Vis kilden til NAF avd Nedre Romerike

{{thumb|NAF Nedre Romerike.jpg|Avdelingen holder til i eget bygg i Rælingen kommune på tomten til Lille Strøm gård. Her lå endestasjonen på første del av Hovedbanen før jernbanen krysset Nitelva og tok med navnet stasjonsbyen Lillestrøm.|Jørn Berthelsen}}
'''[[NAF avd Nedre Romerike|NAF lokalavdeling på Nedre Romerike]]''' ble stiftet 9. juli 1927. I 2020 ble avdelingen slått sammen med lokalavdelingen for Øvre Romerike til NAF avd Romerike. NAF avd Nedre Romerike dekket kommunene [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Fet kommune|Fet]], [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Aurskog-Høland]], samt deler av [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Lørenskog]]. 

Etter kommunesammenslåing og sammenslåing av de to avdelingene på [[Romerike]], dekker NAF avd. Romerike kommunene [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]], Aurskog-Høland, [[Nes kommune|Nes]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Ullensaker]], [[Hurdal]], [[Eidsvoll]] og østre del av Lørenskog. 

== Forhistorien 1895-1927 ==

=== Den første organisering av bilfolket                      1895-1924 ===
Den antatt første bilen i Norge var en bruktimpotert Benz, som i 1896 ble satt inn i rutetrafikk mellom Tretten og Ringebu. Året før dukket imidlertid en mann kjørende med en «underlig udseende Vogn» opp på veien mellom Strømmen og Kristiania. Det var [[Hans Torgersen Vestby ]] fra Strømmen med det som ikke bare var Norges første bil. Den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin.

Hverken Torgersens landveislokomotov eller ruteforsøket mellom Tretten og Ringebu, ble noen suksess. Men det illustrerer at bilens århundre var rett rundt hjørnet. De første bileiere var, som Torgersen, spesielt teknisk interesserte og gjerne knyttet til mekanisk industrimiljø. At et tidlig bileksperiment hadde link til Strømmen Mek er nok ikke tilfeldig.

Veinettet rundt århundreskiftet var ikke forberedt på bilens krav. Samtiden var særlig opptatt av problemene som høy hastighet og skremmende bruk av lydhornet. Det kom regler om at en person skulle gå foran å varsle bilkjøringen med flagg, hastighetsbegrensninger og at det mange steder måtte søkes om tillatelse før kjøring kunne finne sted. Behovet for et standardisert regelverk var således sterkt motiverende da landets første bilorganisasjon ble opprettet i 1907. Første trinn på den veien ble Veglova av 1912. KNA arbeidet i 1920-åra med forslag til standardiserte veiskilt i samarbeid med vegmyndighetene.

For den vanlige mann var bil utenfor økonomisk rekkevidde. Da KNA ble stiftet 1907, var biltallet på landsbasis passert 100. Først etter 1915 ser vi en aksellerende utvikling i biltallet. Dels er det knyttet til økonomisk gode tider, at bilene hadde utviklet seg videre og at veiutbygging/utbedring kom i gang.

Fra 1910 til 1915 ble personbilbestanden mer enn firedoblet til knapt 1300 biler. Etter 1.ste verdenskrig fikk bilen sin utbredelse til alle deler av landet. Selv om krigens slutt betydde «fri» tilgang til drivstoff, måtte fortsatt bensinen kjøpes i 15 liters kanner hos fargehandlerne. I 1920-åra kom de første bensinpumpene i Oslo.

Det første motorkjøretøy registrert i Skedsmo, var en motorsykkel i 1913. Romerikes første bil ble registrert i Eidsvoll samme år. Deretter steg antall registreringer raskt. I 1929 var antallet kommet opp i ca 1800, inkludert motorsykler.

