Vis kilden til Søren Hartvigsen

{{Thumb|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.|[[Gunnar Reppen]]|2008}}
[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg|miniatyr|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad i 1888]].]]
'''[[Søren Hartvigsen|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />

Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]].  Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med  Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.

Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester. 

Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til [[Rikard Kaarbøs plass]].

Foran [[Handelsstevnet paa Harstad i 1888|det første handelsstevnet i Harstad]], sommeren [[1888]], ser vi at Søren Hartvigsen er forutseende nok til å annonsere gode markedsbodsplasser og ditto adkomst fra sjøen i [[Senjens Tidende]], som da var eneste avis i Harstad og [[Sør-Troms]].

Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.

== Kilder ==
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok'', Harstad 1956.
*Senjens Tidende (1887-1888)

{{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}
[[Kategori:Fødsler i 1839]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]] 
[[Kategori:Loser]]
[[Kategori:Fiskere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}