Vis kilden til Johan Christian Schønheyder (1742–1803)

'''[[Johan Christian Schønheyder (1742–1803)|Johan Christian Schønheyder]]''' (født 9. august 1742 i København,<ref>Sankt Petri kirken var et samlingspunkt for byens elite, som først og fremst benyttet seg av det tyske språk: https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Petri_kirke_(K%C3%B8benhavn)</ref> død 4. april 1803 i Trondheim) var biskop. 

Johan Christian var sønn av kirurg Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder (1701–1777) og Mette Mossin (1713–1766).<ref name=":1">Ekroll, Øystein: ''Johan Christian Schønheyder'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Henta 7. november 2024 frå <nowiki>https://nbl.snl.no/Johan_Christian_Sch%C3%B8nheyder</nowiki>[https://nbl.snl.no/Johan_Christian_Sch%C3%B8nheyder]</ref> Han ble trolig døpt i den tyskspråklige Sankt Petri kirke i København.<ref>Kornerup, Bjørn: ''Johan Christian Schønheyder'' i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 7. november 2024 fra  https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Christian_Sch%C3%B8nheyder</ref> 21. feb.1772 giftet han seg i København med Charlotta Reinholdina von Jessen (1750–1784). Etter hennes død giftet han seg 9. mai1785 i Hvidbjerg på Jylland med Joachime Cathrine Bentzon (1757–1836).

== Utdanning og virke==
Schønheyder tok teologisk embetseksamen i 1760. Mellom 1763–65 virket han som dekan ved kommunitetet. Med flid og læringsevne fortsatte han i disse årene, sine studier og la særlig vekt på teologi, språk og musikk, og skulle ha kunnet mestre hele 12 språk til sist. På en treårig studiereise til Leipzig og Göttingen, lærte han blant annet fag som arabisk og matematikk. I 1768 ble han reiseprest hos [[Christian VII]], i 1769 kapellan ved kristkirken i Rendsburg, slottsprest på Christiansborg i 1769, sogneprest ved Trinitatis kirke i København i 1771 og sogneprest ved Vår Frue kirke i København i 1782. I 1774 ble han dr. theol. med avhandlingen "Analecta ad theologiam propheticam".<ref name=":0">Bircka. Carl Frederik, Dansk biografisk Lexikon, 1887-1905, s.441-443: [https://runeberg.org/dbl/15/0443.html]</ref>  

Han ble biskop i [[Nidaros bispedømme|Trondhjem stift]] i 1788, der han i 1793 fikk hindret den planlagte oppdelingen av stiftet. Først i 1804, året etter hans død, ble Trondheim stift delt og [[Hålogaland bispedømme|Tromsø stift]] opprettet.<ref name=":0" /><ref>Peter Olivarius Bugge ble utnevnt til biskop over «Trondhjems og Romsdals Amter» 30.12.1803. Samtidig ble prost Mathias Bonsak Krogh utnevnt til biskop over «Nordlandene og Finmarken»: [https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5logaland_bisped%C3%B8mme]</ref> På Schønheyder initiativ ble det innført bygdekommisjoner i stiftet i 1790. Kommisjonene hadde tilsyn med fattig- og skolevesenet i hvert prestegjeld.<ref name=":1" /> Han utarbeidde også nye forklaringer til Luthers katekisme og en handbok i kristendom for den høyere skole. Lærerseminaret han fikk i stand 1802 holdt til i [[Waisenhus|Waisenhuset]], men ble nedlagt rett etter hans død. 

På sine visitasreiser var han flere ganger i [[Finmarkens amt]], som da utgjorde Troms og Finnmark. I 1796 var han den første biskopen som besøkte Kautokeino,<ref name=":1" /> og 1800 besøkte han hele 15 gårder i Indre Troms, som nylig var kolonisert av nybyggere fra [[Tynset prestegjeld]]. Han dro opp til [[Bardu kommune|Bardujord]] fra Salangen og ned igjen mot Malangen på 4 dager. Dette har han skildret i et reisebrev i 1802 i Berlinske Tidende.<ref>Eggen, Øystein: Bardu bygdebok bind 1, 1950, s.95: Gjengivelse av Schønheyders reisebrev i Berlinske Tidende i København 1802:  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208308?page=111</ref> 

Schønheyder er gravlagt ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. 

==Fotnoter==
<references />
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Fødsler i 1742]]
[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
{{bm}}