Relativt sett  var det en sterk økning i registrerte MCer rundt 1920. Forestillingene om bilturismens fremmarsj er i disse årene sterkt knyttet til MCene, bl a fordi de i pris bedre nådde et bredt lag av befolkningen. Den første MC-klubben ble stiftet 28. juli 1916 i Oslo, og fikk navnet «Norsk Motorcycle Klub». Blant stifterne var en ved navn Foss-Haneborg, samme som navnet på første formann i NAF avd Nedre Romerike.

Kjøp av bil tidlig på 1900-tallet var forbeholdt de øvre lag i samfunnet og/eller de som ville ha transport som næring. Mange av de registrerte biler var i realiteten laste- eller rutebiler. Lastebiler ble først skillt ut i statistikken i 1930, mens busser kom som egen gruppe først i 1950.

At store deler av bilparken var knyttet til en eller annen form for ervervsmessig transport, slo også ut i organisasjonslivet. Norges Taxiforbund ble stiftet i 1919, Norges Rutebileierforbund 1929 og Norges Lastebileierforbund i 1935.  Disse fikk opprettet samvirkeforetak for innkjøp, finansiering og forsikring. Felles for de yrkesrettede landsdekkende forbund var at de ble dannet av tidligere etablerte lokalforeninger.

=== Norges Automobilforbund (NAF) de første år       1924-1927 ===
For de rene bileiere var KNA organisasjonen, i navnet. Medlemskap var avhengig av anbefaling fra etablerte medlemmer. Dette forhold, behovet for rimelig forsikring og misnøye med det politiske arbeid var bakgrunnen for at Norges Automobilforbund (NAF) ble stiftet 21. mai 1924. Det skjedde på Hotell Bristol i Oslo.

Den nye organisasjonen viste både med navn og vedtekter, at man tok sikte på å bli et landsomfattende forbund. Ved utgangen av 1924 hadde NAF 400 medlemmer. Alle tillitsvalgte, med skipsreder Ivar An. Christensen som styreleder, hadde adresse i Oslo. Premier løytnant A.D. Dahl ble NAFs første generalsekretær og direktør. Kontigenten ble først satt til kr 30 og senket til kr 25 i 1927 og kr 20 i 1928.

Formålet for virksomheten, i vedtektenes §2, var «''å fremme interessen for motorvognens anvendelse som kommunikasjonsmiddel og til sportslig bruk, og å ivareta og fremme medlemmenes interesser på beste måte… Automobilsamkvemmet med utlandet søkes fremmet ved internasjonale forbindelser''».

Aktivitetene var mange allerede i første året. En bilutflukt september 1924 (fra Oslo til Konnerud, Drammen) samlet 30 biler. Man sendte henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet om trafikkundervisning i skolen. I egne komiteer skulle det arbeides med sportsarrangementer og forsikring. Det siste hadde sammenheng med at loven stillte krav om garantistillelse på kr 1000 hos politiet for skadeansvar som bilisten måtte pådra seg. I loven av 1926 ble garantibeløpet hevet til kr 20.000.

Bilturisme var populært siste halvdel av 1920-tallet. NAF publiserte sine første veikart (Oslo og deler av Akershus) i 1926. Veiboka så dagens lys i 1928. Allerede i 1925 fikk NAF tillatelse til utstedelse av internasjonale sertifikater og til å utstede norske tollpassersedler. Nær kontakt med motororganisasjonene i Norden ble opprettet.

Ny motorvognlov i 1926 avløste den gamle loven av 1912. Fartsgrensene ble satt til 25 km/t i tettbygd strøk,35 på landevei og 45 på visse strekninger. Loven fastslo også at veiavgiftene skulle fastsettes årlig av Stortinget.

Initiativtakerne og de tillitsvalgte under etableringen var alle Oslo-folk. Interessen for organisasjonen og dens arbeid var imidlertid stor i alle deler av landet. Opprettelse av lokalforeninger var således en naturlig del av den videre utvikling. Først ute var NAF avd Hamar og omegn i mai 1925, tett fulgt av NAF avd Øvre Østfold. Før 1930 var 34 lokalavdelinger etablert.

