den_drei_Nelken </ref>.) '''''I 1780 ble han kansler i Glückstadt''''' ('''!'''); og han ble gift ''1. gang'' med Henriette Tugendreich '''v. Rachel''' (1746-78) og ''2. gang'' i nettopp 1780 med Benedicte '''v. Qualen''' (1747-1808), datter av Josias v. QUALEN (1742-1819 Itzehoe)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Josias_von_Qualen_(gehejmeråd) </ref>), ''herre til Damp, geheimekonferanseråd og klosterprost til Uetersen'' (mor: Elizabeth '''Blome!''') og Friederike '''v. Rumohr'''. Men av større historisk interesse enn denne Adolf Gottlieb v. EYBENS ''frimureri'', er det at hans ''farbror'', Friedrich '''v. Eyben''' (26. august 1699 Schleswig-7. juli 1787 Dassow, Mecklenburg-Vorpommern)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Eyben_(1699–1787) </ref>), ''tysk jurist og diplomat samt '''dansk kansler i Glückstadt''''' (og hvis ''mor'' altså var Barbara Lucie '''von Fabrice''' født den 11. feb. 1672), ble gift i 1741 med Georgine Henriette Dorothea Freiin '''Schlitz gen. v. Görtz''' (1708-30. juni 1787), som nemlig var ''datteren'' til den berømte og beryktede/baktalte friherre, ''statsmannen'' Georg Heinrich '''v.  Görtz, friherre v. Schlitz''' (1668 Franken-henrettet den 19. feb. 1719 i Stockholm)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Heinrich_von_Görtz </ref>'''!''' Satt på spissen kan det kanskje sies, at det '''''ikke''''' var på grunn av '''Görtz''' (i mangt og meget en mann forut for sin tid), at ''Sveriges stormaktstid ebbet ut'' på begynnelsen av 1700-tallet, men snarere på grunn av ''de svenske kongers uavlatelige krigføring - mot for mange''. Se også denne mere utførlige ''svenske biografi:''<ref> https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13102 </ref>'''!''' Georgine Henriette Dorothea v. EYBEN født v. GÖRTZ var, da hun giftet seg med '''von Eyben''', ''fraskilt'' (i 1726) fra sin ''1. ektemann'', Johann Friedrich '''von Bardenfleth''' (1674-1736), ''generalmajor'', som hun var blitt gift med i 1724<ref> https://www.skislekt.no/adel/Bardenfleth_Bardenflete.htm </ref>'''!''' I denne eldre artikkel anføres BARDENFLETHS ''to ekteskap'' slik (også hán giftet seg igjen): [[«1) 1724 med Georgine Henriette Dorothea Rigsfriherreinde von Goertz. / 2) 1733 med Sophia Amalia de Bonard, f. 1704, † 1760.»]] Se ''sistnevnte hustrus slekt'' på '''«Reventlow.dk»'''<ref> https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I9750&tree=reventlow </ref>'''!''' Med sin ''2. hustru'' Sophie Amalie '''v. Bonar''' (datter av Jacob Peter v. BONAR<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Bonar </ref> og Elisabeth '''Schenck v. Winterstedt''') ble Joh. Fr. v. BARDENFLETH ''far'' til Frederik '''v. Bardenfleth''' (1734 Kbh.-1800 Slesvig)<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Bardenfleth_(gehejmeråd) </ref>, som ble gift (''uten barn'') i 1762 med Magdalena Maria Ludovica '''v. Bassewitz''' (1742-1812), datter av Hans Detlev v. BASSSEWITZ (1688 Schoendorff, Mecklenburg-ca. 1764) og Davida Eleonore Dorothee '''v. Bülow''' (1709-69)<ref> https://www.geni.com/people/Davidia-Eleonore-Dorothea-von-Bassewitz/6000000082911508607 </ref>'''[[!!]]''' Hun var altså en datter av Johann Joachim Gottfried v. BÜLOW og Catharina Hedwig '''v. Behr'''; og hennes ''ektemann'', Hans Detlev (evt. Detlof[f] Hans) v. BASSEWITZ, var en sønn av Joachim Lütke '''v. Bassewitz''' (21. mai 1656 i Lütten-Walmstorf-1745 ebenda)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Lütke_von_Bassewitz ; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bassewitz </ref>, ''offiser og klosterhøvedsmann (Hauptmann) til Dobbertin'', og (~ 2. feb. 1681) Agnes(e) Hedwig Renate '''v. Krakewitz''' av huset Presentzke (1666-31. juli 1732)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krakewitz_(Adelsgeschlecht) </ref>), ''som med sin mann fikk 11 sønner og 9 døtre!'' Se '''NB 3''' her nedenfor snart'''!''' Frederik v. BARDENFLETHS ''hustru'', Magdalena Maria Ludovica '''v. Bassewitz''' ('''1742'''-1812), som dessverre ikke er blitt nevnt på de her benyttede ''GENi-nettsider'', var forøvrig en ''søster'' av Dorothea Sophie Christophore '''v. Bassewitz''' (1741-79 Rostock), som ble gift i Rostock med Hans Christoph Friedrich '''v. Rieben''' (1729-85), sønn av Hans Christoph v. RIEBEN (1684-1752) og Barbara Sofie '''v. Arnim''' (1692-1772) og '''''sønnesønn''''' av Balthasar Friedrich '''v. Rieben''' (1638-1704)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rieben_(Adelsgeschlecht)  </ref>) og Maria Elisabeth '''v. Oertzen''' (1660-87). Om ovennevnte Jacob Peter v. BONAR (1659 Bremen stift-3./4. feb. 1717) opplyses det i ovennevnte ''Wikipedia-artikkel:'' «Regimenterne blev indlemmede i hjælpetropperne 1701 og 1703 og tog fra nu af del i kampene i Holland og Flandern. Bonar kommanderede personligt først dragonregimentet og indlagde sig især ære i slaget ved Ramillies 1706, men da den unge hertug selv overtog sin afdeling 1709, kommanderede han infanteriregimentet til 1710, da hertug Frederik også selv overtog dette. Bonar blev samme år udnævnt til brigader, i hvilken egenskab han deltog i krigen til dens slutning 1714. Samme år blev han generalmajor og kommandant i Kastellet ved København, en i disse år meget betroet og ansvarsfuld post, da Carl XII pønsede på at gøre landgang på Sjælland. Den svenske feltmarskal grev Magnus Stenbock var, efter at være blevet dansk krigsfange ved Tønning, i nogen tid fængslet i Bonars hus, indtil han, da det blev oplyst, at han lagde planer til at undvige, blev hensat i Kastellet.» ''Jfr. gen.ltn.'' H. H. '''Scheel'''<ref> https://snl.no/Hans_Heinrich_Scheel </ref>), ''som i '''1728''' ble utnevnt til sjef [1733 «Over-Generaldirektør») for fortifikasjonsetatene samt kommandant i Citadellet Frederikshavn!'') (Fortsettes.) Se ''tysk Wikipedia'' «Eyben»<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eyben_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' (Forts.)


REFERANSER'''•••#NB 3:''' (Fortsettes.) Se '''Hans Hugold von Schwerin og Helene von Bibows ''familie'''''<ref> https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F152022&tree=1 </ref>'''!'''
(Fortsettes.) Men nå ble altså Juliane Dorothea v. ELDERN (1719 Kbh.-1800 Roskilde)	
- en datter av ovennevnte (i '''NB 2''') Waldemar Ernst '''von Eldern''' og Margaretha Christiane '''Boye''' - gift med Friedrich Maximillian Gottschalk d. Ä. '''von Haxthausen''' av huset Tienhausen (1705 Maastricht-1770 på festningen Frederikssten, Fredrikshald [nåværende Halden]) (mor: Elisbeth '''Roue''' [1683 Danmark-1743]), hvis ''datter'', Ulrikke Christiane '''v. Haxthausen''' (1752 Kbh.-85 Fr.hald)<ref> https://www.geni.com/people/Ulrikke-Christiane-von-Haxthausen/6000000008223738211 </ref>, ble gift med Adam Christopher '''v. Oldenburg''' (1736 Halden-1803 sst.), ''generalmajor, sønn'' av Frederik v. OLDENBURG (1706 Halden-49 sst.), ''major ved Fr.hald'' (og Regina Maria '''Blix''' [1706-62]), som var en sønn av Adam Christopher '''v. Oldenburg''' (ca. 1658-1722)<ref> https://www.geni.com/people/Adam-von-Oldenburg/6000000008223763403 </ref>, ''oberstløytnant ved Fredrikshald festning, Halden'' (og Magdalene Sophia '''v. Lowzow''' [1668-1716]), sønn av Adolph Philipp v. OLDENBURG ''til Kötel'' (1627-90) (og Agnes '''v. Pentz!'''), som var en '''''sønn''''' av Jürgen '''v. Oldenburg''' (1590-1649) (mor: Anna '''v. Bülow!''') og Dorothea '''v. Schwerin''' (1590-1643) og altså en '''''bror''''' av Sophia Hedwig '''v. Oldenburg''' (1628-71), som var gift med Gabriel '''v. Scheele''' (+ 1671), sønn av Johann v. SCHEELE og Elisabeth '''v. Gristow''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Hopf:1866''', det '''1. NB''' og '''Hvass:1864''' og under '''Larsen:1965''', det '''8. NB''', og '''Zdrenka:2002!''' Og se også - samt '''''sammenlign''' denne slekts våpen'', '''Hirschkopf''', med '''hodet av en hind (Hirschkuh)''' i de ''pommersk-svenske'' '''v. Schéeles ''våpen!''''' - altså det '''''gristow’ske våpen'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Ja, i denne ''heraldiske sammenheng'' kan også ''slekten '''v. Oldeburgs''' våpen'' betenkes<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oldenburg_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht) </ref>'''!'''  Forøvrig er det først i '''årgangen 1972-73 (!)''', at '''''Danmarks Adels Aarbog''''' - takket være Marie '''Oldenburg født Gasmanns''' ''forskning'' - kommer nærmere inn på denne høyst (ikke minst i Norge) ''interessante genealogi'' (forut for Adam Christopher født ca. 1658)<ref> http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Oldenburg_Rettelser.htm</ref>'''!''' Herfra kan ''DAA'' siteres: [[«Fru Marie Oldenburg, født Gasmann har ved dyptgaaende arkivalske undersøgelser]], herunder bl.a. i de Staatliches Archivlager i Göttingen (Stadtarchiv Schwerin tilhørende) beroende von Hoinkhusen/von Pentz’ske samlinger vedrørende den mecklenburgske adel, samt ['''!'''] ved hjælp af de af genealogen Mathias Johann von Behr<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Matthias_Johann_von_Behr </ref> meddelte oplysninger, der hidrører fra Jürgen v. O. (1590-1649) til Kötel ['''!'''], kunnet paavise den nærmere forbindelse mellem den som nr. 1 anførte kaptajn Adam Christopher v. O. og den mecklenburgske slægts Vietegest-linje.» [[Og her er det snakk om offentlig tilgjengelige, i årene 1759 og]] '''[[1760]]''' [[publiserte opplysninger]], nemlig i ''M. J. v. Behrs'' '''«Acht Bücher der Mecklenburgischen Geschichte»''' (1759,60): «Das Werk enthält neben der Herrscher- und Verfassungsgeschichte im achten [8.] Buch eine beschreibung einzelner, wichtiger ritterschaftlichen Familien.» At nettopp ''Danmarks Adels Aarbogs redaksjon'' fra dennes medlemmers «første dag på jobben», ja, den ''første virkedag'', har vært godt kjent med dette 8. bind om '''adelen i Mecklenburg''' - av så stor betydning for det '''danske kongehus etc.''' -  skulle det være '''rimelig''' å anta. Og nevnte Adam Christopher v. OLDENBURG ''til Kötel'' (1590-1649) var altså ''far'' til både Adam Philipp '''v. Oldenburg-Kötel''' (~ Agnes '''v. Pentz!''') og til [[Sophia Hedwig]] '''[[v. Oldenburg ~]]''' [[Gabriel]] '''[[v. Scheele!]]''' (Forøvrig var Matthias Johann '''v. Behr''' (pseudonym: ''Sincerus Veridicus'') (21. okt. 1685 Schierensee ved Kiel-18. mars 1729 Wien), ''mecklenburg-strelitz’sk diplomat og historiker'', gift med Anna Friederika '''v. Bothmer'''.) - I ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' finnes følgende ''litteraturhenvisning'' til nettopp '''Oldenburg:1973»''' (gjengitt her i sin helhet, men uten å være satt mellom anførselstegn, og uten hensyn til visse gjentagelser, som på denne måten vil oppstå. Det viktige på ''dette sted'' er å få frem hva ''Marie '''Oldenburg''''' vet å fortelle om den ''følgende genealogi:'') Oldenburg, Marie: '''[[«Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.»]]''' (Klampenborg 1973)<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf </ref>'''!''' På '''s. 26''' står oppført Sophia Hedwig '''v. Oldenburg''' «f. 26/8•1628, g.m. [[kejserlig oberst]] ['''!'''] [[Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.»]] Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG ''til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube'' (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea '''v. Schwerin'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht) </ref>), en sønn av ('''s. 24f:''') Claus '''v. Oldenburg den yngre''' «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] '''v. Bredow''' «af ['''s. 25:'''] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og ''2. hustru'' (~ 1584) Anna '''v. Bülow''' «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel '''v. Scheel(e)s''' ''mor'' var Elisabeth '''[[v. Gristow]]'''<ref> https://www.geni.com/people/Gabriel-von-Scheele/6000000034390257367 </ref>'''!''' Men da denne ''GENi-nettside'' bare omtaler et ''begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer'', kan det herved også vises til den '''''utdypende genealogi''''' hva gjelder disse ''manglende medlemmene'' under '''Hvass:1864''' (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder med ''en utdypende genealogi'', nemlig '''Larsen:1965''', det '''8. og 9. NB''', og '''Zdrenka:2002''')'''!''' Se også (atter) ''tysk Wikipedia'' '''«Gristow»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) </ref>. (Disse ''henvisningene'' gjelder altså visse steder i ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]'''.)


