Vis kilden til Halvor Schou

{{thumb|Halvor Arntzen Schou maleri.jpg|Utsnitt av maleri av Halvor Schou. utført av Jo Bugge Piene (1913), kopi av original av [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)|Peter Nicolai Arbo]] (1879)|[[Oslo Museum]]}} 

'''[[Halvor Schou|Halvor Arntzen Schou]]''' (født 11. mai 1823 i Aker, død 5. februar 1879) var industrimann. Han etablerte [[Hjula veveri]] og overtok også familiebedriften [[Schous bryggeri]], som faren hadde etablert, og ble dermed en av landets største industriledere. Schou var også mangeårig lokalpolitiker i [[Aker herred]].

== Familie ==
Halvor Schou var sønn av kjøpmann og bryggerieier [[Christian Julius Schou (1792-1874)]] og [[Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877)|Birgitte Halvordine Ramm]] (1796–1877), og ble gift i 1852 i Aker med [[Anna Cecilie Schou (1829–1914)|Anna Cecilie Crowe]] (1829-1914). Han var far til  [[Christian Julius Schou (1854-1909)]] og [[Olaf Fredrik Schou]] (1861-1925), farfar til [[Christian Julius Schou (1888-1955)]] og svoger til [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]] (1818-1906).

== Liv og virke ==
Halvor Schou gikk på [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]], men avsluttet skolegangen før examen artium. 17 år gammel i 1840 reiste han til [[Lübeck]] for å gå på handelsskole. Han var i Tyskland til 1842, og etter hjemkomsten arbeidet han først for faren på [[Schous bryggeri]]. 

Schou startet egen virksomhet i form av et lite veveri i Brenneribakken i Christiania i 1848. I 1854 startet han byggingen av et nytt og større veveri ved Hjulafossen i Akerselva, som ble kjent som [[Hjula veveri]].  Bygningene ble oppført av svogeren [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]], den senere havnedirektøren. I 1863 startet Schou også  Hjula Klædesfabrik, en ullvarefabrikk med spinneri og veveri, i bygningene ved siden av bomullsveveriet. Hjula veveri la ned produksjonen i 1957 og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann 1971, men ble gjenoppbygd.

Da faren døde i 1874 tok Halvor Schou også over driften av familiebedriften [[Schous bryggeri]].

Schou var en av stifterne og bidragsyterne til [[Oslo handelsgymnasium|Christiania Handelsgymnasium]]. 1859-71 var han medlem av [[Hovedbanen]]s direksjon og fra 1871 til 1876 var han medlem av direksjonen i Den norske Creditbank.

Schou var varaordfører i [[Aker kommune]] 1859-65, deretter  medlem av representantskapet (kommunestyret) til sin død. 

Halvor Schou var bosatt på [[Vestre Sinsen gård]] i Aker kommune, som faren hadde kjøpt av Staten i 1834. Han kjøpte på slutten av 1860-tallet også gården [[Løkenes (Asker)|Løkenes]] på halvøya av samme navn utenfor [[Vettre]] i [[Asker]].

== Ettermæle ==
{{thumb|Halvor Schou nekrolog Aftenposten 1879.JPG| Faksimile fra Aftenposten 6. februar 1879: Utsnitt av nekrolog over Halvor Schou.}}

I en nekrolog over Halvor Schou i Aftenposten 10. februar 1879 sto det blant annet:

{{sitat|Budskapet om fabrikeier Halvor Schous dødlige afgang igaar eftermiddag efter flere aars tiltagende sygelighed vil visselig blive modtaget med dyb vedmod i videre kredse.  Om Schous personlighed og optræden saavel i privatlivet som i forretninger, kan man neppe benytte en bedre betegnelse, end at han var gentleman i sin hele færd og anvendte paa en maade, som fortjener efterlignelse, sin ved egen dygtighed erhvervede store formue. … Halvor Schou var efter sin faders død vistnok landets største forretningsmand, og vi anføre som et exempel paa, hva dygtighed og vindskibelighed  i enkelte mænds levetid kan bringe det til ogsaa i vore forholdsvis smaa forholde, at han i skatteligningen fandtes opført med den hos os hidtil uhørt høie indtægt af 100 indt 120,000 Spd aarlig.}}

Halvor Schou og kona er gravlagt ved siden av Schous foreldre på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er i dag vanskelig lesbart.

Schou ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1868 og til kommandør av 1. klasse 1877, og han var ridder av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjärneorden]]. 

I 1934 fikk han en gate oppkalt etter seg på Sagene i Oslo; [[Halvor Schous gate]].

== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 6. februar 1879, nekrolog.
*[http://nbl.snl.no/Halvor_Schou/utdypning Jan Wiig om Halvor Schou i Norsk biografisk leksikon]
* Vogt (red.): Schous bryggeri - Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921 (Schous bryggeri, Kristiania). 
* {{Hbr1-1|pd00000022215572|Halvor Schou}} 

{{DEFAULTSORT:Schou,Halvor}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Bryggerimestere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Fødsler i 1823]]
[[Kategori:Dødsfall i 1879]]
{{bm}}