== Lokalavdelingen for Nedre Romerike    1927 - 2020 ==

=== De første år med NAF avd Nedre Romerike        1927-1945 ===
NAF avdeling Nedre Romerike ble stiftet 9. juli 1927 som nummer 20 i rekken. Det første styret besto utelukkende av personer bosatt øst for Glomma, med gårdbruker Helge Foss Haneborg fra Lierfoss som formann. 

Lite er bevart i arkivet om aktivitetene de første år. Vi vet de stort sett foregikk i de østlige deler av regionen. På den tida var veinettet ikke forberedt for biltrafikk, men utbedringer fant sted i økende grad. Fra gammelt av gikk veien fra Aurskog og Bjørkelangen over Blaker , Frogner og Gjelleråsen til Oslo. Bru over Glomma, tilpasset biltrafikk, kom ved Bingfossen. Da den åpnet i 1927 ble fergetrafikken over Blakersund nedlagt. (Jernbanebrua ved Fetsund var i 1919 bygd om med veiløp for hest og kjerre på hver side).

Medlemstallet var i 1931 kommet opp i 72. Da valgte man et styre med større geografisk spredning, bl a med et klart flertall hjemmehørende i Strømmen eller Lillestrøm. Dette styret hadde klare ambisjoner og samarbeidet tett med Hovedstyret og Hovedkontoret om hvordan arbeidet skulle legges opp.

Bilsport fikk tidlig en sentral plass i avdelingens arbeid. I årene 1931-35 ble «Romeriksløpet» arrangert. Avdelingens økonomi satte en stopper for dette de siste år før krigen. Men arbeidet med slike arrangementer la grunnlaget for det sosiale fellesskap som har kjennetegnet avdelingsarbeidet i alle senere år. Dette fellesskap er kjerneverdi som har gitt grunnlag for mange andre aktiviteter helt fram til i dag.

Medlemmene dro tidlig nytte av Hovedkontorets produksjon av kart, reisehåndbøker, veiledninger om bilhold og ulike avtaler om rabatter på drivstoff og forsikring. For å øke tilgjengeligheten av disse inngikk avdelingen avtale med Karl P. Thorstensens Bokhandel som fungerte fra 1928 til 1955, da Køhns Bokhandel overtok. Tilsvarende avtaler om «turistkontor» ble inngått med Strømmen Bok- og papirhandel og Bjørkelangen Bok- og papirhandel.

Fra 72 medlemmer i 1931, steg det til 132 året etter og til 156 i 1933. Deretter sank det til et bunnivå på 94 i 1936 pga økonomisk dårlige tider. Ved utgangen av 1939 var medlemstallet 127.

Under krigen lå de lokale aktivitetene nede. Likevel opprettholdt både NAF sentralt og lokalavdelingen et stabilt nivå på medlemstallet. Bidrag til dette kan  ha vært at NAFs juridiske gratistjeneste i 1941 ble utvidet fra å omfatte kun «bilspørsmål» til alle «trafikkspørsmål». Mulige juridiske råd er av stor verdi for medlemmene.

Ved utgangen av 1944 var lokalavdelingens medlemstall 120.

=== De første etterkrigsårene                                     1945-1960 ===
Gjenoppbygging av infrastruktur og næringsliv etter krigen stillet krav til styring av ressursbruk. Mange varer var rasjonert og belagt med importrestriksjoner. Restriksjonene på personbilkjøp ble først opphevet 1961. Før det var bilkjøp, med noen unntak, begrunnet i næringsvirksomhet.  

Av større veiprosjekter på Nedre Romerike må nevnes nåværende Fetsundbru som ble åpnet i 1959 og Kompensasjonsveien som kom på 1960-tallet. Disse bandt de ulike deler av regionen sammen til det Nedre Romerike vi kjenner i dag.

Medlemstallet i foreningen økte jevnt fra 108 i 1945 til 533 i 1955 og 1594 i 1960. Da Olav Aas ble formann i 1947 ble aktivitetene strukturert og organisert i komiteer. Prinsippet med å arbeide i komiteer ble beholdt fram til sammenslåingen med avd Øvre Romerike i 2020.

