Vis kilden til Kommandoordren

{{thumb|Dødsannonse Bjørn Normann Bolstad BT 1945-09-15.JPG|Bjørn Normann Bolstad var en av nordmennene som ble henretta etter kommandoordren. Selv om han og de andre i gruppa var i uniform og skulle vært behandla som krigsfanger, ble de skutt av tyskerne. Annonsen ble rykka inn i ''Bergens Tidende'' den 15. september 1945, altså etter krigens slutt. Dødsdatoen er feil, deltakerne i Operasjon Martin (Red) ble henretta den 2. april 1943 i Tromsø.}}
'''[[Kommandoordren]]''' (tysk ''Kommandobefehl'') var en «førerordre» utstedt av [[Adolf Hitler]] den 18. oktober 1942, der det ble slått fast at alle allierte kommandosoldater som ble tatt til fange av tyske tropper skulle henrettes uten rettssak, selv om de bar uniform. Ordren gjaldt i alle tyskkontrollerte områder, og trådte ved flere anledninger i kraft i Norge slik at både britiske og norske soldater i uniform ble henretta.

==Innhold og virkning==

I henhold til Genevekonvensjonene skal krigsfanger ikke henrettes, såfremt de ikke blir dømt til døden for brudd på krigens lover eller sivil straffelov. I kommandoordren vises det til at allierte styrker brøt krigens lover, men selv om dette kan ha skjedd i enkelte tilfeller, var det et klart brudd på konvensjonene å utstede en ordre som omfatta alle spesialenheter i alliert tjeneste.

Kommandosoldater var i ordren definert som de som spesialstyrker som inngikk i små kommandogrupper, agenter og sabotører. Regulære styrker som ble tatt til fange i kamp skulle behandles som krigsfanger av [[Wehrmacht]], mens kommandosoldatene skulle overleveres til [[Sicherheitsdienst]] (SD). I en tidligere ordre, utstedt av generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt den 21. juli 1942, var det nedfelt at fallskjermjegere som var sluppet bak tyske linjer skulle overleveres til [[Gestapo]]. I førerordren ble dette altså utvide til også å gjelde for eksempel britiske og norske styrker som utførte raid eller sabotasje på norsk jord - og tilsvarende i andre okkuperte land.

Bakgrunnen for at ordren ble utstedt ser ut til å være Hitlers raseri over Diepperaidet den 19. august 1942. I canadiske dokumenter som ble funnet etter raidet kunne en formulering tolkes som en oppfordring til å begå krigsforbrytelser, og tyskerne hevda etter raidet at de hadde funnet soldater som var bakbundet og skutt. Natt til 4. oktober 1942 kom så Sarkraidet, der britiske kommandosoldater drepte fire fanger. Ifølge britene ble en drept da han begynte å rope for å advare tyske vakter, og de tre andre da de forsøkte å flykte. En femte fange ble tatt med tilbake til England. Fra tysk side ble hendelsen framstilt som drap på forsvarsløse fanger. Det er i begge tilfeller usikkert hva som hadde skjedd, men det er klart at dette førte til en form for blodhevn mellom allierte og tyske soldater. I desember 1942 kalrte sveitsiske forhandlere å få slutt på dette fra alliert side; det ble senere begått en rekke overgrep av allierte soldater, men uten offisiell sanksjon. På tysk side ble kommandoordren stående gjennom hele krigen. 

Ordren ble distribuert til høyere offiserer, men den ble bare kopiert opp i tolv eksemplarer slik at det ikke skulle finnes skriftlige versjoner for mange steder. Enkelte tyske offiserer, blant annet feltmarskalk Erwin Rommel, nekta å distribuere ordren til sine soldater.

De første ofrene for kommanoordren var to britiske offiserer og fem britiske soldater som var tatt til fange under [[Operasjon Musketoon]] mot [[Glomfjord kraftverk]]. De ble ført til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]], der de ble henretta ved nakkeskudd den 23. oktober 1942.

