Vis kilden til Laurits Christensen Wendel

'''[[Laurits Christensen Wendel]]''' (født omkr. [[1623]] i Vendsyssel, død [[1692]]) var [[lagmann]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1671 til 1686.

==Embetskarriere==

Wendel var viselagmann fra 1670 og bodde på [[Bragernes]]. Han overtok embetet i 1671.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1670:14, ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:173, 475, ''Overhoffrettsdomar'', bd 1, sak 1671:38, 1671:39 og 1671:40.</ref>  

Wendel var [[fogd]] i Bragernes og Lier 1652–1653 og rådmann i Christiania 1663–1670. Han drev med sagbruksvirksomhet og var godsforvalter.

Laurits Christensen Wendel var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1677 til 1679.<ref>Bestalling 2.april 1677 i ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1677: 32, se også ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, s. 366, 431.</ref> 

Den 16. januar 1678 fikk Christensen bevilling til å ha samme rang og sete som landsdommerne i Danmark. Hans hustru skulle ha tilsvarende rang blant kvinnene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:5.</ref>  

==Lagmann==

I 1682 ble han og president [[Laurits Jacobsen (president)|Laurits Jacobsen]] i Kristiania beordret å oversende aktene til de berørte parter i en sak mellom [[Henrich Müller]] og [[Baltzer Barth]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:86.</ref>  

==Kommissær==

Wendel var medlem av skogkommisjonen i 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:173.</ref>  

I 1675 ble han medlem av en kommisjon som skulle dømme i en sak angående en fordring i oberst Schørts bo.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:47.</ref>  

I 1679 ble Wendel oppnevnt i en kommisjon om [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] forvaltning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:22.</ref>  

Wendel var medlem av den norske lovrevisjonskommisjonen i 1683. Den 17. mars 1683 fikk han brev om at kommisjonen som skulle revidere den norske lov, var ferdig med sitt arbeide.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:65.</ref> Den 24. mars 1683 fikk han brev om at han på grunn av alder og tre års tjeneste ved lovkommisjonen i København ble fritatt for fremtidig kommisjonsarbeid med mindre det vedrørte lagmannsembetet.<ref>Søknad i Norske innlegg datert 24. mars 1683 i ''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:67.</ref> Stattholderen fikk samme dag befaling om at Christensen skulle fritas for kommisjonsarbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:68.</ref> I 1685 ble han fritatt grunnet høy alder for å sitte i den norske lovrevisjonskommisjonen. Lagmann [[Jørgen Phillipsen]] på [[Opplandene]] gikk inn i hans sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:26.</ref>  

==Økonomi==

Laurits Christensen eide gården Gravdal fra 1674. Han kjøpte den fra toller [[Morten Lauritzen (toller)|Morten Lauritzen]]. I 1684 da solgte han gården til [[Nicolaus Omsted]].

I 1674 opplyses at han også en tid brukte gården [[Buskerud (Modum)|Buskerud]] på Modum og gården [[Seterberg (Modum)|Seterberg]] like ved Buskerud.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:178.</ref> Han overtok forpaktningen av eiendomskomplekset [[Strømsgodset (godssamling)|Strømsgodset]] etter [[Hannibal Sehested]].

Laurits Christensen ble ved kongebrev 4.3. 1681 tillagt inntektene av St. Catharina og Alms [[prebende]]r. Det var opplyst av lagmann [[Wittiken Huus]] i 1666 at prebendene hadde fulgt Oslo i lagstol i mer enn 60 år. Laurits Christensen klaget over at inntektene hans var blitt redusert etter de store krongodssalgene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:30. Fr. Aug. Wessel Berg: ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'', 1. bd, Christiania 1841, s. 104.</ref> 

I 1681 er opplyst at Wendel hadde kjøpt alle sager og sagfosser i [[Ullernelva]] som rant ut i Storelva. Etter en skogbrann utrykte Christensen frykt for folk som røykte og ba om forbud mot røyking og varme ved dammen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:104.</ref>  

Laurits Christensen brukte gården [[Hamborgstrøm]] fra senest 1660 til 1689, men bodde neppe selv på gården.  

==Familie==

Laurits Christensen var fra Vendsyssel i Danmark. Han var født ca. 1623 og døde 1692. Han ble gift 1660/1666 med [[Margrethe Pedersdatter Holm]], f. 1633, d. 1682 i København, datter av sokneprest [[Peder Jacobsen Holm]], f. 1590 i Viborg og [[Gjertrud Nilsdatter Ferslew|Gjertud Nilsdatter]], søster til lagmann [[Hans Nilsen Ferslew]] i [[Fredrikstad]].

Barn:
:a. [[Cathrine Margrethe Schouberg]], f. 1665, gift med neste lagmann [[Hannibal de Stockfleth]].
:b. [[Peter Schouberg]], f. 1673, død 1722, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal 1697–1722.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 319.

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Wendel, Laurits Christensen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1692]]
{{bm}}