Det ble satset sterkt på trafikksikkerhet. Plansjeverk for skolenes trafikkundervisning var påbegynt i 1930-åra; og spredd til skolene 1950. Det ble også brukt av bilsakkyndige og i sjåføropplæringen i militære. I mange år hadde avdelingen kurs i førstehjelp i samarbeid med Røde Kors. Lyskontroller startet opp fra 1956. Så fulgte «radarkontroll» av speedometer. Avdelingen tok initiativ til opprettelse av skolepatruljer i Strømmen 1954. Man ga også bidrag til lekeplasser i borettslag for å trekke barn bort fra veiene.

Campingferie med bil var populært fra midten av 50-tallet. Flere NAF-avdelinger satset på etablering av campingplasser. NAF avd Nedre Romerike leide, i samarbeid med Skedsmo kommune, Monsrudvika i Fet 1957-1966. Skjerpede krav til sanitære forhold stoppet det opplegget. Deretter arbeidet man i mange år med ulike alternativer, bl a ved Heia i Fet, uten å nå fram.

I 1949 gjenoppsto årlige billøp på avdelingens program. Arrangementene var kostbare, og ble først gjennomført i samarbeid med naboavdelingene på Øvre Romerike og Oslo. Etter hvert ble Romeriksløpet gjennomført som populære PO-løp med egne krefter hvert år.

=== Bilismens storhetstid                                         1960-2000 ===
I 1961 oppheves importrestriksjoner på personbil. Samtidig tiltar den generelle økonomiske vekst. Bilen blir gradvis mer og mer allemannseie. I tiåret 1970-80 økte antall personbiler hjemmehørende på Romerike med 66 prosent.

Veinettet ble bygget ut systematisk. Motorveien fra Oslo grense via Hvam til Berger sto ferdig i 1968, riksvei 159 fikk motorveistandard gjennom Lørenskog i løpet av 1980-tallet og riksvei 22 fikk standardheving på flere parseller ra Gjelleråsen via Kjeller til Fetsund og Stensrud. Kompensasjonsveien kom allerede på 1960-tallet i forbindelse med nedlegging av Aurskog-Hølandsbanen. For Nedre Romerike har veinettet fått avgjørende betydning for tettsteds- og senterstrukturen.

Medlemstallet steg eksplosivt, i takt med at flere og flere skaffet seg bil. I 1960 hadde avdelingen 1594 medlemmer. Medlemstallet var i jubileumsåret 1977 steget  til 9236. Ved utgangen av 1986 var bestanden av biler som soknet til Biltilsynet i Lillestrøm 63034. Avdelingen hadde da 13368 medlemmer (høyeste medlemstall i avdelingens historie). Med over 20 % av distriktets personbiler i medlemsmassen, ser vi hvor viktig et NAF-medlemskap var for den enkelte bileier.

Veksten skyldtes også at det skjedde endring i bilbruken fra ferie- og helgeturer i retning av det vi kan kalle «hverdagsbilismen». Det vil si at bilen i overveiende grad brukes i nærområdet til arbeidsreiser, handling og frakt av barn til barnehage, skole og fritidsaktiviteter.  I lengre perspektiv har lokalavdelingen endret  fokus i fra bilsport og bilturisme til miljø og trafikksikkerhet i nærområdet.

I slutten av 1980-tallet var bankenes utlånsrenter ekstremt høye. Kontigenten til NAF fikk lav prioritet i mange husholdningsbudsjett. Vi fikk nedgang i medlemstallet til 9901 i 1994. Så fulgte en oppgang mot et stabilt medlemstall rundt 11.000.

NAF avd Nedre Romerike hadde fra 1951 tatt opp igjen «Romeriksløpet» under navnet «Vårspretten». Dette ble en årlig foreteelse fram til 1975, ofte kombinert med kartleserkurs. Rebusløp startet man opp med i 1964 og ble arrangert flere ganger i årene som fulgte. Fram til 1978 ble arbeidet med bilsport organisert i egen Bilsportskomite. Da ble denne slått sammen med komiteen for sikkerhetskontroll til «Sports- og trafikksikkerhetskomiteen».

