Vis kilden til Olafr Havrevold

{{thumb|Olafr Havrevold faksimile.jpg|Olafr Havrevold.|Faksimile fra ''Vi fra NTH'' (1934)}}
'''[[Olafr Havrevold]]''' (født 26. mai 1895 i [[Kristiania]], død 11. juli 1972) var opprinnelig utdannet kjemiingeniør, men virket hele yrkeskarrieren som skuespiller og instruktør. Han var ansatt ved [[Nationaltheatret]] i over 40 år.

== Familie ==
Olafr Havrevold (opprinnelig ''Olaf'') var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859-1940) og Marta Malena Nielsen (1873-1927). Han var først gift med skuespiller Unni Torkildsen (1901-1968), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Gøril Egede-Nissen (1914-1992), søster av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981), ekteskapet oppløst, deretter samboer med skuespilleren [[Liv Dommersnes]] (1922-2014). Han var bror av blant andre lege [[Odd Havrevold]] (1900–1991) og forfatter [[Finn Havrevold]] (1905–1988). Datteren Berit Gøril (f. 1936) var først gift med skuespiller [[Magne Bleness]] (1933-1992), deretter  med arkitekten [[Hans-Gabriel Finne]] (1916-2012).

== Liv og virke ==
Olafr Havrevold tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1914. Etter  ett års studier i USA, begynte han på kjemiingeniørstudiet ved [[NTH]], hvor han ble uteksaminert i 1920. Etter eksamen reiste han til Berlin og studerte teater der 1920-1921. Han debuterte ved Intimteateret i Kristiania i 1922, som ''Melchior Gabor'' i Frank Wedekinds ''Vårbrytning''.

I 1923 ble Havrevold fast ansatt ved Nationaltheatret hvor han forble helt frem til 1965, bare avbrutt av studiereiser til utlandet.  Han hadde en rekke varierte roller, blant annet spilte han  en rekke Ibsen-skikkelser, som i ''Falk'' i ''Kjærlighetens komedie'', ''Gregers Werle'' i ''Vildanden'' og ''Dr. Rank'' i ''Et dukkehjem''. Han spilte ''Elias'' i Bjørnsons ''Over ævne I'' og den nevrotiske legen i Strindbergs ''Til Damaskus'', samt samtidsroller som ''Sir Harcourt Reilly'' i T. S. Eliots ''Cocktail party'' og ''James Tyrone'' i Eugene O'Neills ''Måne for livets stebarn''. For rollen som ''Den trette'' i Johan Borgens ''Mens vi venter'' (1938), fikk han  Kritikerprisen.

Som instruktør debuterte Havrevold i 1948 med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmanns]] ''Løgnen og lykken'', og kom til å konsentrere seg om norsk samtidsdramatikk. 

Som filmskuespiller spilte han i  [[Harry Ivarson]]s stumfilmer ''Til sæters'' og ''[[Fager er lien]]'' på 1920-tallet, og i 1959 ga han stemme til fortelleren i [[Erik Formo Løchen|Erik Løchen]]s ''Jakten'', men opptrådte ellers ikke i flere filmer.

Havrevold hadde også en rekke roller i Radioteateret, blant annet som ''Julian'' i ''Keiser og galileer'', og han hadde også noen opptredener i [[Fjernsynsteatret]], blant annet som den blinde faren i Mrozeks ''Karl'', og han spilte også i Hamsuns ''Sult'' og ''Victoria''.

Havrevold var medlem av Nationaltheatrets representantskap 1946–1961, formann i Norsk Sceneinstruktørforening 1954–1959, og styremedlem ved Statens Teaterskole 1956–1962. Han mottok  Kongens fortjenstmedalje i gull i 1951.

== Bosteder ==
Ved folketellingen for 1910 for Aker herred er den gang ''Olaf'' Havrevold oppført sammen med foreldrene og tre brødre på ''Alfsdal af Grimelund''. Ved folketellingen for 1910 for Kristiania er familien oppført i [[Inkognito terrasse]] 7. I adresseboka for Oslo for 1927 er Havrevold, nå med fornavnet skrevet ''Olafr'', oppført i [[Vallegata (Oslo)|Vallegata]] 3. Her bodde han resten av livet. 

== Ettermæle ==
{{thumb|Olafr Havrevold gravminne.jpg|Olafr Havrevold er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2013}}
I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1972 (usignert), ble Olafr Havrevold omtalt slik (utdrag):

{{sitat|Få skuespillere har som han satt varige spor efter seg nettopp ved det personlige preg han har gitt sine mangfoldige roller. Også som instruktør var han viden kjent og høyt aktet - ikke minst blant yngre skuespillere som med stort utbytte lyttet til hans kloke råd, lærte av hans rike erfaring.}}

I sin artikkel om Olafr Havrevold i Norsk biografisk leksikon skriver Haagen Ringnes blant annet:

{{sitat|I de første årene var Havrevolds kjennetegn en lyrisk-romantisk spillestil, en ungdommelig, ofte deklamatorisk entusiasme som gjennomsyret alle hans sceneskikkelser. Men etter hvert som repertoaret utvidet seg og dermed også hans dimensjoner som skuespiller, fikk han et større og større register å spille på. Han kom til å utvikle en psykologisk innsikt som bidrog til å gjøre ham til karakterkunster av fineste karat.}}

Olafr Havrevold er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.

== Kilder ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/488/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]. Havrevold oppført i Vallegata 3.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/595/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71]. Havrevold oppført i Vallegata 3.
*Aftenposten 13. juli 1972: nekrolog over Olafr Havrevold (redaksjonell, usignert).
*[https://nbl.snl.no/Olafr_Havrevold Haagen Ringnes om Olafr Havrevold i Norsk biografisk leksikon]
*Melhus m.fl.: Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet. Oslo : Grøndahl, 1939. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606223}}
*''Vi fra NTH''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}.
*{{folketelling|pf01037028017371|Olaf Havrevold|1900|Aker herred}}
*{{folketelling|pf01036392040674|Olaf Havrevold|1901|Kristiania kjøpstad}}.

==Eksterne lenker==

* {{hbr1-1|pf01036392040674|Olafr Havrevold}}

{{DEFAULTSORT:Havrevold,Olafr}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1972]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]