Vis kilden til Idre og Serna

<onlyinclude>{{thumb|30051 Särna gammelkyrka (1684).jpg|[[Särna gammelkyrka]], bygd [[1684]].|[[Olve Utne]] (2014)}}
'''[[Idre og Serna|Idre og Serna]]''' (svensk: ''Särna'') er to sogn som tilhører Älvdalens kommune i [[Sverige]]. De utgjør den nordvestligste delen av landskapet [[Dalarna]].

Idre og Serna var opprinnelig annekssogn til [[Elverum prestegjeld]]. Navnene ble skrevet ''Idre'' og ''Shernne'' i 1602, ''Jrre'' og ''Zernne'' i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] året etter. Siden har sognene ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved [[Grensetraktaten av 1751]], men hvor Norge som et kompromiss fikk en del av det gamle Idre sogn øst for [[Femunden]]. På norsk side grenser Idre idag til [[Engerdal kommune|Engerdal]], mens Serna (svensk [[Särna]]) grenser til i hovedsak [[Trysil kommune|Trysil]], en liten del i nord til Engerdal.</onlyinclude>

== Norske annekssokn ==

<onlyinclude>Annekssognene rommet i 1602 18 [[Skattegård|skattegårder]], hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet.<noinclude><ref>Riksarkivet, Lensregnskap Akershus len, Hedmark og Østerdalen fogderi, Bygningsskatt påske 1602 og 1604, mikrofish 15.2 og 19.4</ref></noinclude> </onlyinclude>

<onlyinclude>Sognene ble under [[Hannibalsfeiden]] ([[1643]]-[[1645|45]]) inntatt i 1644 av 200 ''morakarlar'' og ''älvdalingar'' ledet av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius.<noinclude><ref>Daniel Buskovius, Dansk biografisk leksikon[http://runeberg.org/sbh/buskodan.html]</ref></noinclude> </onlyinclude>

==Grensekommisjonen av 1649==
<onlyinclude>[[Christian IV]] inngikk, før sin død 28. februar 1648, en avtale med «Hendes Kjærlighed», dronning Kristina av [[Sverige]] om å sende kommissærer til [[Idre]] og Særna for å avklare tilhørigheten til sognene. Spørsmålet var om de skulle regnes til [[Herjedalen]], og dermed var omfattet av fredsavtalen fra [[1645]], eller til [[Østerdalen]], og tilbakeføres til Norge. </onlyinclude> I et brev fra [[Frederik III]], datert København 5. mars [[1649]], ble [[Nils Lange]] og [[Jakob Ulfeldt]] utnevnt som kommissærer på norsk side, med ordre om å møte til besiktigelse av åstedene sammen med to svenske kommissærer 3. juni 1649.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 314[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> I en nærmere instruks datert København 6. april var Jakob Ulfeldt erstattet av oberst [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 329f[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> Han hadde tjenestegjort ved grensen som  fungerende leder for [[Akershus Regiment]] under oberst [[Henrik Bjelke]] fra 1644, og ble selv leder for regimentet i 1646.<ref>Georg Reichwein, Dansk biografisk leksikon[http://runeberg.org/dbl/13/0592.html]</ref>  

Fra svensk side var kommissærene trolig ''general-mönsterskrivare''<ref>Mönsterskrivare, svensk wikipedia[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nsterskrivare]</ref> Jürgen von Dallen og ''ammunitionsskrivare'' Jacob Matzønn. Disse to deltok sammen med Georg Reichwein da fogd [[Christen Jensen]] i [[Solør og Østerdalen|Solør og Østerdalen fogderi]] tok opp vitneprov om grenseforholdene i forkant av møtet.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>

Vitneprov ble tatt opp i Elverum hovedsogn 26. mai 1649 og i Trysil annekssogn 29. mai. Spørsmålet til allmuen var om de to anneksene Idre og Serna hadde ligget til [[Herjedalen]] nordenfjells eller til [[Østerdalen]] sønnenfjells. I Elverum hovedsogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 60 til 100 år at verken de selv eller deres fedre noen gang hadde hørt annet enn at Idre og Særna hadde ligget til Østerdalen, og der utredet skatt og andre rettigheter til den norske krone. I Trysil annekssogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 50 til 100 år det samme. Der kunne 80 år gamle Simen [[Nordby i Trysil|Nordby]] legge til at delet mellom Serna og Herjedalen hadde gått over ''Lapsfieldet''. 30. juli 1649 tok fogden også opp vitnemål fra seks eldre menn i [[Rendalen]] som støttet de andre vitnesbyrdene.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1, 2 og 32 [http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref> 

Vi kjenner ikke til konkrete resultater av møtet 3. juni 1649. Reichweins journal fra tiden skal i følge Dansk biografisk leksikon være bevart og planlagt trykt, og kan muligens inneholde ytterligere informasjon. Han nevnes også i tidsskriftet Levende Historie nr 3 2009. Kanskje kan videre svar finnes i ''Domböcker'' fra Dalarna eller Kopparbergs län, som er bevart tilbake til midten av 1500-tallet? Selv om vi ikke vet nærmere beskjed om kommisjonens konkrete resultater, er følgene på lengre sikt godt kjent.   
Kommisjonen av 1649 var ett av flere forsøk på å bringe områdene tilbake, men som Øystein Rian referer i sitt bind av Norges historie «ble [det] holdt møter og det ble reist krav, men stormakten Sverige lot seg ikke rokke.»<ref>Øystein Rian, ''Den nye begynnelsen 1520-1660'', bd 5 i Aschehougs Norgeshistorie 1995</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Artikkelkoord|61.6905|N|12.5285|Ø}}

== Eksterne lenker ==

*[https://sv.wikipedia.org/wiki/S%C3%A4rna-Idre «Särna-Idre»], Wikipedia

[[Kategori:Idre og Serna| ]]
[[Kategori:Dalarnas län]]
[[Kategori:Tidligere norske områder]]
[[Kategori:Riksgrensa]]
[[Kategori:Sør-Østerdalen]]
[[Kategori:Sverige]]
{{bm}}{{f1}}