Antall omkomne i trafikken nådde en topp i 1970 da 560 mistet livet på veiene i Norge. Ulykkestallene fortsatte på høyt nivå utover 1970-tallet, og trafikksikkerhet ble satt høyt på den politiske agenda. Også trafikkorganisasjonene, sentralt og lokalt, så på sine muligheter for å snu utviklingen.

I 1970 startet avdelingen med egen sikkerhetskontroll av medlemmenes biler. Avtale med merkeverksteder om «10-punkts sikkerhetskontroll», først og fremst forstilling, bremser og lys. For medlemmene gjorde avdelingen avtale om rimelige priser ved Oslo-avdelingens testestasjon. Fra 1979 ble også  testestasjonen på Kløfta tilgjengelig for våre medlemmer.

I perioden 1965-69 hadde man kurs i kjøring på glatt føre ved Åråsen, i samarbeid med Akershus vegkontor og General Motors. Tilbudet opphørte da tomten ble regulert til industriformål.

I september 1982 åpnet NAF øvingsbanen for glattkjøring i Fet. En rekke av avdelingens tillitsvalgte har gjennomført instruktørkurs for arrangementer på banen. Hvert år arrangeres det flere glattkjøringskurs for medlemmer og ikke-medlemmer i avdelingens regi.

Avdelingen har i alle år hatt sterkt fokus på trafikksikkerhetsarbeid rettet mot barn. I samarbeid med Gjensidige anskaffet man i 1984 en moped til undervisningen ved Dalen skole i Fet. Årene etter fortsatte man med utplassering av mopeder til den valgfrie mopedopplæring ved ungdomsskoler. I 1987 var det 19 mopeder til dette formål. Avdelingen bidro også til instruktøropplæring av lærerne.

Avdelingen arrangerte teorikurs, i samarbeid med AOF, for fornyet førerprøve fra 1971. Da fornyelse falt bort (endring i førerkortforskriften 1979), opphørte tilbudet.

Aktivitetene og felles interesse for biler og bilhold ga et sosialt fellesskap og stor tilslutning om medlemskvelder, hyggekvelder med bingo, julebord, familieskirenn og sommerturer. Særs populære ble tilrettelagte bussturer for eldre med middag og underholdning. Disse er videreført med pensjonistturer til Sandefjord og Strømstad.

I 1974 avtalte avdelingen med Gjensidige Norsk Skadeforsikring om å overta de tidligere «turistkontorers» funksjoner, og yte medlemmene tjenester som man tidligere måtte få utført ved Hovedkontoret i Oslo. God medlemsservice ble på den måten tilgjengelig både i Lillestrøm, Sørumsand og Bjørkelangen.

Den mangeårige drøm om egen campingplass ble begravet ved at komiteen for det ble nedlagt i 1990. I stedet vokste en ny drøm om eget hus og lokal testestasjon fram på 1990-tallet. Etter noe søking på tomter i Skedsmo, fikk man i gang forhandlinger med Rælingen kommune om en tomt på «Lille Strøm Gård». Tomten ble vedtatt kjøpt på ekstraordinært årsmøte 1994 til en pris av kr 1.625.000. Samtidig ble det nedsatt en byggekomite, under ledelse av Arne Kr Karlsen. Etter godt arbeid i komiteen, fruktbart samarbeid med NAF sentralt og kommunen, kunne det nye bygget overtas 17. november 1997. Offisiell åpning av NAF – Senter Nedre Romerike ble foretatt av Rælingens ordfører 24. januar 1998. 

