Vis kilden til Peder Lauritsen (d. 1678)

'''[[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]]''' (død [[1678]]) var [[lagmann]] i [[Tønsberg]] fra 1642 til sin død.

==Embetskarriere==

Peder Lauritsen ble tilsatt som lagmann i Tønsberg den 14. april 1642. Han fikk allerede i juli 1638 ekspektansebrev på Tønsberg lagstol etter [[Klemens Sørensen Wedel]]s død. Han var da [[fogd]] i [[Hadeland og Valdres fogderi]].

==Lagmann==

I 1664 fikk Lauritsen ordre om å dra til [[Fredrikstad]] og dømme i lagmann [[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensens]] sted i to gjeldssaker etter anmodning fra Jensen til kongen.  

Generalfiskalen sønnenfjells, [[Christen Hercules]], fikk i 1669 bevilling (oppreisning) til å anke en lagmannsdom avsagt i 1666 av Peder Lauritsen inn for [[Overhoffretten]]. 

==Kommissær==

I 1651 fikk Lauritsen og lagmann [[Hans Nilsen (d. 1697)|Hans Nilsen]] i Fredrikstad befaling om å behandle en tvist mellom [[Jens Bjelke]] og jomfru [[Mette Bildt]] om en gård kalt «Herrebrøden». 

I 1653 ble Lauritsen og forrige lagmann i Skien, [[Thomas Jensen (lagmann)|Thomas Jensen]], oppnevnt som kommissærer i en omfattende arvesak på [[Bragernes]]. 

I 1660 ble Lauritsen og forvalteren over [[Brunla len]], [[Thomas Jensen Banspill]], oppnevnt som kommissærer med befaling om å granske skiftet etter [[Jon Thomessen (borgermester)|Jon Thomessen]], tidligere borgermester i Skien.  

I 1661 ble Lauritsen og lagmann [[Jens Bang (lagmann)|Jens Bang]] på Opplandene oppnevnt som kommissærer i en arvesak. Den var allerede i 1656 henvist til pådømmelse av en kommisjon som bestod av to lagmenn, men som ikke var blitt avsluttet fordi lagmann [[Nils Friis]] i Skien avgikk ved døden.  

I 1663 ble Peder Lauritsen og lagmann Christen Jensen i Fredrikstad oppnevnt til kommissærer i en sak om [[Verne kloster]]s regnskaper.  

I 1667 fikk [[David Sinclair]] på Bragenes befaling om å hjelpe Peder Lauritsen, som fra 23. januar 1665 hadde tatt sete i matrikkelkommisjonen, med besiktigelsen av gårder og plaser i [[Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]] etter søknad fra Lauritsen. Sinclair var fogd i 12–13 år på Modum og Sigdal.  

==Økonomi==

Peder Lauritsen overtok embetet med samme rettigheter som forgjengeren hadde hatt. I 1670 fikk han stadfestelse på sin rett til inntektene fra Tønsberg lagstol. 

Peder Lauritsen eide mye jordegods. Det ble i 1645 anslått til en skyldverdi av 11 ½ tønner [[hartkorn]] og i 1657 til 18 skippund tunge. I 1656 hadde han fått utlagt 10 gårdparter i Tønsberg og Brunla len mot å gi godt og vel dobbelt vederlag i annet gods.

==Familie==

Lauritsen døde i 1678. Han var gift med [[Regitze Jensdatter]]. 

==Bosted==

Peder Lauritsen bodde i Tønsberg.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Lauritsen, Peder}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1678]]