Vis kilden til Erling August Thomle (1904–1979)

{{thumb|Erling August Thomle prost.jpg|Erling August Thomle.|Hentet fra ''Norges prester og teologiske kandidater'' (1958)}}
'''[[Erling August Thomle (1904–1979)|Erling August Thomle]]''' (født [[16. juni]] [[1904]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[30. mars]] [[1979]]) var [[prost]] i [[Ringerike prosti]] fra 1957 til 1974, og sokneprest til [[Hole prestegjeld]] fra 1948 til 1974. 

==Slekt og familie==

Han var sønn av assuransedirektør [[August Thomle (f. 1863)|August Thomle]] (f. 1863) og [[Jenny Thomle (f. 1877)|Jenny Thomle]] (f. 1877). Farsslekta [[Thomle (slekt)|Thomle]] kom opprinnelig fra [[Nordre Land kommune|Nordre Land]]. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 13; Erling August var da den yngste av tre søsken i hjemmet.<ref>{{folketelling|pf01036392101025|Erling August Thomle|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> 

I 1933 ble han gift i [[Vestre Aker kirke]] med [[Randi Helene Wegge]]. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1954. Paret fikk tre barn: August (f. 1935), Iver (f. 1937) og Ingeborg Marie (f. 1945). 

==Liv og virke==

Thomle utdanna seg til offiser, og i 1925 finner vi ham i en oversikt over ulønnede løytnanter som nylig var uteksaminert fra [[Krigsskolen]].<ref>«Ulønte løitnanter» i ''Morgenbladet'' 1925-11-05. {bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19251105_107_343_1}}.</ref> Han fikk så et kall til å bli prest, og ble cand. theol. i 1930. I 1932 ble han hjelpeprest i [[Uranienborg menighet]] i Oslo, og året etter bar det til [[Østerdalen]] der han ble assisterende menighetsprest i [[Trysil prestegjeld|Trysil]]. Han gjorde seg der bemerka ved å gå på ski til alle de 25 skolekretsene i prestegjeldet. Han var så hjelpeprest på [[Vålerenga sokn|Vålerenga]] fra 1934 til 1948. I den perioden var han også timelærer ved [[Oslo katedralskole]] og [[Foss skole (Oslo)|Foss skole]]. 

Hans virke på Vålerenga ble avbrutt under [[andre verdenskrig]]. Rundt nyttår 1944/1945 ble han arrestert, og han satt fengsla til slutten av krigen. Ifølge en del litteratur skal han ha sittet på [[Grini fangeleir]], men han er ikke å finne i ''[[Norsk fangeleksikon]]'', og satt trolig et annet sted. Årsaken til at han ble tatt skal ha vært at han nekta å forrette i en utensokns hirdbegravelse, noe som fikk [[Vidkun Quisling|Quisling]] til personlig å beordre arrestasjon. Han var sekretær i [Den midlertidige kirkeledelse]] fra 1942 til 1945.<ref>«Hole og Tyristrand fikk en ung sokneprest» i ''Ringerikes Blad'' 1948-08-28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19480828_104_198_1}}</br> og «60 år» i ''Morgenbladet'' 1964-06-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19640616_146_137_1}}</ref>

I 1947 søkte han på sokneprestembetet i [[Øyer prestegjeld]].<ref>«44 søkere til Øyer sokneprestembete» i ''Lillehammer tilskuer'' 1947-01-24. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19470124_104_20_1}}. </ref> Det var hard konkurranse, med hele 44 søkere, og han nådde ikke opp i den omgangen. Våren etter prøvde han seg på [[Nord-Aurdal prestegjeld]], sammen med 27 andre søkere.<ref>«Søkere til Nord-Aurdal sokneprestembete» i ''Valdres'' 1948-05-13. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19480513_46_53_1}}.</ref> Heller ikke den jobben fikk han. Men litt senere på året etter kom utnevnelsen til Hole. Han var sokneprest i Hole da nye [[Hole kirke]] sto klar i 1954 etter at den gamle kirke brant etter et lynnedslag i 1943. Forgjengeren i embetet, [[Fredrik Wilhelm Landmark (1881–1960)|Fredrik Wilhelm Landmark]], var aktiv i byggekomiteen helt til kirka sto ferdig, selv om han gikk av på grunn av sin alder. Kirkevigselen ble leda av biskop [[Bjarne Skard]], og Thomle ba innvielsesbønnen. Det kan forøvrig nevnes at da Thomle ble innsatt som sokneprest i desember 1948 måtte dette skje i [[Bønsnes kapell]].<ref>«Hole menighet ønsker sin nye sokneprest velkommen» i ''Ringerikes Blad'' 1948-12-06. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19481206_104_281_1}}.</ref>

Da han kom til Hole slet han med å komme seg fra prestegården til [[Tyristrand kirke]], og folk i menigheten samla derfor inn penger så han kunne kjøpte seg en [[Folkevogn]]. 

Thomle var [[frimurer]], og 13. mai 1973 fylte han søndagsgudstjenesten i Hole kirke med 40–50 frimurere og deres familier, som ville høre «Ht. Oppl. Br. sogneprest og prost Erling August Thomle».<ref>Vange og Selstad 1999: 59.</ref>

Thomle var også formann i skolestyret i [[Hole kommune]], og han engasjerte seg i bygginga av [[Tyribo aldershjem]]. Han bosatte seg på [Nordre Gomnes (Hole)|]] i Hole da han gikk av som prest i 1974, og er gravlagt på [[Hole kirkegård]].

Det henger et maleri av Thomle i Hole kirke.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036392101025|Erling August Thomle}}.
* Bakke, Gudmund: ''Hole bygdebok. B. 3 : Bygda og folket : bosettingshistorie på Røyse (Holefjerdingen)''. Utg. Hole kommune. [Røyse]. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062108207}}.
*Borgen, Per Otto: ''Ringerike by- og bygdeleksikon''. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie, 2000. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090708132}}
* ''Hole kirke : 1954–2004''. [Hole]. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014052708128}}.
* Ringkjøb, Audun Frode: ''Tyristrand kirke : 1857-2007 : 150-års jubileumsberetning''. Utg. Tyristrand menighetsråd. [Tyristrand]. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071806009}}.
* Vange, Torgeir og Harald A. Selstad: ''St. Andreas logen Akershus 75 år : 18. desember 1999''. Utg. Logen. [Oslo?]. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010031605018}}.
*''Norges prester og teologiske kandidater''. Utg. Hanche. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060400041}}.

{{DEFAULTSORT:Thomle, Erling August}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]
{{bm}}