Vis kilden til Reidar Hirsti

{{thumb|Reidar Hirsti faksimile 1963.jpg|Faksimile fra ''Bergens Arbeiderblad'' 28. mai 1963; omtale av utnevnelsen av Reidar Hirsti til ny sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]].}}
'''[[Reidar Hirsti|Reidar Andreas Hirsti]]''' (født 14. mars 1925 i [[Tana kommune|Deatnu-Tana]], død 14. april 2001 i [[Oslo]]) var redaktør, forfatter, politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) og kringkastingsmedarbeider. Han var blant annet [[AUF]]-leder, sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] og programredaktør i [[NRK]], og i tillegg skrev han flere bøker, blant annet om samisk identitet og kultur. 

== Familie ==
Reidar Hirsti var sønn av småbruker og snekker Per Hirsti (1894-1979) og Gunhild Anderssen (1896-1981), og ble gift i 1954 med sekretær Klara Gigernes (1925-1989). 

== Liv og virke ==
Reidar Hirsti var eldst av seks søsken, og vokste opp i [[Tana kommune|Tana]] i Finnmark i  brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur, med samisk som morsmål. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og examen artium som privatist i Tromsø 1947. Han begynte å studere statsvitenskap i 1950, men avsluttet i 1953 uten å ta avsluttende eksamen. Han var deretter i USA i ett år som Fulbright-student.

1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig  frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]], valgt av partiets landsmøte, og samtidig medlem av partiets sentralstyre.  Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble han fjernet fra stillingen av Arbeiderpartiets sentralstyre i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen. Man gikk bort fra ordningen med landsmøtevalgte sjefredaktører i Arbeiderbladet etter Hirstis avgang.

Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]], som han tidvis hadde arbeidet for tidligere. Fram til 1980  var han sjef for NRKs distriktskontorer, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon fram til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995.

Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var  ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut  ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852.  Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet. 

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet i 1948. Han var formann i [[Norsk Redaktørforening]] 1970-1974 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976-1980. Han var mottaker av Hirschfeldprisen for sitt bidrag til  forståelsen mellom folkegrupper, og i 2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør.

== Ettermæle ==
{{thumb|Reidar Hirsti gravminne Oslo.jpg|Reidar Hirsti er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}

I en nekrolog over Reidar Hirsti i ''Aftenposten'' 9. mai 2001, signert Henry Valen, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Det sto ikke skrevet over Hirstis vugge at han skulle ende opp som en av landets ledende journalister. Han ble født på et småbruk i Tana med en familiebakgrunn som var en blanding av finsk, norsk og samisk.  Som han selv har beskrevet det, han kom fra en "utkant i utkanten".  Men den ressurssterke gutten trosset hindringene. ... I hans redaktørtid hadde Arbeiderbladet en rik periode. Han var opptatt av å gjøre avisen til et uavhengig debattforum. Han så det derfor som en nødvendighet å dempe avisens sterkt partipolitiske karakter. Han lyktes med sitt program, men kom etter hvert i konflikt med ledende kretser i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. ... Men Reidar Hirstis største innsats var knyttet til hans virksomhet i samenes organisasjoner. Han blir med rette regnet som en av pionerene i samenes kulturelle og språklige frigjøring gjennom de senere tiårene.}}

Reidar Hirsti er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo.

==  Kilder ==
*Aftenposten 9. mai 2001: nekrolog over Reidar Hirsti av Heny Valen.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0241.html Hvem er Hvem 1973 om Reidar Hirsti]
*[https://nbl.snl.no/Reidar_Hirsti Ivan Kristoffersen om Reidar Hirsti i Norsk biografisk leksikon]
*{{hbr1-1|pc00000002801667|Reidar Andreas Hirsti}}.

{{DEFAULTSORT:Hirsti,Reidar}}

[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1925]]
[[Kategori:Dødsfall i 2001]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}