Vis kilden til Husmannsplassene i Munkebygrenda

'''[[Husmannsplassene i Munkebygrenda]]''' er en oversikt over [[husmannsplass]]er i [[Munkebygrenda]] i [[Levanger kommune]].

== Litt om husmannsvesenet som institusjon - historikk ==

Husmannsvesenet og livet som husmannsfamilie er viet lite plass i historien, til tross for at plassfolket utgjorde en betydelig samfunnsgruppe i sin tid. Likevel, i de senere årene har historikere, lokalhistorikere og andre gjort et betydelig arbeid for å kaste lys over livet til husmannsfamiliene i den lange tida husmannsinstitusjonen har eksistert. Ikke minst finnes interessante og lærerike artikler i Lokalhistoriewiki, slik som den om [[husmannsvesen]].

Den første som gir en mer omfattende og samlet oversikt over husmannsvesenet i Norge er Simen Skappel, agronom, statistiker og lokalhistoriker født i Ringsaker i Hedmark i 1866. I 1922 ga han ut avhandlinga «Om husmandsvæsenet i Norge: dets oprindelse og utvikling». Dette var et oppdrag han fikk av Kristiania Videskapsselskaps årsmøte i 1920. Skappel gir her en for sin tid omfattende oversikt over husmannsvesenets historie, geografiske variasjoner og andre forhold som regulerte denne samfunnsklassen. Skappel definerer og skriver om det som kan være de tidligste husmenn i Norge. I lovtekst fra før Norsk Lov av 1687 finnes følgende definisjon: ''«… en almindelig arbeidsmand som bodde tilhuse hos'' ''bonden, eller som paa dennes grund hadde skaffet seg husbekvemmelighet»''<ref>S. Skappel, Kristiania 1922, s. 1</ref> Det er grunn til å tro at disse tidlige husmennene også holdt noen husdyr og dyrket en liten flekk jord. Ifølge Skappel er husmenn etter denne definisjonen nevnt allerede på Håkon VI Magnussons tid (1340-1380). Skappels teori er at husmannsvesenet kan ha vokst fram som en følge av avviklingen av trellvesenet i tidlig middelalder, etter at kristendommen begynte å få fotfeste og virkning i landet.<ref>S. Skappel, Kristiania 1922, fra s. 16.</ref>  

Skappels bok om husmannsvesenet regnes vel fortsatt som et hovedverk i studiene av arbeids- og livsvilkår hos denne samfunnsklassen, men akkurat 100 år etter Skappels utgivelse kom Nils Olav Østrems ''En kort introduksjon til husmannsvesenet'' (Cappelen Damm 2022). Østrem er professor i historie ved Universitet i Stavanger. Forskningsområdene hans er migrasjonshistorie og regional historie. I denne boka gir han en omfattende framstilling av husmannsklassen i Norge, men gir et mer nyansert bilde av plassfolket og levekårene deres i kontrast til Skappels noe forenklede kategorisering. Dette forenklede synet på husmannen og hans familie har gjerne vært en fortelling om utnyttelse, fattigdom og elendighet. Dette var nok sant for deler av plassfolket, men Østrem viser at husmannsgruppa var svært mangfoldig: Riktignok var husmannsklassen nederst på rangstigen i bygdesamfunnene, bare de aller fattigste hadde lavere status.

Det var også store forskjeller mellom de ulike landsdelene, fordi naturgrunnlag, lokalklima, kultur og muligheter til attåtnæringer var forskjellig fra kyst til innland og fra sør til nord. Østrem viser at husmenn kunne være dyktige og innovative handverkere og «entreprenører», som var i stand til å skaffe seg gode tilleggsinntekter til det plassen kunne gi av avkastning. ''«Ulike bu-, arbeids- og gründerformer vaks fram innanfor dei mange variantane husmannskipnaden hadde i ulike lokalsamfunn, regionar og landsdelar. […] Mange husmenn, og ikkje minst husmannskoner, var spesialistar og nyskaparar i bygde-, strandstad- og tettstadsamfunna. Husmannen søkte ofte sjølv til nye næringar og hadde i det heile fleire økonomiske bein å stå på.»''<ref>Østrem 2022, side 25.</ref> Slik hadde de en viktig rolle i utviklinga av lokalsamfunnene de var en del av.

Husmenn kunne i tillegg ha ansvar for viktige samfunnsoppgaver, som å være lærer, kirkesanger eller lensmannsmedhjelper.<ref>Østrem 2022, side 37.</ref> Naturlig nok oppnådde denne gruppa husmenn en høyere status i bygdesamfunnet de var en del av, og er noen av flere eksempler på mangfoldet i husmannsklassen.

I løpet av 1600-tallet vokste husmannsvesenet fram, delvis på grunn av gradvis vekst i folketallet og delvis på grunn av odels- og åsetesretten som gav eldste sønn rett til å arve gården udelt. Husmennene var ofte sønner av gårdbrukere og/eller den del av overskuddsbefolkningen som ikke var eiendomsbesittere. Fra gårdbrukerne eller jordeierne kunne disse få tildelt et lite jordstykke med dyrkingspotensial og mulighet for å bygge ei lita stue til seg og familien. Eller man kunne få ryddet seg en plass i utmarka hos gårdbrukeren. Husmannsstua eide som oftest husmannen selv, men den sto på leid grunn.

Leie for jordlappen ble betalt i form av pliktarbeid, annet arbeid, kontanter eller naturalia, som korn og grønnsaker med mer. Husmannsplassen ble regnet som en del av gården den hørte til og var derfor ikke et eget skatteobjekt: ''«Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård.»<ref>{{SNL-artikkel|https://snl.no/husmann|husmann}}.</ref>

Husmannsklassen vokste gradvis fram og var på sitt mest omfangsrike på midten av 1800-tallet, men deretter ble husmannsvesenet gradvis avviklet av ulike årsaker Den teknologiske utviklinga i landbruket krevde mindre arbeidskraft, mange flyttet til byene for å skaffe seg utkomme og noen emigrerte til Amerika for å skape seg et bedre liv der. I løpet av de første 10-årene på 1900-tallet var husmannsvesenet i all hovedsak avviklet.<ref>Jan Eivind Myhre: [https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1413-husmannsvesenet.html Husmannsvesenet] på norgeshistorie.no</ref>

== Husmennene i Munkeby, Ertsåsen, Sellelia og Nygården, gnr, 300 - 303 ==
Også i Munkebygrenda var det mange husmannsplasser. Det er likevel vanskelig å tidfeste når den første plassen ble ryddet, men manntall fra 1666 viser at Munkeby hadde en husmann, se Talplassen – 1-E. I matrikkelverket av 1723 er det ikke nevnt noe om husmenn. Først i 1766 er en Gunder Munkebyplassen omtalt. Han var gift med Marit, datter av Joen Olsen, som eide den ene av Munkebygårdene. Noe senere, i 1782, ble Johan Christoffer Larsen husmann på Kjerksveet/Kirksveet, under Munkeby nedre, som kom i Peder Bertelsen Munkeby sitt eie i 1777. Baard Thoresen fikk feste på plassen Fossen i 1787.

