Vis kilden til Ole Nøstdal

'''[[Ole Nøstdal]]''' (født [[13. juli]] [[1897]], død [[9. juni]] [[1994]]) var arbeider, småbruker, fisker og lokalpolitiker. Han var også amatørfotograf, og noen av hans bilder finnes i [[Woxengs samlinger]] på [[Kystmuseet i Nord-Trøndelag]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av [[Paul Olsen Sandvik (f. 1839)|Paul Olsen Sandvik]] (f. 1839) og [[Anna Henrikke Olsdatter Nøstdal (1868–1954)|Anna Henrikke Olsdatter Nøstdal]] (1868–1954). Han hadde to yngre halvbrødre: [[Ludvik Harald (f. 1900)|Ludvik Harald]] (f. 1900) som var sønn av Anna Nøstdal og restauratør [[John A. Sæther]] og [[Trygve Møller (f. 1908)|Trygve Møller]] som var sønn av Anna Nøstdal og [[Jens Bernhoff Johansen Nordeitran]] (f. 1868). 

Han ble i 1928 gift med [[Emilie Petrine Nøstdal|Emilie Petrine Simonsdatter Brandtzæg]] (f. 1903). Hun var datter av [[Simon Antonius Petersen Brandtzæg]] og [[Bernharda Petrine Benjaminsdatter]]. De fikk i 1941 dattera Sigrid.

==Liv og virke==

Den politiske karrieren hans ser ut til å ha starta med at han kom inn i styret i en fellesforening for [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] i [[Gravvik kommune]] i 1924.<ref>«Høire og Frisindede Venstre i Nord-Trøndelag» i ''Aftenposten'' 1924-01-31. {[{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240131_65_56_1}}.</ref> Han omtales på den tida som arbeider.<ref>«Høire og frisindede venstre i Gravvik» i ''Throndhjems Adresseavis'' 1925-09-04. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19250904_159_203_1}}.</ref> Under valgkampen i 1927 omtales han som småbruker i forbindelse med at han reiste rundt og holdt taler.<ref>«Agitationen» i ''Aftenposten'' 1927-09-26. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19270926_68_482_1}}.</ref> I 1929, mens han var herredskasserer i Gravvik, fikk han permisjon for å reise på vinterfiske.<ref>«Gravvik herredsstyre» i ''Adresseavisen'' 1929-01-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19290128_163_23_1}}.</ref> Bildet som trer fram er altså av en politisk aktiv person, som måtte være fleksibel i arbeidslivet for å skaffe seg et utkomme.

Under [[andre verdenskrig]] var Nøstdal medlem av [[Nasjonal Samling]], og han ble utnevnt til ordfører i Gravvik og [[Leka kommune|Leka]] kommuner. Når han meldte seg inn i NS er uklart, men i desember 1942 er han med på lista over oppnevnte ordførere, da som ordførere i Leka.<ref>«Ordførere og varaordførereoppnevnelser i Trøndelag» i ''Adressseavisen'' 1942-12-29. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19421229_176_303_1}}.</ref> På et senere tidspunkt skal han ha fungert som ordfører også i Gravvik. 

Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for NS-medlemskapet, medlemskap i [[Hirden]] og for å bevilga penger til [[frontkjemperkontoret]].<ref>«Fem naziordførere fra Yttre Namdalen for retten på Rørvik» i ''Namdal Arbeiderblad'' 1946-01-10. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_namdalarbeiderblad_null_null_19460110_29_3_1}}.</ref> Den 9. januar 1946 ble rettssaken avslutta i [[Namdal herredsrett]], og aktor la for Nøstdals vedkommende ned påstand om tre års fengsel med fradrag av 89 døgn i varetekt, tilbakebetaling av 1800 kroner og rettighetstap i ti år.<ref>«Lagmannsrettssaken (sic) mot NS-ordførerne fra Ytre Namdal» i ''Arbeider-Avisen'' 1946-01-10. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19460110_20_8_1}}.</ref> Noen dager senere falt dommen, som lød på to og et halvt års [[tvangsarbeid]] med fradrag av 89 dager i varetakt, inndragning av ordførerlønn med rundt 3&nbsp;000 kroner og rettighetstap i ti år. Han fikk altså noe kortere fengselsstraff enn påstanden, men til gjengjeld noe høyere inndragning.<ref>«Namdalsordførerne dømt» i ''Stjørdalingen'' 1946-01-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_stjoerdalingen_null_null_19460115_23_5_1}}.</ref>

I løpet av 1950-åra klarte Nøstdal  gjenvinne lokalsamfunnets tillit. I 1957 ble han valgt inn i likningsnemnda i Gravvik,<ref>«Kommunale valg i Gravvik» i ''Namdal Arbeiderblad'' 1957-12-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_namdalarbeiderblad_null_null_19571228_40_152_1}}.</ref> og i 1961 nevnes han som kommunesekretær.<ref>«840 innbyggere i Gravvik» i ''Namdal Arbeiderblad'' 1961-01-17. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_namdalarbeiderblad_null_null_19610117_44_7_1}}.</ref>

Han over tok småbruket [[Nord-Eitran (Nærøy gnr. 101/4)|Nord-Eitran]] etter mora. I 1955 bygde han seg så bolig på en ny tomt på Nord-Eitran, kalt [[Solhaug (Nærøy gnr. 101/12)|Solhaug]].

Ole Nøstdal ble 96 år gammel, og døde en drøy måned før sin 97-årsdag.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==
*{{Preusfotograf|1702|Ole Nøstdal}}
*Erlandsen, Roger: ''Norske fotosamlinger''. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012306124}}
* {{hbr1-1|pf01036892000699|Ole Nøstdal}}.
* Leirvik, Kåre: ''Gårder og slekter i Gravvik 1600-1964''. Utg. Nærøy kommune. 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030404087}}.

{{Preus fotoregister}}

{{DEFAULTSORT:Nøstdal, Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Nærøysund kommune]]
[[Kategori:Nærøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Dødsfall i 1994]]
{{bm}}