Vis kilden til Sørsjeteen (Tromsø)

[[Fil:Sørsjeteen.jpeg|miniatyr|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]
'''[[Sørsjeteen (Tromsø)|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I denne byen kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041101098|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref> 

Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091106056|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062406066|side=14}}.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kjelder og litteratur ==
* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]

[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Kaier]]
[[Kategori:Hamner]]
{{bm}}