==Konsekvenser etter krigen==

Kommandoordren ble et tema i flere krigsforbrytersaker, inkludert under Nürnbergprosesssen. Noen eksempler på dette er:

* General Anton Dostler ble dømt til døden for henrettelsen av femten amerikanske soldater.
* Generaloberst Alfred Jodl hadde kommandoordren som et av sine tiltalepunkter. Han ble dømt til døden.
* Feltmarskalk Wilhelm Keitel hadde kommandoordren som et av sine tiltalepunkter. Han ble dømt til døden. Keitel var også tiltalt for kommisærordren, retta mot sovjetiske politiske kommisærer.
* Admiral Erich Raeder ble tiltalt blant annet for å ha beordra henrettelse av britiske kommandosoldater i desember 1942. Han ble dømt til livsvarig fengsel, og ble løslatt i 1955.
* Generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] ble tiltalt blant annet for henrettelsen av britiske soldater etter [[Operasjon Freshman]], en sabotasjeaksjon mot [[Vemorkanlegget]]. Han ble dømt til døden, og då benåda til tjue års fengsel og løslatt i 1953.

==Kommandoordren i Norge==

Kommandoordren ble som nevnt ved flere anledninger brukt i Norge. Ofrene vi har kunnet kartlegge var:

{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Tilhørighet
!Rang
!Hendelse
!Dødsdato
!Rettersted
!Bilde
|-
|[[Alv Haldor Andresen|Andresen, Alv Haldor]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Løytnant
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Alv Haldor Andresen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Agnar Bigseth|Bigseth, Agnar]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Maskinist
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Agnar Bigseth Våre falne.JPG|120px]]
|-
|Blackburn, J.N.
|
|
|[[Operasjon Freshman]]
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|[[Bjørn Normann Bolstad|Bolstad, Bjørn Normann]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Bjørn Normann Bolstad Våre falne.JPG|120px]]
|-
|Bonner, J.N.
|
|
|[[Operasjon Freshman]]
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|[[Sigurd Eskeland|Eskeland, Sigurd]]
|
|Løytnant
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Sigurd Eskeland Våre falne.JPG|120px]]
|-
|Evans, R.P.
|
|
|Sabotasje mot Tirpitz
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|[[Kjell Øistein Hals|Hals, Kjell Øistein]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Maskinist
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Kjell Øistein Hals Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Hans Thorvald Bærevahr Hansen|Hansen, Hans Thorvald Bærevahr]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Kvartermester
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Hans Thorvald Bærevahr Hansen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Frithjof Meyer Haugland|Haugland, Frithjof Meyer]]
|
|Telegrafist
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Frithjof Meyer Haugland Våre falne.JPG|120px]]
|-
|Jackson, W.
|
|
|[[Operasjon Freshman]]
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|[[Bernhard Kleppe|Kleppe, Bernhard]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Kvartermester
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Bernhard Kleppe Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Jens Johansen Klipper|Klipper, Jens Johansen]]
|[[Sjøforsvaret]]
|Kanonér
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|[[Fil:Jens Johansen Klipper Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Magnus Johan Kvalvik|Kvalvik, Magnus Johan]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|Dekksmann
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Magnus Johan Kvalvik Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Sverre Odd Jofred Kverhellen|Kverhellen, Sverre Odd Jofred]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Sverre Odd Jofred Kverhellen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|NN
|Royal Navy
|
|[[MTB 345]]
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir]]
|
|-
|[[Harald Peter Ratvik|Ratvik, Harald Peter]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Harald Peter Ratvik Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Sjur Olai Trovåg|Trovåg, Sjur Olai]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|Dekksmann
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Sjur Olai Trovåg Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Alfred Vik (d. 1943)|Vik, Alfred]]
|[[Shetlandsgjengen]]
|Maskinist
|[[Operasjon Martin (Red)]]
|1943-04-02
|[[Tromsø]]
|[[Fil:Alfred Vik 1920-1943 Våre falne.JPG|120px]]
|-
|Walsh, J.
|
|
|[[Operasjon Freshman]]
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|White, T.W.
|
|
|[[Operasjon Freshman]]
|1943-01-19
|[[Trandumskogen]]
|
|-
|}

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Kommandoordren|nb}}.
* {{WP-lenke|Kommandobefehl|de}}.
{{Bm}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]