=== Lokalforeningen i eget hus                                1998- 2020 ===
Nedre Romerike preges av nærhet til hovedstaden. Mange innbyggere har sitt arbeidssted i Oslo og reiser til/fra hver dag. Men like mange har arbeid i kommunene Lillestrøm og Lørenskog. Arbeidsreisen kombineres ofte med levering/henting av barn på skole/barnehage. Handling foretas i stadig større grad ved store kjøpesentre. Dette preger trafikkbildet og bilbruken i området, og hva medlemmene er opptatt av.

På veisiden har vi siden tusenårsskiftet fått ny Rælingstunnell (1998), firefelts RV 22 mellom Lillestrøm og Hovinhøgda (2015) og Sagbruksveien i Strømmen (2003). Sistnevnte har hatt stor betydning ved at tidligere køer gjennom Strømmen er flyttet, og gitt mer trafikksikkert bymiljø i bydelen. Nå etableres nye boliger langs den nye veien. Sammen med trafikk til kjøpesenteret gir det nye utfordringer.

Med åpningen av NAF-senteret i Nedre Rælingsvei 1998 har avdelingen fått et samlingssted, hvor mange aktiviteter kan gjennomføres. Av stor verdi er det gode samarbeid vi har med vår leietaker, NAF testestasjon.

Testestasjonen har 5 ansatte. I 2015 ble det gjennomført i alt 5.739 tester, hvorav 85 prosent var periodisk kjøretøykontroll eller etterkontroll for denne. I 2005 overtok testestasjonen salg av rekvisita, som avdelingen tidligere drev. NAF-verksted/ senterdrift, har også blitt tildelt priser for god og effektiv drift som testestasjon (bl a  som Årets Testestasjon i 2016). For avdelingen var det en riktig avgjørelse at vi satset på eget og samlokalisert NAF-senter. Dette har vist seg meget funksjonelt og gir soliditet når vi står som eiere av gård og grunn.

Avdelingen fikk en ansatt sekretær som tok seg av medlemsservice, den daglige driften og bisto komiteer og styre i sine gjøremål, samt hadde et godt blikk for god økonomistyring, meget verdifullt for en levende og aktiv avdeling som Nedre Romerike. Vi satset på god opplæring av våre tillitsvalgte, samt implementering av NAF sine etiske regler. Dette medførte til at vi fikk en god møteplass med gode relasjoner til vårt arbeid for NAF.
[[Fil:Trafikksikkerhetspris02.JPG|miniatyr|<small>Akershus fylkes trafikksikkerhetspris for 2002 ble tildelt NAF avd Nedre Romerike v "pensjonistgruppa" som arbeidet med sykkelkontroller ved skolene.</small>]]
Aktivitetsnivået ble avstemt i henhold til de ressursene vi hadde av menneskelige og økonomisk karakter. Aktiviteter basert på frivillighet krever at medlemmene føler tilhørighet til organisasjonen, noe som blir en utfordring i en tid med tidsklemme og «samvær» basert på sosiale medier. Avdelingen søkte å møte denne utfordring i 2016-18 med faste medlemskvelder hvor tema av interesse for medlemmene var på dagsorden. Utvalgte temaer var bl a ny Fetsund-bru, Elbil-utviklingen sikker skolevei og førstehjelp ved ulykker, som alle hadde godt oppmøte.

På huset holdes jevnlig kurs for eldre bilførere. I 2005 ble det etter opplegg fra og i samarbeid med Vegkontoret arrangert 6 kurs (65+) med i alt 102 deltakere.  4 tilsvarende kurs for seniorer i 2016 i ren NAF-regi hadde 46 deltakere. Avdelingen avholdt kurser for avd Øvre Romerike og frivillighetssentralen på Bjørkelangen fra 2018. I 2019 ble det avholdt i alt 9 kurs for seniorførere i alt 80 deltakere , fra 62 til 92 år. En forskriftendring endret aldersgrensen for krav om legeattest fra 75 til 80 år. Det reduserte etterspørselen til kursene og gjennomsnittsalderen for deltakerne økte. Kursene kjøres fortsatt. I 2024 ga alle 36 deltakere terningkast 6 i evaluering av kursleder.

