Vis kilden til D/S «Gurre»

<onlyinclude>{{thumb|Gurres torpedering Aftenposten 1917-03-05.JPG|Torpederinger ble så vanlige at ''Aftenposten'' brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra ''Aftenposten 5. mars 1917.}}
'''[[D/S «Gurre»]]''' var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.

Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.

Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen Knagenhjelm Gran (1888–1971)|Christen Knagenhjelm Gran]] i Bergen.</onlyinclude> 

[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).

==Torpederinga==

Den 1. mars 1917 ble «Gurre» torpedert nær Shetland av den tyske ubåten [[U-66]], under kapitänleutnant Thorwald von Bothmers kommando. Skipet var da på vei fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] via Bergen med stålblokker. 

Torpederinga skjedde uten forvarsel, og skipet sank raskt. Det ble dermed ikke tid til å komme seg i livbåtene, selv om disse på grunn av faren var utsvingt og klare til bruk. Andremaskinist [[Nils Olsen Kronhaug]] og messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]] havna i vannet, og redda seg ved å klamre seg til en livbåt som lå med kjølen i været. De så også kaptein [[Gerhard J. Bolstad]] i nærheten. Han klamra seg til noe vrakgods. Kronhaug og Bjørvik klarte ikke å komme seg bort til ham, og etter en stund forsvant kapteinen. Førstemaskinist [[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]] var også i vannet, og kom seg opp på kjølen av livbåten sammen med de to andre. Den svenske kokken Sven Gustavson var også i live, og kom seg bort mot livbåten, men da de andre fikk dratt ham opp var han død. 

Ubåten befant seg like i nærheten, men begynte å angripe et engelsk skip. Da engelskmennene returnerte ilden med en kanon ga ubåtkapteinen seg, og angrep i stedet det norske skipet [[D/S «Livingstone»]] som også var i området. Etter noe tid kom så ubåten tilbake mot stedet hvor «Gurre» gikk ned og tok ombord de tre overlevende og kokken. De hadde da ligget omkring tre timer på kjølen av livbåten. Det ble konstatert at kokken var død, og han ble senka i havet. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], mens Stene måtte bli med til Tyskland ettersom han var såra og trengte legehjelp. Etter to dager på «Holthe» ble Kronhaug og Bjørvik satt i land i [[Lervik]] på [[Stord]]. Stene fikk nødvendig behandling på Helgoland, og kom hjem til Bergen til videre behandling etter et par uker.

==Ombord da skipet ble senka==

De følgende er en oversikt over de vi har kunnet fastslå at var ombord da skipet ble senka.

De to passasjerene er oppgitt som Mrs. og Ms. Erweren i manifestet. Det dreide seg om Elinor Alice Maud Everall (f. 1863) og hennes datter Gladys Helen Everall (f. 1899) fra Hayes i Middlesex, et område som nå er en del av Stor-London. Det er ikke kjent hvorfor de hadde vært i Norge. Det er mulig at Norge bare var et transittland; nøytraliteten førte til at mange som skulle fra kontinentet til Storbritannia reiste via Norge, og det var også helt vanlig å reise med lasteskip.