Den 1. februar i 1801 skal det være registrert i alt ni husmenn under de to Munkebygårdene. Som i landet ellers økte antallet utover mot midten av 1800-tallet. Deretter ble det færre husmenn ettersom utvandringa til Amerika tok til og økte i omfang.  Husmannsplasser ble nedlagt og/eller lagt inn under hovedgården, men noen ble også utskilt som selvstendige bruk med eget gårds- og bruksnummer.

Verdt å nevne her er opplysninger som kommer fram i boka «Husmannsminner» (Tiden Norsk Forlag, Oslo 1960) redigert av historiker Ingrid Semmingsen. Her fremgår det at husmannsplassene i Trøndelag ''«...var jevnt over store. Mer enn en tredjedel av dem hadde mer enn 10 mål dyrket jord, viste jordbrukstellingen i 1907.»''<ref>Semmingsen 1960, side 73.</ref> Videre kommer det fram at husmennene som regel hadde livstidsfeste på plassen og mindre arbeidsplikt enn for eksempel husmennene i Østlandsbygdene. Dette nevnes selv om Trøndelag er relativt sparsomt representert i boka.

I dag har vi oversikt over mellom 45 og 50 husmannsplasser. I det følgende omtalt i rekkefølge og benevning som i boka ''Husmannsplasser i Levanger og Frol'', Skogns historie bind 13. 
Husmannsplassene er forsøkt plassert på kart, et arbeid som er utført av Jon Steinar Munkeby, Hogne Heir og Ole Petter Munkeby. Arbeidet bygger på kartopptegnelser utført av Ole Munkeby, Ole Petter Munkeby, Jon Steinar Munkeby og Johannes Munkeby. Det har også kommet innspill på møtene i Munkebyhistoriegruppa som har bidratt til ytterligere informasjon og mer korrekt plassering av plassene på kartet.<br>

== Nærmere omtale av husmannsplassene, sortert etter gamle gårds- og bruksnummer, fra før kommunesammenslåinga i 1962 ==
 
Skrevet av Jon Steinar Munkeby i boka: Skogns historie 13, Husmannsplasser i Levanger og Frol, Per Anker Johansen, med Jon Steinar sine senere rettelser og tilføyelser, noe språklig bearbeidet og noen tilføyelser som har kommet fram i møter i arbeidsgruppa.

=== ERTSÅS – 300 ===
Arne Vestrum: Ersåsen - Ericksås

'''Storenget – 1-A (Persplassen)'''<br>

Beboere her var husmann '''Peder Kristiansen''' f. 1820 i Stokkbakken, gift med '''Frederikke Christophersdatter''' f. 1819 i Skogn. Barn: Kristian Pedersen Ertsås f. 1846 i Åsen, ble konfirmert i 1861 fra Ertsåsen.  Han var lærer i Skogn. Peder Kristiansen var husmann i Storenget både i 1865 og 1875. Plassen lå mellom Ertsåsen og Heiberg.

'''Krokgrindplassen – 11-A'''<br>

Husmann her var '''Sivert Sivertsen''' med familie, f. i Verdal i 1819, d. 1882 på Kolberg. Sivertsen var gift med '''Martha Jensdatter''' f. 1809, d. 1886. Han var husmann på Krokgrindplassen fra 1854. Barn: 1) Eleen f. 1850. 2) Sefanias f. 1852 i Verdal d. 1939. Han kjøpte Austre Ertsåsen i 1900. Ble gift med Rebekka Margrethe Lorentsdatter f. 1870, d. 1958, og var far til Marius Hojemsaunet. 3) Sivert f. 1854, d. 1855. 4) Siri Anna f. 1856, d. 1938, ugift. Sivert Sivertsen er registrert som losjerende arbeidsmann for Jelstrup på Kolberg i 1875.

'''Svedjan vestre – 15-A'''<br>
 
Også kalt Haldorplassen, ligger vest for Heiberg. Haldoreikra ligger på jorda til dagens Heiberg, kilde: Gunnar Aasen
Haldor Kristiansen f. 1815, d. 1900, fikk husmannskontrakt på plassen av Jon Pedersen Ertsås i 1844. I 1846 giftet han seg med Ingeborg Anna Andreasdatter Bjørås f. 1818, d. 1890. Barn: 1) Anton Kristian f. 1848. 2) Karl Gunnerius f. 1856. I 1865 er Haldor husmann i Stokkbakken. Den første sønnen er født i Svedjan, den andre i Stokkbakken.
I 1855 er Peder Johannessen, f. 1820, husmann på Svedjan. I 1849 gifter han seg med Pauline Evensdatter f. 1819, d. 1869. Barn: 1) Edvard Stubmo f. 25.02.1850 2) Sara f. 1852. 3) Johan Marius f. 1856. Alle barna er født på Munkrøstadvald. I 1865 er de på husmannsplassen Kausen under Leverås.

'''Svedjan austre – 15-B'''<br>

Husmann her er '''Ole Simensen Segtnanvald''' f. 1814. Gift med '''Ane Martha Olsdatter Leveråsvald''' f. 1817. Barn: 1) Karoline f. 1841. 2) Sefanias f. 1843. 3) Hanna Petersdatter (fosterdatter) f. 1859. 
I 1875 har det kommet ny husmann på plassen, '''Peter Olaus Ottersen Brandås''' f. 1842 i Verdal. Gift med '''Karoline Olsdatter''' f. 1841 og datter til forrige husmann. Barn: 1) Ottar Andreas f. 1868. 2) Anna Oline f. 1870. 3) Paul Kristian f. 1872, utvandret til USA i 1903. 4) Serianna Gunnelie f. 1875, d. 1888. 5) Andrea f. 1878. 6) Maren Anna f. 1879. 7) Laura Otelie f. 1883, ugift. Peter Olaus var siste husmann på Svedjan austre. I dag er Heiberg gårdsnavnet.

