Vis kilden til Potet

<onlyinclude>{{thumb|Poteter.jpg|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>
{{thumb|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg|Mandelpotet i en hage i Harstad.|[[Gunnar E. Kristiansen]]|2004}}
<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder og som ''jordeple'' i enkelte dialekter, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]

Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.

I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få  anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro &mdash; blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. I 1770 hadde kaptein von Dragebolt potetåker i [[Ælshaugen (gravhaug)|Ælshaugen]], og var den første til å dyrke potet i [[Klæbu]]. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude>

Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80&nbsp;% [[potetmos]] og 20&nbsp;% [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet.

En utilsiktet effekt av innføringen av poteter som potetprestene nok ikke hadde ønsket, var at man oppdaget at den var godt egnet for [[brennevin|spritbrenning]]. I [[1816]] ble det åpnet for hjemmebrenning for salg, og dette førte til at flere gikk over til å dyrke poteter, ikke minst på [[Hedmarken]].

==Andre verdenskrig==

Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var poteten en helt sentral del av kostholdet. Det er grunn til å tro at det ville brutt ut hungersnød i Norge dersom man ikke hadde hatt de vitaminrike potetene, fordi vitaminnivået i kosten ellers sank drastisk. Poteter er også svært enkle å dyrke, gir raskt avling og man kan få stort utbytte på lite plass. Hager ble derfor spadd opp for å dyrke poteter. Det var til og med mulig å dyrke poteter i spann innendørs for de som ikke hadde hager. På gårdene tok man i bruk mer jord til poteter, slik at potetarealet økte med omkring 45% fra [[1939]] til [[1944]]. 

Til tross for den enorme innsatsen med å dyrke poteter kunne man ikke få nok, fordi mange måtte spise poteter til alle dagens måltider, ofte uten annet tilbehør. For å få avveksling i kosten kunne man bytte på å koke, mose eller bake dem, eller man kunne steke dem i tran. Dette førte til at det gikk med omkring 600&nbsp;000 tonn poteter i året, hvilket er mer enn dobbelt så mye som førkrigsnivået. 

Da det oppsto knapphet på poteter kladet man dem med annen mat for å drøye, slik poteter på 1800-tallet hadde blitt brukt for å drøye kornet. Man tok også i bruk [[kålrot]] som erstatning for poteter, men selv om den har mye C-vitamin er den langt mindre næringsrik.

==Galleri==
<gallery>
Potetutstilling.jpg|Potetutstilling. {{byline|Anne Brit Flatin Borgen|2008}}
</gallery>

==Litteratur==
* Notaker, Henry: ''Ganens makt'', Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82 03 26009 8 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112604056}}
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon''
* {{norsk ordbok|potet}}
* {{norsk ordbok|jordeple}}

[[Kategori:Grønnsaker]]
[[Kategori:Poteter|  ]]
[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
{{bm}}
{{F1}}
{{ikke koord}}