REFERANSER'''•••NB# 4:''' Men hvem var denne Elisabeth '''«Roue»''' født i ''Danmark'' i 1683? ''Kunne'' det her egentlig være snakk om et medlem av ''slekten Rau (von Holzhausen)?''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rau_von_Holzhausen  </ref>! Se også litteraturlisten her ovenfor under '''Horst:1894''', det '''1. NB!''' Det finnes nemlig en forbindelse til Danmark m.h.t. ''denne slekt'', da nemlig Johann Adolph '''Rau''' (+ 1660) var gift med Magdalena Elmer(d)hausen '''v. Haxthausen'''<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I643243.php </ref>, hvis '''A)''' ''sønn'' Otto Rudolf '''Rau''' ble gift med Elisabeth '''v. Bünau''', datter av Rudolf v. BÜNAU og Elisabeth '''Schenk v. Schweinsberg''', datter av Hans (Johann) Georg SCHENK v. SCHWEINSBERG (mor: Anna '''Riedesel'''<ref> https://www.geni.com/people/Anna-Riedesel-zu-Josbach/6000000025779219519 </ref>) og Anna Katharina (Dorothea) '''v. Döringenberg'''<ref> https://diglib.uibk.ac.at/ulbtirol/content/pageview/267803 </ref>, datter av Karl (Carl) v. DÖRNBERG ('''!''') (DÖRINGENBERG) og Anna Clara (Katharina/Catharina) '''v. Schachten''' (+ 1605)'''!''' Og Magdalena Elmershausen v. HAXTHAUSEN var også ''mor'' til '''B)''' ''datteren'' Elisabeth Anna Charlotte '''Rau''', som ble gift med Wolff Carl '''Schenk v. Schweinsberg''', sønn av Wilhelm Burchard SCHENK von und zu SCHWEINSBERG<ref> https://www.genealogieonline.nl/genealogie-richard-remme/I642440.php </ref>) og Anna Elisabet '''von Ehringshausen''', som var en datter av Johan Jost v. EHRINGSHAUSEN og Anna Elisabeth (Dorothea) '''Schenk v. Schweinsberg''', som var en '''''søster''''' av nettopp nevnte ''fru'' BÜNAU, ''svigermor'' til Otto Rudolf '''Rau!''' Og Wolff Carl SCHENK v. SCHWEINSBERGS '''''søster''''' var Anna Sabina '''Schenk zu Schweinsberg''' (ca. 1652-1714), som ble gift med Eberhard '''v. Engel''' ''til Gowensieck, Kuchenbüttel (Kukenbüttel) og Freiburg'' (1658-85) (se ''nesten nederst'' på denne ''nettsiden'' '''«Anna Schenk zu Schweinsberg»'''<ref> https://www.myheritage.no/names/anna_schenk%20zu%20schweinsberg </ref>), hvis '''1)''' ''datter'' Magdalena Sabina '''v. Engel''', ''som levde som enke i 1708'', ble gift med Georg friherre '''Frydag (Frejtag) de Gödens''' (1661-1703), ''oberstløytnant i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburgs tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach''; og hvis '''2)''' ''sønn'', Hans Henrik '''v. Engel''' ''til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel'' (9. des. 1682-1741), ble gift i 1707 med Ulrike Christine '''Saurbrey de Saurbourg''' (+ 13. sept. 1761): se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Bohlen:1853''' og '''Helm:1968'''; og til '''3)''' ''datteren'' Brita Elisabeth '''v. Engel''', som ble ''1. gang'' gift med Wilhelm '''von Wersabe, ''dansk kaptein''''', og ''2. gang'' omkring. 1710 med Frederik Wilhelm '''von Lützow''' ''til Devle «i Norge»'' (1674-1732), hvis ''datter'', Christine Charlotte '''v. Lützow''' (1719-89), ble gift i Hamburg i 1744 med Fr. Carl Detlev '''Schwesinger v. Cronhelm''' (1709-57); og hvis ''eldste datter'', Elsabe Dorothea '''v. Lützow''' (1716-90), ble gift i Glückstadt i 1745 med ''offiseren'' Georg (Giord!) Heinrich '''v. Scheel''' (1706-57), ''storebroren'' til Hans Jacob '''v. Scheel ''til [[Frogner hovedgård]]!''''' - Nå er det videre interessant, at friherre Anton Wolff '''Haxthausen'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haxthausen_(Adelsgeschlecht) </ref> ''til Tienhausen og Hemsen samt '''Nienfelde i Oldenborg''''' (1647 '''Tienhausen'''-19. nov. 1694 Berlin), ''1654 Page ved det oldenborgske hoff, 1669 hoff- og jaktjunker hos kong '''[[Frederik III]]''', '''1671 stallmester og 1680 overstallmester''', og'' «indrettede som saadan Stutteriet paa Frederiksborg» ('''''DAA'':1887''' «Haxthausen», s. 176), ''sendemann ved det sachsiske og brandenburgske hoff etc., 1692 overlanddrost i Oldenborg og Delmenhorst og atter sendt til det sachsiske hoff 1693-94'', den 6. april 1689 ble gift med grevinne Dorothea Justina '''v. Aldenburg''' (1663 på Varel-1735 Oldenborg)<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-Justina-Freifrau-von-Haxthausen/6000000011979260078 </ref>), datter av Anton I riksgreve v. ALDENBURG<ref> https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4026&tree=2 </ref> og Auguste grevinne '''v. Sayn-Wittgenstein-Hohenstein''' og ''1695 overhoffmesterinne hos dronning Charlotte Amalie'' samt ''mor'' til friherreinnen Charlotte Sophie '''v. Haxthausen''' (1692-1726), som ble gift med ([[ikke «Ludvig Vilhelm»]], som ''DAA'' kaller ham på [[s. 173, men med:]]) ''jurist og «hessen-kasselsk Geheimeraad» (egentlig geheimekrigsråd)'', Wilhelm Ludwig friherre '''v. Dörnberg''' (10 juni 1691 Hausen-1641)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Ludwig_von_Dörnberg  </ref>, ''jurist og geheimekrigsråd:'' se også '''''LAGIS HESSEN-nettside'''''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/1073 </ref>'''!''' Han ble ''2. gang'' gift med Anna Wilhelmine '''v. Ledebur-Königsbrück''' (+ 1. mai 1737), som ''1. gang'' hadde vært gift med Günther '''v. Hahn-Seeburg''' (1666-1720), og som var en datter av Hermann v. LEDEBUR (som var en '''''Schele-ætling''':''<ref> https://www.geni.com/people/Hermann-von-Ledebur/6000000011452717887; og se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden </ref>'''!''') og Henriette Marie '''v. Ittersum!''' Se ''litteraturlisten'' til '''[[Irgens (utdypende artikkel)]]''' under '''[[Bruch:1930/65]]''', det '''[[2. NB]]!''' Og friherre v. DÖRNBERGS ''eldre bror'', Johannes Caspar (Kasper) '''v. Dörnberg''' (1689 på slottet Hausen-1734 Thomary, Sverige), '''''hessisk geheimeråd og regjeringspresident''''' (se mere om ham her nedenfor snart'''!'''), ble gift med Sophia Charlotta Maria '''v. Schwerin født v. Heiden''' (1696 Wesel, Düsseldorf-1738)<ref> https://www.geni.com/people/Charlotte-Louise-Freiin-von-Heide/6000000023894418556 </ref>'''!''' - Nå kalles på ''visse nettsider'' (med dårlige eller få ''kildehenvisninger'') den i 1630 avdøde Johann Georg SCHEN(C)K zu SCHWEINSBERGS '''''svigerfars mor''''' for Anna '''v. Frankenstein''' (~ Kaspar '''v. Dörnberg'''), men da virker ''følgende nettside'' mere tillitvekkende (m.h.t. ''kilder og personalia'', nemlig ''RESTORFF'' '''«Carl von Dornberg»'''<ref> https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I11589/Carl-von-Dornberg </ref>'''!''' Altså: ''Clara'' '''v. Frankenstein''' (1509-) (datter av Johannes v. FRANKENSTEIN og Anna '''v. Cleen!''') ble gift med ''Raban'' '''v. Dörnberg''' (+ 1555 Friedberg), HVIS ''SØNN'' var Carl '''v. Dörnberg''' (1543-1608), som i ekteskap med ovennevnte Anna Clara (Anna Katharina) '''v. Schachten''' (+ 1605) (mor: Elisabeth '''von Schlitz gen. Görtz!''') ble ''far'' til Anna Catharina '''v. Dörnberg''' (1573-1624)'''!''' Og hermed skulle forbindelsen til friherre Charlotte Sophie v.HAXTHAUSENS ''ektemann'' være ''avdekket:'' For Clara v. FRANKENSTEINS ''ektemann'', Raban v. DÖRNBERG (+ 1555), var en ''sønn'' av Wilhelm '''v. Dörnberg''' (1478-1530) (og Margarethe '''v. Carben'''), som var en '''''bror''''' av Johannes (Hans) '''v. Dörnberg''' (1465-1505)<ref> https://www.geni.com/people/Johannes-Hans-von-Dörnberg/6000000025792687063 </ref> (mor: Eva/Anna '''v. Eschwege'''), som i ekteskap med Elisabeth '''v. Nordeck zur Rabenau''' (ca. 1465-etter 1517) ble ''far'' til Hermann '''Dorenbosch''' (1500-29), som ble gift med Anna '''v. Hopffgarten''', hvis ''sønn'', Adolf Wilhelm '''v. Dörnberg''' (1525-66 Marburg), ble gift med Anna '''v. Zerssen''' (1525-85), hvis ''sønn'', Johann Adrian friherre '''v. Dörnberg ''til Herzberg''''' (1533-1611)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dörnberg_(Adelsgeschlecht) </ref>, ble gift med Gertrud '''v. Calenberg''' (1554-1628), datter av Heidenreich v. CALENBERG og Elisabeth '''v. Cramm''' (1505-81) (mor: Gertrude '''v. Boineburg gen. Hohenstein'''<ref> https://www.geni.com/people/Gertrude-van-Boineburg-Honstein/6000000026562022003 </ref> ('''!''') og ''mor'' til Ludwig friherre '''v. Dörnberg''' (1585-1643), som ble gift med Anna '''v. Berlepsch''' (1594-1632), hvis ''sønn'', Johann Caspar friherre '''v. Dörnberg''' (1616 Hausen-80 Kassel), ble gift med Catharina Susanna Freiin '''v. Erlach''' (1633-86), hvis '''''sønn''''', Wilhelm Ludwig friherre '''v. Dörnberg''' (1661 Kassel-Hausen 96), i ekteskap med Hedwig Sophie grevinne '''v. Kunowitz''' (1666-1700) (hvis ''mor'' var Dorothea '''zur Lippe-Brake''' [1633-1706], datter av grev Otto zur LIPPE og Margareta grevinne '''av Nassau-Dillenburg'''<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-zur-Lippe-Brake-Gräfin-von-Kunowitz-Ostra/6000000021674720095 </ref>), ble '''''svigerfar''''' til bl.a. Charlotte Sophie '''v. Haxthausen!''' En av Hedwig Sophie (Sophia) v. DÖRNBERGS ''to søstre'' var Juliane Luise grevinne '''av Kuniwitz-Ostra''' (1671 Kassel-1754 Biesterfeld), som ble gift med Rudolf Ferdinand Graf '''zur Lippe-Biesterfeld''' (1671 Lemgo-1636 Biesterfeld) (hvis '''''sønn''''' var Friedrich Karl August ''Graf und Edler Herr'' '''zur Lippe-Biesterfeld, Sternberg und Schwalenberg'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Karl_August_(Lippe) </ref>); og den ''andre søsteren'' var Charlotte Amelie grevinne '''v. Kunowitz-Ostra''' (1677-1722), som ble gift med Philipp Karl greve '''v. Erbach-Fürstenau''' (1677 Schönburg, Taunus-1736 Fürstenau ved Michelstadt) (~ 2° Anna Sophie Freiin '''v. Spesshardt''' [16. sept. 1693-]), hvis ''datter'', Karoline (Caroline Amalie) grevinne '''v. Erbach-Fürstenau''' (1700-58), ble gift med Ernst Friedrich II hertug '''av Sachsen-Hildburghausen''' (1707-45), hvis ''datter'', Sophie Amalie Karoline '''av Sachsen-Hildburghausen''' (21. juli 1732-), ble gift med Ludwig Friedrich Karl Fürst '''von Hohenlohe-Öhringen''' (1723-1805; og hvis ''sønn'', Ernest Frederick III Karl hertug '''av Sachsen-Hildburghausen''' (1727 Königsberg-80 Jagdschloss Seidingstadt)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Friedrich_III._(Sachsen-Hildburghausen) </ref>, ble gift ''1. gang'' med prinsesse Louise '''av Danmark og