Vis kilden til Da Harstad var tre kommuner

{{thumb|Eineberget fra Harstadåsen.jpg|[[Eineberget]] med utsikt fra [[Harstadåsen]]. Litt av steingjerdet som skilte [[Sandtorg kommune]] fra [[Trondenes kommune]] vises nederst i bildet. Foto: [[Steinar Pedersen]]}}
'''[[Da Harstad var tre kommuner|Den gangen Harstad var tre kommuner]]''' var «han Steinar i Kaarbøgården», som bærer navnet [[Steinar Pedersen]] ikke en gang for smågut å regne. Men han vet litt om tida han har levd i og dessuten husker han godt. Mange av de steder og grenser som rådde den gang da, var enda synlige da Steinar vokste opp.
[[Fil:Kart med inntegnede grensesteiner mellom Harstad, Trondenes og Sandtorg.jpg|miniatyr|Kart med inntegnede grensesteiner mellom [[Harstad kommune]], [[Trondenes kommune]] og [[Sandtorg kommune]] per 1926-1964, på trykk i [[Harstad Tidende]]s jubileumsavis i [[2003]].]]
Det var så vidt han ble harstadgutt, Steinar. Men oppveksten i [[Kaarbøgården]] sikret det. Han ble da også med i speideren, og var en bra skihopper før han ble elektriker. Likevel kan vi vel si at det er når han kommer inn på [[Røde Kors]] at volumet stiger. Vi ble med Steinar på en tur for å bli kjent med grensene mot gamle [Trondenes kommune|Trondenes]] og [[Sandtor kommune|Sandtorg]], sett fra et Harstad-perspektiv.

== Året 1926 ==
26. mai [[1924]] ble det oppnådd enighet i [[Trondenes herredsstyre]] om å dele den store og noe uhåndterlige kommunen i tre. Vedtaket førte til at [[Skånland kommune|Skånland]] og Sandtorg ble egne kommuner fra 1. januar [[1926]]. Konsekvensen ble blant annet et «rest-Trondenes». Denne nye [[Trondenes kommune]] fikk da sin grense i sør mot Sandtorg og Harstad. Fra denne dato og fram til i [[1964]] var Sandtorg kommune på 160,4 kvadratkilometer, og mens det nye Trondenes-herredet var redusert til knappe 177 kvkm var [[Harstad]]s areal på 0,64 kvkm, akkurat som da byggekommunen ble utskilt fra Trondenes i [[1904]].

== Tre kommuner ==
Utflukten starta i [[Heggen]]. Steinar husket navna på alle som bodde i det som seinere ble til [[Heggen Alle]] fra der [[Saurbekken]] krysser Heggen Alle. (Riktig nok i rør) - og nordover. Denne bekken var grensa mellom Kaarbø- og Bakken-eiendommen. Det var her; nord for Saurbekken at [[Harstad sykehjem]] ble bygd på tomta som i sin tid ble gitt som arv etter [[Bergljot Nummedal|Bergljot]] og [[Thoralf Nummedal]] til [[Harstad Røde Kors]], som i sin tur ga den til [[Harstad kommune]]. Bergljot var [[Rikard Kaarbø|Rikard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]]s 7. barn. Da hun giftet seg med sin Thoralf fikk de bygd en villa på Kaarbøjordas ytterpunkt mot sør, som noen år seinere fikk grense til Conradi-gården i nord og med Saurbekken og «Bakkenjorda» i sør.

