Vis kilden til Nicolaus Paulsen

'''[[Nicolaus Paulsen]]''' (født omkr. 1615, død trolig 1680) var lagmann i [[Trondheim]] fra 1653 til 1658. Han ble deretter kontrollør over kirketienden i Norge fra 1658, [[landkommissær]] 1661-1665, [[assessor]] i [[Rentekammeret]] fra 1670 og kommissær i Norge i 1672 for å behandle klager som var fremsatt av bøndene.

==Embetskarriere==

Paulsen fikk bestallingsbrev 9. august 1653.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 24, bd. XII, s. 243f.</ref> I bestallingsbrevet heter det at «Doctor Peder Alfssøn, Lagmand udi vor Kjøbsted Throndhjem ... paa vores naadigste Behag godvilligen haver opdraget til os elskelige Nicolaus Povelssøn, forrige Norges Riges skriver, Lagstolen i forne Throndhjem». Løfte var gitt ham ved kongebrev 3. mars s.å. forutsatt at forrige lagmann (svigerfaren [[Peder Alfsen (d. 1663)|Peder Alfsen]]) frivillig ville overlate ham embetet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 599.</ref>

Han var «rigens skriver» på [[Akershus slott og festning|Akershus]] fra 1646 til 1653.<ref>Han fikk stadfestet sin stilling som riksskriver i 1651, se ''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 231f.</ref> 

==Lagmann==

Paulsen kom opp i flere rettstvister. Kort etter tiltredelsen fikk lensherren brev å gi en Jacob Brandt anledning å stevne lagmannen for lagmannen i Kristiania fordi det var fare for at Paulsen «skulde undslaa at møde .. som og av J.B. berettes allerede at skulle være skeet».<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 85.</ref> 

I en av tvistene mellom ham og borgermester [[Anders Hellekand]] i Trondheim hadde Paulsen dømt Hellekand fredløs fordi han ikke ville fyllestgjøre en dom og betale [[Otte Lorck]] 600 rd. med renter. Saken ble behandlet på herredagen på Akershus høsten 1656. Paulsen ble dømt fra embetet «effterdj Niclas Poulsen vden louglig adgangh sig har vnderstandit paa atschillige erlige folck saadan fredløs domme at vdstedde, da schall hannom hermed were formeent hereffter laugmands bestilling at betienne».<ref>''Norske Herredags-Dombøger'', 4. rekke, bd. 1s. 154f.</ref>  

Det ser ikke ut til at det ble ansatt noen ny lagmann før Trondheim ble okkupert av Sverige i 1658.

==Økonomi==

Ved utnevnelsen til lagmann skulle Paulsen ha alle inntekter som lå til lagmannsembetet.

I forbindelse med omorganisering av tienderettigheter i Fredrik II’s regjeringstid, skulle Nicolaus Paulsen som «Rigens skriver» i 1649 få både tienderettigheter og rettigheter til forpaktning i noen av «Kronens Sager».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 310, 348 og 351.</ref> 

Paulsen var en av gründerne av [[Løkken kobberverk]] (sammen med svigerfaren). Han fikk overdratt første finners rett og [[mutingsrett]] til gruvene til seg ved brev av 22. juni 1655 fra [[Peder Niure]] og hans tjener [[Arent Olufsen]]. Paulsen og svigerfaren fikk konfirmert sin mutingsrett av kongen og fikk tillatelse til å anvende kronens bønder til levering og kjøring av bygninsmaterialer. Det ble inngått en partisipantavtale med kjøpmann i Kristiania [[Selius Marselis]] med 2/5 av andelene for de to lagmennene. Paulsen satte i gang prøvedrift. Han brakte ved sin ukyndighet verket i vanskeligheter. Paulsen og svigerfaren ble befalt ved kongebrev av 4. desember 1658 ikke å befatte seg med kobberverket, men levere fra seg det kobber de hadde i sin besittelse. Ved kongebrev av 23. mars 1659 ble det tatt arrest i Marselis' kjøpesum i kobberverket.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 246.</ref> 

Ved brev av 2. oktober 1660 fikk Paulsen konfirmasjon på overdragelse av et sagbruk ved Trondheim.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 444.</ref>  

Ved kongebrev av 14. februar 1656 fik han forbud mot å hugge og utføre tømmer fra kronenes skoger på [[Høland]] og i [[Orkdal]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 472.</ref> Kravene ble skjerpet i nytt kongebrev av 19. april 1656.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 515f.</ref>  

I 1660 fikk han kompensasjon med 2500 sagbord fordi hans sagbruk under krigen var kommet «til Kronens Fornødenhed».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 452.</ref>

I 1662 kjøpte han [[Kanslergården]] i [[Oslo|Christiania]] av [[Jørgen Bjelke (1621-1696)|Jørgen Bjelke]].<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Krigsskolebygningen Krigsskolebygningen] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>

==Familie==

Paulsen var født ca. 1615 og døde i 1680 (før 1686).<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262</ref> Han var gift med [[Else Pedersdatter]], d. 27. april 1708 i København, datter av forrige lagmann. Hans enke er nevnt i 1686.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1686:26.</ref>  

Nicolaus Paulsen hadde en bror [[Laurits Paulsen]] som var toller på [[Nordmøre]]. Og han hadde sønnene Andreas Povlsen (+ 1686 i Venezia), som var gift med Agnete v. Massow, og Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91)<ref>Se H. W. Harbou: '''«Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild»''' (Kbh. 1896), ''særtrykk av artikkel i PT, Tredie Række, V. Bind:'' https://www.kb.dk/e-mat/dod/130021271447.pdf </ref>, som var gift med Barbara Eleonore v. Kalkstein, men som også fikk en sønn med Anna Christine v. Hatten (1637-85) (gift med Friedrich v. Lente og Johan Daniel de Richelieu), som var en datter av dr. jur. Heinrich v. Hatten (ca.1580 Bad Segeberg-1655 [[Rendsburg]]), adlet 1635 av keiseren, landkansler i hertugdømmene (gift første gang med Margaretha Wasmer og 3. gang med Catharine Gude [+ 26. mai 1661]), og 2. hustru Elisabeth Reiche.

==Lagmannsembetet under svenskekrigen 1658–1659==

Under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1658 ble [[Georg Stiernhielm]] (Lilje) tilsatt som lagmann av kong Karl Gustav. Nicolaus Paulsen dro til Gøteborg for å få svenskekongen til å gi ham lagmannsembetet tilbake. Det lyktes ikke. Etter fredsslutningen ble det satt i gang undersøkelser om Paulsens atferd fordi han «ikke saaledes imod os eller vore betjente skal ha anstillet som en mand af hans condition billigen burde».<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 86, sitert fra brev av 20. mars 1659 i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 245.</ref> Han ser ikke ut til å være blitt satt under tiltale, men kongen hadde allerede utnevnt ny lagmann. Paulsen ble utnevnt til [[landkommissær]]<ref>Se ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1668:5, 1670:3 og 1671:42.</ref> sammen med [[Johan Garmann d.y.]] Paulsen var fra 1670 assessor i rentekammeret. 

[[Iver Jensen Bandsbild]] ble utnevnt til lagmann den 21. november 1658 under forutsetning av at lagstolen falt tilbake under danskekongen etter at krigen var over.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 222.</ref> Bandsbild var tidligere fogd på Nordmøre. Etter fredsslutningen ble bestallingen tilbakekalt og neste lagmann ble utnevnt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 258.</ref> Bandsbild har derfor ikke fungert i embetet.

==Referanser==

<references />

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Paulsen, Nicolaus}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
{{bm}}