'''Innflyttere i 1840'''<br>

''Innflyttede i 1840 ektefolkene Ole Mortensen 43 år og Kristine Andersdatter 40 år fra Østbye i Tynset for at bebo en plass på Ertsåsvald. Barn: 1) Morten f. 5/4 1831, konfirmert fra Hegle 1846 – far Ole Mortensen inderst på Eide og mor Kristine Andersdatter. 2) Anders f. 8/3 1834. 3) Simon f. 5/2 1836 (kom fra Heir i 1851) 4) John f. 11/2 1839. 5) Martin f. 5/8 1843 på Ertsås. Det er usikkert hvilken plass de var på under Ertsås. 
''<br>

=== SELLELIEN - 301 ===


''(Eiendommen tilhørte en gang Reinsklosteret, men har skiftet eiere flere ganger. I 1839 kjøpte lensmann Ole Lynum Sellelien mens han satt som eier av Brosveet og Ulve vestre. Han skilte da ut skogteigen Skogholtet fra Sellelien til seter for Brosveet. Navnet Sellelien kan komme av selje («selli»), men kan også skjule kvinnenavnet Selle som forekommer i området på 17- og 1800-tallet)''

'''Stokkbakken – 15-A'''<br>

Husmann i 1801 er '''Peder Sivertsen Bagge''' f. 1751 i Gudbrandsdalen. Gift med '''Gjertrud Arntsdatter''' f. 1754 i Folldalen. Barn: 1) Arnt f. 1775, bosatte seg på Vardehaug i Frol. 2) Sivert f. 1777, bosatte seg i Åsen. 3) Anne f. 1780. 4) Sigrid f. 1783. 5) Kristian f. 1788, overtar plassen. 6) Peder f. 23/9 1791. 7) Anna f. 12/11 1794. 8) Kirsten f. 1798 død samme år.
'''Kristian Pedersen''' f. 1788, overtar plassen, og gifter seg med '''Guro Haldorsdatter''', f. 1790 d. 1850, datter av Haldor Jonsen Berget, husmann under Munkeby. (Ikke datter av Haldor Arntsen Nygården som det står på s. 137 i Frol II.) Barn: 1) Haldor f. 1815, først husmann i Svedjan vestre, senere Stokkbakken. 2) Peder f. 1820, husmann i Storenget i Ertsåsen. 3) Karen Anna f. 1826. 4) Johannes f. 1828 d.1854. Giftet seg i 1853 med True Brynjulfsdatter f. 1828 i Tylldal ved Tynset.
'''Haldor Kristiansen''' f. 1815 d. 1900, overtar plassen Stokkbakken. I 1846 gifter han seg med Ingeborg '''Anna Andreasdatter Bjørås''' f. 1818 d. 1890. Barn: 1) Anton Kristian f. 1848. 2) Karl Gunnerius f. 1856 d. 1941. Han var første selveier i Stokkbakken.

=== NYGÅRDEN – 302 ===

'''Nygårdsvedjan – 1-A'''<br>

I 1865 bodde '''Christian Olsen''' f. 1808, på plassen. Gift 1. gang med ukjent. 2. gang i 1862 med '''Elen Anna Danielsdatter Nossumvald''' f. 1814. Ingen barn. Christian Olsen var sønn av Ole Christiansen på Rømo.

'''Nordsvedjan – 1-B'''<br>

Husmann i 1865 er '''Ole Olsen Nygårdsvald''' f. 1806 d. 1871. Gift i 1844 med '''Anne Nilsdatter''' f. 1817 d. 1890, datter av Nils Olsen Myrsve. Barn: 1) Olaus f. 1844. 2) Nikolai Martin f. 1847 d. 1851. 3) Nikolai f. 1851 d. 1919. Han ble neste husmann. 4) Malena f. 1854 og gift i 1896 med Karl Stokkbakken f. 1856. 5) Andreas f. 1858. 6) Anton f. 1861. Nikolai overtok som husmann etter sin mor ca. 1880. Han ønsket å kjøpe plassen av Th. Chr. Jelstrup som eide Nygården på dette tidspunktet, men fikk blankt avslag. Da kontakta han Johan Munkeby som eide naboeiendommen, og flyttet husene 100 m lenger nordøst, og ble husmann på Nyberg. I 1904 fikk han kjøpe plassen Nyberg.

'''Gjerdet – 1-C'''
Ingen kjent husmann. (Iflg. Martin Indgaard bodde en gammel dame på plassen i hans tid. Gunnar Aasen fikk være med å se på plassen i sin barndom.)

=== MUNKEBY – 303 ===

''Arne Vestrum: Gården er en sentralgård og dermed meget gammel. Det har helt tydelig vært bosetning i området Gran – Granaunet – Leverås og Munkeby lenge før år 1000. By-navnet forteller om det. Da klosteret kom ca 1180 ble navnet endret. Det er uklart hvor mye selve gården hadde med munkene å gjøre. Tradisjonen vil hevde at munkene bodde i nærheten av klosteret.''

'''Berget austre – 1-A'''<br>

Siste husmann her var '''Hans Arntsen''' f. 1823, sønn av Arnt Olsen Munkrøstad. I 1853 ble han gift med '''Ragnhild Pedersdatter''' f. 1827, datter av Peder Olsen Trosetvald. Barn: 1) Andrea f. 1855, d. 1885, ugift. 2) Pauline f. 1857. 3) Annæus f. 1860, han overtar plassen. 4) Albert f. 1863. 5) Johannes f. 1865. de to siste utvandret til Amerika.
Hans Arntsen fikk festeseddel på Berget austre i 1854. Videre vet vi at Ingeborg Anna Volan, enka etter Anton Volan, på Munkeby nedre, i 1902 solgte plassen Berget austre til Anneus Hansen Munkeberg for kr 500,-. Plassen ble ved dette salget selveiet bruk. Ole Petter har i museet sitt et komplett skomakerverksted etter Anneus Hansen Munkeberg.

'''Perssveet – 1-B'''<br>

Ingen kjent husmann.

'''Geilmunnplassen – 1-D'''<br>

Ingen kjent husmann.

'''Talplassen – 1-E'''<br>

Dette er trolig den eldste kjente husmannsplassen i Munkebygrenda. Manntall i 1666 viser at Munkeby hadde en husmann og han het '''Thore Anderssen''', 80 år. Han hadde to sønner: 1) Laurits Thoresen 24 år. 2) Oluf Thoresen 20 år. Kvinner ble ikke medregna den gang.

'''Skalhaugen – 1-F'''<br>

Her var siste husmann '''Ottar Torsteinsen''' f. 1816 d. 1870. Han var tømmermann av yrke og ugift. Under bygningsarbeid hos Peder Johnsen på Munkeby var Ottar uheldig og hogg seg i låret. Han fikk blodforgiftning og døde. Mor til Ottar som også bodde på Skalhaugen døde 2 år sener i 1872.