Grensa mellom Sandtorg og Harstad gikk fra fjæra der Rikard Kaarbø hadde etablert [[Harstad Mekaniske Verksted]], og den langt seinere tørrdokka ble anlagt – opp til «Byskillet» i Storgata, der [[Inko]] seinere satte opp sitt administrasjonsbygg. Videre bar det i rett linje opp mot grensesteinen merka H3 mellom [[Hans Egedes gate]] nr. 31 og 33. Videre opp på nordsida av [[Gullhaugen]] der den gikk langs [[Gullhaugen Allé]], krysset [[St. Olavs gate]] og videre mot barnehagen som var like nord om [[Harstad sykehus]] på [[Kaarbøjordet]]. Her sto det også en grensestein, men den ble fjernet, og er tatt vare på av museet i [[Sørvik (Harstad)|Sørvika]]. Der snudde Sandtorg-grensa mot Harstad tvert nordover, langs [[Eineberggata]], til den møter hus nr. 18, hvor bygrensa fortsetter over [[Eineberget]] fram til [[Ringgata]]. Her tverrvendte den opp til [[Audun Raudes gate]] 21 og videre til grensestein nr. 8, som står i hagen i Audun Raudes gate 8. Her møtte den sørenden av Trondenes – mot Harstad. Grensa gikk så i rimelig rett linje til den traff – og fulgte det vi i dag kjenner som [[Rabbenveien]] – og så å si splittet [[Kristian Holst|Holst-dynastiet]] sine brygger som lå nede i fjæra slik at de fleste fikk heimstavn i Trondenes og noen i Harstad.
<gallery>
Fil:Grensestein 3.jpg|Grensestein nr 3 står i [[Gullhaugen Allé]]. Foto: [[Harstad Tidende]].
Fil:Grensestein 5 i Harstad.jpg|Grensestein nr. 5 sto i [[Gullhaugen]]. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].
Fil:Grensestein nr. 8 i Harstad.jpg|Grensestein nr. 8 som står i hagen i [[Audun Raudes gate]] 8, lengst nord i [[Harstadåsen]], markerte grensa mellom [[Trondenes kommune]] og [[Harstad kommune]]. Foto: Gunnar E. Kristiansen.
Fil:Eineberggata 18 og 20.jpg|Her, mellom [[Eineberggata]] 18 og 20 sto grensesteinen som markerte skillet mellom Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune; «Treriksrøysa». Foto: Gunnar E. Kristiansen.
Fil:Grense mellom Trondenes og Sandtorg.jpg|Grensesteinen som sto her, på [[Kaarbøjordet]] - ovenfor parkeringsplassen til [[Harstad sykehus]], markerte grensa mellom Trondenes kommune og Sandtorg kommune, befinner seg på bygdemuseet i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]]. Foto: Gunnar E. Kristiansen.
</gallery>
Men vi har nå forlatt «den kommunale treriksrøysa», slik Steinar P. kaller det. Her møtte Harstad både Sandtorg og Trondenes. Punktet kom seinere til å bli et grensepunkt mellom Eineberggata 20 og 18, der det i sin tid ble plassert en elektrisk fordelingsboks. Bygrensa gikk herfra i retning Audun Raudes gate 8 – ganske akkurat gjennom soverommet til [[Aage Rønning|Aage]] og [[Haldis Rønning]] – i Eineberggata 14, slik at Aage kanskje skulle ha skattet til Trondenes. Men etter som vi vet at han ble innvalgt i Harstad bystyre i alle de år, har han vel sluppet den begredeligheten. Grensa mellom Sandtorg og Trondenes fortsatte så opp mot det de gamle kalte [[Kaarbø-åsen]] (nå kalt [[Harstad-åsen]]). Denne grensa kan vi enda se fysiske spor etter, i form av det som har vært et steingjerde, men som nå mer minner om ei steinrøys, når du kommer like sør for [[Habo]]-blokkene på «Rønning-jordet», som altså i sin tid tilhørte Trondenes kommune. Og av dette forstår vi så at det meste av Kaarbøjorda var i Sandtorg. Komplisert? Å-ja, men det var altså til å leve med – helt til [[Skeikomiteen]] gjorde strandhugg også her i [[1964]]. Fra da av ble de forenet – og har siden levd vel forlikte, som det heter. Grensestein H 9 burde gjenreises – der den sto på Kaarbøjordet litt ovenfor parkeringsplassen for Harstad sykehus – for slik å fortelle en mer helhetlig historie.

== Kilder ==
*Samtaler med [[Steinar Pedersen]].
*[[Harstadleksikonet]].
*[[Arbeidernes leksikon]], Oslo 1933-1936: Om gamle Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner.
*[[Harstad Tidende]]s jubileumsavis nr. 1 2003.

[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Sandtorg]]
[[Kategori:Kommunegrenser]]
[[Kategori:1837]]
[[Kategori:1904]]
[[Kategori:1926]]
[[Kategori:1964]]
{{bm}}