Vis kilden til Fjernsamarbeid

<onlyinclude>[[Hjelp:Fjernsamarbeid|Fjernsamarbeid]] er et ord vi har tatt i bruk for å beskrive en viktig side ved arbeidsmetoden på en wiki. Det unike i forhold til andre samarbeidstyper er at artikkelen publiseres underveis, slik at samarbeidet først oppstår etter at en første versjon er offentliggjort. Denne typen samarbeid åpner for nye muligheter, men gir også nye utfordringer. I denne artikkelen forsøker vi å beskrive hvilke muligheter vi har, og samtidig gjøre oppmerksom på noen fallgruver.</onlyinclude> 

==Samarbeid i historiefaget==

Historiefaget er preget av individuell innsats. Mens man innen realfag svært ofte finner publikasjoner forfattet av to eller flere personer, er det i historieforskningen enkeltpersonene som dominerer<ref>Jfr. f.eks. Roy Rosenzweig: «Can History Be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past» i ’’The Journal of American History’’, juni 2006 ss. 117ff.: Kun 6% av rundt 32&nbsp;000 registrerte verk har mer enn én forfatter.</ref>. Dermed er det allerede i utgangspunktet en utfordring for mange historikere å samarbeide om en artikkel, man er rett og slett ikke vant til å gjøre dette. En sterk tradisjon for individuelt arbeid betyr at det også er en like sterk tradisjon for en følelse av eierskap, en følelse som ’’må’’ overvinnes dersom en wiki skal kunne fungere. 

Få underdisipliner i historiefaget har mer å tjene på samarbeid enn lokalhistorien. Bakgrunnen for denne påstanden er flere faktorer, hvor to av de viktigste er:

* Lokalhistoriemiljøet har en langt høyere andel selvlærte historikere (amatører) enn andre underdisipliner i faget.
* Lokalhistorie skrives ofte ut fra et snevert geografisk område, uavhengig av om fenomenet som beskrives er aktuelt for et større område. 

===Samspill mellom amatør og profesjonell===

Selvlærte historikere &ndash; amatører i betydningen «uten formell utdannelse» &ndash; er en bærende kraft i lokalhistorieforskningen. Deres innsats er uvurderlig, men det er samtidig ikke til å komme utenom at mange ikke kjenner eller behersker viktige metoder i historiefaget. På den annen side: Mange selvlærte historikere bringer med seg en entusiasme for faget og en levende skrivestil som ofte mangler hos de profesjonelle historikerne. I stedet for å produsere en artikkel som er svært lesbar og engasjerende men som kan ha faglige svakheter, og en som er faglig sterk men som bare er interessant for et svært begrenset publikum, kan de to gjennom fjernsamarbeid slås sammen til noe som blir større en summen av enkeltdelene.

En helt avgjørende faktor for at dette skal fungere er at alle parter er inneforstått med verdien av andres bidrag, og at man legger bort tanker om eierskap. 

===Samspill over større områder===

Svært mange lokalhistoriske artikler beskriver et fenomen som noe som skjer i et lukket system. I mange tilfeller er det helt riktig tilnærming, men i andre tilfeller blir viktige faktorer utelukket fordi de utspiller seg på en annen arena. For eksempel vil de fleste temaer som har økonomiske faktorer være nært knyttet opp mot forholdene i norsk økonomi generelt. En sparebank ble oppretta i ei bygd fordi det var et lokalt marked og behov, men før dette kom en bevegelse mot pengeøkonomi på landsbasis. En butikk skiftet eiere fordi den lokale kjøpmannen gikk av med pensjon, men samtidig kan utviklingen av kjeder kontra selvstendige butikker spille en betydelig rolle. Regional utvikling kan også bety mye, for eksempel opprettelsen av et stort kjøpesenter som fører til nedleggelse av lokale butikker. 

Et samspill mellom lokalhistorikere fra forskjellige områder, samt innspill fra historikere som kjenner utviklingen på nasjonalt og internasjonalt plan, kan føre til at man får bedre forklaringer av årsakene til ulike fenomener. 

==Språklige utfordringer==

Fjernsamarbeid fører til enkelte språklige utfordringer. Mens man i tradisjonelle samarbeidsprosjekter har hatt en periode for redigering, og ofte språklig gjennomgang utført av en redaktør, er det med umiddelbar publisering ikke alltid lett å samkjøre språket. Utfordringen kan ligge på flere plan. Først dreier det seg om hvilken målform man bruker. Hovedregelen er at den som oppretter artikkelen velger bokmål eller nynorsk, og andre bidragsytere må føye seg etter dette. Deretter oppstår det ofte konflikter mellom forskjellige skrivestiler. En artikkel kan bli tung å lese dersom det veksler mellom forskjellige stiler, med lett og ledig språk i et avsnitt og så en tyngre, akademisk stil i det neste. Det blir også tungt hvis en bruker har skrevet på en radikal form mens en annen er mer konservativ. 

