Vis kilden til Erling Viksjø

{{thumb|Erling Viksjø faksimile 1971.jpg|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 4. desember 1971; utsnitt av omtale av Erling Viksjø i anledning hans bortgang.}}
{{thumb|Regjeringskvartalet Høyblokka 1958-1959 DEX T 4437 008.jpg|Høyblokka kort tid etter at den sto ferdig i 1958.|Teigens Fotoatelier (1958–1959)}}
{{thumb|Bakkehaugen kirke i Oslo.jpg|Bakkehaugen kirke fra 1959 er oppført i samme betongteknikk som Høyblokka, men får et helt annet uttrykk. Viksjø vant [[Betongtavlen]] 1961 for kirken.|David Castor (2006)}}
{{thumb|Snippen 1952.jpg|[[Snippen boligfelt (Oslo)|Snippen boligfelt]] med [[Stasjonsveien (Oslo)|Stasjonsveien]] med [[Røabanen]]s trase som krysser bildet diagonalt, med [[Luftfartsveien]] i bue midt på bildet og [[Landingsveien (Oslo)|Landingsveien]] som tar av i øvre venstre hjørne med tidlig bebyggelse på [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]]. I mellom Luftfartsveien og Landingsveien går [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]]. Blokker i [[Lybekkveien (Oslo)|Lybekkveien]] i høyre bildekant.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|[[Oslo byarkiv]]|1952}}
'''[[Erling Viksjø]]''' (født [[4. juli]] [[1910]] i [[Trondheim]], død [[2. desember]] [[1971]] i [[Oslo]]) var en av 1950- og 1960-åras mest brukte og toneangivende arkitekter. Han er særlig kjent for [[Høyblokka]] og [[Y-blokka]] i [[Regjeringskvartalet]], [[Bygdøy allé 2|Norsk Hydros hovedkontor]], [[Elkemhuset]], [[Bakkehaugen kirke]] og [[Bergen rådhus]]. Formspråket preges av ubehandla naturbetong i rene former, inspirert av [[funksjonalisme]] og videreført til et [[modernisme|modernistisk]] uttrykk. 

== Liv ==
Viksjø var sønn av lærer Hans Olaf Lund Viksjø og Johanna Elisabeth Larsson. Han ble i 1936 gift med Sigrund Christmar «Kiss» Ovesen. Deres sønn [[Per Viksjø]] fulgte i farens fotspor, og har blant annet stått bak tegningene til påbygget på to etasjer på Høyblokka i 1990.

Etter å ha tatt artium ved [[Trondheim katedralskole]] i 1930 studerte Viksjø til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH). Han tok diplomgrad der i 1935, i et av de første kullene av arkitekturstudenter som hadde fått opplæring i modernistisk arkitektur. Hans første jobb var som assistent hos [[Sverre Aasland (arkitekt)|Sverre Aasland]] i Oslo, og i 1936 ble han ansatt hos [[Ove Bang (arkitekt)|Ove Bang]]. Da Bang døde i 1942 overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]]. Dette kompaniskapet ble oppløst allerede i 1946, og Viksjø starta egen praksis. Siden 1967 har kontoret hett [[Viksjø arkitekter|Viksjø arkitekter as]]. Sønnen Per Viksjø tok over ledelsen ved Erling Viksjøs død.

Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble Viksjø arrestert av tyskerne. Han satt fra 20. april 1944 og fram til frigjøringa på [[Grini fangeleir|Grini]], hvor han ble kjent med flere som han senere skulle komme til å samarbeide med. Han ble også kjent med personer som skulle få nøkkelroller i norsk politikk i etterkrigstida. 

Tidlig i sin karriere la Viksjø ned arbeid i å finne en byggemetode der man ikke trengte å overflatebehandle betong. Han samarbeida med sivilingeniør [[Sverre Jystad]] om dette, og de tok i 1955 sammen ut internasjonal patent på ''Naturbetong'', en metode hvor man sandblåser betong tilsatt elvegrus. Dette gir en holdbar og pen overflate, og ved justering av graden av sandblåsing kan må få fram kontraster i overflaten. Metoden tillater også integrering av utsmykningen i bygningen, ettersom man kan bruke sandblåsing til å skape kunst. [[Carl Nesjar]] er særlig kjent for å bruke denne metoden.

Det første store oppdraget Viksjø fikk i egen praksis var Regjeringskvartalet. Dette var en omstridt prosess, som starta med riving av [[Empirekvartalet]]. I forkant av dette kom den første store rivningsdebatten i etterkrigstida. Viksjø ble upopulær blant mange, fordi han gjennomførte flere svært upopulære grep. 

Ved siden av Empirekvartalet kan man nevne lokket over [[Arne Garborgs plass]], som ble lagt for å kunne oppføre Y-blokka. En detalj som sjelden har kommet fram er at Viksjø under debatten tegna et forslag som lot de eldre bygningene i kvartalet stå; dette ble forkasta av byggekomitéen. Han var altså ikke Empirekvartalets største fiende. Når det gjelder Arne Garborgs plass hadde han derimot hovedansvaret for at det ble lagt lokk over plassen. Han skrev at han mente at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>.