Norge''' (1726-56), hvis ''bror'', '''[[Frederik V]]''' (1723-66), ble gift med Louise prinsesse '''av Storbritannia''' (1724-51), datter av George II konge av ENGLAND og IRLAND<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_II._(Großbritannien)   </ref>'''!''' Og Wilh. Ludw. friherre v. DÖRNBERGS ''eldre bror'' var altså ovennevnte Johannes Caspar '''v. Dörnberg''' (1689-1734)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Caspar_von_Dörnberg </ref>), ''den hessiske diplomat og regjeringspresident'', som ble gift med Sophia Charlotta Maria '''v. Heyden''' (1696-1738), datter av Johann Siegmund friherre v. HEYDEN (HEIDEN) (1641-1724), ''prøyssisk general av kavalleriet, guvernør i Lippestads og drost i Wetter'' (~ 1° i 1676 med Anna Luise '''Quadt v. Landskron''' [1659-87] og ''2. hustru'' (~ 1691) Luise Charlotte grevinne '''v. Schwerin''' av huset Alt-Landsberg (1672 Berlin-1748) (~ 2° ''oberst'' Dionisus Georg Joachim '''v. Blankenburg''', ''som falt den 30. sept. 1745 i slaget ved Soor''), datter av greve Otto v. SCHWERIN (1645 Cölln an der Spree, Brandenburg-1705 Altlandsberg, Brandenburg)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Schwerin_(Diplomat,_1645) </ref>; se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Schwerin»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht) </ref>), ''geheimeråd, diplomat og prøyssisk statsminister'', og Ermgard (Irmgard) Marie Freiin '''v. Quadt zu Wyckradt!''' Men VIKTIG: i sitt ''FØRSTE EKTESKAP'' av 1676 med Anna Luise '''Quadt v. Landskron''' (1659-87) ble ''general'' von HEYDEN ''far'' til ''to døtre'', og den éne kan nevnes her: Charlotte Louise '''v. Heyden''' (1678-1732), som ble gift i 1704 med Friedrich Wilhelm '''v. Schwerin ''til Walsleben''''' (1678 Berlin-1727), som ble gift ''2. gang'' med Amélie Louise borggrevinne og grevinne '''til Dohna-Schlobitten''' (1656-1757)<ref> https://www.geni.com/people/Amélie-Louise-Burggräfin-und-Gräfin-zu-Dohna-Schlobitten/6000000018791227049 </ref>'''!''' Og en ''søster'' av ''general'' v. HEYDENS ''1. hustru'', grevinne Luise Charlotte v. SCHWERIN født 1672 i Berlin, nemlig Henriette Hedwig grevinne '''v. Schwerin''' (1675 Kleve, Düsseldorf-1743 Lüdinghausen), ble gift i Berlin den 23. juni 1697 med Franz Leopold friherre '''v. Schönaich''' ''til Amptitz'' (1664 Carolath-1707); og en ''annen datter'', Dorothea grevinne '''v. Schwerin''' (1670-1728), ble som ''enke'' etter Friedrich Rudolf friherre '''v. Canitz''' (+ 1699) gift i 1708 med Carl Albrecht friherre '''v. Schönaich''' (1671-1738), den ''yngste'' av Franz Leopolds '''''brødre!''''' Den ''ELDSTE BROREN'', Hans Georg (1662-25. nov. 1700), '''''ble nemlig den 5. feb. 1700 HRR Graf von Schönaich, «FREIER STANDESHERR AUF CAROLATH UND BEUTHEN, 6. Majoratsherr auf Mellendorf» - og STAMFAR for fyrstene Carolath-Beuthen, grever til Schönaich!'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schoenaich-Carolath </ref>. Se også den ''aller siste lenken'' i selve '''''stamtavlen''''' her ovenfor'''!''') Han ble gift i 1683 med Ursula Marianne grevinne '''v. Redern''' (1662-1700), datter av grev Karl Moritz v. ROEDERN (REDERN) ''til Mallmitz osv.''<ref> https://www.geni.com/people/Karl-Graf-von-Roedern-Herr-auf-Straduna-und-Krappitz-Hertwigswaldau-Kraschen-u-Witge/6000000024682955809 </ref>; og ''dette ekteparets '''sønn''''' var Hans Carl '''(den 7. nov. 1741) ''prøyssisk fyrste'' til Carolath-Beuthen, greve av Schönaich og friherre til Beuthen''' (1689-1763), ''som overtok regjeringsmakten i 1700, og som også var '''prøyssisk stats- og krigsminister'''''. Han ble i 1715 gift med Amalie borggrevinne og grevinne '''til Dohna-Schlodien''' (1692-1761)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dohna_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!'''  - DESSUTEN HADDE grevinne Dorothea Justina '''ALDENBURG''' en ''sønn'', greve Christian Frederik '''Haxthausen ''til Tienhausen, Hemsen, Eisborn og Nienfelde''''' (1690-1740), ''som i 1736 ble opptatt i den danske grevestand, og som samme år ble '''overlanddrost i Oldenburg og Delmenhorst'''''. Han ble i 1721 gift i Kbh. med Margete Hedevig '''Juel''' (1702-52), '''''1745 hofmesterinne''' for kronprins Frederiks barn'', hvis datter, comtesse Vibeke Margrethe '''Haxthausen''' (1724 Kbh.-1802), ''1746 hoffdame hos dronning Juliane Marie'', ble gift i 1754 med ''geheimekonferanseråd, amtmann i Haderslev'' Frederik '''Klingenberg''' (1716-83), sønn av Henrik v. KLINGENBERG (ca. 1685-1716) (og [~ 1713] Marie Charlotte Amalie '''Leth født Giedde''' [1691-1748], datter av Fr. Eiler GIEDDE og [~ 1687] Sophie Amalie '''v. Løwenhielm''' [1671-98]), som var en sønn av Poul II '''v. Klingenberg''' ''til Terløsegaard og '''HØJRIS''' osv.'' (1659 HANERAU-1723)<ref> Poul II '''v. Klingenberg''' ''til Terløsegaard og '''HØJRIS''' osv.'' (~ ''2. gang'' i 1712 med Ulrikka Augusta '''v. Speckhan!''') og ''1. hustru'' (~ 1683) Edele Elisabeth '''Bielkes ''barn:''''' https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32816&tree=2 </ref>) (~ 2° i 1712 med Ulrikka Augusta '''v. Speckhan''' [1677-1758], datter av '''[[Frantz Eberhardt Speckhan]]''' og dennes ''2. hustru'' Elisabeth '''v. Raben''': se ''litteraturlisten'' til '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Juel-Christensen:1956''' og '''Larsen:1965''', ''selve hovedteksten'') og ''1. hustru'' (~ 1683) Edele Elisabeth '''Bielke''' (1664-1708 '''HØJRIS''', Morsø Sønder, Thisted), ''riksadmiralsdatter av Østraat!'' (Fortsettes.) - Avslutningsvis kan sies om ovennevnte Wilhelm Burchard '''v. und zu Schweinsberg''' (~ Anna Elis. '''v. Ehringshausen''', hvis datter Anna Sabina '''Schenk zu Schweinsberg ~''' Eberhard '''v. Engel'''), at han var en ''sønn'' av Volbrecht Daniel '''Schen(c)k von Schweinsberg und Hermannstein''' (og Mechtild Sabina '''v. Haun'''<ref> https://www.heraldik-wiki.de/wiki/Haune_(Adelsgeschlecht) </ref>), sønn av Philipp Conrad '''Schenck zu Schweinsberg''' (og Dorothea '''v. Schwalbach''', datter av Johann v. SCHWALBACH og Barbara '''v. Wildungen'''), som var en ''sønn'' av Friedrich '''Schenck zu Schweinsberg''' (+ 23. aug. 1588, 51 år gammel) (og [~ omkring 1562] Binhild '''v. Schwalbach''' [+ 20. feb. 1608 i '''Hermannstein'''], som var en datter av Gernand v. SCHWALBACH og Grete '''v. Wallbrunn'''), som var en sønn av Huprecht (Haupert) '''Schenk zu Schweinsberg''' og Ermgard '''von Stein(e)bach'''<ref> https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/gdm/id/1418 </ref>'''!''' Se endelig ''tysk Wikipedia'' '''«Schenck zu Schweinsberg»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenck_zu_Schweinsberg </ref>, '''hvor ''yngre linjer mangler''''', om enn ''disses '''stamfedre''''' er oppført i ''stamtavlen''. Og se dessuten ''tysk Wikipedia'' '''«Schwalbach»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwalbach_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' - MEN HER KAN LEGGES TIL FØLGENDE '''''HØYST SANNSYNLIGE'' MULIGHET''', nemlig at ovennevnte Anna Sabine SCHEN(C)K ZU SCHWEINSBERGS ''ektemann'', Eberhard '''v. Engel ''til Gauensiek, Kuchenbüttel og Freiburg''''' - en egentlig ganske opplagt mulighet sett i lys av ''navneoppkall og arvegang!'' - var en ''sønn'' av Hans Heinrich v. ENGEL '''''til nettopp Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg''''' (1608 Bischofsheim-1679 '''Gauensiek'''), ''oberst'', og (~ 1651) Margareta '''v. der Decken''' (1623-81), datter av Eberhard ('''!''') '''v. der Decken''' ''til Stellenfleth'' og (~ 24. juni 1621 i det kurfyrstelige slott) Sabina '''v. Rußwurmb''', datter av Hans Claus v. RUSSWURMB og Barbara '''v. Losen (Loos)!''' (Den ganske så tidlig avdøde Eberhard '''v. Engel''' [1658-85] var vel en ''tvillingbror'' av Agnes Magdalene '''von Engel''' ['''1658'''-1726], som ble gift med Claus Benedict '''v. der Decken''', hvis ''mor'' var en ''ellers ukjent'' Dorothea '''v. Buchwald''' i den ''von der DECKENSKE genealogi'''!''''' Interessant er det på den ''følgende tavle'' på '''s. 59''', at oppført dér som Eberhard v. der DECKENS ''eldre bror'', står Heinrich '''von der Decken''' ''til Klint II'' «und Wechtern (?)», '''''domdekant i Lübeck''''', hvis ''datter'', Margareta Dorothea '''v. der Decken''' [begr. 16. juli 1733], ble gift før 1677 med ''major'' Caspar Detlev '''v. der Kuhla''', ''sønn'' av ''prosten'' Detlev v. der KUHLA og Maria '''v. Issendorff'''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87327&tree=2 </ref>'''!''' Se ''Wilhelm von der Decken:'' '''«Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt»''' (Hannover 1865), '''''side 59''':'' '''Tafel «III. oder ältere Stellenflether Linie. 4. bis 7. Generation. Circa 1500–1733.»'''<ref> [http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/download/pdf/8284275?name=Zweite%20Abtheilung%20Neuere%20Geschichte http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/download/pdf] </ref>'''!''' Se også tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)»<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht) </ref>'''!''' Og Hans Heinrich v. ENGEL var en ''sønn'' av ''pastor'' (Johann) Christoph ENGEL (1573-1624) (og Anna '''Kaltenbach [Caldenbach]'''), en ''sønn'' av Johannes '''Angelus''' (1542 Marburg-1608 Darmstadt), ''1578 superintendent i Darmstadt'', og (~ den 29. juli 1571 i Marburg) Elisabeth '''König gen. Seelheim''' (1549-1622) og altså en '''''bror''''' av Magdalena '''Angelus (Engel)''' (1580 Darmstadt-1632 sst.), som ble gift den 4. juni 1599 i Darmstadt med ingen andre, enn Johannes '''Vietor''' (1. aug. 1574 Alsfeld-25. jan. 1628 i Darmstadt), ''evangelisk prest i Goddelau, superintendent, sønn'' av Justus Jost VIETOR (1532 Hamburg-75 Alsfeld)<ref> https://www.gedbas.de/person/show/1275612603 </ref>), '''''«Spezialsuperintendent»''''', og (~ 1554 i Alsfeld) Marie '''Hultscher''' - og altså en ''yngre bror'' av Jeremias '''Vietor''' (1555-1609), ''superintendent'', som ble gift i 1598 i Gießen med Ursula '''Orth''' (ca. 1566 Caldern-1626 Gießen), hvis datter, Anna Margaretha '''Vietor''' (1601-79), ble gift i Gießen i 1622 med Justus '''Sinolt''': se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Bischoff:1996''', det '''4. NB!'''


