Vis kilden til Kjeldearkiv:Gustav Emil Holter

== Gustav Emil Holter ==

''Bekkelagsmannen Gustav Emil Holter var en kunsthåndverker, en xylograf og grafiker av internasjonalt format. En bok uten bilder er ingen bok, men en trykksak, sa en mann som hadde det med å sette tingene på spissen. Hva ville den gamle mesterskalden [[Snorre Sturlason]]s ord være uten [[Erik Theodor Werenskiold (1855–1938) | Werenskiolds]] tegninger eller hva ville [[Peter Christen Asbjørnsen | Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe | Moes]] eventyr være uten [[Theodor Kittelsen | Kittelsens]] troll?''
== Behov for bilder til alle tider i alle verdenshjørner ==

[[Xylografi]] er kjent fra Kina i det 1. århundre, men kom langt senere til Europa. Tyske Albrecht Dürer (1471-1528) er kjent for sine tresnitt og xylografi, men det skulle gå bortimot 350 år etter at Johann Gutenberg oppfant trykkeripressen i 1453 at teknikken med å skjære i tre ble utviklet videre. Xylo er gresk og betyr tre, grafi betyr skrift, så xylografi betyr treskrift. Norge var et av de land i Europa som sist fikk nyte godt av boktrykkerkunsten, bare Tyrkia kom etter oss. Danskene hadde monopol på det meste og hvorfor skulle de innføre boktrykkerkunsten i vårt land? Xylografiet hadde sitt høydepunkt som bok- og bladillustrasjoner i 1880 og 1890-årene. Det har aldri vært mange xylografer i Norge, høyden 30 – 40 mennesker.
== Hvorledes? ==

Xylografiet er basert på høytrykk på samme vis som løse trykktypene som typografene brukte. Motivet ble tegnet med tusj på silkepapir som så ble klebet speilvendt på den slepne treplaten. Når papiret var tørt skar en mønsteret i platen med stiklere, som verktøyet heter. Senere lærte en seg å la fotografi bli festet på treplaten for å skjære etter. De utskårne bildene kunne plasseres sammen med de bokstavene som typografen satte. Det å kunne sette sammen tekst og bilde og trykke i sammen operasjon var avgjørende for produksjonen av bøker og blader. Xylografioriginalen måtte tåle meget større opplag enn tresnitt, for å få til dette skar en bildet, speilvendt, ut i treets endeved som er hardere, og en brukte for eksempel kristtorn som er veldig hard ved, pæretre eller kirsebærtre kunne også være brukbart. For å få frem de fine strekene, måtte treet være fast og finporet – tett uten at det var så hardt at en ikke kunne skjære i det.
== Virtuosen Gustav Holter fikk medalje i Paris ==

Gustav Emil Holter var yngstemann av fem brødre. Han ble innført i xylografikunsten av storebroren Carl Fredrik Holter som var en dyktig treskjærer. Gustav hadde sin læretid hos broren fra 1876 til 1881 samtidig som han var elev ved Kunst- og Haandverkskolen i Kristiania. Etter 3 års utdannelse fikk Gustav kr.2,00 i ukelønn av sin bror. I 1885 mottok han Statens håndverksstipendium og året etter ble han tildelt penger fra Johan Finnes legat slik at han kunne fortsette utdannelsen ved de mest renommerte xylografianstaltene i utlandet. Han ble en virtuos i faget. Gustav deltok i verdensutstillingen i Paris i 1889 og fikk en bronsemedalje. Hans arbeider ble også presentert i den nasjonale jubileumsutstillingen i 1914.
== Holter skar bilder for blader, bøker og aviser ==

Da han kom hjem, ble han fast tilknyttet [[Folkebladet]], men han skar også bilder for [[Skilling-Magazin]]et. Han tok seg også av de første avisillustrasjonene. Det var [[Morgenposten]] og [[Verdens Gang]] som i siste halvdel av 1880-årene begynte å satse på nyhetsbilder og politikerportretter. Holter ble også benyttet i [[Aftenposten]], og det eldste bildet en har i Aftenpostens bildearkiv er en xylografi av [[Sigurd Ibsen]], stukket av Gustav Holter. Xylografene fikk ofte liten frist med å skjære ut bildene som skulle i avisene, det hendte at de fikk bildet om kvelden som skulle være ferdig dagen etter. Det kunne være greit å skjære ut i godt dagslys, men det var verre nattestid eller i den mørke årstid. Elektrisiteten var ikke kommet ennå og parafinlampene ga ikke lys nok. Løsningen var en hul glasskule som var fylt med vann, bak den stilte en så parafinlykten. Ved å stille glasskula og lampen i riktig posisjon i forhold til hverandre, fikk man en nokså konsentrert lysstråle som ga godt nok lys til å arbeide i hele natta.

Vær så snill å ta en god titt på bildene i denne ”Aktuell Historie” som Holter har laget, det var et fenomenalt kunsthåndverk han presterte. 
Det er flere grep i Holters raskt utmeislede avisillustrasjoner en senere kan dra kjensel på i [[Edvard Munch]]s upolerte trykkflater i tresnitt. Det paradoksale er at det Munch så på som et materielt kunstutrykk oppfattet Holter som hastverksarbeider i utøvelsen av xylografihåndverket. 
Holter bodde i [[Skogroveien (Oslo) | Skogroveien]] og [[Hyggeveien (Oslo)|Hyggeveien]]. I 1895 flyttet familien til villa Arneborg ved Skogroveien på [[Bekkelagshøgda]]. Gustav Holter hadde xylografiverkstedet sitt flere plasser i byen, bland annet i [[Kongsveien (Oslo) | Kongsveien]] 1. Fra 1910 hadde han jobbet hjemmefra der han innredet et verksted i uthuset som var godt bygget.
Da fotokjemiske prosesser etter hvert overtok markedet, ble økonomien dårligere. De kjøpte en tømmer-sportshytte, Hygga, og satte den opp i  [[Hyggeveien (Oslo)|Hyggeveien]] 10. Kona, Sofie var nok et ”grepa kvinnfolk” som lett ordnet opp både det ene og andre. Huset er senere revet og i det nye huset på tomten bor Sofie og Gustav Holters oldebarn.
== SnippMøller ==

En annen person i vårt distrikt som var en kjent xylograf var [[Albert Snipp-Møller | ”SnippMøller”]]. Oppnavnet fikk han fordi han hver dag skar sig nye snipper og mansjetter av papp.

Jeg må si at jeg er forundret over at xylografer som Gustav Holter ikke er hedret som kunsthåndverkere av internasjonal klasse, det var de som brakte bilder inn i bøker og blader til nytte og glede for hele det norske folk. De har en plass i norsk kulturhistorie.

Jeg overfører bilder elektronisk til Nordstrands Blad som trykker dem uten videre. Utviklingen av å kommunisere bilder har på få år utviklet seg så hurtig at det overgår den villeste fantasi.




==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.6: ''Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2.  S. 122: ''Gustav Emil Holter''.
{{aktuell historie|571|15.02.2012}}
{{Bm}}

[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Xylografer]]