Vis kilden til Etterstad kolonihager

{{thumb|Etterstad kolonihage port 2012.jpg|Inngangsporten til Etterstad kolonihager fotografert i 2012.|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Etterstad kolonihaver 1938..png|Kart over Etterstad kolonihager.|Hentet fra 30-årsberetningen.}}
<onlyinclude>{{thumb|Etterstad Kolonihage. Juni 1958.jpeg|Fra Etterstad kolonihage, juni 1958.}}
'''[[Etterstad kolonihager|Etterstad kolonihager]]''' er en [[kolonihage]] som ligger på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]<ref name=nettsider>[https://www.etterstadkolonihager.no/ Hagens nettsider]</ref> i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Etterstadgata]] 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen vinterstid.</onlyinclude><ref name=nettsider /> <onlyinclude> Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter.</onlyinclude> <ref>https://www.kulturminnesok.no</ref>     

==Historikk==
<onlyinclude>
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het ''[[Det norske hageselskap|Havedyrkningens Venner]]''.</onlyinclude> Spørsmålet gjaldt da hvorvidt kommunen hadde noe jord de kunne avse. Initiativet fikk avslag, og et nytt forsøk ble gjort i 1901. Her ble [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] som navn for første gang i historien nevnt i forbindelse med kolonihagen. Kolonihagen het opprinnelig [[Etterstad Småhaver]], og var anlagt mellom [[Gjøvikbanen]] og den daværende bygrensen. Først i 1907 ble eiendommen på nedre Etterstad tildelt, og arealet de fikk var på 20 mål. En sentral aktør og iherdig forkjemper het [[Rich. Karlsen]].       

I ''30 års beretning, (1908-1938)'' kommer det frem at kolonihagene var ment som fristed til en rimelig penge: "Den er for alle, så vel rik, som fattig. Det er heller ikke avskrekkende dyrt å være kolonist, og valutaen får man igjen i store mengder"''.'' Her kunne man dyrke grønnsaker og frukt, samt ha prydbusker og blomster. Kolonihagen hadde dessuten en "oppdragende" effekt og var ment å skape "...arbeidsglade mennesker". I 30-årsberetningen står det videre:

{{Sitat|Barna blir dratt bort fra lediggang og fristelser og vender tilbake til byen om høsten brunstekte og styrket til å motstå en hård og lang vinter.<ref>''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}.

''30 års beretning, 1908-1938''. Utg. Kolonihagene. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017042848133}}.</ref> }}

===Inngjerding===
{{thumb|Inngjerding kolonihagen Etterstad.png|Etterstad kolonihager før hekken ble plantet.|Hentet fra 30-årsberetningen}}
Allerede i 1908 ble det ytre arealet inngjerdet, og senere også det indre arealet. Valget falt på et pent, hvitt gjerde med stolper. Det indre gjerdet stod frem til 1921.<ref>''30 års beretning, 1908-1938''. Utg. Kolonihagene. 1938. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

== 100-årsjubileum==
Kolonihagen feiret 100-årsjubileum i 2008.   

==Kilder og litteratur==
<references />

[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Etterstad]]
[[Kategori:Kolonihager]]
{{F1}}
{{bm}}