REFERANSER'''•••#NB 5:''' Den i foregående NB nevnte, ''yngste broren'' Albrecht friherre v. SCHÖNAICH (~ 1708 Dor. grevinne '''v. Schwerin''') ble ''2. gang'' gift med NN '''v. Rahde''', datter av Arnold Bernhard v. RAHDE og Dorothea Justine friherreinne '''v. Printzen''': - og ''alle de tre omtalte brødre'' v. SCHÖNAICH var ''sønner'' av Hans friherre '''v. Schönaich''' (1623-75) (~ 1° i 1651 med Christine Elisabeth '''v. Winterfeld''' ''til Fischbach og Ritschen'' [1632-58], datter av Reimar v. WINTERFELD og Johanna Hedwig '''v. Loos!''') og ''2. hustru'' (~ 1659) Helene Lukrezia '''Ganz zu Putlitz''' (1634-99), datter av Adam Georg GANS zu PUTLITZ og Elisabeth Sophie '''v. Ribbeck!''' Og '''''søsteren''''' til denne Hans friherre SCHÖNAICH var Judith friherreinne '''v. Schönaich''' (1643-), som i 1673 ble gift med Hans (Johann) Friedrich friherre '''v. Printzen''' (1631-1691)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Printzen </ref>, og ''kurbrandenburgsk generalmajor og arveherre til Jerichow og Alten-Platow, «Amtshauptmann von Spandau»'', sønn av Heinrich Wilhelm v. PRINTZEN og Anna Elisabeth '''v. Münster''': se '''!''' Og en sønn av denne generalmajor v. PRINTZEN var friherre Marquard Ludwig '''v. Printzen''' (1675 Berchim i bispedømmet Eichstätt-1725 Berlin)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marquard_Ludwig_von_Printzen </ref>), ''kongelig prøyssisk diplomat, overhoffmarskalk etc.'', som i 1712 ble gift med Dorothee Sophie '''v. Schlippenbach''', datter av Karl Friedrich von SCHLIPPENBACH (1658 Stettin-1723 Kolberg)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_von_Schlippenbach </ref>), ''prøyssisks general av kavalleriet og diplomat og greve til Skövde i Bästra Götalands län i Vestergötland samt friherre til Liuxula ved Kangasala i Finnland og Salingen i Kurland'' (~ 2° i 1690 med Henriette Amalie '''von Blumenthal''' [+ 1691], ''yngste datter'' av '''''statsminister''''', friherre v. BLUMENTHAL; ~ 3° i 1694 med Anna Barbara Sabine '''von Arnim''' [1677-1739], datter av Jacob Dietlof von ARNIM av huset Boitzenburg [1645 Sachsendorf-89 ved Bonn]<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Dietlof_von_Arnim </ref>] og [~ 1676] Euphemia '''von Blankenburg''' [1644-1712]) og ''1. hustru'' (~ 1680) Barbara '''von Bülow''' (+ 1688), datter av '''''svensk general og viseguvernør i Pommern''''', Barthold Hartwig v. BÜLOW (1611-67) (se ''GEDBAS'' '''[[«Justus Jost Vietor ~ 1554 Marie Hultscher»]]''')<ref> https://www.gedbas.de/person/show/1275612603 </ref> (se også ''tysk Wikipedia'' '''«Barthold Hartwig von Bülow»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_Hartwig_von_Bülow </ref>) og (~ 1654) Abel Sophia '''von Plessen''', datter av ''landråd'' Daniel v. PLESSEN<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_von_Plessen </ref>) og Dorothea Eleonore '''v. Blumenthal''' og gift ''2. gang'' med Peter '''Makeléer''' «den store kallad» (1644 Skottland-97 Stralsund), '''''kommandant i Stralsund 1679, «Extra ordinarie envoyé till Brandenburg 1688-05-26. Kommendant i Stralsund.»''''' Se '''«Makeléer», ''tabell 1'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Makeléer_nr_513 </ref>'''!''' Han var en sønn av Johan eller Hans '''Maclean (Makeleir), ''adlet Makeléer''', til Gåsevadholm i Tolø sogn, Sarö i Släps sogn samt Fröllinge i Hetinge sogn, som han fikk overdratt av Kronen'' (~ 2° i 1655 med Lilian '''Hamilton'''; ~ 3° Anna '''Thomson''') og  ''1. hustru'' (~ 1629) Anna '''Gubbertz''' (+ 1653 i Göteborg), datter av ''borgeren og handelsmannen i Stockholm'' Hans GUBBERTZ ('''Brabant'''-Stockholm 1622), som allerede 1604 var borger i Stockholm, og (~ 1598) Maria '''von Qvickelberg''' (1582 Stockholm-1646 sst.)<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Qvickelberg_nr_611 </ref> (~ 2° i 1623 med '''''«generalattendatorn av Stora sjötullen»'' Paridon von Horn''': se [men vær da oppmerksom på visse ''feil og mangler'' i denne ''svenske genealogi'', som '''''neglisjerer''' tidligere svensk litteratur med '''kildebelegg''''', men som dog omtales ''avklarende'' under den snart nevnte ''litteraturhenvisning'' '''Molbech:1840''']: ''genealogi'' '''[[«von Horn»]]'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn </ref>), datter av ''«juveleraren» Stockholm , kongelig arkitekt'' Lukas LUKASSON von QVICKELBERG av en adlig ætt fra '''Flandern''' og Catharina '''Vilhelmsdotter Boij!''' Og denne Anna GUBBERTZ var en ''søster'' av Johan '''Gubbertz adlet von Qvickelberg''' (o. 1600 Stockholm-1664), ''stud. i Greifswald 24. juni 1627, kansellist i «hovkansliet. Auskultant i Svea hovrätt 1636», notar sst. 1642, häradshövding i Skånings härad 1644, borgermester i Arboga 1647 og adlet i 1654.'' Gift med Elisabet '''de Courtas'''. Se her ovenfor i nærværende ''litteraturliste'' under '''Molbech:1840''', det '''6. NB!''' Hvor henvisning videre til drøftelse av ''HORN/SCHELE av Hamburg/HOLTHUSEN/(kanskje også)GABEL-genealogi'' finnes'''!''' Se også selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Jacob Georg Scheel (1813-98)»''', fra hvem nemlig Peter Michael '''Linois de Scheel''' nedstammer, ''ektemannen'' til prinsesse Antoinette '''Reuß''', datter av Heinrich III REUSS og ''1. hustru'' Franziska Freiin '''Mayr von Melnhof''', hvis ''mor'' var prinsesse Marie '''zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Rotibor und Corvey''' (''lenke'' til ''denne slekts stamtavle'' finnes dér). - Ovennevnte Barthold Hartwig v. BÜLOWS ''søster'', Anna Elisabeth '''v. Bülow''' («T. des Ratzeburger Domdechanten Detlev v. Bülow-Hundorf»), var ''mor'' til Andreas Gottlieb friherre '''v. Bernstorff''' (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), som ble gift i 1676 med Jeanette Lucie '''Sinoldt gen. Schütz''': se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Bischoff:1996''', det '''4. NB!''') Forøvrig var ovennevnte Dorothee Sophie v. SCHLIPPENBACH (~ 1712 Marquard Ludwig '''v. Printzen''' [1675-1725], ''prøyssisk overhoffmarskalk etc.'') en datter av Karl Friedrich v. SCHLIPPENBACH (1658 Stettin-1723 Kolberg) og dennes ''1. hustru'' (~1680) Barbara '''v. Bülow''' (+ 1689), som var en '''''søster''''' av Margareta '''v. Bülow''' (+ 1735) (også kalt «Anna» v. Bülow), som ble gift med Carl Leonhard '''Müller v. der Lühne''' (1643-1707), '''''svensk general, kommissær i Stettin og stedfortreder for generalguvernøren over Svensk-Pommern''''', hvis ''søster'', Felicitas Lucie '''Müller v. der Lühne''', ble gift med Jürgen Christoph '''v. Fineke''' (1633-97) (~ ''1. gang'' i 1666 med friherreinne Anna Dorothea '''v. Erskin''' [1651-67] og ~ ''3. gang'' med Helene Margarethe '''von Beck''', hvis ''mor'' var Margarethe '''Jørgensdatter Grubbe!'''); og hvis ''sønn'', Wilhelm Burchard '''Müller v. der Lühne''' (+ 1733), ''oberst'', ble gift med NN '''Waporski født fyrstinne Lubomirska''': se ''Gabriel Anrep:'' '''«Svenska adelns ättar-taflor»''', ''# 100, tabell 2''<ref> [https://books.google.de/books?id=xENKAAAAYAAJ&pg=PA938#v=onepage&q&f=false https://books.google.] </ref> (og/eller se '''«Müller von der Lühnen nr 100»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Müller_von_der_Lühnen_nr_100 </ref> og se dessuten ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Larsen:1942''', det '''2. NB[[!!]]'''


