Vis kilden til Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Mannfjord ([[lulesamisk]]: Spællábahta)
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| sokn          = 
| sted          = 
| kommune       = [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
| fylke         = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
| gnr           = 238
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)|Mannfjord]]''' er den innerste gården i [[Mannfjorden]], en av [[Tysfjorden]]s sidearmer. Grensen er i vest trekt mot ''Klubbvik'' ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye ''Muletind''<nowiki>. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen.

Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården. 

Jordsmonnet i ''Mannfjord ''består av mineraljord fra is- og elveavleiringer, delvis på tidligere havbunn. Jorda består derfor av variable kornstørrelser og sortering. Dette gir plassen alt fra lav til meget høy bonitet. 

==Mannfjord i de eldste tider==

Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke </nowiki>''Mannfjord'' taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i ''Mannfjord'', ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723. 

Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.   

==Videre bruksdelinger==

*Bnr. 5 ''Solvang ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1988 har Marita Bjerkenes vært eier av eiendommen.

*Bnr. 6 ''Solås ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1994 har Jan Tony Seljenes vært eier av eiendommen. 

*Bnr. 7 ''Tverrelvstua'' ble i 1966 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Kjell Arne Bjerkenes vært eier av eiendommen. 

*Bnr. 8 ''Solbakken ''ble i 1966 skilt ut fra bnr. 4, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Hansine Kristoffersens arvinger vært eiere av eiendommen.

*Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.   

== Se også ==

* [[Slektshistorie for Klubbvik og Mannfjord (Hamarøy gnr. 237 og 238)]]
* [[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238/1)]]
* [[Ørnneset (Hamarøy gnr. 238/2)]]
* [[Storvollen (Hamarøy gnr. 238/3)]]
* [[Stormyr (Hamarøy gnr. 238/4)]]

{{Tysfjord gård og slekt}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}