'''Nordsvedjan under Munkeby 303 – 22-B'''<br>

Fra 1790 var '''Wegard Christensen''' f. 1759 d. 1814 husmann på Nordsvedjan, og ble samme år gift med '''Ingeborg Jonsdatter''' f. 1763. De hadde en sønn, Jørgen f. 1790 d. 1814.
'''Iver Ingebrigtsen''', f. 1804 i Singsås, var husmann i Nordsvedjan fra 1847. Han hadde tidligere flyttet til Skogn med kone og barn. Før dette bodde han i Holtålen, flyttet senere til Gran og bodde der i 4 år før han ble husmann på Nordsvedjan. I 1865 er han fortsatt husmann på Nordsvedjan til han dør i 1879. Hans første kone var '''Marith Olsdatter''', f. 1803 d. 1860. Sammen hadde de 6 barn: 1) Ingeborg f. 1832 i Støren. 2) Beret f. 1835 i Støren. 3) Karen f. 1837 i Støren. 4) Johan Christopher f. 1842 på Granvald. 5) Peter Severin f. 1845. 6) Serine f. 1849 på Nygårdsvald. Etter at han ble enkemann i 1860, giftet han seg i 1863 med '''Ingeborg Larsdatter''' f. 1830 d. 1897. Ingeborg var datter av Lars Arntsen i Vuku. Sammen fikk de tre barn: 7) Martine f.  1863 på Nordsvedjan. 8) Johanna f. 1867 og Ludvig f. 1871. I 1875 er familien bosatt på Moen, husmannsplass under Munkeby nedre bnr. 11. I dag er Nordsvedjan under Munkeby en del av Nyberg. 

'''Ottarplassen – 3-A'''<br>

Først hette plassen Sivertplassen etter første husmann, '''Sivert Christiansen''' f. 1792 d. 1858 på Berget vestre der han var første selveier. Han ble gift med '''Anna Olsdatter''' f. 1793 d. 1872, deres barn: 1) Johannes f. 1817. 2) Christian f. 1819 d. 1850. 3) Ole f. 1824 død samme år. 4) Olaus f. 1831. 
Fra 1856 var '''Ottar Johansen''' fra Sagbakken, f. 1820, husmann på Ottarplassen. I digitalarkivet er han oppført som «husmann med jord» og tømmermann. Han ble gift med '''Jokumine Ellingsdatter''' f. 1822 i Skogn prestegjeld. Jokumine hadde et barn fra før, en datter født utenfor ekteskap, Caroline Andreasdatter f. 29.11.1843. I kirkeboka står hennes mor Jokumine oppført som «pige» (tjenestepike). Far til barnet er Andreas Jonsen. Fordi Karolines foreldre ikke var gift, ble hun i sin samtids språk oppført som «uægte» barn. Den 02.10.1859 ble Karoline konfirmert fra Munkebyvald.
Ottar og Jokumine fikk 9 barn sammen: 1) Mette Cecilie f. 1849 på Restavald. 2) Elisæus f. 1850. 3) Johan Edvard f. 1853, han reiste til Sverige i 1870. 4) Nicoline f. 1856 på Munkebyvald. 5) Johanna f. 1859 død samme år. 6) Oluf f. 1860. 7) Johannes f. 1860. Oluf og Johannes var tvillinger og begge døde i 1861. 8) Johannes f. 1862. 9) Otter f. 1865. Ottar Johansen var siste husmann på denne plassen, og den dag i dag heter det Ottarplassen etter han. I 1875 er familien bosatt på Tingstad lille.

'''Kjerksveet – 3-B'''<br>

Første kjente husmann her var '''Jon Jonssen''' f. 1703, d. 1770. I 1751 ble han gift med '''Anne Halvorsdatter Skjele''', datter av Halvor Skjele og Marit Sætre. Anne var f. 1723 og d. 1782. Jon Jonssen var enkemann da han gifta seg med Anne. Han hadde bøkselbrev fra Leveråsen i 1736, og fikk senere husmannsplass på Kjerksveet. Barn: 1) Jon f. 1752 på Kjerksveet d. 1813, i 1870 ble han gift med Karen Ellefsdatter Ulve f. 1751. 2) Ane f. 1754, gift i Alstadhaug kirke i 1785, med Jon Jonsen Vold f. 1753 d. 1800. 3) Marit f. 1757 d. 1816, gift med Jørgen Jonsen Vinnabakken i 1786 i Alstadhaug kirke. Jørgen var f. i 1758. 4) Inger f. 1761, gift med Anders Jonsen Markhus i 1783 i Alstadhaug kirke. Anders var f. i 1758.
I 1782 døde Anne Halvorsdatter, og da ble det ny husmann på Kjerksveet. Det var '''Johan Christopher Larsen''' f. 1758, gift med '''Karen Jonsdatter''' f. 1762. Barn: 1) Gunnild f. 1781. 2) Jon f. 1788 (vanfør). I 1801 var de husmannsfolk med jord under Støre i Skogn.
'''Ole Torstensen''' var husmann på Kjerksveet i 1796, før det på Finne i Skogn. Ole var f. 1754 og d. 1839. Han var gift med '''Ingeborg Knutsdatter''' f. 1769, d. 1837. Barn: 1) Knut f. 1788. 2) Gunnhild f. 1792, ugift. 3) Torstein f. 1794 og d. 1860, husmann på Brentan, gift med Karen Steffensdatter f. 1804, d 1888. 4) Einar f. 1798, gift med Anne Martha f. 1801, d. 1895, datter av Ole Amundsen Slåtsveet og Marith Otterdatter, Skogn. Einar ble husmann på Nordenget (Einarplassen) under Heir vestre. 5) Bereth f. 1800, d. 1879. 6) Lorentse f. 1803. 7) Ingeborg f. 1806, d. 1879. 8) Inger f. 1809, ugift. 9) Guru f. 1813, ugift. Ole Torstensen var snekker og husmann på Kjerksveet. Ved skifte etter han i 1839, ble arven takstert til 62 spesidaler og 5 skilling. Jorda ble lagt til gården Munkeby nordre, og ved makeskifte i 1899 ble jorda lagt til Munkeby vestre.

'''Christenplassen – 3-C'''<br>

'''Christen Christensen''' f. 1768, d. 1856, var husmann under Munkeby fra 1800, før det på Heirsvald. Gift i 1791 med '''Sigrid Sivertsdatter''' f. 1764, d. 1840. Barn: 1) Sivert f. 1792 og d. 1858. 2) Andreas f. 1794. 3) Christen f. 1797. 4) Iver f. 1801. 5) Ingeborg f. 1803. 6) Jakob f. 1805. 7) Jørgen f. 1809.

'''Trompetplassen – 3-D'''<br>

Fra 1827 var '''John Anderssen''', f. 1795, d. 1865, husmann på plassen. I 1818 ble han gift med '''Anna Iverdatter''' fra Iverplassen, f. 1794, d. 1881. Deres barn: 1) Andreas f. 1819. 2) Lasse f. 1821. 3) Johannes f. 1824. 4) Karen Anna f. 1827. 5) Martinius f. 1831. 6) Jonas f. 1833, d. 1878. han ble neste husmann på plassen. Han var hornblåser på Rinnleiret og det ga opphav til navnet Trompetplassen. 
'''Jonas Johnsen''' f. 1833, d. 1878. Gift i 1860 med '''Karen Anna Olsdatter''' f. 1830. Barn: 1) Johan Odin f. 1861, gift med '''Anne Martha Sivertsdatter Sehm''', f. 1865 i Verdal. Johan Odin kjøpte Myrvang i 1899. 2) Anton f. 1862. 3) Johannes f. 1865. 4) Bergitte f. 1868 5) Anna f. 1872. Jonas Johnsen var siste husmann på Trompetplassen.