Kurstilbudet med navnet «Jentemekk», måtte kuttes ut pga sviktende oppslutning og fordi noen oppfattet det som diskriminerende. Kurset om å være først på skadestedet, kjøres imidlertid med jevne mellomrom..

Stor oppslutning har det vært for våre åpne dager på øvingsbanen. Helt siden banen åpnet i 1982 har vi hatt flere arrangementer hvert år der. Avdelingen har utdannet flere instruktører for glattkjørings-kursene på banen.

NAF har lang tradisjon for målrettet trafikksikkerhetsarbeid rettet mot barn og unge. Arbeid med plansjer for bruk i undervisning ble lansert allerede på 1930-tallet. Gradvis er dette arbeid adoptert og integrert i skolenes trafikkundervisning og føreropplæringen ved sjåførskolene.

I 2003 arrangerte NAF avd Nedre Romerike et pilotprosjekt for utforming av sykkelkonkurranse for 11-12 åringer. Vinnerne den gang, ble samtidig vårt landslag til FIA,s europeisk finale i Lisboa. Konkurransen besto av ferdighetstest på sykkel og teoridel om bruk av sykkel i trafikken. Pilotprosjektet ble siden fulgt opp over hele landet med distriktsfinaler og landsfinale (i Lethohallen). Vinnerne av landsfinalen deltok i Europeisk finale. Vår avdeling samarbeidet med NAF avd Øvre Romerike hvert år om en distriktsfinale for Romerike. Landsfinalene ble avholdt i årene etter fram til pandemien 2020, men aktiviteten er ikke tatt opp etter den.  
[[Fil:Årets avdeling 2013.JPG|miniatyr|<small>På NAFs Landsmøte 2013 ble NAF avd Nedre Romerike kåret til Årets avdeling</small>]]
Kontroll av sykler ved skolene i vårt område, har vært en årviss aktivitet som aktiviserer mange tillitsvalgte. Rundt regnet blir er 1000 sykler kontrollert hvert år siden 2003. For arbeidet med barn og sykling ble avdelingen tildelt Akershus fylkes trafikksikkerhetspris i 2002.

De tillitsvalgtes arbeid med ulike aktiviteter har i alle år skapt et sosialt fellesskap rundt vår lokalavdeling. Større arrangement som involverer flere i planlegging og gjennomføring, som f eks PO-løp, sykkelkonkurranser og baneaktiviteter, er gunstige for fellesskapet.  Dette ble i mange år styrket med rene sosiale sammenkomster. På 2000-tallet ble det slutt på en tradisjon med julebingo og julebord ved Aur Gjestegård. Man fikk i stedet hver høst en samling av tillitsvalgte for å planlegge neste års aktiviteter.

Tradisjonen med årlig tur for pensjonister er levende og holdt oppe av vår fest- og arrangementskomite. Bussen går fullastet turen Sandefjord-Strømstad hvert år.

Fra 2009 fram til 2020 hadde avdelingen hatt en bilpolitisk komite. Komiteen arbeidet hovedsak for oppgradert Rv 22 og en ny bru over Glomma ved Fetsund. Ny firefelts Rv 22 mellom Lillestrøm og Hovinhøgda sto ferdig desember 2015. Ny Glommabru er oppført i NTP-periode 2025-2036.

Avdelingen har i dag ingen bilsportsaktiviteter. NAF MC Romerike  har vært et tilbud til våre medlemmer, men sorterte under NAF avd Øvre Romerike fram til etableringen av NAF avd Romerike i 2020.

== Én forening for hele Romerike                                        2020 - ==

=== NAF avd Romerike etablert 2020 ===
I flere år samarbeidet de to NAF-avdelingene på Romerike på ulike aktiviteter. Avd Øvre Romerike var sterke på motorsport og et godt miljø blant MC-interesserte var etablert. Avd Nedre Romerike hadde sterke sider knyttet opp mot sykkelkontroller, veiledere på øvingsbanen, kurs og politisk arbeid. På noen områder assisterte avdelingene hverandre, slik at det samlede tilbud ble større enn om man opererte hver for seg.