REFERANSER'''•••#NB 6:''' Ovennevnte - i '''NB 3''' ''innledningsvis!'' - Juliane Dorothea '''von Eldern''' (1719-90 Roskilde)<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I63354&tree=2 </ref> ble i sitt ekteskap med Frederik Gottschalck «Maximilian (?)» '''Haxthausen''' (4. sept. 1705 i Maastricht-1770 Frederiksten), ''«1764 Chef for 1. oplandske nation. Inf.-Reg.», 1768 generalmajor og kommandant på Frederiksten'', mor til mange barn, bl.a. den eldste sønnen Arnold Frederik Ludvig '''Haxthausen''' (1738-26. mars 1813), ''1783 virk. premiermajor'', som i 1771 ble gift med ''hoffdame'' Vibeke '''Adeler''' (1742-86 Kalundborg) (mor: Anna Beate '''Rosenkrantz''' [1707 Hofmansgave-77 Kra.], datter av Jørgen Jensen ROSENKRANTZ ''til Qvitzowsholm'' og Marie Elisabeth '''de Roklenge''' [1675-1715 Hofmansgave<ref> https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hofmansgave </ref>]'''!'''), hvis '''A)''' ''sønn'', Frederik Julius '''von Haxthausen''' (1762 Husum-1834), ''1812 kammerherre, generalmajor, '''1828 ordensviceseremonimester, 1833 ordensskattmester''''', i 1800 ble gift med baronesse Anne Beate '''Holck''' (1773-1842); og hvis '''B)''' ''datter'', Juliane Marie '''Haxthausen''' (1707 Dragsholm-1847 Risør), ble gift i 1808 i Middelfart med ''tollinspektør dér, senere tollkasserer i Arendal og kammerråd'' Frederik '''Arentz''' (1756 Jælse prestegjeld-1832 Arendal), hvis ''helbror'', Hans Sigvard '''Hansen [[Arentz]]''' (1751 Jelsa-1820) Risør), ''offiser'', ble gift i 1783 med Martha Dorothea [[Bull]] (1757-1827): se selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under ''svigersønnen'' '''«Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810)»''', som ble gift ''1. gang'' i 1792 i Stavanger med Engel '''Arentz Kielland''' og ''2. gang'' i 1805 med Axeliane Christiane '''Arentz!''' Av en eller annen grunn har ''Finn Holbek'' valgt å '''''utelate''' de to yngste barna'' til Arnold Fr. Ludv. HAXTHAUSEN og Vibeke ADELER (se [''nettsiden'' besøkt den 18. nov. 2022]<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33841&tree=2 </ref>), nemlig ''sønnen'', Anton Frederik '''Haxthausen''' (1774-1807 Veile), «Page ['''!''']. 1792 Kostkadet, 1792 karakt. Kornet ved Slesvig. Rytter-Reg., 1793 virk. Kornet, 1800 Sekondløitnant, 1901 dimitt. med Premierløinants Karakter, Kaptain ved Landeværnet, † 17 Febr. 1807 i Veile.» '''''DAA'':1887 «Haxthausen»''', s. 183.) Og altså ''datteren, fru'' '''Arentz!''' Det kan neppe ha ligget «adelshistoriske» motiver bak denne villedende utelatelse, da nemlig Juliane Marie HAXTHAUSENS ''svigersønn, tollkassererer'' Frederik '''Arentz''' i Arendal, var ''kammerråd''; og at ''kammerrådens '''brordatter''''' ble ''stemor'' til den ''danske '''justisminister''''' Anton Wilhelm '''Scheel'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wilhelm_Scheel </ref>, tilsløres også effektivt på ''nettet'' ved denne utelatelse. Dessuten blir det noe komisk, at ''Holbek'' finner det påkrevet å opplyse leseren om, at Vibeke ADELER hadde «11 Søskende», men ''ikke'' nevner med et ord, at han selv har «tilintetgjort» hennes ''to yngste barn''. (At disse ''to barna'' står oppført i ''DAA'' bekymrer ikke ''Holbek:''<ref> http://runeberg.org/adelaarbog/1887/0229.html </ref>'''!''') Juliane Marie HAXTHAUSENS<ref> http://family.nose.dk/familygroup.php?familyID=F1001973&tree=default </ref> ''interessante, om enn fåtallige etterslekt'', kan sees hér (og utledes videre herfra) i ''VESTRAAT.NET'' '''[[«Familie Philip Fleischer (også ~ Schreuder og Irgens)/Anne Hegelund Christie»]]'''<ref> https://vestraat.net/TNG/familygroup.php?familyID=F25678&tree=IEA </ref>'''!''' Og ''det samme'' gjelder i ''enda'' høyere grad Diderik '''Cappelen Arentz’ ''avkom'''''<ref> https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I88192&tree=IEA </ref>'''!''' - Videre var Juliane Dorothea v. ELDERN ''mor'' til Valdemar Ernst '''Haxthausen''' (1742-75 Frederikshald), ''tollforvalter i Marstaller, 1764 kammerråd, 1765 toller i Fr.hald'', som i 1773 ble gift i Kbh. med Maren Marie '''Østrup''', om hvem ''DAA'' ikke anfører nærmere personalia, men hun var født 1757 i Danmark og døde 1787 i Kbh. (se ''KROGSGAARD'' '''«Suenson»'''<ref> https://krogsgaard.name/pafg877.htm#75243 </ref>) etter året før å ha blitt gift - i 1786 - i Garnisons kirke i Kbh. med Niels (Nicolas) Anthoniussen '''Suenson''' (1731 Bergen i Norge-1805), ''konsul'', som ''1. gang'' hadde blitt gift i Marseille med Jeanne '''Fraissinet''', med hvem han ble ''far'' til Jean Andre '''Suenson''' (1773 Algier, Algeria-1840 Kbh.), '''''kommandør i den danske sjøetat''''', som ble gift med Anna Cathrine '''Lütken''' (1776 Kbh.-1855 sst.), datter av ''admiral'' Otto LÜTKEN<ref> https://biografiskleksikon.lex.dk/Otto_Lütken </ref> (hvis ''mor'' var en '''Riis''' ''adoptert'' '''Stibolt''') og Friderica '''Selstrup''' og ''mor'' til Magnus Nicolai '''Suenson''' (1802 Kbh.-56 sst.), som i ekteskap (~ 1837) med Augusta '''Stephansen''' (1815 Kbh.-1906) ble ''far'' til Otto Frederik '''Suenson''' (1855 Kbh.-1931 sst.), ''grosserer'', som i 1883 ble gift i Kbh. med Agnes Elisabeth '''Jespersen''' (1853 Kbh.-1929), hvis ''sønn'', Otto Frederik '''Suenson''' (1891 Kbh.-1932 Teheran), i 1918 ble gift med Nin(n)a '''Scott Christensen''', hvis ''datter'', Clara Hélen Elisabeth '''Suenson''' (~ 2° i 1950 med Poul '''Schaffalitzky de Muckadell Ramsing'''), ble gift ''1. gang'' i 1940 med Erik '''Linois de Scheel''' (1908 Kbh.-90) (også gift med Karen '''Sommer'''<ref> https://www.geni.com/people/Kirsten-Sommer/6000000021849952290 </ref>); og i 1946 ble Clara Hélen Elisabeth '''Suenson''' ''mor'' til sin ''2. sønn'', den allerede omtalte Peter Michael '''Linois de Scheel!''' - DESSUTEN var Juliane Dorothea von ELDERN ''mor'' til Frederik Gottschalk '''Haxthausen''' (1750 Kbh.-1825 på '''[[Lille Frogner (gård)]]''') (~ 1783 med Cathrine '''Oldenburg!''' [1765 Fr.hald-1843 Kristiania]), '''''1814 norsk regjeringsråd og samme år statsråd, generalløytnant og overhoffmarskalk hos kong [[Christian Frederik]] av Norge'''''; og til Ulrica Christiane '''Haxthausen''' (1752-85 Frederikshald) (~ i 1784 med ''generalmajor'' Adam Christoffer '''Oldenburg''' [1736-1803], ''enkemann'' etter Marie '''Schöller''']: se '''NB 7'''); men hér skal først nevnes Cathrine OLDENBORGS ''datter'', Louise Regine Isabelle ('''von''' - et nå i Norge ''forbudt adelsprefix'', skjønt denne slekt ''opprinnelig kom fra dette sted'') '''Haxthausen''' (1801 Kra.-74 Stockholm)<ref> https://www.geni.com/people/Louise-Regine-Isabella-von-Haxthausen/6000000012977225410 </ref>, ''stiftsdame i Vallø, hoffrøken hos den svensk-norske kronprinsesse, siden statsfrue, 1853 hoffmesterinne og 1859 overhoffmesterinne hos dronning Desideria'', som ble gift i Stockholm den 18. jan. 1825 med svensk ''generalløytnant'', greve Ludvig Ernst '''von Stedingk''' (1741-70) ('''''høygradsfrimurer''':'' se '''NB 7!'''), hvis datter, Catharina Terese Lovisa Fredrika Elisabet '''v. Stedingk''' (1837-1901), ble gift ''1. gang'' med William Georg '''Grey''' (1819-65), ''legasjonsråd'', og ''2. gang'' med Gustave Armand '''Fouché d’Otrante''' (1840 Paris-1910 Stockholm)<ref> https://dukesandprinces.org/2022/03/12/fouche-dotrante-french-neapolitan-dukes-in-sweden/ </ref>), ''enkemann'' etter Auguste (Augusta) friherreinne '''Bonde''' (1846-72), hvis ''mor'', Lady Augusta Margaret '''FitzClarence''' (1822-1846), var kong William IV '''av Storbritannias'''<ref> https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_IV </ref> ''barnebarn'''''!''' Denne hertug Gustave Armand FOUCHÉ D’OTRANTES ''foreldre'' var hertug Paul Atanase '''Fouché d’Otrante''' (1801 Paris-86) og ''2. hustru'' Adelaide Sofia Vilhelmina Carolina '''v. Stedingk''' (1802 Åbo slott, Finnland-1863 Helsingfors), som så fikk Carl Magnus Vilhelm '''Armfelt'''<ref> http://historiska-personer.nu/min-s/pae4223da.html </ref>) og datter av friherre Viktor Carl Ernst v. STEDINGK (1751 Lentschow, Greifswald-1823 Stockholm) (og Louisa '''Löf''' [1763-1732 Stockholm]<ref> https://www.geni.com/people/Lovisa-Löf/6000000012977321409 </ref>'''!'''), som var en ''bror'' av ''feltmarskalk'', greve Curt Bogislaw Ludvig '''v. Stedingk''' , som i ekteskap (?) med sin ''husholderske'' Ulrika Fredrika '''Ekström''' (1767 Stockholm-1831 Forsmark) ble far til bl.a. Anastasia Frederika '''v. Steding''' (1805 St. Petersburg-94 Växjø), som ble gift i 1838 med Nils Adolf '''Rosenblad''' (1804-64) (hvis '''''farbror''', friherre'' Mattias '''Rosenblad''' [1758-1847], ''ble '''statsråd i 1809''' og greve i 1815 og ''samme år'' opptatt i '''Carl XIII:s Orden''':'' se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Kullerud:2014''', selve ''hovedteksten!'') og til Ludvig Ernst '''v. Stedingk''' (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm)<ref> https://www.geni.com/people/Greve-Ludvig-Ernst-von-Stedingk/6000000008805428784 </ref>), ''svensk generalløytnant'', som ble gift i 1825 i Stockholm med ovennevnte Louise Regine Isabella '''v. Haxthausen''', ''«Statsfrue», som i 1859 ble overhoffmesterinne hos dronning Desideria'' og hvis ''mor'' var Cathrine '''Oldenburg''': se '''NB 7!''' Og '''''BEMERK IKKE MINST''''', at hertug Paul Atanase FOUCHÉ D’OTRANTES ''1. hustru'', Beata Christina '''Palmstierna''' (1799-1826 Paris), var en ''datter'' av friherre Sven PALMSTIERNA (1756-1828) (se '''Palmstierns, ''tabell 16'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Palmstierna_nr_220 </ref> og (~ 1797) Sofia Louisa '''v. Scheven''' (1776-1834): se '''«von Scheven», ''tabell 6'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755 </ref>'''!''' Hun var altså en datter av Carl Ludvig von SCHEVEN (og ''2. hustru'' Beata Sofia friherreinne '''Cronhielm'''), en sønn av Christoffer Fredrik '''v. Scheven''' ''adlet v. Scheven'' (1693 Stralsund-) (og Maria Christina '''Gyllenram'''), som var en sønn av Johan(n) '''v. Scheven''' (1630-98), ''formann for den pommerske reduksjonskommisjon'' (~ 1. gang i 1656 med Margareta '''v. Scheelen''' [+ 1658], ''søster'' av ''rådsherre, endelig borgermester i Stralsund'' Viktor '''Scheele''' [1631-81], som ble gift i 1652 med Margareta '''Klinckow''' [+ 1710]; ~ ''2. gang'' i 1660 med Anna '''Vieth''' [1641-82], datter av Henning VIETH, ''borgermester i Stralsund, landråd'', og Margareta '''Klinckow''') og '''''3. hustru''''' (~ 1685) Catharina Maria '''Vorberger''' (+ 1728 på Simkendorf i Pommern): se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Kullerud:2014''', det '''2. NB''' (og gjerne også det '''3. NB'''); se dessuten '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''Larsen:1965''', det '''6. NB!''' - Ovennevnte ''«feltmarskal» og greve'' Curt v. STEDING(K) og ''dennes bror'' Viktor var ''sønner'' av Christopher Adam '''v. Steding(k) ''til Lentschow''''' (1715 Lentschow-91 sst.) og Christine Charlotte '''v. Schwerin''' (1721-89), som var en datter av Curd Christoph '''v. Schwerin''' (i ''innledningen'' til følgende ''Wiki-stamtavle''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwerin_nr_133 </ref> kalt «Kurt Kristoffer») (~ 1° Ulrike Eleonore '''v. Krassow''' [1693 Maastricht-1754 Schwerin], datter av Ernst Detlof v. KRASSOW [ca. 1651 Pansevitz, Rügen-1614 Harburg] [mor: Elisabeth '''v. Berglasen!'''] og Augusta Vilhelmina '''v. Wolffratt''' [+ 22. april 1721 i Stralsund]<ref> https://www.geni.com/people/Augusta-Vilhelmina-von-Wolffratt/6000000022737224752 </ref>) og ''2. hustru'' Philippine Sophie Luise '''v. Wackenitz''' (1696 Wesenberg-1778 Anklam), datter av Philipp Adam '''v. Wakenitz''' (1660-1719) og Sophie Magdalena '''v. Glöden (Gloeden)''' (1675-1719), datter av Hans Jürgen v. GLÖDEN (1630-92) (mor: Elisabeth '''v. Warburg!''') og Anna Maria '''v. Graevenitz''' (1635-90), datter av Hans v. GRAEVENITZ (mor: Margarethe '''v. Below''') og Ingeborg '''v. Cossebade (v. Kospoth!)''' og altså en ''søster'' av Hans Friedrich '''v. Grävenitz''' (1637 Schilde-97 Kammin), som ble gift ''1. gang'' med Katharine '''v. Pentz''' og ''2. gang'' med Dorothea Margrethe '''v. Wendessen''' (1651-1718), hvis ''datter'', Christiane Wilhelmime Friederike '''v. Grävenitz''' (1686-1744), ble gift ''til venstre hånd'' i 1707 i et ''langvarig ekteskap'' med Eberhard Ludwig hertug '''av Württemberg''' (se interessant artikkel i ''tysk Wikipedia'' om hertug '''«Eberhard Ludwig (Württemberg)»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_Ludwig_(Württemberg) </ref>, som ''1. gang'' hadde blitt gift i 1697 i et heller mislykket ekteskap med markgrevinne Johanna Elisabeth '''av Baden-Durlach''' (1680 Durlach- 1757 Schloss Stetten in Stetten im Remstal), datter av Friedrich VII Magnus Markgraf '''von BADEN-DURLACH''' (1647-1709) og prinsesse Augusta Maria '''av Schleswig-Holstein-Gottorf''' (1649-1728)'''!''' Av spesiell interesse er den i denne ''Wikipedia-artikkelen'' om Eberhard Ludwig omtalte ''hertugens hoffmester og «høyre hånd»'', Johann Friedrich '''v. Staffhorst''' ''til Hoya og Hardenbostel'' (1653 Hoya-1730 Stade), også ''«kurhannoverscher Verwaltungsbeamter (!)'', som i 1700 ble gift med Friederike Auguste Freiin '''von Mentzingen''' (1677-1754)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mentzingen_(Adelsgeschlecht)  </ref>; se dessuten innledningsvis her i ''Axel Scheels artikkel'' '''«Hidden Genealogy»'''<ref> https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref> like under portrettet av '''prins Ulrik bisp av Schwerin''', hvor ''presis henvisning'' til '''''v. MENTZINGEN/v. Schele til Schelenburg-genealogi''''' finnes, nemlig i ''genealogi'' '''«Moltke»!''' Forøvrig finnes grundig omtale av ''slekten'' til hertugen av WÜRTTEMBERGS ''2. hustru'' C. W. F. '''v. Grävenitz''' i selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Margrethe Dorothea Römeling (1751-53)»!'''


