Vis kilden til Knabben løkke

'''[[Knabben løkke]]''' ble fradelt [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern gård]] i 1850-årene. Kjøper var grossist og papirhandler Carl Emil Petersen (1815–82), som fra 1858 brukte løkken som landsted for familien. Familien Petersen bodde egentlig i Petersens forretningsgård ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], mens de som faktisk bodde på Knabben de første årene, var husmannsfamilier. I det meste av Petersens tid var det Petter Iversen og kona Gurine. Petter kom fra Nes i Hallingdal og Gurine fra Aker, og folketellingene forteller om i alle fall sju barn.

I 1885 ble eiendommen solgt til doktor Ludvig Flock og deretter utparsellert.

== Solheim (bnr. 46/5) ==
Den gamle løkkebygningen og området rundt fikk navnet Solheim. Etter dagens gatenummerering utgjør den Blindernveien 3, men den var i lang tid  kjent som Blindernveien 5.

I første halvdel av 1900-tallet holdt [[Bernh. L. Mathisens barnehjem]] til her. Grosserer Bernhard Mathisen hadde i sitt testamente tilgodesett et legat for forpleining og oppdragelse av barn født utenfor ekteskap. Barnehjemmet i hans navn ble startet i 1901 og holdt i de første årene til på Lovisenberg sammen med mødrehjemmet [[Sebbelows Stiftelse|Sebbelows stiftelse]]. Etter noen år flyttet hjemmet til Blindernveien, og eiendommen Solheim ble kjøpt i 1910. Etter at barnehjemmet i 1947 måtte innstille driften, ble eiendommen fra 1949 leid bort til [[Statens helsesøsterskole]], som hadde startet i leide lokaler på [[Sophies Minde]] to år tidligere.

I 1958 kjøpte kommunen eiendommen for 190 000 kroner fra Mathisen-legatet. Betingelsen var at kommunen bygde og drev et nytt barnehjem med Bernh. L. Mathisens navn. Resultatet ble at kommunen i 1963 overdro et nybygd barnehjem i [[Dagmarbakken]] på Grorud til stiftelsen. 

I 1963 flyttet helsesøsterskolen til [[Villa Grande]] på Bygdøy, og kommunen etablerte et hybelhus for menn på Solheim. Senere overtok rusmiddeletaten stedet og opprettet Blindern rehabiliteringssenter. I 2000 ble det oppført et tilbygg, og virksomheten kunne utvides. I dag heter institusjonen Blindern omsorgssenter.

== Høienhall (bnr. 46/4) ==
Doktor Ludvig Gerhard Flock beholdt den største delen av den opprinnelige eiendommen, som nå har adressen Blindernveien 5. Han ga den navnet Høienhall og fikk i 1889 oppført en villa til seg og sin familie. Arkitekt [[Arne Eide]] kjøpte eiendommen og flyttet sommeren 1917 inn med sin familie. Han solgte Høienhall i 1932 videre til Westye Egebergs stiftelse for uforsørgede barn, som senere leide ut villaen.

I 1935 flyttet advokat [[Sven Arntzen (1897–1976)|Sven Arntzen]] inn med sin familie. Arntzen var under okkupasjonen i [[Hjemmefrontens Ledelse|Hjemmefrontens ledelse]] og fungerte som riksadvokat i det første året etter frigjøringen. En mandagskveld i november 1945 gikk det av en sprengladning på verandaen i villaen mens Arntzen satt på arbeidsværelset. Ingen kom til skade i attentatet, som ble satt i forbindelse med Arntzens rolle i landssvikoppgjøret.

I 1965 overtok firmaet [[Moderne Bygg]] leiekontrakten, og i 1970 ble villaen bygd om til kontorer, i første omgang til arkitektfirmaet [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen|Rinnan og Tveten]]. Den hadde da stått tom i flere år. Westye Egebergs stiftelse solgte seg ut av eiendommen på 1980-tallet, og Blindernveien 5 har etter dette hatt en rekke eiere og leietakere.

== Øvrig bebyggelse ==
Moderne Bygg ønsket tidlig å bygge boliger på eiendommen. Men siden hele Knabben løkke var båndlagt til mulig utvidelse av Vestre Aker kirkegård, fikk firmaet avslag. Etter en ny reguleringsplan i 1980 falt disse utvidelsesplanene bort, i stedet ble det politisk enighet om at en del av eiendommen skulle reguleres til barnehage.

I Blindernveien 7,  på nordvestre del av Knabben løkke, oppførte Moderne Bygg i 1982–83 to fire etasjers terrasseblokker med til sammen 29 leiligheter. Arkitekter var Inge Bøhn og Knut Søhoel. I Blindernveien 3, helt øst på den opprinnelige løkkeeiendommen, sto [[Kirsebærjordet barnehage]] ferdig i 2001.

== Litteratur ==

* Trond Smith-Meyer: ''Villniset ved Kalvehaugen'', i Nordberg Tåsen Ullevål historielags årsskrift [[Før og nå]] (2023)

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Aker]]