Vis kilden til Lystadmoen (nordre) (Kongsvinger bnr. 132/28)

{{Infoboks gard|navn=Lystadmoen (nordre)|bilde=Moen 1.jpg|bildetekst=Nordre Lystadmoen nærmest til høyre på flyfoto fra 1962. Til venstre Hofossmoen. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.|altnavn=Moen, Nordre Moen|førstnevnt=1773|utskilt=1918|sokn=Brandval|kommune=Kongsvinger|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)|bnr=132/28 og 132/110|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}

'''Lystadmoen (nordre)''' var en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.  

Plassen lå 150 m sør for Hofossmoen i Sørroa og var den nordligste av tre Lystadmo-plasser.

Plassen oppsto og ble ryddet rundt 1770 ved at den midtre Lystadmo-plassen ble delt og en svigersønn etablerer seg her. 

Lars Nilsen, født 1747 fra Lepenga, giftet seg 1771 med eldste datter på [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)|Midtre Moen]], Kari Nilsdatter født 1748. Sannsynligvis var det disse om ryddet denne nordre plassen midt på 1770-tallet. De fikk Anne i 1773, Nils 1775, Berthe 1779, Anne, 1782, Lars 1786 og Kari 1790. Mor Kari døde 1791, og en annen svigersønn overtok denne plassen. 

Arne Nilsen, født 1753, hadde opphold på Berger da han i 1782 ble gift med Johanne Nilsdatter, født 1761 fra [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)|Midtre Lystadmoen]]. De etablerte seg på Holtet under Prestegarden og fikk Nils i 1782, Ingrid i 1785, Berthe i 1788, Anders i 1790 og Johannes i 1792. Så flyttet de hit til Lystadmoen hvor familien overtok, og her kom Karen i 1794. Mor Johanne døde 1795, 36 år gammel. 

Enkemann Arne giftet seg allerede i 1795 med Anne Pedersdatter, født 1756 på Botner, men enke fra Skaare. Ved tellingen 1801 er de husmenn med jord på den nordre plassen og bor sammen med Anders og Karen. I tillegg bor bestemor Anne Arnesdatter, 83 år og enke, på plassen. Hun dør i 1802, 85 år gammel. I 1802 døde Karen, 9 år gammel. Arne selv døde i 1809, 56 år gammel, og kona Anne Pedersdatter levde som føderådskone fram til 1825. Sønnen Anders giftet seg i 1826 med Kari Eriksdatter, 29 år, fra [[Østbøl (Kongsvinger gnr. 139/14)|Østbøl]]. 
[[Fil:Moen 2.jpg|miniatyr|Nærmest bruket Søberg på flyfoto fra 1957. Bak de fire Moen-plassene. Fra venstre Hofossmoen, Nordre Lystadmoen, Midtre Lystadmoen og Søndre Lystadmoen. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
Nils Arnesen, født 1782, ble konfirmert i 1799 og var dreng på Skaare i 1801. Han giftet seg i 1805 med Olea Gulbrandsdatter fra Gjølstad. Samme år var de innerster på Unum da datteren Johanne ble født. I 1810 bor de på Lystadmoen når datteren Kari blir født. Nils kjøpte sin plass i 1813. Ved hjelp av lånemidler holdt han det gående som selveier. I 1840 måtte han overdra det til dattersønnen Anders Larsen, som igjen avsto det til Arne T. Gjølstad og Gunnar P. Hofoss. Olea Gulbrandsdatter dør i 1834, og Nils døde i 1846, 63 år gammel. Datteren Kari ble gift, se under, og svigersønnen overtar.

Johannes Olsen, født 1804 og gardmannssønn fra Lystad, ble i 1830 gift med Kari Nilsdatter, 20 år fra Lystadmoen. De fikk sønnen Ole i 1831, men han levde bare 3 måneder. Samme dag som Ole ble døpt, ble Maren båret til dåpen. Mora het Kari Andersdatter, og Johannes skal ha vært far også til Maren. I 1865 finner vi henne som tjenestepike hos Peder Kjøstelsen på Kuggerud i Nord-Odal. Kari Nilsdatter døde i 1838, 27 år gammel. 

Johannes giftet seg i 1841 med Hansine Fredrikke Olsdatter, husmannsdatter fra [[Stenerud (nordre)|Stenerud]], og født på Roverud i 1814. Samme år får de sønnen Peter Karelius, og i 1846 kommer Martinius. Ved tellingen 1865 er Johannes 62 år og en av tre husmenn på Lystadmoen. Kona Hansine er 52 år, og hennes sønn Ole Larsen på 28 bor på plassen. Dessuten har de 4 felles barn: Petter Karelius 25 år, Martinius 19 år og skredder, Hildor er 17 år og Johannes jr. er 12. I 1875 bor Petter, Hildor og Johanne fortsatt hjemme. Petter overtar. 

I 1865 hadde Johannes 1 hest og fødde 4 kuer, 8 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/4 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 4 tn. poteter. I 1875 hadde han 3 hester og fødde 3 kuer, 10 sauer og 6 geiter, og sådde 3/8 tønne bygg, 1 tn. blandkorn, 2 tn. havre, 8 tn. frø og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. 
[[Fil:Moen 6.jpg|miniatyr|Nordre Lystadmoen på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv.]]
Petter Johannessen, født 1841, og broren Johannes oppgis som hovedpersoner på plassen i 1891. Mora Hansine er enke, og Johannes har stiftet familie og har tre barn. I 1882 reiste Johannes til Amerika, til Grand Forks, men kom altså tilbake. Petter driver også plassen i 1900 og har hjelp fra en budeie, Kristine Olsdatter. I tillegg bor 6 svenske tømmerkjørere og sju svenske tømmerhuggere som losjerende på plassen. I 1903 reiser budeia, Kristine til Wisconsin i USA. Ungkar Petter er plassbruker i 1910, og er til stede også i 1920. 

Johannes Johannesen, født 1854, bor på plassen med familien år 1900. Han er tømmerkjører og løsarbeider. Kona, Hilda Guttormsdatter, er født 1857 på Fjøser. De bor her med tre barn; Arne født i 1886, Fredrik i 1889 og Gunda i 1894, mens Jon født 1882 har flyttet ut. Johannes driver med tømmerkjøring, og familien med Hilda, Arne og Gunda bor på plassen både i 1910 og 1920 

Plassen ble skylddelt i 1918, og samme år fikk Johannes skjøte på bnr 28 Lystadmoen. I 1932 gikk skjøtet videre fra enka Gunda til sønnen Arne, og han står som eier i 1950. Senere har bebyggelse blitt utskilt som bnr 110. 
{| class="wikitable"
|28
|Lystadmoen
|0 mark 20 øre  
|Arne Lystadmoen
|}

== Se også ==
·       [[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt

·       Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

== Kilder og litteratur ==
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

·       [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

·       [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
{{bm}}
{{Vedlikehold Brandval}}