REFERANSER'''•••#NB 7:''' Se her ovenfor under '''NB 3''', hvorfra følgende ''lenke'' er hentet til ''Marie '''Oldenburgs''''' fremragende genealogiske nybrottsarbeid og oppdagelser publisert så sent som i '''Klampenborg 1973''', hvorfor ''Danmarks Adels Aarbog'' straks  måtte trykke den vel mest omfattende ''rettelse''<ref> http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Oldenburg_Rettelser.htm </ref> i årboken ''noensinne''; altså: se '''«Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.»'''<ref> https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf </ref>'''!''' På bakgrunn av denne genealogisk oppsiktsvekkende bok kan hele dette '''NB 7''' leses. Jfr. dessuten nærværende ''litteraturlistes hovedtekst'' til '''Kullerud:2014''' ('''!''') samt opplysningene i '''NB 3''' her like ovenfor - og se gjerne også ''tysk Wikipedia'' '''«Oldenburg (mecklenburgisches Adelsgeschlecht»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oldenburg_(mecklenburgisches_Adelsgeschlecht)  </ref>'''!''' - Vel, ovennevnte Fr. Gottschalk v. HAXTHAUSENS ''datter'' med Catharina '''v. Oldenburg''', Desideria Lovisa Isabella Regina '''v. Haxthausen''' (1803-74), ble gift i 1825 med Ludvig Ernst friherre '''v. Stedingk, ''greve'' von Stedingk''' ved farens død i 1837 (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm): se '''«von Stedingk», ''tabell 3'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Stedingk_nr_117 </ref>'''!''' ''Han ble kammerherre hos kronprinsen i 1822 og överstelöjtnant'' «i armén 1826-05-11. Åtföljde sin fader på dennes beskickning till S:t Petersburg och Moskva s. å.» Osv. «Avsänd till konungen av Danmark, konungen av Bayern och hertigen av Leuchtenberg för att tillkännagiva konung Karl XIV Johans frånfälle och konung [[Oscar I]]:s uppstigande på tronen 1844-03. … Kavalleriinspektör 1856-12-02. RCXIII:sO 1857-01-28»'''!''' Altså ble han opptatt i '''Carl XIII:s Orden''' den '''28. jan. 1857''', ''samme dag'' som Robert Axel greve '''von Rosen''', «Överstekammarjunkare» (+ 1884)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Robert_von_Rosen_(kammarjunkare) </ref> og Anton Wilhelm '''Frestadius''', «Grosshandlande» (+ 1867)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Wilhelm_Frestadius </ref>) ifølge '''«Matrikel över svenska Frimurareorden för Arbetsåret 1940–1941»''', s. 426. Som det fremgår i det foregående '''NB 6''', døde Frederik Gottschalk '''von Haxthausen''' på '''[[Lille Frogner (gård)]]''' i 1825, og Lille Frogner var blitt «utskilt fra» '''[[Frogner hovedgård]]''' i  1794 da den ble ''arvefestet'' av '''[[Bernt Anker]]''' til ''generalkrigskommimissær'' '''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' (1750-1825), ifølge ''lokalhistoriewiki.no-artikkelen'' (besøkt den 21. nov. 2022). ''K. L. T. '''Bugge''''' skriver i '''«St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907 Jubilæumsskrift»''' (1907), s. 142:  «I Mødet 21 Mai 1816 blev der af Br[oder]. Sekretær • L u n d h • forelagt en Fortegnelse over samtlige de Brr., som nu havde begjært at indtegnes som Medlemmer af ''St. Olai Loge''. Denne Fortegnelse viser et Antal af 50 Brr., der er at betragte som vor Loges sidste ''Restauratores.''» Og fra denne liste med rubrikkene «Brr.s fulde Navn og Stand» og «Reception» kan følgende ''3 frimurerbrødre'' nevnes: «1 Statsminister P. • A n k e r / St. Olaus 1772»; «2 Statsraad • C a r s t e n • A n k e r<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carsten_Anker </ref> / Stokholm 1772»; (s. 143:) «14 General-Ltn. • F r i e d r. • G o t t s c h a l c k • H a x t h a u s e n / Gottorp 1787». Se mere om ''sistnevnte'' i forbindelse med grev Angus '''Douglas'''<ref> https://www.geni.com/people/Graf-Angus-von-Douglas/6000000013300177056 </ref>) og dennes ''1. ekteskap'' med en '''v. Enckevort''' i selve ''stamtavlen'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''' under '''«Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)»''' (~ i Berlin med ''diplomaten'' Lauritz '''Grønvold'''), det '''4. NB!''' (Som ''Bugge'' nevner på s. 121 ble HAXTHAUSEN '''''affilert''''' med «St. Johanneslogen St Olaus til den hvide Leopard» den 19. des. 1789, da han nemlig allerede var blitt opptatt i '''Zorobabel''' i '''Kbh.!''' Se ''norsk Wikipedia'' '''«St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det kronede Haap»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap </ref>.) Og Bernt ANKER var såkalt '''«Ordførende Mester» (OM)''' for '''«St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_St._Olaus_til_den_hvide_Leopard </ref> i ''3 omganger'' i perioden fra den 11. okt. 1784 til den 23. april 1805 (da også '''[[Peter Arbin]]''' [hvis familieforhold skildres hér i ''artikkelen'' om '''[[Jacob Juel (1744-1800)]]'''] og '''[[Peter Tønder von Koss]]''' var '''OM'''), men ble av naturlige årsaker aldri opptatt i svenskenes fullstendig '''''kongestyrte frimurerorden''''' '''Carl XIII:s Orden!'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIIIs_orden </ref> Denne var jo blitt til i '''1811''', altså ''etter'' Ankers død i 1805. Men også Bernt ANKER '''''til Frogners BROR, statsminister''''' Peder '''Anker''', ble opptatt i '''Carl XIII:s Orden''', nemlig den 28. jan. '''1820''' - ''samme dag'' som friherre Erik Ludvig '''Manderström'''<ref> https://www.geni.com/people/Erik-Ludvig-Manderström/6000000095064884822 </ref>), ''«Kammerherre»'' (+ 1826), og Nils '''Treschow'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Treschow </ref> (+ 1833), ''«Teol. D., Statsråd»'', ifølge nevnte «Matrikel», s. 422. Også Erik MANDERSTRÖMS ''sønn'', Christoffer Rutger Ludvig '''Manderström''' (1806 Stockholm-73 Köln)<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Manderström </ref>, ''greve 1860, '''utrikesstatsminister 1858-68''''', ble ridder av '''Carl XIII:s Orden''', nemlig den 28. jan. 1854'''!''' Og også ''utrikesstatsminister'' MANDERSTRÖMS ''svigersønn'', Alfred '''Lagerheim''' (1843 Kbh.-1924), ble ''utenriksminister'', nemlig fra 1899 til 1904: se '''«Lagerheim», ''tabellene 2 og 8'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lagerheim_nr_341#TAB_2 </ref>'''!''' (Alfred LAGERHEIMS ''storesøster'' Charlotta '''Lagerheim''' ble gift i 1852 med ''overhoffmarskalk hos kongen av Danmark'' Carl Ludvig '''Løvenskiold'''<ref> https://www.geni.com/people/Carl-Ludvig-Løvenskiold/6000000006200364695 </ref>, hvis '''''mormor''''' var Sophia Magdalena grevinne '''Moltke av Bregentved!'''  Dessuten er det av interesse i forhold til bl.a. ''genealogi SCHELE i Hamburg'', at Ludvig MANDERSTRÖMS ''mor'' var friherreinne Christina Brita '''Bennet''': se '''«Bennet», ''tabell 21'''''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bennet_nr_154 </ref>, ''som var «hovfröken» hos dronningen'' og '''hvis ''mor'' var en Maclean'''  – nemlig en ''søster'' av Rutger '''Macklean!''' Men dette betyr ''også'', at ''utenriksminister'' MANDERSTRÖM nedstammet fra Maria '''Qvickelberg''' [se nærværende ''litteraturliste'' nesten helt øverst - under '''«DIVERSE»''' - og nærmere bestemt under '''Elgenstierna:1925-36'''], som ble gift ''2. gang'' med Paridon '''von Horn''': se '''«Antavla för Rutger Macklean»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Makeléer </ref>; se også '''«von Horn»'''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn </ref>'''!''' Og '''Paridon von HORN''' var en ''sønn'' av Hans '''v. Horn''' [~ ''1. gang'' i 1560 med Catharine '''Schele''' {+ 24. des. 1566}, datter av Joachim SCHELE i Hamburg og Gesche '''Oldehorst''': se sistnevnte, som var en datter av Martin OLDEHORST, hér {men ha da ''in mente'', at det for ''slekten SCHELE i Hamburg'' finnes ''mange'' flere '''''godt dokumenterte medlemmer''''', enn det fremgår av de ''hertil tilknyttede nettsider''}<ref> https://www.geni.com/people/Gesa-Oldehorst/6000000148038655000 </ref> og ''2. hustru'' [~ 1567 «vid Michaelis»] Catharina '''Holthusen''', datter av ''rådsherren i Hamburg'' Joachim HOLTHUSEN og Alke '''Nyeman!''' «I hemgift gav honom [Hans v. Horn] Joachim Holthusen 3,000 Mark»: se ''H. Södersteen:'' '''«Ätten von Horns ursprung»''' i ''Personhistorisk Tidskrift''<ref> http://personhistoriskasamfundet.org/om-personhistorisk-tidskrift/ </ref>, Häfte 3-4,1926, s. 150, samt se ''svensk Wikipedia'' '''«von Horn»''' under '''«Källor»'''<ref> https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Horn </ref>'''!''' (Se forøvrig ''kommentaren'' til '''Södersteen:1926''' i ''litteraturlisten'' til '''[[Krag på Jylland (slekt)]]!''') Se også ''Peter von Gebhardt:'' '''«Die ältere Genealogie des aus dem Erzstifts Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn»''' (1938, Druck von G. Reichardt, Groitzsch [Bez. Leipzig]) S. 9f: «Das Bremer Geschlecht führte ein schlichtes ‘redendes’ Wappen: ein Horn im Schilde; nach Mushard ein schwarzes Horn in silbernem Felde, als Helmzier einen mit einem schwarzen Horn belegten Pfauenwedel. … / Mit der Erinnerung an den Ursprung der Familie ging auch die an das Stammwappen verloren. Seit dem beginnenden 17. Jahrhundert führt die Familie im blauen Felde ein goldenes Horn, das von einem silbernen Kleeblatt überhöht ist. // Wie das Kleeblatt jedoch in das Wappen gekommen ist, ist bis heite ungeklärt. [S. 10:] Man könnte daran denken, daß es aus dem Wappen der Hamburger Familie Lütkens entnommen wurde, mit der Paridon weitläufig war 25).» ''Note 25'' viser til en kort ''stamtavle'', som viser «Paridon Lütkens, Ratsherr in Hamburg 1448, † 1484», hvis sønn «Paridon, † vor 1506», hvis ''sønn'' '''1)''' «Paridon ['''Lütkens'''], 1506» og hvis ''datter'' '''2)'''  «Aleke ['''Lütkens'''] oo Johann Holthusen», som hadde ''to sønner:'' «Paridon Holthusen [og] Joachim Holthusen oo Aleke Nyeman», hvis datter «Catharina Holthusen oo Hans von Horn», hvis ''sønn'' var «Paridon von Horn»'''!''' Ovennevnte Paridom LÜTKENS, som ant. døde den 18. mars 1484 i Hamburg (?), ''var rådsherre og «Kämmerer» i Hamburg, 1475 medlem av «der Brüderschaft des hl. Leichnams zu St. Johannis (Flandernfahrer)», og '''i 1436 lot han bygge borgen Stickhausen ved Emden''' og var dennes første befalingsmann'' (se ''tysk Wikipedia'' '''«Burg Stickhausen»'''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Burg_Stickhausen </ref>), og han var gift med Alleke '''NN''', og han hadde også ''to døtre'' Wibke og Alleke '''Lütkens''', hvorav Wibke '''Lütkens''' ble gift med Hinrick '''vom Kroghe''', sønn av Eberhard vom KROGHE (+ 1492) og Gesche '''Vorrath!''' Altså: se ''Moller:'' '''Dat Slechtbok''' på s. «'''21 av 26»'''<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>'''!''' Og som det fremgår videre på '''s. 22''', var Everd (Eberhard) vom KROG(H)E (+ Hbg. 22. nov. 1497) (~ Gesche '''Vorrad''') ''rådsherre i Hamburg 1459, tilhørte et konsortium, som 1469 forstrakk grevene Adolf, Erich og Otto v. Schauenburg 1300 Mark, medlem av «der Flandernfahrergesellschaft (1475) und der St. Elisabeth-Brüderschaft. Verwaltete das richterliche Amt 1476. Amtmann in Ritzebüttel auf Neuwerk 1477-81», vet ''Michael Kohlhaas'' å opplyse med ''blå skrift'' - altså ''tilleggsopplysninger til'' - '''«Dat Slechtbok von 1541»'''; og 1481 nevnt som en '''god venn''' av Heinrich II '''(v.) Schauenburg'''''; - og ''svigerdatteren'' «Wypke Lutke» (datter av «Paridum Lutke») ble ''mor'' til bl.a. Engel '''vam Kroge''', som ble gift med Hermann '''Braske''' ''bosatt i Grimm'', hvis sønn, Henrich '''Braske''', ble gift med NN '''von Emersen''', hvis sønn, Jasper '''Braske''', ble gift med Anna '''Schele''', datter av Benedict SCHELE (og Margrethe '''Statius''', datter av Englandfarer Hinr. STATIUS og Gesche '''v. dem Brocke''', datter av Heino v. dem BROCKE og Ursula '''Schulte''', datter av Gerke SCHULTE), hvis ''datter'', Ursula '''Schele, ble gift med ''' Dirich '''Kruse''' og hvis ''foreldre'' var Hermann SCHELE (~ 2° Elisabeth '''Oldehorst''', ''søster'' av ovennevnte Gesa [Gesche] '''Oldehorst!''') og ''1. hustru'' Margaretha '''Westede!''' Dirich KRUSE var vel sannsynligvis identisk med den Dirick Kruse, hvis ''bror'', Caspar '''Kruse (Crusius)''', ''1582 lic.jur.'', ble gift i 1599 med Felicitas '''Walter''', datter av D. WALTER, ant. en ''slektning'' av Hans '''Walter''', '''''myntmester i Lüneburg 1580 eller 81 til 1596''''': se '''''«INNLEDNING»''''' til '''«Maktens Genealogi»''', det '''7. NB'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' Og ihvertfall var Dirich KRUSE en ''sønn'' av Cord KRUSE (og Alheid Soltau!), sønn av Diederich KRUSE (mor: Heilwig '''v. Zellsen''') (~2° Cecilia [Cilia] '''v. Wichtenbek''') og antagelig '''''2. hustru''''' Wobbeke '''NN''', ''enke'' etter NN '''Koene!''' Og Dirich '''Kruse''' og Geske '''Vagedes (v. Vogedes)!''' Og denne eldre Dirich KRUSE (~ Geske '''Vagedes''') var en ''bror'' av Anna '''Kruse''', hsom i ekteskap med Johan '''Koep''' ble ''mor'' til '''A)''' Konrad '''Kop ~''' 1590 Gesche '''Schele''', datter av ovennevnte Benedict SCHELE og Margareta '''Statius (Staties)!''' (En ''bror'' av Ursula '''Schele''' het også ''Benedict'' '''Schele''', hvilket gir en liten mulighet for, at hán var Jasper BRASKES ''ektemann''.) Dessuten var Ursula SCHELE en ''søster'' av Elisabeth (Ilsabe) '''Schele ~''' Nicolaus '''Stem(b)shorn''', ''rådsherre i Hamburg''; Margaretha '''Schele ~''' Warner '''Meier'''; Engelborg '''Schele ~''' Herman '''van Bergen'''; Hermann '''Schele''' (= Hermann '''Schele''', ''sølvpop på Fobislet?''); og altså Anna '''Schele ~''' Jasper '''Braske''' (forutsatt denne Anna ikke var en datter av ''den yngre'' Benedict '''Schele'''). Og til '''B)''' Hinrich '''Koep (Koop)''' (+ 1586), som var gift med Marg. '''Berendes''', hvis ''sønn'', Johann '''Koep''' (+ 1611), ''«Oberalte» i Hamburg 1606'', ble gift med '''NN''', hvis datter, Marg. '''Koep ~''' Casp. '''Rentzel''', hvis ''brordatter'' Anna '''Rentzel ''til Dronningborg'' ~''' 1636 Lucas '''v. Spreckelsen!''' - Otto II '''''1426'''-64 Graf'' '''von Holstein-Pinneberg und Schauenburg''' (1400-64)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_II._(Schaumburg) </ref> var gift med Elisabeth grevinne '''v. Honstein''', men hadde ''to utenomekteskapelige sønner'' med '''NN''', Hinrich og Adolf (Alff) '''(v.) Schauenburg'''; sistnevnte ble også kalt '''Alff Greve''', og er nevnt som ''borger i Hamburg'' i 1472, og i 1466 var han blitt gift med Ilsabe '''Hennings''', ''søster'' av Wilhelm '''Hennings!''' Og Hinrich '''(v.) Schauenburg''' tilhørte det ovenfor nevnte '''''konsortium''''' i 1469, som hjalp Hinrich SCHAUENBURGS ''grevelige halvbrødre økonomisk'''!''''' (Fortsettes!) Av mye interessant, men ikke ferdig bearbeidet ''BRAMSTEDT-genealogi'', kan det inntil videre vises til '''s. 42-44''' (av 194 nettsider) '''og s. 154''' i ''artikkelen'' '''«Riediger-Bramstedt2»'''<ref> https://www.alt-bramstedt.de/wp-content/uploads/2016/02/riediger_BRAMSTEDT2.pdf </ref>'''!''' (Fortsettes.) Nå kjenner både vår tids store kjenner av ''Bramstedts historie'', ''Jan-Uwe '''Schadendorf''''' (se '''«Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses»'''<ref> https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses </ref>) og ''Wolf Ludeke '''von Weltzien''''' (i '''«Familien aus Mecklenburg und Vorpommern. Beiträge zur Norddeutschen Geschichte. 1000 Jahre Mecklenburg.»''' Band 4 (1995), s. 222 (som er en '''''anetavle over Ilsabe Agnete von Hoinckhusen født von Vennighusens aner''''') til Sophie '''v. Ahlefeldt''' (+ før 1660) (og ~ i 1676 med Heinrich '''v. Roepstorff''' ''til Grünholz i Holstein, kgl. dansk oberstløytnant''), datter av Carl v. AHLEFELD (1576 Gjelting-ca. 1634 evt. «før 1634» ifølge Holbek) og Beate '''v. Rantzau''' (ca. 1590 Bothkamp, Plön—1657 Husum). '''[[Men «Danmarks Adels Aarbog» og Finn HOLBEK kjenner visst ikke til denne Sophie v. Ahlefeldt, men anfører - som énebarn! - Claus v. Ahlefeldt til BRAMSTEDT, Klein Nordsee og Schierensee:]]''' se '''''FINN HOLBEK'''''<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39956&tree=2 </ref>'''!''' '''Om Sophie v. AHLEFELDT hevder ''Holbek:''''' «sammenhæng med resten af Ahlefeldt-slægten er ukendt.»<ref> https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39380&tree=2 </ref>'''!''' Tatt dette i betraktning, at Claus '''v. Ahlefeldt''' ble gift ''2. gang'' med ingen andre, enn Elisabeth Sophie '''Gyldenløve''' - og både ''Finn Holbek'' og ''DAA'' har for vane å hevde mye rart - les: forvirrende/villedende! - om visse ''fyrstebarn'', kanskje særlig ''de Gyldenløver'', så skulle det være mest sannsynlig å finne '''von Weltzien''' og ''hr.'' '''Schadendorf''' som de ''mest TROVERDIGE i denne sak''. Punktum! Og ''DEN HELE GENEALOGI'' synes å bekrefte eller støtte opp om de ''sistnevntes alternative genealogi:'' Men for ''først'' å kritisere ''von WELTZIEN'' en smule, så kjenner ikke ''han'' til Margarete Hedwig v. ROEPSTORFFS ''svigermor!'' På hans ''anetavle'' står nemlig oppført som Margarete Hedwigs ''ektemann'', Johann '''v. Vennighusen''' (Plön-Lübeck 1709/17–), ''kgl. dansk justisråd'', som sønn av «Wilhelm Vennighusen [nevnt] 1664 - 1679, Bürgermeister zu Plön.» Og gift med '''NN!''' Men allerede ''dette'', at han ikke kjenner til, at han ble født i Wester i Westfalen og døde den 20 nov. 1679 ''samt ble borgermester i Plön i 1671'', tyder på at han ikke har hatt den beste innsikt i denne VENNIGHUSENS ''personalia'', nei, heller ikke kan ha hatt kjennskap til en svært ''interessant artikkel'' av '''1985''' publisert i '''''Familienkundliches Jahrbuch Schleswig-Holstein''''', 1985/24, s. 66-82, av ''Friedrich Schmidt-Sibeth:'' '''«Die Ahnen der Schriftstellerin Charlotte Niese»!''' Her fremgår det på s. 75, at ane # «176. Wilhelm '''Vennighusen,''' * Wester/ Westfalen…, † Plön 30.11.1679, 1671 Bürgermeister in Plön; [var gift med ane #] 177. Margarete '''Granau'''», datter av ane # 354 Johannes GRANAU født i Schleswig og død i Plön den 6. juli 1674, «1629 Archidiakon in Plön», og '''NN!''' Og Margarete GRANAUS ''bror'', Daniel '''Granau''' (Plön 1638-1794 sst.), ''rektor og prest i Plön'', var gift med Margaretha Lucia '''Zwergius''' (mor: Margaretha Lucia '''Martini'''<ref> https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/granau_sf.pdf </ref>), hvis ''farbror'', Michael '''Zwergius''' (1624 Strasburg-1674), var gift fra 1659 med Magdalena Sibylle '''Dalldorf''', datter av Johann DALDORF, ''gottorpsk tøymester:'' se ''litteraturlisten'' til ''artikkelen'' '''«Christian Kruse»''' under '''Volkart:1970''' (altså ''Karlheinz Volkart:'' '''«Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein»'''), det '''3. NB''', på ''nettsiden'' '''«Maktens Genealogi»'''<ref> https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ </ref>'''!''' (Fortsettes.) (At visse ord er sammensmeltet i denne tekst, skyldes en ''redigeringsfeil'', som oppsto da ''One.com'' ennå ikke var begynt med varsling om ''brukte bites'', slik at kapasiteten ble sprengt på ''nettsiden'' - med derav følgende «sammenfall» av ord etc. -  p.g.a. ''for mange'' nedlastede '''''bilder/portretter!''''' Etter hvert vil nok alt dette bli rettet opp, men inntil videre bes leseren om overbærenhet med disse beklagelige «sammenfall» av ord.) Og NB 4 er av spesiell interesse på nærværende sted (her gjengitt noe revidert og derfor uten anførselstegn): Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE ~ 1616 Nic. '''v. der Fechte''' (~ 1640 Elis. '''Wetken''', ''enke'' etter Barth. '''Beckmann''') og av Cath. '''Walrave''', som ble gift med Johan '''Wetken''' (1584-1643) i dennes ''3. ekteskap'' (~ 1° Sophia '''v. Pein''', hvis ''søster'' Anna '''v. Pein ~''' 1° Wolder '''Schele'''; ~ 2° Gertrud '''v. Spreckelsen''', datter av Vincent v. SPRECKELSEN (o. 1550 Hamburg- 1609), «Oberalter», og Margaretha '''VILTERS''' (se nedenfor!), hvis ''foreldre'' var ''senator'' Reinhold '''Walrave''' og Cec. '''Grote''', som var en datter av Paul GROTE og enten dennes ''2. hustru'' Cec. '''Huge''' eller hans ''2. hustru'' Anna '''v. Vogeden''' (~ 1°Hans '''Hansen'''), hvis sønn Paul '''Grote''' (1563-)<ref> https://www.geni.com/people/Paul-III-Grote/6000000027272788824 </ref> ~ 1585 Susanna '''Tamm''' (+ 1590), datter av Hinrich '''TAMM(E)''' (1518-81), ''1569 «Oberalter» i Hamburg'' (som ''ikke'' var identisk med den '''''navnebror''' - endog av en '''annen''' slekt TAMM'', som var gift med Marg. '''Huge''': se '''Dat Slechtbok''', s. 18<ref> https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/ </ref>) og Anna '''Schele''', hvis ''mor'' var Gesa '''Oldehorst!''' Bemerk her ''særlig'', at Johann WETKEN (1584-1643) var en ''sønn'' av Johannes '''Wetken''' (+ 1616), ''borgermester i Hamburg'' (sønn av ''borgermester'' Hermann WETKEN<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken </ref> og ''enten'' hans ''1. eller hans 2. hustru''. - Og ''borgermesteren'' var gift ''1. gang'' med Marg. '''Fuchs''' ['''!'''], ''datteren av domherren i Hamburg'' Kilian '''FUCHS''': se den foreløpige ''VIBEKE