'''Brentan – 3-E'''<br>

I 1835 var '''Torstein Olsen''' husmann her. Han var først husmann på Heglesmoen, men i 1830 ble søstera hans, Lorentse, gift med Hans Halvorsen, som var bruker på Hegle nedre, gården Heglesmoen var husmannsplass under. Det kan være grunnen til at familien, før 1835, flytta til Brentan under Munkeby. Torstein Olsen f. 1794, d. 1860, ble i 1824 gift med '''Karen Steffensdatter''' f. 1804. Sammen fikk de 9 barn: 1) Ingeborg f. 1824. 2) Ole f. 1827 på Heglesmoen. 3) Sakarias f. 1830 på Heglesmoen. 4) Steffen f. 1835. Han og resten av barna er født på Munkeby. 5) Johannes f. 1838. 6) Olaus f. 1842, død samme år. 7) Oluf Tiberius f. 1842, tvilling. 8) Karen Johanna f. 1847. 9) Hanna f. 1848. 
Karen Johanna var mor til Taulo Kornelius Martinsen Munkeby (T. K. Munkeby) f. 1873. Far til T. K. Munkeby var Martin Johannessen Brendmoen, Verdal.
I et jordbruksnotat for 1875 finnes følgende opplysninger om krøtterhold og åkerbruk på plassen: Husdyr: 2 kyr, 5 sauer og 1 geit. Sådde ½ tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner potet (1 tønne tørre varer = 139 liter).
'''Steffen Torsteinsen''' f. 1835 var siste husmann på Brentan. Han var skredder av yrke og ugift. I 1888 ble stuelåna flytta til Myhr.

'''Slåttsve austre – 5-A'''<br>

Slåttsve var husmannsplass til 1836. Første sjøleier var '''Hans Ellingsen Leverås''' f. 1809 d. 1893. I 1829 ble han gift med '''Mette Pedersdatter''' f. 1807 d. 1869. (Hans Ellingsen var ikke husmann som det står i Frol II s. 155. Han er forvekslet med sønnen Hans Hansen Slåtsve f. 1835. Han var husmann på en av Holmanplassene fra 1860 til 1881, da han overtok Slåttsve etter sin far. Han rev ned husa på Holmanplassen og satte de opp på Slåttsve austre som tilbygg til stuelåna). Hans Ellingsen ble konfirmert fra Munkeby søndre i 1825, der hans søster Boletta Ellingsdatter Leverås var gift. Mette Pedersdatter, datter av Peder Eriksen Salthammer, ble konfirmert fra Munkeby nedre i 1823. Hans og Mette bodde på Munkeby til 1836, og flyttet deretter til Slåttsve.

'''Sørlia Leirmyrsve østre – 5-B'''<br>

'''Ole Nilsen''' f. 1730 og d. 1814 var husmann her i 1801. Han var gift 2 ganger, først med '''Berit Baarsdatter''' f. 1730 og d 1795. De fikk 2 barn: 1) Baard f. 1776. 2) Berthe f. 1779. I 1796 blir Ole gift for 2. gang, nå med '''Anna Evensdatter''' f. 1767 og d. 1827. de fikk barna: 1) Nils f. 1798 og d. 1874. Nils ble husmann på Myrsve, naboplass til Sørlia. 2) Even f. 1801. 3) Peder f. 1804. 
Anna giftet seg 2. gang med Sivert Pedersen f. 1781. De var husmannsfolk på plassen til 1827.

'''Slåttsve vestre – 5-C'''<br>

Det var husmannsplass her til 1836, da plassen ble solgt. '''Hans Ellingsen''' kjøpte både Slåttsve vestre og østre i 1836. plassen ble da slått sammen til eget selveiet bruk.

'''Berget vestre – 5-D'''<br>

I 1809 var '''Haldor Jonsen Berget''' f. 1759, d. 1834, husmann her. Han var gift med '''Karen Olsdatter''' f. 1762. De fikk sju barn: 1) Ole f. 1788 og d 1851, ugift. 2) Guru f. 1790. Hun ble gift med Kristian Pedersen Stokkbakken. 3) John f. 1793. 4) Johannes f. 1796. 5) Bertel f. 1796 og d. 1836. 6) Serianna f. 1799 og d. 1854, ble i 1822 gift med John Pedersen Heir f. 1793. 7) Otter f. 1804 og d. 1850. I 1851 ble Berget vestre solgt som eget bruk til Sivert Christensen.

'''Aunet – 8-A'''
(Høgaunet)<br>

Ingen kjent husmann.

'''Aunet – 8-B'''
(Munkebyaunet)<br>

Navnet tyder på at dette er en gammel husmannsplass. Husmann i 1801 var '''Jon Jonsen''' f. 1752 og d. 1813. Han var gift med '''Karen Ellevsdatter''' f. 1751. De fikk fem barn: 1) Jon f. 1781 og d. 1813, gift med Berit Mikkelsdatter. 2) Ellev f. 1784. 3) Anders f. 1787. 4) Ana f. 1790. 5) Otter f. 1795. 
En vet ikke hvem siste husmann var, men første selveier var Ole Olsen Gran. Han fikk arvefesteskjøte av Kjelberg Bessesen Ertsås for 30 spesidaler.<ref>Skogns historie bind VI, side 150.</ref>  
Plassen og jordstykket bnr. 31 som ikke var husmannsplass, men tilleggsjord utskilt fra Munkeby vestre i 1916, ble slått sammen til en gård, Munkebyaunet bnr. 4.<ref>Skogns historie bind VI, side 150.</ref>

'''Sveet – 9-A'''
(Enget)<br>

Rydningsmannen her var '''Elling Olsen''' f. 1835 og d. 1898. Elling Olsen hadde en «uekte» sønn, Odin Sveet som var født 1861 og døde 2 år gammel. Elling var da dreng på Munkeby nordre. I 1872 ble Elling gift med '''Johanna Marie Nilsdatter''' f. 1850 og d. 1906. De fikk fire barn: 1) Nils Olaus f. 1872. Anne Johanne f. 1876. 3) Einar Marius f. 1884. 4) Arne Bernhard f. 1888.

'''Ottarplassen under Munkeby nordre – 9-B'''<br>

Ingen kjent husmann.

