Vis kilden til Sønnafjells og nordafjells

{{Thumb|Sønnafjells og nordafjells historisk.JPG|Den historiske inndelinga i sønnafjells og nordafjells følger ikke samme mønster som i dagens ordbruk. Merk de to mulighetene lengst sør; for det meste brukte man den tykke streken langs vest, ved Åna-Sira. Kart fra ''Store norske leksikon'', laget av Erik Bolstad.}}

'''[[Sønnafjells og nordafjells]]''' var en vanlig administrativ inndeling av Norge helt siden [[middelalderen]], og dette holdt seg til slutten av 1700-tallet. Det var svært vanlig at man utnevnte embetsmenn eller oppretta styringsorganer separat for det sønna- og nordafjelske Norge.  

Ordene skaper ofte noe forvirring, fordi den ikke stemmer med dagens bruk av dem – se nedafor. Grensa gikk gjennom det meste av perioden ved [[Åna-Sira]], [[Langfjella]] og [[Dovrefjell]] - [[Vestlandet]] tilhørte med andre ord det nordafjelske Norge. Rundt 1500 kan man se at grensa ble lagt rundt [[Lindesnes]], slik at deler av det vi i dag kaller [[Sørlandet]] tilhørte det nordafjelske. Men for det meste har man regna hele [[Agder]] med til det sønnafjelske. Uansett, betydelige deler av de vi nå tenker på som [[Sør-Norge]] og kan omtale som sønnafjells, var tidligere del av det nordafjelske Norge. 

I dag er det vanligst å dele Norge inn i [[Landsdel|landsdeler]], men dersom man bruker sønnafjells og nordafjells som inndeling nå, settes grensa ved Dovrefjell. Det som i middelalderen og [[tidlig nytid]] ble omtalt som sønnafjells, kan nå omtales som østafjells. Slike inndelinger har ikke lenger noen formell betydning, men brukes for eksempel i forbindelse med værmelding. 

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Nordafjelske Norge|Nordafjelske Norge]] og [[Leksikon:Sønnafjelske Norge|Sønnafjelske Norge]] i ''Norsk historisk leksikon''.'
* [https://snl.no/s%C3%B8nnafjells Sønnafjells] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Verdslig inndeling]]