Vis kilden til Ole Theodor Burås (1899–1944)

'''[[Ole Theodor Burås (1899–1944)|Ole Theodor Burås]]''' (født [[28. april]] [[1899]] i [[Søndre Høland kommune|Søndre Høland]], død [[21. juli]] [[1944]] i [[Rødenes kommune|Rødenes]]) var skogsarbeider, og ble under [[andre verdenskrig]] [[grenselos]]. I løpet av to års tid fulgte han hele 2746 flyktninger gjennom skogen til [[Sverige]].

== Slekt og familie ==
Han var sønn av [[Sverre Burås (f. 1868)|Svend Olsen Burås]] (f. 1868) og [[Marianne Theodorsdatter Burås (1875–1904)|Mariane Theodorsdatter Burås]] f. Grønvik (1875–1904). 

I 1924 ble han gift med [[Eli Kaspara Burås|Eli Kaspara Martinsen]] (f. 1906). Paret fikk tolv barn.

== Liv og virke ==
Han vokste opp på [[Burås (Høland)|Burås]] i Søndre Høland. 

Da krigen kom ble han grenselos i Søndre Høland og [[Rømskog kommune|Rømskog]]. Sammen med [[Torkild Fornes]] brukte han den såkalte «Kommunistruta», som gikk omtrent samme vei som ruta «William» forbi [[Flatasetra (Rømskog)|Flatasetra]] i Rømskog til Römungsnäset på svensk side. Noen ganger dro de over [[Marker kommune|Marker]]. Dette var en mer farefull rute, men den ble brukt når flyktningene var ved dårlig helse og måtte kjøres deler av veien. Han var godt kjent i traktene, ettersom han kjørte tømmer på [[Rømskogfjellet]]. Dette førte også til at han kunne bevege seg i grenseområdet uten av det ble vekka mistanke mot ham.

Natt til 21. april 1944 kom det to lastebiler med 44 flyktninger til [[Mjermen]], der Burås og Fornes pleide å ta over for siste etappe over grensa. Den var omkring femten kilometer lang. Denne natta hadde det regna, og snøen var råtten og vanskelig å ta seg fram i. Det var med flere barn, som ville slitt med å komme seg over. Derfor bestemte losene seg for å kjøre over [[Kroksund (Rømskog)|Kroksund]] i [[Rødenes kommune|Rødenes]] til Flatasetra, og bare gå det aller siste stykket. Ved [[Krok mølle]] ble det møtt av [[Grensepolitiet]] (Grepo). De forsøkte å rygge vekk, og Burås gikk opp på stigbrettet for å skyte tilbake mot politiet. Han ble truffet i hodet, og rakk bare å si at han mista pistolen før han var død. To av politifolkene ble såra, og i forvirringa klarte sjåførene [[Ragnvald Thoresen]] og [[Gunnar Fjelldal]] å komme seg unna ved å gi full gass. De rev opp flere trebroer etter seg, og kom seg over isen til Sverige med alle flyktningene. Ragnvald Thoresen

Da Burås falt, var hans kone gravid med deres tolvte barn.

Det ble i oktober 1945 reist et minnesmerke over Ole Burås ved Krok mølle. På toårsdagen for hans død, første påskedag i 1946, ble det også reist en bauta på hans grav på [[Søndre Høland kirkegård]].

== Litteratur og kilder ==
* {{Hbr1-1|pv00000004828694|Ole Theodor Burås}}.
* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. Utg. [s.n.]. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}.
* Thoresen, Jan Erik: ''Mørket er min venn : en grenselos forteller''. Utg. Spartacus. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014051306091}}.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skogsarbeidere]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
{{DEFAULTSORT:Burås, Ole Theodor}}
{{bm}}