'''Moen austre – 10-A'''
(Asphaugen)<br>

Fra 1787 var '''Christopher Henriksen''', f. 1720 og d. 1790, husmann her. Som enkemann ble han i 1787 gift med «pike» '''Gjertrud Christensdatter''' f. 1750 og d 1803. Fra 1832 var '''Johan Didriksen''' husmann her. Han var født i Verdal i 1790 og ble gift med '''Maria Lovisa''' f. 1785 i Sverige og d. 1858 i Verdal. De fikk et barn: 1) Didrik f. 1819 i Verdal. Det ser så ut til at de har oppholdt seg i Sverige en periode, men kommer tilbake fra Jemtland i 1825. Johan Didriksen dør også i Verdal.
I 1849 kom en familie fra Undersåker i Jemtland til Moen østre. Det var '''Peder Eriksen''' f. 1812 og d, 1884. Han var gift med '''Brita Lovisa Johansdatter''' f. 1809. Barn: 1) Hennes sønn Nils f. 1837. 2) Deres felles datter Marit f. 1848. 3) Erik Martin f. 1851. 4). Maria Lovisa f. 1854. 
I 1865 er de på Moen austre. I 1875 er Peder Eriksen tjenestekar på Munkrøstad. Om Brita Lovisa finnes ingen opplysninger.
I 1865 er det enda en familie på Moen austre. Det er '''Karen Olsdatter''' f. 1828 på plassen Floan nordre, gift i 1853 med '''Ottar Pedersen Granvald''' f. 1815 og deres barn: 1) Peder Olaus f. 1853. 2) Ingeborg Gjertine f. 1855 og d. 1877, ugift. Ottar ble tidlig sinnssyk og ble innlagt på Reitgjerdet. Karen og ungene bodde på Moen til 1872. Da flytta de til Floan nordre og overtok husmannsplassen etter hennes foreldre.

I 1875 er Moen austre ubebodd, men i 1882 er det en husmannsfamilie der. Husmannen var '''Ole Johnsen''' f. 1822 i Støren og d. 05.10 1908, gift med '''Kari Olsdatter''' f. 1823 i Budalen. Dette var begges andre ekteskap. Barn: Oline Katharine f. 1859, ugift. Stebarn: 1) Karl Ove f. 1882. 2) Olaf f. 1889.  Begge var sønner av Oline Katharine som var datter av Kari i hennes første ekteskap. Kari Olsdatter døde på Skaanesvald 16.05.1912.

'''Lillemarken – 11-A'''<br>

Ingen kjent husmann

'''Moen – 11-B'''<br>

Husmann i 1817 var '''Andreas Eskildsen''' f. 1792, gift i 1817 med '''Berithe Simonsdatter''' f. 1791 og oppfostra på Fossen. «De skal have en plass på Moen.» 
Andreas Eskildsen er også skredder. I 1835 er han oppført som husmann uten jord under Munkeby nedre. Seks barn: 1) Ingeborg Anna f. 1817. 2) Andrea f. 1819. 
3) Peter f. 1822. 4) Elen Bergitte f. 1825. 5) Johan Annæus f. 1830. 6) Hans Fredrik f. 1832.
'''Jon Anderssen''' er husmann her fra 1859. Han var født i Hegra i 1825, og ble gift med '''Baroline Bertelsdatter Stormo''' født i Skogn i 1833. De er fortsatt på Moen i 1865, men i 1875 er de på Rotvold under Hojem. Åtte barn: 1) Bina Margrete f. 1854. 2) Andrea Bertine f. 1856. 3) Gurianna f. 1858 og d. som barn. 4) Johan f. 1861. 5) Einar f. 1865. 6) Ole f. 1869. 7) Baroline f. 1873. 8) Elin Oline f. 1875, utvandret til Amerika. 
I 1875 var '''Iver Ingebrigtsen''' husmann her. Han var tidligere husmann på Nordsvedjan under Munkeby. Opplysninger om husdyrhold: 5 sauer, 5 geiter.

'''Småbrannan – 11-G'''<br>

Husmannsfolk her var i 1835 '''Iver Christensen''' f. 1801 d. 1886. I 1828 ble han gift med '''Martha Eriksdatter Tingstad''' f. 1804 i Stjørdal. Martha døde i 1851. Ett barn: Christian f. 1827. De flytta til Røstad før 1851, det året Martha døde. Iver giftet seg for andre gang i 1859 med '''Mette Johansdatter''' f. 1824 på Kolsumvald. Hennes far var Johan Johansen.

'''Flatåsen – 14-A'''<br>

Ingen kjent husmann

'''Sagbakken – 14-B'''<br>

Denne heimen lå nedunder utløpet fra Langåsdammen. Her var det sag og Mølle med vannkraft. Husmann i 1801 var '''Elias Olsen''' f. 1769 og d. 1845. Han var gift med '''Inger''' '''Christophersdatter''' f. 1761. To barn: 1) Ole f. 1789. Johan Christopher f. 1795.
I 1818 fikk '''Johan Christopher''' bygselbrev av Testmann på Sagbakken, for å være sagmester her. (Sagbakken lå under Langåsen, som Testmann eide.) Han hadde fått attest for bra arbeid. Johan Chrstopher ble gift med '''Sissel Ottarsdatter''' f. 1788. De fikk fire barn: 1) Ottar f. 1820. 2) Elling f. 1822. 3) Olianna f. 1824. 4) Elen f. 1828. I 1864 ble Sagbakken solgt som eget bruk. Plassen er i dag en del av Flatåsen.

'''Myrsve – 15-A'''<br>

Som husmannsplass hette plassen Leirmyrsve vestre. Husmann her fra 1827 var '''Nils Olsen''' f. 1798 og d. 1874. Gift første gang i 1818 med '''Malena Josefsdatter''' f. 1780 og d. 1824. Gift andre gang i 1825 med '''Berit Bårdsdatter Haga''' f. 1795 i Verdal d. 1837. Gift tredje gang i 1837 med '''Martha Pedersdatter''' f. 1810. Nils Olsen hadde tre barn i første ekteskap, to barn i andre ekteskap og fire barn i tredje. I alt ni barn: 1) Anna f. 1818 og d. 1890. 2) Johannes f. 1821. 3) Olina f. 1824 og d. 1889, ugift. 4) Mortinius f. 1830. I voksen alder tok han etternavnet Vik og flyttet til Namsos. 5) Elen f. 1833. 6) Nikoline f. 1838. 7) Bereth Anna f. 1841. 8) Nils Peter f. 1844. Han ble neste husmann på plassen. 9) Eleseus f. 1848, død som liten.

'''Nils Peter Nilsen''' f. 1844 og d. 1925 ble som nevnt neste husmann på plassen. I 1871 ble han gift med '''Ragnhild Johanne Rasmusdatter''' f. 1847 og d. 1903. De fikk sju barn: 1) Nikolai Martin f. 1872 og d. 1950. Han var skredder i Halsan. 2) Edvard Bertinus f. 1873 og d. 1943. 3) Rafael f. 1877 og d. 1890. 4) Peter Olaus f. 1880, utvandret til Amerika i 1900. 5) Albert Julius f. 1883 og d. 1953. 6) Ragna Pauline f. 1885 og d. 1964. 7) Johanne Fredrikke f. 1889 og d. 1975. Nils Peter var siste husmann på Leirmyrsve. Som eget bruk het plassen Myrsve. Albert Julius Nilsen var første selveier her. Nå er husa borte og jorda er lagt til Bergenget. 

