Vis kilden til Hammerberg sagbruk

'''[[Hammerberg sagbruk]]''' lå i [[Leksvik]] i dagens [[Indre Fosen kommune]].

Det sies [referanse?] at sagbruket startet i 1925, men det må da ha startet opp i ruinene etter brannen fra [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]]. Siste kjente driftsår er 1965.

Sagbruket drev med saging av tømmer til skurlast og kassematerialer. Skurlasten ble hovedsakelig solgt til Trondheim og Vestlandet, mens kassene for det meste ble solgt til Nordland og Troms.

I 1932 <ref>Dagsposten 11 jun 1932</ref>rapporteres det at mange båter er innom og laster opp varer. De fleste av disse seiler til Bergen. Det nevnes også at bruket har ca 15 ansatte og har i de første årene blitt driftet på sommerhalvåret.

Allerede i 1929 reklamerte sagbruket for salg av bakved i Sunnmørsposten.

I 1934<ref>Adresseavisen 22 sep 1934</ref> kjøper bruket en egen motorkutter ved navn "Forsøk" fra Bergen. De hadde også et båt med navn MS Hammerberget. Usikkert om Forsøk ble døpt om eller ikke.

== Auksjonskjøte<ref>Nordre Trondhjems Amstidene 21 des 1929</ref> ==
Det blir gitt auksjonsskjøte til Hammerberg sagbruk interessentskap den 15 nov 1929. Skjøtet kostet 2000 kr.

Med i interessentskapet er Victor Hegstad, Ingar Aasenhus (f. 1896, Strinda. Var med som eier til 1935) og Thor T. Sæther (f. 1895, Levanger - d. 1956). Skjøtet gjelder Gnr 72 og Bnr 17 og 18. Dette er samme sted som det tidligere [[Leksvik Tøndefabrik og sagbruk]] holdt hus. 

== Ulykker ==
1933<ref>Nidaros: Trøndelagen 30 okt 1933</ref> - Johannes Brandaas falt ned fra brukets kai mens han jobbet på den. Han falt et par meter og landet på ryggen, skulderen og hode. Han ble sendt til lege som sydde igjen skrammene før han ruslet hjem.

Adresseavisen melder om at Johannes falt ned fra en plankestabel.

1934<ref>Dagsposten 22 jun 1934</ref> - Et uhell med en elektrisk motor fører til stillstans en periode. 

1937 - Olaus Rønning kom borti sirkelsagen med sin ene hånd og ble skadet stygt på to steder. Han ble lagt inn på sykehus.

== Vanskelige tider ==

I 1953<ref>Dagsavisen 12 nov 1953</ref> ble 10-11 mann sagt opp.
Sommeren 1958<ref>Levanger-Avisa 8 aug 1959</ref> sliter hele Leksvik med stor arbeidsledighet. Sagbruket som har hatt 13-14 ansatte de siste årene har ikke drevet denne sommeren.

I 1959<ref>Levanger-Avisa 15 apr 1959</ref> er ikke utsiktene noe bedre da det varsles om at sagbruket ikke blir startet opp.

Årsaken til dette er usikre konjunkturer innen trelastbransjen som gjør at eierene ikke har turt å kjøpe inn tømmer. Alt tømmeret selges da utenfor bygden og tanken om et andelsbruk begynner å ta form.<ref>Trønder-Avisa 20 aug 1959</ref>

== Ansatte ==
Disponent - Ole K Solberg f. 1895. Ansatt fra 1931.

Sagmester - Martin Berg f. 1867

Sagmester - Kristian Berg f. 1896

Arbeider Nils J Rønning f. 1900

Fyrer - Johan Dretvik f. 1877

Arbeider - Ole A Svedal f. 1910


Eierne hadde ikke egen skog, men gjorde innkjøp lokalt rundt [[Trondheimsfjorden]]. Sagbruket hadde dobbel sirkel- og kassemaskin, som ble drevet med [[lokomobil]] og delvis elektrisk motor.

Eierne var i 1946 V. Hegstad og Th. Sæthre. Samme år hadde sagbruket 17–18 ansatte.

== Referanser ==
<references />

==Kilder og litteratur==

*''Det Norske næringsliv''. Utg. Det norske næringslivs forl. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012111406109|side=395}}.

[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Leksvik]]
[[Kategori:Indre Fosen kommune]]

[[Kategori:Etableringer i 1918]]
{{bm}}