Vis kilden til Kjeldearkiv:Julestri på Burud

== Julestri på Burud ==
''Med åtte barn og 5-6 kuer på båsen var det nok å henge fingrene i på [[Burud under Øvre Prinsdal | Burud]] gård i [[Prinsdal (strøk) | Prinsdalen]] inn mot [[Grønliåsen]] før jul.''

Nordstrands Blad for 4. januar 1963 hadde intervju med Helga Burud. Hun vokste opp på denne husmannsplassen og forteller om livet der og spesielt om hvorledes julen ble feiret. I tillegg forteller Gunvor Burud som var gift med sønnen i huset, litt om tiden på Burud.

== Besøk hos Helga Burud ==
Det er ”Furuhøi”, [[Øvre Prinsdalsvei (Oslo) | Øvre Prinsdalsvei]] 53 vi har kommet til. Vi hilser på Helga Burud. Hun forteller om trivelige år som yrkesaktiv.  Ja, nå lever jeg på alderstrygden. Det forslår ikke her, (vær obs på at dette er skrevet i 1963 og da var alderstrygden minimal)  jeg er allikevel heldig som får en gavepensjon fra firmaet, sier hun og smiler fortrøstningsfullt. Jeg har vært 24 år som bestyrerinne på systuen hos Pels-Backer i [[Kongens gate (Oslo) | Kongens gate]].

== Familien ==
Jeg var bare 9 måneder da jeg kom til Burud med mine foreldre. Far, Karl Burud, var forpakter på Burud gård og var fra [[Oppegård kommune | Oppegård]], og det var mor også. Hun het Severine. Vi var 8 søsken og 7 er født på Burud. Det tilhørte den gang [[Stubljan | Ingiers gods]]. Men nå er det helt nye folk på Burud, kommunen har overtatt. Far var 70 da han flyttet derfra. Han sluttet da han syntes han var for gammel til å greie det. Jordbruket krever sin mann. Mor og far flyttet til Nedre Prinsdal. Far hadde en sommerjobb i noen år. Det var å sitte vakt i branntårnet på [[Hauketo (strøk) | Hauketo]], nærmere bestemt Grønliåsen og den jobben likte han. Far døde i 1940 og mor noen år senere. Helga Burud har bodd på ”Furuhøi” på det 25. året Den gamle smørkjernen fra Burud står i en krok i stuen, og et mangletre. Begge deler ble brukt på Burud. – Ja, det har vært kjernet mye godt smør i den i gamle dager, så nå har den tjent sin tid. – Vi ser De har fått diplom for skiløp fra Hauketo Vel? Det er en førstepremie fra Hauketorennet i 1958. 

== Julestri ==
Vi har hørt litt om at De vet litt om førejulstria i gamle dager? – Til jul før i tiden var det mye mer tungvint enn det er nå. Vi hadde griser vi slaktet. En til salgs og en til husbruk. Vi var jo mange, så det var godt å ha litt i huset. Vi slaktet gjerne også en stor oksekalv. Alle hjalp til å lage opp maten til kjøttkaker og pølser. Vi hadde jo ikke elektrisitet de første årene, men fikk det senere, men ikke komfyr og andre hjelpemidler! Vi brukte håndkvern, og likedan laget vi lungemos av innmaten. Den hakket vi på et gammelt hakkebrett med to kniver. Blodmat laget vi – både pølse og klubb. Vannet til slaktingen varmet vi ute på fjellet. Det var ikke lite ved som gikk til; men om vi hadde aldri så rå ved ellers i året, så måtte veden være tørr da. Når far fyrte, da måtte den være tørr. Så bakte vi flatbrød – hvetekaker og julekaker, og huset ble gjort rent alle steder, trehvite gulv ble skurt. Vi måtte bære alt vannet fra brønnen og det måtte vi jo også til fjøset og stallen. Vi hadde 5-6 kuer og vi barn hjalp til å dra melken på kjelke og kjerre. Vi leverte den i husene på [[Ljan (strøk) | Ljan]] og kunne få 8 eller 10 øre literen. Vi hadde faste melkekunder, men vi skulle være på skolen klokken 8 om morgenen, så det holdt hardt. Fikk vi lov å ta hesten, var det stor stas. Gården lå like borti skogen, og det var deilig å bo der som barn. Nå har kommunen overtatt og gartner Jensen (i 1963) bor der nå. Vi gikk på den gamle Ljans skole. Det var barna på Øvre Prinsdal vi var mest sammen med. Det var ikke så mange barn den gang. 

==Filleryer ==
Helga Burud som har tatt seg tid på formiddagen til å fortelle, sitter ellers meget ved veven, hvis hun da ikke klipper filler og lager farverike nøster, som ligger i vinduskarmen. Det blir metervis med fine, solide ryer, og det er trivelig arbeid, sier hun. Men tilbake til førjulstria. 

== Juletre med levende lys ==
Som aktivt medlem i mange år av Hauketo Husmorlag, har nok Helga Burud kunnet fortelle litt om dette. – Klokken 12 middag – julekvelden – var det mølje. Da begynte arbeidet å dabbe av. Mølje er hjemmelaget flatbrød bløtet opp i kjøttkraft med ribbefett tilsatt salt og pepper og vi fikk gjerne en liten dram til. Far hadde satt opp julenek og hentet inn vann, så det meste var gjort, og juletreet ble satt inn ved fem-tiden og pyntet og tent med levende lys. Vi fikk være med alle sammen. Det var annerledes før i tiden. Nå står gjerne treet pyntet flere dager før jul. Det synes jeg ikke er riktig. Julaftenstemningen må da bli borte, synes jeg i alle fall! Vi hadde jo aldri blomster til jul den gang.  Pynten midt på bordet var et stort, rundt, hjemmebakt brød oppå var en litt mindre hvetekake, oppå der en julekake på toppen. Det hadde vi alltid på bordet – og to hvite lys i messingstaker, som Gunvor Burud i dag har i sin eie.  Det var pynten på bordet. Før vi spiste leste far sjøl juleevangeliet og det eldste barnet leste bordbønnen. Senere ble det den nest-eldste osv. i de påfølgende julaftener på Burud. Vi hadde en hyggelig julaften. Risengrynsgrøt først og ribbe og pølse. Hjemmebrygget øl hørte også med. Dette spiste vi da mor var ferdig i fjøset ved seks-tiden. Kuene og hestene hadde fått seg litt ekstra forpleining. Men det var ingen overflod med pakker den gang. Bare de siste årene da vi begynte å tjene penger selv – da barna ble store, ble det julegaver, far og mor hadde ikke råd til julegaver til alle åtte. Men jeg tror allikevel vi hadde en jul vi satte pris på og var fornøyd med. Det var hyggelig hjemme på Burud da. Når vi søsken møtes, så tenker vi alltid tilbake på den tiden med glede.

== Romhelgen ==
I romhelgen kjørte vi rundt med hest og slede til juletrefest hjemme hos slekt, venner og naboer. Vi ble pakket godt inn og lå bak i sleden, da det var bitende kaldt mange ganger midtvinters. Vi store gikk gjerne litt julebukk innimellom. Jeg husker en gang min søster var kledd ut som mann og en fetter ut som dame. Det holdt på å bli slagsmål ved en misforståelse – det var en gutt som ville gi juling – så både jenta og gutten måtte ta bena fatt det forteste de hedde lært.




==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.3: ''Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 84: ''Julestri på Burud''.
{{aktuell historie|232|14.12.2003}}
{{Bm}}

[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]