'''Fossen – 18-A'''<br>

I 1820 var '''Kristoffer Sivertsen Lein''' husmann her. Han var f. 1786 og d. 1871, og var gift med '''Maren Nilsdatter''' f. 1785 og d. 1871. De fikk tre barn: 1) Ingeborg Anna f. 1815 på Leinsvald nedre og d. 1879. I 1848 ble hun gift med Peter Johansen Renden f. 1806 og d. 1888. 2) Cecilie f. 1818 på Leinsvald nedre og d. 1897. I 1856 ble hun gift med Jens Andreassen Bjørås f. 1827 og d. 1924. 3) Nikoline f. 1820 på Fossen og d. 1904. I 1846 ble hun gift med Karsten Johansen f. 1822 og d. 1888. Kristoffer Sivertsen Lein kjøpte senere plassen og i tillegg noe utmark.

'''Elvenget – 18-B'''<br>

I 1820 fikk '''Lars Arntsen Hegle''' bygselbrev på et stykke udyrka jord på Tingstadmoen av sin svigermor, som hadde overtatt Tingstad etter sin mann, som døde 1817, 60 år gammel. Lars Arntsen var skredder og f. i 1793. I 1820 ble han gift med '''Marit Pedersdatte'''r f. 1797. De fikk sju barn: 1) Anna Elisabeth f. 1820 og d. før dåpen. 2) Ingeborg Anna f. 1821 d. før dåpen. 3) Anna Lucia f. 1823. 4) Pauline f. 1825. 5) Jonas f. 1829. 6) Annæus f. 1832. 7) Mortinius f. 1836. Familien flytta til Nærøen (Nærøy) 13. januar 1841.

'''Fospladsen – 18-C'''<br>

Dette er trolig den eldste av Fossenplassene. I 1787 ga Peder Bertelsen Munkeby festeseddel på plassen Fossen til husmann '''Bård Thorsen'''. Bård Thorsen var fra Sellelia, f. 1753. I 1778 ble han gift med '''Meritte Gunnersdatter Nygården''' f. 1758. De fikk tre barn: 1) Gunner f. 1782. 2) Gunhild f. 1790. 3) Gjertrud f. 1793. 
I 1795 fikk '''Thomas Evensen''' husmannskontrakt på plassen, og var husmann der til 1801. Han skulle betale 8 riksdaler årlig i leie, og gjøre 14 dager pliktarbeid hver onn mot betaling. Dessuten skulle han ha fri hamning, gjerdefang og ved i gårdens utmark. Thomas var f. 1753 og d. 1803. Han var gift med '''Ingeborg Andersdatter''' f. 1755. De fikk ingen egne barn, men hadde ei fosterdatter, Berith Simonsdatter f. 1793. Ingeborg ble enke og giftet seg for andre gang i 1805 med enkemann '''Mathias Eriksen''' f. 1751 og d. 1807. Han var siste husmann på Fospladsen.

'''Munkhaug – 21-A''' 
(Også kalt Olahaugen)<br>

Siste husmann her var '''Hilmar Olufsen Lian''', skredder av yrke og f. 1859. I 1884 ble han gift med '''Gurianna Toresdatter''' f. 1848. De hadde ingen egne barn, men hadde to fosterdøtre, Marie Rolien og Ida Nossum.

'''Nyberg – 22-A'''<br>

Nyberg var husmannsplass fra ca, 1880. Første husmann her var '''Nikolai Olsen''' f. 1851 og d. 1919. I 1881 ble han gift med '''Anna Margretha Sefaniasdatter Rolien''' f. 1861. De fikk ett barn: 1) Olaf f. 1882. I tillegg hadde de en fosterdatter, Margot Berntsdatter Heglesmoen f. 1896.

'''Rømo – 25-A'''<br>

Fra 1802 var '''Ole Christensen''' f. 1765 og d. 1828 husmann her. I sitt første ekteskap var han gift med '''Golla Nilsdatter''' f. 1769 og d. 1822. Han giftet seg for andre gang med '''Johanna Olsdatter Tingstadvald''' f. 1776 og d. 1856. Barn: 1) Anna f. 1793 og d. 1872. Hun ble gift med Sivert Christensen, søskenbarn. 2) Nils f. 1796. 3) Christian f. 1808.
I folketellinga av 1835 finner en '''Johanna Olsdatter''', 56 år og husmannsenke på plassen. I tillegg Lars Jonsen, 40 år, og innerst. Lars Jonsen ble neste husmann.
I SNL finnes følgende definisjon på benevnelsen innerst: ''«Innerst var en person som leide bolig hos en husmann eller bonde, uten at han selv eide eller leide jord. Begrepet innerst ble brukt i norske folketellinger fra midten av 1600-tallet og fram til starten av 1900-tallet»'' innerst – Store norske leksikon

Neste husmann er som nevnt '''Lars Jonsen Moen'''. Han var gift med '''Berit Olsdatter''' f. 1799 og d. 1879. Deres barn: 1) Guru Anna f. 1826, d. 1914, fra Bergvinsvald. Hun blir neste husmannskone. 2) Sefanias f. 1828 på Gjemble. 3) Marthinus f. 1832 på Munkebyvald. 4) Johannes f. 1836 og d. samme år. 5) Johannes 1838.

Neste husmann på Rømo var '''Johan Peter Sivertsen Husbyvald'''. Han flytta fra Åsen til Munkebyvald i 1860. Johan Peter var født i Skogn i 1832. Han døde i 1879. Ble gift med '''Guru Anna Larsdatter''' f. 1826 (se ovenfor). To barn: 1) Baroline Sophie f. 1864. Hun blir kona til neste husmann. 2) Laura Eline f. 1867. Hun ble gift med Kristian Pedersen Sveberg f. 1868 og d. 1964.
Også neste husmann her blir gift med en av døtrene til forrige husmann. '''Ole Edvard Pedersen''' ble født på en plass under Munkerøstad som ble kalt Flatås. Dette er nå en villaeiendom kalt Rabben. Ole Edvard ble født i 1861 og døde i 1955. I 1891 ble han gift med '''Baroline Sophie''' f. 1891 og d. 1930. De fikk fire barn: 1) Johannes f. 1891 og d. 1931. 2) Peder f. 1892 og død samme år. 3) Olaf f. 1893. 4) Georg f. 1898 og d. 1971. Ole Edvard var husmann fram til 1905 da han fikk kjøpe plassen.
 
