Vis kilden til Harstad Skøyteklubb

{{Thumb|Harstad_stadion_1962.JPG |21. og 22. januar 1962 var klubben arrangør for landsdelens første norgesmesterskap på skøyter. Det ble en skikkelig folkefest for byen. Hele 27.000 billetter ble solgt de to stevnedagene. Norgesmester ble Knut «Kupper’n» Johannessen, med Harstad Skøyteklubbs [[Nils Aaness]] som nummer to. Mange vil også huske det gigantiske fyrverkeriet som markerte avslutningen på stevnet. Arrangementet ga klubben et kjærkomment økonomisk ovrskudd. |John Berthung/Sør-Troms museum.}}{{Thumb|Vinnere NM skøyter 1962.JPG|Vinnerne i hurtigløp og kunstløp i NM på Skøyter i Harstad 1962. F.v.:Knut Johannessen, Anne Karin Dahle, Per Kjølberg, Liv Lande og Erik Grünert.|John Berthung.}}

'''Harstad Skøyteklubb''' ble første gang stiftet i [[1929]] med navnet «Harstad Skøiteklubb», men klubben ble etter hvert borte – kanskje på grunn av okkupasjonstiden. 
I  [[1947]] ble Harstad skøyeklubb startet på nytt og hadde en glansperiode fra [[1950]] til [[1966]]. Mange vil huske løpere som [[Nils Aaness]], som kom fra Andøya og meldte seg inn i klubben, og byens egen [[Svein Erik Sogge]]. Begge var blant landets eliteløpere. Aaness ble europamester i [[1963]] og satte samme året ny verdensrekord på 5000 meter. Han innehar [[Oskarstatuetten]]  - en høy utmerkelse innen skøytesporten. En annen løper med suksess var Harald Kristiansen, som ble nordnorsk mester [[1956]]. Andre av klubbens løpere fra denne perioden var Jan Kaarbø og Arvid Pettersen.

Mange betegner 1950-årene og 1960-åren som en glansperiode i klubbens historie, og blant de mange gode lederne som nevnes oftest i den forbindelse, er Jan Bothner og Karl August Mathiassen.

Ved NM på Hamar 1963 hadde Harstad skøyteklubb beste tremannslag med [[Nils Aaness]] (nr. 2 i mesterskapet), [[Svein Erik Sogge]] og Håkon Svendsen.

Siden har klubben hatt flere gode løpere. En av dem som kanskje har mest å se tilbake på, er [[Geir Hestad]] (f. 1954). Han vant mye og ble liksom aldri for gammel til å drive idretten aktivt, og så sent som i 2009 vant han klasse M55 i det uoffisielle VM for veteraner.

I oktober [[1977]] ble det lagt kunstgress på [[Harstad stadion]] (som den første kunstgressbane i landet) med tanke på utvidet sesong for fotball. Kommunen satset da på å anlegge ny skøytebane på [[Kanebogen stadion]].

== Kilde ==
Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003


{{DEFAULTSORT:Harstad Skøyteklubb}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1947]]
[[Kategori:Idrettslag]]
[[Kategori:Vinteridrett]]
[[Kategori:Skøytebaner]]
{{bm}}