Vis kilden til Felttoget i Norge 1940

{{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}}
{{thumb|Felttoget i Norge 1940.jpg|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått|}}
'''Felttoget i Norge 1940''' er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen [[9. april]] [[1940]] til den norske kapitulasjonen [[10. juni]] samme år. I tillegg til norske og tyske tropper deltok også britiske, franske og polske styrker i kampene. 

==Tysklands strategi==

Den tyske strategien var å erobre en rekke byer langs kysten den første dagen, for deretter å sikre seg kontroll over [[Sør-Norge]] ved å forbinde brohodene i [[Oslo]] og [[Trondheim]]. I nord tok de [[Narvik]], som var et hovedmål på grunn av jernbanen til Kiruna i Sverige. Den tyske hovedoffensiven i Sør-Norge gikk nordover fra Oslo. 

==Alliert strategi==

De allierte satset på å først gjenerobre Trondheim og Narvik. Trondheim skulle tas gjennom en knipetangsoperasjon, ved at britiske og franske tropper ble satt i land i [[Åndalsnes]] og [[Namsos]]. 

De norske styrkene kunne ikke slå tyskerne tilbake, og hadde som målsetning å sinke den tyske framrykkingen slik at vestmaktene kunne landsette nok tropper. Ettersom den tyske offensiven beveget seg nordover fra Oslo havnet den norske hovedfronten på [[Østlandet]].

==Angrepet==

{{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}
{{Thumb| Otto Ruge statue Akershus.jpg | Statue av generalløytnant [[Otto Ruge]] (1882-1961) på Akershus festning. Ruge ble utnevnt til kommanderende general 10.april 1940, og forsvarssjef 18. mai samme år. Han ble igjen i Norge under okkupasjonstiden, og gikk i tysk krigsfangenskap. I juli 1945 ble han gjeninnsatt som forsvarssjef, men gikk av allerede 1. januar 1946. Statuen har påskriften «Da det gjaldt - 1940». |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Klokken 04.21 den 9. april 1940 åpnet kanonbatteriene på [[Oscarsborg]] i [[Drøbaksundet]] ild mot den tyske invasjonsflåten som var på vei mot Oslo. Andre byer som ble angrepet i den første invasjonsbølgen var [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Bergen]], Trondheim og Narvik. Bare i Oslo mislyktes angrepet i første omgang, da [[«Blücher»]] ble senket av kanonild og torpedoer fra Oscarsborg slik at flåten måtte snu og gå til havn lenger ut i fjorden. Dette skulle få stor betydning for hendelsene videre, da det førte til at [[Haakon VII|kongen]], [[Regjeringen Nygaardsvold|Regjeringen]] og [[Stortinget]] fikk mulighet til å flykte. 

Storting, regjering og konge fikk ytterligere tid da den noe improviserte tyske fortroppen under ledelse av flyattaché [[Eberhard Spiller]] ble stanset ved [[kampene ved Midtskogen]] natten til [[10. april]] og det ble tid til å ferdigstille [[Elverumsfullmakten]].

Selv om det hadde kommet etterretningsopplysninger som tydet på et nært forestående angrep på Norge i de siste dagen før 9. april, var det ikke iverksatt noen større mobilisering. Under invasjonen falt flere store lagere på tyske hender, og kommunikasjonslinjer ble brutt. Dette lammet mye av mobiliseringen og førte til at det tok tid før det kunne organiseres motstand i stor skala. 

Den norske øverstkommanderende i felt, general [[Otto Ruge]], satset på å sinke den tyske fremrykkingen. Norske styrker ble trukket tilbake til linjen [[Dokka]] - [[Lillehammer]] - [[Rena (tettsted)|Rena]], og skulle der føre «oppholdende forsvar» mens de allierte styrkene tok Trondheim. Den første kamplinja ble trukket på linjen [[Hønefoss]] - [[Kongsvinger]].

==Sør-Norge==

Tyskerne møtte norsk motstand en rekke steder på veien mot Trondheim. Ikke minst var det vanskelig å komme gjennom dalførene i [[Valdres]] og [[Gudbrandsdalen]], der nordmennene kjente og utnyttet terrenget godt. Like fullt var de tyske styrkene klart overlegne, og i stedet for å angripe Trondheim sørfra måtte de britiske styrkene bevege seg nedover Gudbrandsdalen for å komme nordmennene til unnsetning. 

Den [[30. april]] opprettet tyskerne forbindelse mellom Oslo og Trondheim. De allierte hadde på det tidspunkt bestemt seg for å oppgi Sør-Norge, og felttoget i den delen av landet var dermed over.

===Se også===

* [[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig]].

==Nord-Norge==

I nord var situasjonen en annen. Ved Narvik hadde de allierte styrkene overtaket, og den [[28. mai]] ble tyskerne drevet ut av byen og var på god vei mot svenskegrensen. Det som ble avgjørende for kampens videre gang var tyske angrep i [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] som førte til at de allierte måtte flytte tropper sørover. De norske troppene kjempet fram til kapitulasjonen den 10. juni.

===Se også===

Artikler om generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]], generalmajor [[Nils J. Hunstad]], [[Adolfkanonen på Trondenes]], [[Harstad under okkupasjonen]], [[Slaget_om_Narvik]],

==Litteratur==

* ''[[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
* Douglas C. Dildy: ''Denmark and Norway 1940 &ndash; Hitler's boldest operation'', Osprey Publishing, Oxford 2007
{{bm}}

[[Kategori:1940]]
[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]