'''Arnttrøa – 33-A'''<br>

Her var '''Arnt Haldorsen''' f. 1787 og d. 1854, husmann. Han var gift med '''Berith Bårdsdatter Ertsås''' f. 1795 og d. 1853. Arnt var utkommandert i Sjuårskrigen mot Sverige i 1807 – 1814. Soldatene måtte gå fra Trøndelag til Østlandet og led mye ondt under krigen. Han ble sengeliggende de siste årene han levde. Arnt og Berit ble gift i 1818 og fikk sju barn. De seks første ble født på Nygården, den siste på Sellelien der de var innerster. Barn: 1) Malene f. 1818. 2) Ingeborg f. 1821. 3) Beret f. 1824. 4) Henrik Olaus f. 1826. 5) Mette f. 1829. 6) Morthinus f. 1832. 7) Andreas f. 1834 og d. 1916.
I 1835 var de innerster på Brentan under Munkeby. Ingeborg var taus på Kjerksveet. Siden flyttet de til Arntrøa. De siste årene Arnt og Berit levde var trolig datteren Ingeborg heime hos foreldrene og tok seg av dem. Hun hadde med seg datteren Julianne f. 1845 på Ertsåsen. Far var Gift mann John Pedersen Ertsås.
I Myrsve var det en gutt som hette Nils Peter f. 1844. Han brukte å gå på besøk til Julianne. Om sommeren måtte han gjete geitene på Myrsve, men han stakk av til Arnttrøa. For at han skulle holde seg heime måtte han gå uten bukser, men det var ingen hindring for å gå til Arnttrøa. Dette skal ha skjedd før han fylte 10 år.
Arnt Haldorsen var siste husmann på Arnttrøa.

'''Holman – 33-B'''<br>

'''Hans Hansen Slåtsve''' var husmann og tømmermann her fra 1860 – 1881. Fra da av ble han bonde på Slåtsve etter sin far. Hans var født i 1835 og døde i 1928. Han var gift med '''Grete Baroline Lorentsdatter''' f. 1839 og d. 1911. De fikk ti barn: 1) Eline f. 1859 og d. 1956. 2) Augustinius f. 1861 og d. 1944. 3) Hans Ludvig f. 1863. 4) Hilmar Gunerius f. 1866 og d. 1941. 5) Gotfred Marius f. 1873 og d. 1938. 6) Johan Olaf f. 1875. 7) Johannes f. 1877. 8) Olav f. 1878. 9) Jon Berthuel f. 1879. 10) Ole Sofian f. 1883.

'''Iverplassen – 35-A'''<br>

Siste husmann her var '''Iver Christiensen''' f. 1756 og d. 1813. Gift med '''Ingeborg Jørgensdatter''' f. 1752 og d.1834. De fikk ett barn: Anna f, 1792 og d, 1881. Hun ble i 1818 gift med John Andersen Munkebyvald (Trompetplassen) f. 1794 og d. 1865.

'''Tævet – 35-B'''<br>

I 1801 var '''Lars Jonsen''', f. 1733 og d. 1804, husmann her. Han var gift med '''Maria Andersdatter''' f. 1746 og d. 1823. Tre barn: 1) Anders f. 1772 og d. 1814, ble neste husmann på plassen. 2) Guri f. 1774 og d. 1851. 3) Johannes f. 1783 og d. 1831. Johannes var den første som ble begravet på Levanger nye kirkegård. 

'''Anders''' ble husmann fra 1804. I 1799 ble han gift med '''Ingeborg Jensdatter Granvald''' f. 1773 og d. 1863. De fikk ett barn: Jens f. 1800. Da Anders døde var arven etter han 424 riksdaler og 27 skilling. Ingeborg Jensdatter giftet seg for andre gang med '''Erik Andreassen Bjørås''' f. 1787 og d. 1860. Erik ble da neste husmann på Tævet. Det var et fosterbarn på Tævet: Ane Martha Olsdatter f. 1798, datter av Ane Fredriksdatter og Ole Johnsen Selleli.
Ane Martha hadde to barn, født utenfor ekteskap, som vokste opp på Tævet. Ane Martha kalte seg Andersdatter etter stefaren. Hennes barn: Anders f. 1818. Far var Peder Jensen Gudingen, Verdal. 2) Christian f. 1823. hans far var Johan Clausen Nygjerdet, Verdal. Ingeborg Jensdatter ble enke for andre gang i 1860, i en alder av 87 år. Hun fikk fritt opphold på Munkeby øvre så lenge hun levde. Det ble 3 år. 
Husene på Tævet ble trolig flyttet til nåværende Bergenget, for det hette Tævet der fra 1862 til 1872. 

Avskrift fra rettsprotokoll 14. oktober 1854: ''«Erik Munkebyvaldet har for at have været i besidelse af et uanmeldt brendevinsapparat at betale en bod af 10 – ti – spd. At til lige deling mellem anmelderen Controllør Holter og Skogns fattigkasse. Saa har han og utrede samtlige af sagens flydende omkostninger efter regninger. NB! Han ble frikjent for'' ''at have Brendt Brendevin.»'' Sagnet sier at han grov ned apparatet. 

'''Mulig husmannsplass – 35-C'''<br>

Ingen kjent husmann.

'''Guruplassen – 35-D'''
Husmann her fra 1773 var '''Ole Andersen''' f. 1723 d. 1792, gift med '''Guru Larsdatter''' f. 1719. Deres seks barn: 1) Anna f. 1755, konfirmert fra Munkebyvald i 1773. 2) Stepen f. 1757 og d. 1758 på Salthammervald. 3) Lars f. 1757, tvilling. 4) Anders f. 1760. 5) Erik f. 1765. 6) Karen f. 1768.

== Fotnoter ==
<references />

== Kilder ==
* Semmingsen, Ingrid (red.): ''Husmannsminner''. Utg. Tiden. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007032001042}}.
* Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge : dets oprindelse og utvikling''. Fotografisk opptrykk utgitt av Universitetsbokhandelen, Oslo 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040408110}}.
* Skjei, Jarle (red.): ''Husmannen og husmannsplassen'', ''Kulturminne i Nord-Trøndelag II''. Utgitt av Nord-Trøndelag historielag i samarbeid med dei lokale historielaga, i kommisjon hos Steinkjer bokhandel. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061808017}}.
*''Skogns historie''. Utg. Nemnda for Skogn historie. 1926-
**Bind 6, del I. Bye, Julius: ''Frol I. Folk og heimar 1801-1950''. 1973. [side 117 – 192.] {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}.
**Bind 13: Johansen, Per Anker: ''Husmannsplasser i Levanger og Frol''. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581}}.
* Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet''. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000009000}}.
* Norgeshistorie.no, SNL og Wiki’en på nett.
* Kart over husmannsplassene

{{bm}}
{{ikke koord}}

[[Kategori:Husmannsplasslister]]
[[Kategori:Levanger kommune]]