Vis kilden til Lagring i isstabel Nærsnes

[[Lagring i isstabel Nærsnes|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg|miniatyr|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth 2017)''|438x438px|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961. 

I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.

Isproduksjonen var en helårs aktivitet. Stell av dam sommer og høst, skjæring av is om vinteren og lagring i isstabler og til slutt selve eksporten med lasting av skuter som brakte isen til kunder i nabolandene og på kontinentet. 

Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig 
==Isstabel==
[[Fil:Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda(N0006).jpeg|miniatyr|441x441px|''Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda. Isstablene var en enkel konstruksjon lange bord spikret sammen og støttet opp av stokker. Konstruksjonen var plassert på en flate/grunnmur av stein. Den var enkelt og raskt å bygge, og lett å reparere. De gamle bildene viser at veggene på isstablene kunne være mye høyere enn høyden på denne replikaen, opptil 8-10 meter høye. (Foto: Victor Iversen 2019)'']]
En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner. 


==Plassering av isstabelen==
Plasseringen av en isstabel i terrenget var viktig for å lette arbeidet både med transport, stabling (fylling av isbingen) og for utskiping av isen i sommerhalvåret. Dersom det var topografisk mulig var det tre viktige hensyn å ta: 
# At transporten fra isdammen til stabelen hadde minst mulig motbakker. Lassene på isslåddene var så tunge (opp til 2,5 tonn) at hestene ikke klarte å dra lasset i større motbakker.
# At stedet der isslåddene skulle losse, kalt «planet», lå så høyt at isblokkene kunne gli inn i isstablen. 
# At det var fall fra isstablen og ut til kaia der båtene lå slik at isen kunne gli ut til båten på ei isrenne. 
Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.
== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==
[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg|miniatyr|442x442px|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Flatstranda. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''
''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''
]]
Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på  høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne.  Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka. 

Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de  ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy. 

Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern.  Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak. 

Når ei flore var full, ble isrenna hevet til neste flore.  Dette arbeidet fortsatte til isstablen var full. Den siste flora kaltes toppflora. Her ble blokkene plassert slik at de dekket åpningene mellom blokkene i de underliggende florene.  På den måten rant ikke sagflisa ned i sprekkene mellom blokkene når isolasjonen kom på plass. 

== Isolasjon ==
Sagflis fra foregående år var på forhånd måket vekk og gjort klar til bruk. Den gamle flisa ble heist opp med talje og blokker i bøtter eller såkalte «flisdunker». Dette var runde eller firkantede dunker som var hengslet litt over midten slik at de lett kunne tømmes. Verktøyet blir kalt «tobber» på båter. Flisdunkene ble heist opp for hånd eller med en enkel hånddrevet vinsj. Vinsjen kunne være en tømmerstokk som «nokk» med sveiv på begge sider. Verktøyet kunne opereres av en mann. Det gikk omtrent to flisdunker på ei trillebåre.. 

Flisa ble så trillet ut til veggene og dumpet ned i mellomrommet av veggen og isen. På toppen ble et 18 – 24 tommer flislag lagt ut. Noen ganger i de senere år ble også gamle presenninger brukt på toppen før sagflisa ble lagt på. Sagflis ble hentet på de lokale bondesagene i nærheten eller kjøpt annet sted fra og fraktet til Nærsnes med jakt. Sagflisa kunne ikke være helt fersk for da kunne det gå varme i den. Ny flis isolerte bedre enn den gamle brukte flisa som etter hvert fikk et innslag av jord. Isstablen var nå ferdig og isen ble lagret til sommeren når skutene kom for å laste.

== Uttak av is fra isstablen ==
[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg|miniatyr|435x435px|''Fotografi fra 1914-1920. Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes på Flatstranda. Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''|alt=]]
Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.

Først  ble sagflis skuffet vekk fra toppflora. Flisa skulle brukes på  nytt til neste år. Blokkene i toppflora var ofte frosset sammen og måtte spettes fra hverandre. På Ramton ble stablen med isblokker veltet og hver blokk delt med spett eller øks. Andre metoder kan ha vært brukt andre steder.

Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta.

== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes ==
Nærsnes kystlag har i flere år hatt iseksporten som interesseområde. Isbinger er enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig. I dag er de gamle grunnmurene i sterkt forfall og få vet hva dette er eller har vært brukt til. Dette prosjektet vil ta vare på en grunnmur og vise hvordan selve isbingen var bygd opp og hvordan isen ble lagret før den ble skipet ut i sommerhalvåret. 

En av grunnmurene for en isstabelen innerst i [[Nærsnesbukta]] er relativt hel, se bilde. Muren er godt synlig fra veien ned til Propsen og vil kunne få en enkel tilgang for publikum fra veien. Kystlaget har satt opp et hjørne av en stabel med trevegger som ble støttet opp utvendig.  Materialet er grovt tilskårete bord eller bakhon.

Konstruksjonen er en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Det er monter kopier av mle bilder fra isdriften, og satt opp en informasjonstavle der en QR kode kan lede deg inn til artikler og gamle bilder av isdriften på Nærsnes.

Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg og infotavle om isstabelen. I juni 2021 ble andre del av prosjektet ferdig med oppsett av ytterligere 8 informasjonstavler ved dammer og rester etter isstabler. Det er laget en samleoversikt over alle anleggene i artikkelen "[[Isløypa på Nærsnes]]".   
<gallery widths="930" heights="380">
Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip.  De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler.   I  tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene.  Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranda. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatstranda. Lastebåten ligger ved Bryggebakken.  (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''
</gallery>

==Kilder==
* Gøthesen, G. Med is og plank i Nordssjøfart. (1986). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052008112}}
* Killingstad, A. : Røyken Bygd før og nu. (1928). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010061006006}}
* Martinsen, T. : Røyken bygda og menneskene. 1840-1940 (2004). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011042808012}}

===Muntlige kilder===
* Høvik, Jens intervju 12.10-2016

===Bilder===
* Nærsnesalbumet : bilder fra gamle Nærsnes. Utg. 1983. 56 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072948204}} 
* Bilde fra K. Baarserud. 
* Bilder er bearbeidet av H. Sand og A. Myrvang

[[Kategori:Isdrift]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Røyken]]
{{bm}}
[[Kategori:Nærsnes]]
[[Kategori:Kulturminner]]