Vis kilden til Margaretakirken (Bergen)

'''[[Margaretakirken (Bergen)|Margaretakirken]]''' ble reist på [[Nordnespynten]] i [[Bergen]] av allmuen omkring 1370, til minne om den såkalte [[falske Margrete]]. Dette var ei kvinne fra Lübeck som i 1300 kom til Bergen sammen med sin mann og påstod at hun var [[Margrete Eiriksdotter av Skottland]] (1283–1290). I sin samtid ble kirka ofte omtalt som St. Maritte.

Falske Margretes påstander ble avvist av myndighetene. Margrete Eiriksdotters far, [[Eirik II Magnusson]], hadde identifisert liket i 1290. I tillegg ville den ekte Margrete ha vært sytten år gammel om hun hadde levd i 1300, mens falske Margrete selv oppga at hun var omkring førti. Hun hadde begynt å få grått hår, og så også ut til å være omkring førti, altså minst tjue år eldre enn den egentlige Margrete. Både hun og ektemannen ble henretta på [[Nordnes (Bergen)|Nordnes]]. 

Kvinna hadde hatt støtte fra en del borgere og også noen geistlige, til tross for at påstandene sto svakt. Det ble skrevet en ballade om henne som bidro til å spre historien, og folk begynte å valfarte til [[rettersted]]et. Biskopen av Bjørgvin la ned forbud mot dette, men folk fortsatte allikevel. Omkring 1370 reiste de så ei kirke nær retterstedet. Det var allmuen som sto bak, uten støtte fra geistligheten. Kirke mottok gaver fra borgere, og ikke minst fikk den mye støtte fra de tyske handelsfolka i byen. Den siste dokumenterte gaven kom i 1515, og man regner med at kirke ble revet mellom dette året og [[reformasjonen]] i 1537.

Dedikasjonen til falske Margrete er noe misvisende – allmuen bygde ikke ei kirke til ære for en svindler, men til ære for Margrete Eiriksdotter som de trodde hadde vendt hjem. I den folkelige oppfatninga var altså de to én og samme person.

Det er usikkert nøyaktig hvor kirka sto, men det antas at det var i [[Nordnesbakken]] like ved fotballnbanen ved [[Akvariet (Bergen)|Akvariet]]. Det var høyst sannsynlig ei [[stavkirke]]. Ei steinkirke ville ha vært langt mer kostbar, og det ville tatt lengre tid å oppføre den. I tillegg er det mer sannsynlig at ei steinkirke villa ha satt spor etter seg i bakken.

==Litteratur og kilder==

* Bertelsen, Dag: ''Kirker i glemselens slør : søkelys på det norske kirkelandskapet i middelalderen''. Utg. D. Bertelsen. Jakobsli. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021012207508}}..
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425051 Margaretakirken] i ''Bergen byleksikon''.
* [http://www.histos.no/bergen/?show=story&id=42& Margaretakirken] på Bergenskartet.


[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}