Den beste måten å løse dette problemet på er at en bruker tar en gjennomgang av hele artikkelen og justerer språket. Det er da rimelig at man legger seg opp mot den stilen første bidragsyter brukte, men dersom artikkelen er skrevet om mye kan man velge en annen stil. 

Språklige spørsmål kan raskt bli stridsspørsmål som skygger for det sentrale, det å skrive gode historieartikler. Det er derfor svært viktig at alle involverte takler dette med ydmykhet og velvilje. En god løsning kan være å involvere en person som ikke har jobbet med innholdet til å ta en språklig gjennomgang.

==Hvem samarbeider jeg med?==

Mens man i tradisjonelle samarbeidsformer kjenner den man samarbeider med, kan partnere på en wiki være helt ukjent for hverandre. På {{SITENAME}} oppfordres alle brukere til å presentere seg på sin brukerside, med navn og noen opplysninger om interesser og erfaring. Det er mye enklere å få og yte respekt når brukerne er kjent for hverandre. 

Alle brukere har en historikk på wikien. Går man til en brukerside har man mulighet til å slå opp brukerens bidragsliste, og dette kan gi et inntrykk av hvem man har med å gjøre. Wikipedia, som på mange måter har satt standarden for wikier, har blitt omtalt som et «meritokrati», der brukernes innflytelse avhenger av hva de har bidratt med. Mange brukere vil ikke være kjent for hverandre fra andre sammenhenger, så også på {{SITENAME}} kan dette være en god målestokk når man vurderer hverandre. 

==Samarbeidet jeg?==

På en wiki opplever man ofte en helt spesiell type samarbeid, der man i utgangspunktet forfatter en artikkel selv, for så å oppleve at andre bidrar til den. Dette kan skje på godt og vondt. Det som er viktig å huske er at de aller fleste redigeringer blir gjort i beste mening, og det er derfor viktig å være åpen for endringer fra andre. Det er vanlig å tenke på en artikkel man har skrevet som «min artikkel», men det er viktig å løsrive seg fra tradisjonelle tanker om eierskap. Om du føler at en redigering svekker artikkelen, se på om det er mulig å bruke det som er lagt inn allikevel. Når noen legger inn noe er det gjerne fordi de føler at noe manglet. Ved andre samarbeidsformer er det vanlig at andre vil fortelle at du trenger å legge til noe eller fjerne noe, her skjer det mer direkte ved at andre gjør jobben. 

==Indirekte samarbeid==

På en wiki opplever man også noe vi kan kalle et indirekte samarbeid. Det er særlig tre effekter som er viktige å kjenne til, som kan gjøre det lettere å forbedre artiklene dine:

* Andre brukere skriver relaterte artikler som kan brukes som bakgrunnsstoff
* Andre brukere skriver lignende artikler som kan brukes som inspirasjon
* Andre brukere laster opp bilder

===Relaterte artikler===

På {{SITENAME}} vil du finne en rekke artikler om en rekke begreper, rikshistoriske hendelser og fenomener som ikke er knytta til et spesielt område. Mange av disse er fra ’’[[Norsk historisk leksikon]]’’, mens andre er skrevet spesielt for wikien. I stedet for å måtte forklare forskjellige begreper som brukes i artikkelen kan du lenke til disse. Slike artikler kan også være til hjelp for å sette det lokale inn i en regional eller nasjonal sammenheng. Når man for eksempel beskriver lokale hendelser under [[andre verdenskrig]] er det praktisk med en regional og nasjonal oversikt som setter hendelsene inn i en større sammenheng. Da kan man for eksempel se at fraværet av sabotasjeaksjoner i krigens første år ikke er et tegn på lokal passivitet, men noe som kjennetegnet motstandsarbeidet over hele landet. 

===Lignende artikler===

Ofte er man usikker på hvordan man best skal presentere det man skriver om, og det kan da være til stor hjelp å kikke på lignende artikler fra andre steder. Da kan man få viktige tips om ting man bør ha med, oppsett og kilder. 

===Bilder===

Mange av bildene vil primært være egnet til å illustrere lokale forhold, men man finner også bilder av redskaper, mat, bygningstyper og personer som har spilt en rolle mange steder i landet. Det en bruker oppfatter som et bilde med begrenset verdi kan være akkurat det en annen bruker har lett etter.

==Referanser og noter==

<References />
{{Bm}}

[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]