Vis kilden til Rudolf Valdemar Römeling

<onlyinclude>'''[[Rudolf Valdemar Römeling|Rudolph Waldemar von Rømeling]]''' (født [[1704]] i Holsten, død [[4. mai]] [[1776]]), generalløytnant og interimskommandant på [[Fredrikstad festning]] i 1760-årene og kommandant fra 1774 til 1776. Han var sønn av generalløytnant Patroclus Rømeling og Anna Margaretha Vogt. I 1774 ble han slått til ridder av [[Dannebrogordenen]].

Han var gift første gang med Anne Cathrine Olsen, med henne fikk han blant annet Margrethe Charlotte Rømeling (1743-1802), gift med [[Carl Alexander Stricker]] (1731–1820). Rømeling ble gift for annen gang 27. juni 1757 med Eleonora Ulrichsdal, født 11. juni 1736, datter av tidligere kommandant general grev [[Wilhelm Ulrichsdal]]. Rømeling hadde vært interimskommandant under sin svigerfars lange fravær i 1760-årene. Rømelings kone Ulrica Eleonora døde i 1775, ''«39 Aar, 11 Dage gml».'' og ble begravet i det Ulrichsdalske gravkapell under tårnfoten i [[Gamlebyens kirke]] i Fredrikstad. Rømeling selv døde i [[Kommandantgården i Fredrikstad]] etter 10-11 dagers sykdom, og ble også begravet i det Ulrichsdalske gravkapell. Under de store arbeidene i kirken i [[1874]] ble likene fjernet og begravet i fellesgrav på kirkegården, men det vites ikke hvor. </onlyinclude>  

Rømeling kom i tjeneste ca [[1720]], og ble sekondløytnant i farens norske [[Gevorben|gevorbne]] infanteriregiment i [[1723]]. I [[1728]] ble han premierløytnant, han ble kaptein i [[1733]] og kompanisjef i 1734. I 1753 ble han utnevnt til ingeniørmajor, og han ble oberst i 1756. 8. november 1761 ble han sjef for [[2. Smålenske infanteriregiment]]. Den 20. mars 1762 ble han utnevnt til generalmajor, og i 1765 ble han sjef for [[1. Smålenske infanteriregiment]] og stasjonert i Fredrikstad. Deretter ble han generalløytnant i [[1773]], og til sist som 70-åring utnevnt til kommandant i Fredrikstad fra 3. mars 1774. Denne posisjonen hadde han til sin død 4. mai 1776. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1774 med motto «Ehrlich währet lang».

Hans 4 år eldre bror J.C. Rømeling, som var oberst og sjef for det ene norske gevorbne infanteriregimentet, skriver 8. januar 1746 i sin konduiteliste om ham:
{{sitat|Capt R W Rømeling er liden og har ingen synderlig Exterieur, fører sig vel op og inclinerer til ingen slags U-dyd, er af godt og hurtig begreb, er adroit og applicerer sig med Flid og progress på Tienesten, er bequem og capabel til Majors Fonction, er arbeidsom ved Sprog og har Lecture.}}

Under [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen]] i  [[1764]] mistet Rømeling en verdifull gård i Gamlebyen. I hans kommandanttid pågikk det store byggearbeider i byen, særlig var byggingen av det store [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] en enorm oppgave. Bygningen var ferdig i 1775, og understreker Fredrikstads rolle som depotfestning og oppsetningssted for Hæren.

== Litteratur ==
* ''Danmarks Adels Aarbog '' 1972-1973
* [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', Fredrikstad 1960 - 1999
* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814'', Oslo 1948.
* Widerberg, C.S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934.

{{Startboks}}
{{Verv|
Forgjenger=[[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]]|
Hva=[[Kommandanter i Fredrikstad|Kommandant i Fredrikstad festning]]|
Startår=[[1774]]|
Sluttår=[[1776]]|
Etterfølger=[[Carl Wilster]]}}
{{Sluttboks}}

{{DEFAULTSORT:Rømeling, Rudolf Valdemar}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1704]]
[[Kategori:Dødsfall i 1776]]
[[Kategori:Migrasjon]]
{{bm}}