{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Stilling
!Født
!Bosted
!Skjebne
!Merknader
|-
|[[Bernhard Kristoffer Bjørvik|Bjørvik, Bernhard Christopher]]
|Messegutt
|1900
|[[Bergen]]
|Overlevde
|{{hbr-kjelde|pf01036708046580|Bernhard Kristoffer Bjørvik|kort}}
|-
|Blanberg, Karl
|Fyrbøter
|
|[[Sverige]]
|Omkom
|
|-
|Bolstad, Gerhard J.
|Kaptein
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|{{hbr-kjelde|pa00000000640485|Gerhard Bolstad|kort}}
|-
|Bredsten, Harald
|1. maskinist
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|
|-
|Cabrera, Pedro Garcia
|Fyrbøter
|
|[[Peru]]
|Omkom
|
|-
|[[Jens Eliassen (1882–1917)|Elliassen, Jens]]
|Stuert
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|{{hbr-kjelde|pf01036708017453|Jens Eliassen|kort}}
|-
|Engstrøm, Hans
|Donkeymann
|
|[[Sverige]]
|Omkom
|
|-
|Erweren (Ms.)
|Passasjer
|
|[[England]]
|Omkom
|
|-
|Erweren (Mrs.)
|Passasjer
|
|[[England]]
|Omkom
|
|-
|Gustavson, Sven
|Kokk
|
|[[Sverige]]
|Omkom
|
|-
|Haakonsen, Arnold
|Messegutt
|
|[[Drammen]]
|Omkom
|
|-
|Johansen, Ole
|1. styrmann
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|
|-
|Johansen, Øyvind
|Matros
|
|[[Tromsø]]
|Omkom
|
|-
|[[Nils Olsen Kronhaug|Kronhaug, Nils Olsen]]
|2. maskinist
|1870
|[[Bergen]]
|Overlevde
|{{hbr-kjelde|pg00000000038918|Nils Olsen Kronhaug|kort}}
|-
|Madsen, Johannes
|Fyrbøter
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|
|-
|Olsen, Johan Peter
|Matros
|
|[[Kristiansand]]
|Omkom
|
|-
|Pedersen, Einar
|Lemper
|
|[[Sarpsborg]]
|Omkom
|
|-
|Petersen, Hans A.
|Lettmatros
|
|[[København]]
|Omkom
|
|-
|Sanderød, A.
|2. styrmann
|
|[[Brevik]]
|Omkom
|
|-
|Simonsen, Magnus
|Matros
|
|[[Færøyene]]
|Omkom
|
|-
|[[Henrik Stene (1886–1961)|Stene, Henrik]]
|1. maskinist
|1886
|[[Bergen]]
|Overlevde
|{{hbr-kjelde|pf01037335035659|Henrik Stene|kort}}
|-
|[[Peder Johan Svendsen (1899–1917)|Svendsen, Peter]]
|2. maskinist
|
|[[Bergen]]
|Omkom
|{{hbr-kjelde|pa00000000654951|Peder Johan Svendsen|kort}}
|}

==Galleri==

<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Dødsannonse Gerhard J. Bolstad Bergens Tidende 1917-04-14.JPG|Dødsannonse over kaptein Gerhard J. Bolstad, ''Bergens Tidende'' 14. april 1917.
Fil:Dødsannonse Jens Eliassen Bergens Tidende 1907-03-31.JPG|Dødsannonse over stuert Jens Eliassen, ''Bergens Tidende'' 31. mars 1917.
Fil:Dødsannonse Ole Johansen Bergens Tidende 1917-04-13.JPG|Dødsannonse over førstestyrmann Ole Johansen, ''Bergens Tidende'' 13. april 1917.
Fil:Peder Johan Svendsen dødsannonse Bergens tidende 1917-03-08.JPG|Dødsannonse over andremaskinist Peder Johan Svendsen, ''Bergens Tidende'' 8. mars 1917.
</gallery>

==Litteratur==

* [http://minnehallen.no/skip_1/ds-gurre-4 DS Gurre] på Sjømennenes Minnehall.
* [https://www.sjohistorie.no/no/skip/12263/ D/S Gurre] på Sjøhistorie.no.
* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring] på Sjøhistorie.no (pdf).
* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.
* «Bergensdamperen "Gurre" sænket uvarslet. 19 menneskeliv tapt.» i ''Bergens Tidende'' 1917-03-05. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19170305_50_61_1}}

{{DEFAULTSORT:Gurre}}
[[Kategori:Frakte- og handelsfartøy]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Forlis]]
[[Kategori:Første verdenskrig]]
{{F2}}{{ikke koord}}{{bm}}