Over to-tre år hadde avdelingene en modningsprosess, som ledet til en sammen-slåing til én avdeling for hele regionen. NAF avd Romerike ble etablert 2020, med ett felles styre sammensatt med personer fra begge de to tidligere avdelingene. Samlet hadde den nye avdelingen nær 24.000 medlemmer registrert ved utgangen av stiftelsesåret. Vi er med det NAFs femte største lokalavdeling.

De to avdelingene hadde begge en sterk økonomi, men av noe forskjellig karakter. Det var også to kulturer som nå møttes i et nytt fellesskap, og de geografiske avstander ble større. Pandemien (Covid-19) satte, i lengre perioder, begrensninger på hvilke aktiviteter som kunne opprettholdes i den nye avdelingen. 

I ettertid (nå i 2024) kan man si at man lykkes i å takle utfordringene. De sentrale aktiviteter som førerkurs for eldre, aktiviteter på øvingsbanen, refleksutdeling, arbeid for trygge skoleveier og tilbud til MC-interesserte, har fortsatt sentral plass i NAFs lokale arbeid. Avdelingens økonomi er god og gir grunnlag for å styrke avdelingens drift videre. Utfordringene ligger i rekruttering av tillitsvalgte, slik alle frivillige organisasjoner sliter med i dag. Tiltak som skal sikre nødvendig rekruttering, er godt miljø, felles møteplass, kurstilbud og demokrati.

Ved årsmøtet i 2024 ble Kine Berg Osan valgt, som avdelingens første kvinnelige styreleder. I intervju med Romerikes Blad 14.5.2024, var hun tydelig på at arbeidet for å bedre trafikksikkerheten har høy prioritert og vil fortsette. Det er noe som angår mange i lokalmiljøet, - særlig etablerte og nye tillitsvalgte i NAF avd Romerike. 

== Avdelingens styreledere ==
[[Fil:Helge Foss Haneborg.jpg|miniatyr|Avdelingens første formann, Helge Foss Haneborg(1883-1973)]]


'''Styreledere i NAF avd Nedre Romerike:'''
{| class="wikitable"
|1927-1930
|Helge Foss Haneborg
|
|1966-1975
|Odd Skjeldrup
|-
|1931-1933
|Jens Orning
|
|1976-1987
|Knut Bryhn
|-
|1934-1935
|Reidar Odd Arnesen
|
|1988-1991
|Kristen Hogseth
|-
|1936-1938
|Hans Abelsnes
|
|1992-2007
|Arne Kr Karlsen
|-
|1939-1940
|Per Mathiesen
|
|2008-2008
|Ruben Johansen
|-
|1941-1943
|Oscar Pedersen
|
|2008-2016
|Arne Kr Karlsen
|-
|1944-1946
|Chr Thomsen
|
|2016-2020
|Bjørn G Kværne
|-
|1946-1965
|Olaf Aass
|
|
|
|}


'''Styreledere i NAF avd Romerike:'''
{| class="wikitable"
|2020-2024
|Hans P Lindestad      
|
|2024-         
|Kine Berg Osan 
|}

== Medlemmer i NAF avd Nedre Romerike ==
[[Fil:NAF medlemNedreRom.jpg|sentrer|<small>Medlemstallet i NAF avd Nedre Romerike uttrykker bilismens vekst i regionen</small>]]

== Kilder ==
Førsteversjonen av denne artikkelen er en bearbeidet versjon av artikkel til 90-årsjubileet for NAF avd Nedre Romerike i 2017. Den bygger på:
*Evensen, Knut: ''NAF 75.1924-1999 – en historisk kavalkade i tekst og bilder'', Oslo 1999.
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', Oslo 2012. ISBN 972-82-304-0085-2.
*NAF avd Nedre Romerike: ''Årsberetning 2016'', Rælingen 2017.

[[Kategori:Bilisme]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Opphør i 2020]]
{{bm}}