Vis kilden til Framnæs Mek. Værksted

<onlyinclude>{{thumb|Framnæs 1899.jpg|Framnæs i 1899.|Narve Sørensen}}
'''[[Framnæs Mek. Værksted]]''' (også omtalt som som '''Framnæs mek. Værksted''' og tidligere kalt '''Framnæs Skibsværft'''), var et skipsverft og verksted på [[Rødstangen (Sandefjord)|Rødstangen]] i opprinnelig [[Sandar kommune]] ved [[Sandefjord]] frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i [[Sandefjord kommune]]. </onlyinclude>

== Etablering ==
{{thumb|No-nb digibok 2011071320001 0114 1.jpg|Flytedokkene, fra boken ''Sandefjord'' av O.A. Hoffstad, Hanches bogtrykkeri og forlag, Kristiania|[[Nasjonalbiblioteket]]|1914}}
{{thumb|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG|Framnæs i 1929. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready».|Svein-Erik Dahl}}
{{thumb|Sandefjord Framnæs.jpg|Framnæs Mek. Værksted med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen» foran. Byens sentrum rett utenfor venstre billedkant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1956}}
<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.

2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet.

I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>

== Moderniseringer ==
{{thumb|Sandefjord - no-nb digifoto 20160719 00007 NB MIT FNR 18766.jpg|Lasteskipet «Thorshavn» ut [[Sandefjordsfjorden]] fra [[Sandefjord]] med Framnæs Mek. Værksted i bakgrunnen|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1959}}
En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9&nbsp;000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]]. 
<gallery>
Fil:Annonse fra Framnæs mek. Værksted i Kysten 23.12. 1903.jpg|Annonse fra avisa [[Kysten (avis)|Kysten]] 23. desember 1903.
</gallery>
Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende engelsk bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England. 

I tidsrommet 1947-74 ble det investert for ca. 68 mill. kroner. Senere ble det mer allsidig skipsbygging, også rigger og moduler for offshorevirksomhet. Da virksomheten ble lagt ned i [[1987]] hadde verftet to flytedokker for skip opptil 75&nbsp;000 dvt.

En stor flytekran med løfteevne opp til 200 tonn ble nødvendig for å kunne ta seg av store og tunge seksjoner for oljevirksomheten, og dette muliggjorde prefabrikasjoner av store seksjoner. Flytekranen «Arnt» ble solgt i 1987 til Vestlandet.

Den siste av disse store flytedokkene ble slepet ut til ''Damen shiprepair Vlissingen'' i [[Nederland]] 19. februar 1988 hvor den fortsatt (2017) er i bruk, mens områdets utseende på Framnes endret helt karakter.

== Type virksomheter ==
Bedriften var opprinnelig sterkt knyttet til hvalfangsten og var en betydningsfull aktør med bygging og reparasjoner av ishavsskuter og hvalfangstfartøyer. Dette var hovedsakelig en virksomhet i sommerhalvåret, og om vinteren drev verkstedet med nybygg og reparasjoner for fartøyer i handelsflåten. 

Den første selfangstskuten fra Framnæs var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnæs også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien.

I 1973 ble verkstedet for alvor en del av den norske oljeindustrien. Allerede i dette året bygget verkstedet sammen med verkstedsgruppen Trosvik, fem oljeboringsplattformer med det pionerarbeidet dette innebar.

== Stor arbeidsplass ==
Verkstedet var i årtier byens største arbeidsplass. I [[1906]] var det 750 arbeidere ved verkstedet, men arbeidet for hvalfangsflåten var sterkt sesongpreget med langt større behov for arbeidskraft som sommeren enn om vinteren. Gjennomsnittlig sysselsatte verkstedet fram til 1914 rundt 500 mann.

Arbeiderne ved verkstedet ble tidlig organisert i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] som ble stiftet i 1891. I 1899 ble arbeidstiden ved verkstedet senket fra 60 til 57 timer i uken uten lønnsreduksjon, og åttetimersdagen ble innført i 1919. Framnæsarbeiderene ble innvilget tre dagers sommerferie i 1912, men i 1913 ble det ikke noe av ferien. I 1914 ble partene enige om at arbeiderens ferie skulle være tre dager «hvorav en lørdag med full lønn». Ved voldgiftsloven av 1916 ble fire dagers årlig ferie lovfestet.

Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre.

Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1&nbsp;250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette  ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter. 
{{thumb|Jason bark 1881.jpg|Byggenummer 12: [[Barkskip|Barken]]  [[Jason (1881)|«Jason»]] fra 1881, her i 1890.}}
Til sammen rundt 18&nbsp;000 navn på personer som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene befinner seg i det gamle personalarkivet. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner.

== Kjente skipsbygg ==
Kjente skip som ble bygget på [[1800-tallet]]/tidlig [[1900-tallet]], var selfangeren [[Jason (1881)|«Jason»]] med byggenummer 12 som også ble berømt som arktisk ekspedisjonsskip, vikingeskipet «Viking» som var en tro kopi av [[Gogstadskipet]] og som seite til [[USA]] i [[1893]], og [[barkskip|barkskipet]] «Fortuna» som var blant de norskbygde treskutene med størst lasteevne. Sir Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» ble levert i 1914. Mot slutten av 1920-årene restaurerte Framnæs polarskuta [[«Fram»]], og i 1937 overleverte verkstedet [[SS «Christian Radich»|Skoleskipet «Christian Radich»]].

== Kilder ==
*[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted], Sandar historielag, gruppe 5.4, høsten 1988
*[https://snl.no/Framnæs_Mek._Værksted_A/S Framnæs Mek. Værksted A/S] i [[Store norske leksikon]]
*[http://www.lardex.net/framnesmekverksted/ Framnes Mekaniske Værksted] på Lardex

{{artikkelkoord|59.117938|N|10.229142|Ø}}
{{F2}}

[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Kvalfangst]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandar]]
[[Kategori:Vesterøya (Sandefjord)]]
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
[[Kategori:Opphør i 1987]]
{{bm}}