KRUSE-oversikt'' her ovenfor (i «Maktens Genealogi») i ''litteraturlisten'' under '''Hein:1990/93'''; - og så ble han gift ''2. gang'' med Maria Gesa '''vom Kampe''', hvis '''''søsterdatter''''' Elisabeth '''Wichmann''' ble gift med Peter '''Sche(e)le''', hvis '''''sønnedatter''''' Elisabeth '''Kempe''' ble gift med Wichmann '''Lastrop''', som ''bankmannen'' Johann BERENBERGS<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg </ref> '''''hustru''' nedstammet fra'' ('''!'''), som var en datter av ''borgermester'' Joachim '''vom Kampe''' i Hamburg<ref> https://www.geni.com/people/Maria-Wetken/6000000022864158919 </ref>'''!''' Og endelig ble ''borgermester'' Johannes WETKEN gift ''3. gang'' i 1595 med Elis. '''v. Eitzen''' (1578-1648), en datter av Dietrich v. EITZEN, ''borgermester i Hamburg'', og Magdalena '''von Schoenfeld'''. Men tilbake til Margaretha VILTERS og tilbake til de VENNIGHUSENS; og for å ta disse siste først, så var Johann '''v. Vennighusen''' og Margarete Hedwig '''v. Roepstorff av Grünholz''' ''foreldre'' til Ilsabe Agneta '''v. Vennighusen''' (Glückstadt 29. mars 1658-Breesen 29. nars 1753), som ble gift den 27. april 1693 med Bertram Christian '''v. Hoinckhusen''' (Lüneburg 1651-Güstrow 1722), hvis ''søster'', Gesche Dorotea '''v. Hoinckhusen''' (1654/55-), ble gift i Ratzeburg Dom den 26. aug. 1680 med Lorenz '''Kreich''', ''hertugelig lüneburgsk rittmester'', sønn av Lorenz KREICH (Torgau 1518/18- Tiefurt ved Weimar 11. jan. 1592), ''som hadde arvet apoteket i Torgau av sin far i 1556, 1576 det privilegerte kursachsiske apotek i Weimar'', og (~ i Wittenberg i 1541) Maria '''Cranach''' (o. 1517 Wittenberg-Torgau før 1556), ''enke'' etter (~ 1537) '''NN''' og ''datter'' av den ''berømte - både da og siden - maler'' Lucas '''Cranach''' ''den eldre'' (1462-1553)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_den_eldre#Familie </ref>, ''borgermester i Wittenberg'' og Barbara '''Brengbier''' fra Gotha'''!''' Og i hans ''egen barneflokk'' var den ''eldste sønnen'', Johann Heinrich '''v. Hoinckhusen''' (Parchim 1694-Güstrow 1746)<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Heinrich_von_Hoinckhusen  </ref>), ''genealog og ugift''; og den ''eldste datteren'', Catarina Dorotee '''v. Hoinckhusen''' (Parchim 1696-Neubrandenburg 1773) gift i 1717 i Güstrow med Hans David '''von Engel''' ''til Breesen'' (Pritzbuer 1681-Breesen 1765)<ref> https://gedbas.genealogy.net/person/ancestors/1147427509 </ref>'''!'''  («Das Ehepaar mit der Mutter der Frau wird 1751 als wohnhaft auf dem adeligen Hof Breesen genannt.») Denne H. D. v. ENGELS ''foreldre'' var altså Hans Friedrich '''v. Engel''' ''til Pritzau i Pommern'' og (~ 1679) Dorothea '''v. Krauthoff''', ''som bragte med seg '''Breeesen'''<ref> https://gutshaeuser.de/de/guts_herrenhaeuser/gutshaeuser_g/gutshaus_gross_breesen </ref> inn i ekteskapet'', datter av Christoph III KRAUTHOFF (omkr. 1605 Stralsund-1671 Neddemin) (og Ilsabe '''Hagemeister!'''), sønn av Christoph I '''Krauthoff''' (Neubrandenburg 1575-Stralsund 1655) og Margarete '''Andreae''' (+ 1626 Stralsund), datter av Martin ANDREAE (+ 1645 Stralsund) og Margarete '''Völschow''' (+ 1600 Stralsund), datter av Henning VÖLSCHOW (omkr. 1520-) og Margarete '''Hannemann!''' Og ovennevnte Ilsabe HAGEMEISTER (Crönnevitz før 1620-etter 1671) var en datter av Matthias HAGEMEISTER (Stralsund omkr. 1580-1631) (og Dorothea '''Steilenberg''' fra Stralsund), en sønn av Heinrich '''Hagemeister''' (mor: Gesa '''Schwartz [Schwarte]''') og Maria '''Bavemann'''. Og denne Gesa SCHWARTES ''foreldre'' var Carsten '''Schwartz (Schwarte)''' fra Greifswald (+ 158i i Stralsund) og Gesa '''Smiterlow!''' Og ovennevnte Margarete HANNEMANNS ''ektemann'', Henning '''Völschow''' (o. 1520-), var en sønn av Martin I VÖLSCHOW (før 1506-46) og Gertrud '''Hunstede''' og altså en ''bror'' av Johann '''Völschow''' (+ 1560 i Greifswald), som ble gift med Anna '''Stevelin''' (~ 1° Joachim '''Hartmann''' og ~ 2° Georg '''Schulte!'''); og av Martin II '''Völschow''' (+ 1590 Greifswald), som i ekteskap med Regina '''Engelbrecht''' (+ etter 1590) (mor: Katharina '''Toller!''') ble ''far'' til '''A)''' Jochen '''Völschow''' (+ Greifswald 1597), som den 19. des. 1580 ble gift med Sibille '''v. Mevius''' (14. des. 1562 Greifswald-1. juli 1630 sst.), hvis ''bror'', Friedrich '''Mevius''' (1576 Greifswald-1636 sst.), ble gift med Elisabeth • '''R H A U''' (Greifswald 1579-2. nov. 1640 sst.), datter av Balthasar '''Rhau''' (1527 Naumburg a. d. Saale-30. nov. 1601 Greifswald) og Anna '''Schurff''' (1544 Wittenberg-28. feb. 1622 Greifswald)! Deres ''sønnesønn'', Thomas Balthasar '''v. Mevius''' (1655/60 Wismar-13. feb. 1722 sst.) (mor: Maria '''Putsch''' [11. nov. 1634 Hamburg-1672 Wismar]), ble gift før 1706 med Marie Elisabeth '''Kohlblatt''' (1679/82-13. feb. 1672 Wismar) (mor: Anna Christina '''Hennings''' [1656 Kiel-1718 Rostock]): se ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Thaulow:1925''', selve ''hovedteksten'''!''''' Og til '''B)''' ''datteren'' Ilsabe '''Völschow''', som i ekteskap med Christoph '''Bünsow''' (1556-1626) ble ''mor'' til Margarete '''Bünsow''', som ble gift med Christian (Carsten) '''Hartmann''' (1601-7. des. 1668 Greifswald), ''fra hvem slekten '''von Hartmansdorff''' nedstammer:''<ref> https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hartmansdorff_nr_1861 </ref>'''!''' Og Ch. (Carsten) HARTMANN var en ''sønn'' av Anton '''Hartmann''' (1554-16. jan. 1638) (og Magdalene '''Lange''' [1556-1624]), som var en ''sønn'' av Brandanus HARTMANN (+ 1566) og Magdalene '''Voss''' (+ 30. april 1591), datter av Anton VOSS (+ 1559 Greifswald), ''rådsherre i Greifswald 1545-59, «Provisor der Nikolaikirche» 1539-51'' (mor: Anna '''Quant!''') og Anna '''Bavemann!''' Og denne BRANDANUS’ ''foreldre'' var nettopp ovennevnte Joachim '''Hartmann''' og den ''3 ganger gifte'' Anna '''Stevelin''', som forøvrig var en ''datter'' av Johann II STEVELIN (+ 1518) (og Dorothea '''Glineke'''), en sønn av Marcus STEVELIN (+ 1497) og Aura Johanna '''Erich''' og altså en ''bror'' av NN '''Stevelin''', som ble gift med Heinrich '''Segeberg''' (+ 1497), hvis ''datter'', Gertrud '''Segeberg''', i ekteskap med Joachim I '''Engelbrecht''' (før 1503-43/44) (mor: Kunigunde '''v. Gnoien'''), ble ''svigerfar'' til ovennevnte Karharina '''Toller!''' Kan det her foreligge en forbindelse til '''''slekten Toller i Christiania''''', som man isåfall MED URETTE hevder tok sitt navn etter ''tollerembedet'''!?''''' Jfr. Niels '''Tolder (og amtsskriver)''' (Haderslev-1596), som ble gift ''1. gang'' med Magdalene '''Petersen''' (17. juni 1576 i Haderslev-), og ''2. gang'' den 19. juli 1591 med Margrethe '''Johansdatter Schnell''' (1574 Haderslev-1647?Oslo), datter av Johan (Johannes) SCHNELL (1545-95), ''rådsherre'', og Anna '''Reimers''' og også gift ''2. gang'' den 19. juli 1602 i Haderslev med Carsten '''Mechlenburg''' (o. 1565 Flb.-16. juli 1618 i Haderslev)<ref> https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I16924&tree=tree1 </ref>), sønn av Oluf '''Mechlenburg''' (og det sier seg jo selv hvor ''hans slekt kom fra'', ja, det er blitt hevdet, at navnet stammer fra en ''utenomekteskapelig sønn'' av en '''hertug av Mecklenburg!''') og Marg. '''Carstens'''. Marg. SCHNELLS ''sønn'', '''[[Niels Toller den eldre]]''' (altså: ikke «Tolder», som vel var den vanlige - og danske - måten å skrive ''yrkestittelen toller'' på dengang), ble gift i 1623/24 med ''tollerdatteren av Helsingør'', Karen '''Lucht''' (1596-1649), hvis ''sønn'', '''[[Niels Toller den yngre]]''' (omkr. 1624-1676), ''viselagmann i Tønsberg i 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76'', ble gift med Kirsten '''Andersdatter Tonsberg''' (1637-1701)'''!''' Hun var en datter av '''[[Anders Madsen (1609-1670)]]''' og Karen '''Olufsdatter Stranger''' (1617-98); og ''hennes datter'' igjen, '''[[Karen Toller]]''' (1662-1742), ble gift med '''[[Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718)]]''': se '''[[Hausmann (utdypende artikkel)]]!''' I København omtales også en viss ''prest'', Peder '''Pedersen Toller''', den 5. april '''1512''' som stifter av ''Alle Helgens Alter'' - og i annen sammenheng i 1541 -  i '''Vor Frue Kirke''', men se mere ''nøyaktig'' om dette i  ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''Bobé:1925''', s. '''314f!''' (Det er vel egentlig ''historikeren'' '''[[Knut Sprauten]]''' som først [?] har hevdet dette, at ''tilnavnet '''«Tolder»''''' i sin tid ble gjort om til ''navnet '''«Toller»''':'' se ''NBL'' '''«Niels Toller den eldre»'''<ref> https://nbl.snl.no/Niels_Toller_-_den_eldre </ref>.) Og med dette spørsmål in mente - om '''navnet «Tollers» tilblivelse''' - kunne det passe godt å vise til ''norsk Wikipedias omtale av slekten'', altså i ''artikkelen'' '''[[«Toller (slekt)»]]'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt) </ref>'''!'''



REFERANSER'''•••#NB 8:''' - Den ''referansen (noten)'', som finnes langt nede på ''referanselisten'' her nedenfor, og som utgjøres av ''lenken'' til en viss ''Løwenschild-artikkel'' (se også ''litteraturlisten'' her ovenfor under '''''DAA'':1930''' ['''«Rantzau»''']), gjelder altså denne ''aktuelle lenke'' til H. W. HARBOUS ''artikkel'' '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.»'''<ref> https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557 </ref> Hvor '''note 4''' på s. 124 ''AVSLØRER'' Finn '''Holbeks''' og også '''''Danmarks Adels Aarbogs''''', dessverre, '''''usannferdige fremstilling''''' av visse ''historiske hendelser'', særlig om en ''duell i juli 1702'' mellom ''offiseren'' Frantz '''Rantzau''' (+ juli 1702 i Mantua) og GYLDENLØVES '''''stabsoffiser''''' '''[[Joachim Ernst Scheel]]''', under disse siste uker av '''[[Christian Gyldenløve]]s''' tid som ''øverstbefalende'' for '''Det danske hjelpekorps''' - nemlig i '''Mantua (Mantova)''' i Nord-Italia<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mantova </ref>. (Av interesse i ''nærværende sammenheng'' er også ''følgende referanse'' - altså ''lenken'' til ''dansk Wikipedia'' '''«Rantzau (adelsslægt)»'''<ref> https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt) </ref>'''!''' Se gjerne ''også'' den mere utførlige ''tyske Wikipedia-artikkel'', ikke minst i forhold til den '''''breitenburgske gren'''''<ref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(Adelsgeschlecht) </ref>'''[[!!]]''')


[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Danmark]]
<references />