Vis kilden til Sørli trævarefabrik

'''[[Sørli trævarefabrik]]''' var en møbelfabrikk etablert i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] av Johannes Andersen Fosser (1857 - 1925). Virksomheten startet i 1901 og ble lagt ned etter en brann i 1920.

Husmanssønnen Johannes Andersen finnes senest fra 1891 som leietaker på gården Lillefosser i Rakkestad, der han drev med snekkerarbeid. I nedgangstiden kort etter [[Kristianiakrakket]] sikret han seg i 1901 forretningsgården Vold ved [[Rakkestad stasjon]] og reiste en fabrikkbygning i to etasjer. En fem hesters petroleumsmotor ga drivkraft til avretter, sirkelsag, høvel, fres og bor. De neste årene kom det flere maskiner til. Båndsag og molding er nevnt fra 1907, og i 1912 ble driften elektrifisert med en seks hesters el-motor. Kort etter ble den brannfarlige virksomheten flyttet noen titalls meter sørover, i sikker avstand fra husklyngen rundt stasjonen. I denne forbindelse ble navnet endret fra ''Sørli Snedkerverksted'' til ''Sørli trævarefabrik'', senere ''Sørli møbelfabrik''. 

I likhet med de øvrige møbelfabrikkene i [[Østfold]] forsynte bedriften trolig møbelforretninger i [[Kristiania]] og Østfold-byene. 

Møbelindustrien var ved inngangen til 1900-tallet preget av håndverksmessig produksjon med lave investeringskrav. I 1901 ble Johannes' nybygde fabrikkbygning med maskineri taksert til kun 5200 kr, drøye en tredjedel av taksten på den samlede bygningsmassen på 14 300 kr. Forretningsgården alene var verdsatt til 9000 kr, en god del mer enn de 7500 kr han hadde gitt for det hele. Om vi skal dømme etter pantegjelden, var gjeldsnivået lavt. Ved kjøpet i 1901 overtok Johannes en privat heftelse til gårdbruker og forretningsmann O.G. Finnestad på 6000 kr, overført til Rakkestad Sparebank i to omganger i 1904 og 1907. Ved flyttingen av virksomheten ble midler bundet opp i forretningsgården realisert, og fabrikken med fast inventar verdsatt til 7260 kr i 1913, med tinglyste heftelser på 3000 kr. Som så vanlig ellers i Østfold ble driftsutvidelser foretatt gjennom reinvestering av overskudd snarere enn gjennom låneopptak. Først ved bygging av et våningshus på eiendommen i 1916, ble det foretatt en kredittutvidelse med lån på 5000 kr fra Rakkestad sparebank i 1916. 
 
60 år gammel solgte Johannes virksomheten i 1917 til snekker Oscar Gjulem (1895 - 1975) og Halvard Olsen Hyllestad (1894 - 1961), og med de unge eierne entret bedriften Første verdenskrigs jobbetid. Kjøpet ble fullfinansiert med låneopptak hos sparebanken på 11 000 kr, etterfulgt av hyppige eierskifter og en kraftig til dels lånenfinansiert ekspansjon. 

Ved salget i 1917 var det installert seks høvelbenker, utvidet til 11 året etter og 18 i 1919. Bygningsmassen og fast maskineri var taksert til 26 700 kr sommeren 1917, økt til 46 520 kr i 1918, 59 070 kr sommeren 1919 og 80 570 høsten samme år. Forretningsbanken Småenene Aktiebank gikk inn på långiversiden med 24 000 kr kr i 1918. Samme år gikk Landmandsbanken i Sarpsborg inn med 5000 kr og lån hos Rakkestad Sparebank ble utvidet med 15 000 kr. Handelsbetjent Sigurd Mundahl (1890 - 1918) hadde overtatt virksomheten for 41 000 kr i 1918, og med det for øye framstår belåningsgraden som svært høy. Mundahl døde under [[Spanskesyken]] allerede høsten 1918, og bedriften ble overtatt av lærer Mons Henden. 

Henden fortsatte først ekspansjonen, men hadde startet omstilling til annen virksomhet da stedet brant ned 14. oktober 1920. Fabrikken ble ikke gjenreist. Også uten brannen framstår det som lite sannsynlig at virksomheten ville ha fortsatt. Til det framstår belåningsgraden som alt for høy idet bedriften var i ferd med å gå inn i den første av mellomkrigstidas økonomiske kriser. 

[[Kategori:Rakkestad kommune]]

[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
[[Kategori:Møbelindustri]]
{{bm}}