I 1957 sto han bak [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]]  i [[Tønsberg]] som ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2008.

[[Bakkehaugen kirke]] fra 1959 skiller seg fra mange av de andre byggene Viksjø sto bak. Han er mest kjent for sine store kontorbygningen, mens kirken som er oppført med naturbetong gir et ganske annet inntrykk der den står med [[Kai Fjell]]s ustmykning. Han fikk for denne kirken [[Betongtavlen]] i 1961. To år senere fikk han samme pris for [[Tromsøbrua]]. Viksjø fikk også [[Sundts premie]] 1950-1952 for [[Snippen boligfelt (Oslo)|Snippen boligfelt]]. 

Et annet bygg som er spesielt er Norsk Hydros hovedkvarter i [[Bygdøy allé]], som sto ferdig i 1963. Dette var en av svært få bygninger Viksjø fikk fullføre helt etter sin egen plan; de fleste andre ble endra for å tilfredsstille andres krav til bygningen.

Erling Viksjø døde brått og uventa den 2. desember 1971. Han var ved sin død aktivt inne i flere store prosjekter, som til dels ble videreført av sønnen og firmaet Viksjø arkitekter. 

== Ettermæle ==
I et minnord over Erling Viksjø i ''Aftenposten'' 4. desember 1971, signert Helge Heiberg, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Arkitekt Erling Viksjø var ingen hvem som helst. Uten å ta munnen for full, kan man trygt si at han var en av de betydeligste arkitekter i vårt land i vår tid, og likevel var hans adferd i høy grad beskjeden og stillfarende. Det falt i hans lodd å være midtpunktet for ganske kraftige og tildels opphetede feider - jeg sikter til diskusjonene om empirekvartalet i Oslo og Bergens rådhus. Men hvis Viksjø overhodet opplot sin røst i debatten, var det alltid lavmælt behersket og stillferdig. ... I alle hans byggverk sporer man hans egenart: Stram og tøylet form, og allikevel aldri kjedelig, aldri stereotypt.}}

Erling Viksjø er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.

==Galleri==

<gallery>
Fil:Erling Viksjø gravminne.jpg|Viksjøs gravminne på Vestre Aker kirkegård. {{Byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Fil: Sofienberggata 59 61 Gerhardsen.jpg| Boligblokker, Sofienberggata 59, 61 og 63 nær Botanisk hage i Oslo (1949). [[Einar Gerhardsen]] bodde i nr. 63 i en årrekke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hovseter - no-nb digifoto 20150625 00112 NB MIT FNR 11614.jpg|Fra [[Snippen boligfelt (Oslo)|Snippen boligfelt]] (1949-1952).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1952-1953}}
Fil:Marmorberget i 1958 0028640.jpg|[[Marmorberget|Marmorberget borettslag]] på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1952-1954). {{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1958}}
Fil:Traktorhuset Nygata 12 Oslo.jpg|«Traktorhuset», [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 12, hjørnebygning mot [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] (1957).{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1960}}
Fil:Kanalbrua i Tønsberg februar 2023.jpg|[[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i [[Tønsberg]] (1957), sett fra Nøtterøy-siden.{{byline|Stg Rune Pedersen|2023}}
Fil:Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|[[Bygdøy allé]] 2 for [[Norsk Hydro]] (1960){{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Regjeringskvartalet 1969-1972DEX T 2903 012.jpg|[[Y-blokka]] kort tid etter at den sto ferdig (1969). {{byline|Teigens fotoatelier (1969–1972)}}
Fil:Tromsøbrua september 2013.jpg|[[Tromsøbrua]] sto ferdig i 1960.{{Byline|Elin Olsen (2013)}}
Fil:Næringslivets hus Oslo 2014.jpg |Middelthuns gate 27 i Oslo: Næringslivets hus, opprinnelig Elkem-huset{{Byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Fil:Standard 33 eksteriør.jpg|[[Østre Aker vei]] 33, [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]. (1968) {{byline|Bjørn Rune Kristmoen (2011)}}
Fil:Bergen rådhus 2015.JPG|Bergen rådhus, oppført 1971-74. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://nbl.snl.no/Erling_Viksj%C3%B8/utdypning Hallvard Trohaug om Erling Viksjø] i ''Norsk biografisk leksikon''
*''«Arkitekt Erl. Viksjø». Aftenposten 1971.12.04''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19711204_112_561_1}}.
* Rolness, Kjetil: [http://www.dagbladet.no/2013/08/10/kultur/debatt/meninger/lordagskommentaren/ideer/28620031/ «Y-blokkeringen må bort!»] i ''Dagbladet'', publ. 2013-08-10, henta 2013-08-27

==Eksterne lenker==
* [http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/ Nasjonalmuseets nettpresentasjon om Erling Viksjø og Regjeringsbygningen]
* {{hbr1-1|pf01036806054422|Erling Viksjø}}.

{{DEFAULTSORT:VIKSJØ, ERLING}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
[[Kategori:Grinifanger]]
{{bm}}