Vis kilden til Jørgine Børthus

'''[[Jørgine Børthus]]''' (født 4.august 1858 i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]], død 24.oktober 1925 samme sted) var husmannsdatter og ble en lokalt anerkjent sydame og kjoledesigner.

==Bakgrunn og oppvekst==
Jørgine Johannesdatter Børthus var født 4.august 1858 på plassen Børthus, og ble døpt 12.september 1858.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000008907132|Jørgine Johannesdatter|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861|Døpte 1858}}</ref> Foreldre var Johannes Paulsen og Marthe Johannesdatter. Børthus var en plass under [[Heksum]] nordre, og lå et par kilometer vest for hovedbølet, ved [[Hunnselva]]. Faren Johannes Paulsen var husmann på Heksum.<ref>{{Folketelling|bf01038069009740|Johannes Paulsen, Børthus|1865|Vestre Toten prestegjeld}}</ref> 

Jørgine hadde to søstre og to brødre.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01052099002245 Johannes Paulsen i Historisk befolkningsregister]</ref> Hun ble konfirmert i oktober 1873.<ref>{{Digitalarkivet|pk00000001173305|Jørgine Johannesdatter|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877|Konfirmanter 1873}}</ref>

==Sypike på Børthus og Heksum==
Ved folketellingen i 1875, to år etter konfirmasjonen, ble Jørgine registrert som sypike. Hun bodde hos foreldrene på Børthus.<ref>{{Folketelling|pf01052099002249|Jørgine Johannesdatter|1875|Vestre Toten prestegjeld}}</ref> 

I 1891 het det at Jørgine drev skreddersøm for egen regning, fremdeles lokalisert i barndomshjemmet på Børthus.<ref>{{Folketelling|pf01052767002702|Jørgine Johannesdatter|1891|Vestre Toten kommune}}</ref> Jørgines far var nå død.

I 1900 hadde det kommet nye folk på Børthus, og Jørgine leide husrom og drev som syerske på et bruk på Heksumhøgda.<ref>{{Folketelling|pf01037092003280|Jørgine Johannesdatter|1900|Vestre Toten kommune}}</ref> Hennes nye bosted var garden [[Nyjordet (Vestre Toten gnr. 89/1)|Nyjordet]]<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1139</ref>, som hadde blitt delt fra Heksum søndre og fått nytt gardsnummer.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070515360359|Toten tingrett Panteregister nr. 41 side 357}}</ref>

==I eget hus på Bøverbru==
Da [[Skreiabanen]] åpnet i 1902 ble det større aktivitet og flere servicefunksjoner rundt [[Bøverbru stasjon]]. I 1904 skaffet Jørgine Børthus seg egen eiendom der. Den ble delt fra eiendommen [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)|Nybø]], der en gardbruker på Heksumhøgda hadde satt opp en utleiebolig. Denne gardbrukeren het Mathias Fremstad, var jevngammel med Jørgine og også født i området ved Hunnselva; i hans tilfelle på et bruk under Heksum søndre.

Den nye boligtomta ble skylddelt 3.november 1904 etter forlangende av Jørgine Børthus, og fikk navnet [[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøvre]].<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129331401|Toten tingrett Pantebok nr. 19, 1903-1904, side 701 nr 34}}</ref> Jørgine var på denne tiden i 40-årsalderen, og en erfaren sydame. Alt tilsier at det var en ubebygget tomt Jørgine anskaffet, og at hun selv ordnet med å få oppført hus der. Bøvre ble et hus med to rom og kjøkken.<ref>{{digitalarkivet-skann|fs10171712182620|Husliste Bøvre i Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred}}</ref> 

''Jørgine var syerske og drev stort som dameskredder, og hadde både en og 2 sydamer i aktivitet'', har bøverbruingen [[Arne Lund (1900–1991)|Arne Lund]] (født 1900) skrevet. Han mintes hennes ''kolossale arbeidsinnsats'' og fant det ''besynderlig at slik arbeidsutfoldelse kunne skje i det vesle huset.'' Arne Lund, som var sønn av legen på stedet, minnes hvordan ''bygdas fruer og madammer fikk sydd sine kjoler hos Jørgine.''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>

I et par år fram til 1908 fungerte Jørgine, sammen med en annen kvinne, også som husøkonom på forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]].<ref>Arne Lund: "Håkonshall på Bøverbru" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181265_001 TOTN årbok 1984] side 119</ref>

Jørgine Børthus er registrert som syerske i de registreringene som er funnet i ligningsprotokoller, valgmanntall og folketellinger i de første par ti-årene av 1900-tallet.

==Slutten på livet==
Jørgine Børthus døde 24.oktober 1925. Dødsårsaken var kreft i spiserøret.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060424010252|Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 272}}</ref> . <br/ >Hun hadde levd ugift all sin tid. Noe minneord om henne er ikke funnet, annet enn at søsknene takket i avisen for deltakelse ved hennes sykdom, død og begravelse.<ref>''Vestopland 11.november 1925''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19251111_66_263_1}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Kilder og litteratur==

* {{hbr1-1|pf01037092003280|Jørgine Børthus}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sydamer]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]] 
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
{{bm}}
{{kvinner i lokalhistoria}}

{{DEFAULTSORT:Børthus, Jørgine}}